{"id":14408,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/","title":{"rendered":"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kommune diskriminerte mannlig turnuslege da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re tjenesten p\u00e5 \u00f8nsket tidspunkt<\/p>\n<\/section>\n

\n

En mannlig turnuslege skulle ut i foreldrepermisjon. Han \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten 1. mai, men m\u00e5tte vente til 1. september fordi det ikke var noen ledige turnusstillinger. Dette innebar at han m\u00e5tte ta ut ul\u00f8nnet permisjon i fire m\u00e5neder. Legeforeningen mente at mannen hadde rett til \u00e5 komme tilbake ved permisjonens slutt, og at kommunen m\u00e5tte opprette en ny stilling. Kommunen hevdet at den hadde fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 til dette, men at det ikke var mulig. Kommunens turnusplasser var allerede tilbudt til andre turnusleger. Turnuslegen fikk en turnusstilling i en annen kommune med oppstart i juni.<\/p>\n

Ombudet mente at mannen ble stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av uttak av foreldrepermisjon ved at han mistet en m\u00e5nedsinntekt, og at han ble forskjellsbehandlet i strid med loven. Ombudet mente at kommunens ansettelsespraksis gjorde det vanskelig for tidlig gjeninntreden for turnusleger i permisjon, og at kommunen ikke hadde vist at praksisen var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/249<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 5<\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 7. desember 2015<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A og X kommune inngikk 4. november 2013 en avtale om at A i perioden 1. september 2014 til 28. februar 2015 skulle v\u00e6re ansatt som turnuslege i X kommune.<\/p>\n

    A s\u00f8kte 30. juli 2014 om foreldrepermisjon fra 1. november 2014 til 1. mai 2015. A fikk innvilget permisjon fram til utl\u00f8pet av arbeidsavtalen. Kommunen tilb\u00f8d ham \u00e5 komme tilbake 1. september 2015 for \u00e5 fullf\u00f8re resttjenesten. Partene er uenige om hvorvidt A hadde rett til \u00e5 komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re resttjenesten fra og med 1. mai 2015, eller om han m\u00e5tte vente til f\u00f8rste ledige stilling med oppstart 1. september 2015.<\/p>\n

    A sa i e-post 13. mai 2015 fra seg stillingen som turnuslege i X kommune, da han hadde s\u00f8kt og f\u00e5tt tilbud om en utlyst stilling som turnuslege i Y kommune med oppstart i juni 2015.<\/p>\n

    Om turnuslegeordningen<\/span><\/p>\n

    Turnusordningen for leger omfatter ett \u00e5rs praksis p\u00e5 sykehus etterfulgt av seks m\u00e5neders turnustjeneste i kommunehelsetjenesten. Dette ble ikke endret ved innf\u00f8ringen av ny turnusordning som ble innf\u00f8rt med virkning fra 31. januar 2013. Gjennomf\u00f8ring av turnustjeneste var etter den tidligere ordningen et krav for \u00e5 f\u00e5 autorisasjon som lege. Etter den nye turnusordningen er turnustjenesten et krav for \u00e5 kunne starte et spesialiseringsl\u00f8p og for \u00e5 kunne arbeide selvstendig med refusjon fra folketrygden. Gjennomf\u00f8ring av seks m\u00e5neders turnustjeneste i kommunehelsetjenesten er alts\u00e5 fremdeles en del av et utdanningsl\u00f8p, og et krav fra myndighetene som alle leger som \u00f8nsker \u00e5 ha en legekarriere i Norge, m\u00e5 oppfylle.<\/p>\n

    Den andre endringen i turnusordningen er at det ikke lenger er en rett for ferdige medisinstudenter \u00e5 f\u00e5 turnusplass fordelt av staten etter loddtrekning. Ordningen er n\u00e5 s\u00f8knadsbasert, det vil si at de nyutdannede legene m\u00e5 s\u00f8ke om turnusplass og bli ansatt i sykehus og kommune etter alminnelige regler for utlysning og ansettelse. Dette medf\u00f8rer at antall stillinger er begrenset og at noen leger som s\u00f8ker ikke f\u00e5r en stilling. Antall plasser fastsettes i statsbudsjettet. Alle ordin\u00e6re turnusstillinger utlyses samlet p\u00e5 Helsedirektoratets s\u00f8knadsportal to ganger i \u00e5ret. De ordin\u00e6re turnusstillingene har oppstart 1. mars eller 1. september. Legene ansettes da i tidsbegrensede stillinger. Utlysning av og s\u00f8knad p\u00e5 en slik stilling er et krav for at turnustjenesten senere skal kunne godkjennes av statlig myndighet. Restplasser som utlyses utenom de ordin\u00e6re stillingene vil ogs\u00e5 kunne gi tellende tjeneste.<\/p>\n

    Turnusleger har krav p\u00e5 foreldrepermisjon, sykmelding og annen permisjon under s\u00e6rlige omstendigheter p\u00e5 samme m\u00e5te som andre arbeidstakere. Vesentlig frav\u00e6r fra stillingen, uansett \u00e5rsak, medf\u00f8rer at tjenesten ikke blir godkjent.<\/p>\n

    Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger (turnusforskriften) gjelder for gjennomf\u00f8ringen av turnustjenesten. Merknadene til forskriftens bestemmelse om rett til \u00e5 fullf\u00f8re tjenesten etter permisjon ble fjernet 1. november 2014, og erstattet av Helsedirektoratets rundskriv \u00abTurnus for leger – Rundskriv og veileder til turnusordning for leger\u00bb (IS-6\/2015) som ble utgitt i februar 2015.<\/p>\n

    Relevante bestemmelser i turnusforskriften:<\/span><\/p>\n

    Av turnusforskriften \u00a7 16 framg\u00e5r f\u00f8lgende om permisjon innvilget av kommune:<\/p>\n

    \n

    En lege som f\u00e5r permisjon p\u00e5 grunn av svangerskap, foreldreperiode eller langvarig sykdom fra turnusstilling i en kommune, skal tilbys \u00e5 fullf\u00f8re turnusperioden i en ledig turnusstilling i samme kommune.<\/p>\n

    Turnusstillingen skal gi turnuslegen en samlet turnustid i kommune p\u00e5 minst seks m\u00e5neder.<\/p>\n<\/blockquote>\n

    \u00a7 15 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.<\/p>\n

    Av \u00a7 15 tredje og fjerde ledd framg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \n

    Den turnusstillingen som tilbys turnuslegen som kommer tilbake fra permisjon skal ikke lyses ut.<\/p>\n

    Sykehus, helseforetak og kommune skal samarbeide med turnuslegen om \u00e5 legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utl\u00f8p og tiltredelse i ny stilling blir s\u00e5 kort som mulig.<\/p>\n<\/blockquote>\n

    Av de tidligere merknadene til \u00a7 15 til turnusforskriften, som ble fjernet og erstattet av Helsedirektoratets rundskriv, framg\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende om \u00a7 15 fjerde ledd:<\/p>\n

    \n

    Fjerde ledd bestemmer at sykehus, helseforetak og kommune skal samarbeide med turnuslegen om \u00e5 legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utl\u00f8p og tiltredelse i ny stilling blir s\u00e5 kort som mulig. Det normale ved permisjoner vil v\u00e6re at arbeidsgiveren innretter vikariater og nye turnusstillinger p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for den turnuslegen som har hatt permisjon \u00e5 komme tilbake til turnusstilling ved permisjonstidens slutt. Dette er spesielt praktisk ved svangerskapspermisjoner og andre permisjoner som kan planlegges. I disse tilfellene b\u00f8r turnuslegen og de involverte arbeidsgiverne samarbeide om \u00e5 planlegge tilbakekomsten med sikte p\u00e5 en s\u00f8ml\u00f8s overgang.<\/p>\n

    [\u2026]<\/p>\n

    Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 tilfeller hvor ny lege allerede er tilsatt i turnusstillingen for neste periode n\u00e5r permisjonen innvilges. I disse tilfellene vil den turnuslegen som g\u00e5r ut i permisjon normalt m\u00e5tte vente p\u00e5 at stillingen blir ledig. Dette vil trolig v\u00e6re situasjonen i mange kommuner. Helseforetakene og sykehusene vil normalt ha st\u00f8rre spillerom enn kommunene.<\/p>\n<\/blockquote>\n

    I Helsedirektoratets rundskriv framg\u00e5r blant annet f\u00f8lgende om turnusforskriften \u00a7 15 fjerde ledd:<\/p>\n

    \n

    Det f\u00f8lger av \u00a7 15 fjerde ledd at sykehus, helseforetak og kommune skal samarbeide med turnuslegen om \u00e5 legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utl\u00f8p og tiltredelse i ny stilling blir s\u00e5 kort som mulig. Arbeidstaker b\u00f8r tidligst mulig varsle arbeidsgiver om fremtidig permisjon for \u00e5 muliggj\u00f8re en raskere gjeninntreden.<\/p>\n

    Arbeidsgiveren m\u00e5 innrette vikariater og nye turnusstillinger p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for den turnuslegen som har hatt permisjon \u00e5 returnere til turnusstilling ved permisjonstidens slutt.<\/p>\n

    Det kan oppst\u00e5 tilfeller hvor en turnuslege allerede er tilsatt i turnusstillingen for neste periode n\u00e5r permisjonen innvilges. I disse tilfellene vil den turnuslegen som g\u00e5r ut i permisjon normalt m\u00e5tte vente p\u00e5 at stillingen blir ledig. Det b\u00f8r tilstrebes at alle muligheter for tidlig gjeninntreden fors\u00f8kes, herunder vurdering av opprettelse av en ekstra plass for gjennomf\u00f8ringen. Dette krever en god dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstaker. Helseforetakene og st\u00f8rre kommuner vil normalt ha st\u00f8rre spillerom enn sm\u00e5 kommuner.<\/p>\n<\/blockquote>\n

    Av turnusforskriften \u00a7 12 framg\u00e5r f\u00f8lgende om kobling av turnusstilling i sykehus og kommune:<\/p>\n

    \n

    Kommunen og helseforetak eller sykehus skal samarbeide om \u00e5 lyse ut turnuslegestillinger koblet, slik at den som tilsettes f\u00e5r anledning til \u00e5 gjennomf\u00f8re turnustjeneste. Stillingene kan kobles p\u00e5 en av f\u00f8lgende m\u00e5ter:<\/p>\n

      \n
    • a) S\u00f8keren tilsettes samtidig i en stilling ved et sykehus, eller et helseforetak, og i en stilling i en bestemt kommune.<\/li>\n
    • b) S\u00f8keren tilsettes f\u00f8rst i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak. S\u00f8keren gis deretter rett til ansettelse i \u00e9n av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. S\u00f8keren skal tilsettes i kommunen i rimelig tid f\u00f8r tjenesten der er planlagt \u00e5 begynne.<\/li>\n<\/ul>\n

      Tilsettingen i sykehuset og tilsettingen i kommunen er to ulike arbeidsforhold.<\/p>\n

      Helsedirektoratet kan p\u00e5legge helseforetak, sykehus og kommuner \u00e5 lyse ut turnuslegestillinger koblet.<\/p>\n

      Dersom det kan bidra til en mer effektiv forvaltning av ledige turnusstillinger for leger, kan Helsedirektoratet gj\u00f8re unntak fra kravene om kobling.<\/p>\n<\/blockquote>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

      Den norske legeforening p\u00e5 vegne av A:<\/span><\/p>\n

      Legeforeningen hevder at X kommune handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon da A ikke fikk komme tilbake til turnuslegestillingen p\u00e5 det tidspunktet han \u00f8nsket. A ble p\u00e5lagt fire m\u00e5neder ufrivillig, ul\u00f8nnet permisjon.<\/p>\n

      Ut fra forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger \u00a7 16, jf. \u00a7 15 med merknader, har kommunen plikt til \u00e5 planlegge tilbakekomsten med sikte p\u00e5 en s\u00f8ml\u00f8s overgang. Dette stiller krav til aktivitet fra kommunens side for \u00e5 legge til rette for tilbakekomst p\u00e5 \u00f8nsket dato. X kommune har ikke fors\u00f8kt \u00e5 legge til rette for at A kunne komme tilbake 1. mai 2015.<\/p>\n

      Etter Helsedirektoratets oppdaterte rundskriv og veileder til turnuslegeordningen kommer det enda tydeligere fram at arbeidsgiver m\u00e5 innrette vikariater og nye turnusstillinger p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for den turnuslegen som har hatt permisjon \u00e5 returnere til turnusstilling ved permisjonens slutt. I tillegg presiseres det at alle muligheter for tidlig gjeninntreden b\u00f8r fors\u00f8kes, herunder vurdering av ekstra plass for gjennomf\u00f8ringen. Rundskrivet inneb\u00e6rer ingen endring av kommunens plikter, kun en presisering.<\/p>\n

      A var tilsatt ved Z legesenter fram til han gikk ut i permisjon. As veileder ved legesenteret, B, kontaktet kommunen og tilb\u00f8d seg \u00e5 ta imot A fra og med 1. mai, selv om det allerede var tilsatt en turnuslege ved senteret. Kommunens argument om at det ikke var en ledig turnuslegestilling og heller ikke mulig \u00e5 opprette en med tanke p\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re nok arbeidsoppgaver for en ekstra stilling, er dermed ikke relevant.<\/p>\n

      X kommunes eneste argument for at A ikke kunne komme tilbake er kommunens \u00f8konomiske situasjon. Det at kommunen ikke hadde l\u00f8nnsmidler til en ekstra turnuslegestilling kan ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende. Det m\u00e5 foretas en interesseavveining mellom kommunens \u00f8konomiske muligheter til \u00e5 finne inndekning for l\u00f8nnsmidlene, mot As privat\u00f8konomiske utfordringer ved p\u00e5lagt ul\u00f8nnet permisjon. Likestillingsloven er ment \u00e5 verne foreldre ved blant annet foreldrepermisjon, slik at det er klart at hensynet til A m\u00e5 veie tyngst i en slik avveining.<\/p>\n

      X kommune har ikke dokumentert at kommunen kontaktet fylkeslegen for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 opprette en ekstra stilling. Det er dermed verken mulig \u00e5 etterpr\u00f8ve hvordan problemstillingen ble lagt fram fra kommunens side, eller hvilket grunnlag kommunen hadde for \u00e5 konkludere med at det ikke var mulig \u00e5 opprette ny plass for fullf\u00f8ring av resttjenesten.<\/p>\n

      Kommunens argument om at A varslet for sent til at kommunen kunne holde en stilling ledig kan ikke vektlegges. A varslet kommunen tre m\u00e5neder f\u00f8r han skulle ut i permisjon. Dersom han skulle unng\u00e5tt at kommunen ansatte en annen turnuslege for v\u00e5ren 2015, m\u00e5tte han ha varslet om permisjonen cirka \u00e9n til to m\u00e5neder f\u00f8r barnet var f\u00f8dt og cirka syv til \u00e5tte m\u00e5neder f\u00f8r permisjonen skulle starte. Dersom det oppstilles et krav om s\u00e5 tidlig varsling, vil vernet etter likestillingsloven uthules kraftig.<\/p>\n

      Legeforeningen har gjennom A f\u00e5tt opplyst at det var Y kommune som administrerte fordelingen av turnusleger. Da A kontaktet Y kommune, fikk han beskjed om at det var \u00abX kommunes bord inntil videre\u00bb. At A til slutt fikk et vikariat ved Y kommune, skyldes utelukkende As innsats. X kommune bidro ikke til en l\u00f8sning.<\/p>\n

      X kommune ved r\u00e5dgiver B:<\/span><\/p>\n

      X kommune viser i sin redegj\u00f8relse til at det framg\u00e5r av forskriften at en turnuslege som har v\u00e6rt i foreldrepermisjon skal tilbys \u00e5 fullf\u00f8re resttjenesten i en ledig turnusstilling i samme kommune. Kommunen mottar to turnusleger. Da A s\u00f8kte om permisjon 30. juli 2014 hadde kommunen allerede ansatt to turnusleger i perioden fra 1. mars til 31. august 2015. Disse legene ble ansatt 28. april 2014. Det var derfor ingen ledig turnusstilling i X kommune som kunne tilbys A fra tidspunktet han \u00f8nsket. A fikk tilbud om \u00e5 fullf\u00f8re tjenesten i f\u00f8rste ledige stilling med oppstart 1. september 2015.<\/p>\n

      Kommunen viser til Helsedirektoratets rundskriv, hvor det ogs\u00e5 framg\u00e5r at turnuslegen normalt skal tilbys f\u00f8rste ledige stilling. Det framg\u00e5r imidlertid at det kan oppst\u00e5 tilfeller hvor en turnuslege allerede er tilsatt i turnuslegestillingen for neste periode n\u00e5r permisjonen innvilges. I disse tilfellene vil den turnuslegen som g\u00e5r ut i permisjon normalt m\u00e5tte vente p\u00e5 at stillingen blir ledig. Kommunen kan ikke se at den har plikt til \u00e5 la turnuslegen gjeninntre p\u00e5 det tidspunkt han selv \u00f8nsker. Det skal legges til rette for at det er mulig med en gjeninntreden ved permisjonens slutt, men dette inneb\u00e6rer ikke en ubetinget rettighet for turnuslegen til gjeninntreden ved permisjonens avslutning. Tvert imot gjentas det flere ganger i rundskrivet at turnuslegen normalt m\u00e5 vente p\u00e5 f\u00f8rste ledige stilling. Det framg\u00e5r heller ikke av forskriften, merknadene til forskriften eller av rundskrivet at kommunen har plikt til \u00e5 opprette en ekstra stilling. Det st\u00e5r at kommunen skal vurdere \u00e5 opprette en stilling, men hvor vidt det etter en slik vurdering er aktuelt \u00e5 opprette en stilling m\u00e5 v\u00e6re opp til den enkelte kommune \u00e5 avgj\u00f8re. I denne vurderingen vil kommunens st\u00f8rrelse ha betydning for dens mulighet til \u00e5 opprette en ny stilling.<\/p>\n

      Kommunen mener at sp\u00f8rsm\u00e5let er om den gjorde det som kan forventes for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilby A retur p\u00e5 tidligst mulig tidspunkt. Permisjonss\u00f8knaden kom kun \u00e9n m\u00e5ned f\u00f8r A skulle starte i turnustjenesten. Det var derfor vanskelig for helseforetak og X kommune \u00e5 planlegge i denne situasjonen. Videre manglet X kommune p\u00e5 tidspunktet da A s\u00f8kte om permisjon erfaring med h\u00e5ndtering av permisjoner etter den nye turnuslegeordningen. Helsedirektoratets rundskriv var ikke utgitt da han s\u00f8kte. Kommunen s\u00f8kte r\u00e5d b\u00e5de via Fylkeslegen i Nord-Tr\u00f8ndelag, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), KS og Helsedirektoratet. X kommune fikk til slutt avklarende r\u00e5d fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet uttalte at turnuslegen har rett til \u00e5 s\u00f8ke om permisjon, men at vedkommende da m\u00e5tte vente p\u00e5 en ledig turnusstilling i kommunen. Helsedirektoratet skisserte ulike l\u00f8sninger, herunder at helseforetaket kunne ha en l\u00f8pende dialog med turnuslegen om eventuelle andre permisjoner i n\u00e6rliggende kommuner som kunne gj\u00f8re det mulig \u00e5 tilby A \u00e5 gjennomf\u00f8re resttjenesten fra tidspunktet han \u00f8nsket. Kommunen forholdt seg til r\u00e5det fra Helsedirektoratet. A fikk tilbud om \u00e5 komme tilbake 1. september 2015 for \u00e5 fullf\u00f8re resttjenesten i samme kommune, ved samme legekontor og med samme veileder som han hadde f\u00f8r han gikk ut i permisjon. Kommunen satte A i kontakt med de ansvarlige i n\u00e6rliggende kommuner slik at han kunne ha en l\u00f8pende dialog med dem i tilfelle det skulle bli en stilling ledig f\u00f8r 1. september.<\/p>\n

      X kommune fors\u00f8kte s\u00e5 langt det var r\u00e5d \u00e5 finne alternative l\u00f8sninger. Kommunen kontaktet Z legesenter for \u00e5 unders\u00f8ke om legesenteret kunne legge til rette for at A kunne komme tilbake til \u00f8nsket dato for \u00e5 gjennomf\u00f8re resttjenesten. Det er riktig at As veileder ved legesenteret var positiv til dette, og at dette kunne blitt en l\u00f8sning dersom kommunen fikk tildelt en ekstra turnusstilling i perioden. Dette ble imidlertid ikke aktuelt. Kommunen kontaktet fylkeslegen for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 opprette turnusstilling for restperioden til A. Det ble avklart at kommunen ikke ville f\u00e5 fastl\u00f8nnstilskudd for \u00e5 ta inn en turnuslege utover de tildelte plassene kommunen har. X kommune er en middels stor kommune med \u00f8konomiske utfordringer p\u00e5 flere av sine virksomhetsomr\u00e5der. Kommunen hadde dessverre ikke \u00f8konomi til selv \u00e5 finansiere en ekstra turnuslegestilling for A. Dette ville medf\u00f8rt ekstra \u00f8konomiske kostnader p\u00e5 grunn av l\u00f8nnsmidler til turnuslege og veileder, tilgang til kontorlokaler og utgifter til annet materiell som turnuslegen trenger.<\/p>\n

      Turnuslegene tilsettes om lag ett \u00e5r f\u00f8r de skal starte i turnustjenesten i kommunen. Bakgrunnen for denne praksisen er vedtak som ble fattet i Administrativt samarbeidsutvalg i Helse Nord-Tr\u00f8ndelag om at turnusforskriften \u00a7 12 alternativ b legges til grunn for tilsettingen av turnuslegene. P\u00e5 bakgrunn av vedtaket konkluderte Fagnettverket\/Personalnettverket i Nord-Tr\u00f8ndelag om en prosedyre for ansettelse i kommunene. Rent praktisk har kommunene tilh\u00f8rende Sykehuset Levanger samordnet selve fordelingen av turnuslegene ved at en representant fra hver kommunegruppe i personalnettverket m\u00f8tes og fordeler turnuslegene p\u00e5 bakgrunn av kandidatenes prioritering av \u00f8nsket kommune, og jevner ut p\u00e5 rimelig m\u00e5te kommunene imellom. Turnustjenesten i kommunen avtales direkte mellom turnuslegen og den enkelte kommune innen fire uker etter at kommunen har mottatt utfylt s\u00f8knadsskjema om arbeid i kommune.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h3>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

      Likestillingsloven<\/h4>\n

      Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og permisjon ved f\u00f8dsel eller adopsjon regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd andre punktum. Menn er ogs\u00e5 vernet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon etter samme bestemmelse.<\/p>\n

      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og adopsjon, samt foreldrepermisjon forbeholdt det ene kj\u00f8nn omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Vernet mot slik forskjellsbehandling er tiln\u00e6rmet absolutt.<\/p>\n

      Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h3>\n

      Ombudet skal ta stilling til om det at A ikke fikk komme tilbake til stillingen som turnuslege i X kommune fra og med 1. mai 2015 er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon, jf. likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om A ble stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av at han ikke fikk komme tilbake til \u00f8nsket tidspunkt. For at personer skal anses \u00e5 v\u00e6re stilt d\u00e5rligere, er det ikke et krav om at det m\u00e5 v\u00e6re en konkret sammenligningsperson, jf. Ot.prp. nr. 77 (2001-2002) s. 29 og 30. Det er tilstrekkelig at personen har blitt stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av foreldrepermisjonen sin.<\/p>\n

      A fikk ikke komme tilbake til turnustjenesten i X kommune 1. mai 2015, noe som i utgangspunktet innebar at han m\u00e5tte ta ut fire m\u00e5neder ul\u00f8nnet permisjon. Tap av fire m\u00e5neders inntekt ville uten tvil f\u00f8rt til at A ble stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av foreldrepermisjonen. Etter det ombudet har f\u00e5tt opplyst s\u00f8kte A v\u00e5ren 2015 p\u00e5 en utlyst restplass i Y kommune, hvor han fikk tilbud om \u00e5 gjennomf\u00f8re resttjenesten fra og med begynnelsen av juni 2015. Det vil si at han m\u00e5tte ta ut ul\u00f8nnet permisjon i cirka \u00e9n m\u00e5ned. Selv om perioden A m\u00e5tte g\u00e5 uten inntekt ble kortet ned, mener ombudet at ogs\u00e5 tapet av \u00e9n m\u00e5nedsinntekt inneb\u00e6rer at A ble stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av foreldrepermisjonen.<\/p>\n

      A ble dermed forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

      Var forskjellsbehandlingen tillatt?<\/span><\/p>\n

      Ombudet m\u00e5 vurdere om forskjellsbehandlingen var tillatt etter likestillingsloven \u00a7 6. For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt m\u00e5 den ha et saklig form\u00e5l, den m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og det m\u00e5 ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles. Alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt, og det er kommunen som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at vilk\u00e5rene er oppfylt, jf. likestillingsloven \u00a7 27.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder unntaksbestemmelsens rekkevidde er det i forarbeidene til likestillingsloven, Prop. 88 L (2012-2013) s. 170 vist til forarbeidene til den tidligere likestillingsloven, Prop. 126 L (2011-2012). P\u00e5 side 12 i sistnevnte forarbeider framg\u00e5r f\u00f8lgende om unntaksadgangen til indirekte diskriminering:<\/p>\n

      \n

      Det er tale om en snever unntaksadgang, og dermed et strengt forbud. If\u00f8lge forarbeidene skal det generelt mye til for at hensynet til likestilling skal vike for andre interesser i den avveiningen som kreves etter \u00a7 3 fjerde ledd, jf. lovens ordlyd \u00abi s\u00e6rlige tilfeller\u00bb. Det skal sv\u00e6rt mye til for at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet og f\u00f8dsel kan aksepteres (Ot.prp. nr. 77 (2001-2002) kapittel 6.6.2 side 48-49 og kapittel 16.1 side 160-162).<\/p>\n

      I praksis trekkes det i saker om graviditetsdiskriminering ikke et skarpt skille mellom direkte diskriminering med et absolutt vern p\u00e5 den ene siden, og indirekte diskriminering med et betinget vern p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n<\/blockquote>\n

      Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt far, regnes som direkte diskriminering. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av permisjon av lengre varighet regnes som indirekte diskriminering, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 36 og 111. Ombudet kan ikke se at det i denne saken er grunn til \u00e5 splitte opp argumentasjonen, og tar utgangspunkt i permisjonen under ett, uavhengig av permisjonens lengde.<\/p>\n

      Nemnda behandlet i 2012 tre saker (4\/2012, 5\/2012 og 18\/2012) som dreide seg om hvorvidt Helsedirektoratets og Statens autorisasjonskontor for helsepersonells praksis n\u00e5r det gjaldt s\u00f8knader om utsettelse av turnustjeneste p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon var \u00e5 anse som lovlig forskjellsbehandling. I samtlige saker uttaler nemnda f\u00f8lgende om unntaksadgangen ved indirekte forskjellsbehandling:<\/p>\n

      \n

      Begrunnelsen for forskjellsbehandling skal bygge p\u00e5 reelle behov og en konkret, objektiv vurdering av eventuelle ulemper, kostnader og liknende som likebehandling vil inneb\u00e6re.<\/p>\n

      Videre krever \u00a7 3 fjerde ledd at middelet som er valgt for \u00e5 realisere form\u00e5let, er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let. Det skal foretas en interesseavveining. Ved interessevurderingen skal det legges s\u00e6rlig stor vekt p\u00e5 hensynet til likestilling, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 112.<\/p>\n

      Nemnda presiserer at vernet mot forskjellsbehandling grunnet uttak av foreldrepermisjon er sterkt. Hensynet til likestilling er s\u00e6rlig viktig p\u00e5 omr\u00e5det utdanning og arbeid, der kvinner kan risikere \u00e5 tape rettigheter.<\/p>\n<\/blockquote>\n

      Med vekt p\u00e5 forarbeidene til likestillingsloven og nemndas praksis legger ombudet til grunn at vernet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon er sv\u00e6rt sterkt, og det skal f\u00f8lgelig mye til for at forskjellsbehandlingen kan anses lovlig etter unntaksadgangen. Forbudet mot indirekte diskriminering er imidlertid ikke absolutt. Etter en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle vil forskjellsbehandlingen helt unntaksvis kunne v\u00e6re lovlig.<\/p>\n

      Hadde X kommune et saklig form\u00e5l med forskjellsbehandlingen av A?<\/em><\/p>\n

      X kommune har vist til at kommunen ikke hadde en ledig stilling som A kunne komme tilbake til, da begge turnusstillingene kommunen har til r\u00e5dighet allerede var tilbudt andre turnusleger p\u00e5 tidspunktet A s\u00f8kte om permisjon. Videre har kommunen vist til at turnusforskriften \u00a7 12 alternativ b legges til grunn for tilsettingen av turnuslegene, og at turnuslegene ansettes i kommunen omtrent ett \u00e5r f\u00f8r oppstart i kommunen. Slik ombudet forst\u00e5r kommunen, er denne framgangsm\u00e5ten fastsatt ut fra praktiske\/administrative hensyn. I tr\u00e5d med nemndas uttalelser i sak 4\/2012, 5\/2012 og 18\/2012, mener ombudet at administrative hensyn og hensynet til turnusleger som allerede har f\u00e5tt tilbud om en turnusstilling er saklige \u00e5rsaker som kan legitimere forskjellsbehandling.<\/p>\n

      Var forskjellsbehandlingen n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let? <\/em><\/p>\n

      I vurderingen av om forskjellsbehandlingen av A var n\u00f8dvendig, er det sentralt hvorvidt kommunen kunne oppn\u00e5dd form\u00e5let med mindre inngripende alternativer.<\/p>\n

      Legeforeningen hevder at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 forskjellsbehandle A, ettersom kommunen kunne opprettet en ny stilling for A fra 1. mai 2015. Ombudet finner imidlertid i denne saken, som i ombudets sak 14\/2014 som ogs\u00e5 omhandlet tidlig gjeninntreden for en turnuslege, at ordlyden i turnusforskriften \u00a7\u00a7 15 til 17 ikke gir turnuslegen en rett til \u00e5 fortsette turnustjenesten i kommunen umiddelbart etter permisjonstidens slutt. Det vil si at en kommune, etter ombudets syn, ikke har plikt til \u00e5 opprette en ny stilling. Ombudet er imidlertid enig med Legeforeningen i at kommunen som arbeidsgiver b\u00f8r fors\u00f8ke alle muligheter for tidlig gjeninntreden. Ombudet viser til at f\u00f8lgende framg\u00e5r av rundskrivet:<\/p>\n

      \u00abDet kan oppst\u00e5 tilfeller hvor en turnuslege allerede er tilsatt i turnusstillingen for neste periode n\u00e5r permisjonen innvilges. I disse tilfellene vil den turnuslegen som g\u00e5r ut i permisjon normalt m\u00e5tte vente p\u00e5 at stillingen blir ledig. Det b\u00f8r tilstrebes at alle muligheter for tidlig gjeninntreden fors\u00f8kes, herunder vurdering av opprettelse av en ekstra plass for gjennomf\u00f8ringen. Dette krever en god dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstaker. Helseforetakene og st\u00f8rre kommuner vil normalt ha st\u00f8rre spillerom enn sm\u00e5 kommuner.\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

      Vurderingen av om forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig henger n\u00e6rt sammen med hvorvidt X kommune konkret vurderte muligheten for at A kunne komme tilbake 1. mai 2015. Ombudet viser i denne sammenheng til nemndas uttalelse i sak 13\/2015, hvor en kommune ikke kunne vise til at den hadde vurdert andre handlingsalternativer f\u00f8r den fattet vedtak om avslag p\u00e5 en s\u00f8knad. Nemnda uttalte at den ikke kunne se bort fra at kommunen etter en konkret vurdering ville ha kommet til samme resultat (vedtak om avslag), men nemnda mente at kommunen ikke hadde utredet tilstrekkelig de handlingsalternativene som fantes. Nemnda kom p\u00e5 denne bakgrunn til at kommunen ikke hadde klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

      X kommune har vist til at den utredet alternativene for tidlig gjeninntreden, ved at den kontaktet fylkeslegen for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 opprette en ekstra turnusstilling for restperioden til A. Det ble muntlig avklart at kommunen ikke ville f\u00e5 fastl\u00f8nnstilskudd for \u00e5 ta inn en turnuslege utover de to turnusstillingene kommunen har f\u00e5tt tildelt. Kommunen har uttalt at den har \u00f8konomiske utfordringer p\u00e5 flere av sine virksomhetsomr\u00e5der, og at den ikke hadde \u00f8konomi til \u00e5 dekke utgiftene til en ekstra turnusplass.<\/p>\n

      Legeforeningen mener at n\u00e5r kommunen ikke har lagt fram dokumentasjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 etterpr\u00f8ve kommunens kontakt med fylkeslegen, kan ikke dette tillegges vekt. Videre mener Legeforeningen at kommunens \u00f8konomiske situasjon ikke kan begrunne forskjellsbehandlingen. Ombudet er enig i at dokumentasjon ville styrket kommunens forklaring rundt dette. Ombudet har imidlertid ikke grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 kommunens forklaring, og legger den til grunn for sin vurdering. Ombudet kan uansett vanskelig overpr\u00f8ve kommunens vurdering av dens \u00f8konomiske situasjon.<\/p>\n

      Kommunen har videre vist til at den manglet erfaring med permisjoner etter den nye turnusordningen, og at kommunen kontaktet SAK, KS og Helsedirektoratet for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d i saken. Kommunen har vist til at Helsedirektoratet kom med avklarende r\u00e5d, og at kommunen p\u00e5 bakgrunn av r\u00e5det ga A tilbud om \u00e5 gjeninntre 1. september 2015. Det framg\u00e5r av e-postutveksling mellom Helsedirektoratet og kommunen at direktoratet blant annet foreslo at helseforetaket (det vil si Helse Nord-Tr\u00f8ndelag HF) og A hadde en l\u00f8pende dialog om eventuelle permisjoner i n\u00e6rliggende kommuner. Kommunen ga A kontaktinformasjon til de ansvarlige i nabokommunene slik at han selv kunne f\u00f8lge med og v\u00e6re delaktig. Legeforeningen har uttalt at A fikk motstridende informasjon om hvem som var ansvarlig for \u00e5 administrere fordelingen av turnusleger, og at det var As egeninnsats alene som f\u00f8rte til at han fikk en ny turnusstilling i Y kommune fra juni. Slik ombudet forst\u00e5r dette, var det uklart hvem som hadde ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp fordeling av eventuelle restplasser. Ombudet mener imidlertid at kommunen har vist at den fulgte Helsedirektoratets r\u00e5d.<\/p>\n

      Etter ombudets syn har kommunen klart \u00e5 vise at den fors\u00f8kte \u00e5 finne alternative l\u00f8sninger for \u00e5 f\u00e5 til tidlig gjeninntreden, og at kommunen konkret vurderte om det var mulig for A \u00e5 komme tilbake 1. mai 2015.<\/p>\n

      Ombudet mener imidlertid at prosedyren for tilsetting av turnuslegene i praksis ofte vil v\u00e6re til hinder for en reell mulighet til \u00e5 gjeninntre tidlig etter endt permisjon. Ombudet viser til at turnuslegene tilsettes omtrent ett \u00e5r i forveien f\u00f8r tjenesten skal begynne. Dette inneb\u00e6rer at det kun unntaksvis vil v\u00e6re en ledig stilling som en turnuslege kan gjeninntre i etter endt permisjon. Det er presisert i rundskrivet at en turnuslege b\u00f8r varsle s\u00e5 tidlig som mulig om framtidig uttak av permisjon, slik at kommunen f\u00e5r mulighet til \u00e5 legge til rette for tidlig gjeninntreden. Kommunen har vist til at A varslet kun \u00e9n m\u00e5ned f\u00f8r oppstart i stillingen og tre m\u00e5neder f\u00f8r han skulle ut i permisjon, og at det av denne grunn var vanskelig \u00e5 planlegge. Ombudet er enig i at turnuslegen har et selvstendig ansvar for \u00e5 varsle s\u00e5 tidlig som mulig. Etter ombudets syn f\u00f8rer imidlertid tilsettingsprosedyren til at en turnuslege m\u00e5 varsle om permisjon sv\u00e6rt lang tid i forveien for at det skal kunne v\u00e6re en ledig stilling og dermed mulighet for tidlig gjeninntreden. I As tilfelle m\u00e5tte han ha s\u00f8kt om permisjon om lag \u00e9n m\u00e5ned f\u00f8r barnet var f\u00f8dt, og syv m\u00e5neder f\u00f8r han skulle ut i permisjon.<\/p>\n

      Ombudet ba kommunen om \u00e5 redegj\u00f8re for bakgrunnen til praksisen med \u00e5 ansette turnuslegene omtrent ett \u00e5r f\u00f8r tjenesten skal begynne. Kommunen viste til at praksisen fulgte av tilsettingsprosedyren som ble utformet av Personalnettverket i Nord-Tr\u00f8ndelag p\u00e5 bakgrunn av Helse Nord-Tr\u00f8ndelags vedtak om at turnuslegene tilsettes etter forskriften \u00a7 12 alternativ b. Det framg\u00e5r av forskriften at legene skal tilsettes i kommunen \u00abi rimelig tid f\u00f8r\u00bb tjenesten skal begynne. Det er ikke n\u00e6rmere angitt i forskriften hva som er \u00e5 anse som \u00abrimelig tid f\u00f8r\u00bb. Det framg\u00e5r imidlertid av merknadene til forskriften at arbeidsgiveren normalt m\u00e5 innrette vikariater og nye turnusstillinger p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for turnuslegen som har v\u00e6rt i permisjon \u00e5 komme tilbake til turnusstilling ved permisjonstidens slutt. Helsedirektoratet anbefaler i det tidligere nevnte rundskrivet under punkt 5.1 at tilsettingen ikke skjer tidligere enn tre til fire m\u00e5neder f\u00f8r oppstart, da hensikten er \u00e5 legge til rette for en fleksibel ordning slik at turnusleger i permisjon f\u00e5r sikret en raskere gjeninntreden.<\/p>\n

      Ombudet ser ikke bort fra at det finnes \u00e5rsaker til at legene ansettes s\u00e5 tidlig som ett \u00e5r i forveien, og at resultatet vil bli det samme etter en konkret vurdering. Ombudet har imidlertid ikke f\u00e5tt en begrunnelse for hvorfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 tilsette turnuslegene s\u00e5 tidlig som ett \u00e5r i forveien. Hensynet til turnusleger i permisjon tilsier at kommunen burde ha vurdert om praksisen med \u00e5 tilsette legene s\u00e5 lang tid i forveien er n\u00f8dvendig, eller om man kunne valgt en framgangsm\u00e5te som i st\u00f8rre grad legger til rette for raskere gjeninntreden. Selv om prosedyren ikke er utformet av X kommune, m\u00e5 kommunen som arbeidsgiver selv vurdere om ansettelsespraksisen er i tr\u00e5d med likestillingsloven. I alle tilfeller m\u00e5 turnuslegen f\u00e5 god informasjon om hva turnuslegen selv m\u00e5 bidra med for at tidlig gjeninntreden skal v\u00e6re mulig, for eksempel hvor lang tid i forveien turnuslegen m\u00e5 varsle om fremtidig permisjon.<\/p>\n

      Ombudet har etter dette kommet til at kommunen ikke har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

      Ettersom ombudet har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig, og alle vilk\u00e5rene i \u00a7 6 m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt etter bestemmelsen, er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til om forskjellsbehandlingen var uforholdsmessig inngripende for A.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      X kommune handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn (foreldrepermisjon) overfor A, jf. likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Kommune diskriminerte mannlig turnuslege da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re tjenesten p\u00e5 \u00f8nsket tidspunkt<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14408","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kommune diskriminerte mannlig turnuslege da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re tjenesten p\u00e5 \u00f8nsket tidspunkt\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/\",\"name\":\"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten - Arkiv","og_description":"Kommune diskriminerte mannlig turnuslege da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re tjenesten p\u00e5 \u00f8nsket tidspunkt","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/","name":"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15249-kommune-diskriminerte-mannlig-turnuslege-da-han-ikke-fikk-komme-tilbake-for-a-fullfore-tjenesten-pa-onsket-tidspunkt\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/249 Mannlig turnuslege diskriminert da han ikke fikk komme tilbake for \u00e5 fullf\u00f8re turnustjenesten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14408"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14408\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14408"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14408"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}