{"id":14417,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/","title":{"rendered":"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at et politidistrikt hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering, men at politidistriktet hadde utsatt en kvinne for gjengjeldelse etter at hun varslet om to episoder av seksuell trakassering fra kollegaer.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet mente at politidistriktet hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge trakassering. Politidistriktet hadde tilfredsstillende retningslinjer og et klagesystem som var lett tilgjengelig for de ansatte. Det ble videre vektlagt at de ikke hadde hatt problemer med seksuell trakassering tidligere, og at det derfor ikke hadde v\u00e6rt behov for \u00e5 endre rutinene. Politidistriktet hadde ogs\u00e5 oppfylt plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering ved at de tok raskt tak i saken, og defors\u00f8kte \u00e5 komme til en l\u00f8sning mellom partene for \u00e5 hindre ytterligere trakassering.<\/p>\n

Ombudet konkluderte videre med at kvinnen var utsatt for gjengjeldelse etter at hun varslet om trakasseringen ved at hun ikke fikk kurs og andre kompetansehevende tiltak etter varslingen. Politidistriktet hadde ikke sannsynliggjort at det var andre \u00e5rsaker enn varslingssaken som gjorde at hun ikke fikk kompetansehevende tiltak.<\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

1. X politidistrikt har oppfylt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering etter likestillingsloven \u00a7 8a.<\/p>\n

2. X politidistrikt har utsatt A for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven 9.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1434<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a, likestillingsloven av 2013 \u00a7 9 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 11.01.2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relse. Ombudet har mottatt omfattende dokumentasjon, og fremstillingen m\u00e5 derfor begrenses til det som er relevant for \u00e5 vurdere saken.<\/p>\n

    A jobber som politibetjent i X politidistrikt ved Y politistasjon. Hun begynte \u00e5 jobbe i distriktet i 2012.<\/p>\n

    Under et m\u00f8te den 19. november 2013 varslet A politistasjonssjef (pss.), B, politioverbetjent (pob.) C og grensekontroll\u00f8r (gk.) D om at hun hadde blitt utsatt for seksuell trakassering fra to kollegaer. Ett tilfelle der en kollega i tjeneste kom med upassende kommentarer (episode 1), og et annet tilfelle hvor A ble kl\u00f8pet i skrittet\/baken av en kollega som var overstadig beruset p\u00e5 et utested (episode 2). Under denne hendelsen var A i tjeneste, mens kollegaen var gjest p\u00e5 utestedet. P\u00e5 tidspunktet for m\u00f8tet var A tillitsvalgt for Y politistasjon. D var nestleder for Politiets fellesforbund i X. Kollegaen i episode 1 var verneombud ved Y politistasjon.<\/p>\n

    Ut fra innsendt dokumentasjon har ombudet forst\u00e5tt at hendelsene ikke har blitt bestridt fra kollegaene sin side, og at begge har bedt A om unnskyldning i etterkant av hendelsene.<\/p>\n

    Den 26. november 2013 sendte A inn et HMS-avvik (avvik 622) vedr\u00f8rende episode 1. I dette st\u00e5r det:<\/p>\n

    \u00abFredags morgen etter nattevakt hadde vi overlapping med p\u00e5troppende vakt. Etter m\u00f8tet kom pb. X med en s\u00e6rdeles upassende og krenkende kommentar. Han konstaterte at jeg \u00abgl\u00f8det slik\u00bb og sa at dette var han sikker p\u00e5 var fordi jeg hadde eggl\u00f8sning.\u00bb<\/p>\n

    Pob. C gjennomf\u00f8rte et m\u00f8te med politibetjenten fra episode 1 den 3. desember 2013 og et felles m\u00f8te med A, kollegaen fra episode 1 og A tillitsperson den 4. desember 2013.<\/p>\n

    Den 18. desember 2013 sykemeldte A seg (ble sykemeldt) p\u00e5 grunn av forholdene p\u00e5 jobb. Samme dag skrev D et HMS-avvik (avvik 633) om h\u00e5ndteringen av avvik 622 fra A. I beskrivelsen av avviket st\u00e5r det f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abH\u00e5ndtering av avvik fra pb. A, (Trakassering) Noe som i dag [har] f\u00f8rt til sykemelding. Fra avviket ble meldt tok det lang tid f\u00f8r m\u00f8te med partene, samt oppf\u00f8lgingen av personen\u00bb<\/p>\n

    Den 20. desember 2013 ble pob. C oppringt av en HMS-r\u00e5dgiver som hadde v\u00e6rt i kontakt med A. Han fikk da vite at \u00e5rsaken til sykemeldingen var at A ikke \u00f8nsket \u00e5 jobbe sammen med kollegaen i episode 1.<\/p>\n

    Den 13. mai 2014 sendte A et HMS-avvik til politimester i X politidistrikt, E, og til lederen for Politiets Fellesforbund, F. Bakgrunnen var at hun mente at saken ble d\u00e5rlig h\u00e5ndtert av pss. B og pob. C.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A:<\/h4>\n

    A mener Y politidistrikt ikke har gjort nok for \u00e5 forebygge eller s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering. Hun mener ogs\u00e5 at hun har blitt utsatt for gjengjeldelse etter at hun varslet om hendelsene og klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet.<\/p>\n

    H\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering<\/strong><\/p>\n

    Under m\u00f8tet i november 2013 sa hun ifra om at hun hadde blitt utsatt for seksuell trakassering av to ulike kollegaer, og at hun ville skrive avvik p\u00e5 den ene av hendelsene (episode 1). A opplyser at hun da ble m\u00f8tt med massiv motstand fra pob. C og pss. B. Etter en runde med forklaringer og overbevisninger om at det var sv\u00e6rt viktig for henne, og at hun \u00f8nsket at de skulle ta situasjonen p\u00e5 alvor, fikk hun lov til \u00e5 skrive avviket. Da hun s\u00e5 hvordan de reagerte, f\u00f8lte hun at det var nyttel\u00f8st \u00e5 skrive et avvik p\u00e5 kollegaen fra episode 2. Hun skj\u00f8nte at de ikke tok det alvorlig.<\/p>\n

    A mener det er kritikkverdig at ledelsen valgte \u00e5 vente med \u00e5 gjennomf\u00f8re en samtale med kollegaen hun skulle skrive et avvik p\u00e5. Dette f\u00f8rte til at hun m\u00e5tte g\u00e5 flere vakter med kollegaen etter at hun hadde sagt at hun skulle skrive avvik og etter hun hadde skrevet det.<\/p>\n

    A reagerer p\u00e5 at ble det ble diskutert hvordan tjenestelisten skulle l\u00f8ses mellom henne og kollegaen fra episode 1 i m\u00f8tet som ble avholdt mellom partene 5. desember 2013. Dette selv om hun spesifikt hadde bedt om at hun ikke \u00f8nsket at dette skulle bli tatt opp mens kollegaen var til stede. Pob. C hadde i forkant av m\u00f8tet opplyst om at han ikke skulle ha noen annen rolle i m\u00f8tet enn \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 henne og kollegaen. Etter en stund deltok han likevel i samtalen og sa at dette handlet om tilgivelse.<\/p>\n

    Til tross for avviket ble tjenestelisten kun forandret for to uker. A opplyser at hun ble satt til \u00e5 jobbe alene sammen med kollegaen hele julen, uten at dette ble diskutert med henne f\u00f8rst. Dette f\u00f8rte til at hun ble sykemeldt fra jobb. Sykemeldingen gikk ut 31. desember 2013, og hennes f\u00f8rste vakt skulle v\u00e6re 1. januar 2014. F\u00f8r hun skulle begynne p\u00e5 jobb igjen, sjekket hun vaktlisten i datasystemet (TTA), og kunne se at hun og kollegaen fremdeles var satt opp p\u00e5 vakter sammen. P\u00e5 grunn av dette sendte hun en sms til gk. D om at pob. C m\u00e5tte endre listen slik at hun kunne g\u00e5 p\u00e5 jobb. Hun fikk senere vite av pob. C at listen var endret, og at den hadde v\u00e6rt det lenge. Dette hadde hun ikke f\u00e5tt beskjed om, men hadde forholdt seg til det som stod p\u00e5 TTA. Etter en stund fikk hun vite at kollegaen hennes hadde blitt flyttet midlertidig inn p\u00e5 etterforskningsavdelingen. Dette fikk hun ikke vite fra pob. C, men fra gk. D.<\/p>\n

    Det er ukjent for henne at kollegaen fra episode 2 har v\u00e6rt inne til samtale med ledelsen. Denne informasjonen fikk hun f\u00f8rst gjennom klagesaksbehandlingen hos ombudet.<\/p>\n

    Begge kollegaene har bedt henne om unnskyldning. Hun setter imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om en unnskyldning nuller ut handlingene som har blitt beg\u00e5tt. For henne ville det v\u00e6rt sv\u00e6rt ubehagelig \u00e5 anmelde en av kollegaene sine. P\u00e5 en liten stasjon hvor relasjonene er tette er dette noe arbeidsgiver burde tatt seg av. I spesialinstruksen for HMS side 3 punkt 2 og 3, hvor det st\u00e5r at dersom den ansatte selv ikke \u00f8nsker at forholdet rapporteres, har kollegaer et ansvar for at forholdet rapporteres. Det er ogs\u00e5 et paradoks at ledelsen ikke p\u00e5 et selvstendig grunnlag tar stilling til opplysningene om trakassering de blir gjort kjent med, f\u00f8r den som er utsatt for seksuell trakassering selv har meldt dette som et HMS-avvik.<\/p>\n

    Hun tok p\u00e5 eget initiativ kontakt med lederen p\u00e5 operativ enhet for \u00e5 h\u00f8re om hun kunne f\u00e5 jobbe der. Hun stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det burde v\u00e6re slik at det er den som er utsatt for trakassering og gjengjeldelse som burde flyttes p\u00e5. Hun sp\u00f8r ogs\u00e5 om det burde v\u00e6re opp til henne \u00e5 komme med initiativ til ulike l\u00f8sninger.<\/p>\n

    I begynnelsen av mai 2014 snakket hun med pss. B om hvordan hun hadde det p\u00e5 stasjonen. Hoved\u00e5rsaken til at hun ville snakke med ham var pob. C, og at hun opplevde \u00e5 bli forskjellsbehandlet og straffet med hensyn til kurs med mer. Hun sa at hun ville skrive et HMS-avvik p\u00e5 pob. C. A mener at hun m\u00e5tte argumentere for alt hun sa, og at hun ble m\u00f8tt med motargumenter. Hun opplevde ikke \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor og var p\u00e5 gr\u00e5ten flere ganger i l\u00f8pet av samtalen. Pss. B sa at han var enig at de burde ha lyst ut kurs, slik at alle hadde lik mulighet. De ble etter hvert enige om at hun skulle skrive et avvik p\u00e5 pob. C. B ville ha en sjanse til \u00e5 ordne opp. A angrer p\u00e5 at hun i det hele hadde tatt opp saken, da hun s\u00e5 hvordan han h\u00e5ndterte det. <\/p>\n

    Den 13. mai 2015 sendte A et HMS-avvik til politimesteren (pm.) i X politidistrikt, E. Avviket gikk p\u00e5 at hun ikke blir h\u00f8rt eller tatt p\u00e5 alvor av ledelsen p\u00e5 Y p\u00e5 politistasjon. Etter dette ble hun innkalt til et m\u00f8te med pm. E. A fikk opplyst av G, som da var leder for politiforbundet i X, at det kun skulle v\u00e6re en uformell prat, slik at det ikke var n\u00f8dvendig at hun hadde med seg noen. Da hun m\u00f8tte opp, var administrasjonssjef H ogs\u00e5 til stede. Han lurte p\u00e5 om hun kunne st\u00e5 inne for det hun hadde skrevet, og om dette var noe de kunne bruke videre. A opplevde dette som om han satte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hennes troverdighet. I samtalen ble det foresl\u00e5tt \u00e5 sende henne til Z eller \u00c6. Selv om hun hadde arbeidslyst, og gjerne kunne ha tenkt seg \u00e5 jobbe, var det ikke aktuelt \u00e5 jobbe p\u00e5 Z der pss. B var sjef. Hun syntes heller ikke at \u00c6 var et reelt alternativ siden dette var 15 mil unna og hun har familie i Y.<\/p>\n

    Under m\u00f8tet sa politimesteren at hun tok dette sv\u00e6rt alvorlig, og at det skulle settes ned en gruppe som skulle verne om henne. A ble deretter sykemeldt p\u00e5 grunn av arbeidssituasjonen. I l\u00f8pet av de ti ukene hun var sykemeldt fikk hun ingen telefoner eller tekstmeldinger fra verneombud, hovedverneombud eller kollegast\u00f8tteordningen. F\u00f8rste gang hun h\u00f8rte fra politimesteren etter m\u00f8tet var 26. juli 2014.<\/p>\n

    Den 3. juni 2014 mottok hun et brev med vedlegg fra pss. B hvor ledelsen p\u00e5 politistasjonen kom med sin forklaring p\u00e5 noen av punktene i brevet hun hadde sendt til politimesteren. I tillegg stod det flere setninger om henne som person, og hvilke negative sider pob. C mente hun hadde. A mener skildringen var ufin og ren sjikane, og at de ikke anerkjenner at det har oppst\u00e5tt en konflikt. Hun kjenner seg ikke igjen i noe av det som er skrevet om henne, og hun har aldri f\u00e5tt tilbakemeldinger om dette fra pob. C, verken skriftlig eller muntlig. Brevet er stikk i strid med distriktets egne retningslinjer om mobbing.<\/p>\n

    Den 16. juni 2014 fikk hun innkalling til m\u00f8te med pob. C som \u00f8nsket en oppf\u00f8lgingssamtale med henne for \u00e5 lage en oppf\u00f8lgingsplan. A uttrykte blant annet til gk. D at hun syntes det var upassende at en av personene som var \u00e5rsaken til at hun var sykemeldt skulle ha en oppf\u00f8lgingssamtale med henne. Hun fikk vite at pob. C ikke \u00f8nsket \u00e5 delegere oppgaven til noen andre.<\/p>\n

    A mener hun har blitt d\u00e5rlig ivaretatt av stasjonen. Hun opplyser at hun gjennom prosessen verken har snakket med tillitsvalgt ved hennes avdeling, KSO eller verneombud.<\/p>\n

    Hun tilbakeviser at det har v\u00e6rt et m\u00f8te mellom henne og B den 19. mai 2014. Denne mandagen befant hun seg ikke i Y og var ikke p\u00e5 jobb. Hun antar at B snakker om m\u00f8tet som ble avholdt den 9. mai 2014. Innholdet i dette m\u00f8tet samsvarer imidlertid ikke til m\u00f8tebeskrivelsen B viser til for 19. mai 2014.<\/p>\n

    Om retningslinjer og rutiner<\/strong><\/p>\n

    A har ikke sett eller h\u00f8rt om retningslinjene for tiltak mot trakassering s\u00e5 lenge hun har jobbet ved Y politistasjon. Det er riktig at HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt nevnt, men da har det v\u00e6rt snakk om ulykker eller feil p\u00e5 tjenestebiler eller lignende. Det har ikke v\u00e6rt snakk om arbeidsmilj\u00f8, mobbing og trakassering. Hun er uenig i at stasjonen har \u00abdrillet\u00bb p\u00e5 disse rutinene.<\/p>\n

    Etter at hun har lest retningslinjene ser hun at verneombudet har en sentral rolle i spesialinstruksen. A reagerer p\u00e5 at kollegaen fra episode 1 fremdeles innehar denne rollen etter at distriktet var blitt gjort kjent med hva som hadde skjedd.<\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/strong><\/p>\n

    A mener at hun har blitt utsatt for gjengjeldelse og viser til ulike episoder.<\/p>\n

    Klipping av skap og fjerning av v\u00e5pen<\/strong><\/p>\n

    Da hun kom tilbake til jobb etter \u00e5 ha v\u00e6rt sykemeldt, hadde skapet hennes blitt klippet opp og tingene hennes var ransaket. Hennes v\u00e5pen var blitt inndratt. Da hun sjekket innboksen, stod det i en e-post fra pob. I at det var behov for v\u00e5pnene hennes siden det skulle begynne et nytt mannskap. Ingen hadde fors\u00f8kt \u00e5 kontakte henne p\u00e5 telefon, slik at hun kunne l\u00e5se opp skapet selv. Hun snakket deretter med materiellansvarlig i distriktet, pfb. J, som kunne bekrefte at det var nok v\u00e5pen p\u00e5 lager.<\/p>\n

    Hun synes ogs\u00e5 at det er merkelig at akkurat hennes skap ble valgt, da to av hennes kvinnelige kollegaer var ute i f\u00f8dselspermisjon p\u00e5 dette tidspunktet. Disse hadde ikke behov for v\u00e5pen. A bekrefter at hun ikke hadde IP-trening, men at bakgrunnen for dette var at hun hadde v\u00e6rt sykemeldt.<\/p>\n

    Beordring til Z<\/strong><\/p>\n

    I m\u00f8tet med B i 9. mai 2014 opplyste hun at hun ville oppleve det som en straff \u00e5 bli beordret til Z. Pss. B sa da at han forsto dette og sa at han ikke ville beordre henne dit mot hennes vilje. En m\u00e5ned senere mottok hun likevel en beordring til Z per e-post. Hun opplevde dette som en straff <\/p>\n

    Kritikk av henne<\/strong><\/p>\n

    A mener at b\u00e5de C og B har utsatt henne for gjengjeldelse etter at hun varslet. Hun mener de har kommet med usanne og usaklige kommentarer i sine redegj\u00f8relser. Hun viser blant annet til at pss. B skriver \u00abmitt inntrykk er at de ansatte opplever at A er en vanskelig person \u00e5 jobbe sammen med\u00bb. Hun har aldri blitt konfrontert med slike p\u00e5stander i sitt arbeid, eller blitt innkalt til samtale om hennes tjenesteut\u00f8velse. Hun forst\u00e5r ikke hva distriktet \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med \u00e5 sverte henne.<\/p>\n

    Videre har hun hun f\u00e5tt h\u00f8re fra nestleder i lokallaget, D, at han trodde det var en svertekampanje p\u00e5 gang mot henne ved Y politistasjon. Flere ved Y politistasjon skal angivelig oppfatte henne som sv\u00e6rt vanskelig i sin tjeneste som operat\u00f8r ved operasjonssentralen.<\/p>\n

    Pengebeslag<\/strong><\/p>\n

    A mener at hun ble utpekt som syndebukk fordi det manglet 500 kr i et pengebeslag hun og en annen politibetjent hadde foretatt.<\/p>\n

    Kurs<\/strong><\/p>\n

    Hun har ikke har f\u00e5tt kurs eller annen kompetanseheving i 2014. Hun s\u00f8kte p\u00e5 ni forskjellige tiltak. Hun har forst\u00e5else for at alle som er interessert ikke kan f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kurs og utdanninger p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k, men synes det er merkelig at det tilfeldigvis har blitt slik at hun ikke kommer med p\u00e5 noen. Hun har heller ikke f\u00e5tt noen kompetansehevende tiltak i 2015. A synes det er kritikkverdig at distriktets ledelse ikke kan redegj\u00f8re for tildelingen av slike tiltak, og at de ikke har en st\u00f8rre oversikt. Hun er ogs\u00e5 uenig med distriktet i at ledelsen ikke avgj\u00f8r hvem som f\u00e5r delta p\u00e5 utenlandsopphold etc. Hvis man skal s\u00f8ke p\u00e5 et slikt oppdrag, m\u00e5 s\u00f8knaden sendes tjenestevei med p\u00e5tegning videre opp i systemet. En slik p\u00e5tegning gj\u00f8res av n\u00e6rmeste leder og eventuelt lederen over. Denne p\u00e5tegningen er av stor betydning for om man f\u00e5r kurset.<\/p>\n

    Kurs i veiledningspedagogikk og jobb som studentveileder<\/strong><\/p>\n

    A s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 kurs i veiledningspedagogikk ved Politih\u00f8gskolen i 2013 og 2014. Hvert \u00e5r f\u00e5r distriktet utdelt et visst antall plasser som fordeles mellom de ansatte. Hun fikk ikke plass p\u00e5 noen av kursene.<\/p>\n

    Da hun s\u00f8kte om \u00e5 jobbe som studentveileder vinteren 2014, ble hun ikke kalt inn til intervju og det ble valgt ut tre andre. Hun reagerer p\u00e5 at en av hennes yngre kollegaer fikk jobben. Dette er en l\u00f8nnet funksjon som er regnet som et eget fagfelt. Dette er avgj\u00f8rende for n\u00e5r man skal stige i gradene.<\/p>\n

    Det er sv\u00e6rt spesielt at utdanning og erfaring fra yrkeslivet ikke blir vektlagt i en utvelgelsesprosess til en jobb hvor man skal fungere som veileder med utdanningsansvar for en student i et helt \u00e5r. Distriktet skriver heller ikke noe om hvordan deres \u00abegnethet og skikkethetsvurdering\u00bb foretas. For henne virker det som at utvelgelsesprosessen verken er forutsigbar eller rettferdig.<\/p>\n

    Hvis det er slik at en \u00abegnethet og skikkethetsvurdering\u00bb ligger til grunn for hvem som ble valgt, stiller hun seg undrende til at en av kollegaene som utsatte henne for seksuell trakassering ble valgt til denne jobben. Det var en ulovlig handling som ledelsen var klar over p\u00e5 tidspunktet utvelgelsen ble gjort. Hun mener ledelsen bagatelliserer hendelsen n\u00e5r de skriver at den var avsluttet, og at dette bekrefter at de ikke tok hennes varsling p\u00e5 alvor. A viser videre til at den andre kvinnen, K, som s\u00f8kte p\u00e5 jobben hadde b\u00e5de mindre utdanning og arbeidserfaring enn henne. Det er ikke riktig at K gikk ut av Politih\u00f8gskolen i 2011. Hun ble ansatt i midlertidig stilling i distriktet da, men f\u00f8r hun besto skolen. Hun ble f\u00f8rst fast ansatt i 2012, samme \u00e5r som henne.<\/p>\n

    Av de fire som s\u00f8kte p\u00e5 stillingen er hun den eneste med ledererfaring og lang erfaring som instrukt\u00f8r. Hun \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 fordype seg i veiledning, uten at hun kom med p\u00e5 kurset. A mener at hun har b\u00e5de mer formell og reell kompetanse enn pb. K. Distriktet forteller at det var viktig hvem som passet sammen, men det ble imidlertid ikke utf\u00f8rt intervju.<\/p>\n

    F\u00f8rerkort<\/strong><\/p>\n

    A reagerer p\u00e5 at flere av hennes kollegaer har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 ta f\u00f8rerkort klasse BE. Hun har ikke f\u00e5tt dette tilbudet, og det har heller ikke blitt gjort kjent at det var mulig \u00e5 melde sin interesse. A bekrefter at hun n\u00e5 har f\u00e5tt anledning til \u00e5 ta denne oppl\u00e6ringen.<\/p>\n

    Sambandsoperat\u00f8r<\/strong><\/p>\n

    I 2014 skulle operativ avdeling st\u00f8tte operasjonssentralen (FOE) med seks operat\u00f8rer. Halvparten skulle f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 \u00d8, mens den andre delen skulle ha lokal oppl\u00e6ring. Alle kunne melde sin interesse, og pob. C hadde forespurt flere om de kunne tenke seg dette. A var den eneste p\u00e5 ordensseksjonen som ikke ble plukket ut. Det var ingen utlysnings- eller s\u00f8knadsprosess, og alle kvinnene som ble plukket ut hadde kortere ansiennitet enn henne. I tillegg var hun den eneste med lederutdanning.<\/p>\n

    Det er ikke tilfeldig hvem som ble plukket ut. Dette mener hun kan leses ut fra distriktets begrunnelse til politimesteren om hvorfor hun ikke fikk kurset: \u00abVi har v\u00e6rt opptatt at samarbeidet mellom stasjonen og FOE skulle fungere knirkefritt mellom person til person. Vi har ikke behov for \u00e5 kludre til dette samarbeidet\u00bb. At det var flere interesserte er kanskje riktig, men det ble gjort helt klart at personer fra de andre avdelingene ikke ville komme i betraktning. A skriver ogs\u00e5 at det ikke var tale om \u00e5 sende flere p\u00e5 kurs. De som ikke ble med skulle utdannes lokalt.<\/p>\n

    Operat\u00f8rarbeid i operasjonssentralen<\/strong><\/p>\n

    A jobbet som operat\u00f8rarbeider ved operasjonssentralen i september 2014. Hun s\u00f8kte da p\u00e5 studiet \u00aboperat\u00f8rarbeid i operasjonssentralen\u00bb. De var kun to s\u00f8kere fra distriktet, og fristen for \u00e5 s\u00f8ke ble satt til 26. september 2014. Den 8. oktober fikk hun beskjed om at hun ikke hadde f\u00e5tt plass p\u00e5 kurset. Sjefen for avdelingen uttalte at X ble utelatt fra kurset i p\u00e5vente av den kommende omorganiseringen\/politireformen. Dette synes A var rart siden de p\u00e5 samme tidspunkt hadde to personer p\u00e5 lignende kurs i \u00d8. Hun fikk etter hvert h\u00f8re at kanskje ikke s\u00f8knaden hennes hadde blitt sendt. A tok derfor kontakt med ansvarlig for opptak og rekruttering p\u00e5 Politih\u00f8gskolen, L, for \u00e5 h\u00f8re. L opplyste per e-post at papirene ikke hadde kommet inn f\u00f8r opptaket var ferdigstilt og at dette var \u00e5rsaken til at hun ikke hadde blitt vurdert.<\/p>\n

    A reagerer sterkt p\u00e5 at distriktet hevder at det er politiske grunner til at hun ikke fikk g\u00e5 studiet. Hun viser til at \u00c5 politidistrikt, som ble lagt under M i forrige runde, og som n\u00e5 er delt mellom N og M, hadde to deltagere p\u00e5 studiet. Begrunnelsen til ledelsen i distriktet henger etter hennes mening ikke sammen. A kan ogs\u00e5 orientere om at hun s\u00f8kte p\u00e5 studiet p\u00e5 nytt, men har f\u00e5tt beskjed om at dette ikke lot seg gj\u00f8re p\u00e5 grunn av \u00f8konomiske hensyn. Dette var det niende kompetansehevende tiltaket hun s\u00f8kte p\u00e5 og ikke fikk. I forrige runde var det politiske grunner til at hun ikke fikk g\u00e5 studiet, n\u00e5 var det \u00f8konomiske. A stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan den politiske situasjonen kan ha endret seg fra utgangspunktet, n\u00e5r den endelige endringen i distriktsinndelingen ikke er fastsl\u00e5tt.<\/p>\n

    X politidistrikt ved H:<\/h4>\n

    X politidistrikt avviser As p\u00e5stander.<\/p>\n

    H\u00e5ndtering av varslingen om seksuell trakassering<\/strong><\/p>\n

    For det f\u00f8rste nekter distriktet for at A ble m\u00f8tt med motstand fordi hun ville skrive HMS-avvik. Pss. B og pob. C oppfordret A til \u00e5 skrive HMS-avvik p\u00e5 hendelsene. De var enige om at uttalelsene var upassende og krenkende, og de informerte henne om viktigheten av \u00e5 ha det skriftlig.<\/p>\n

    Etter at A registrerte hendelsen den 26. november 2013, tok det syv dager f\u00f8r det ble avholdt et oppklaringsm\u00f8te. A ble straks orientert om at det ville bli avholdt et m\u00f8te mellom pob. C og kollegaen fra episode 1 over helgen. Bakgrunnen var at pob. C skulle reise bort. Pob. C fikk en klar forst\u00e5else av at tidspunktet var i orden fra hennes side.<\/p>\n

    A var innom kontoret til B fredag 29. november 2013, og sa ifra om at hun syntes oppf\u00f8lgingen gikk for sakte. B fikk bekreftet at pob. C skulle ha et m\u00f8te med henne og kollegaen 4. desember 2013. B opplyste at hun m\u00e5tte ha forst\u00e5else for at pob. C var p\u00e5 en planlagt reise. Mandag 3. desember 2013 ga han beskjed til pob. C om at A \u00f8nsket fortgang i saken.<\/p>\n

    Politidistriktet mener at episode 1 ble h\u00e5ndtert i samr\u00e5d med A, slik at kollegaen etter hvert ble konfrontert med beskyldningene. Han erkjente hva han hadde gjort og ba om unnskyldning. A fikk ogs\u00e5 legge frem sitt syn p\u00e5 saken. Distriktets vurdering var at partene var enige om \u00e5 legge dette bak seg, og la til grunn at saken var l\u00f8st.<\/p>\n

    Den 10. desember 2013 forh\u00f8rte C seg med kollegaen fra episode 1 og A om hvordan det gikk. A uttalte da at hun \u00abklarer bare ikke den fyren\u00bb, mens kollegaen sa at alt var i orden.<\/p>\n

    Da A sykemeldte seg 18. desember kontaktet C henne. De hadde f\u00e5tt vite fra HMS-r\u00e5dgiveren at \u00e5rsaken til sykemeldingen var at hun m\u00e5tte g\u00e5 vakter med kollegaen fra episode 1. A sa at hun var sykemeldt, og at de m\u00e5tte snakke sammen etter jul. A kom ikke tilbake p\u00e5 jobb etter jul, men sendte inn en ny sykemelding. C tok da kontakt, og A sa at hun ikke ville komme p\u00e5 tilbake dersom hun m\u00e5tte jobbe med kollegaen. Hun ble da gjort kjent med at det ville foretas omdisponeringer. C opplevde A som kompromissl\u00f8s og lite l\u00f8sningsorientert.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder episode 2, fant trakasseringen sted mens A var i tjeneste og kollegaen hadde fri. En adekvat reaksjon her kunne v\u00e6rt en anmeldelse, men dette \u00f8nsket ikke A. I dette tilfellet gjentok A flere ganger at saken var avsluttet og at hun ikke \u00f8nsket videre tiltak. Hun ville ikke skrive HMS-avvik, og ville at de skulle glemme saken. Ledelsen ved Y politistasjon tok likevel forholdet opp med kollegaen, selv om hendelsen skjedde p\u00e5 hans fritid. Han hadde beklaget sin oppf\u00f8rsel overfor A og hadde bedt om unnskyldning. De hadde oppfattet konflikten som l\u00f8st.<\/p>\n

    A ble ogs\u00e5 gjort kjent med at stasjonsledelsen jobbet med \u00e5 flytte kollegaen fra episode 1, slik at hun skulle slippe \u00e5 jobbe med ham. A har ogs\u00e5 selv f\u00e5tt tilbud om \u00e5 bytte tjenestested til Z eller \u00c6 dersom hun heller \u00f8nsket dette. Til sist har hun i dialog med operativ enhet f\u00e5tt tilbud om \u00e5 jobbe der midlertidig. Distriktet mener A har blitt involvert og informert om de alternativer som har v\u00e6rt vurdert som mulige l\u00f8sninger.<\/p>\n

    B har f\u00e5tt opplyst fra lederen av FOE at det var han som tok initiativ overfor A om at hun kunne jobbe der for en periode. <\/p>\n

    Om forebygging av trakassering:<\/strong><\/p>\n

    Politidistriktet har retningslinjer for h\u00e5ndtering av klager p\u00e5 seksuell trakassering. Disse er behandlet i ledergruppene, og alle ledere har gjennomg\u00e5tt retningslinjene i sine enheter. Rutinene skal v\u00e6re kjent for alle ansatte, og finnes oppsl\u00e5tt p\u00e5 operativ avdeling, p\u00e5 piketten og p\u00e5 vaktrommet. Alle enheter skal jevnlig ta opp HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 m\u00f8ter og paroler. Y politistasjon har hatt fokus p\u00e5 gjennomgang og drilling i rutinene for \u00e5 motvirke mobbing p\u00e5 grunn av p\u00e5stander om at mobbing har funnet sted.<\/p>\n

    B har ikke har registrert andre avvik som tenderer mot seksuell trakassering siden han ble ansatt i april 2008.<\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/strong><\/p>\n

    Distriktet avviser kategorisk p\u00e5standen om gjengjeldelse.<\/p>\n

    Beordring til Z<\/strong><\/p>\n

    I m\u00f8tet som ble avholdt 19. mai 2014 opplyste A om at hun ikke hadde noen innvendinger mot en beordring til Z. Det er heller ikke slik at en ansatt selv kan bestemme hvor de skal tjenestegj\u00f8re. Dette tillegges arbeidsgivers styringsrett og fremkommer av dokumentasjon som er gitt ved ansettelse. I m\u00f8tet ble A tatt til r\u00e5ds om en beordring, dette ble ingen andre gitt anledning til. <\/p>\n

    Klipping av skap og v\u00e5penfratakelse <\/strong><\/p>\n

    Distriktet innr\u00f8mmer at situasjonen \u00e5penbart ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en uheldig m\u00e5te, og beklager dette. De tilbakeviser imidlertid at det har skjedd en gjengjeldelse.<\/p>\n

    Distriktet opplyser at det ikke har ble gitt ordre om \u00e5 ta fra A v\u00e5pen eller gjennoms\u00f8ke bagen hennes. Bakgrunnen for at skapet ble klippet opp var at det ikke var flere v\u00e5pen til de nyansatte. Praksis var ikke at man hentet v\u00e5pen direkte ut fra materiellkontoret. Materialforvalteren hadde derfor l\u00e5st opp skapet til A, sjekket innholdet og omfordelt innholdet. Deretter hadde han sendt en mail til A om hva han hadde gjort, samtidig som han etterlyste mangler. Materialforvalteren stiller seg utenforst\u00e5ende til at bagen hennes skulle ha blitt gjennomg\u00e5tt. Denne delen er for ham ukjent. Materialforvalteren var heller ikke p\u00e5 dette tidspunkt kjent med omfanget av alle HMS-avvik fra A. B opplyser videre at A ikke var IP-godkjent p\u00e5 tidspunktet v\u00e5pnene hennes ble tatt, og at hun var beordret til fellesoperativ enhet. P\u00e5 grunn av dette var hun ikke lenger prioritert til \u00e5 ha v\u00e5pen.<\/p>\n

    Pengebeslag<\/strong><\/p>\n

    B skriver at ethvert avvik som er knyttet til en uoverensstemmelse mellom hva som er talt opp og hva som befinner seg i drop safen, vil medf\u00f8re avviksregistering i form av HMS avvik. Det gjelder uansett tjenestemann\/kvinne. I denne saken har de ikke konkludert med \u00e5rsak eller pekt p\u00e5 noen forklaringer.<\/p>\n

    Kursing<\/strong><\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder oppgaven som studentveileder, foretok studentansvarlig i samarbeid med s\u00f8kerens n\u00e6rmeste leder en vurdering av de aktuelle kandidatene. Praksisansvarlig fors\u00f8ker \u00e5 finne egnende studentveiledere for den enkelte studenten. Det ble ikke gjennomf\u00f8rt intervjuer, men de som s\u00f8kte ble evaluert opp mot kunnskapene studentansvarlig og leder hadde om kandidatene og studentene. Det er ingen absolutte formelle krav for \u00e5 v\u00e6re studentveileder, men formell utdanning i veiledningspedagogikk vektlegges. Erfaring vektlegges i en viss grad, men viktigst av alt er egnethets- og skikkethetsvurderinger. Kandidatenes CV\u2019er er derfor ikke relevant. Vurderingen av kandidatene berodde p\u00e5 skj\u00f8nn, og andre ble vurdert \u00e5 v\u00e6re bedre egnet enn A.<\/p>\n

    I en senere tilbakemelding har distriktet opplyst om at Politih\u00f8gskolens \u00abkrav\u00bb er 5 \u00e5rs erfaring som politi, utdanning i veiledningspedagogikk eller tilsvarende og instrukt\u00f8rbakgrunn. De andre som hadde s\u00f8kt p\u00e5 oppgaven hadde jobbet lengre enn A. Kvinnen A sammenligner seg med ble ansatt i 2011, i motsetning til A som ble ansatt i 2012. Dersom ingen andre hensyn enn ansiennitet skulle vektlegges, ville en ansiennitetsvurdering alene tilsi at A ikke ville f\u00e5tt oppgaven. Et viktig vurderingstema i tillegg til de listede \u00abkrav\u00bb er \u00e5 finne ut hvem som passer sammen. De \u00f8vrige s\u00f8kerne ble vurdert til \u00e5 matche studentene best. Studentene f\u00e5 det beste studieutbyttet n\u00e5r personkjemien stemmer mellom dem og veileder.<\/p>\n

    A har reagert p\u00e5 at kollegaen fra episode 2 ble tilsatt som studentveileder. Her viser distriktet til at A hadde rapportert om en enkeltst\u00e5ende hendelse som hadde skjedd p\u00e5 kollegaens fritid. Denne hendelsen var opp og avgjort mellom partene. V\u00e5ren 2014 forel\u00e5 det med andre ord ingen trakasseringssak.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder sambandsoperat\u00f8r, var det ogs\u00e5 flere som meldte sin interesse. De s\u00e5 seg derfor n\u00f8dt til \u00e5 utdanne et tilstrekkelig antall fordelt p\u00e5 ulike puljer, og A endte ikke i f\u00f8rste pulje. At interesserte ikke kommer med p\u00e5 aktuelle kurs p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k er for \u00f8vrig veldig vanlig. Hvem som ble oppsatt f\u00f8rst og sist ble fra ledelsens side ikke vektlagt, og de kan ikke redegj\u00f8re for valgene. N\u00e5r det gjelder utsagnet om at \u00abDe \u00f8nsket ikke \u00e5 kludre til det gode samarbeidet mellom de to avdelingene\u00bb s\u00e5 m\u00e5 det ha med pob. C vurdering av A samarbeidsevner og egenskaper. Hvorvidt det er gitt avgj\u00f8rende betydning, vet ikke H. A har uansett i dag f\u00e5tt oppl\u00e6ring som sambandsoperat\u00f8r og er godkjent p\u00e5 operasjonssentralen.<\/p>\n

    Distriktet viser videre til at det er et uendelig behov for \u00e5 gi ansatte stadig flere f\u00f8rerkortklasser. Det er \u00f8konomien som setter grense og som gj\u00f8r at de til enhver tid m\u00e5 prioritere hvem som til enhver tid kan gis nye sertifikater. Prioriteringen skjer p\u00e5 den enkelte avdelingen ut fra hvem som til enhver tid trenger verkt\u00f8yet mest.<\/p>\n

    Operat\u00f8rarbeid i operasjonssentralen<\/strong><\/p>\n

    If\u00f8lge leder for operasjonssentralen er dette relatert til at XPD s\u00f8kte om studieplasser og fikk forh\u00e5ndssignal om at de ville f\u00e5 plasser. I forbindelse med den politiske behandlingen av den p\u00e5g\u00e5ende politireformen ble distriktets plasser trukket inn. I forslaget til ny struktur skulle XPD integreres i et nytt distrikt med hovedsete og operasjonssentral i O. Av denne politiske grunnen ble studieplassene som var tiltenkt XPD trukket inn og overf\u00f8rt til de nye hovedsetene, derav uttalelsen \u00abpolitiske grunner\u00bb.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder utbetaling av overtid ved kj\u00f8ring av statens kj\u00f8ret\u00f8y,<\/p>\n

    er dette regul\u00e6rt i en s\u00e6ravtale. Det er en konflikt mellom Politidirektoratet og PF om hvordan denne skal tolkes. Distriktet tilbakeviser at A har blitt utsatt for gjengjeldelse i denne forbindelse.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h4>\n

    Den 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny likestillingslov i kraft. Den nye loven videref\u00f8rte i all hovedsak reglene fra den tidligere loven, og rettstilstanden er i stor grad den samme. Ettersom A varslet om seksuell trakassering i november 2013, vil arbeidsgivers plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering vurderes etter likestillingsloven av 1978 \u00a7 8 a tredje avsnitt. Sp\u00f8rsm\u00e5let om gjengjeldelse vil vurderes etter likestillingsloven av 2014, siden A mener at hun i etterkant av varslingen ble utsatt for d\u00e5rligere behandling.<\/p>\n

    Forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a<\/strong><\/p>\n

    Likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a forbyr trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering. Ombudet har ikke adgang til \u00e5 vurdere om det har funnet sted seksuell trakassering, jf. likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a, hvor det fremg\u00e5r at denne vurderingen er lagt til domstolene. Ombudet har derimot adgang til \u00e5 unders\u00f8ke om arbeidsgiver har gjort nok for \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering, jf. likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd.<\/p>\n

    I forarbeidene til likestillingsloven er ombudets kompetanse n\u00e5r det gjelder vernebestemmelsen beskrevet slik:<\/p>\n

    \u00abOmbudet kan [\u2026] f\u00f8lge opp bestemmelsen og p\u00e5se at det blir etablert et tilstrekkelig vern mot seksuell trakassering med sikte p\u00e5 framtidige tilfeller. Ombudet vil kunne gi en ikke-bindende uttalelse og vurdering av om den ansvarlige har oppfylt plikten. [\u2026] Ombudet m\u00e5 vurdere om den ansvarlige har gjort nok for \u00e5 forebygge eller s\u00f8ke \u00e5 hindre at seksuell trakassering skjer. I dette ligger ogs\u00e5 at ombudet vil kunne vurdere om den ansvarlige har gjort nok i de tilfeller hvor hun\/han har f\u00e5tt kjennskap til seksuell trakassering. Siktem\u00e5let med ombudets behandling er etter forslaget f\u00f8rst og fremst \u00e5 fokusere p\u00e5 problemet, og f\u00e5 en redegj\u00f8relse fra den ansvarlige for om det er gjort tilstrekkelig for \u00e5 forhindre trakassering.\u201d, se Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 69 flg.<\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/strong><\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 9 forbyr bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 loven eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Hvilke handlinger som regnes som gjengjeldelser beror p\u00e5 en konkret vurdering. Generelt kan man si at handlinger og uttalelser som medf\u00f8rer skade eller ubehag for den enkelte, regnes som gjengjeldelse. Typetilfeller som vil kunne rammes av forbudet kan v\u00e6re oppsigelse, degradering, mindre spennende arbeidsoppgaver, omplassering, \u00f8kt arbeidsbelastning, urimelige krav til overtid med mer, jf. Ot.prp. nr. 35 (2004\u20132005).<\/p>\n

    Delt bevisbyrde<\/strong><\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27. Regelen om delt bevisbyrde gjelder ogs\u00e5 ved p\u00e5stand om gjengjeldelse, jf. Ot.prp.nr. 35 (2004-2005) punkt 9.7.3.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering eller gjengjeldelse er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Reglene om delt bevisbyrde kommer ikke til anvendelse ved h\u00e5ndhevingen av likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 115.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X politidistrikt har oppfylt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering, jf. \u00a7 8a. Ombudet skal videre ta stilling til om X politidistrikt har utsatt A for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om seksuell trakassering.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 8a tredje ledd er todelt. Ombudet vil f\u00f8rst stilling til om X politidistrikt har gjort nok for \u00e5 forebygge trakassering og deretter om distriktet har oppfylt plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 forebygge trakassering<\/h4>\n

    Med plikt til \u00e5 forebygge menes \u201dtiltak av preventiv karakter, som for eksempel iverksetting av holdningskampanjer og utforming av retningslinjer.\u201d, jf. forarbeidene til loven Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 115. P\u00e5 side 75 utdypes det n\u00e6rmere innholdet i arbeidsgivers plikt:<\/p>\n

    \u201dRelevante forebyggingstiltak vil blant annet kunne v\u00e6re \u00e5 organisere virksomheten p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, opprette internt klageorgan eller kontrollsystem, iverksette holdningskampanjer, utarbeide retningslinjer og informasjonsmateriell, eller foreta helt konkrete handlinger som for eksempel \u00e5 fjerne pornografiske bilder fra veggene. Den ansvarlige b\u00f8r gj\u00f8re det klart at seksuell trakassering ikke tolereres i virksomheten, og opplyse hvilke negative konsekvenser dette kan ha b\u00e5de for den som rammes direkte, og for milj\u00f8et rundt. Hvilken strategi man b\u00f8r velge vil kunne variere etter de ulike typer virksomheter og etter omstendighetene i det enkelte tilfellet. Hva som vil ha betydning er for eksempel den p\u00e5st\u00e5tte trakasseringens art og omfang, organisasjonens eller arbeidsplassens st\u00f8rrelse og utforming, og arbeidsstyrkens sammensetning.\u201d<\/p>\n

    Formuleringene i forarbeidene viser at lovgiver har gitt en fleksibel regel. Det vises til at de bruker uttrykk som \u201dblant annet\u201d, \u201db\u00f8r\u201d og \u201dfor eksempel\u201d. Virksomhetene har dermed en viss grad av frihet n\u00e5r det gjelder \u00e5 velge hvilke tiltak som iverksettes, s\u00e5 lenge de har relevante forebyggingstiltak som fungerer etter sin hensikt p\u00e5 den enkelte arbeidsplass.<\/p>\n

    Ombudet har f\u00e5tt tilsendt distriktets retningslinjer for tiltak mot mobbing, trakassering, rasisme og annen utilb\u00f8rlig atferd. Distriktet opplyser at disse var oppsl\u00e5tt p\u00e5 operativ avdeling, p\u00e5 piketten og p\u00e5 vaktrommet. I rutinene st\u00e5r det beskrevet hva mobbing og trakassering er, og hvordan en ansatt b\u00f8r g\u00e5 frem dersom vedkommende opplever mobbing og\/eller trakassering. Retningslinjene inneholder ogs\u00e5 vedlegg med eksempler p\u00e5 saksgang ved melding om mobbing\/ trakassering og \u00abkj\u00f8reregler\u00bb for gode mellom-menneskelige forhold i et arbeidsmilj\u00f8. I disse st\u00e5r det at mobbing eller holdninger og handlinger som oppleves som mobbing ikke aksepteres. Det st\u00e5r ogs\u00e5 at eventuelle avvik skal rapporteres i HMS-modulen. Ombudet vurderer retningslinjene som tilfredsstillende, og at de gir et klart inntrykk av at mobbing og trakassering ikke aksepteres i distriktet.<\/p>\n

    En virksomhets forebyggingstiltak m\u00e5 blant annet vurderes i lys av om det tidligere har v\u00e6rt problemer med trakassering, se Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 10\/2014. Selv om det er uenighet om hvordan arbeidssituasjonen p\u00e5 politistasjonen var, er det ikke bestridt at distriktet ikke har hatt problemer med seksuell trakassering tidligere.<\/p>\n

    A opplyser at hun hverken har sett eller h\u00f8rt om retningslinjene for tiltak mot trakassering. Ut fra innsendt dokumentasjon finner ikke ombudet det bevist at distriktet har \u00abdrillet\u00bb p\u00e5 rutinene eller at de har sikret at informasjonen om retningslinjene og deres holdning til mobbing og trakassering var godt nok kjent blant de ansatte. Likevel har retningslinjene v\u00e6rt tilgjengelig for alle ansatte ved at de var oppsl\u00e5tt flere steder p\u00e5 stasjonen. Den enkelte ansatte har ogs\u00e5 selv et ansvar for \u00e5 sette seg inn i hvilke rutiner som finnes p\u00e5 den enkelte arbeidsplass. <\/p>\n

    Med tanke p\u00e5 at X politidistrikt ikke har hatt problemer med seksuell trakassering tidligere, samt at det har hatt tilfredsstillende retningslinjer og et klagesystem som har v\u00e6rt enkelt tilgjengelige for de ansatte, mener ombudet at X politidistrikt har gjort tilstrekkelig for \u00e5 forebygge trakassering i lovens forstand.<\/p>\n

    Ombudet vil i lys av denne klagesaken likevel oppfordre distriktet til \u00e5 lage et system som sikrer at alle ansatte er godt kjent med deres holdning mot seksuell trakassering. Seksuell trakassering og trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn b\u00f8r ogs\u00e5 inng\u00e5 i rutinene. Ombudet vil p\u00e5peke at de n\u00e5v\u00e6rende retningslinjene gir en upresis beskrivelse av hva som er trakassering etter diskrimineringslovverket n\u00e5r det stiller krav om systematisk og gjentatt trakassering. Etter diskrimineringslovverket kan det v\u00e6re tilstrekkelig at trakassering skjer en gang, s\u00e5 lenge hendelsen er alvorlig nok. Det er uheldig at de interne retningslinjene angir en h\u00f8yere terskel for hva som er trakassering enn det faktiske lovkravet.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering<\/h4>\n

    Neste sp\u00f8rsm\u00e5l blir om X politidistrikt har oppfylt plikten til \u00ab\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering\u00bb. I dette ligger det at distriktet har en plikt til \u00e5 gripe fatt i aktuelle problemer og \u00e5 utrede hva som har skjedd og komme frem til en l\u00f8sning. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har fors\u00f8kt \u00e5 hindre trakassering, det kreves ikke at trakasseringen faktisk er hindret, jf. Ot.prp.nr.77 (2000-2001) s. 115.<\/p>\n

    Det m\u00e5 etter praksis fra ombudet og nemnda foretas en konkret vurdering av hvorvidt tiltakene som er iverksatt av arbeidsgiver etter en hendelse er tilstrekkelige for \u00e5 oppfylle plikten eller ikke. Som utgangspunkt b\u00f8r de reaksjonene arbeidsgiver iverksetter etter et varsel om trakassering v\u00e6re forholdsmessige sett opp mot varslingens innhold.<\/p>\n

    Det er uenighet om hvordan varselet til A ble mottatt. En kollega av A, D, som var til stede p\u00e5 m\u00f8tet 19. november, opplyser at det ble diskutert om det skulle skrives HMS-avvik eller ikke. M\u00f8tet bar preg av at A var i en ukomfortabel situasjon, og D har i vitneuttalelse til ombudet uttalt at han mener ledelsen burde ha snakket med A om hendelsene p\u00e5 et senere tidspunkt. Han skrev senere et varsel p\u00e5 d\u00e5rlig h\u00e5ndtering av avviket. Ombudet finner det ut fra dette sannsynliggjort at det oppsto diskusjoner om hvorvidt A skulle skrive HMS-avvik eller ikke under m\u00f8tet.<\/p>\n

    I politiets rutiner for rapportering st\u00e5r det at det generelt vil v\u00e6re relevant \u00e5 ta utgangspunkt i om den aktuelle atferden er u\u00f8nsket fra den plagedes side. Ombudet mener dette er sentralt. I trakasseringssaker skal det legges stor vekt p\u00e5 den subjektives opplevelse av situasjonen. A har anf\u00f8rt at hun ikke ble tatt seri\u00f8st p\u00e5 m\u00f8tet. Ombudet mener at det er viktig at varsel om seksuell trakassering blir tatt alvorlig. Det at det oppsto diskusjoner om hvorvidt A skulle skrive avvik eller ikke, tyder etter ombudets vurdering p\u00e5 at X politidistrikt ikke h\u00e5ndterte varslingen til A p\u00e5 en god nok m\u00e5te under m\u00f8tet. Erfaringsmessig er terskelen for \u00e5 varsle sv\u00e6rt h\u00f8y. Det er derfor viktig at man opplever at man tas p\u00e5 alvor.<\/p>\n

    Ombudet finner det bevist at det ble avtalt at distriktet skulle vente med \u00e5 h\u00e5ndtere episode 1 til etter at A hadde sendt HMS-avvik. <\/p>\n

    Etter avviket ble sendt mener ombudet at X politidistrikt tok raskt tak i saken. Etter en uke ble det gjennomf\u00f8rt et m\u00f8te med kollegaen. I Cs logg fra denne tidsperioden st\u00e5r det at kollegaen straks erkjente \u00e5 ha sagt ordene og \u00f8nsket \u00e5 beklage dette overfor A. Dagen etter ble det gjennomf\u00f8rt m\u00f8te mellom partene, hvor de fikk forklare sin versjon av saken. Under m\u00f8tet ba kollegaen A om unnskyldning. I tr\u00e5d med As \u00f8nske ble det besluttet at vaktlisten skulle forandres, slik at de ikke beh\u00f8vde \u00e5 jobbe sammen i en periode. Endringene ble utf\u00f8rt for de neste 14 dagene. Etter denne perioden sykemeldte A seg. Da distriktet ble klar over at dette skyldtes at hun m\u00e5tte jobbe med kollegaen, ble vaktlisten endret slik at dette ble unng\u00e5tt.<\/p>\n

    Ombudet ser at kommunikasjonen mellom A og ledelsen burde ha v\u00e6rt bedre i perioden etter m\u00f8tet. Slik ombudet har forst\u00e5tt det jobbet kollegaene tett sammen p\u00e5 vakt, og det var da spesielt viktig at ledelsen forsikret seg om at de var klare for \u00e5 jobbe sammen. Dette spesielt siden pob. C var klar over at A fremdeles, etter eget utsagn, \u00abikke klarte\u00bb kollegaen fra episode 1. Det er ogs\u00e5 kritikkverdig at det ikke finnes noen skriftlig dokumentasjon fra m\u00f8tene som har blitt avholdt i forbindelse med saken.<\/p>\n

    Innsendt dokumentasjon viser at oppf\u00f8lgingen av A i etterkant av saken kunne v\u00e6rt bedre. Det at A ble sykemeldt p\u00e5 grunn av trakasseringssaken, og mente at det var behov for flere tiltak, medf\u00f8rer imidlertid ikke at X politidistrikt ikke har oppfylt sin plikt til \u00ab\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering\u00bb. Fokuset i denne bestemmelsen ligger i at arbeidsgiver m\u00e5 ta tak i saken, fors\u00f8ke \u00e5 komme til en l\u00f8sning og hindre at trakassering skjer igjen. I denne saken tok arbeidsgiver raskt tak i saken da de mottok avviksmeldingen. Alle parter ble h\u00f8rt, og de fors\u00f8kte \u00e5 komme til en l\u00f8sning. Det er heller ikke opplyst om at det har skjedd flere tilfeller av trakassering. Ettersom varslingen om seksuell trakassering baserer seg p\u00e5 en enkeltst\u00e5ende muntlig uttalelse, mener ombudet at tiltakene X politidistrikt iverksatte er forholdsmessige. Ombudet vil understreke at arbeidsgiver ikke var forpliktet til \u00e5 finne en ny stilling til A, selv om hun varslet om trakassering.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder kollegaen fra episode 2, er det p\u00e5 det rene at han ba A om unnskyldning for hendelsen som hadde funnet sted.<\/p>\n

    A setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om en unnskyldning nuller ut handlingene som ble beg\u00e5tt. Hun mener videre at det er et paradoks at ledelsen ikke p\u00e5 et selvstendig grunnlag tok stilling til opplysningene om trakassering, f\u00f8r hun skrev et HMS-avvik.<\/p>\n

    Etter likestillingsloven \u00a7 8a har arbeidsgiver et ansvar for \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering n\u00e5r de f\u00e5r kunnskap om en trakasseringssak. Ombudet mener denne plikten gjelder uavhengig av om det skrives et HMS-avvik eller ikke.<\/p>\n

    Ut fra innsendt dokumentasjon, og vitneuttalelse fra D, finner imidlertid ombudet det bevist at A opplyste ledelsen om at hun ikke \u00f8nsket at de skulle g\u00e5 videre med hendelsen med kollegaen fra episode 2. Det er ikke slik at en arbeidsgiver uten videre kan la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 videre med en trakasseringssak de har f\u00e5tt kjennskap til i tilfeller hvor en som har blitt utsatt for det \u00f8nsker det. Dette m\u00e5 vurderes opp mot varselets innhold og alvorlighetsgrad. I denne saken gjennomf\u00f8rte pob. C og pss. B, p\u00e5 tross av A \u00f8nske, en samtale med kollegaen fra episode 2. Han beklaget hendelsen. Ombudet mener at distriktets h\u00e5ndtering av denne episoden var adekvat sett opp mot varselets innhold.<\/p>\n

    Ombudets konklusjon er at X politidistrikt har oppfylt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering.<\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/h4>\n

    A har vist til ulike forhold som hun mener er gjengjeldelsesreaksjoner overfor henne:<\/p>\n

      \n
    1. \n

      Skapet hennes ble klippet opp og v\u00e5pnene hennes ble fjernet<\/p>\n<\/li>\n

    2. \n

      Hun ble beordret til Z<\/p>\n<\/li>\n

    3. \n

      Hun ble utpekt til syndebukk fordi det manglet 500 kr i et pengebeslag<\/p>\n<\/li>\n

    4. \n

      Hun har ikke f\u00e5tt kompetansehevende tiltak i 2014 eller 2015<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      For at det skal v\u00e6re gjengjeldelse etter likestillingsloven \u00a7 9 m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5rsakssammenheng mellom den d\u00e5rlige behandlingen A mener seg utsatt for, og varslingen. Dersom det er grunn til \u00e5 tro at A er utsatt for gjengjeldelse, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 X politidistrikt, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at gjengjeldelse likevel ikke har funnet sted. Det er i utgangspunktet A som m\u00e5 legge frem holdepunkter for at hun er utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av varsling om seksuell trakassering.<\/p>\n

      1. L\u00e5sen til skapet hennes ble klippet opp og v\u00e5pnene hennes ble fjernet<\/p>\n

      Det at l\u00e5sen til skapet hennes ble klippet opp og at v\u00e5pnene ble fjernet uten at A ble informert, er etter ombudets mening uheldig. Politidistriktet har beklaget hendelsen, noe som tyder p\u00e5 at normal prosedyre ikke ble fulgt.<\/p>\n

      Det at materialforvalteren ikke var kjent med varslingssaken trekker imidlertid i retning av at det ikke er \u00e5rsakssammenheng mellom varslingssaken, og at l\u00e5sen til hennes skap ble klippet opp. At det var et behov for v\u00e5pen blant nyansatte og at det ikke var en praksis for at man hentet v\u00e5pen direkte ut fra materialforvalter trekker i samme retning. Ombudet mener at A ikke har vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd en gjengjeldelse p\u00e5 dette punkt.<\/p>\n

      2. Hun ble beordret til Z<\/p>\n

      Det er uenighet om hvorvidt pss. B har uttalt at han ikke ville beordre A til Z mot hennes vilje. B mener at A sa at hun ikke hadde noen innvendinger mot en beordring. Det st\u00e5r her p\u00e5stand mot p\u00e5stand. Ombudet kan ikke legge til grunn den ene forklaringen som mer sannsynlig enn den andre. Selv om A hadde et \u00f8nske om \u00e5 ikke bli sendt til Z, faller denne beslutningen inn under arbeidsgivers styringsrett. Ombudet har ikke andre opplysninger som underbygger p\u00e5standen om at beordringen var en gjengjeldelse. Ombudet finner dermed ikke grunn til \u00e5 tro at beordringen hadde sammenheng med varslingssaken.<\/p>\n

      3. Hun ble utpekt til syndebukk fordi det manglet 500 kr i et pengebeslag<\/p>\n

      At det m\u00e5 skrives avvik i tilfeller hvor det mangler penger i et pengebeslag er forst\u00e5elig. Det er ikke vist til omstendigheter som tilsier at det er A varslingssak som er \u00e5rsaken til at det ble skrevet HMS-avvik.<\/p>\n

      4. Ikke f\u00e5tt kompetansehevende tiltak i 2014 eller 2015<\/p>\n

      A har vist til ulike kurs og kompetansehevende tiltak hun har s\u00f8kt p\u00e5 og ikke f\u00e5tt. Ombudet vil vurdere disse samlet. For at det skal v\u00e6re gjengjeldelse etter likestillingsloven \u00a7 9 m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5rsakssammenheng mellom varslingen og den d\u00e5rlige behandlingen A mener seg utsatt for. Ettersom oppgaven som instrukt\u00f8r for soldatene ved P i Q ble utlyst og besatt f\u00f8r A varslet om seksuell trakassering i november 2013, vil denne ses bort ifra i den videre vurderingen.<\/p>\n

      \u00c5 bli utelatt fra kompetansehevende tiltak er til klar ugunst for en ansatt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er for det f\u00f8rste om det er grunn til \u00e5 tro at varslingssaken er \u00e5rsaken til at A ikke fikk oppgaven som studentveileder.<\/p>\n

      \u00c5 legge vekt p\u00e5 personlighet i vurderingen av hvem som skal f\u00e5 en oppgave som studentveileder er saklig og forst\u00e5elig. Ombudet reagerer imidlertid p\u00e5 at det ikke ble gjennomf\u00f8rt et intervju eller samtale med kandidatene i lys av at en \u00abegnethet og skikkethetsvurdering\u00bb var det som var avgj\u00f8rende i forhold hvem som skulle f\u00e5 oppgaven. Distriktet har heller ikke konkretisert hvordan denne vurderingen ble foretatt utover at det ble vurdert hvilken person den enkelte student passet best sammen med. I en senere tilbakemelding har distriktet skrevet at Politih\u00f8gskolens \u00abkrav\u00bb er 5 \u00e5rs erfaring som politi, utdanning innen veiledningspedagogikk eller tilsvarende og instrukt\u00f8rbakgrunn.<\/p>\n

      A har opplyst at hun har s\u00f8kt p\u00e5 veiledningspedagogikk ved to anledninger, noe som viser at hun har interesse for faget. Det fremg\u00e5r heller ikke av CV-en til noen av de som fikk oppgaven som studentveileder at de har dette kurset. Innsendt dokumentasjon tyder etter ombudets mening p\u00e5 at A har mer relevant erfaring enn kvinnen som fikk oppgaven. A hadde jobbet som veileder tidligere og har erfaring fra befalsskole, mens kvinnen som fikk stillingen hadde jobbet som pleiemedarbeider og sikkerhetskontroll\u00f8r for Securitas. Ut fra kriteriene til Politih\u00f8gskolen fremst\u00e5r A som en bedre kandidat enn K. N\u00e5r X politidistrikt da ikke klarer \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at \u00abegnethet og skikkethets-\u00bb vurderingen er tatt p\u00e5 et forsvarlig grunnlag, mener ombudet at dette tyder p\u00e5 at det kan ha blitt tatt usaklige hensyn og at det er grunn til \u00e5 tro at varslingssaken har f\u00e5tt negativ betydning i vurderingen. Ombudet legger i den forbindelse ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at s\u00f8knaden om \u00e5 jobbe som studentveileder ble sendt relativt kort tid etter at hun hadde varslet om seksuell trakassering.<\/p>\n

      Distriktets begrunnelse for at A ikke ble tatt ut til oppl\u00e6ring til sambandsoperat\u00f8r var som f\u00f8lger: \u00abVi har v\u00e6rt opptatt av at samarbeidet mellom stasjonen og FOE skal fungere knirkefritt mellom person til person. Vi har ikke behov for \u00e5 kludre til dette samarbeidet\u00bb. Denne beskrivelsen indikerer at pob. C mener at det ikke var enkelt \u00e5 samarbeide med A, og at det var bakgrunnen for at hun ikke ble valgt ut. A opplyser at hun aldri har blitt konfrontert med at hun har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 jobbe med, eller blitt innkalt til samtale om sin tjenesteut\u00f8velse. Ombudet mener derfor at det er naturlig \u00e5 se denne uttalelsen i sammenheng med klagen p\u00e5 trakassering.<\/p>\n

      Distriktet opplyser at det var politiske grunner til at hun ikke fikk anledning til \u00e5 ta studiet \u00aboperat\u00f8rarbeid i operasjonssentralen\u00bb. Det er imidlertid p\u00e5 det rene ut fra innsendt dokumentasjon at \u00e5rsaken til at hun ikke fikk plass var at s\u00f8knaden ble sendt for sent. Hvis det var tilfellet at plassene ble trukket inn p\u00e5 grunn av en politisk behandling, burde s\u00f8knaden for det f\u00f8rste ikke v\u00e6rt sendt. For det andre er det naturlig \u00e5 anta at opptaks- og rekrutteringsansvarlig var kjent med disse endringene. Ombudet finner dermed at det er mindre sannsynlig at det var \u00abpolitiske grunner\u00bb til at A ikke fikk ta denne utdanningen.<\/p>\n

      Ombudet har f\u00e5tt tilsendt en oversikt over hvilke kurs og kompetansetiltak de \u00f8vrige politibetjenter ved Y politistasjon har f\u00e5tt. Det er presisert fra distriktets side at oversikten i stor grad er basert p\u00e5 hukommelse og ikke kan anses som utt\u00f8mmende. Oversikten, og A presiseringer, til denne viser at det er et f\u00e5tall andre som heller ikke har f\u00e5tt kompetansehevende tiltak i 2014 og 2015. Av disse er flertallet ansatt senere enn A. Det er ogs\u00e5 noen som har v\u00e6rt midlertidig ansatt og andre som har v\u00e6rt mye sykemeldt. Ombudet mener derfor at det faktum at det ogs\u00e5 finnes andre som ikke har f\u00e5tt kurs eller andre oppgaver ikke kan tillegges nevneverdig vekt.<\/p>\n

      Samlet mener ombudet det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at X politidistrikt har utsatt A for gjengjeldelse etter at hun varslet om trakassering. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om X politistrikt har sannsynliggjort at det er andre grunner til at hun ikke har f\u00e5tt kurs.<\/p>\n

      X politidistrikt har pekt p\u00e5 at det er veldig vanlig at interesserte ikke kommer med p\u00e5 kurs eller annet ved f\u00f8rste fors\u00f8k. Ombudet har forst\u00e5else for dette. I denne saken m\u00e5 det bemerkes at A har s\u00f8kt p\u00e5 flere ulike kurs og oppgaver uten \u00e5 bli valgt ut. Da fremst\u00e5r manglende kursdeltakelse ikke like tilfeldig. Ombudet kan ikke se at X politidistriktet har sannsynliggjort at det var andre \u00e5rsaker enn varslingssaken som gjorde at A ikke fikk kompetansehevende tiltak i 2014 og 2015.<\/p>\n

      Ombudet legger etter dette til grunn at X politidistrikt har utsatt A for ulovlig gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 9.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h3>\n

      1. X politidistrikt har oppfylt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering etter likestillingsloven \u00a7 8a.<\/p>\n

      2. X politidistrikt har utsatt Afor gjengjeldelse i strid med likestillingsloven 9.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet konkluderte med at et politidistrikt hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering, men at politidistriktet hadde utsatt en kvinne for gjengjeldelse etter at hun varslet om to episoder av seksuell trakassering fra kollegaer.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14417","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at et politidistrikt hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering, men at politidistriktet hadde utsatt en kvinne for gjengjeldelse etter at hun varslet om to episoder av seksuell trakassering fra kollegaer.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"44 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/\",\"name\":\"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at et politidistrikt hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering, men at politidistriktet hadde utsatt en kvinne for gjengjeldelse etter at hun varslet om to episoder av seksuell trakassering fra kollegaer.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"44 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/","name":"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141434-gjengjeldelse-etter-varsling-og-handtering-av-varsling-om-seksuell-trakassering-i-politiet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1434 Gjengjeldelse etter varsling og h\u00e5ndtering av varsling om seksuell trakassering i politiet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14417"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14417\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14417"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14417"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}