{"id":14383,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/","title":{"rendered":"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinne som kun fikk godkjent to av tre \u00e5r av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner utdannelse fra en rekke andre land i samme region, uten \u00e5 gj\u00f8re fratrekk selv om de har det samme skolesystemet. <\/p>\n<\/section>\n

\n

P\u00e5 bakgrunn av GSU-listen trekker NOKUT fra h\u00f8yere utdannelse fra hele verden unntatt EU-land, slik at utdannelse fra andre deler av verden dermed anses mindre verdt. I praksis betyr det at for \u00e5 bli tatt opp p\u00e5 et universitet m\u00e5 borgere fra land utenfor EU fremvise dokumentasjon p\u00e5 ett eller to \u00e5rs universitetsutdannelse fra hjemlandet, mens borgere fra EU-land kan f\u00e5 studieplass p\u00e5 et norsk universitet uten dokumentasjon for slik utdannelse.<\/p>\n

NOKUT avviste kvinnens p\u00e5stander og viste til at utdanning fra de baltiske statene fra f\u00f8r 1991, ikke godkjennes p\u00e5 annen m\u00e5te enn for andre tidligere sovjetstater. Begrunnelsen fra NOKUT for fratrekket p\u00e5 ett \u00e5r, er at kvinnen mangler ett \u00e5rs skolegang fra grunn- og videreg\u00e5ende skole. Som grunnlag for vedtaket viser NOKUT til GSU-listen, som spesifiserer kravene til generell studiekompetanse for s\u00f8kere med utenlandsk utdanning. <\/p>\n

Konklusjon:<\/strong><\/p>\n

Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som ligger til grunn for \u00e5 godkjenne utdanning fra de enkelte landene. Dette er forhold som ligger til utdanningsmyndighetene \u00e5 ta stilling til. <\/p>\n

Ombudet er av den oppfatning at retningslinjene for godkjenning av utenlandske studier og NOKUTS praktisering av disse ikke er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4. <\/p>\n

I tillegg er det i f\u00f8lge NOKUT mulighet for at det enkelte studiestedet kan gi en mer konkret vurdering av utdanningen og p\u00e5 det grunnlaget likevel godkjenne utdanningen. Dette er X gjort kjent med. Ombudet mener dette er med p\u00e5 \u00e5 gi utenlandske personer en betryggende behandling og vurdering av deres utdanning, og hvor det er rom for en noe st\u00f8rre fleksibilitet i vurderingen. <\/p>\n

Saksnr. 09\/1324
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven \u00a7 4
Dato: 11. februar 2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser i saken. <\/p>\n

    X s\u00f8kte om godkjenning av sin 8-\u00e5rige h\u00f8yere utdannelse fra tidligere Sovjetunionen. Utdannelsen hennes best\u00e5r av 10 \u00e5r med grunn- og ungdomsskoleutdannelse, fem \u00e5r med universitetsutdannelse og tre \u00e5r med PhD-studier. <\/p>\n

    Ved vedtak fra NOKUT ble syv av \u00e5tte \u00e5r av den h\u00f8yere utdannelsen godkjent, herunder fem \u00e5rs universitetsutdannelse, men kun to av tre \u00e5rs PhD-studier. Begrunnelsen fra NOKUT for fratrekket er at kvinnen mangler ett \u00e5rs skolegang fra grunn- og videreg\u00e5ende skole. Som grunnlag for vedtaket viser NOKUT til GSU-listen, som spesifiserer kravene til generell studiekompetanse for s\u00f8kere med utenlandsk utdanning. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X:<\/h3>\n

    X hevder at hun blir diskriminert fordi hun har utdannelse fra Ukraina. Hun viser til at NOKUT godkjenner utdannelse fra Estland, Latvia og Litauen, som i likhet med Ukraina er tidligere Sovjetrepublikker, uten \u00e5 gj\u00f8re fratrekk. Det betyr at deres skole- og universitetsutdannelse ogs\u00e5 ble styrt fra Moskva, og at alle borgerne fra tidligere Sovjetrepublikker er utdannet etter samme regler og prinsipper. <\/p>\n

    X hevder derfor at GSU-listen ikke holder m\u00e5l som normgivende dokument for godkjenning av utdannelse fra utlandet. S\u00f8kere fra EU-land f\u00e5r godkjent sin utdannelse fullt ut. P\u00e5 bakgrunn av GSU-listen trekker NOKUT fra h\u00f8yere utdannelse fra hele verden unntatt EU-land, slik at utdannelse fra andre deler av verden dermed anses mindre verdt. I praksis betyr det at for \u00e5 bli tatt opp p\u00e5 et universitet m\u00e5 borgere fra land utenfor EU fremvise dokumentasjon p\u00e5 ett eller to \u00e5rs universitetsutdannelse fra hjemlandet, mens borgere fra EU-land kan f\u00e5 studieplass p\u00e5 et norsk universitet uten dokumentasjon for slik utdannelse.<\/p>\n

    X hevder det er uklart p\u00e5 hvilket grunnlag NOKUT bygger sine opptakskrav p\u00e5 n\u00e5r det gjelder utenlandske s\u00f8kere. Det foreligger ingen rapport om hvilke komparative kriterier som er lagt til grunn. Etter Lisboa-konvensjonen skal en utenlandsk grad likestilles med den norske graden, med mindre det kan p\u00e5vises en vesentlig forskjell mellom de to gradene. Det er niv\u00e5et p\u00e5 utdanningen som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende, ikke kun varigheten av studiet. <\/p>\n

    X klager ogs\u00e5 over at hun ikke har f\u00e5tt innsyn i relevante dokumenter fra NOKUT. Sivilombudsmannens begrunnelse for ikke \u00e5 unders\u00f8ke hennes henvendelse ytterligere var at hennes innvendinger p\u00e5 det tidspunktet ikke var kommentert av NOKUT eller klagenemnda, og ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal v\u00e6re etterf\u00f8lgende.<\/p>\n

    NOKUT:
    \n<\/h3>\n

    NOKUT avviser at X er utsatt for usaklig forskjellsbehandling. NOKUT viser til at GSU-listen ble til i et samarbeid mellom universitetene og dav\u00e6rende distriktsh\u00f8yskolene for mer enn 30 \u00e5r siden. Fra og med 1. januar 2003 fikk NOKUT ansvaret for videreutvikling og vedlikehold av listen. GSU-listen er bindende ved opptak til h\u00f8yere utdanning, jf. forskrift om opptak til h\u00f8yere utdanning \u00a7 2-2- (6).<\/p>\n

    NOKUT viser ogs\u00e5 til at Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedr\u00f8rende h\u00f8yere utdanning i Europaregionen (Lisboakonvensjonen) klart sl\u00e5r fast at et grunnleggende prinsipp ved vurderingen av kvalifikasjoner er at det ikke skal forekomme noen forskjellsbehandling (jf. artikkel III.1, 2. ledd)<\/p>\n

    NOKUT opplyser at det er to typer godkjenning som kan v\u00e6re aktuelle i denne saken. NOKUT gir en generell godkjenning som i henhold til forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og h\u00f8yskoler skal gi generell uttelling i studiepoeng i forhold til de grader og yrkesutdanninger som gis med hjemmel i universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 3-2, og om utdanningen i niv\u00e5 og omfang tilsvarer en norsk grad eller utdanning. Dette er en systemsammenligning der norsk generell studiekompetanse er niv\u00e5et det m\u00e5les etter. NOKUTs vedtak kan p\u00e5klages til en uavhengig klagenemnd. <\/p>\n

    Institusjonene under universitets- og h\u00f8yskoleloven har i tillegg en godkjenningsfullmakt som gj\u00f8r at resultatet kan avvike fra en generell godkjenning gitt av NOKUT. Det skyldes at l\u00e6restedene kan vurdere niv\u00e5et og omfanget p\u00e5 det faglige innholdet i s\u00f8keres utdannelse og se om det er jevngodt med utdanning de selv tilbyr. Det gir en noe st\u00f8rre fleksibilitet i vurderingen.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder godkjenningspraksis for utdannelse fra tidligere Sovjetrepublikker viser NOKUT til at de tidligere Sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen fra den tiden de var del av Sovjetunionen, godkjennes p\u00e5 lik linje med all annen utdanning fra Sovjetunionen i samme periode. Det kreves videreg\u00e5ende skole pluss ett \u00e5rs universitetsstudier for \u00e5 kunne s\u00f8ke til norsk h\u00f8yere utdanning. Unntaket er Armenia og Turkmenistan, som hele tiden har hatt 10 \u00e5rs skolegang for h\u00f8yere utdanning. Fra disse statene kreves videreg\u00e5ende skole pluss to \u00e5rs universitetsutdanning for \u00e5 kunne s\u00f8ke til norsk h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n

    Det er f\u00f8rst eksamener avlagt i de baltiske statene etter frigj\u00f8ringen i 1991 som kan gis full godkjenning. Dette er fordi noe av det f\u00f8rste som skjedde p\u00e5 slutten av 1980-tallet og etter frigj\u00f8ringen var utdanningsreformer med tanke p\u00e5 \u00e5 orientere seg mot Europa og vesten. Alle de baltiske statene har n\u00e5 12 \u00e5rs skolegang for h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n

    NOKUT kan derfor ikke se at det foreligger noen forskjellsbehandling i forhold til ulike deler av tidligere Sovjetunionen som ikke kan begrunnes med vesentlige forskjeller i henhold til Lisboakonvensjon. <\/p>\n

    NOKUT opplyser ogs\u00e5 at X er gjort kjent med at hun kan f\u00e5 sin utdanning vurdert ved et norsk l\u00e6rested. NOKUTs vedtak ble behandlet av klagenemnda, som ikke fant \u00e5 kunne ta klagen til f\u00f8lge. N\u00e5r det gjelder retten til innsyn i sakens dokumenter viser NOKUT til at saken er vurdert av Sivilombudsmannen, som ikke har funnet grunn til ytterligere unders\u00f8kelser.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven:<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av etnisitet m.v. blir stilt s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering har skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet vil innledningsvis bemerke at ombudet ikke h\u00e5ndhever Lisboakonvensjonen, og kan derfor heller ikke ta stilling til hva som er \u00e5 anse som \u201dvesentlige forskjeller\u201d i henhold til konvensjonen.<\/p>\n

    Ombudet kan heller ikke ta stilling til om NOKUT har brutt forvaltningslovens regler om rett til innsyn i sakens dokumenter, da det ligger til Sivilombudsmannen \u00e5 ta stilling til dette.<\/p>\n

    Reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er i utgangspunktet n\u00f8ytrale. Det er likevel slik at de fleste som har sin utdannelse fra utlandet, herunder fra land utenfor EU\/E\u00d8S, ogs\u00e5 har en annen nasjonal opprinnelse enn norsk. I praksis f\u00f8rer derfor reglene til en indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt, fordi den er n\u00f8dvendig begrunnet for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Et form\u00e5l med b\u00e5de den generelle godkjenningsordningen, og den konkrete godkjenningen som det enkelte studiestedet kan foreta, er \u00e5 sikre n\u00f8dvendig kontroll med det faglige innholdet i utenlandsk utdanning. Dette er av betydning b\u00e5de for personer som s\u00f8ker arbeid i Norge, og for den som \u00f8nsker \u00e5 fortsette h\u00f8yere studier i Norge, da dette skaper en trygghet for at den utdannelsen den enkelte har, holder et tilfredsstillende niv\u00e5. Det er etter ombudets vurdering ikke tvilsomt at en godkjenningsordning i seg selv fyller et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    X mener imidlertid at de generelle retningslinjene til NOKUT bygger p\u00e5 uriktige forutsetninger, og f\u00f8rer til diskriminering av borgere fra land utenfor E\u00d8S. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor om det regelverket NOKUT forholder seg til, og h\u00e5ndhever, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle form\u00e5let om en tilfredsstillende godkjenningsordning. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder anf\u00f8rslene om forskjellsbehandling av s\u00f8kere med utdanning fra EU\/E\u00d8S-omr\u00e5det og land utenfor EU viser ombudet til at E\u00d8S-avtalen og andre gjensidige godkjenningsordninger, som for eksempel mellom de nordiske landene, bygger p\u00e5 \u00e5penhet og inneb\u00e6rer sammenliknbare grunnlag, s\u00e6rlig gjennom harmonisering av de enkelte landenes utdanninger. N\u00e5r det gjelder utdanning fra land utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det, og land som ikke har inng\u00e5tt slike gjensidige godkjenningsordninger, kan utdanningens innhold og lengde variere mye, og det kan i enkelte tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 fremskaffe tilfredsstillende dokumentasjon for \u00e5 vurdere niv\u00e5et p\u00e5 utdanningen. Det er derfor etter ombudets vurdering ikke urimelig at man opererer med forskjellige regler for borgere fra land i E\u00d8S, og fra land utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder anf\u00f8rselen om forskjellsbehandling av s\u00f8kere med utdanning fra tidligere Sovjetrepublikker i forhold s\u00f8kere med utdanning fra de baltiske statene viser NOKUT til at utdanning fra de baltiske statene fra f\u00f8r 1991, ikke godkjennes p\u00e5 annen m\u00e5te enn for andre tidligere sovjetstater. Det er derfor ikke riktig at X, og andre personer med utdanning fra tidligere sovjetstater, forskjellsbehandles sammenliknet med personer som har utdanning fra de baltiske statene.<\/p>\n

    Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som ligger til grunn for \u00e5 godkjenne utdanning fra de enkelte landene. Dette er forhold som ligger til utdanningsmyndighetene \u00e5 ta stilling til.<\/p>\n

    Avslutningsvis har NOKUT vist til at deres godkjenning er av generell karakter, og at det enkelte studiestedet kan gi en mer konkret vurdering av utdanningen og p\u00e5 det grunnlaget likevel godkjenne utdanningen. Dette er X gjort kjent med. Ombudet mener dette er et moment som gir utenlandske personer en betryggende behandling og vurdering av deres utdanning, og hvor det er rom for en noe st\u00f8rre fleksibilitet i vurderingen. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Retningslinjene for godkjenning av utenlandske studier og NOKUTS praktisering av disse ikke er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4. <\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    Likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En kvinne som kun fikk godkjent to av tre \u00e5r av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner utdannelse fra en rekke andre land i samme region, uten \u00e5 gj\u00f8re fratrekk selv om de har det samme skolesystemet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14383","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne som kun fikk godkjent to av tre \u00e5r av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner utdannelse fra en rekke andre land i samme region, uten \u00e5 gj\u00f8re fratrekk selv om de har det samme skolesystemet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/\",\"name\":\"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT - Arkiv","og_description":"En kvinne som kun fikk godkjent to av tre \u00e5r av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner utdannelse fra en rekke andre land i samme region, uten \u00e5 gj\u00f8re fratrekk selv om de har det samme skolesystemet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/","name":"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-klage-pa-diskriminenerende-praksis-i-nokut\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/1324: Klage p\u00e5 diskriminenerende praksis i NOKUT"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14383"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14383\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}