{"id":14388,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/","title":{"rendered":"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinne var tidligere ansatt som undervisningsinspekt\u00f8r og rektor. Etter et sykefrav\u00e6r \u00f8nsket hun \u00e5 returnere til arbeid i stillinger som undervisningsinspekt\u00f8r. Hun kunne ikke jobbe i full stilling, men \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt stillingen slik at hun jobbet deltid, og da kun med administrasjonsoppgaver.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Kvinnen var fortsatt formelt ansatt i kommunen, men kommunen mente at de ikke hadde mulighet til \u00e5 tilrettelegge undervisningsinspekt\u00f8rstillinger p\u00e5 en slik m\u00e5te som hun \u00f8nsket. Kvinnen var heller ikke personlig egnet til en undervisningsinspekt\u00f8rstilling.<\/p>\n

Ombudet kom til at kvinnen var best formelt kvalifisert til syv stillinger hun hadde s\u00f8kt, men at hun ikke var personlig egnet til disse. Til tross for dette hadde kommunen vektlagt at hun grunnet sin nedsatte funksjonsevne ikke kunne arbeide i full stilling. Dette ble ansett for \u00e5 v\u00e6re saklig og n\u00f8dvendig, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor kvinnen. Det ble vist til at kvinnens manglende evne til \u00e5 jobbe fulltid ikke ble tillagt avgj\u00f8rende vekt hennes i disfav\u00f8r og at det var rimelig at den personen som tilsettes, vil kunne fylle alle deler av stillingen.<\/p>\n

Hun hadde videre s\u00f8kt en annen stilling. Ogs\u00e5 ved denne stillingen \u00f8nsket hun kun \u00e5 jobbe deltid med en del av stillingshjemmelen. Ombudet kom til at dette var \u00e5 anse som en saklig og n\u00f8dvendig forskjellsbehandling, som ikke var uforholdsmessig inngripende overfor kvinnen. Ombudet viste til at det m\u00e5tte skapes en ekstra stilling til \u00e5 ta seg av de delene av stillingen som kvinnen ikke kunne dekke. Dette var et relevant moment \u00e5 vektlegge i en rimelighetsvurdering, da enhver kommune har begrensete l\u00f8nnsmidler til r\u00e5dighet. <\/p>\n

Ombudet kom ogs\u00e5 til at kvinnen ikke var blitt diskriminert grunnet manglende individuell tilrettelegging etter lovens \u00a7 12.<\/p>\n

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 4, \u00a7 12
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Saksnummer: 10\/710<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format.<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn
    \n<\/h2>\n

    A, f. (dato), er utdannet allmennl\u00e6rer. Hun var ansatt som undervisningsinspekt\u00f8r ved B skole fra 1986 til 1993 og som rektor ved C skole fra 1998 til 2005. Hun ble innvilget 50 % uf\u00f8repensjon grunnet sterke smerter 01.04.2004. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt et hjerneinfarkt i juli 2004 fikk hun innvilget 100 % uf\u00f8repensjon fra 01.08.2005. Hun ble innvilget permisjon fra sin stilling som rektor fra 01.08.2005. <\/p>\n

    I 2008 ble smertene mindre, og A \u00f8nsket \u00e5 gjenoppta sitt arbeid. Hun \u00f8nsket \u00e5 komme i betraktning p\u00e5 stillinger som undervisningsinspekt\u00f8r i X kommune, da det var dette hun hadde arbeidserfaring fra. Hun \u00f8nsket \u00e5 starte i deltid (60 \u2013 70 %), og gikk inn i et opplegg med arbeidsutpr\u00f8ving i 50 % stilling i skoleledelsen ved E skole. <\/p>\n

    A s\u00f8kte flere undervisningsinspekt\u00f8rstillinger, men fikk ikke tilbud om disse. Det ble vist til at hun, for \u00e5 v\u00e6re aktuell til en stilling som undervisningsinspekt\u00f8r, m\u00e5tte ha kapasitet til \u00e5 jobbe 100 %. Hun ble tilbudt en l\u00e6rerstilling i 50 %, som hun ikke \u00f8nsket, da dette if\u00f8lge legene kunne forverre hennes symptomer grunnet belastningen i en klasseromssituasjon, med st\u00f8y og stress.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Utdanningsforbundet p\u00e5 vegne av A:
    \n<\/h3>\n

    Utdanningsforbundet hevder at A er blitt diskriminert etter diskrimineringsloven \u00a7 4. X kommune har ikke oppfylt sin tilretteleggelsesplikt for henne, og stiller i stedet krav om at hun m\u00e5 ha 100 % arbeidsevne for \u00e5 f\u00e5 en stilling som undervisningsinspekt\u00f8r. A b\u00f8r kunne fritas for undervisningsoppgaver og kun arbeide med administrasjon. Flere andre undervisningsinspekt\u00f8rer har kun arbeidet med administrasjonsoppgaver. Kommunen har ikke g\u00e5tt inn i en individuell vurdering av hennes funksjonsevne, men kun vist til generelle formuleringer om at kommunen kun ansetter undervisningsinspekt\u00f8rer i 100 % stilling. <\/p>\n

    A har ikke hevdet at det m\u00e5tte opprettes en stilling for henne, men viser til at hun har s\u00f8kt syv ledige stillinger, og at hun kun er tatt med p\u00e5 utvidet s\u00f8kerliste p\u00e5 tre av stillingene. Det at kommunen ikke har deltidsstillinger p\u00e5 lederniv\u00e5, medf\u00f8rer at alle personer med nedsatt funksjonsevne som av denne grunn ikke kan g\u00e5 inn i en 100 % stilling, de facto er ekskludert fra disse stillingene. Kommunen har videre vist til at den i andre tilfeller har skoleledere i mindre enn 100 % stilling, som stemmer d\u00e5rlig med deres p\u00e5stand om at disse m\u00e5 ha 100 % prosents arbeidskapasitet.<\/p>\n

    A mener at det stilles for h\u00f8ye krav til hennes adferd grunnet hennes langvarige sykefrav\u00e6r og helsemessige vanskelige situasjon. Det blir for enkelt \u00e5 konkludere med at hun ikke har personlige egenskaper til en lederstilling basert p\u00e5 en kort arbeidsutpr\u00f8ving rett etter langvarig sykdom og uf\u00f8repensjon. Det fremkom ikke noe negativt om henne i den opprinnelige oppsummeringen av arbeidsutpr\u00f8vingen. Dette kom f\u00f8rst etter at kommunen ba rektoren ved den skolen hun arbeidet p\u00e5 om kommentarer i forbindelse med at hun gikk videre med saken. A s\u00f8kte videre en stilling som hun fikk avslag p\u00e5, f\u00f8r evalueringen forel\u00e5. En slik \u201dbestilt\u201d etterf\u00f8lgende forklaring m\u00e5 derfor ikke tillegges nevneverdig vekt.<\/p>\n

    A har i arbeidsutpr\u00f8vingsperioden som hovedregel arbeidet med ledelsesoppgaver, og kun 20 timer med undervisning, samlet sett.<\/p>\n

    KS Advokatene p\u00e5 vegne av X kommune
    \n<\/h3>\n

    KS Advokatene bestrider i sin redegj\u00f8relse at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kommer til anvendelse i saken. A har v\u00e6rt ute av X kommune siden november 2004. Arbeidsgiver hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt frem til dette. Dette medf\u00f8rte at X kommune hadde rett til \u00e5 si opp A grunnet langvarig sykefrav\u00e6r, men dette ble ikke gjort, da kommunen mente dette ville medf\u00f8re ytterligere sykeplager for henne. Kommunen har derfor fortsatt en tilretteleggingsplikt, til tross for at A fortsatt mottar 100 % uf\u00f8repensjon. Kommunen mener det er arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-6, ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som kommer til anvendelse i denne saken. Kommunens plikt er begrenset til \u00e5 tilby et passende arbeid.<\/p>\n

    Kommunen har ikke plikt til \u00e5 tilrettelegge en lederstilling for A. Kommunen har ikke plikt til \u00e5 tilsette en ny l\u00e6rer for \u00e5 ta seg av undervisningsdelen av en ledig inspekt\u00f8rstilling eller opprette en ny stilling som inspekt\u00f8r i 50 %. Kommunen har derfor tilbudt henne en stilling som l\u00e6rer i 50 %. I etterkant av dette mottok kommunen en legeerkl\u00e6ring om at en slik stilling ville forverre hennes symptomer. Hun vil f\u00e5 tilbud om annen passende stilling n\u00e5r slik blir ledig, og vil eventuelt kunne s\u00f8ke ledig inspekt\u00f8rstilling senere. <\/p>\n

    KS Advokatene p\u00e5peker at A dessuten ikke er personlig skikket til \u00e5 ha en lederstilling, og at hun har vist dette gjennom sin oppf\u00f8rsel mot personalet under arbeidsutpr\u00f8vingen. En undervisningsinspekt\u00f8rsstilling kan medf\u00f8re mye stress og press, og A inngir ikke trygghet og sikkerhet hos personalet p\u00e5 en slik m\u00e5te som en leder skal gj\u00f8re. <\/p>\n

    X kommune har som prinsipp at undervisningsinspekt\u00f8rer skal arbeide i 100 % stilling med dels administrative oppgaver og dels undervisning. Dersom lovverket gir ledere rett til reduserte stillinger, innvilges dette, men det m\u00e5 skilles mellom tilrettelegging av en eksisterende stilling, og tilrettelegging ved nytilsettelse. Kommunen har ikke plikt til \u00e5 opprette nye stillinger for dem som har behov for tilrettelegging, og heller ikke \u00e5 tilsette ekstra ansatte for \u00e5 dekke for den delen av stillingen som vedkommende ikke kan arbeide. <\/p>\n

    Den f\u00f8rste stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r, ved D skole, ble lyst ut to m\u00e5neder etter at A startet arbeidstreningen, og hun ble derfor ikke vurdert som aktuell. De seks andre stillingene eller vikariatene hadde hun ikke f\u00e5tt ut fra en todelt vurdering: hun var ikke personlig skikket, og om hun hadde v\u00e6rt det, ville det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 tilrettelegge disse stillingene.<\/p>\n

    Kommunen har allerede tilrettelagt mange stillinger, ogs\u00e5 undervisningsinspekt\u00f8rstillinger, og det g\u00e5r en grense for hvor mange tilrettelagte stillinger en kan ha f\u00f8r det g\u00e5r ut over tjenestene og det psykiske og fysiske arbeidsmilj\u00f8et. Det er kun fire undervisningsinspekt\u00f8rer som har en ren administrativ stilling, mens resten har en blanding av administrasjon og undervisning.<\/p>\n

    Kommunen vurderte A opp mot en koordinatorstilling v\u00e5ren 2009, men vurderte det slik at stillingen m\u00e5tte v\u00e6re 100 %, da det ikke er rom for flere tilrettelegginger, og den var et \u201cspleiselag\u201d, noe som gjorde det viktig med kontinuitet og at stillingen ble utf\u00f8rt av \u00e9n person.<\/p>\n

    Det medf\u00f8rer heller ikke riktighet at arbeidsoppgavene i arbeidsutpr\u00f8vingsperioden i stor grad var ledelsesoppgaver. Oppgavene har v\u00e6rt adminstrative, men det har ikke v\u00e6rt snakk om lederoppgaver. Det er normal prosedyre ved enhver arbeidsutpr\u00f8ving at arbeidsgiver innhenter b\u00e5de muntlige og skriftlige tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan utpr\u00f8vingen g\u00e5r\/har g\u00e5tt. Det var derfor ikke snakk om en \u201dbestilt\u201d redegj\u00f8relse. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:
    \n<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 12 skal en arbeidsgiver foreta en rimelig individuell tilrettelegging for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging anses som diskriminering, jf. \u00a7 12 sjette ledd. Plikten til individuell tilrettelegging gjelder etter femte ledd ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde, skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen, og virksomhetens ressurser.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Det er ikke bestridt at A har \u201dnedsatt funksjonsevne\u201d i lovens forstand. Ombudet legger til grunn at A har s\u00f8kt seks ledige stillinger som undervisningsinspekt\u00f8r, til tross for at hun, uklart av hvilken grunn, kun er oppf\u00f8rt p\u00e5 offentlig s\u00f8kerliste p\u00e5 tre av sakene. Ombudet viser til Utdanningsforbundets brev av 20.08.2010, der dette fremg\u00e5r. Dette er ikke im\u00f8teg\u00e5tt av KS Advokatene. A har ogs\u00e5 s\u00f8kt en koordinatorstilling.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering, jf. dtl \u00a7 4
    \n<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om As nedsatte funksjonsevne har v\u00e6rt medvirkende til at hun ikke var aktuell for disse stillingene. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne har hatt betydning for at A ikke fikk disse stillingene, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 X kommune. Kommunen m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om A er blitt behandlet d\u00e5rligere enn andre arbeidstagere ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i s\u00e5 fall hadde sammenheng med hennes nedsatte funksjonsevne. <\/p>\n

    Undervisningsinspekt\u00f8rsstillingene<\/h3>\n

    A er i utgangspunktet formelt kvalifisert for stillingene som undervisningsinspekt\u00f8r. Ombudet g\u00e5r etter dette over til \u00e5 vurdere om A fremst\u00e5r som best kvalifisert til stillingene.<\/p>\n

    Er A best formelt kvalifisert?
    \n<\/h3>\n

    A har arbeidet som undervisningsinspekt\u00f8r og rektor i nesten tolv \u00e5r, som undervisningsinspekt\u00f8r ved B skole (1993-1997) og rektor ved C skole (1998-2005). Ombudet vil n\u00e5 vurdere hennes kvalifikasjoner opp mot de som ble tilsatt i de forskjellige undervisningsinspekt\u00f8rstillingene.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder stillingene ved N skole ble E og F tilsatt i disse stillingene. E har v\u00e6rt undervisningsinspekt\u00f8r i 11 m\u00e5neder og F har v\u00e6rt kontaktl\u00e6rer siden 1999. A har derfor en klart lengre ledererfaring enn de som ble tilsatt, og ombudet finner derfor at A var best formelt kvalifisert til disse stillingene.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder stillingene ved D skole, viser ombudet til at de som ble tilsatt i disse stillingene var G og H i faste stillinger, og I i vikariat. Av relevant erfaring har G v\u00e6rt l\u00e6rervikar (1980-1981), klassestyrer (1984-1990), kontaktl\u00e6rer (1990-2008), og undervisningsinspekt\u00f8r\/SFO-leder ved D skole (2008-2009). H har v\u00e6rt l\u00e6rer uten godkjent utdanning (2001-2002), adjunkt med tilleggsutdanning (2003-2008), undervisningsinspekt\u00f8r ved C skole (oktober 2007-mars 2008) og undervisningsinspekt\u00f8r ved D skole (2008-2009). I har v\u00e6rt spesiall\u00e6rer, SFO-leder, og kontaktl\u00e6rer ved forskjellige skoler fra 2000. Ombudet ser at G har bredere og lengre erfaring enn A, herunder ved D skole. Ombudet mener likevel at A objektivt fremst\u00e5r bedre kvalifisert som H og s\u00e6rlig I. H har v\u00e6rt undervisningsinspekt\u00f8r i ca. to \u00e5r og I har ikke ledererfaring. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder stillingene ved O skole, ble disse tilbudt J (som takket nei), K og L, med M som reserve. M ble tilsatt i \u00e5rsvikariatet for L. J har tilsvarende ledererfaring enn A, som konsernsjef\/produsent (1999-2003), administrerende direkt\u00f8r (2003-2006) og kultursjef (2006-2010). K var konstituert inspekt\u00f8r ved O skole ved tidspunktet for utlysningen, men hun hadde kun v\u00e6rt dette i tre m\u00e5neder f\u00f8r tilsettingen fant sted. Verken L eller M har ledererfaring. Ombudet mener A fremst\u00e5r som bedre formelt kvalifisert enn K, L, og M.<\/p>\n

    Ut fra dette fremst\u00e5r det som om A er bedre formelt kvalifisert enn personer som har blitt tilsatt i alle stillingene, og at det derfor er grunn til \u00e5 tro at hun har blitt forbig\u00e5tt til alle disse stillingene p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    Bevisbyrden g\u00e5r derfor over p\u00e5 X kommune, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det ikke har funnet sted brudd p\u00e5 loven, jf. \u00a7 13.<\/p>\n

    X kommune har hevdet at grunnen til at A ikke ble vurdert til stillingene, var at hun ikke var personlig egnet til dem. Vurderingstemaet for ombudet er ikke hvorvidt ombudet ville ansett A personlig egnet for stillingene, men om X kommune har sannsynliggjort at det var arbeidsgivers vurdering av hennes personlige egnethet som ble vektlagt, og ikke hennes nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    Kommunen har vist til at hun ved arbeidstilretteleggingen har utvist en adferd som ikke er forenlig med en lederstilling. Eksempelvis forlot hun et m\u00f8te om hennes situasjon i sinne, noe kommunen mener viser hennes manglende evne til \u00e5 takle stress. Videre kom hun if\u00f8lge kommunen med en kommentar til ass. skole- og oppvekstsjef NN i et m\u00f8te med andre til stede om at hun ikke snakker til NN uten advokat og andre upassende kommentarer i denne forbindelse. Kommunen har videre anf\u00f8rt at hun i sykdomsperioden har fors\u00f8kt \u00e5 underminere dav\u00e6rende rektor ved C skole. A gir ogs\u00e5 direkte tilbakemeldinger og uttrykk for frustrasjoner p\u00e5 en uheldig m\u00e5te, for eksempel ved \u00e5 kommentere en leders beslutninger med flere tilh\u00f8rere og gjennom ukollegiale utsagn. <\/p>\n

    Ombudet ser at evalueringen av A etter arbeidsutpr\u00f8vingsperioden er datert 16.07.2009 og at evalueringsm\u00f8tet ble holdt 25.06.2009. Innstillingen til stillingene er skrevet f\u00f8r dette, 16.06.2009. Klagens bilag 15 og 16, der det opplyses om at A har underminert tidligere rektor ved C skole og ellers opptr\u00e5dt p\u00e5 en ukollegial m\u00e5te, er ogs\u00e5 datert etter innstillingen. Dette er likevel forhold som p\u00e5gikk samtidig med innstillingen. Selv om dette er nedtegnet i etterkant av innstillingen, legger ombudet til grunn at kommunen m\u00e5 ha v\u00e6rt kjent med disse forholdene da den skrev denne. Kommunen opplyser \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med rektor YY underveis, noe ombudet ikke finner grunn til \u00e5 betvile.<\/p>\n

    Ombudet kan vanskelig overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering av personlig egnethet. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om arbeidsgiver reelt og p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te har vurdert A personlige egnethet opp mot undervisningsinspekt\u00f8rstillingene. Ombudet viser til diskrimineringsnemndas vurdering i sak 22\/2010: \u201dDet er ikke krav om intervju i alle sammenhenger, og en arbeidsgiver kan unnlate \u00e5 intervjue en s\u00f8ker man kjenner godt fra f\u00f8r. Imidlertid m\u00e5 det v\u00e6re krav om at en s\u00f8kers personlige egnethet vurderes opp mot den aktuelle stillingen.\u201d Ombudet legger til grunn at kommunen her kjenner A godt, og at det derfor ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 innkalle henne til intervju. Kommunen har beskrevet flere handlinger fra As side som gj\u00f8r henne uegnet for disse konkrete lederstillingene. Dette er etter kommunens mening adferd som ikke er forenlig med holdninger og v\u00e6rem\u00e5te en leder skal ha. Ut fra dette mener ombudet at kommunen har sannsynliggjort at det var As manglende personlige egnethet og ikke nedsatt funksjonsevne som var avgj\u00f8rende i vurderingen av henne som s\u00f8ker. <\/p>\n

    A ville derfor, uavhengig av sin nedsatte funksjonsevne, ikke f\u00e5tt stillingene. Ombudet finner det likevel overveiende sannsynlig at As manglende evne til \u00e5 jobbe i full stilling har v\u00e6rt et moment i vurderingen, selv om dette ikke har v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Ombudet viser til referat fra m\u00f8te 02.09.2009, der det fremg\u00e5r at \u201dtil lederstilling er det et krav om at man m\u00e5 kunne arbeide 100 % og dekke alle oppgaver\u201d, og at kommunen har argumentert med at den ikke hadde slike reduserte stillinger ledig. <\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av kommunens redegj\u00f8relse at flere personer har stillinger i under 100 prosent. Med unntak av \u00e9n person, er bakgrunnen for at disse har begrensete stillinger enten alder eller omsorg for sm\u00e5 barn. Ombudet viser ogs\u00e5 til at kommunen har redegjort for at fire personer har en undervisningsinspekt\u00f8rstilling som kun inneb\u00e6rer administrasjon. Ombudet viser videre til innstillingen til stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r ved D skole, der det fremg\u00e5r at ZZ, som ble innkalt til intervju, ikke kan jobbe i 100 % stilling. Bakgrunnen for at ZZ ikke kunne jobbe i 100 prosents stilling, fremg\u00e5r ikke av sakens dokumenter. Dette viser at kommunen hadde deltidsstillinger i denne kategorien. En av stillingene var dessuten en ledig stilling A hadde s\u00f8kt p\u00e5. <\/p>\n

    Ut fra ovenst\u00e5ende mener ombudet derfor at det faktum at A ikke kan jobbe 100% grunnet sin nedsatte funksjonsevne, er blitt tillagt vekt i saken. <\/p>\n

    A er s\u00e5ledes blitt stilt d\u00e5rligere grunnet sin nedsatte funksjonsevne, og hun er dermed blitt utsatt for forskjellsbehandling.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen lovlig etter \u00a7 4 fjerde ledd?
    \n<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om forskjellsbehandlingen likevel kan v\u00e6re lovlig etter unntaksbestemmelsen i dtl \u00a7 4 fjerde ledd, det vil si om den er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l\u201d, og ikke \u201duforholdsmessig inngripende\u201d overfor A. Av forarbeidene, ot.prp. br. 44 for 2007-2008 s. 107, fremg\u00e5r det at dette er en \u201dsikkerhetsventil der et absolutt forbud mot direkte diskriminering vil f\u00e5 urimelige utslag\u201d. Departementet viser til at \u201den rekke form\u00e5l\u201d kan v\u00e6re saklige, herunder etter omstendighetene ogs\u00e5 \u00f8konomisk vinning. <\/p>\n

    P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandlingen i dette tilfellet hadde et saklig form\u00e5l, har kommunen p\u00e5pekt at det er viktig for en undervisningsinspekt\u00f8r \u00e5 v\u00e6re til stede i klasserommet for \u00e5 v\u00e6re kjent med det som skjer der, b\u00e5de faglig og blant elever og l\u00e6rere for \u00f8vrig. Denne delen av arbeidet vil alts\u00e5 ha betydning for de \u00f8vrige oppgavene som tilligger stillingen. Etter ombudets oppfatning er hensynet til en best mulig utf\u00f8relse av arbeidsoppgavene er et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt m\u00e5 den dessuten v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle form\u00e5let. Kommunen viser til at A ikke kan fylle deler av stillingene grunnet sin nedsatte funksjonsevne. Selv om den delen av stillingene som A ikke kan arbeide, kan dekkes opp av en l\u00e6rer i deltidsstilling, vil kommunen ikke oppn\u00e5 den positive effekten av at erfaringen fra undervisningen p\u00e5virker de \u00f8vrige delene av arbeidet ved \u00e5 ha to ansatte som deler stillingen. Ombudet mener derfor at det var n\u00f8dvendig \u00e5 tilsette en person i 100% stilling.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir etter dette om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor A. I vurderingen m\u00e5 det foretas en avveining av det positive form\u00e5let som sikres ved forskjellsbehandlingen og den negative virkningen for den eller de som forskjellsbehandles. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 fremst\u00e5 som en rimelig l\u00f8sning, samlet sett. Ombudet viser til forarbeidene, ot.prp. nr. 44 for 2007-2008, s. 107. <\/p>\n

    Ombudet mener det m\u00e5 tillegges vekt i rimelighetsvurderingen at A uansett, grunnet sin manglende personlige egnethet, ikke ville f\u00e5tt denne stillingen. As manglende evne til \u00e5 jobbe fulltid er derfor ikke blitt tillagt avgj\u00f8rende vekt hennes i disfav\u00f8r. Ombudet mener at det i denne saken er rimelig at den personen som tilsettes, vil kunne fylle alle deler av stillingen, ogs\u00e5 undervisningsdelen, da denne, som nevnt over, er en viktig del av en undervisningsinspekt\u00f8rstilling.<\/p>\n

    Ut fra dette finner ombudet at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 et saklig form\u00e5l, at den er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet, og at den ikke kan anses uforholdsmessig ovenfor A. Den kan derfor ikke anses som diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Stillingen som koordinator for tverrfaglig samarbeid<\/h3>\n

    Er A stilt d\u00e5rligere grunnet sin nedsatte funksjonsevne?
    \n<\/h3>\n

    Denne stillingen er kun en administrativ stilling. Kommunen har til denne stillingen vurdert det slik at A kunne v\u00e6re kvalifisert for den, jf. kommunens redegj\u00f8relse s. 8. Bakgrunnen for at hun ikke fikk stillingen, var derfor at hun grunnet sin nedsatte funksjonsevne ikke kunne arbeide i en 100 prosents stilling. Hun m\u00e5 derfor anses for \u00e5 ha blitt stilt d\u00e5rligere enn en annen person ville blitt i en tilsvarende situasjon, og denne forskjellsbehandlingen skyldes at hun grunnet sin nedsatte funksjonsevne ikke kan arbeide i en full stilling.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen likevel lovlig etter \u00a7 4 fjerde ledd?
    \n<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om forskjellsbehandlingen er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l\u201d, og ikke \u201duforholdsmessig inngripende\u201d overfor A, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, jf. det som er nevnt ovenfor om dette. <\/p>\n

    A \u00f8nsker \u00e5 jobbe i kun 50 prosent stilling, og da bare med \u00e9n del av arbeidet, nemlig MOT-prosjektet. <\/p>\n

    En fastsettelse av stillingsomfang (her: 100%) ut fra arbeidsoppgavene og utf\u00f8ring av disse vil v\u00e6re et saklig form\u00e5l. Hvorvidt det var n\u00f8dvendig \u00e5 ansette en person i 100% stilling, og ikke A i redusert stilling er neste sp\u00f8rsm\u00e5l. Basert p\u00e5 kommunens redegj\u00f8relse legger ombudet til grunn at denne stillingen er et \u201dspleiselag\u201d mellom tre etater. Kommunen har anf\u00f8rt at det derfor er sv\u00e6rt viktig at den utf\u00f8res av \u00e9n person. Ombudet har ikke holdepunkter for \u00e5 trekke kommunens vurdering av dette i tvil. Ombudet mener s\u00e5ledes at det at A ikke kan fylle hele stillingshjemmelen gj\u00f8r at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig overfor A. <\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av rettspraksis legger ombudet til grunn at en annen arbeidstaker ikke kan henvises til \u00e5 ta de delene av arbeidsoppgavene som A ikke kan fylle. Det vises til Rt. 1995 s. 227. Dommen gjelder i utgangspunkt oppsigelse og sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver er pliktig til \u00e5 omplassere en annen arbeidstaker for \u00e5 skape plass til saks\u00f8keren. Ombudet finner likevel \u00e5 vektlegge H\u00f8yesteretts uttalelse. Fra dommen siteres:<\/p>\n

    \u201dJeg finner det for min del vanskelig \u00e5 tolke [dav\u00e6rende arbeidsmilj\u00f8lov] \u00a7 13 nr 2 slik at andre arbeidstakeres rettigheter kan tilsidesettes eller innskrenkes til fordel for den yrkeshemmete. Noe slikt ville etter min mening ha krevet klar tale i lovtekst eller iallfall i forarbeider. Derimot kan saken kanskje stille seg annerledes hvis arbeidsgiveren innenfor rammen av sin vanlige styringsrett kan beordre en annen arbeidstaker til \u00e5 ta over den yrkeshemmetes arbeid, ogs\u00e5 om dette skjer mot vedkommendes \u00f8nske.\u201d<\/p>\n

    Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av Gulating Lagmannsretts dom LG-2006-100708, referert i Jan Tormod Dege, \u201dDen Individuelle Arbeidsrett, Del II\u201d, s. 1114. Fra Deges bok siteres: <\/p>\n

    \u201dI Gulating 06.02.2007 (LG-2006-100708) legger retten til grunn at det var sannsynlighetsovervekt for at det ikke var mulig for arbeidsgiver\u2026 verken \u00e5 tilpasse arbeidstakers tidligere arbeid til hennes helsesituasjon eller \u00e5 gi henne annet h\u00f8velig arbeid. Restarbeidsevnen oversteg ikke 50 %. Selv om arbeidstaker etter ny skolering var kvalifisert til \u00e5 arbeide i regnskapsavdelingen, la flertallet til grunn at hun ikke hadde krav p\u00e5 at arbeidsgiver tvangsomplasserte en ekstra for \u00e5 skape ledig stilling til henne, jf. Rt. 1995 s. 227.\u201d<\/p>\n

    Det vil derfor her i praksis m\u00e5tte skapes en ekstra stilling til \u00e5 ta seg av de delene av stillingen som A ikke kan dekke. Ombudet mener at dette vil kunne v\u00e6re et relevant moment \u00e5 vektlegge i en rimelighetsvurdering, da enhver kommune har begrensete l\u00f8nnsmidler til r\u00e5dighet. Kommunen har vist til at de ikke plikter til \u00e5 innhente ny arbeidskraft til \u00e5 dekke inn den delen som A ikke kan arbeide. Utdanningsforbundet har videre sagt seg enig i at kommunen ikke har en slik plikt.<\/p>\n

    Selv om det n\u00f8dvendigvis vil oppleves som inngripende \u00e5 ikke f\u00e5 en stilling en i utgangspunktet vil kunne v\u00e6re best kvalifisert for, vil man m\u00e5tte vurdere dette opp mot arbeidsgivers interesser. Arbeidsgivers interesse vil naturlig nok v\u00e6re \u00e5 sikre en effektiv ut\u00f8velse av alle de oppgavene som ligger til stillingen. Etter en konkret vurdering finner ombudet at dette m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende.<\/p>\n

    Ombudet er etter dette kommet til at forskjellsbehandlingen b\u00e5de er saklig og n\u00f8dvendig, samt at det ikke fremst\u00e5r som uforholdsmessig inngripende overfor A. Etter dette er den ikke i strid med lovens \u00a7 4.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om tilrettelegging, jf. dtl \u00a7 12
    \n<\/h3>\n

    Det er ikke bestridt at grunnen til at A ikke kan jobbe i en 100 prosents stilling er hennes nedsatte funksjonsevne. Ombudet legger til grunn at A har v\u00e6rt formelt ansatt i X kommune i hele perioden, ogs\u00e5 i den tiden hun hevet 100 prosents uf\u00f8repensjon. Av denne grunn best\u00e5r fortsatt X kommunes tilretteleggelsesplikt ovenfor henne som ansatt, jf. dtl \u00a7 12. <\/p>\n

    Kommunen sier at det er en forskjell p\u00e5 hvordan man skal tilrettelegge for en person som er i arbeid og en person som skal tilsettes. Ombudet peker p\u00e5 at etter dtl \u00a7 12 har arbeidsgiver plikt til \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver \u201dfor \u00e5 sikre at en \u2026 arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid\u2026\u201d. <\/p>\n

    Kommunen har derfor i utgangspunktet tilretteleggingsplikt for A. N\u00e5r det er sagt, blir ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om tilrettelegging aktuelt med tanke p\u00e5 undervisningsinspekt\u00f8rstillingene, siden ombudet legger arbeidsgivers vurdering til grunn om at A uansett ikke var personlig egnet til disse, jf. dr\u00f8ftelsen ovenfor. En tilrettelegging ville derfor ikke hatt betydning for hennes muligheter til \u201d\u00e5 f\u00e5 arbeid\u201d.<\/p>\n

    Det er \u201drimelig\u201d individuell tilrettelegging som kreves. Det vil si at det ikke kan kreves tilrettelegging som medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde, jf. \u00a7 12 femte ledd. Vedr\u00f8rende koordinatorstillingen n\u00f8yer ombudet seg med \u00e5 vise til rimelighetsvurderingen over, da vurderingstemaet stort sett m\u00e5 bli det samme. <\/p>\n

    Konklusjon
    \n<\/h2>\n

    X kommune har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 eller \u00a7 12 overfor A i forbindelse med ansettelse til stillinger som undervisningsleder eller koordinator for tverrfaglig samarbeid.<\/p>\n

    Oslo, 07.07.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En kvinne var tidligere ansatt som undervisningsinspekt\u00f8r og rektor. Etter et sykefrav\u00e6r \u00f8nsket hun \u00e5 returnere til arbeid i stillinger som undervisningsinspekt\u00f8r. Hun kunne ikke jobbe i full stilling, men \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt stillingen slik at hun jobbet deltid, og da kun med administrasjonsoppgaver.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14388","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne var tidligere ansatt som undervisningsinspekt\u00f8r og rektor. Etter et sykefrav\u00e6r \u00f8nsket hun \u00e5 returnere til arbeid i stillinger som undervisningsinspekt\u00f8r. Hun kunne ikke jobbe i full stilling, men \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt stillingen slik at hun jobbet deltid, og da kun med administrasjonsoppgaver.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/\",\"name\":\"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet - Arkiv","og_description":"En kvinne var tidligere ansatt som undervisningsinspekt\u00f8r og rektor. Etter et sykefrav\u00e6r \u00f8nsket hun \u00e5 returnere til arbeid i stillinger som undervisningsinspekt\u00f8r. Hun kunne ikke jobbe i full stilling, men \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt stillingen slik at hun jobbet deltid, og da kun med administrasjonsoppgaver.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/","name":"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-kvinne-ikke-diskriminert-ved-retur-til-arbeidslivet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/710: Kvinne ikke diskriminert ved retur til arbeidslivet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14388"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14388\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14388"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14388"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}