{"id":14401,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/","title":{"rendered":"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at Menigheten Samfundets grunnregel og vedtak av 2013 om at kvinner ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Menigheten Samfundet har p\u00e5klaget saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

Trossamfunnet Menigheten Samfundet eier og driver til sammen fire frittst\u00e5ende skoler, herunder Samfundet Skole Sentrum AS. I grunnreglene til Menigheten st\u00e5r det at kun stemmeberettigede menn kan velges som medlemmer til Skolestyret. Menigheten vurderte sp\u00f8rsm\u00e5let og vedtok bestemmelsen p\u00e5 nytt i 2103. Begrunnelsen for vedtaket var at Menighetens tolkning av Bibelen om at kvinner verken kan v\u00e6re forkynner eller v\u00e6re ledere i menigheten, ikke er forenlig med kvinners gjennomf\u00f8ring av de oppgavene som er tildelt skolestyret.<\/p>\n

Ombudet tok saken til behandling p\u00e5 bakgrunn av en henvendelse fra Utdanningsdirektoratet som ba ombudet om \u00e5 vurdere lovligheten av grunnregelen.<\/p>\n

Ombudet tok utgangspunkt i at forskjellsbehandling som er saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, ikke anses som diskriminering. Ombudet kunne ikke fastsl\u00e5 om forskjellsbehandlingen var saklig, men i lys av m\u00e5ten menigheten er organisert, mente ombudet at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 utelukke kvinner fra verv i Skolestyret for \u00e5 oppn\u00e5 det form\u00e5let om \u00e5 unng\u00e5 at kvinner f\u00e5r en lederrolle med religi\u00f8s funksjon. <\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 16\/1453 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 21. mars 2017<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Beskrivelse av saken<\/h2>\n

    Utdanningsdirektoratet har bedt ombudet om \u00e5 vurdere hvorvidt Menigheten Samfundets regler om valg av faste medlemmer og varamedlemmer til skolestyret ved Samfundet skole Sentrum AS er i strid med likestillingsloven \u00a7 5 om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Menigheten Samfundet er et trossamfunn, opprettet i 1890 p\u00e5 bakgrunn av utviklinger i statskirken, herunder endringer i statskirkens liturgi. Menigheten Samfundet Kristiansand og Egersund driver til sammen fire frittst\u00e5ende skoler, herunder Samfundets skole Sentrum AS (SSS). SSS eies 100% av Menigheten Samfundet. Skolen er godkjent som en livssynsskole med egen l\u00e6replan.<\/p>\n

    Menighetens \u00f8verste styre er Samfundsstyret. Samfundsstyret avgj\u00f8r alle sp\u00f8rsm\u00e5l av teologisk art for menigheten.<\/p>\n

    F\u00f8lgende fremg\u00e5r at Samfundsstyrets vedtak 66\/14, som er det aktuelle vedtaket i saken:<\/p>\n

    [\u2026] det er menn som skal forkynne og v\u00e6re ledere i menigheten..[\u2026] Samfundsstyret mener at de tre hovedstyrene leder menigheten (Samfundsstyret, Drifts- og oppvekststyret og Skolestyret (ombudets anm.) og at det derfor skal v\u00e6re menn som sitter i disse styrene\u00bb<\/p>\n

    Skolestyret ved SSS (Skolestyret) best\u00e5r av \u00e5tte faste medlemmer og fire varamedlemmer. De faste medlemmene har formelt styreansvar, og velges av menigheten for ett \u00e5r av gangen. Kvinner kan ikke velges, jf. vedtak 66\/14 og menighetens grunnregel \u00a7 6, som sl\u00e5r fast at \u00abstemmeberettigede menn er valgbare\u00bb. I henhold til friskolelova \u00a7 5-1 skal det velges seks \u00f8vrige styrerepresentanter fra elevr\u00e5det, foreldrer\u00e5det, undervisningspersonalet, \u00f8vrige ansatte og skolens daglige leder. Styrerepresentantene har kun uttalerett, og kan v\u00e6re kvinner eller menn.<\/p>\n

    Ombudet har bedt SSS om \u00e5 redegj\u00f8re for saken. Ombudet har videre mottatt kommentarer fra X til redegj\u00f8relsen fra SSS. X er medlem av menigheten Samfundet, og har v\u00e6rt l\u00e6rer p\u00e5 Samfundets skoler i perioden 1995-2010. Han hadde i 2005 ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp en tilsynsrapport av samme \u00e5r fra Fylkesmannen i Vest-Agder, som blant annet vurderte Samfundets skolers regler om at kvinner ikke kunne velges til foreldrer\u00e5det ved skolene. Fylkesmannen fant at reglene var i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Samfundets skole Sentrums syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    SSS er opprettet p\u00e5 et religi\u00f8st grunnlag\/livssynsgrunnlag, i tr\u00e5d med \u00a7 2-1 i friskolelova. If\u00f8lge skolens l\u00e6regrunnlag, Bibelen, har Gud fra skapelsen gjort forskjell p\u00e5 mann og kvinne. SSS viser til NOU 2008:1, pkt. 7.1.2, side 65:<\/p>\n

    Likestillingsloven bygger p\u00e5 et likestillingsbegrep som ikke tillater ulik behandling ut fra en oppfatning om at kvinner og menn er grunnleggende forskjellige. Denne likestillingsideologien er i strid med den oppfatningen om kj\u00f8nn og kj\u00f8nnsroller som sv\u00e6rt mange av trossamfunnene legger til grunn. Likestillingsideologien oppfattes i noen milj\u00f8er som et moderne produkt av en verdslig ideologi, som st\u00e5r i motsetning til hva de hellige skrifter sier om mann og kvinne. Det er et gjennomg\u00e5ende trekk at l\u00e6ren i de fleste religi\u00f8se trossamfunn bygger p\u00e5 en oppfatning om kj\u00f8nnene som forskjellige. Flere trossamfunn presiserer at kj\u00f8nnene like fullt er likeverdige.<\/p>\n

    Bestemmelsen om at kun menn kan velges som faste medlemmer og varamedlemmer til Skolestyret ble vedtatt av Samfundsstyret (menighetens \u00f8verste styre) i Fellesm\u00f8tet i 2013. Sp\u00f8rsm\u00e5let om adgang til \u00e5 velge kvinner til styrer innenfor menigheten og menighetens skoler har v\u00e6rt diskutert i mange \u00e5r, og ble sist dr\u00f8ftet i fellesm\u00f8te i 2005 0g i 2009 f\u00f8r Samfundsstyret tok det opp igjen i 2013. Bestemmelsen er teologisk begrunnet, og var dermed omfattet av unntaket om lovlig forskjellsbehandling i trossamfunn etter dav\u00e6rende gjeldende lov, likestillingslov av 1978.<\/p>\n

    SSS viser til referat fra Samfundsstyrets m\u00f8te av 2013:<\/p>\n

    Etter \u00a7 4 i Samfundets grunnregler er det Menighetsstyret som leder menigheten, og etter 3 er det Samfundsstyret som er menighetenes \u00f8verste styre. Skolestyret har ansvaret for skoledriften (\u00a79) og Drifts- og oppvekststyret tar seg av menighetens \u00f8konomi, eiendommer og barne- og ungdomsarbeid (\u00a710 og 11). Det er alltid Samfundsstyret som avgj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5l av teologisk art.<\/p>\n

    Vedtak: Bibelversene det er henvist til i saken, omhandler i hovedsak forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet, og at det er menn som skal forkynne og v\u00e6re ledere i menigheten. Samfundsstyret mener derfor at det skal v\u00e6re menn som skal forkynne i menigheten v\u00e5r (1 Kor 14,33.34; 1 Tim 3,2) og lede den (Tit 1,5.6).<\/p>\n

    Men Samfundsstyret mener ogs\u00e5 at de bibelversene som er nevnt i denne saken, i tillegg l\u00e6rer oss noe generelt om forholdet mellom mann og kvinne. I 1 Mos 3,16-19 og 1 Tim 2,11-15 leser vi at Gud har gitt menn og kvinner forskjellige oppgaver i livet, og han har helt fra skapelsen gjort en forskjell p\u00e5 de to kj\u00f8nnene. Paulus skriver for eksempel til Titus at de eldre kvinnene skal l\u00e6re de unge kvinnene \u00e5 elske mann og barn, leve s\u00f8mmelig og rent, v\u00e6re gode husm\u00f8dre og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet (Tit 2,4-5).<\/p>\n

    Samfundsstyret mener at de tre hovedstyrene leder menigheten og at det derfor skal v\u00e6re menn som sitter i disse styrene.<\/p>\n

    N\u00e5r vi ser bibeltekstene det er henvist til, i lys av slik Gud ordnet ledelse gjennom Bibelens historie, l\u00e6rer bibeltekstene oss om en orden Gud har gitt, og som vi ikke m\u00e5 forrykke.<\/p>\n

    Det er riktig at det i menigheten og Samfundsstyret forel\u00e5 dissens om denne tolkningen av Bibelen, og at vedtaket ble fattet med dissens:<\/p>\n

    Under samtalen i fellesm\u00f8tet var det enighet om at det er menn som skal ha det offentlige l\u00e6reembetet. De aller fleste som uttalte seg, mente ogs\u00e5 at siden det er Samfundsstyret som er menighetens \u00f8verste styre, har hovedansvaret for ledelsen av menighetene og det teologiske ansvaret, er det bare dette styret som er forbeholdt menn. B\u00e5de kvinner og menn b\u00f8r kunne velges som medlemmer av Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret.<\/p>\n

    Styremedlemmene Rolf Stig Prestvold, Sverre Leidland og Sigmund A. Dean mener at det ikke er teologisk grunnlag for \u00e5 si at kun menn kan velges til medlemmer av Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret. De anf\u00f8rte bibelvers viser ikke, etter v\u00e5r oppfatning, at kvinner ikke kan velges inn i Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret. N\u00e5r det i 1 Mos 3,16 st\u00e5r: Din lyst skal st\u00e5 til din mann, og han skal r\u00e5de over deg, viser sammenhengen i verset at det gjelder gifte kvinners forhold til ektemannen. Og uttrykket i 1 Tim 2,12 om at en kvinne ikke skal v\u00e6re herre over mannen, blir i en kommentar i Kurfyrstebibelen forklart med herre over ektemannen. Etter v\u00e5re grunnregler er Samfundsstyret menighetenes \u00f8verste styre som blant annet avgj\u00f8r teologiske sp\u00f8rsm\u00e5l, og det er Menighetsstyret som leder den lokale menigheten. Derfor er disse styrene etter Guds ord forbeholdt menn (Tit 1,5.6). Utover det mener vi at en har frihet til \u00e5 velge hvem som skal utf\u00f8re andre menighetsoppgaver, enten det gjelder styre- eller komitearbeid.<\/p>\n

    At det innenfor menigheten var dissens knyttet til Samfundsstyrets fortolkning av Bibelen utelukker ikke at vedtaket om forskjellsbehandling av kvinner er religi\u00f8st begrunnet. Til st\u00f8tte viser SSS til f\u00f8lgende ordlyd i NOU 2008: 1, pkt 7.2.4.2, s.71:<\/p>\n

    Utvalget mener ogs\u00e5 at det ikke b\u00f8r stilles krav om enighet i trossamfunnet om en fortolkning. Selv om det ikke er enighet om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene innad i trossamfunnet, kan forskjellsbehandlingen likevel anses som religi\u00f8st begrunnet og dermed ha et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    At vedtaket er teologisk begrunnet betyr at vedtaket er saklig og utgj\u00f8r lovlig forskjellsbehandling etter likestillingsloven av 2013, \u00a7 6. Til st\u00f8tte viser SSS til ordlyden i ovenfor refererte NOU, henholdsvis pkt 7.1 tredje siste avsnitt, side 68, og pkt 7.2.2, side 69:<\/p>\n

    Utvalget mener p\u00e5 denne bakgrunn at det er behov for en viss unntaksadgang for \u00e5 verne en kjerne av trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi som lovgiver ikke kan eller b\u00f8r gripe inn i.<\/p>\n

    En oppheving av unntaksregelen i likestillingsloven \u00a7 2 vil p\u00e5 denne bakgrunn bety at det fortsatt vil v\u00e6re en viss adgang til religi\u00f8st begrunnet forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn […] Noen stor praktisk betydning vil derfor denne innskjerpingen ikke f\u00e5.<\/p>\n

    De vedtakene Skolestyret fatter, ber\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5l som kvinner etter Samfundets tolkning av Bibelen ikke har adgang til \u00e5 behandle. Samfundsstyret har ansvar for alle sp\u00f8rsm\u00e5l av teologisk art, og det er riktig at Skolestyret r\u00e5df\u00f8rer seg i flere saker med Samfundsstyret, men Skolestyret har ansvar for driften av skolen, og m\u00e5 fatte vedtak som ber\u00f8rer religion. Samfundsstyret har kun en informerende og r\u00e5dgivende rolle overfor Skolestyret. Retningslinjene punkt 3 for Skolestyret fastsl\u00e5r at:<\/p>\n

    Skolestyret er skolens \u00f8verste ledelse og plikter \u00e5 p\u00e5se at skolen drives i overensstemmelse med Bibelens l\u00e6re, skolens form\u00e5lsparagraf undervisningsplaner godkjente av departementet og i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.<\/p>\n

    Av skolens form\u00e5lsparagraf fremg\u00e5r det at SSS i forst\u00e5else og samarbeid med hjemmet, skal hjelpe til med \u00e5 gi elevene en sann, kristelig oppdragelse p\u00e5 evangelisk-luthersk grunn. Skolestyrets oppgaver inneb\u00e6rer for eksempel at Skolestyret fatter vedtak ang\u00e5ende ansettelser av l\u00e6rere, innf\u00f8ring av verdidokument og arbeidsavtaler for ansatte, innf\u00f8ring av lokal l\u00e6replan i kristendom, vedtak som presiserer Samfundets forhold til Kunnskapsl\u00f8ftet, bruk av l\u00e6remidler i fag, litteratur i skolebibliotekene og lignende saker. Slike saker kan ikke l\u00f8srives fra f\u00f8ringer som Bibelen gir Samfundet.<\/p>\n

    X:<\/h3>\n

    X har f\u00f8lgende kommentarer: Fylkesmannen i Vest-Agder kom i sin tilsynsrapport av 2005 til at reglene om at kvinner ikke kunne velges til foreldrer\u00e5det ved Samfundets skole Oftenes, var i strid med likestillingsloven. Til tross for at flere i menigheten hadde fors\u00f8kt \u00e5 endre reglene som hindret kvinner i \u00e5 v\u00e6re ledere av foreldrer\u00e5det, argumenterte ledelsen med henvisning til Bibelen for at kvinner ikke kunne ha lederoppgaver, herunder i foreldrer\u00e5det. Dette standpunktet ble fastholdt hver gang sp\u00f8rsm\u00e5let ble reist. Reglene ble endret p\u00e5 bakgrunn av p\u00e5legget fra Fylkesmannen, uten at det ble foretatt en ny teologisk vurdering av saken. X stiller seg undrende til at ledelsen etter \u00e5 ha hatt et fast standpunkt om dette i mange ti\u00e5r, endret reglene uten \u00e5 p\u00e5berope seg religionsfriheten, n\u00e5r den f\u00f8rst hadde anf\u00f8rt religi\u00f8se begrunnelser.<\/p>\n

    Menigheten har siden 1995 endret flere av sine regler hva gjelder kvinners adgang til ulike verv og roller i menigheten og Samfundets skoler, herunder stemmerett ved valg av styremedlemmer, kvinners adgang til Samfundets l\u00e6rerskole, kvinners adgang til \u00e5 ansettes som skoleledere, m.m. Endringene ble gjort som f\u00f8lge av et tilsyn, eller at noen hadde p\u00e5pekt at praksiser var lovstridige, eller etter en intern prosess i menigheten med etterf\u00f8lgende vedtak fra ledelsen. X reagerer p\u00e5 at ledelsen noen ganger endrer reglene uten at det foretas en teologisk utredning av sp\u00f8rsm\u00e5let, mens den i andre tilfeller velger \u00e5 forsvare sine regler med en teologisk begrunnelse.<\/p>\n

    Ombudets oppgave i klagesaker<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd p\u00e5 lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), se \u00a7 26 og diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om trossamfunnet Samfundets vedtak 66\/14, fastsatt p\u00e5 Fellesm\u00f8tet i 2013, om at kvinner ikke er valgbare til menighetens skolestyrer, er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Vedtaket er formulert slik:<\/p>\n

    \u00ab[\u2026] Samfundsstyret mener at de tre hovedstyrene leder menigheten og at det derfor skal v\u00e6re menn som sitter i disse styrene. [\u2026]\u00bb<\/p>\n

    De tre hovedstyrene det er vist til i vedtaket, er Samfundsstyret, Drifts- og oppvekststyret og Skolestyret.<\/p>\n

    Vedtaket bygger p\u00e5 menighetens bibelforst\u00e5else, som dessuten kommer til uttrykk gjennom menighetens grunnregel \u00a7 6, \u00abValg, stemmerett og valgbarhet\u00bb:<\/p>\n

    \u00abMenighetsstyret, Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret velges p\u00e5 valgm\u00f8te i hver menighet. Valget holdes f\u00f8r nytt\u00e5r og gjelder for det f\u00f8lgende kalender\u00e5r. Valget foreg\u00e5r etter valgregler vedtatt i \u00e5rsm\u00f8tet. Alle nattverdberettigede medlemmer har stemmerett, og valget avgj\u00f8res ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet blir resultatet avgjort ved loddtrekning.<\/p>\n

    Alle stemmeberettigede menn er valgbare og er pliktige til \u00e5 p\u00e5ta seg de verv de blir valgt til. \u00ab Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, se \u00a7 5, og den gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, se \u00a7 2. Ikke all forskjellsbehandling er forbudt. Med lovlig forskjellsbehandling menes forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l, som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, se lovens \u00a7 6.<\/p>\n

    Det er p\u00e5 det rene at menighetens vedtak av 2013 utgj\u00f8r direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om forskjellsbehandlingen likevel kan v\u00e6re lovlig etter lovens unntaksbestemmelse i \u00a7 6.<\/p>\n

    Likestillingsloven av 1978 hadde unntak i sitt virkeomr\u00e5de for indre forhold i trossamfunn. Begrepet \u00abtrossamfunn\u00bb er definert som \u201dfrivillige organisasjoner og virksomheter som baserer sin etikk p\u00e5 religion eller tro\u00bb, se Ot.prp.nr. 79 (2008- 2009) punkt 11.2.4.<\/p>\n

    I 2010 ble likestillingsloven endret, slik at trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling skulle vurderes som et unntak fra diskrimineringsforbudet, og ikke som et omr\u00e5de der loven i utgangspunktet ikke skulle gjelde. Likestillingsloven fikk da en egen unntaksbestemmelse som gjaldt forskjellsbehandling i trossamfunn.<\/p>\n

    Bakgrunnen for lovendringen i 2010 var at begrensningen i lovens virkeomr\u00e5de n\u00e5r det gjaldt indre forhold i trossamfunn i praksis ble forst\u00e5tt slik at det var videre adgang til \u00e5 forskjellsbehandle innad i trossamfunnet enn det som var tiltenkt. I likestillingsloven 2013 er den spesielle unntaksbestemmelsen for trossamfunn opphevet. Trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling skal etter dette vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen i loven \u00a7 6.<\/p>\n

    SSS viser til at vedtaket av 2013 ble fattet da likestillingsloven av 1978 fortsatt gjaldt, en lov som tillot trossamfunnene \u00e5 forskjellsbehandle kvinner innenfor trossamfunnet.<\/p>\n

    Hvorvidt Samfundsstyrets vedtak var lovlig i henhold til likestillingsloven 1978 den gang det ble fattet, er ikke relevant for ombudets vurdering i denne saken, i og med at dagens praksis m\u00e5 vurderes etter gjeldende lov. Samtidig er det slik at endringen i lovens virkeomr\u00e5de skjedde i 2010, det vil si tre \u00e5r f\u00f8r Samfundets vedtak. Rettstilstanden f\u00f8r og etter endringen er dessuten i utgangspunktet den samme n\u00e5r det gjelder adgangen til forskjellsbehandling.<\/p>\n

    I forarbeidene til dagens likestillingslov og de \u00f8vrige diskrimineringslovene, Prop. 88 L (2012-2013) punkt. 12.4.2.2, side 88, understreket Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at dette ikke inneb\u00e6rer noen \u00abinnsnevring av tros- og livssynssamfunnenes adgang til lovlig forskjellsbehandling og er s\u00e5ledes ingen endring i gjeldende rett.\u00bb<\/p>\n

    For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig etter likestillingslovens unntaksbestemmelse i \u00a7 6, m\u00e5 den v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle et saklig form\u00e5l, og den m\u00e5 ikke v\u00e6re uforholdsmessig. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt, og det er SSS som har bevisbyrden, se likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Har forskjellsbehandlingen et saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

    Det f\u00f8rste SSS m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at vedtaket av 2013 har et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er religi\u00f8st begrunnet, har i utgangspunktet et saklig form\u00e5l. Hva som regnes som religi\u00f8st begrunnet i denne sammenheng, f\u00f8lger av Ot.prp. nr. 79 (2008-2009), side 40:<\/p>\n

    \u00abFor at en handling kan sies \u00e5 v\u00e6re religi\u00f8st begrunnet, m\u00e5 det v\u00e6re tale om forhold som har n\u00e6r sammenheng med selve religionsut\u00f8velsen, dvs. praktiseringen av religionen.\u00bb<\/p>\n

    Saklighetsvurderingen m\u00e5 v\u00e6re konkret for det aktuelle forholdet. Typiske eksempler p\u00e5 forhold som vil v\u00e6re tillatt, er \u00e5 vektlegge kj\u00f8nn ved oppgaver eller stillinger knyttet til fastsettelse av trossamfunnets l\u00e6re, religi\u00f8se ritualer, religionsundervisning og valg av religi\u00f8se ledere, prester, l\u00e6rere og konfirmasjonsledere, se Prop. 88 L. (2012-2013), side 88.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av referatet fra Fellesm\u00f8tet i 2013 at tolkningen av Bibelen som SSS angir som begrunnelse for at kvinner ikke kan velges til Skolestyret, er bestridt innenfor b\u00e5de menigheten og Samfundsstyret. Det er enighet om at kvinner ikke kan avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5l av rent religi\u00f8s art, og at kun menn har det offisielle l\u00e6reembete. Derimot er det uenighet om hvorvidt kvinner kan ha ledende posisjoner, herunder skolestyreverv eller driftsstyreverv. Ombudet bemerker at det ikke er krav om enighet i trossamfunnet om en fortolkning av den religi\u00f8se l\u00e6ren for at det skal kunne v\u00e6re adgang til \u00e5 forskjellsbehandle p\u00e5 grunnlag av den.<\/p>\n

    Selv om flertallet i Samfundsstyret, med henvisning til Bibelen, generelt legger til grunn at kvinner ikke kan ha lederoppgaver i menigheten, s\u00e5 er det alts\u00e5 kun forskjellsbehandling ved tildeling av lederoppgaver knyttet til religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l eller religionsut\u00f8velse, som eventuelt kan begrunnes saklig opp mot likestillingsloven.<\/p>\n

    Ved ansettelser er hovedregelen etter likestillingsloven at kj\u00f8nn m\u00e5 v\u00e6re en avgj\u00f8rende (n\u00f8dvendig) kvalifikasjon for \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene, begrunnet ut fra trossamfunnets l\u00e6re, dersom kj\u00f8nn skal vektlegges. Det f\u00f8lger for \u00f8vrig ogs\u00e5 av direktiv 2006\/54\/EF artikkel 14 nr. 2 at vektlegging av kj\u00f8nn ved ansettelser kun kan skje der kj\u00f8nn er et avgj\u00f8rende yrkesmessig krav, og forskjellsbehandlingen er saklig og forholdsmessig.<\/p>\n

    Dette kravet m\u00e5 anses \u00e5 gjelde ogs\u00e5 for vurderingen av om forskjellsbehandling ved tildeling av styreverv er lovlig, se Ot.prp. 79 (2008-2009), punkt 7.3.2, side 53:<\/p>\n

    \u00abSp\u00f8rsm\u00e5let om adgangen til \u00e5 holde kvinner ute fra utnevnelser til ulike posisjoner i trossamfunnet som ikke er ansettelser, m\u00e5 vurderes tilsvarende som ved ansettelser.\u00bb<\/p>\n

    Begrunnelsen for \u00e5 utelukke kvinner fra Skolestyret, er at kvinner ikke kan v\u00e6re forkynnere eller v\u00e6re ledere i menigheten. Det er denne begrunnelsen som skal vurderes opp mot likestillingsloven, n\u00e5r man skal vurdere lovligheten av forskjellsbehandlingen. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da hvorvidt vervet som medlem av skolestyret er en lederoppgave, som er s\u00e5 n\u00e6rt knyttet til den religi\u00f8se aktiviteten eller realiseringen av Menigheten Samfundets religi\u00f8se form\u00e5l, at kvinner derfor m\u00e5 utelukkes fra den.<\/p>\n

    If\u00f8lge SSS inneb\u00e6rer oppgavene som skolestyremedlem \u00ab\u00e5 fatte vedtak knyttet til blant annet ansettelse av l\u00e6rer, innf\u00f8ring av verdidokument og arbeidsavtale for ansatte, innf\u00f8ring av l\u00e6replan i kristendom, skolens forhold til Kunnskapsl\u00f8ftet, bruk av l\u00e6remidler i fag, litteratur i skolebibliotek og lignende saker (se pkt. 2 i brev av 28. oktober 2016 fra SSS\u00bb. SSS skriver at disse oppgavene ofte ber\u00f8rer Samfundets teologiske st\u00e5sted, at Skolestyret har selvstendig ansvar for sine vedtak, men at Skolestyret kan r\u00e5df\u00f8re seg med Samfundsstyret for \u00e5 l\u00f8se dem. Ombudet legger til grunn at Skolestyret ogs\u00e5 har oppgaver knyttet til drift og administrasjon av skolen, men har ikke opplysninger som gir grunnlag for \u00e5 ansl\u00e5 hvor stor andel av styreoppgavene som er knyttet til menighetens religi\u00f8se form\u00e5l. Ombudet er usikker p\u00e5 hvorvidt vervet som medlem av Skolestyret er knyttet til religionsut\u00f8velsen og realisering av menighetens religi\u00f8se form\u00e5l i tilstrekkelig grad til at forskjellsbehandlingen av kvinner har et saklig form\u00e5l i likestillingslovens forstand.<\/p>\n

    I sin redegj\u00f8relse til ombudet skriver SSS at det st\u00e5r i menighetens grunnregel \u00a7 4 at det er Menighetsstyret som leder menigheten, og at det f\u00f8lger av \u00a7 3 at det er Samfundsstyret som er menighetenes \u00f8verste styre. Videre opplyser SSS: \u00abDet er alltid Samfundsstyret som avgj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5l av teologisk art.\u00bb<\/p>\n

    Med dette utgangspunktet legger ombudet til grunn at medlemmene i Skolestyret ikke kan avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5l av teologisk art, slik menigheten i dag er organisert. En naturlig forst\u00e5else av disse grunnreglene er at dersom Skolestyret, direkte eller indirekte, m\u00e5 ta stilling til teologiske sp\u00f8rsm\u00e5l, vil Skolestyret m\u00e5tte gj\u00f8re dette i samsvar med Samfundsstyrets syn p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Dette vil for eksempel gjelde n\u00e5r verdidokumenter for skolen skal innf\u00f8res eller endres, n\u00e5r l\u00e6replaner og retningslinjer for ansettelse skal vedtas, med videre. SSS har for \u00f8vrig ogs\u00e5 uttalt i sin redegj\u00f8relse til ombudet at Skolestyret etter dagens praksis r\u00e5df\u00f8rer seg i flere saker med Samfundsstyret.<\/p>\n

    Ombudet viser dessuten til at Skolestyret i 2006 vedtok at lederstillinger ved Samfundets skoler skulle \u00e5pnes for kvinner. Begrunnelsen var at skolestyret mente at det ville v\u00e6re i strid med likestillingsloven \u00e5 la disse stillingene v\u00e6re forbeholdt menn, se vedtaket av 24. mai 2006, fremlagt av X. Ombudet legger til grunn at mange sp\u00f8rsm\u00e5l som skolelederne ved Samfundets skoler vil m\u00e5tte ta stilling til, ogs\u00e5 vil v\u00e6re relatert til religion. At kvinner tillates \u00e5 ha en lederfunksjon p\u00e5 skolen, svekker begrunnelsen for at de ikke kan velges til skolestyret.<\/p>\n

    Det er imidlertid ikke p\u00e5krevet \u00e5 konkludere p\u00e5 dette punktet, fordi forskjellsbehandlingen i tillegg m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for at den skal kunne sies \u00e5 v\u00e6re lovlig. Ombudet vil i det f\u00f8lgende dr\u00f8fte hvorvidt dette vilk\u00e5ret er oppfylt.<\/p>\n

    Er det n\u00f8dvendig \u00e5 utelukke kvinner fra verv i Skolestyret for \u00e5 unng\u00e5 at kvinner f\u00e5r en lederrolle med religi\u00f8s funksjon?<\/h3>\n

    Trossamfunnenes rett til autonomi i indre anliggender er et moment som taler for at h\u00e5ndhevingsorganene b\u00f8r v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 overpr\u00f8ve et trossamfunns egen vurdering av n\u00f8dvendigheten av forskjellsbehandlingen, se Ot.prp. nr. 79 (2008-2009), s. 42 og NOU 2008:1 (Kvinner og homofile i trossamfunn), side 72. Dette vil s\u00e6rlig v\u00e6re relevant for tilfeller som er i kjernen av trossamfunnenes religionsut\u00f8velse og behov for autonomi, slik som for eksempel ansettelser av religi\u00f8se ledere, prester og l\u00e6rere med ansvar for religionsundervisning.<\/p>\n

    Samtidig er det uttalt i forarbeidene ovenfor at \u00abKravet [om n\u00f8dvendighet] vil v\u00e6re vanskeligere \u00e5 oppfylle hvis det gjelder en virksomhet som drives av et trossamfunn\u00bb, slik som i denne saken.<\/p>\n

    Et generelt utgangspunkt for n\u00f8dvendighetsvurderingen i diskrimineringssaker er at en forskjellsbehandling vanskelig kan anses n\u00f8dvendig dersom det saklige form\u00e5let kan oppn\u00e5s p\u00e5 en alternativ, ikke-diskriminerende m\u00e5te, se Ot.prp. nr. 77 (2000-2001), s. 112 (forarbeidene til den tidligere likestillingsloven) og Ot.prp. nr. 44 (2007-2008), side 252 (forarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).<\/p>\n

    I Ot.prp. nr. 79 (2008-2009) p\u00e5 side 42 dr\u00f8ftes dette under kravet om at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re forholdsmessig: \u00ab[\u2026] trossamfunnet m\u00e5 velge en annen og ikke-diskriminerende eller eventuelt mindre inngripende l\u00f8sning hvis dette er mulig. Kravet kan formuleres som en plikt til \u00e5 organisere seg bort fra forskjellsbehandlingen.\u00bb<\/p>\n

    Som nevnt over, mener ombudet det er naturlig \u00e5 anta at en stor del av oppgavene til Skolestyret vil v\u00e6re knyttet til ordin\u00e6r drift og administrasjon. Styremedlemmene har heller ingen forkynnende eller undervisende funksjon.<\/p>\n

    N\u00e5r det dessuten er slik at religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l skal avgj\u00f8res av Samfundsstyret, kan ikke ombudet se at det i praksis vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at medlemmene av Skolestyret tar stilling til religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette kan for eksempel gj\u00f8res gjennom retningslinjer, godkjenning av form\u00e5lsparagrafer, l\u00e6replaner, verdidokumenter med videre, samt r\u00e5df\u00f8ring, slik som i dag. Slik kan man sikre at skolen drives i tr\u00e5d med menighetens bibelsyn. Den daglige driften av skolen ledes av skolens rektor, som i likhet med de \u00f8vrige ansatte kan forpliktes til \u00e5 f\u00f8lge menighetens l\u00e6re gjennom undertegning av verdidokument. Det samme gjelder skolens l\u00e6rere, som st\u00e5r for undervisningen, herunder i religion. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil realiseringen av virksomhetens religi\u00f8se form\u00e5l v\u00e6re ivaretatt.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 utelukke kvinner fra Skolestyret for \u00e5 oppn\u00e5 det saklige form\u00e5let, som er \u00e5 unng\u00e5 at kvinner f\u00e5r en lederrolle med religi\u00f8s funksjon.<\/p>\n

    Ombudet vil for \u00f8vrig bemerke at en slik utelukkelse heller ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re forholdsmessig, slik denne saken ligger an.<\/p>\n

    If\u00f8lge X har Samfundet siden 1995 i \u00f8kende grad har m\u00e5ttet akseptere kvinner i offisielle roller innenfor menigheten. Likevel er kvinner per i dag, etter det X opplyser, fortsatt ekskludert fra \u00e5 v\u00e6re forstander og oppbyggelsestaler, og ingen kvinne er faktisk blitt ansatt som skoleleder. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 av vedtaket av 2013 at de to \u00f8vrige hovedstyrene i menigheten, Samfundsstyret og Drifts- og oppvekststyret, i tillegg til Skolestyret, fortsatt er forbeholdt menn. Dette inneb\u00e6rer at kvalifiserte kvinner i menigheten ikke f\u00e5r engasjere seg og delta fullt ut p\u00e5 linje med menn.<\/p>\n

    Ombudet viser til Ot.prp. 79 (2008-2009), der det er uttalt p\u00e5 side 36: \u00abDepartementet mener trossamfunn har en holdningsskapende rolle i samfunnet. Forskjellsbehandlingen i trossamfunnene inneb\u00e6rer at den som diskrimineres ikke f\u00e5r praktisere sin religion, arbeide eller ha verv p\u00e5 linje med eller p\u00e5 samme m\u00e5te som andre i trossamfunnet.\u00bb<\/p>\n

    I sin h\u00e5ndheving av likestillingsloven, herunder i vurderingen av rekkevidden for tillatt forskjellsbehandling, m\u00e5 ombudet ogs\u00e5 se hen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven med forrang for \u00f8vrig norsk lov. Artikkel 5 i konvensjonen p\u00e5legger medlemsstatene \u00e5 treffe n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 \u00abendre sosiale og kulturelle atferdsm\u00f8nstre, med sikte p\u00e5 \u00e5 avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger p\u00e5 stereotype manns- og kvinneroller, eller p\u00e5 forestillingen om at et av kj\u00f8nnene er det andre underlegent eller overlegent\u00bb.<\/p>\n

    I m\u00f8te mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern m\u00e5 rettighetene avveies mot hverandre. Likestillingsloven gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der; ogs\u00e5 innen trossamfunn. Samtidig har trossamfunn rett til selv \u00e5 definere sin religi\u00f8se l\u00e6re, sin religionsut\u00f8velse og organisering. N\u00e5r retten til ikke \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn skal avveies mot retten til religionsfrihet, vil utgangspunktet m\u00e5tte v\u00e6re at adgangen til religi\u00f8st betinget forskjellsbehandling blir snevrere jo lenger ut fra kjernen i trossamfunnenes virksomhet og religionsut\u00f8velse man kommer. I denne saken er ombudet kommet til at det verken er n\u00f8dvendig eller forholdsmessig \u00e5 utelukke kvinner fra verv i Skolestyret for \u00e5 oppfylle det saklige form\u00e5let bak forskjellsbehandlingen, som er at kvinner ikke kan ha en lederrolle knyttet til religionsut\u00f8velsen i menigheten.<\/p>\n

    Etter det ombudet forst\u00e5r, gjelder vedtaket av 2013 om valgbarhet til Skolestyret for alle skolestyrene innen Samfundet. Med mindre forholdene knyttet til de \u00f8vrige skolestyrene skiller seg fra forholdene ved SSS, vil ombudets uttalelse v\u00e6re relevant ogs\u00e5 ved vurderingen av lovligheten av valgbarhetsreglene knyttet til disse styrene.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Menigheten Samfundets vedtak 66\/14 om at kvinner ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret, er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at Menigheten Samfundets grunnregel og vedtak av 2013 om at kvinner ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14401","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at Menigheten Samfundets grunnregel og vedtak av 2013 om at kvinner ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter likestillingsloven \u00a7 5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/\",\"name\":\"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at Menigheten Samfundets grunnregel og vedtak av 2013 om at kvinner ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter likestillingsloven \u00a7 5.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/","name":"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161453-kvinner-diskrimineres-nar-de-ikke-kan-velges-som-medlemmer-til-skolestyret-trossamfunn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1453 Kvinner diskrimineres n\u00e5r de ikke kan velges som medlemmer til Skolestyret- Trossamfunn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14401"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14401\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}