{"id":14410,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/","title":{"rendered":"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at et helseforetak handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da en kvinne ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset. Ombudet kom imidlertid til at helseforetaket handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da kvinnen ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset.<\/p>\n<\/section>\n

\n

A har v\u00e6rt ansatt som sosionom ved X sykehus siden 1999. I ansettelsesperioden har hun to ganger blitt operert p\u00e5 grunn av hjernesvulst, og hatt noe sykefrav\u00e6r p\u00e5 grunn av dette. A har ogs\u00e5 f\u00e5tt to barn og v\u00e6rt i f\u00f8dselspermisjon. Da A kom tilbake fra foreldrepermisjon og sykemelding i oktober 2012, ble hun enig med arbeidsgiver om at hun skulle arbeide som milj\u00f8terapeut i turnus. Det ble ikke inng\u00e5tt en skriftlig avtale om tilretteleggingen.<\/p>\n

I begynnelsen av 2015 ba A om \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til stillingen som sosionom, men fikk beskjed om at arbeidsgiver ikke hadde noe sosionomarbeid til henne p\u00e5 dagtid. Senere fikk hun likevel et tilbud om \u00e5 arbeide som sosionom p\u00e5 dagtid, men med arbeidssted p\u00e5 to andre poster. A takket ja til dette tilbudet. A mener det er diskriminering at hun ikke fikk komme tilbake til sin opprinnelige stilling.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert om A er ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn (f\u00f8dselspermisjon\/omsorg for sm\u00e5barn) og nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Ombudet kom frem til at X sykehus handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da A ikke fikk komme tilbake som sosionom med samme arbeidssted.<\/p>\n

Ombudet konkluderte videre med at sykehuset ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer<\/strong>: 16\/338 Lovgrunnlag: <\/span><\/li>\n
  • Likestillingsloven<\/strong> \u00a7 5 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 <\/span><\/li>\n
  • Dato for uttalelse<\/strong>: 7. november 2016<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har v\u00e6rt ansatt som sosionom ved X sykehus siden 1999, med fast ansettelse fra mai 2002. I 2006 og 2012 ble hun operert p\u00e5 grunn av hjernesvulst, og hadde noe sykefrav\u00e6r p\u00e5 grunn av dette. A fikk barn og var i f\u00f8dselspermisjon i 2011\/2012 og 2013.<\/p>\n

    A arbeidet som sosionom p\u00e5 dagtid ved akuttenhet 6.1 frem til 2012. Da A kom tilbake fra foreldrepermisjon og sykemelding i oktober 2012, ble hun enig med arbeidsgiver om at hun skulle arbeide som milj\u00f8terapeut i turnus. I en periode i 2012 og 2013 arbeidet hun ogs\u00e5 i redusert stilling. Det ble ikke inng\u00e5tt en skriftlig avtale om tilretteleggingen, og partene er uenige om hva som ble sagt om tilretteleggingens varighet. A gikk ut i ny foreldrepermisjon i juni 2013. Ved tilbakekomst i april 2014, fortsatte hun i stillingen som milj\u00f8terapeut. I april 2014 lyste sykehuset ut en sosionomstilling ved akuttenhet 6.1, der A tidligere hadde arbeidet. B, som hadde v\u00e6rt ansatt som As vikar, ble fast ansatt i stillingen. I begynnelsen av 2015 ba A om \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til stillingen som sosionom ved akuttenhet 6.1, men fikk beskjed om at arbeidsgiver ikke hadde noe sosionomarbeid til henne p\u00e5 dagtid. Senere fikk hun likevel et tilbud om \u00e5 arbeide som sosionom p\u00e5 post 6.1, men med arbeidssted p\u00e5 to andre poster (6.2 og 7.2). A takket ja til dette tilbudet.<\/p>\n

    Partene er uenige om A ble diskriminert da hun ikke fikk komme tilbake til stillingen hun hadde f\u00f8r hun begynte som milj\u00f8terapeut i 2012.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener at hun ble diskriminert da hun ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom p\u00e5 akuttenhet 6.1. A viser til at stillingen hennes ble tilrettelagt fra sosionom til milj\u00f8terapeut p\u00e5 grunn av at hun \u00f8nsket varierte oppgaver, sykdom og familiesituasjon med omsorg for sm\u00e5 barn. A mener at avtalen med arbeidsgiver fra 2012 var at hun skulle g\u00e5 tilbake til sin opprinnelige stilling p\u00e5 avdeling 6.1, hvor hun skulle jobbe som sosionom p\u00e5 dagtid, og at hun flere ganger snakket om dette med arbeidsgiver. A mener videre at grunnen til at hun i en periode arbeidet i redusert stilling, var at arbeidsgiver gav uttrykk for at sykehuset ikke hadde en st\u00f8rre hjemmel ledig som milj\u00f8terapeut.<\/p>\n

    Da arbeidsgiver i 2014 gav B fast ansettelse som sosionom ved post 6.1, kontaktet A arbeidsgiver for \u00e5 forsikre seg om at dette ikke ville p\u00e5virke hennes mulighet til \u00e5 komme tilbake til stillingen hun hadde hatt tidligere. A fikk da beskjed fra enhetsleder om at ansettelsen ikke hadde noe med hennes stilling \u00e5 gj\u00f8re. Da A i 2015 \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake som sosionom ved post 6.1, mente arbeidsgiver likevel at de ikke hadde behov for to sosionomer ved enheten.<\/p>\n

    A var ikke forn\u00f8yd med tilbudet hun fikk fra arbeidsgiver om \u00e5 arbeide p\u00e5 tre ulike enheter, men takket likevel ja til tilbudet fordi hun \u00f8nsket \u00e5 arbeide som sosionom p\u00e5 dagtid. A mener ordningen medf\u00f8rer store ulemper for henne, fordi hun m\u00e5 arbeide p\u00e5 tre ulike poster under ulike ledere. A f\u00f8ler seg utenfor i saker som gjelder enhetene hun arbeider p\u00e5 til daglig, og at hun g\u00e5r glipp av kompetanseutvikling og videreutdanning. Hun har ikke f\u00e5tt tilbake sitt opprinnelige kontor, og det kontoret hun n\u00e5 har er plassert p\u00e5 en avdeling hvor hun ikke skal bist\u00e5 pasientene. Dette f\u00f8rer til misforst\u00e5elser og vanskelige situasjoner i forhold til pasienter p\u00e5 denne avdelingen. Hun opplever \u00e5 ikke v\u00e6re verdsatt p\u00e5 jobb, og at arbeidsgiver anser henne som en \u00f8konomisk utfordring.<\/p>\n

    X sykehus HF:<\/h3>\n

    X sykehus avviser at endringene i As arbeidssituasjon er diskriminerende. Tilretteleggingen av As stilling, b\u00e5de hva gjelder arbeidsoppgaver og arbeidstid, ble gjort etter hennes eget \u00f8nske. Samtidig mente arbeidsgiver at denne ordningen ville bidra til \u00e5 sikre pasientene en mer stabil tilgang p\u00e5 sosionomtjenester. Hensynet til en stabil sosionomtjeneste var ogs\u00e5 begrunnelsen for hvorfor arbeidsgiver lyse ut en sosionomstilling mens A arbeidet som milj\u00f8terapeut. B, som vikarierte for A, hadde utvist stabilitet og kompetanse, og sykehuset besluttet derfor \u00e5 ansette henne i fast stilling. Dette hadde ikke noe med As stilling \u00e5 gj\u00f8re, men arbeidsgiver er \u00e5pen p\u00e5 at de \u00f8nsket \u00e5 beholde A i stillingen som milj\u00f8terapeut.<\/p>\n

    Sykehuset mener det ikke var avtalt mellom partene at A skulle tilbake til stillingen som sosionom p\u00e5 avdeling 6.1, og at A for f\u00f8rste gang gjorde gjeldende at hun ville tilbake til stillingen som sosionom i januar 2015. Sykehuset viser til at A etter eget \u00f8nske arbeidet som milj\u00f8terapeut b\u00e5de f\u00f8r og etter foreldrepermisjonen, og at det derfor ikke kan foreligge brudd p\u00e5 likestillingsloven \u00a7 2o om retten til \u00e5 komme tilbake til samme stilling.<\/p>\n

    Hva gjelder As kontor, viser sykehuset til at hun fikk tildelt et ubenyttet kontor, slik at sosionomen som ble ansatt i 2015 skulle slippe \u00e5 rydde ut og etablere seg i et annet kontor. Sykehuset har ogs\u00e5 vist til at A har f\u00e5tt tilbud om et mer egnet kontor p\u00e5 samme enhet, men at hun har takket nei til dette.<\/p>\n

    Sykehuset har endelig anf\u00f8rt at dersom ombudet kommer til at det har skjedd forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven \u00a7 5, vil sykehusets subsidi\u00e6re p\u00e5stand v\u00e6re at en eventuell forskjellsbehandling har v\u00e6rt lovlig etter \u00a7 6, fordi endringen i As arbeidssituasjon var n\u00f8dvendige p\u00e5 grunn av sykehusets behov for en stabil sosionomtjeneste som ivaretar pasientenes behov for god og tett oppf\u00f8lging. A er igjen ansatt som sosionom ved post 6.1, og endringene har ikke v\u00e6rt til ulempe for henne. Sykehuset mener A har f\u00e5tt flere muligheter til kompetanseheving etter at hun kom tilbake som sosionom.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. likestillingsloven \u00a7 26. Ombudet h\u00e5ndhever ogs\u00e5 lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med lovene, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1 og 3.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og permisjon ved f\u00f8dsel regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd andre punktum. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 12-5 anses som indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 36 og 111. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av omsorgsoppgaver for barn eller permisjon utover foreldrepengeperioden vil i utgangspunktet ogs\u00e5 anses som indirekte forskjellsbehandling, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 36-38.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

    Arbeidstakers diskrimineringsvern ved foreldrepermisjon er n\u00e6rmere presisert i likestillingslovens \u00a7 20. Etter \u00a7 20 bokstav a) har arbeidstaker som har v\u00e6rt i foreldrepermisjon etter arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 12-5 rett til \u00e5 vende tilbake til samme, eller tilsvarende samme stilling. Bestemmelsen gjelder bare endringer av arbeidsvilk\u00e5r som har sammenheng med foreldrepermisjonen, se \u00a7 20 andre ledd. Endringer som skyldes andre forhold enn foreldrepermisjonen er ikke omfattet av bestemmelsen.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringsforbudet gjelder p\u00e5 samme m\u00e5te som likestillingsloven alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21.<\/p>\n

    Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Lovlig forskjellsbehandling<\/h3>\n

    Av b\u00e5de likestillingsloven \u00a7 6 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6 f\u00f8lger det at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn eller nedsatt funksjonsevne ikke er diskriminering dersom det er saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet og foreldrepermisjon etter likestillingsloven er imidlertid sv\u00e6rt begrenset.<\/p>\n

    Sammensatt diskriminering<\/h3>\n

    Med sammensatt diskriminering menes diskriminering p\u00e5 flere grunnlag samtidig, eller at flere diskrimineringsgrunnlag i kombinasjon utgj\u00f8r grunnlaget for diskriminering. Hverken likestillingsloven eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har uttrykkelige bestemmelser om sammensatt diskriminering. At diskriminering p\u00e5 to eller flere grunnlag er forbudt, f\u00f8lger av at diskriminering p\u00e5 hvert enkelt grunnlag er forbudt, jf. Prop. 88 L (2012-2013) side 89.<\/p>\n

    Av forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda \u00a7 1 f\u00f8lger det at \u00abombudet skal se de ulike diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, utvikle tverrfaglig kompetanse og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere multippel diskriminering og diskriminering i skj\u00e6ringspunktet mellom kj\u00f8nn og andre diskrimineringsgrunnlag.\u00bb I Prop. 88 L (2012-2013) side 94 er det likevel sl\u00e5tt fast at det m\u00e5 bevises at det foreligger diskriminering p\u00e5 minst ett grunnlag for at man skal kunne konkludere med lovbrudd. Grunnlagene m\u00e5 derfor vurderes uavhengig av hverandre, men det kan foreligge diskriminering p\u00e5 flere grunnlag i samme sak.<\/p>\n

    Bevisbyrde<\/h3>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. Likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 27. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og\/eller funksjonsevne da hun ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted p\u00e5 akuttenhet 6.1 ved avdeling ved X sykehus. Sp\u00f8rsm\u00e5let om diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne behandles separat under punkt 2 nedenfor.<\/p>\n

    1. Sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven \u00a7 5 forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, og diskriminering p\u00e5 grunn av permisjon og omsorg for sm\u00e5barn regnes som indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 36-38. Hovedregelen om diskrimineringsforbudet er n\u00e6rmere presisert i likestillingslovens \u00a7 20 a), som sl\u00e5r fast at arbeidstaker som har v\u00e6rt i foreldrepermisjon etter arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 12-5 rett til \u00e5 vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende samme stilling. I denne saken arbeidet A i en tilrettelagt stilling som milj\u00f8terapeut b\u00e5de f\u00f8r og etter foreldrepermisjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken er om hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for sm\u00e5 barn da hun ikke fikk komme tilbake til sin opprinnelige stilling og arbeidssted etter at hun i en periode hadde jobbet som milj\u00f8terapeut ved sykehuset, men problemstillingen er ikke direkte knyttet til As permisjon. Ombudet vil derfor vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let etter hovedregelen om forbud mot diskriminering i likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Har A blitt d\u00e5rligere stilt?<\/h3>\n

    For at en handling skal v\u00e6re i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering i \u00a7 5, er det en forutsetning at man er blitt d\u00e5rligere stilt p\u00e5 grunn av sitt kj\u00f8nn. Ombudet m\u00e5 ta stilling til om A ble d\u00e5rligere stilt da hun ikke fikk ha arbeidssted p\u00e5 post 6.1. Loven stiller ikke krav om en konkret sammenligningsperson. I denne saken synes det n\u00e6rliggende \u00e5 sammenligne As situasjon med den hun hadde f\u00f8r hun fikk tilrettelagt stillingen, alts\u00e5 da hun arbeidet som sosionom p\u00e5 dagtid ved akuttenhet 6.1.<\/p>\n

    A hadde arbeidssted ved enhet 6.1 frem til 2013, og fra 2015 er hun igjen tilsatt ved post 6.1, og har kontor ved denne posten. Hun utf\u00f8rer imidlertid arbeidet sitt ved to andre poster, 6.2 og 7.2. Denne ordningen medf\u00f8rer noen ulemper for A, blant annet fordi alvorlig syke pasienter ved avdeling 6.1 blir forvirret og misforst\u00e5r hennes rolle, ettersom hun har kontor der hun ikke skal utf\u00f8re arbeidet sitt. Dagens ordning f\u00e5r ogs\u00e5 negative konsekvenser fordi A i realiteten arbeider under tre ulike ledere.<\/p>\n

    A opplever \u00e5 f\u00f8le seg utenfor i saker som gjelder avdelingene hun arbeider p\u00e5 til daglig, fordi det er lederen p\u00e5 6.1 som har personalansvar for henne. Hun mener ogs\u00e5 at hun g\u00e5r glipp av kompetanseutvikling og at medarbeideroppf\u00f8lgingen blir vanskeliggjort. Arbeidsgiver bestrider dette, og viser til at arbeidsgiver blant annet har foresl\u00e5tt hospitering hos NAV som kompetansehevingstiltak for A.<\/p>\n

    Ved vurderingen av om endringene har medf\u00f8rt at A har blitt d\u00e5rligere stilt, skal det legges vekt p\u00e5 arbeidstakers subjektive vurdering, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas avgj\u00f8relse nr. 7\/2006, som er fulgt opp i ombudets praksis. Som f\u00f8lge av endringene i As arbeidssituasjon, og hennes opplevelse av disse endringene, er ombudet er kommet til at A er blitt d\u00e5rligere stilt. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir videre om det er grunn til \u00e5 tro at denne behandlingen skyldes As omsorgsansvar for sm\u00e5barn.<\/p>\n

    Er det grunn til \u00e5 tro at A har blitt d\u00e5rligere stilt p\u00e5 grunn av omsorgsansvar?<\/h4>\n

    For at handling skal v\u00e6re i strid med forbudet mot diskriminering i likestillingsloven, m\u00e5 det p\u00e5vises en \u00e5rsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og personens kj\u00f8nn. H\u00f8yesterett har i Rt. 2014 side 402 \u00abKontreadmiral-dommen\u00bb uttalt at det f\u00f8lger av kravet til \u00e5rsakssammenheng i likestillingsloven at forskjellsbehandlingen bare er i strid med loven dersom den skyldes at det er lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 kj\u00f8nn.<\/p>\n

    I utgangspunktet ligger det innenfor arbeidsgivers styringsrett \u00e5 organisere arbeidsplassen og omfordele arbeidsoppgaver innenfor den enkeltes arbeidsavtale. Styringsretten begrenses imidlertid av forbudet mot forskjellsbehandling i likestillingsloven. Forutsetningen er dermed at endringer til ugunst for arbeidstakeren ikke har sammenheng med kj\u00f8nn, men ville blitt gjennomf\u00f8rt uansett.<\/p>\n

    I oktober 2012 fikk A i samr\u00e5d med arbeidsgiver tilrettelagt stillingen fra sosionom til milj\u00f8terapeut, blant annet p\u00e5 grunn av at hun hadde omsorgsansvar for sm\u00e5 barn. Partene ble enige om tilretteleggingen kort tid etter at A hadde f\u00e5tt barn og v\u00e6rt i permisjon. Da A \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake til stillingen i 2015, var dette begrunnet med at det yngste barnet hadde begynt i barnehage. B\u00e5de etableringen og avslutningen av tilretteleggingen var etter dette direkte knyttet til As omsorg for sm\u00e5barn.<\/p>\n

    B, som vikarierte for A, ble fast ansatt som sosionom p\u00e5 post 6.1 mens A arbeidet som milj\u00f8terapeut. Sykehuset beskriver at begrunnelsen for at As stilling m\u00e5tte endres var behovet for en \u00abstabil\u00bb sosionomtjeneste ved psykiatrisk avdeling. Sykehuset mener at de ikke tok hensyn til f\u00f8dselspermisjon eller svangerskapsrelatert sykdom i denne vurderingen. Ombudet forst\u00e5r imidlertid sykehusets argumentasjon slik at det var As f\u00f8dselspermisjoner og frav\u00e6r knyttet til omsorgsansvar som gjorde at hun ikke var \u00abstabil\u00bb i stillingen ved sykehuset. Det er derfor n\u00e6rliggende \u00e5 anta at sykehusets valg om \u00e5 ansette B hadde n\u00e6r sammenheng med As foreldrepermisjon og omsorgsansvar. Det er ikke tvilsomt at ansettelsen av B i praksis p\u00e5virket As arbeidssituasjon, p\u00e5 den m\u00e5ten at arbeidsgiver ikke lenger hadde behov for at A skulle ha arbeidssted p\u00e5 post 6.1. Arbeidsgiver har selv gitt uttrykk for at det ikke er behov for to sosionomer ved akuttenhet 6.1.<\/p>\n

    Ombudet har etter dette kommet til at det er grunn til \u00e5 tro at A ble diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar for sm\u00e5barn. Arbeidsgiver m\u00e5 i henhold til likestillingsloven \u00a7 27 andre ledd sannsynliggj\u00f8re at diskriminering likevel ikke har funnet sted.<\/p>\n

    Skyldtes endringene i arbeidssituasjonen andre forhold enn omsorg for sm\u00e5barn?<\/h4>\n

    Sykehuset har gjort gjeldende at det var behovet for en stabil og kvalitativt god sosionomtjeneste ved sykehuset som var begrunnelsen for \u00e5 ansette B i stillingen A tidligere hadde arbeidet i. Som beskrevet over forst\u00e5r ombudet sykehusets argumentasjon slik at A ikke ble ansett som stabil som f\u00f8lge av hennes permisjoner og frav\u00e6r knyttet til omsorgsansvar for sm\u00e5barn. Likestillingsloven stiller ikke krav om at arbeidsgiver skal ha hatt en diskriminerende intensjon, og ombudet mener at selv om sykehusets \u00f8nske om en stabil sosionomtjeneste er et legitimt hensyn, viser argumentasjonen at arbeidsgiver har lagt negativ vekt p\u00e5 As frav\u00e6r knyttet til permisjon og omsorg for sm\u00e5barn. Ombudet er derfor kommet til at sykehuset ikke har klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at endringene skyldes andre forhold enn permisjon og omsorg for sm\u00e5barn.<\/p>\n

    Sykehuset har anf\u00f8rt at dersom ombudet mener at det har skjedd forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i denne saken, vil sykehusets subsidi\u00e6re anf\u00f8rsel v\u00e6re at en eventuell forskjellsbehandling har v\u00e6rt lovlig, jf. likestillingsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om det foreligger en lovlig unntaksadgang etter likestillingsloven \u00a7 6. Det er sykehuset som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at vilk\u00e5rene for unntak er oppfylt.<\/p>\n

    Har forskjellsbehandlingen av A et saklig form\u00e5l?<\/h4>\n

    Sykehuset anf\u00f8rer at en eventuell forskjellsbehandling av A er saklig, fordi sykehuset har behov for en stabil sosionomtjeneste som ivaretar pasientenes behov for god og tett oppf\u00f8lging. Pasientenes behov for en stabil sosionomtjeneste er etter ombudets syn et saklig hensyn. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir videre om forskjellsbehandlingen av A var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle dette form\u00e5let og ikke uforholdsmessig inngripende overfor henne.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let?<\/h4>\n

    Sykehuset anf\u00f8rer at det var n\u00f8dvendig \u00e5 ansette B for \u00e5 sikre en stabil sosionomtjeneste ved sykehuset. I n\u00f8dvendighetsvurderingen m\u00e5 det tas hensyn til at A selv \u00f8nsket \u00e5 arbeide som milj\u00f8terapeut i en lengre periode, fra 2012 til 2015. Ombudet forst\u00e5r at arbeidsgiver har hatt behov for en avklaring av situasjonen til B som vikarierte for A. Sykehuset har forklart at B hadde gjort en god jobb og fungerte godt i stillingen p\u00e5 enheten, og sykehuset \u00f8nsket \u00e5 gi henne fast ansettelse.<\/p>\n

    Det er uenighet mellom partene om hvor lenge A skulle arbeide som milj\u00f8terapeut. A mener at hun gjentatte ganger har understreket overfor arbeidsgiver at hun \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake som sosionom, mens arbeidsgiver anf\u00f8rer at hun for f\u00f8rste gang sa hun ville tilbake til sosionomstillingen p\u00e5 akuttenhet 6.1 i januar 2015. Det foreligger ikke en skriftlig avtale mellom partene, og det er ikke skrevet referater fra medarbeidersamtaler hvor As arbeidssituasjon er dr\u00f8ftet. I tillegg har det v\u00e6rt flere ulike ledere p\u00e5 enheten i tilretteleggingsperioden. Av arbeidskontrakten g\u00e5r det imidlertid klart frem at A er ansatt som sosionom i 100 % stilling, og kontrakten er ikke endret som f\u00f8lge av avtalen mellom partene fra 2012. Dette tilsier at tilretteleggingen var ment \u00e5 skulle v\u00e6re midlertidig, noe som ogs\u00e5 er bekreftet av As tidligere leder, C. Ombudet legger etter dette til grunn at arbeidet som milj\u00f8terapeut var ment \u00e5 skulle v\u00e6re av midlertidig karakter.<\/p>\n

    Etter forarbeidene skal det i n\u00f8dvendighetsvurderingen s\u00e6rlig tas hensyn til om det foreligger handlingsalternativer som gj\u00f8r at forskjellsbehandlingen kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, jf. Prop. L 88 (2012-2013) s. 17. I den foreliggende saken er partene uenige om hva som ble dr\u00f8ftet mellom dem i forbindelse med utlysningen av stillingen som sosionom ved akuttenhet 6.1 i april 2014. A mener hun tok opp saken med arbeidsgiver, som sa at utlysningen ikke hadde noe med hennes stilling \u00e5 gj\u00f8re. Arbeidsgiver har holdt fast ved at stillingen ble utlyst som et tillegg til As stilling, men uttrykker samtidig at de \u00f8nsket \u00e5 beholde A som milj\u00f8terapeut, og at de ikke har behov for to sosionomer ved post 6.1. Etter ombudets syn er det klart at ansettelsen av B p\u00e5virket As stilling, og et aktuelt handlingsalternativ kunne v\u00e6rt \u00e5 tilby A \u00e5 komme tilbake til stillingen hun opprinnelig hadde p\u00e5 akuttenhet 6.1. Som et minimum kunne arbeidsgiver kontaktet A for \u00e5 avklare om hun \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake til post 6.1 som sosionom, eventuelt n\u00e5r, og samtidig informert om konsekvensene av stillingsutlysningen i april 2014. Arbeidsgiver har ikke fremlagt dokumentasjon p\u00e5 at dette er blitt gjort, eller at disse alternativene har v\u00e6rt vurdert. Ombudet mener derfor at arbeidsgiver ikke har godtgjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 ansette B i stillingen. Forskjellsbehandlingen av A kunne med andre ord v\u00e6rt unng\u00e5tt, og den er dermed i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Ettersom ombudet har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke var n\u00f8dvendig, vil sp\u00f8rsm\u00e5let om uforholdsmessighet ikke bli vurdert i det f\u00f8lgende.<\/p>\n

    2. Sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Av lovens forarbeider f\u00f8lger det at begrepet \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb skal tolkes vidt, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 14. Det er ikke oppstilt krav om varighet og alvorlighetsgrad, men det forutsettes at begrepet ikke omfatter bagatellmessige forhold, eller forhold av helt forbig\u00e5ende art.<\/p>\n

    A ble operert for hjernesvulst i 2006 og 2012, og har senere f\u00e5tt tilbakefall av tumor. Hun vil derfor v\u00e6re beskyttet av forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Som over blir sp\u00f8rsm\u00e5let om det er grunn til \u00e5 tro at A er utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av sykdommen.<\/p>\n

    As sykdom var en av \u00e5rsakene til at hun i 2012 ba om tilrettelegging av stillingen sin ved X sykehus. Arbeidsgiver synes ogs\u00e5 \u00e5 ha lagt vekt p\u00e5 As sykefrav\u00e6r n\u00e5r de viser til at de \u00f8nsker en mer \u00abstabil\u00bb sosionom. Etter ombudets vurdering har arbeidsgiver lagt vekt p\u00e5 As sykdom ved ansettelsen av B, som igjen har f\u00e5tt betydning for endringen av As oppgaver.<\/p>\n

    Selv om As sykdom var en medvirkende \u00e5rsak til at stillingen ble tilrettelagt i 2012, synes denne begrunnelsen \u00e5 v\u00e6re av mindre framtredende karakter enn As omsorg for sm\u00e5barn. Ombudet viser til at A ikke selv legger vekt p\u00e5 sykdommen etter 2012, og at begrunnelsen for at hun \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake som sosionom utelukkende er knyttet til barna. Ombudet kan etter dette ikke se at det er grunn til \u00e5 tro at det var As nedsatte funksjonsevne som var avgj\u00f8rende for at hennes arbeidsoppgaver ble endret.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1) X sykehus HF handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da A ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved X sykehus. 16<\/p>\n

    2) X sykehus HF handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da A ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved X sykehus.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at et helseforetak handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da en kvinne ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset. Ombudet kom imidlertid til at helseforetaket handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da kvinnen ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14410","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at et helseforetak handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da en kvinne ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset. Ombudet kom imidlertid til at helseforetaket handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da kvinnen ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/\",\"name\":\"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at et helseforetak handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da en kvinne ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset. Ombudet kom imidlertid til at helseforetaket handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da kvinnen ikke fikk komme tilbake til stillingen som sosionom med arbeidssted ved akuttenhet 6.1 ved sykehuset.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/","name":"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-16338-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgsansvar\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/338 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgsansvar"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14410"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14410\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14410"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14410"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}