{"id":14336,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/","title":{"rendered":"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Foresatte til elev X mente Fylkesmannen i Bs vedtak om spesialundervisning var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Eleven var tilkjent rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. Uenigheten var knyttet til omfanget av spesialundervisningen, n\u00e6rmere bestemt antallet assistenttimer. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Bakgrunnen var at omfanget av assistenttimer ble beregnet ut fra de statlige f\u00f8ringene med et snitt p\u00e5 18 uketimer p\u00e5 1. klassetrinn, og ikke det reelle antallet p\u00e5 30 uketimer X har som elev ved en privatskole.<\/p>\n

Ombudet fant at fylkesmannens vedtak var i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd. <\/p>\n

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd plikter skole og utdanningsinstitusjon \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter. Etter ordlyden er det alts\u00e5 skolen som er pliktsubjekt. Til tross for dette fant ombudet at bestemmelsen kom til anvendelse da dette framg\u00e5r som en forutsetning i lovens forarbeider.<\/p>\n

Ombudet kom til at rettigheten etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd i enkelte tilfeller inneb\u00e6rer noe mer enn kun \u00e5 sikre oppfyllelse av rettigheter etter sektorlovgivningen, i dette tilfellet oppl\u00e6ringslova. Det m\u00e5 gjelde tilfeller hvor sektormyndighetenes praksis kommer i konflikt med ikke-diskrimineringsprinsippet. Ombudet foretok dermed en selvstendig vurdering av om retten til individuell tilrettelegging var oppfylt i denne konkrete saken. <\/p>\n

I fylkesmannens vedtak var det sl\u00e5tt fast at sammenligningsgrunnlaget var elever i Xs hjemkommune, som g\u00e5r p\u00e5 offentlig skole. X ble alts\u00e5 ikke sammenlignet med elevene hun gikk p\u00e5 skole med. Skolen l\u00e5 i en annen kommune enn hjemkommunen. <\/p>\n

I sin vurdering uttalte ombudet blant annet:<\/p>\n

\u201dOmbudet finner etter en helhetlig vurdering for det f\u00f8rste at praksisen kommunen og fylkesmannen legger opp til med \u00e5 legge de statlige f\u00f8ringene til grunn medf\u00f8rer at det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le elevens utbytte og dermed vurdere om hun f\u00e5r likeverdig oppl\u00e6ringsmuligheter som andre elever. Ombudet etterlyser dermed en vurdering av hvilket behov X har for spesialundervisning ut fra undervisningsopplegg og timetall ved den skolen hun skal g\u00e5 p\u00e5. Ombudet kan ikke ta stilling til hva som er \u2019riktig\u2019 omfang spesialundervisning, men mener at \u00e5 basere tildelingen p\u00e5 f\u00e6rre uketimer enn det hun faktisk har uten en konkret vurdering av hennes behov for spesialundervisning ved den aktuelle skolen, vanskelig kan v\u00e6re egnet til \u00e5 sikre eleven rimelig individuell tilrettelegging.<\/p>\n

Ombudet finner for det andre at praksisen kan v\u00e6re egnet til \u00e5 forskjellsbehandle barn med funksjonsnedsettelser og barn uten nedsatt funksjonsevne ved samme private skole. I ytterste konsekvens kan dette inneb\u00e6re at barn med funksjonsnedsettelser ikke har reell mulighet til \u00e5 velge et privat undervisningsalternativ. Etter ombudets vurdering m\u00e5 muligheten for \u00e5 velge et privat undervisningsalternativ ogs\u00e5 v\u00e6re reell for barn med nedsatt funksjonsevne. Dette for \u00e5 oppfylle lovens form\u00e5l om like muligheter til samfunnsdeltakelse og likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter uavhengig av funksjonsnedsettelse.\u201d<\/p>\n

Ombudet konkluderte etter dette med at fylkesmannens vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med plikten til \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd. <\/p>\n

L\u00f8sning p\u00e5 saken:<\/h2>\n

Fylkesmannen har etter ombudets uttalelse opplyst at i framtidige saker av lignende art vil fylkesmannen sette tydelige krav til PP-tjenestens beskrivelse av elevens behov for spesialundervisning ved den aktuelle skolen. I tillegg m\u00e5 PP-tjenesten i framtidige saker redegj\u00f8re for skolens pedagogiske opplegg sammenholdt med elevens behov for spesialundervisning.<\/p>\n

I tillegg vil fylkesmannens endre sin lovtolkning slik at likeverdsvurderingen etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1 tas i forhold til andre elever p\u00e5 den private skolen. <\/p>\n

Saksnummer: 09\/935
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd
Ombudets uttalelse datert 21. juni 2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>. <\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Framstillingen av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 B kommunes vedtak av 18. mai 2009 og Fylkesmannen i Bs vedtak av 10. juli 2009, samt partenes redegj\u00f8relser til ombudet.<\/p>\n

    X er fosterhjemsplassert i C kommune av barnevernstjenesten i D. For \u00e5 gi X best mulig oppl\u00e6ringstilbud valgte hennes foresatte \u00e5 skrive henne inn p\u00e5 E, som er en privat skole. Skolen gir oppl\u00e6ring i 30 timer per uke, mens det vanlige i offentlig skole er 18 timer per uke. <\/p>\n

    X startet p\u00e5 skolen h\u00f8sten 2009 og er tilkjent rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1 for skole\u00e5ret 2009\/2010. If\u00f8lge oppl\u00e6ringslova \u00a7 13-1 samt forskrift \u00a7 18-1 b er det bostedskommunen, her B kommune, som har ansvar for \u00e5 fatte n\u00f8dvendig vedtak for eleven og finansiere disse.<\/p>\n

    Behovet for spesialundervisningen er begrunnet i at X har diagnosen \u201dF83 Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter\u201d. I sakkyndig uttalelse av 8. januar 2009 anbefaler C Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) at X tildeles 228 \u00e5rstimer med pedagog og 950 \u00e5rstimer med assistent. Det tilsvarer 6 t\/u \u00e0 60 minutter til spesialpedagogiske tiltak, i tillegg til 25 t\/u med assistent \u00e0 60 minutter.<\/p>\n

    B kommune fattet 11. mars 2009 vedtak om at X har rett p\u00e5 228 \u00e5rstimer med pedagog og 456 \u00e5rstimer\/12 uketimer med assistent. B kommune viser til at omfanget av \u00e5rstimer med pedagog og assistent tilsvarer 18 uketimer og er i samsvar med de statlige f\u00f8ringene for 1. \u00e5rstrinn. I tillegg er det tildelt 38 timer for oppf\u00f8lging av assistent. Dette inneb\u00e6rer at B kommune har avsl\u00e5tt \u00e5 gi eleven dekning for timer utover de statlige f\u00f8ringene for time- og fagfordeling. B kommune viser til at eleven har rett p\u00e5 likeverdig oppl\u00e6ring p\u00e5 linje med andre p\u00e5 samme \u00e5rstrinn i kommunen. <\/p>\n

    Avviket mellom antallet assistenttimer anbefalt av C PP-tjenesten og antall assistenttimer innvilget av B kommune, er 494 \u00e5rstimer. Hva gjelder omfanget av assistenttimer ble vedtaket p\u00e5klaget. B kommune opprettholdt vedtaket, og saken ble derfor oversendt fylkesmannen for avgj\u00f8relse. Det at X er innskrevet p\u00e5 en privatskole som gir et utvidet tilbud per uke, kan if\u00f8lge B kommune ikke v\u00e6re hjemkommunens ansvar.<\/p>\n

    Fylkesmannen behandlet klagen i medhold av oppl\u00e6ringslova \u00a7 15-2 og Kunnskapsdepartementets delegasjonsbrev av 4. juli 2007, jf. delegasjonsbrev fra Utdanningsdirektoratet av 13. september 2007.<\/p>\n

    I fylkesmannens vedtak sl\u00e5s det fast at elever som har behov for spesialundervisning, har rett til et likeverdig oppl\u00e6ringstilbud. Dette betyr at tilbudet om spesialundervisning skal v\u00e6re slik at det er egnet til \u00e5 kunne gi eleven et forsvarlig utbytte av oppl\u00e6ringen sett i forhold til hvilket tilbud andre elever i kommunen f\u00e5r, og sett opp mot realistiske oppl\u00e6ringsm\u00e5l for eleven. Ingen elever har krav p\u00e5 et optimalt tilbud. Hva som er et forsvarlig\/likeverdig oppl\u00e6ringstilbud, avgj\u00f8res etter en skj\u00f8nnsmessig avveining. PPT er sakkyndig\/r\u00e5dgivende instans, og kommunen fatter vedtak om spesialundervisning. PPT gir en r\u00e5dgivende uttalelse som vedtaksorganet ikke er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge. Det er krav til utvidet begrunnelse n\u00e5r tildelingen avviker fra PPTs anbefaling. Fylkesmannen konkluderer med at B kommunes begrunnelse for \u00e5 fravike anbefalingen fra C PPT er i samsvar med lovens krav. Fylkesmannen begrunner det blant annet slik:<\/p>\n

    \u201dAt angjeldende elev f\u00e5r sin oppl\u00e6ring i en annen kommune, med et h\u00f8yere niv\u00e5 for sin undervisning enn hjemkommunen har, kommer s\u00e5ledes ikke eleven til gode, og ut fra likeverdskravet i oppl\u00e6ringsloven kan det neppe reises innvendinger mot dette.\u201d<\/p>\n

    Fylkesmannen fattet 10. juli 2009 f\u00f8lgende vedtak:<\/p>\n

    \u201dOmfanget om assistenttimer i vedtak til B kommune av 11.03.2009 om spesialundervisning sikrer lovens krav i oppl\u00e6ringsloven kapittel 5.\u201d<\/p>\n

    Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke p\u00e5klages. <\/p>\n

    I brev av 24. august 2009 ba X\u2019 foresatte ombudet om \u00e5 vurdere vedtaket opp mot diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    Xs foresatte hevder at vedtaket diskriminerer X n\u00e5r omfanget av assistent- og pedagogtimer beregnes ut fra de statlige f\u00f8ringene med et snitt p\u00e5 18 uketimer p\u00e5 1. trinn, og ikke det reelle tallet p\u00e5 30 uketimer X har som elev ved E.<\/p>\n

    Fylkesmannen i B:<\/h3>\n

    Fylkesmannen viser til oppl\u00e6ringslova \u00a7 13-1 som presiserer bostedskommunens ansvar: \u201dKommunen skal oppfylle retten til grunnskoleoppl\u00e6ring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen (\u2026)\u201d. Det inneb\u00e6rer at bostedskommunen er ansvarlig for \u00e5 ivareta rett og plikt til grunnskoleoppl\u00e6ring etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 2-1.<\/p>\n

    For den offentlige skolen vil sammenligningsgrunnlaget etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1 v\u00e6re elever p\u00e5 samme skole. N\u00e5r en bostedskommune skal fatte vedtak for elever p\u00e5 private skoler, kan disse g\u00e5 p\u00e5 skoler i ulike kommuner. Med \u201dandre elever\u201d menes da elever i offentlig skole. Likeverdigheten beregnes ut fra hva slags undervisningstimeantall andre elever i bostedskommunen f\u00e5r. Etter Fylkesmannens vurdering vil det v\u00e6re mest hensiktsmessig at man benytter bostedskommunens uketimeantall og foreta en likeverdsvurdering opp i mot dette timeantallet. I denne saken er sammenligningsgrunnlaget det vedtatte timeantallet for elever i B kommune.<\/p>\n

    Fylkesmannen viser for \u00f8vrig til \u201dVeileder til oppl\u00e6ringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning\u201d hvor det presiseres at eleven har rett til et forsvarlig tilbud og ikke et optimalt tilbud. Veilederen p\u00e5peker at etter at minstekravet er oppfylt, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 vektlegge skoleeiers \u00f8konomi. <\/p>\n

    Elever som har behov for spesialundervisning har rett til et likeverdig oppl\u00e6ringstilbud. Det betyr at tilbudet om spesialundervisning skal v\u00e6re slik at det er egnet til \u00e5 kunne gi eleven et forsvarlig utbytte av oppl\u00e6ringen sett i forhold til hvilket tilbud andre elever i bostedskommunen f\u00e5r og sett i forhold til realistiske oppl\u00e6ringsm\u00e5l for eleven.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd.<\/p>\n

    Plikten omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

    Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 sjette ledd. <\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Fylkesmannen i Bs vedtak av 10. juli 2009 om omfanget av tildelte assistenttimer er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd. <\/p>\n

    Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 fatte vedtak med p\u00e5legg om hvordan offentlige myndigheter skal opptre for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 handle i strid med bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet kan heller ikke endre eller oppheve et forvaltningsvedtak. Ombudet er henvist til \u00e5 gi en uttalelse om vedtaket er i strid med loven eller ikke. <\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd p\u00e5legger skole og utdanningsinstitusjon \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter. Etter ordlyden i \u00a7 12 andre ledd er det skole- og utdanningsinstitusjon, det vil si E, som er pliktsubjekt. As klage gjelder imidlertid ikke manglende tilrettelegging fra E, men manglende tilrettelegging i form av spesialundervisning tilkjent av B kommune, som er hjemkommune\/bostedskommune, og senere Fylkesmannen i B.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 tross av ordlyden at bestemmelsen i \u00a7 12 andre ledd kommer til anvendelse n\u00e5r det gjelder tildeling av assistenttimer i denne saken. Bakgrunnen for det er at det er en klar forutsetning i lovens forarbeider (ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) punkt 10.6.4.5) at ombudet ogs\u00e5 skal ta stilling til den tilrettelegging som foretas gjennom tildeling av spesialundervisning ved vedtak fra kommunens og fylkesmannens side. Elever har samme rett til spesialundervisning i privatskole, jf. privatskoleloven \u00a7 3-6. Det er ogs\u00e5 nevnt f\u00f8lgende om dette i forarbeidene: <\/p>\n

    \u201dDepartementet g\u00e5r inn for at plikten til individuell tilrettelegging ogs\u00e5 skal omfatte privatskoler, jf. privatskoleloven (lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot) \u00a7 2-4 annet ledd som henviser til oppl\u00e6ringslovens kapittel 9 a. Privatskoleloven henviser ogs\u00e5 til reglene om spesialundervisning i oppl\u00e6ringsloven, jf. privatskoleloven \u00a7 3-6 f\u00f8rste ledd.\u201d<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 bakgrunn av lovens forarbeider at ombudet ogs\u00e5 skal ta stilling til om vedtak om spesialundervisning som tildeles gjennom bostedskommune for undervisning ved privat skole i vertskommune er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd. <\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at X har nedsatt funksjonsevne. Det er heller ikke omtvistet at X har rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. X har blitt tilkjent 228 \u00e5rstimer med pedagog og 456 timer med assistent. Uenigheten er knyttet til omfanget av spesialundervisningen hun mottar, n\u00e6rmere bestemt antallet assistenttimer.<\/p>\n

    Et sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan bestemmelsen om plikt til individuell tilrettelegging skal h\u00e5ndheves n\u00e5r det allerede finnes et klageorgan for vedtak om spesialundervisning fattet etter oppl\u00e6ringslova. Det framg\u00e5r av forarbeidene (ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 180) at klagemulighetene etter sektorlovgivningen b\u00f8r v\u00e6re utt\u00f8mt, slik de er i dette tilfellet, f\u00f8r ombudet realitetsbehandler saken. <\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd inneholder slik ombudet ser det en selvstendig plikt og rett i den forstand at den kan p\u00e5beropes uavhengig av om det finnes sektorlovgivning som gir elever eller studenter s\u00e6rlige rettigheter. I dette tilfellet er det imidlertid tale om en rett til individuell tilrettelegging som virker ved siden av oppl\u00e6ringslovas rett til spesialundervisning. <\/p>\n

    Det er noe uklart ut fra forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om \u00a7 12 andre ledd er ment \u00e5 gi en selvstendig rett ved siden av oppl\u00e6ringslovas bestemmelser i et tilfelle som det aktuelle. Det framg\u00e5r p\u00e5 den ene siden av forarbeidene at bestemmelsen ikke er ment \u00e5 rekke videre enn oppl\u00e6ringslovas krav. Oppl\u00e6ringslova g\u00e5r i henhold til forarbeidene ogs\u00e5 lengre i \u00e5 sl\u00e5 fast rettigheter til spesialundervisning enn diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da oppl\u00e6ringslova ikke har begrensninger om at kravet skal v\u00e6re rimelig og ikke uforholdsmessig byrdefullt, jf. ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 184. Disse uttalelsene i lovens forarbeider taler for at det ikke var hensikten \u00e5 innf\u00f8re nye rettigheter med bestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd.<\/p>\n

    P\u00e5 den annen side framkommer det av de samme forarbeidene at departementet mener at det ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 plassere bestemmelsene om rett til individuell tilrettelegging i sektorlovgivningen alene. Det vil if\u00f8lge departementet ikke \u201dv\u00e6re en fullgod l\u00f8sning \u00e5 overlate h\u00e5ndhevingen til sektormyndighet som ofte kan mangle kompetanse om ikke-diskriminering\u201d, jf. ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 186-187. Bakgrunnen for at plikten til rimelig individuell tilrettelegging ble lovfestet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven var \u00e5 framheve det menneskerettslige aspektet ved tilrettelegging, samt \u00e5 ivareta behovet for en hensiktsmessig h\u00e5ndheving av kravet om tilrettelegging, jf. ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 186. Ovenst\u00e5ende taler for at retten til tilrettelagt undervisning etter \u00a7 12 andre ledd etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle kan rekke lengre enn rettigheter etter for eksempel oppl\u00e6ringslova. Lovens ordlyd taler ogs\u00e5 for at bestemmelsen gir en slik selvstendig rett og plikt.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 bakgrunn av lovens ordlyd og forarbeider at rettigheten etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd i enkelte tilfeller inneb\u00e6rer noe mer enn kun \u00e5 sikre oppfyllelse av rettigheter etter sektorlovgivningen. Dette m\u00e5 gjelde tilfeller hvor sektormyndighetenes praksis kommer i konflikt med ikke-diskrimineringsprinsippet. Ombudet m\u00e5 dermed foreta en selvstendig vurdering av om denne retten er oppfylt i den konkrete saken. <\/p>\n

    Utgangspunktet for tilretteleggingsplikten er at det skal legges til rette for eleven slik at hennes behov im\u00f8tekommes, jf. ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 181. Xs foresatte mener \u00e5penbart at Xs behov ikke im\u00f8tekommes i tilstrekkelig grad. Slik kan man ogs\u00e5 tolke vurderingen fra PPT, som anbefaler 950 \u00e5rstimer med assistent. Elever som g\u00e5r p\u00e5 offentlig skole f\u00e5r i motsetning til X tilkjent spesialundervisning som tilsvarer det reelle timeantallet. X f\u00e5r slik sett forholdsmessig mindre spesialundervisning enn elever i offentlig skole.<\/p>\n

    Form\u00e5let med bestemmelser om tilrettelegging er \u00e5 sikre personers rett til likeverdige tjenester, i dette tilfelle undervisning. Det framg\u00e5r ogs\u00e5 av forarbeidene til bestemmelsen i oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. Fylkesmannen har uttalt at vedtaket ikke bryter med likeverdskravet som kan utledes av oppl\u00e6ringslova. If\u00f8lge \u00a7 5-1 skal oppl\u00e6ringstilbudet \u201dha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av oppl\u00e6ringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei oppl\u00e6ringsm\u00e5la som er realistiske for eleven.\u201d I ot.prp. nr. 46 (1997\u20131998) side 168 st\u00e5r det f\u00f8lgende om sammenligningsgrunnlaget:<\/p>\n

    \u201dMed bakgrunn i at det tilbodet andre elevar f\u00e5r, kan variere b\u00e5de p\u00e5 den enkelte skolen og i kommunen, kan ein ikkje generelt fastsl\u00e5 kva som skal leggjast i samanlikningsgrunnlaget \u00abandre elevar\u00bb. I praksis er standarden p\u00e5 den ordin\u00e6re undervisninga p\u00e5 den skolen eleven g\u00e5r p\u00e5, det mest form\u00e5lstenelege samanlikningsgrunnlaget. Men det kan ogs\u00e5 vere aktuelt \u00e5 samanlikne med heile elevgrupper innanfor kommunen, fylket eller \u2013 for enkelte sm\u00e5 grupper \u2013 heile landet.\u201d<\/p>\n

    Utgangspunktet er at de statlige f\u00f8ringene for assistent og pedagogtimer ivaretar et likhetsprinsipp, som inneb\u00e6rer at elevene som har behov for spesialundervisning f\u00e5r rett til likeverdig undervisning som andre elever. Det er med henvisning til nevnte forarbeider ikke klart hvilket sammenligningsgrunnlag som skal legges til grunn n\u00e5r det gjelder hva som m\u00e5 anses som \u201dandre elever\u201d i dette tilfellet. I vedtaket er det lagt til grunn at sammenligningsgrunnlaget er barn i B kommune, som g\u00e5r p\u00e5 offentlig skole. X drar imidlertid, slik fylkesmannen ogs\u00e5 skriver, ikke nytte av det ekstra timeantallet elevene p\u00e5 E har. X blir alts\u00e5 ikke sammenlignet med elevene hun g\u00e5r p\u00e5 skole med. Ombudet er imidlertid i tvil om de statlige f\u00f8ringene kan sies \u00e5 ivareta et likhets- eller likeverdsprinsipp i dette tilfellet.<\/p>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging er imidlertid ikke absolutt. Den begrenses b\u00e5de av at det kun er krav om rimelig tilrettelegging og av uforholdsmessighetsbegrensingen i bestemmelsens femte ledd. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til blir da om omfanget av tilretteleggingen er \u00e5 anse som tilstrekkelig tilrettelegging i tr\u00e5d med de nevnte begrensningene. <\/p>\n

    Ved vurderingen av om den individuelle tilretteleggingen er \u00e5 anse som rimelig, er det relevant \u00e5 legge vekt p\u00e5 varigheten av relasjonen mellom pliktsubjektet og personen med nedsatt funksjonsevne. Videre vil funksjonsnedsettelsens grad og varighet v\u00e6re et relevant moment. Et tredje moment som er relevant \u00e5 legge vekt p\u00e5 er i hvilken utstrekning arenaen for tilrettelegging utgj\u00f8r en vesentlig del av personens liv, jf. ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 263-264. <\/p>\n

    Disse momentene gir imidlertid liten veiledning ved vurderingen i og med at plikten til individuell tilrettelegging er begrenset til omr\u00e5der hvor det er en mer eller mindre varig relasjon mellom partene og arenaen utgj\u00f8r en vesentlig del av vedkommendes liv, slik som skole og utdanning.<\/p>\n

    Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd. <\/p>\n

    Sektormyndighetenes generelle anbefalinger vil imidlertid m\u00e5tte tillegges vekt ved ombudets vurdering, jf. f\u00f8lgende uttalelse i ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 182 om uforholdsmessighetsvurderingen:<\/p>\n

    \u201dDersom sektormyndighetene har foretatt en vurdering og gitt generelle anbefalinger innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de, skal dette normalt tillegges vekt ved vurderingen. Blir slike anbefalinger fulgt, har den ansvarlige for tilretteleggingen normalt oppfylt sine forpliktelser. Det skal derfor mye til f\u00f8r et krav om ytterligere tilrettelegging kan f\u00f8re frem, med mindre det dreier seg om tilretteleggingsbehov som sektormyndighetene ikke har vurdert.\u201d<\/p>\n

    Forarbeidene gir deretter f\u00f8lgende eksempel p\u00e5 en slik generell anbefaling: \u201dFor eksempel kan Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5det foreta en grundig vurdering av tilretteleggingstiltak for \u00e5 gj\u00f8re undervisningen tilgjengelig, samt innhente uttalelser b\u00e5de fra de ber\u00f8rtes organisasjoner og ombudet, og deretter utarbeide konkrete anbefalinger. Undervisningssteder som f\u00f8lger disse anbefalingene har da som hovedregel oppfylt sin tilretteleggingsplikt.\u201d<\/p>\n

    Det inneb\u00e6rer at ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve generelle faglige vurderinger foretatt av sektormyndighetene. I dette tilfellet er det vist til at spesialundervisningen er i samsvar med de statlige f\u00f8ringene for 1. \u00e5rstrinn. Det vil si at X slik ombudet forst\u00e5r det mottar spesialundervisning i 18 av sine 30 uketimer ved skolen. Ombudet er i tvil om disse f\u00f8ringene er en slik generell anbefaling forarbeidene sikter til. Her er det foretatt en individuell anbefaling av PPT, som ikke er fulgt av kommunen og fylkesmannen. <\/p>\n

    Ombudet viser til at selv om alle barn har plikt og rett til undervisning ved offentlig skole, er private skoler et mulig alternativ. I ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 183 presiserer departementet at det ikke finner grunn til \u00e5 skille mellom offentlige og private grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler p\u00e5 bakgrunn av de offentlige st\u00f8tte- og godkjenningsordninger som gjelder. Elever i privatskole har dermed lik rett til rimelig individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som elever i offentlig skole. Dette m\u00e5 da ogs\u00e5 gjelde retten til spesialundervisning. <\/p>\n

    Kommunen skriver i sitt vedtak at det ikke kan v\u00e6re hjemkommunens ansvar \u00e5 tildele timer utover det som er vanlig. Fylkesmannen skriver at klager ikke vil f\u00e5 utbytte av det gode det ekstra timeantallet representerer. Videre viser fylkesmannen til at kommunen har anledning til \u00e5 ta hensyn til skoleeiers \u00f8konomi ved tildeling av spesialundervisning n\u00e5r minstekravet er oppfylt. Ved vurderingen av om tilretteleggingen er uforholdsmessig byrdefull kan det legges vekt p\u00e5 virksomhetens ressurser. Kostnadene for kommunen er imidlertid verken konkretisert eller veid opp mot effekten tilretteleggingen vil gi for X.<\/p>\n

    Xs behov for ytterligere spesialundervisning og konsekvensene av \u00e5 legge de statlige f\u00f8ringene til grunn, er lite ber\u00f8rt i vedtaket utover konklusjonen om at hun ikke f\u00e5r utbytte av de ekstra timene ved skolen. I fylkesmannens vedtak heter det at ordningen har \u201dsine svakheter.\u201d Dette begrunnes med at det er \u201dvertskommunen som har den daglige og l\u00f8pende kontakt med eleven, og er ansvarlig for det praktiske og pedagogiske opplegget. Hensynet til eleven vil derfor v\u00e6re best ivaretatt dersom vertskommunen ogs\u00e5 kunne fastsette omfanget av undervisningen.\u201d Videre skriver fylkesmannen at det derfor blir \u201dhelt vesentlig for angjeldende elev at hun mottar et oppl\u00e6ringstilbud som tilfredsstiller hennes oppl\u00e6ringsbehov hva gjelder s\u00e6rlig innhold og organisering. Hvis det skulle vise seg at eleven ikke vil profittere p\u00e5 vedtaket om spesialundervisning, b\u00f8r PPT foreta en ny sakkyndig vurdering og\/eller den individuelle oppl\u00e6ringsplanen m\u00e5 justeres.\u201d <\/p>\n

    Det er PPT i vertskommunen, C kommune, som har anbefalt et st\u00f8rre omfang assistenttimer. Ombudet kan imidlertid vanskelig lese ut av PPTs anbefaling hvordan tilretteleggingen b\u00f8r knyttes opp mot undervisningstilbudet ved den aktuelle skolen. E har 30 t\/u undervisningstilbud, mens den offentlige skolen har tilbud om 18 t\/u. Ombudet kan ikke se at PPT har redegjort for Es pedagogiske opplegg sammenholdt med Xs behov for tilpasset undervisning. <\/p>\n

    Ombudet finner etter en helhetlig vurdering for det f\u00f8rste at praksisen kommunen og fylkesmannen legger opp til med \u00e5 legge de statlige f\u00f8ringene til grunn medf\u00f8rer at det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le elevens utbytte og dermed vurdere om hun f\u00e5r likeverdig oppl\u00e6ringsmuligheter som andre elever. Ombudet etterlyser dermed en vurdering av hvilket behov X har for spesialundervisning ut fra undervisningsopplegg og timetall ved den skolen hun skal g\u00e5 p\u00e5. Ombudet kan ikke ta stilling til hva som er \u201driktig\u201d omfang spesialundervisning, men mener at \u00e5 basere tildelingen p\u00e5 f\u00e6rre uketimer enn det hun faktisk har uten en konkret vurdering av hennes behov for spesialundervisning ved den aktuelle skolen, vanskelig kan v\u00e6re egnet til \u00e5 sikre eleven rimelig individuell tilrettelegging. <\/p>\n

    Ombudet finner for det andre at praksisen kan v\u00e6re egnet til \u00e5 forskjellsbehandle barn med funksjonsnedsettelser og barn uten nedsatt funksjonsevne ved samme private skole. I ytterste konsekvens kan dette inneb\u00e6re at barn med funksjonsnedsettelser ikke har reell mulighet til \u00e5 velge et privat undervisningsalternativ. Etter ombudets vurdering m\u00e5 muligheten for \u00e5 velge et privat undervisningsalternativ ogs\u00e5 v\u00e6re reell for barn med nedsatt funksjonsevne. Dette for \u00e5 oppfylle lovens form\u00e5l om like muligheter til samfunnsdeltakelse og likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter uavhengig av funksjonsnedsettelse. <\/p>\n

    Selv om det skal mye til f\u00f8r krav om tilrettelegging utover det som f\u00f8lger av de statlige f\u00f8ringene kan f\u00f8re fram, jf. ovenfor, mener ombudet at fylkesmannens vedtak i den aktuelle saken ikke tar hensyn til at E har et h\u00f8yere timeantall per uke enn offentlig skole i B kommune. En slik tildeling av spesialundervisning basert p\u00e5 de statlige f\u00f8ringene tar etter ombudets vurdering ikke tilstrekkelig hensyn til elevens behov og strider mot prinsippet om individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Fylkesmannen i Bs vedtak av 10. juli 2009 om tildeling av assistenttimer er i strid med plikten til \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme fram til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 2. august 2011 om hvordan Fylkesmannen i B foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom fylkesmannen ikke velger \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. <\/p>\n

    Oslo, 21.06.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Foresatte til elev X mente Fylkesmannen i Bs vedtak om spesialundervisning var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Eleven var tilkjent rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. Uenigheten var knyttet til omfanget av spesialundervisningen, n\u00e6rmere bestemt antallet assistenttimer.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14336","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Foresatte til elev X mente Fylkesmannen i Bs vedtak om spesialundervisning var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Eleven var tilkjent rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. Uenigheten var knyttet til omfanget av spesialundervisningen, n\u00e6rmere bestemt antallet assistenttimer.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/\",\"name\":\"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd - Arkiv","og_description":"Foresatte til elev X mente Fylkesmannen i Bs vedtak om spesialundervisning var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Eleven var tilkjent rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. Uenigheten var knyttet til omfanget av spesialundervisningen, n\u00e6rmere bestemt antallet assistenttimer.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/","name":"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-vedtak-om-tildeling-av-assistenttimer-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-12-andre-ledd\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/935: Vedtak om tildeling av assistenttimer var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14336"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14336\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}