{"id":14343,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/","title":{"rendered":"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En familie av somalisk opprinnelse henvendte seg til ombudet fordi en l\u00e6rer ved barneskolen til datteren hadde sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet med mistanke om at deres datter var blitt kj\u00f8nnslemlestet. <\/p>\n<\/section>\n

\n

L\u00e6reren hadde i bekymringsmeldingen ramset opp flere forhold som hun mente underbygget mistanken om kj\u00f8nnslemlestelse, som eksempelvis ekstrem adferd p\u00e5 skolen. Familien mente imidlertid at bekymringsmeldingen knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse ble sendt utelukkende p\u00e5 grunn av at familiens somaliske opprinnelse. Barnevernet \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak og fokuserte p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse i utredningen av saken. Gjennom innhentede opplysninger fra skolen, kontaktl\u00e6rer og foreldrene ble ikke bekymringene fra melder i forbindelse med jentas ekstreme adferd bekreftet. Det var ingen opplysninger som tydet p\u00e5 at jentas adferd var unormal i henhold til hennes situasjon. Barneverntjenesten fikk heller ikke opplysninger som tilsa at jenta utsettes for fysisk avstraffelse i hjemmet. Barneverntjenesten vurderte at det ikke var grunnlag for bekymring vedr\u00f8rende jentas omsorgssituasjon. For \u00e5 avkrefte mistanken om kj\u00f8nnslemlestelse besluttet barnevernet likevel at det m\u00e5tte foretas en underlivsunders\u00f8kelse av jenta. <\/p>\n

Ombudet konkluderte med at X barnevernstjeneste ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak, og ved \u00e5 fokusere p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse i sin utredning av saken. Ombudet konkluderte videre med at barneverntjenesten handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd da det ble gjennomf\u00f8rt en underlivsunders\u00f8kelse av jenta.<\/p>\n

Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven \u00a7 4.
Saksnummer: 09\/1654
Dato: 10.oktober 2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda opprettholdt ombudets vurdering og konkluderte med at X barneverntjeneste ikke handlet i strid med loven da barneverntjenesten \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak og fokuserte p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse i utredningen av saken. Videre konkluderte nemnda med at X barneverntjeneste handlet i strid med loven da barneverntjenesten krevde at C skulle underlivsunders\u00f8kes. <\/p>\n

      \n
    • Se Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak her<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

      Ombudets uttalelse<\/h1>\n

      Sakens bakgrunn:<\/h2>\n

      C er av somalisk opprinnelse. C kom til Norge i 2000- tallet. Hun bor sammen med sin familie. I skole\u00e5ret var C elev ved Y skole. X har klaget inn l\u00e6reren ved Y skole og barnevernstjenesten i B bydel for diskriminering av hans datter A og deres familie, p\u00e5 bakgrunn av en bekymringsmelding om kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

      B barnevernstjeneste mottok i 2008 en skriftlig bekymringsmelding vedr\u00f8rende elev A, fra en tidligere l\u00e6rer ved Y skole. A er ei jente med somalisk opprinnelse og er elev i mottaksklassen p\u00e5 Y skole. Bekymringsmeldingen har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n

      \u201dMelder: Tidligere medl\u00e6rer i mottaksklassen Spesialpedagog og Cand.paed<\/p>\n

      Verken foreldrene eller andre er informert om meldingen. Det er neppe behov for tolk, i s\u00e5 fall engelskspr\u00e5klig er sannsynligvis nok. Ang\u00e5ende eleven: Hun bekymret meg tidlig og det har bare forsterket seg. Det er sjelden vi har elever som har en s\u00e5pass utagerende og «spesiell» atferd, og s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder jenter. Atferden m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt avvikende, var opposisjonell mot l\u00e6rere og ofte aggressiv overfor medelever. Hennes konsentrasjon i forbindelse med oppgaver og h\u00f8ytlesing er bare opptil ca 5 minutter. Hun kan knapt lese og tar fremdeles feil av bokstaver og klarer ikke alltid \u00e5 koble fonem\/ grafem. Synet hennes b\u00f8r ogs\u00e5 sjekkes for \u00e5 utelukke mulige synsfeil som ligger bak dette. Hun forlater plassen uten lov, g\u00e5r ut av klasserommet, eller tar seg til rette med andre ting og lar seg ikke snakke til rette. Hvis hun blir oversett, noe som har vist seg \u00e5 v\u00e6re den beste taktikken overfor henne, s\u00e5 roer hun seg etter en stund, men ofte begynner hun med noe nytt etter f\u00e5 minutter igjen. Denne atferden er for \u00f8vrig ikke forenlig med l\u00e6ring. Ofte tar hun kontakt med andre elever, og som regel p\u00e5 en negativ m\u00e5te slik at de reagerer p\u00e5 henne. Hun skjerper seg bare i korte perioder dersom hun har blitt snakket sv\u00e6rt hardt til, men etter noen dager er det ofte et eller annet som gj\u00f8r at hennes oppf\u00f8rsel er som f\u00f8r. Hun var litt bedre i en periode, men n\u00e5 i v\u00e5res har hun virkelig gitt meg stor grunn til bekymring. Selv etter samtaler med henne hvor det er oppn\u00e5dd god kontakt, og hun har skj\u00f8nt at noe av det hun finner p\u00e5, f\u00f8rer til at hun f\u00e5r tilsnakk fra l\u00e6rere, s\u00e5 er det ingen tegn til bedring av atferden. Sv\u00e6rt mange tiltak er pr\u00f8vd av klassens l\u00e6rere for \u00e5 hjelpe henne til en bedre atferd, men det er kort og godt ikke noe som hittil har vist seg \u00e5 virke p\u00e5 lengre sikt. Hennes s\u00f8ster viser normal atferd, og hun har uttalt at jenta ikke t\u00f8r noe s\u00e6rlig hjemme, og at hun ikke snakker mye heller. Hjemmet skal jo f\u00f8rst og fremst v\u00e6re en trygg havn, men det virker ikke slik for denne jentas del. Dette bekymret meg s\u00e5pass mye at jeg ikke kunne la saken ligge i sommer uten \u00e5 ta kontakt med dere. <\/p>\n

      P\u00e5 bakgrunn av hennes atferd og s\u00f8sterens uttalelser, er jeg sv\u00e6rt redd for at hun blir utsatt for mishandling\/ fysisk avstraffelse hjemme, og det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 sjekke om hun har f\u00e5tt traumer i forbindelse med mulig kj\u00f8nnslemlestelse evt andre traumatiske opplevelser. Familien er fra Somalia, og siden de aller fleste jenter derfra enten har opplevd kj\u00f8nnslemlestelse eller er i stor fare for \u00e5 lide den skjebnen, h\u00e5per jeg at dere vil sjekke opp forholdene slik at hun eventuelt kan reddes fra dette dersom det (forh\u00e5pentligvis) ikke enn\u00e5 er skjedd. Hennes opposisjonelle oppf\u00f8rsel og manglende konsentrasjon gj\u00f8r meg ogs\u00e5 bekymret mht at hun kan ha en nevrologisk dysfunksjon, eksempelvis AD\/HD. Dette kan i s\u00e5 fall v\u00e6re en mulig \u00e5rsak til at foreldrene muligens sliter mer med henne enn med s\u00f8steren, og at jenta derfor blir straffet hardere og av den grunn fors\u00f8ker \u00e5 holde en «lav profil» hjemme. Jenta har ogs\u00e5 uttrykt bekymring mht \u00e5 begynne p\u00e5 skolen da hun uttrykte at hun opplevde at barn i omr\u00e5det hvor hun bor ikke er hyggelige mot henne og stenger henne ute. Hun tar riktignok ikke ofte positiv kontakt med andre selv, men det er likevel all grunn til \u00e5 hindre at hun blir m\u00f8tt med en negativ holdning p\u00e5 skolen og heller sikre at hun f\u00e5r den hjelpen hun trenger for \u00e5 komme inn i et sosialt milj\u00f8 og kunne mestre sosiale situasjoner p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Dersom evt ogs\u00e5 PP-tjenesten, kontaktes, vil jeg anbefale \u00e5 snakke med \u2026. Dere kan ogs\u00e5 sp\u00f8rre meg dersom det er noe mer dere lurer p\u00e5, men jeg tror jeg har sagt det meste av det som kan v\u00e6re relevant for at dere skal kunne sjekke at jenta skal f\u00e5 det s\u00e5 bra som mulig, hindre at hun blir utsatt for enhver form for mishandling, inkludert kj\u00f8nnslemlestelse og kanskje slik at familien kunne f\u00e5 videre hjelp mht oppdragelse uten fysisk avstraffelse.\u201d<\/p>\n

      P\u00e5 bakgrunn av opplysningene i meldingen, vurderte barnevernstjenesten at det fremkom opplysninger som kunne gi grunn til bekymring for jentas omsorgsituasjon. Barnevernstjenesten viser s\u00e6rlig til meldingens beskrivelse av jentas avvikende og aggressive adferd som begrunnelse for \u00e5pning av sak. De viser videre til l\u00e6rerens bekymring om risikoen for at jenta sto i fare for \u00e5 bli utsatt for, eller at hun allerede var blitt utsatt for, kj\u00f8nnslemlestelse. Barnevernstjenesten besluttet p\u00e5 dette grunnlag \u00e5 unders\u00f8ke saken i medhold av barnevernloven \u00a7 4-3 jf. \u00a7 4-12. Barnevernloven \u00a7 4-3 gir barnevernstjenesten rett og plikt til \u00e5 unders\u00f8ke saken dersom det er rimelig grunn til \u00e5 anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel fire. Barnevernloven \u00a7 4-12 gir barnevernstjenesten adgang til \u00e5 treffe vedtak om \u00e5 overta omsorgen for et barn dersom ulike vilk\u00e5r er oppfylt.<\/p>\n

      Barnevernstjenesten \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak den 23. juli 2008. I unders\u00f8kelses-rapporten fremg\u00e5r det at unders\u00f8kelsen i henhold til barnevernloven \u00a7 4-3 har tatt sikte p\u00e5 \u00e5 besvare f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n

        \n
      1. Er det slik at jenta utsettes for fysisk avstraffelse i hjemmet?<\/li>\n
      2. Er det slik at jenta har blitt utsatt for eller st\u00e5r i fare for \u00e5 bli utsatt for kj\u00f8nnslemlesting?<\/li>\n
      3. Er det rimelig grunn til \u00e5 anta at jentas utagerende\/aggressive atferd har sammenheng med hennes omsorgssituasjon?<\/li>\n
      4. Vil familien selv kunne fremme en positiv utvikling hos jenta eller vil de ha behov for bistand fra barneverntjenesten for \u00e5 sikre dette?<\/li>\n<\/ol>\n

        Barnevernstjenesten innhentet deretter opplysninger via samtaler med A sin mor og far ved hjemmebes\u00f8k, samt rapport fra legeunders\u00f8kelse av A. Det er ogs\u00e5 innhentet opplysninger fra Y skole. P\u00e5 bakgrunn av denne informasjonen vurderte barnevernstjenesten saken p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n

        «Barneverntjenesten vurderer at mor og far tydelig vil det beste for sine barn. Ved hjemmebes\u00f8k hos familien opplevde barneverntjenesten barna som \u00e5pne, nysgjerrige og som barn flest. <\/p>\n

        Hvorvidt barnet blir utsatt for fysisk avstraffelse hjemme kan selvsagt ikke avvises totalt, men det tillitsforholdet som oppfattes \u00e5 v\u00e6re mellom foreldre og barn, kan gi grunn for \u00e5 tro at fysisk avstraffelse ikke brukes av foreldrene overfor barna. Foreldrene oppleves av barneverntjenesten som ressurssterke. Ved hjemmebes\u00f8k hos familien var en venn av foreldrene til stede. Dette da han kunne mer norsk enn dem. Barneverntjenesten vurderer dette som positivt. Det synes tydelig at foreldrene tar tak i situasjonen for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 forst\u00e5 mest mulig av det barneverntjenesten formidler.<\/p>\n

        Barneverntjenestens bekymring for at jenta kunne v\u00e6re utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse ble avvist av mor og far. At mor og far tross sterke motforestillinger valgte \u00e5 la en lege unders\u00f8ke jenta vurderes som positivt. Barneverntjenesten vurderer at ved en slik avkreftelse fra lege er det ingen bekymring for om jenta er kj\u00f8nnslemlestet. Foreldrenes uttalte holdninger mot kj\u00f8nnslemlestelse vurderes som et viktig argument for at de heller ikke vil utsette sine barn for dette. Gjennom innhentede opplysninger blir ikke bekymringene fra melder i forbindelse med jentas ekstreme adferd bekreftet. Det er ingen opplysninger som tyder p\u00e5 at jentas adferd er unormal i henhold til hennes situasjon. Barneverntjenesten f\u00e5r heller ikke opplysninger som tilsier at jenta utsettes for fysisk avstraffelse i hjemmet. Barneverntjenesten vurderer at det ikke er grunnlag for bekymring vedr\u00f8rende jentas omsorgssituasjon.»<\/p>\n

        Saken ble henlagt den 2. oktober 2008.<\/p>\n

        Far klaget til LDO den 24. juni 2009. I uttalelse av 21. januar 2011 konkluderte ombudet med at X barneverntjeneste handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak med henvisning til barnevernloven \u00a7 4-12 uten at grunnlaget for det var tilstrekkelig utredet. Barnvernstjenesten v\/Kommuneadvokaten klaget p\u00e5 ombudets uttalelse i brev av 14. februar 2011. Etter klagebehandling omgjorde ombudet uttalelsen av 21. januar 2011. <\/p>\n

        Partenes anf\u00f8rsler og omgj\u00f8ringen fremg\u00e5r nedenfor i anonymisert versjon.<\/p>\n

        Klager X anf\u00f8rsler:<\/h2>\n

        X hevder at det ikke var objektiv grunn til \u00e5 tro at A var utsatt for, eller sto i fare for \u00e5 bli utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. X mener bekymringsmeldingen knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse var av sv\u00e6rt generell karakter og at den bygger p\u00e5 fordomsfulle holdninger ut fra familiens somaliske opprinnelse. X og familien opplever det som sv\u00e6rt krenkende \u00e5 bli mistenkeliggjort utelukkende p\u00e5 grunn av deres nasjonale tilh\u00f8righet. X hevder p\u00e5 dette grunnlag at barnevernstjenesten handlet i strid med diskrimineringsloven da de p\u00e5 bakgrunn av meldingen \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak med sikte p\u00e5 \u00e5 avklare faren for at A sto i fare for eller var blitt kj\u00f8nnslemlestet.<\/p>\n

        Xs kommentarer til klagen fra kommuneadvokaten: X fastholder at barnevernets h\u00e5ndtering av bekymringsmeldingen fra \u00e5pning av bekymringsmelding til underlivsunders\u00f8kelse var i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4. <\/p>\n

        X avviser at l\u00e6reren som sendte inn bekymringsmeldingen, kjente datteren i s\u00e6rlig grad. Hun var vikar for en kort periode, og hun hadde liten kjennskap til deres datter. X mener at barnevernet fokuserte i stor grad p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse i m\u00f8te med familien, til tross for at kj\u00f8nnslemlestelse kun var et av flere momenter n\u00e5r det gjaldt l\u00e6rerens bekymring for det hun oppfattet som negativ adferd. X viser til at aspekter som d\u00e5rlig syn og bekymring om mulig ADHD ikke ble utredet. <\/p>\n

        X mener at det viser at barnevernet ikke tok hele bekymringsmeldingen p\u00e5 alvor, men kun \u00f8nsket \u00e5 utrede om datteren var utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. X mener at det ikke finnes empirisk dekning for \u00e5 si at det forekommer kj\u00f8nnslemlestelse blant somaliske familier som bor i Norge. X p\u00e5peker at barnevernet foretok underlivsunders\u00f8kelse av deres datter selv om barnevernet konkluderte med at l\u00e6rerens observasjoner ikke ga grunnlag for mistanke om at hun var utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Det var heller ingen konkrete faktorer som indikerte at deres datter kunne ha blitt kj\u00f8nnslemlestet. <\/p>\n

        De mener at underlivsunders\u00f8kelsen av deres datter var begrunnet i deres somaliske bakgrunn, og dette opplevde de som sv\u00e6rt krenkende. X p\u00e5peker ogs\u00e5 at dersom utgangspunktet for bekymringsmeldingen var datterens adferd, s\u00e5 burde det ha v\u00e6rt grunn til \u00e5 unders\u00f8ke om hun hadde ADHD, og ikke om hun var utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

        Barnevernstjeneste Y sine anf\u00f8rsler:<\/h2>\n

        Barnvernstjenesten representeres av kommuneadvokaten. Barneverntjenesten mener at de har h\u00e5ndtert bekymringsmeldingen p\u00e5 korrekt m\u00e5te. De p\u00e5peker at de i denne saken tolket innholdet i meldingen dit hen at det var bekymring for at A kunne ha v\u00e6rt, eller sto i fare for \u00e5 bli, kj\u00f8nnslemlestet. Barnevernet mener at unders\u00f8kelsen ovenfor A og hennes familie ble gjort s\u00e5 sk\u00e5nsomt som mulig og i henhold til lov om barneverntjenester. <\/p>\n

        Barnevernstjenesten viser til at kj\u00f8nnslemlestelse ikke m\u00e5 v\u00e6re spesifikt nevnt i bekymringsmeldingen for at temaet likevel kan bli aktualisert. Men dersom de mottar meldinger med bekymringer knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse, s\u00e5 mener barnevernstjenesten at de har en plikt til fysisk \u00e5 unders\u00f8ke om barnet har v\u00e6rt utsatt for dette, eller st\u00e5r i fare for \u00e5 bli det, s\u00e6rlig n\u00e5r det i opprinnelseslandet kan v\u00e6re tradisjon for kj\u00f8nnslemlestelse. Slik informasjon er likevel ikke avgj\u00f8rende for om de foretar en unders\u00f8kelse av saken. <\/p>\n

        Kommuneadvokaten avviser at barneverntjenesten handlet i strid med diskrimineringsloven da den \u00e5pnet barnevernssak etter \u00e5 ha mottatt bekymringsmelding. Kommuneadvokaten mener at ombudets konklusjon i uttalelsen av 21. januar 2011 er feil, p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: <\/p>\n

          \n
        1. \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak,<\/li>\n
        2. uten at grunnlaget for dette var tilstrekkelig utredet, <\/li>\n
        3. med henvisning til barnevernloven \u00a7 4-12 c. <\/li>\n<\/ol>\n

          Kommuneadvokaten mener at ombudet blander disse elementene og at det ikke foreligger diskriminering p\u00e5 noen av punktene. <\/p>\n

          Ad. 1):<\/h3>\n

          Kommuneadvokaten p\u00e5peker at barnevernstjenesten etter barnevernloven \u00a7 4-3 har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak dersom det er rimelig grunn til \u00e5 anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven. Etter kj\u00f8nnslemlestelsesloven \u00a7 2 kan ansatte i barnevernstjenesten ogs\u00e5 komme i straffeansvar dersom man unnlater \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

          Barnevernets fremgangsm\u00e5te i behandlingen og utredning av bekymringsmeldingen ble uansett gjort p\u00e5 en minst mulig inngripende m\u00e5te. Det var flere momenter i meldingen som ga grunnlag for \u00e5 \u00e5pne sak. Bekymringsmeldingen ble sendt fra en l\u00e6rer med lengre tids kjennskap til barnet. Barnevernstjenesten la til grunn at l\u00e6reren var kompetent til \u00e5 vurdere barnets adferd som bekymringsfull.<\/p>\n

          Kj\u00f8nnslemlestelse var kun ett av flere forhold som barnevernet \u00f8nsket \u00e5 utrede, l\u00e6rerens bekymring for den generelle omsorgssituasjonen til barnet var det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let. Det vises til at bekymringsmeldingen var fyldig og begrunnet, og barnet ble blant annet omtalt som et barn med utagerende adferd. <\/p>\n

          Kommuneadvokaten avviser at barnevernstjenesten i unders\u00f8kelsen gjorde kj\u00f8nnslemlestelse til et s\u00e6rskilt tema. Det var imidlertid rimelig at barneverntjenesten tok opp ogs\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let med foreldrene n\u00e5r l\u00e6reren hadde tatt det opp i bekymringsmeldingen. Det at barnevernet \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak hadde ikke sammenheng med at barnet var fra Somalia. Kommuneadvokaten viser likevel til at det er et empirisk faktum at jenter fra Somalia blir utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Det er saklig begrunnet at et barn med etnisk norske foreldre ikke ville blitt utredet for det samme forhold.<\/p>\n

          \u00c5rsaken til at barnevernet ikke utredet jenta for mulig ADHD og nedsatt synsevne var fordi barnevernstjenesten vurderte at foreldrene var i stand til \u00e5 f\u00f8lge opp jenta p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te. Ansvaret for oppf\u00f8lging av barn ligger prim\u00e6rt hos foreldrene og barnevernstjenesten f\u00f8lger f\u00f8rst opp der foreldrene ikke f\u00f8lger opp barnet p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. I denne saken var det derfor ingen grunn til at barnevernstjenesten skulle f\u00f8lge opp barnets eventuelle nedsatte synsevne og\/eller ADHD. <\/p>\n

          Ad. 2): <\/h3>\n

          Kommuneadvokaten p\u00e5peker at en samtale med foreldrene anses som \u00e5 v\u00e6re et ledd i unders\u00f8kelsessaken. Det er nettopp gjennom unders\u00f8kelsessak at de n\u00e6rmere omstendighetene rundt barnets omsorgssituasjon skal klargj\u00f8res. Kommuneadvokaten har dokumentert at b\u00e5de Fylkesmannen og Barne- og likestillingsdepartementet har kritisert barnevernstjenesten i Oslo for at avklaringssamtaler har blitt gjennomf\u00f8rt uten at dette har v\u00e6rt gjort som ledd i en unders\u00f8kelsessak, og at det er \u00e5rsaken til at de ikke gjennomf\u00f8rer avklaringssamtaler f\u00f8r det er \u00e5pnet sak. <\/p>\n

          Ad. 3):<\/h3>\n

          Barnevernstjenesten har erkjent at det var uheldig \u00e5 henvise til barnevernloven \u00a7 4-12 ved \u00e5pning av unders\u00f8kelsessak, og denne praksisen er endret i tr\u00e5d med Fylkesmannens veiledningsskriv nr. 1-2010. <\/p>\n

          Ytterligere anf\u00f8rsler<\/h3>\n

          Kommuneadvokaten p\u00e5peker i tillegg at ombudet ikke har tatt stilling til det sp\u00f8rsm\u00e5let klagen egentlig reiser, nemlig at kj\u00f8nnslemlestelse ble gjort til et eget tema i barnevernssaken, og at barnevernet besluttet \u00e5 gjennomf\u00f8re underlivsunders\u00f8kelse. Kommuneadvokaten viser til at faren for kj\u00f8nnslemlestelse bare var et av flere forhold barnevernstjenesten \u00f8nsket en avklaring p\u00e5. <\/p>\n

          Bakgrunnen for at kj\u00f8nnslemlestelse ble tematisert var begrunnet i bekymringsmeldingen fra l\u00e6reren, sammenholdt med det faktum at en del jenter fra Somalia utsettes for et slikt overgrep. Avklaringen av bekymringsmeldingen var saklig begrunnet, og det ble gjort p\u00e5 en minst mulig inngripende m\u00e5te ovenfor barnet. Rettslig grunnlag
          Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

          Diskrimineringsloven:
          \n<\/h3>\n

          Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

          Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

          Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

          Ombudets omgj\u00f8ring <\/h2>\n

          Kommuneadvokaten hevder at X kun klager p\u00e5 at kj\u00f8nnslemlestelse ble gitt et s\u00e6rskilt fokus i barnevernets utredning av saken, og ikke det at barnevernet \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak p\u00e5 bakgrunn av bekymringsmeldingen. <\/p>\n

          Ombudet forst\u00e5r klagen slik at X klager p\u00e5 1) at barnevernstjenesten \u00e5pnet sak p\u00e5 bakgrunn av bekymringsmeldingen og at kj\u00f8nnslemlestelse ble gitt et s\u00e6rskilt fokus i barnevernets utredning av saken, 2) at barnevernstjenesten besluttet at A skulle underlivsunders\u00f8kes for \u00e5 avkrefte mistanken om kj\u00f8nnslemlestelse. Dette fremg\u00e5r ogs\u00e5 av Xs siste kommentarer til kommunens klage. <\/p>\n

          Ombudet legger derfor fortsatt til grunn at klagen gjelder barnevernets beslutning om \u00e5 \u00e5pne sak hvor kj\u00f8nnslemlestelse ble gitt et s\u00e6rlig fokus, og at barnevernet besluttet \u00e5 gjennomf\u00f8re underlivsunders\u00f8kelse av A. \u00c5pning av barnevernsak Ombudet la i sin uttalelse til grunn at familiens somaliske bakgrunn var \u00e5rsaken til at barnevernet \u00e5pnet sak, fordi bekymringsmeldingen blant annet viste til fare for kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

          En slik begrunnelse for \u00e5 \u00e5pne barnevernssak vil inneb\u00e6re en forskjellsbehandling sammenliknet med familier uten somalisk bakgrunn. <\/p>\n

          Kommuneadvokaten har i klagen p\u00e5pekt at bekymringsmeldingen inneholdt flere forhold som det var grunn til \u00e5 unders\u00f8ke, og at det ikke var faren for kj\u00f8nnslemlestelse alene som var \u00e5rsaken til at sak ble \u00e5pnet. Kommuneadvokaten har p\u00e5pekt at det ikke var noen forhold ved bekymringsmeldingen som ga grunn til \u00e5 tro at meldingen var grunnl\u00f8s. <\/p>\n

          I slike saker skal barnevernet \u00e5pne sak for \u00e5 avklare forholdene. Etter kommunens redegj\u00f8relse er det ikke grunnlag for innledende samtaler med foreldrene f\u00f8r sak \u00e5pnes, tvert i mot har <\/p>\n

          Kommuneadvokaten dokumentert at b\u00e5de Fylkesmannen og Barne- og likestillingsdepartementet har kritisert barnevernstjenesten i Oslo for at avklaringssamtaler har blitt gjennomf\u00f8rt uten at dette har v\u00e6rt gjort som ledd i en allerede \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak. Slik ombudet forst\u00e5r det, skal slike avklaringssamtaler bare unntaksvis gjennomf\u00f8res uten at sak f\u00f8rst er \u00e5pnet. Med dette utgangspunktet er sp\u00f8rsm\u00e5let om A og hennes foreldre ble stilt d\u00e5rligere enn andre i samme situasjon da barnevernet besluttet \u00e5 \u00e5pne barnevernssak n\u00e5r bekymringsmeldingen ble rapportert til barnevernet. Ombudet er kommet til at A og foreldrene hennes ikke er stilt d\u00e5rligere ved at barnevernssak ble \u00e5pnet. <\/p>\n

          Ombudet er kommet til at de heller ikke er stilt d\u00e5rligere ved at kj\u00f8nnslemlestelse ble gjort til et tema i samtalene med foreldrene og A. <\/p>\n

          Ombudet har i sin omgj\u00f8ring s\u00e6rlig lagt vekt p\u00e5 Kommuneadvokatens redegj\u00f8relse om vilk\u00e5rene for \u00e5 \u00e5pne barnevernssak. Barnevernstjenestens hovedoppgave er \u00e5 sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. barnevernloven \u00a7 1-1. Barnevernet har ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 gjennomg\u00e5 innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal f\u00f8lges opp med unders\u00f8kelser jf. barnevernloven \u00a7 4-2 og \u00a7 4-3 (unders\u00f8kelsesplikt). I tillegg til pliktene som f\u00f8lger av barnevernloven, har barnevernstjenesten ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse (avvergelsesplikt), jf. lov om forbud mot kj\u00f8nnslemlestelse \u00a7 2. <\/p>\n

          De forpliktelsene barnevernet har til \u00e5 f\u00f8lge opp bekymringsmeldinger, og det s\u00e6rlige ansvaret for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse, tilsier at barnevernet har handlet i tr\u00e5d med lov og rutiner, og at de ikke har behandlet A og familien d\u00e5rligere enn andre som f\u00f8lge av deres nasjonale opprinnelse da det ble \u00e5pnet unders\u00f8kelsessak. <\/p>\n

          Ombudet stiller seg likevel sp\u00f8rrende til en praksis der en bekymringsmelding om kj\u00f8nnslemlestelse uansett skal f\u00f8re til at dette tas opp med foreldrene, uten at barnevernet legger til grunn noen kriterier for \u00e5 vurdere troverdigheten av mistanken. I dette tilfelle var det s\u00e6rlig jentas utagerende adferd som utl\u00f8ste vikarl\u00e6rerens bekymring, og da vil det etter ombudets mening v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 unders\u00f8ke typiske \u00e5rsaker til en slik adferd. Med mindre utagerende adferd er et typisk tegn p\u00e5 mulig kj\u00f8nnslemlestelse, burde barnevernet v\u00e6rt kritisk til koblingen l\u00e6reren har gjort mellom disse forholdene. <\/p>\n

          Ombudet kan uansett ikke overpr\u00f8ve barnevernets faglige vurderinger av i hvilke tilfeller de skal utrede en bekymringsmelding n\u00e6rmere. Det ligger innenfor barnevernlovens form\u00e5l at barnevernstjenesten utreder de uttrykte bekymringene som knytter seg til omsorgssvikt. Det gjelder ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om kj\u00f8nnslemlestelse. N\u00e5r barnevernet f\u00f8rst hadde \u00e5pnet sak, var det ogs\u00e5 naturlig at de tok opp de forholdene som var p\u00e5pekt i meldingen. <\/p>\n

          Ombudet finner heller ikke at jenta ble stilt d\u00e5rligere enn andre da hun ikke ble unders\u00f8kt for ADHD og nedsatt syn. Som forklaring p\u00e5 hvorfor barnevernstjenesten ikke unders\u00f8kte om jenta hadde ADHD eller nedsatt syn, har kommuneadvokat vist til at en slik oppgave ligger til foreldrene i samarbeid med andre instanser n\u00e5r de finner at foreldrene f\u00f8lger opp jenta p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. <\/p>\n

          Kommuneadvokaten har vist til at barnevernstjenesten etter samtaler med foreldrene konkluderte med at foreldrene fulgte opp jenta p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Ombudet mener en slik praksis samsvarer med barnevernlovens form\u00e5l og rutiner som vist til ovenfor. Ombudet mener derfor etter fornyet gjennomgang av saken at A og foreldrene hennes ikke ble stilt d\u00e5rligere enn andre ville blitt i en situasjon hvor bekymringsmelding ble inngitt fra skolen, og at barnevernet derfor ikke handlet i strid med diskrimineringsloven ved \u00e5 \u00e5pne barnevernssak, eller \u00e5 sp\u00f8rre om kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

          Beslutning om underlivsunders\u00f8kelse Kommuneadvokaten p\u00e5peker i sin klage p\u00e5 ombudets uttalelse at ombudet ikke tok stilling til om barnevernets beslutning om \u00e5 gjennomf\u00f8re underlivsunders\u00f8kelse av A var i strid med diskrimineringsloven. Kommuneadvokaten argumenterer med at denne beslutningen heller ikke er i strid med diskrimineringsloven. X har f\u00e5tt anledning til \u00e5 kommentere Oslo kommunes anf\u00f8rsler p\u00e5 dette punktet. Ombudet er derfor kommet til at det er grunnlag for \u00e5 vurdere dette sp\u00f8rsm\u00e5let uten ytterligere innhenting av merknader fra partene. <\/p>\n

          Ombudet legger til grunn at kj\u00f8nnslemlestelse er en tradisjonell praksis som utf\u00f8res i bestemte land. Somalia er et land hvor omskj\u00e6ring av jentebarn er en utbredt praksis, jf. for eksempel rapport fra kunnskapssenteret (Norwegian Knowledge Centre for the Health Services) No 23-2010. \u201dFactors promoting and hindering the practice of female genital mutilation\/cutting FGM\/C\u201d. Det foreligger lite statistikk om i hvilken utstrekning somaliske familier som bor i Norge, kj\u00f8nnslemlester sine barn. Det ombudet skal ta stilling til er om A og foreldrene hennes ble stilt d\u00e5rligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon, og om dette har sammenheng med deres etnisitet. <\/p>\n

          Ombudet vil presisere at den sammenligningen som m\u00e5 foretas for \u00e5 kunne ta stilling til om noen kommer d\u00e5rligere ut enn andre, ikke krever at det rent faktisk finnes noen annen som er kommet bedre ut i en tilsvarende situasjon. En sammenlikning med en ikke-eksisterende, hypotetisk tredjeperson vil kunne f\u00f8re til at diskriminering anses for \u00e5 ha funnet sted. Dette fremg\u00e5r av diskrimineringslovens forarbeider Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 206. <\/p>\n

          En underlivsunders\u00f8kelse er et inngrep i privatlivet gjort ut fra helsemessige og helseforebyggende form\u00e5l. \u00c5 bli p\u00e5tvunget en slik unders\u00f8kelse er et tiltak som griper sterkt inn i personlig integritet, og beslutningen om en slik unders\u00f8kelse b\u00f8r derfor v\u00e6re fattet p\u00e5 forsvarlig grunnlag. Det er ikke tvilsomt at det var p\u00e5 grunn av hennes somaliske opprinnelse at barnevernet besluttet at det skulle gjennomf\u00f8res underlivsunders\u00f8kelse. Ombudet mener at jenta og familien har blitt utsatt for en handling som har stilt dem d\u00e5rligere enn andre ville ha blitt i en tilsvarende situasjon p\u00e5 grunn av etniske bakgrunn. <\/p>\n

          Barnevernstjenesten har i utgangspunktet handlet i strid med diskrimineringslovens forbud mot etnisk diskriminering. En slik forskjellsbehandling kan likevel v\u00e6re lovlig dersom unntaksvilk\u00e5rene i diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd er oppfylt. <\/p>\n

          Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om barnevernstjenesten har sannsynliggjort at underlivsunders\u00f8kelsen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A. Form\u00e5let med en underlivsunders\u00f8kelse er flerdelt. Den skal for det f\u00f8rste sikre at et barn som er utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse, skal f\u00e5 n\u00f8dvendig helsefaglig oppf\u00f8lging, st\u00f8tte og behandling. Det er i seg selv et saklig argument for \u00e5 foreta en underlivsunders\u00f8kelse. For det andre vil en underlivsunders\u00f8kelse v\u00e6re et forebyggende tiltak, ved at det kan bidra til \u00e5 forhindre at for eksempel yngre s\u00f8stre utsettes for kj\u00f8nnslemlestelse. Underlivsunders\u00f8kelsen vil ogs\u00e5 gi grunnlag for strafferettslig forf\u00f8lging av foreldre som har utsatt barnet for kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

          Ombudet vil derfor kort konstatere at en underlivsunders\u00f8kelse vil kunne oppfylle et saklig form\u00e5l. Vurderingen blir s\u00e5 om underlivsunders\u00f8kelsen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 de form\u00e5l som er vist til ovenfor, og om underlivsunders\u00f8kelsen ikke var uforholdsmessig inngripende overfor A. <\/p>\n

          For at underlivsunders\u00f8kelsen skal v\u00e6re n\u00f8dvendig, m\u00e5 barnevernet begrunne sin beslutning i forhold som kan ha gitt grunn til \u00e5 frykte at A var blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Dersom barnevernet foretar underlivsunders\u00f8kelsen for \u00e5 avkrefte kj\u00f8nnslemlestelse uten at man har visse holdepunkter som underbygger en mistanke om at kj\u00f8nnslemlestelse kan ha skjedd, vil det kunne v\u00e6re i strid med diskrimineringsloven. <\/p>\n

          Ombudet mener at dette prinsippet kan tolkes ut fra veilederen om regelverk, roller og ansvar knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse, som er utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet\/Helse- og omsorgsdepartementet i 2008. I veilederens punkt 5.4.1 fremg\u00e5r det at opplysningsplikten til barnevernstjenesten inntrer der det er grunn til \u00e5 tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det presiseres at:<\/p>\n

          \u201dkravet om grunn til \u00e5 tro inneb\u00e6rer at det foreligger en begrunnet bekymring for at kj\u00f8nnslemlestelse kan skje. Med andre ord stilles det ikke krav om at vedkommende positivt vet at kj\u00f8nnslemlestelse er planlagt, og heller ikke at kj\u00f8nnslemlestelse fremst\u00e5r som mest sannsynlig. Det m\u00e5 likevel foreligge mer enn en vag mistanke kun basert p\u00e5 generelle omstendigheter som at jentas foreldre kommer fra et land der kj\u00f8nnslemlestelse blir praktisert.\u201d <\/p>\n

          Ombudet mener at dette prinsippet ogs\u00e5 m\u00e5 legges til grunn som et utgangspunkt for barnevernets vurdering av om det er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en underlivsunders\u00f8kelse for \u00e5 avkrefte kj\u00f8nnslemlestelse. Det fremg\u00e5r av barnevernets rapport at de gjennomf\u00f8rte underlivsunders\u00f8kelsen etter at de hadde konkludert med at det ikke var grunn til bekymring for at jenta var utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. <\/p>\n

          Barnevernet har i rapporten konkludert med at samtalene med foreldrene og foreldrenes uttalte holdninger mot kj\u00f8nnslemlestelse, trakk i retning av at det ikke var mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse. Barnevernet har videre konkludert med at de innhentede opplysninger fra skolen og jentas kontaktl\u00e6rer, avkreftet vikarl\u00e6rerens bekymring om jentas adferd. <\/p>\n

          I rapporten er det likevel p\u00e5pekt at en underlivsunders\u00f8kelse var den eneste m\u00e5ten \u00e5 avkrefte 100 % at A ikke hadde blitt kj\u00f8nnslemlestet. <\/p>\n

          Etter ombudets vurdering tilsier dette at barnevernet ikke hadde konkrete holdepunkter som underbygger mistanken om at A var utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. En p\u00e5tvunget underlivsunders\u00f8kelse er et sterkt inngrep i jentas personlig integritet, s\u00e6rlig fordi hun er et barn. <\/p>\n

          Ombudet er etter en samlet vurdering kommet til at underlivsunders\u00f8kelsen av A ikke var n\u00f8dvendig, og at den var uforholdsmessig inngripende. <\/p>\n

          Konklusjon:
          \n<\/h2>\n

          Likestillings- og diskrimineringsombudet er kommet til at barnevernet i B bydel ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak, og ved \u00e5 fokusere p\u00e5 kj\u00f8nnslemlestelse i sin utredning av saken. Ombudet har derimot kommet til at barnevernstjenesten handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, fjerde ledd, da det ble gjennomf\u00f8rt en underlivsunders\u00f8kelse av A.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          En familie av somalisk opprinnelse henvendte seg til ombudet fordi en l\u00e6rer ved barneskolen til datteren hadde sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet med mistanke om at deres datter var blitt kj\u00f8nnslemlestet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14343","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En familie av somalisk opprinnelse henvendte seg til ombudet fordi en l\u00e6rer ved barneskolen til datteren hadde sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet med mistanke om at deres datter var blitt kj\u00f8nnslemlestet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/\",\"name\":\"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv","og_description":"En familie av somalisk opprinnelse henvendte seg til ombudet fordi en l\u00e6rer ved barneskolen til datteren hadde sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet med mistanke om at deres datter var blitt kj\u00f8nnslemlestet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/","name":"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-091654-pastand-om-diskriminering-pa-grunn-av-nasjonal-opprinnelse\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/1654: P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14343"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14343\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14343"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14343"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}