{"id":14379,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/","title":{"rendered":"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. mars 2009 fra Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom. Ombudet beklager lang saksbehandlingstid. Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom (NCFU) hevder at c\u00f8liakere diskrimineres ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom (NCFU) hevder at c\u00f8liakere diskrimineres ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste. NCFU hevder at c\u00f8liakere m\u00f8ter ulik praksis n\u00e5r det gjelder avtjening av f\u00f8rstegangstjeneste. Friske gutter og jenter som lever p\u00e5 glutenfri diett blir i mange tilfeller avvist f\u00f8r sesjon. Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom mener det er diskriminerende at c\u00f8liakere mekanisk ekskluderes fra avtjening av verneplikten, med alle de mulighetene og fordelene f\u00f8rstegangstjenesten gir. <\/p>\n

Vernepliktsverket viser p\u00e5 sin side til at det er en plikt, men ingen rettighet, \u00e5 avtjene verneplikten. Det er til enhver tid Forsvarets behov som er styrende for hvor mange Vernepliktsverket kaller inn til f\u00f8rstegangstjeneste. Forsvarsgrenene setter h\u00f8ye krav til kvaliteten p\u00e5 soldatene som kalles inn. Det inneb\u00e6rer at mange av de som blir klassifisert som tjenestedyktige p\u00e5 sesjon ikke er aktuelle for f\u00f8rstegangstjeneste, men plasseres i tjenestereserven ut fra blant annet medisinske vurderinger. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Forsvaret v\/Vernepliktsverket ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved at c\u00f8liakere ikke innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste. <\/p>\n

Ombudet mener at diskrimineringslovgivningen ikke er et egnet virkemiddel for \u00e5 p\u00e5virke eller endre hvem, eller eventuelt hvor mange, som skal kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste, da dette vil forutsette en overpr\u00f8ving av medisinske og milit\u00e6rfaglige vurderinger i forhold til den enkelte diagnose eller tilstand. <\/p>\n

Ombudet vil likevel understreke at Forsvaret har som offentlige myndighet plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. \u00a7 3. Det innb\u00e6rer blant annet at vernepliktsverkets retningslinjer for vurderingen av skikkethet for tjeneste bygger p\u00e5 oppdatert kunnskap, og at motiverte utskrivningspliktige ikke avvises utover det som er saklig begrunnet ut fra Forsvarets behov. <\/p>\n

Saksnummer 09\/664
<\/strong>Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
<\/strong>Dato: 12. februar 2011<\/strong> <\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>.<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Ombudets fremstilling av saken bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser i saken. Under sesjon foretas en klassifisering av de vernepliktige, hvor det settes en helse- og kunnskapsprofil som utgj\u00f8r grunnlaget for uttak til tjeneste. Ved medisinsk klassifisering p\u00e5 sesjon gis et vurderingssiffer p\u00e5 de enkelte forhold i en skala fra 1 og opp til 9, hvor 9 er beste vurdering.<\/p>\n

    Forsvarets sanitet har utarbeidet \u201dPublikasjon nr 6 retningslinjer for milit\u00e6r helsetjeneste og legebed\u00f8mming (FSAN P6)\u201d. Under punkt 3.10.12 i FSAN P6 vurderes personer med c\u00f8liaki som \u201dikke tjenestedyktig\u201d (vurderingssiffer 1), dersom diett fremdeles gir symptomer, og \u201dtjenestedyktig\u201d (vurderingssiffer 4) dersom man er symptomfri med enkel diett. Personell som f\u00e5r kjennelsen \u201dikke tjenestedyktig\u201d skal slettes og gis fritak for verneplikt. Vurderingssiffer 4 er ikke tilfredsstillende for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re f\u00f8rstegangstjeneste eller befalsutdanning i dag, med noen f\u00e5 unntak.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom:<\/h3>\n

    NCFU hevder at c\u00f8liakere m\u00f8ter ulik praksis n\u00e5r det gjelder avtjening av f\u00f8rstegangstjeneste. Friske gutter og jenter som lever p\u00e5 glutenfri diett blir i mange tilfeller avvist f\u00f8r sesjon via brev p\u00e5 grunn av opplysninger fra NAV, eller de blir avvist fra tjeneste p\u00e5 sesjon. Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom mener det er diskriminerende at c\u00f8liakere mekanisk ekskluderes fra avtjening av verneplikten, med alle de mulighetene og fordelene f\u00f8rstegangstjenesten gir.<\/p>\n

    NCFU viser til at mange c\u00f8liakere er veldig motiverte for \u00e5 avlegge f\u00f8rstegangstjeneste, og f\u00f8rstegangstjenesten gir en flott mulighet for lederutdanning og andre utdanninger som kan \u00e5pne for spennende jobbmuligheter. C\u00f8liakere ekskluderes derfor fra det milit\u00e6re arbeidslivet. Utf\u00f8rt verneplikt, utdanning og arbeidserfaring fra forsvaret sees ogs\u00e5 p\u00e5 som en stor fordel av mange arbeidsgivere, og det kan i forbindelse med jobbs\u00f8king anses som negativt ikke \u00e5 ha avtjent verneplikt.<\/p>\n

    NCFU anf\u00f8rer at Forsvarets n\u00e5v\u00e6rende bruk av vurderingssiffer som grunnlag for innkalling til f\u00f8rstegangstjeneste er irrelevant, hvor c\u00f8liakere gis vurderingssiffer 1 eller 4, er irrelevant. NCFU mener Forsvaret m\u00e5 gi en saklig begrunnelse for hvorfor c\u00f8liakere ikke kan avtjene verneplikt, uavhengig av vurderingssiffer og gjengelde klassifiseringssystemer. <\/p>\n

    NCFU mener at alle c\u00f8liakere b\u00f8r f\u00e5 m\u00f8te p\u00e5 sesjon for \u00e5 f\u00e5 en individuell vurdering av stridsdyktighet. De ulike regionene har i dag en ulik praksis. Noen c\u00f8liakere kalles ikke inn til sesjonen overhodet, mens andre kalles inn til sesjon men blir ikke kalt inn til tjeneste. Det forekommer ogs\u00e5 episoder hvor c\u00f8liakere har blitt sendt til rekruttskolen, men deretter har blitt sendt hjem etter at overordnete fant ut at vedkommende hadde c\u00f8liaki. Dette til tross for at Forsvarets kantine har tilbudt glutenfri mat.<\/p>\n

    NCFU mener Vernepliktsverket har ansvar for \u00e5 rekruttere soldater til alle avdelinger av Forsvaret. I flere av avdelingene kan Forsvaret med enkle grep tilrettelegge for f\u00f8rstegangstjeneste og utenrikstjeneste for en c\u00f8liaker. NCFU viser til at tilpasninger for f\u00f8rstegangstjeneste gj\u00f8res blant annet p\u00e5 grunnlag av kulturelle og religi\u00f8se oppfatninger.<\/p>\n

    NCFU anf\u00f8rer videre at kilder fra Forsvaret informerer om at det finnes glutenfri mat i kantinene p\u00e5 flere leire, herunder rekruttskolen p\u00e5 Madla, Stavanger. Dette p\u00e5 grunn av yrkesmilit\u00e6re som har blitt diagnostisert etter utf\u00f8rt verneplikt. Forsvaret viser med dette til at glutenfri diett ikke er til hinder for en milit\u00e6r tilv\u00e6relse.<\/p>\n

    NCFU er av den oppfatning at c\u00f8liakere er stridsdyktige, da dagens moderne krig er et liv i en milit\u00e6rbase i Afghanistan i seks m\u00e5neder. Der er det kantiner som fint kan servere ogs\u00e5 glutenfri kost. Videre vil et st\u00f8rre fart\u00f8y tilh\u00f8rende Sj\u00f8forsvaret ofte medbringe n\u00f8dvendige rasjoner, og om lageret der den glutenfrie universelt tilpassede maten skulle g\u00e5 tapt i en stridssituasjon, vil sjelden matrasjoner v\u00e6re et problem uavhengig av diett. Ved tjeneste p\u00e5 et st\u00f8rre marinefart\u00f8y vil fart\u00f8yet med enkelthet kunne medbringe glutenfri proviant til de soldatene som trenger det. Tilsvarende vil gjelde ved en st\u00f8rre luftforsvarsbase. <\/p>\n

    NCFU viser ogs\u00e5 til at produsenter som Drytech\/Real turmat og Fields Meals, som er samarbeidsleverand\u00f8rene til forsvaret, har utviklet stridsrasjoner som er glutenfrie, laktosefrie og vegetar. Dersom det ikke er \u00f8nskelig med flere stridsrasjoner kan Forsvaret universalisere alle sine stridsrasjoner til \u00e5 bli glutenfri.<\/p>\n

    NCFU viser til at det amerikanske forsvarsdepartementet for et par \u00e5r siden bestemte seg for \u00e5 ta inn flere grupper mennesker i det amerikanske forsvaret. Dette gjaldt tidligere kriminelle, allergikere og funksjonshemmede. Grunnen til dette var todelt; de hadde behov for soldater og de mente at utviklingen innen medisinsk forskning, ern\u00e6ring og teknologi kunne tilpasse behovene til de som trengte det. NCFU mener at n\u00e5r hovedsamarbeidspartneren til Norge i NATO, USA, klarer \u00e5 f\u00e5 til dette b\u00f8r ogs\u00e5 Norge klare det. Det vises herunder til NCFUs argumentasjon om at livet p\u00e5 en milit\u00e6rbase eller p\u00e5 \u00f8velse med c\u00f8liaki ikke b\u00f8r v\u00e6re noe problem.<\/p>\n

    Forsvaret v\/Vernepliktsverket:<\/h3>\n

    Vernepliktsverket bestrider at det er lovstridig diskriminering at c\u00f8liakere ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjenesten.<\/p>\n

    Vernepliktsverket viser til at alle norske mannlige statsborgere etter utskriving er vernepliktige fra 1. januar i det \u00e5ret han fyller 19 til utgangen av det \u00e5ret han fyller 44, jf. vernepliktloven \u00a7 3. Det er en plikt, men ingen rettighet, \u00e5 avtjene verneplikten.<\/p>\n

    Det er til enhver tid Forsvarets behov som er styrende for hvor mange Vernepliktsverket kaller inn til f\u00f8rstegangstjeneste. Forsvarsgrenene setter h\u00f8ye krav til kvaliteten p\u00e5 soldatene som kalles inn. Det inneb\u00e6rer at mange av de som blir klassifisert som tjenestedyktige p\u00e5 sesjon ikke er aktuelle for f\u00f8rstegangstjeneste, men plasseres i tjenestereserven.<\/p>\n

    Vernepliktsverket viser videre til at den vernepliktige kalles inn til sesjon. Under sesjonen settes en helse- og kunnskapsprofil som utgj\u00f8r grunnlaget for uttak til tjeneste. Etter sesjonen blir den enkeltes mulighet for \u00e5 avtjene verneplikt vurdert opp mot de kravene som stilles til hver enkelt stilling. Vernepliktsverket kaller inn cirka 10 500 av hvert \u00e5rskull p\u00e5 totalt 60 000 til f\u00f8rstegangstjeneste. Disse er alle selektert ut fra vurderingene som gj\u00f8res p\u00e5 sesjon. Kravene som stilles for \u00e5 bli innkalt til \u00e5 gjennomf\u00f8re f\u00f8rstegangstjeneste i dag er meget h\u00f8ye.<\/p>\n

    Ved medisinsk klassifisering p\u00e5 sesjon gis et vurderingssiffer p\u00e5 de enkelte forhold i en skala fra 1 og opp til 9, hvor 9 er beste vurdering. Avdelingene \u201dbestiller\u201d soldater, og stiller i \u201dbestillingen\u201d krav til laveste vurderingssiffer p\u00e5 de enkelte forholdene.<\/p>\n

    Forsvarets sanitet har utarbeidet \u201dPublikasjon nr 6 retningslinjer for milit\u00e6r helsetjeneste og legebed\u00f8mming (FSAN P6)\u201d. FSAN P6 er under stadig revidering, og hovedform\u00e5let med denne er \u00e5 sikre ensartet klassifisering og seleksjon av milit\u00e6re mannskaper i forsvaret. Under punkt 3.10.12 i FSAN P6 vurderes personer med c\u00f8liaki som \u201dikke tjenestedyktig\u201d (vurderingssiffer 1), dersom diett fremdeles gir symptomer, og \u201dtjenestedyktig\u201d (vurderingssiffer 4) dersom man er symptomfri med enkel diett. Personell som f\u00e5r kjennelsen \u201dikke tjenestedyktig\u201d skal slettes og gis fritak for verneplikt.<\/p>\n

    Vurderingssiffer 4 er ikke tilfredsstillende for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re f\u00f8rstegangstjeneste eller befalsutdanning i dag, med noen f\u00e5 unntak. Unntakene er leger og annet akademisk vernepliktige befal. Slik bestillingen ligger n\u00e5, der mange skal benyttes i sv\u00e6rt aktiv tjeneste, har Forsvaret sv\u00e6rt f\u00e5 stillinger som godkjenner vurderingssiffer 4 p\u00e5 noen av de forholdene som registreres p\u00e5 sesjon. <\/p>\n

    Dette medf\u00f8rer at uavhengig av om det er syn, armer, ben, rygg, hud eller annet der personell f\u00e5r 4 p\u00e5 et vurderingssiffer vil sv\u00e6rt f\u00e5 av disse motta innkalling til tjenestegj\u00f8ring. Vurderingen tjenestedyktig er med andre ord ikke samsvarende med de krav som den enkelte avdeling stiller til sine soldater.<\/p>\n

    Vernepliktsverket viser dessuten til at enhver utskrivingspliktig i Norge skal kunne tilfredsstille kravene til utenlandstjeneste. Hvis en person med c\u00f8liaki skal kunne tjenestegj\u00f8re m\u00e5 Forsvaret kunne ha tilgjengelig glutenfri kost til enhver tid og ethvert sted. Dette vil kunne la seg gj\u00f8re under stasjon\u00e6re installasjoner, men kan v\u00e6re et problem under felttjeneste og skarpe oppdrag utenlands. I dag er det 720 soldater som tjenestegj\u00f8r i internasjonale operasjoner til enhver tid.<\/p>\n

    Internasjonale oppdrag er frivillig tjeneste, og Forsvaret m\u00e5 s\u00f8rge for at det finnes et godt nok rekrutteringsgrunnlag til \u00e5 kunne dekke de stillingene Norge har forpliktet seg til \u00e5 stille med. Normalt roterer personellet hver sjette m\u00e5ned, og Forsvaret har sagt at etter \u00e5 ha v\u00e6rt ute i en operasjon i seks m\u00e5neder skal det normalt g\u00e5 tre perioder (18 m\u00e5neder) f\u00f8r en eventuell ny utstasjonering.<\/p>\n

    Vernepliktsverket viser videre til at 50 % av de som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjenesten blir disponert til heimevernets styrkestruktur etter to \u00e5r, og skal da gjennomf\u00f8re \u00e5rlige \u00f8vinger i 4 \u2013 6 dager frem til de fyller 44 \u00e5r (55 \u00e5r for befal). I tillegg skal personell i\/etter f\u00f8rstegangstjenesten v\u00e6re s\u00f8kergrunnlaget til befalsskolen, krigsskolen, frivillige til internasjonal tjeneste eller til innsatsstyrken til Heimevernet. For alle disse kategoriene er det krav om vurderingssiffer 6 eller bedre p\u00e5 helse. En tilrettelegging for c\u00f8liakere for at de skal kunne gjennomf\u00f8re felttjeneste i fred vil f\u00f8re til at de f\u00e5r gjennomf\u00f8rt f\u00f8rstegangstjenesten, men de kan ikke uten spesiell tilrettelegging nyttes i krise eller krig.<\/p>\n

    Grunnen til at Forsvaret gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjenesten er at forsvaret skal utdanne personellet til \u00e5 l\u00f8se nasjonalt og internasjonalt oppdrag innenfor gitte \u00f8konomiske rammer. Utdanningen som skjer gjennom f\u00f8rstegangstjenesten er for \u00e5 gj\u00f8re personeller i stand til \u00e5 fungere i krise\/krig nasjonalt eller internasjonalt. Unntakene er til enkelte stillinger som leger, farmas\u00f8yter og tannleger, som vernepliktig akademisk befal. Disse er inne til tjeneste i kraft av sin sivile utdanning.<\/p>\n

    Vernepliktverket avviser derfor at de foretar en ekskludering av personell med nedsatt funksjonsevne, men gjennomf\u00f8rer en reell individuell vurdering av den enkeltes funksjonsevne opp mot de kravene som stilles til personell som skal tjenestegj\u00f8re i Forsvaret i dag.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings* og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om ungdom med c\u00f8liaki diskrimineres i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n

    Er c\u00f8liaki \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder ingen definisjon av begrepet nedsatt funksjonsevne. Det fremg\u00e5r av forarbeidene at med nedsatt funksjonsevne etter loven menes tap av eller skade p\u00e5 kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Allergi nevnes her som eksempel p\u00e5 nedsatt funksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 9.4.8 side 90. Det er ikke, verken i loven eller etter forarbeidene, stilt noen krav til varighet eller alvorlighet for at en tilstand skal kunne anses som en nedsatt funksjonsevne som er vernet mot diskriminering. Det fremg\u00e5r likevel klart av forarbeidene at det ikke omfatter forbig\u00e5ende og rent bagatellmessige forhold som ikke p\u00e5virker funksjonsevnen i nevneverdig grad. Lovgiver har lagt opp til at varighet og alvorlighet m\u00e5 vurderes i hvert enkelt tilfelle (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 9.4.8 side 91-92). Funksjonsnedsettelse som f\u00f8lge av allergi nevnes som eksempel p\u00e5 et forhold som er vernet i forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 9.4.8 side 90.<\/p>\n

    C\u00f8liaki er en tarmsykdom. N\u00e5r tynntarmen utsettes for proteinet gluten, f\u00f8rer dette til en reaksjon i tarmen som gj\u00f8r at tarmtottene skades (totteatrofi). Dermed reduseres evnen til \u00e5 oppta n\u00e6ringsstoffer, og det kan oppst\u00e5 mangel p\u00e5 vitaminer og mineraler. Vanlige symptomer p\u00e5 c\u00f8liaki er diar\u00e9, oppbl\u00e5st mage, magesmerter, vekststagnasjon hos barn og vekttap hos voksne. Det er heller ikke uvanlig at sykdommen gir atypiske eller sv\u00e6rt f\u00e5 symptomer, voksne kan ha c\u00f8liaki uten diar\u00e9 og vekttap. Tilstanden opptrer ofte famili\u00e6rt og er delvis arvelig betinget.<\/p>\n

    Det antas at ca. 1 av 2\u2013300 personer i Norge har c\u00f8liaki. Diagnosen stilles p\u00e5 bakgrunn av en blodpr\u00f8ve og i neste omgang en tynntarmsbiopsi, dvs. at man tar en pr\u00f8ve fra tynntarmen og unders\u00f8ker denne. (kilde: Helsedirektoratet).
    Ombudet legger derfor til grunn at c\u00f8liaki er \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Har Forsvaret plikt til \u00e5 tilrettelegge for at c\u00f8liakere skal kunne avlegge f\u00f8rstegangstjeneste?<\/h3>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging er regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Etter \u00a7 12 f\u00f8rste ledd har arbeidsgiver plikt til \u00e5 foreta en rimelig individuell tilrettelegging for \u00e5 sikre at arbeidstaker og arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid. Sp\u00f8rsm\u00e5let om Forsvaret har plikt til individuell tilrettelegging avhenger derfor av om det foreligger en arbeidstaker-arbeidsgiver relasjon i lovens forstand mellom de vernepliktige og Forsvaret.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder ingen definisjon av arbeidstaker- eller arbeidsgiverbegrepet. Bestemmelsen videref\u00f8rer imidlertid den tidligere bestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 10.6.4.4 side 182. Etter arbeidsmilj\u00f8loven defineres arbeidstaker som \u201denhver som utf\u00f8rer arbeid i annens tjeneste\u201d, jf. \u00a7 1-8 f\u00f8rste ledd. Arbeidsgiver defineres som \u201denhver som har ansatt arbeidstaker for \u00e5 utf\u00f8re arbeid i sin tjeneste\u201d, jf. \u00a7 1-8 andre ledd. Etter forskrift 16. 12. 2005 nr. 62 om arbeidsmilj\u00f8lovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere \u00a7 2 skal vernepliktige, sivile tjenestepliktige og elever ved Forsvarets skoler, n\u00e5r de utf\u00f8rer arbeid, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmilj\u00f8lovens kapitler om grunnleggende krav til et fullt forsvarlig arbeidsmilj\u00f8 samt bestemmelsene om Arbeidstilsynets tilsyn med loven.<\/p>\n

    Arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 13 om likebehandling i arbeidslivet, som frem til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009 hjemlet forbudet mot diskriminering og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne, gjelder etter forskriften ikke for vernepliktige. Forsvaret ved Vernepliktsverket har derfor ikke plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er derfor om det er diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 at c\u00f8liakere ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste. I og med at Forsvaret ikke har plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 kan det slik ombudet ser det ikke p\u00e5legges Forsvaret en plikt til tilrettelegging av betydelig omfang for at c\u00f8liakere skal kunne avtjene verneplikt.<\/p>\n

    Ansatt milit\u00e6rt personell er imidlertid \u00e5 anse som arbeidstakere i lovens forstand, noe som inneb\u00e6rer at Forsvaret har plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd for ansatte i forsvaret. Ogs\u00e5 her er det imidlertid begrensninger i rekkevidden av diskrimineringsvernet og tilretteleggingsplikten. Forskjellsbehandling av tilsatt milit\u00e6rt personell p\u00e5 grunn av helsetilstand\/nedsatt funksjonsevne vil slik ombudet ser det fort kunne v\u00e6re saklig begrunnet fordi det anses n\u00f8dvendig av hensyn for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4, fjerde ledd andre punktum.<\/p>\n

    Ombudet viser her til at ogs\u00e5 EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet, 2000\/78\/EF, inneholder forbehold n\u00e5r det gjelder milit\u00e6rt personell, jf. fortalen punkt 18 og 19. Av fortalens punkt 18 fremg\u00e5r at direktivet ikke m\u00e5 f\u00f8re til at v\u00e6pnede styrker skal v\u00e6re forpliktet til \u00e5 ansette personer som ikke fyller n\u00f8dvendige krav for \u00e5 kunne utf\u00f8re samtlige oppgaver vedkommende kan bli p\u00e5lagt for \u00e5 sikre tjenestenes operasjonelle karakter. Av fortalens punkt 19 fremg\u00e5r at medlemsstatene, for \u00e5 opprettholde de v\u00e6pnede styrkenes kapasitet, kan velge at disse eller deler av disse skal v\u00e6re unntatt fra direktivets bestemmelser om funksjonsnedsettelse og alder.<\/p>\n

    Stilles c\u00f8liakere d\u00e5rligere enn andre ved at de ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste?<\/h3>\n

    Ombudet m\u00e5 ta stilling til er om c\u00f8liakere stilles d\u00e5rligere enn andre ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste. Ingen har rett til \u00e5 avlegge f\u00f8rstegangstjeneste. Det f\u00f8lger av vernepliktloven \u00a7 3 at norske mannlige statsborgere etter utskriving er vernepliktig fra 1. januar i det \u00e5r han fyller 19 til utgangen av det \u00e5r han fyller 44. Avtjening av verneplikt er ikke et tilbud man kan velge \u00e5 benytte seg av eller velge \u00e5 avst\u00e5 fra.<\/p>\n

    I og med at f\u00f8rstegangstjenesten er en pliktig vernetjeneste, kan man ogs\u00e5 se det slik at c\u00f8liakere er fritatt fra en plikt som andre p\u00e5legges, noe som taler mot at de er stilt d\u00e5rligere.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av Prop 1 s (2010-1022) punkt 3.3.4 at tallet p\u00e5 vernepliktige mannskap i 2009 var en rekvirert styrke p\u00e5 8 935. Dette var i samsvar med Forsvarets behov.<\/p>\n

    Dette var noe mindre enn \u00e5ret f\u00f8r, i hovedsak fordi seks m\u00e5neders utdanning til Heimevernet blei avslutta. Totalt 30 476 personer ble klassifiserte p\u00e5 sesjon i 2009. Av disse var 3 544 kvinner. Det m\u00f8tte 11 465 til tjeneste.<\/p>\n

    Ombudet har innhentet statistikk fra Forsvarsdepartementet om andelen menn og kvinner som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjeneste. Statistikken viser at det hvert \u00e5r er \u00e5rskull p\u00e5 over 60 000, medregnet b\u00e5de kvinner og menn. Av 30 197 menn som ble klassifisert p\u00e5 sesjon i 2008, ble 21 593 klassifisert som tjenestedyktige. 7 641 av disse fullf\u00f8rte f\u00f8rstegangstjeneste. Av 3 817 kvinner klassifisert p\u00e5 sesjon i 2008 ble 3 592 klassifisert som tjenestedyktige. 660 av disse fullf\u00f8rte f\u00f8rstegangstjenesten.<\/p>\n

    Forsvarets behov samme \u00e5r var 10 276 soldater. De senere \u00e5r har andelen menn som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjenesten ligget p\u00e5 cirka 25 % av \u00e5rskullet. Andelen kvinner som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjenesten ligger n\u00e5 p\u00e5 cirka 8 %.<\/p>\n

    Ved at c\u00f8liakere ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste g\u00e5r de glipp av muligheten til \u00e5 gj\u00f8re milit\u00e6r karriere innen Forsvaret, og til \u00e5 ta utdanning, herunder lederutdanning, i Forsvaret. NCFU viser ogs\u00e5 til at det kan virke negativt ved senere jobbs\u00f8king at man ikke har avlagt f\u00f8rstegangstjenesten. Mange kan dessuten ha en sterk motivasjon for \u00e5 utf\u00f8re f\u00f8rstegangstjenesten. Ombudet mener disse forholdene taler for at c\u00f8liakere stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Ombudet finner, under tvil, at c\u00f8liakere stilles d\u00e5rligere enn andre ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n

    Er det saklig begrunnet at c\u00f8liakere ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste?<\/h3>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses uansett ikke som diskriminering etter diskriminerings* og tilgjengelighetsloven, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Ombudet viser innledningsvis til vernepliktsloven. Etter vernepliktsloven skal Vernepliktsverket foreta en klassifisering av de utskrivningspliktige etter deres tjenestedyktighet og \u00f8vrige forutsetninger for tjeneste i Forsvaret, jf. \u00a7 22 nr. 2. Klassifiseringen har til hensikt \u00e5 fastsette den enkeltes skikkethet for milit\u00e6rtjeneste.<\/p>\n

    Klassifiseringen skal fortrinnsvis skje p\u00e5 sesjon av en klassifiseringsnemnd. I nemnda inng\u00e5r en offiser fra Vernepliktsverket som formann og en lege. Legen bestemmer den utskrivningspliktiges tjenestedyktighet, jf. vernepliktsloven \u00a7 25. Ombudet legger til grunn at det er Forsvarets operative behov som til enhver tid er styrende for innkalling til f\u00f8rstegangstjeneste. Et betydelig antall vernepliktige mannskaper m\u00e5 i l\u00f8pet av f\u00f8rstegangstjenesten tegne kontrakt for tjeneste i utenlandsoperasjoner. Rekruttering til grunnleggende befalsutdanning vil i stor grad skje fra avdelinger under f\u00f8rstegangstjeneste. Dette fremg\u00e5r av FSAN P6. Her fremg\u00e5r ogs\u00e5 at det p\u00e5 denne bakgrunn i st\u00f8rre grad enn tidligere letes etter mannskaper som er best kvalifisert for Forsvarets behov (\u201dpositiv seleksjon\u201d). Tidligere lette man etter \u201dikke tjenestedyktige\u201d.<\/p>\n

    FASN P6 viser ogs\u00e5 til St. prp. Nr. 42 (2003-2004), som beskriver nye krav til Forsvaret. Klassifisering og seleksjon m\u00e5 ta hensyn til Forsvarets nye operasjonelle struktur b\u00e5de p\u00e5 norsk territorium og i internasjonale oppdrag. Alt personell i Forsvaret m\u00e5 p\u00e5regne utstasjonering til operasjoner i utlandet. Det betyr at legen m\u00e5 v\u00e6re gjennomg\u00e5ende strengere enn f\u00f8r ved fastsettelsen av vurderingssiffer og samlet helseprofil. Ved tvil mellom to vurderingssiffer, anbefales det at laveste benyttes.<\/p>\n

    Form\u00e5let med f\u00f8rstegangstjenesten er at forsvaret skal utdanne personellet til \u00e5 l\u00f8se nasjonalt og internasjonalt oppdrag innenfor gitte \u00f8konomiske rammer. Utdanningen som skjer gjennom f\u00f8rstegangstjenesten er for \u00e5 gj\u00f8re personeller i stand til \u00e5 fungere i krise\/krig nasjonalt eller internasjonalt.<\/p>\n

    Vernepliktsverket har redegjort for at tilrettelegging for c\u00f8liakere for at de skal kunne gjennomf\u00f8re felttjeneste i fred vil f\u00f8re til at de f\u00e5r gjennomf\u00f8rt f\u00f8rstegangstjenesten, men de kan ikke uten spesiell tilrettelegging nyttes i krise eller krig, felttjeneste og skarpe oppdrag utenlands. Dette underst\u00f8ttes av Vernepliktsverkets leger. Vernepliktsverket har ogs\u00e5 redegjort for deres behov for \u00e5 ha tilgjengelig personale til utenlandsoppdrag.<\/p>\n

    Hva som n\u00e6rmere er Forsvarets behov, og de medisinske vurderingene som utgj\u00f8r grunnlaget for klassifiseringen under sesjonen, er utpreget faglige vurderinger som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet viser dessuten til FSAN P6 punkt 3.1.5, hvor det fremg\u00e5r at grad av funksjonsnedsettelse tillegges st\u00f8rre vekt enn diagnosen som s\u00e5dan. Det gj\u00f8res en samlet vurdering av funksjonsevnen ved fastsettelse av helseprofil og tjenestedyktighet. Ombudet forst\u00e5r dette slik at det gj\u00f8res visse individuelle vurderinger.<\/p>\n

    Ombudet viser dessuten til at det ble innf\u00f8rt ny sesjonsordning fra 1. januar 2010. f\u00f8lge av endringer i vernepliktsloven. Sesjon del I er nettbasert, mens del II er fysisk fremm\u00f8te ved sesjonslokale. Den nettbaserte egenerkl\u00e6ringen vil danne grunnlag for grovseleksjon. I brevene som g\u00e5r ut til de utskrivingspliktige vil det bli opplyst om adgangen til \u00e5 be om en begrunnelse for at de ikke blir kalt inn til sesjon. Ved mottak av slike henvendelser vil Vernepliktsverket \u00e5pne for en revurdering av den enkeltes sak, for \u00e5 avdekke eventuelle feil oppst\u00e5tt i forbindelse med grovseleksjonen under sesjonens del I. Slik bidrar Forsvarets rutiner til at den enkelte f\u00e5r en individuell vurdering av sin medisinske skikkethet.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at det er n\u00f8dvendig for et saklig form\u00e5l at ungdom med c\u00f8liaki ikke innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste. Ombudet finner at det heller ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes, da det ikke er en rettighet \u00e5 avlegge f\u00f8rstegangstjeneste, og det gj\u00f8res i en viss utstrekning individuelle vurderinger av skikkethet for tjeneste.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Forsvaret v\/Vernepliktsverket handler ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved at c\u00f8liakere ikke innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste. Det norske forsvaret bygger p\u00e5 en f\u00f8rstegangstjeneste som er en pliktig vernetjeneste, og ikke en rettighet som den enkelte kan velge \u00e5 benytte seg av eller velge \u00e5 avst\u00e5 fra.<\/p>\n

    Hvem og hvor mange som innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste styres av Forsvarets behov for soldater det enkelte \u00e5r. Hva som n\u00e6rmere er Forsvarets behov, og de medisinske vurderingene som utgj\u00f8r grunnlaget for klassifiseringen under sesjonen, er utpreget faglige vurderinger som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet mener derfor at diskrimineringslovgivningen ikke er et egnet virkemiddel for \u00e5 p\u00e5virke eller endre hvem, eller eventuelt hvor mange, som skal kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste, da dette vil forutsette en overpr\u00f8ving av medisinske og milit\u00e6rfaglige vurderinger i forhold til den enkelte diagnose eller tilstand.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel understreke at offentlige myndigheter har plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. \u00a7 3. Det inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter skal se til at hensynet til likestilling integreres i all offentlig virksomhet, og at regelverk og forvaltningsvedtak er i samsvar med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 13.8.4 side 210.<\/p>\n

    Det er derfor viktig at vernepliktsverkets retningslinjer for vurderingen av skikkethet for tjeneste til enhver tid bygger p\u00e5 oppdatert kunnskap, og at motiverte utskrivningspliktige ikke avvises utover det som er saklig begrunnet ut fra Forsvarets behov. Herunder er det viktig at den enkelte s\u00e5 langt mulig gis en individuell vurdering av skikkethet for tjeneste i Forsvaret. Ombudet mener det ogs\u00e5 b\u00f8r vurderes om den nettbaserte egenerkl\u00e6ringen som skal fylles ut under sesjonens del I kan gj\u00f8res med finmasket, slik at ikke grovseleksjonen foretas p\u00e5 bakgrunn av at den enkelte har en diagnose alene, uten at det tas hensyn til diagnosens grad og eventuell bruk av medikamenter.<\/p>\n

    Oslo, 11.02.2011
    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. mars 2009 fra Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom. Ombudet beklager lang saksbehandlingstid. Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom (NCFU) hevder at c\u00f8liakere diskrimineres ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14379","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. mars 2009 fra Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom. Ombudet beklager lang saksbehandlingstid. Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom (NCFU) hevder at c\u00f8liakere diskrimineres ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/\",\"name\":\"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. mars 2009 fra Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom. Ombudet beklager lang saksbehandlingstid. Norsk c\u00f8liakiforenings ungdom (NCFU) hevder at c\u00f8liakere diskrimineres ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/","name":"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-coliakere-diskrimineres-ved-at-de\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/664: C\u00f8liakere diskrimineres ikke n\u00e5r de ikke f\u00e5r avtjene verneplikten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14379"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14379\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14379"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14379"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}