{"id":14365,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-10733","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/","title":{"rendered":"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om han hadde v\u00e6rt utsatt for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd. A hevdet at han ikke ble spurt om \u00e5 v\u00e6re konstituert r\u00e5dmann i B kommune, fordi han hadde en diskrimineringssak hos ombudet. A mente dessuten at B kommune unnlot \u00e5 involvere og informere ham i saker som naturlig h\u00f8rte innunder hans stilling som oppvekst- og utdanningssjef.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ordf\u00f8reren i B kommune bestred at diskrimineringssaken hadde betydning for konstitueringen av r\u00e5dmann. Han hevdet at D var en bedre kandidat som r\u00e5dmann enn A, og at denne oppfatningen var basert p\u00e5 en vurdering av b\u00e5de faglige og personlige egenskaper.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt konstitueringen av r\u00e5dmann la ombudet blant annet vekt p\u00e5 forklaringen til teknisk sjef D, og fant det sannsynlig at As diskrimineringssak ble nevnt i forbindelse med konstitueringen av r\u00e5dmann, og at dette ble tillagt negativ vekt. Ombudet uttalte at dette var tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at forbudet mot gjengjeldelse i likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd er brutt. <\/p>\n

I sp\u00f8rsm\u00e5let om A var utsatt for gjengjeldelse ved at ordf\u00f8reren unnlot \u00e5 involvere A i saker som var innenfor hans ansvarsomr\u00e5de i kommunen, fant ombudet, blant annet p\u00e5 bakgrunn av uttalelser fra ordf\u00f8reren til teknisk sjef D, at det var grunn til \u00e5 tro at unnlatelsen av \u00e5 involvere A hadde sammenheng med at han hadde klaget kommunen inn for ombudet. B kommune m\u00e5tte dermed sannsynliggj\u00f8re at dette ikke var tilfelle, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Etter ombudets syn ble dette ikke sannsynliggjort fra ordf\u00f8rerens side, og ombudet konkluderte derfor at B kommune har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd.<\/p>\n

Saksnummer: 10\/733
Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd
Dato for uttalelse: 22. juli 2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn
    \n<\/h2>\n

    A har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om han har v\u00e6rt utsatt for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd. <\/p>\n

    A er ansatt som oppvekst og utdanningssjef i B kommune. I forbindelse med at B kommune utlyste ledig stilling som rektor ved X skole med s\u00f8knadsfrist 3. april 2009 s\u00f8kte A p\u00e5 stillingen. A ble ikke innstilt. A klaget ansettelsessaken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet 3. desember 2009. A hevdet at B kommune handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. 3, ved ansettelse av rektor ved X skole. I ombudets uttalelse av 22. juni 2010 konkluderte ombudet med at B kommune ikke handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3. Uttalelsen ble ikke p\u00e5klaget.<\/p>\n

    Ved \u00e5rsskiftet 2009\/2010 skulle det konstitueres ny r\u00e5dmann i B kommune. Ordf\u00f8rer i B kommune, C, tok da kontakt med teknisk sjef, D, p\u00e5 telefon for \u00e5 sp\u00f8rre om han ville konstitueres som r\u00e5dmann frem til 15. mars 2010. D var p\u00e5 en ukes utenlandsferie p\u00e5 dette tidspunktet, men takket ja til tilbudet. A ble ikke spurt om han ville bli konstituert i stillingen. Klagen fra A gjelder konstitueringen av r\u00e5dmann. Den gjelder ogs\u00e5 det A mener er en unnlatelse av \u00e5 involvere og informere A i saker som naturlig h\u00f8rer innunder hans stilling som oppvekst- og utdanningssjef.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A<\/h3>\n

    A mener at ordf\u00f8reren begynte \u00e5 behandle han annerledes etter at A klaget ansettelsen av rektor ved X skole inn for ombudet. If\u00f8lge A har ordf\u00f8reren sluttet \u00e5 snakke med A etter at han fikk brev fra ombudet i klagesaken. A mener at ordf\u00f8reren ogs\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter behandler ham d\u00e5rligere etter at han klaget til ombudet. <\/p>\n

    A mener for det f\u00f8rste at ordf\u00f8reren overser A som etatssjef. Han hevder at ordf\u00f8reren i flere saker har unnlatt \u00e5 diskutere saker med han, og isteden g\u00e5tt direkte til r\u00e5dmannen. Han har ogs\u00e5 henvendt seg direkte til Regionalt kompetansekontor (RKK) med foresp\u00f8rsler som gjelder oppvekstetaten. Ved behandlingen av utbygging\/restaurering av skolene inviterte ordf\u00f8reren representanter fra Fylkesmannen og rektor ved en av skolene til kommunestyrem\u00f8te uten \u00e5 dr\u00f8fte dette med A. Videre opplyser A at han har f\u00e5tt e-poster fra ordf\u00f8reren via andre ansatte i kommunen, som viser at ordf\u00f8reren henvender seg til andre fremfor \u00e5 henvende seg til A. Dette til tross for at sakene ang\u00e5r As ansvarsomr\u00e5de. A har lagt ved to e-poster som viser at ordf\u00f8rer C har sendt e-post til E og D vedr\u00f8rende rundskriv om tilskudd og nye barnehager. A opplever alt dette som fratakelse av arbeidsoppgaver og et signal om at ordf\u00f8reren ikke har tillit til han. Han mener at dette har sammenheng med at han klaget ansettelsen av rektor ved X skole inn for ombudet.<\/p>\n

    A mener for det andre at han ikke ble konstituert r\u00e5dmann fordi han hadde hatt en sak til behandling hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. I januar 2010, da D ble spurt om han ville bli konstituert r\u00e5dmann, var D p\u00e5 ferietur. A opplyser at D skal ha sagt til ordf\u00f8reren at det var mest naturlig at A ble konstituert. Til dette skal ordf\u00f8reren ha svart at han ikke kunne tilsette A, da A hadde en sak g\u00e5ende mot kommunen. If\u00f8lge A skal ordf\u00f8reren ha uttrykt overfor D at han var sint og sur for at A hadde klaget p\u00e5 tilsettingen av rektor ved X skole. A opplyser ogs\u00e5 at ordf\u00f8reren skal ha sagt dette til F. <\/p>\n

    D har i e-post av 14. desember 2010 bekreftet at han spurte ordf\u00f8reren om hvorfor ikke A ble konstituert. Grunnen til at han spurte var blant annet at A nylig hadde f\u00e5tt h\u00f8yere l\u00f8nn enn D. D har ogs\u00e5 bekreftet at ordf\u00f8reren opplyste at det var uheldig at A kj\u00f8rte sak mot kommunen. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra ombudet opplyser D at han ikke kan huske \u00e5 ha kommentert ordf\u00f8rerens hum\u00f8r, men at han vanligvis aldri opplever ordf\u00f8reren som sint eller sur. <\/p>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 rettet henvendelser om vitneforklaring til helse- og omsorgssjef G, \u00f8konomileder E og personalleder F, da disse tre deltok p\u00e5 lederm\u00f8te like etter konstitueringen. Alle tre bekrefter at D i lederm\u00f8tet i januar fortalte at ordf\u00f8reren hadde sagt at det ikke var aktuelt \u00e5 konstituere A som r\u00e5dmann, da han hadde en sak g\u00e5ende mot kommunen. Ordf\u00f8reren deltok ikke selv i dette m\u00f8tet. <\/p>\n

    B kommune:<\/h3>\n

    Ordf\u00f8rer C ved B kommune bestrider at A er utsatt for gjengjeldelse etter likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd. C bestrider b\u00e5de at A har blitt utsatt for gjengjeldelse ved \u00e5 bli fratatt arbeidsoppgaver og at A ble utsatt for gjengjeldelse ved at han ikke ble konstituert som r\u00e5dmann.<\/p>\n

    C bekrefter at han og varaordf\u00f8reren har v\u00e6rt innom en barnehage for \u00e5 sjekke siste s\u00f8kertall og barnehagedekning. Han bekrefter ogs\u00e5 at han tok kontakt med RKK, slik A opplyser, og at han inviterte representanter fra Fylkesmannen, samt en rektor, til kommunestyrem\u00f8te for \u00e5 snakke om finansieringsmuligheter. If\u00f8lge C har ordf\u00f8reren fullmakt til \u00e5 invitere eksterne representanter for \u00e5 gi informasjon i kommunestyrem\u00f8ter, uten \u00e5 klarere dette med administrasjonen. N\u00e5r det gjelder e-postene A har lagt ved klagen, som viser at C har sendt informasjon om statlige tilskudd til barnehager til E og D og ikke til A, skriver C at dette ble gjort fordi E er \u00f8konomileder og D var konstituert r\u00e5dmann. Unnlatelsen av \u00e5 sette A som kopimottaker var ikke bevisst fra ordf\u00f8rerens side. If\u00f8lge C var det uansett mest naturlig at r\u00e5dmannen videreformidlet denne informasjonen. C opplyser videre at ordf\u00f8reren skal forholde seg til r\u00e5dmannen. I en liten administrasjon, blir det imidlertid ofte slik at ordf\u00f8reren diskuterer med andre n\u00e5r r\u00e5dmannen ikke er tilgjengelig. Dette ble gjort ofte de ni m\u00e5nedene det ikke var fast r\u00e5dmann p\u00e5 plass. Ordf\u00f8reren gikk da mer aktivt inn i saksbehandlingen enn det som er vanlig. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder p\u00e5standen om at A ble utsatt for gjengjeldelse da han ikke ble konstituert r\u00e5dmann, skriver C at han ikke kan huske eksakt hva som ble sagt under telefonsamtalen med D i januar 2010. Han bestrider imidlertid at diskrimineringssaken har hatt betydning for konstitueringen av r\u00e5dmann. Han mener at D var en bedre kandidat som r\u00e5dmann enn A, og at dette er basert p\u00e5 en vurdering av b\u00e5de faglige og personlige egenskaper. D har tidligere v\u00e6rt konstituert som r\u00e5dmann. Dette var i perioden 13. juli til 9. august 2009. D har ogs\u00e5 fungert som r\u00e5dmann i kortere perioder ved r\u00e5dmannens eller stedfortreders frav\u00e6r. C har lagt ved e-poster fra 7. desember 2010, 20. september 2010, 21. april 2010 og 4. april 2010, som viser at D fungerte som r\u00e5dmann i perioder rundt disse datoene. A har ikke tilsvarende erfaring. A har dessuten i underkant av ett \u00e5r kortere erfaring som etatssjef i B kommune enn D. For \u00f8vrig opplyser C at det er inntatt i arbeidsbeskrivelsen til pleie- og omsorgssjef G at hun er r\u00e5dmannens stedfortreder.<\/p>\n

    C opplyser videre at han og A hadde et \u201dforsoningsm\u00f8te\u201d etter at rektorsaken var avgjort. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd forbyr bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage over brudd p\u00e5 likestillingsloven, eller som har gitt uttrykk for at klage vil bli fremmet. Forbudet gjelder uansett hvilket utfall saken har f\u00e5tt hos ombudet eller nemnda. Forbudet gjelder imidlertid ikke dersom klageren har opptr\u00e5dt grovt uaktsomt. <\/p>\n

    I saker om diskriminering og gjengjeldelse etter likestillingsloven gjelder det en regel om \u201ddelt bevisbyrde\u201d, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B kommune ved ordf\u00f8rer C handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd ved at A ikke ble involvert og informert i enkelte saker som ber\u00f8rer oppvekst og utdanning i B kommune og ved at han ikke ble konstituert som r\u00e5dmann i januar 2010.<\/p>\n

    Konstituering av r\u00e5dmann<\/h3>\n

    A hevder at han ikke ble spurt om \u00e5 v\u00e6re konstituert r\u00e5dmann fordi han hadde en diskrimineringssak hos ombudet. Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 vurdere er om det er grunn til \u00e5 tro at dette er tilfelle. If\u00f8lge likestillingsloven \u00a7 16 g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 den innklagede dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at gjengjeldelse har skjedd. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at diskrimineringssaken A brakte inn for ombudet i desember 2009 har hatt betydning for fordeling av arbeidsoppgaver og konstituering av r\u00e5dmann, g\u00e5r bevisbyrden alts\u00e5 over p\u00e5 B kommune. B kommune m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

    Hvilke omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted gjengjeldelse, beror p\u00e5 en konkret vurdering. En p\u00e5stand om gjengjeldelse er ikke tilstrekkelig til at bevisbyrden g\u00e5r over. Dette er fastsl\u00e5tt i forarbeidene til diskrimineringslovgivningen og f\u00f8lger ogs\u00e5 av Likestillings- og diskrimineringsombudets og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 26\/2006 oppsummert f\u00f8lgende vedr\u00f8rende bevisbyrderegelen:<\/p>\n

    \u201dFor at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted en indirekte forskjellsbehandling i saken, m\u00e5 klagers p\u00e5stand st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter. Dette m\u00e5 bero p\u00e5 en konkret vurdering. En p\u00e5stand fra klager, eller den omstendighet at hun var i f\u00f8dselspermisjon da tilsettingen skjedde, er ikke i seg selv nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 innklagede. Klageren har i utgangspunktet bevisf\u00f8ringsrisikoen.\u201d<\/p>\n

    Det faktum at A hadde en sak hos ombudet og det faktum at han ikke ble konstituert som r\u00e5dmann er alts\u00e5 ikke i seg selv tilstrekkelig til \u00e5 gi grunn til \u00e5 tro at gjengjeldelse har skjedd. For \u00e5 underbygge sin p\u00e5stand om gjengjeldelse, har A lagt frem en e-post fra teknisk sjef D. D har ogs\u00e5 sendt denne e-posten direkte til ombudet. I e-posten fra D av 14. desember 2010 st\u00e5r det:<\/p>\n

    \u201dI forbindelse med konstituering av r\u00e5dmann, spurte jeg Ordf\u00f8reren om f\u00f8lgende:
    – Har G takket nei?
    – Er A blitt spurt?<\/p>\n

    \u00c5rsaken til at jeg spurte var, at jeg selv \u00f8nsket G som konstituert, og at Ordf\u00f8rer nylig var med \u00e5 flytte A forbi meg p\u00e5 l\u00f8nnsstigen.<\/p>\n

    Svaret jeg fikk var at G hadde takket endelig nei, og jeg var den med nest lengst ansienitet i enhetsleder-rollen\u201d. I tillegg var det uheldig at A ogs\u00e5 kj\u00f8rte sak mot kommunen.\u201d<\/p>\n

    D orienterte om hva ordf\u00f8reren hadde sagt i et lederm\u00f8te i januar 2010. Deltakerne i m\u00f8tet har bekreftet dette overfor ombudet. Personalleder F skriver:<\/p>\n

    \u201dD ba ordf\u00f8reren om \u00e5 sp\u00f8rre G en gang til om hun ikke kunne fortsette, eventuelt sp\u00f8rre oppvekst og utdanningssjef A. I f\u00f8lge D uttrykte ordf\u00f8rere at A ikke var aktuell for stillingen som konst. r\u00e5dmann fordi han hadde en sak mot kommunen.\u201d <\/p>\n

    Helse- og omsorgssjef G skriver:<\/p>\n

    \u201dD hadde da bedt ordf\u00f8reren om han kunne sp\u00f8rre undertegnede en gang til, eller om oppvekst og utdanningssjef A kunne v\u00e6re aktuell.<\/p>\n

    I f\u00f8lge D uttrykte ordf\u00f8reren at A ikke var aktuell for stillingen som konstituert r\u00e5dmann fordi han hadde en sak mot kommunen.\u201d<\/p>\n

    Ombudet finner at disse forklaringene utgj\u00f8r omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at As diskrimineringssak mot kommunen ble tatt i betraktning ved konstituering av r\u00e5dmann i B kommune. Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 B kommune, som m\u00e5 f\u00f8re bevis for at gjengjeldelse ikke har funnet sted, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Ordf\u00f8rer C har ikke bestridt at han oppga diskrimineringssaken som en av grunnene til at A ikke ble konstituert r\u00e5dmann i januar 2010. Han opplyser at han ikke husker hva som ble sagt i telefonsamtalen. Ordf\u00f8reren anf\u00f8rer imidlertid at saken ikke har hatt betydning for hvem som ble konstituert. Han har vist til at D hadde lenger ansiennitet som etatsleder, og at han hadde fungert som r\u00e5dmann i en periode tidligere. Han har ogs\u00e5 vist til at det er vanlig praksis i kommunen at teknisk sjef fungerer. Som bevis p\u00e5 dette har han lagt ved e-poster som bekrefter at D fungerte som r\u00e5dmann i perioder i 2010, det vil si etter at As klage kom inn til ombudet. <\/p>\n

    Etter ombudets syn st\u00f8tter ikke de fremlagte e-postene p\u00e5standen om at det forut for As e-post var vanlig praksis at teknisk sjef fungerte som r\u00e5dmann. I e-posten fra D til ombudet bekrefter imidlertid D at ordf\u00f8reren anga som hovedbegrunnelse at D hadde lenger ansiennitet enn A og at han hadde fungert som r\u00e5dmann en gang tidligere. Ombudet finner det derfor sannsynliggjort at det f\u00f8rst og fremst var ansiennitet og tidligere fungering som ble vektlagt. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 vurdere er om ordf\u00f8rerens uttalelse om at det i tillegg var uheldig at A hadde en sak mot kommunen, er nok til \u00e5 fastsl\u00e5 at gjengjeldelse har funnet sted. Som nevnt ovenfor, har ikke ordf\u00f8reren bestridt at han har sagt dette i telefonsamtale med D. <\/p>\n

    For at en handling skal v\u00e6re i strid med likestillingsloven \u00a7 3 er det en forutsetning at det er \u00e5rsakssammenheng mellom det faktum at det er anlagt diskrimineringssak og skadevirkningen. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har v\u00e6rt uklar p\u00e5 om det kan v\u00e6re brudd p\u00e5 likestillingsloven, selv om andre forhold enn det forbudte grunnlaget (som her er diskrimineringssaken A brakte inn for ombudet) har hatt avgj\u00f8rende betydning. Ombudet har i sin praksis lagt til grunn at et forhold kan v\u00e6re i strid med diskrimineringslovgivningen, selv om det var andre forhold (for eksempel ansiennitet) som var avgj\u00f8rende. Etter ombudets syn har en slik forst\u00e5else st\u00f8tte i Likestillings- og diskrimineringsnemnda sak 61\/2010. Ombudet mener dette utgangspunktet ogs\u00e5 har st\u00f8tte i andre tidligere avgj\u00f8relser fra nemnda.<\/p>\n

    I denne saken har ombudet funnet det sannsynlig at As diskrimineringssak ble nevnt i forbindelse med konstitueringen av r\u00e5dmann, og at dette ble tillagt negativ vekt. If\u00f8lge D uttalte ordf\u00f8reren at det i tillegg til ansiennitetsbetraktninger var uheldig at A hadde en sak mot kommunen. Selv om det er sannsynlig at ansiennitet og tidligere fungering som r\u00e5dmann var avgj\u00f8rende, finner ombudet at ordf\u00f8reren har vektlagt As sak hos ombudet negativt. Ombudet mener at dette er tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at forbudet mot gjengjeldelse i likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd er brutt. <\/p>\n

    Det er ikke anf\u00f8rt at unntaket for grov uaktsomhet kommer til anvendelse. Ombudet finner derfor at B kommune ved ordf\u00f8reren handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd ved konstituering av r\u00e5dmann.<\/p>\n

    Mangel p\u00e5 informasjon og involvering i oppvekst- og utdanningssaker
    \n<\/h3>\n

    A har ogs\u00e5 anf\u00f8rt at han har blitt utsatt for gjengjeldelse fra ordf\u00f8reren i B kommune ved at ordf\u00f8reren har sluttet \u00e5 snakke med han og sluttet \u00e5 informere han om saker som er innenfor As ansvarsomr\u00e5de i kommunen. <\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 f\u00f8rst ta stilling til om det er grunn til \u00e5 tro at ordf\u00f8reren unngikk \u00e5 forholde seg til A, og unnlot \u00e5 involvere han i saker, og om dette hadde sammenheng med diskrimineringssaken A hadde mot kommunen. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at dette er tilfelle, m\u00e5 B kommune bevise at A ikke er utsatt for gjengjeldelse, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    A har opplyst at ordf\u00f8reren i flere saker har v\u00e6rt engasjert i saker om barnehager uten \u00e5 involvere A som etatssjef. A har vist til at ordf\u00f8reren har v\u00e6rt innom barnehagen p\u00e5 X for \u00e5 sjekke s\u00f8knader og barnehagedekning, at han har henvendt seg direkte til Regionalt kompetansekontor (RKK) med foresp\u00f8rsler som er innenfor As ansvarsomr\u00e5de. Ordf\u00f8reren har videre invitert representanter fra fylkesmannen og rektor ved en av skolene til kommunestyrem\u00f8te uten \u00e5 ta dette opp med A p\u00e5 forh\u00e5nd. A har ogs\u00e5 lagt ved to e-poster som viser at ordf\u00f8reren har henvendt seg til \u00f8konomisjef E og konstituert r\u00e5dmann D i saker om barnehager og tilskudd, uten \u00e5 sette opp A som mottaker. <\/p>\n

    Som nevnt ovenfor, m\u00e5 en p\u00e5stand underbygges av hendelsesforl\u00f8pet eller andre ytre omstendigheter for at bevisbyrden skal g\u00e5 over p\u00e5 den innklagede, jf. likestillingsloven \u00a7 16, forarbeider og praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda. En p\u00e5stand om gjengjeldelse er ikke nok. Det kreves likevel ikke sannsynlighetsovervekt for at bevisbyrden skal g\u00e5 over. Det er tilstrekkelig at det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at gjengjeldelse har skjedd. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om As p\u00e5stand om at ordf\u00f8reren har utsatt han for gjengjeldelse ved \u00e5 ikke involvere han i saker, er underbygget tilstrekkelig til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 B kommune.<\/p>\n

    A har lagt fram to e-poster som viser at ordf\u00f8reren har orientert konstituert r\u00e5dmann og \u00f8konomileder om barnehager og tilskudd. Ordf\u00f8reren har videre bekreftet at han har tatt direkte kontakt med barnehagen p\u00e5 X og RKK uten \u00e5 informere A, samt at han har invitert en rektor og representanter fra Fylkesmannen til kommunestyrem\u00f8ter. Det er ingen tvil om at dette er temaer som ligger innenfor oppvekst- og utdanningssjefens omr\u00e5de. Ombudet mener at det er grunn til \u00e5 tro at det ville v\u00e6re naturlig \u00e5 informere A om disse prosessene, s\u00e6rlig ettersom E, som ogs\u00e5 tilh\u00f8rer administrasjonen, har blitt involvert. At det er grunn til \u00e5 tro at A ikke har blitt involvert i prosesser han skulle ha blitt involvert i, er imidlertid ikke tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at det er grunn til \u00e5 tro at gjengjeldelse i strid med likestillingsloven har funnet sted. For \u00e5 kunne fastsl\u00e5 dette, m\u00e5 det v\u00e6re grunn til \u00e5 tro at den manglende involveringen har sammenheng med diskrimineringssaken A hadde mot kommunen.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av e-posten fra D at ordf\u00f8reren skal ha uttalt at det var uheldig at A kj\u00f8rte en sak mot kommunen. Ordf\u00f8reren har ikke direkte bestridt dette, men opplyst at han ikke husker hva han sa i telefonsamtalen med D. Dette, sammen med den omstendighet at en annen person i administrasjonen ble involvert i disse sakene, gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 tro at unnlatelsen av involvere A hadde sammenheng med at han hadde klaget kommunen inn for ombudet. B kommune m\u00e5 dermed sannsynliggj\u00f8re at dette ikke var tilfelle, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Ordf\u00f8reren har bestridt at han har utsatt A for gjengjeldelse ved at han har unnlatt \u00e5 involvere A i saker som gjelder As ansvarsomr\u00e5de i kommunen. N\u00e5r det gjelder e-postene har ordf\u00f8reren opplyst at han ikke har hatt noen intensjon om \u00e5 bevisst unnlate \u00e5 sette A som mottaker. Han har imidlertid opplyst at ordf\u00f8reren generelt har kontakt med administrasjonen gjennom r\u00e5dmannen. N\u00e5r det gjelder ordf\u00f8rerens direkte involvering i enkelte barnehagesaker i kommunen, har ordf\u00f8reren ikke kommentert p\u00e5standen om at dette er oppgaver det er naturlig \u00e5 involvere etatssjefen i. Han har imidlertid kommentert at invitasjonen til kommunestyrem\u00f8tet, ligger innenfor hans fullmakt og at han ikke trenger \u00e5 klarere dette med administrasjonen. <\/p>\n

    Ombudet har vurdert opplysningene ordf\u00f8reren har gitt i sine redegj\u00f8relser, og finner at kommunen ikke har sannsynliggjort at unnlatelsen av \u00e5 involvere A ikke hadde sammenheng med diskrimineringssaken. Ombudet mener at det ikke er sannsynliggjort at unnlatelsen av \u00e5 involvere A var begrunnet i at ordf\u00f8reren forholder seg til administrasjonen gjennom r\u00e5dmannen. Etter ombudets oppfatning har ordf\u00f8reren selv tilbakevist denne p\u00e5standen n\u00e5r han sier at det lett blir slik at ordf\u00f8reren diskuterer saker med andre i administrasjonen i en s\u00e5 liten administrasjon som det er i B kommune. If\u00f8lge ordf\u00f8reren var det s\u00e6rlig slik i den perioden de stod uten fast r\u00e5dmann, det vil si i den perioden A hevder \u00e5 ha blitt satt p\u00e5 sidelinjen av ordf\u00f8reren. Ordf\u00f8rerens orientering til E om barnehager og tilskudd underbygger at ordf\u00f8reren ikke bare forholder seg til r\u00e5dmannen. N\u00e5r det gjelder unnlatelsen av \u00e5 informere og involvere A i forbindelse med ordf\u00f8rerens bes\u00f8k i barnehagen p\u00e5 X og ved kontakten med RKK, kan ikke ombudet se at ordf\u00f8reren har im\u00f8teg\u00e5tt p\u00e5standen om at ordf\u00f8reren burde ha involvert oppvekst- og etatsjefen. Etter ombudets syn har ikke ordf\u00f8reren redegjort for hvorfor han unnlot \u00e5 gi informasjon om dette til A. <\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at B kommune ved ordf\u00f8reren ikke har sannsynliggjort at den manglende involveringen av A ikke var gjengjeldelse i strid med likestillingsloven. Det er ikke anf\u00f8rt at unntaket for grov uaktsomhet kommer til anvendelse. Ombudets konklusjon er derfor at B kommune har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B kommune handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd ved konstitueringen av r\u00e5dmann i kommunen og ved unnlatelsen av \u00e5 involvere A i saker som h\u00f8rer innunder As ansvarsomr\u00e5de.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. likestillingsloven \u00a7 9, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 1. september 2011 om hvordan B kommune foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom B kommune velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. <\/p>\n

    Oslo, 22.07.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om han hadde v\u00e6rt utsatt for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd. A hevdet at han ikke ble spurt om \u00e5 v\u00e6re konstituert r\u00e5dmann i B kommune, fordi han hadde en diskrimineringssak hos ombudet. A mente dessuten at B kommune unnlot \u00e5 involvere og informere ham i saker som naturlig h\u00f8rte innunder hans stilling som oppvekst- og utdanningssjef.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14365","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om han hadde v\u00e6rt utsatt for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd. A hevdet at han ikke ble spurt om \u00e5 v\u00e6re konstituert r\u00e5dmann i B kommune, fordi han hadde en diskrimineringssak hos ombudet. A mente dessuten at B kommune unnlot \u00e5 involvere og informere ham i saker som naturlig h\u00f8rte innunder hans stilling som oppvekst- og utdanningssjef.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/\",\"name\":\"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven - Arkiv","og_description":"A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om han hadde v\u00e6rt utsatt for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd. A hevdet at han ikke ble spurt om \u00e5 v\u00e6re konstituert r\u00e5dmann i B kommune, fordi han hadde en diskrimineringssak hos ombudet. A mente dessuten at B kommune unnlot \u00e5 involvere og informere ham i saker som naturlig h\u00f8rte innunder hans stilling som oppvekst- og utdanningssjef.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/","name":"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10733\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/733: Kommune handlet i strid med likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14365"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14365\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14365"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14365"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}