{"id":14418,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/","title":{"rendered":"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminering, ved \u00e5 ha en praksis som \u00f8remerker vakter for menn. Ombudet kom videre til arbeidsgiver ikke har utsatt klager for kj\u00f8nnsdiskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Ombudet finner det ikke tilstrekkelig bevist at praksisen har f\u00e5tt negativt utslag for klager i perioden hun jobbet som ferievikar. Ombudet kom ogs\u00e5 til at arbeidsgiver ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 8 overfor klager.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Klager hevdet at arbeidsgiver har en kj\u00f8nnsdiskriminerende praksis ved fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar. Videre hevdet klager seg utsatt for kj\u00f8nnsdiskriminering og kj\u00f8nnstrakassering p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n

Arbeidsgiver erkjente at kvinner f\u00e5r typiske omsorgsoppgaver, mens menn f\u00e5r typiske beskyttelsesoppgaver. Arbeidsgiver begrunnet sin praksis om to menn p\u00e5 vakt med at kvinner og menn har ulik fysisk styrke, og at menn ofte er de som f\u00e5r fysisk kontroll i vanskelige situasjoner. Ombudet mente at det \u00e5 legge vekt p\u00e5 fysisk styrke for \u00e5 ivareta sikkerheten b\u00e5de til ansatte og pasienter p\u00e5 en psykiatrisk institusjon er h\u00f8yst relevant og saklig. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet var om det er saklig \u00e5 utelukke kvinner med den forklaring at menn er fysisk sterkere.<\/p>\n

Ombudet viste til forarbeidene til likestillingsloven av 1978, Ot.prp. nr. 33 (1974\u201375) s. 30-31, der det st\u00e5r at en generell avvisning av kvinner vil ikke v\u00e6re tillatt for fysisk anstrengende yrker. Dersom det ikke foretas noen individuell vurdering av de enkeltes fysiske styrke, er det tale om kj\u00f8nnsdiskriminering. Regelen om to menn p\u00e5 vakt praktiseres konsekvent uten noen individuell pr\u00f8ving. Ombudet kom dermed til at arbeidsgiver diskriminerer kvinner ved \u00e5 \u00f8remerke vakter til menn begrunnet i fysisk styrke.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt p\u00e5standen om kj\u00f8nnsdiskriminering og kj\u00f8nnstrakassering, mente ombudet at det ikke var tilstrekkelig bevist at X kom d\u00e5rligere ut enn en mannlig ferievikar i perioden hun jobbet hos Y.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt p\u00e5standen om trakassering, mente ombudet at det \u00e5 si at kvinner ikke kan utf\u00f8re bestemte arbeidsoppgaver, eller at kvinner ikke kan kj\u00f8re bil, vil kunne v\u00e6re kj\u00f8nnstrakassering, s\u00e6rlig dersom det skjer gjentatte ganger. Det er likevel vanskelig for ombudet \u00e5 konstatere at noen bestemte personer har utsatt X for kj\u00f8nnstrakassering, n\u00e5r det ikke angis hvem som har fremsatt utsagnene. Ombudet konkluderte med at klager ikke var utsatt for kj\u00f8nnstrakassering.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/1478<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Likestillingsloven \u00a7 5 og \u00a7 8<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse<\/strong>: 20. juni 2016 <\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om Y handler i strid med forbudet mot kj\u00f8nnsdiskriminering i likestillingsloven ved \u00e5 \u00f8remerke vakter til menn og ved fordeling av arbeidsoppgaver mellom kvinner og menn. Videre reiser saken sp\u00f8rsm\u00e5l om deres praksis har f\u00e5tt negativt utslag for X p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Avslutningsvis reiser saken sp\u00f8rsm\u00e5l om Y har handlet i strid med likestillingslovens forbud mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn overfor X.<\/p>\n

    X jobbet som ferievikar hos Y, fra 22. juni til 6. august 2015. P\u00e5 Y er det tre sengeposter (en akutt-psykiatrisk, en rehabiliterings-\/subakutt post og en alderspsykiatrisk post. X arbeidet i seksjon for Rehabilitering, som er en sengepost med ni pasientplasser. En av pasientene er innlagt under tvungent psykisk helsevern. Seksjonen har en regel om at det alltid m\u00e5 v\u00e6re to menn p\u00e5 vakt.<\/p>\n

    I perioden X jobbet som ferievikar arbeidet hun i snitt 34,9 timer i uken. Gjennomsnittet for en 100 prosent stilling er 35,5 timer per uke.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X:<\/h3>\n

    X hevder seksjonen har en diskriminerende praksis n\u00e5r det gjelder tildeling av arbeidsoppgaver og vakter, og at hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, da hun sommeren 2015 jobbet som ferievikar i seksjon for Rehabilitering p\u00e5 Y.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnsdiskriminerende arbeidsfordeling<\/h4>\n

    Under introduksjonen p\u00e5 arbeidsplassen fikk hun vite at Y har en regel om at det alltid skal v\u00e6re to menn p\u00e5 vakt. Det er ogs\u00e5 bare menn som f\u00e5r b\u00e6re fellesalarm, som brukes til \u00e5 varsle og innkalle personalet p\u00e5 andre avdelinger ved alvorlige hendelser i bygningen. Regelen bidrar til at hun ikke kan jobbe like mye ekstra som mannlige kolleger, fordi stillingene er \u00f8remerket for menn. Hun f\u00e5r dermed ikke muligheten til \u00e5 tjene like mye som de mannlige vikarene. Det hendte at hennes mannlige kolleger ble spurt om \u00e5 jobbe ekstra fordi de m\u00e5tte ha en mann. Det kunne ogs\u00e5 forekomme at hun fikk avslag p\u00e5 ekstravakter fordi de trengte en mann. Nattevaktene var ogs\u00e5 mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 som kvinne, fordi to av tre ansatte p\u00e5 nattevaktene m\u00e5tte v\u00e6re menn. Nattevaktene er bedre betalt enn dagvaktene. Hun har ingen dokumentasjon p\u00e5 at hun fikk avslag p\u00e5 ekstravakter.<\/p>\n

    Regelen om \u00e5 ha minst to menn p\u00e5 vakt ble begrunnet med at menn er fysisk sterkere enn kvinner, og at det er best at menn trer inn i utagerende situasjoner. Det er en generell oppfatning p\u00e5 seksjonen at det bare er menn som klarer \u00e5 h\u00e5ndtere utagerende situasjoner. I tillegg har seksjonen en praksis om at menn jobber med mannlige pasienter, mens kvinner jobber med kvinnelige pasienter. Hun har etterspurt en forklaring p\u00e5 dette fra leder A, men har ikke f\u00e5tt tilbakemelding p\u00e5 det.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnstrakassering<\/h4>\n

    X hevder videre at hun ble utsatt for kj\u00f8nnstrakassering og seksuell trakassering p\u00e5 arbeidsplassen. Hun mener den kj\u00f8nnsdiskriminerende formen for fordeling av arbeidsoppgaver f\u00f8rer til en kj\u00f8nnstrakasserende sjargong p\u00e5 seksjonen. Hun har ikke varslet arbeidsgiver om dette. Hun \u00f8nsker heller ikke \u00e5 peke ut de som har trakassert henne. Trakasseringen fant sted under hele hennes arbeidsperiode. B\u00e5de kvinner og menn bidro til den trakasserende sjargongen.<\/p>\n

    Hun viser spesielt til en episode der de skulle p\u00e5 biltur med noen av pasientene. De var tre ansatte, hvorav to menn og en kvinne. Den eldste mannen uttalte at han var sj\u00e5f\u00f8r, mens den andre mannen kunne v\u00e6re andresj\u00e5f\u00f8r. Hun kunne v\u00e6re tredjesj\u00e5f\u00f8r ved behov. Episoden er bare en av mange hun opplevde den sommeren. Det forekom stadig nedlatende kommentarer om kvinner. Kommentarene gjaldt i stor grad hva kvinner ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re sammenlignet med menn. Sjargongen var problematisk for henne, og hun er urolig for konsekvensen av sjargongen for ansatte og pasienter.<\/p>\n

    Hun er fullt klar over at den ene pasienten, som er under tvungen psykisk helsevern, av sikkerhetsmessige grunner kun samarbeider med menn. Det store problemet var imidlertid generaliseringen av kvinner og menn. Hun kan ikke se at et kj\u00f8nnsdelt skille p\u00e5 arbeidsoppgaver er faglig forankret.<\/p>\n

    Arbeidsgiver Y:<\/h3>\n

    Seksjonen rekrutterer ferievikarer som har helse- og sosialfaglig utdanning, som for eksempel studenter innen sykepleie, vernepleie, fysioterapi, medisin og psykologi. X fikk tilbud som sommervikar siden hun hadde relevant arbeidserfaring, og hadde fullf\u00f8rt to \u00e5r av psykologiprogrammet ved Ume\u00e5 Universitet.<\/p>\n

    X fikk tilsendt turnusplanen med de aktuelle vaktene og underskrev arbeidsavtalen f\u00f8r hun begynte i sommervikariatet. Hun har arbeidet alle de avtalte vaktene i vikariatet, og jobbet tiln\u00e6rmet en 100 prosent stilling. Utover de faste turnusvaktene jobbet hun sv\u00e6rt lite.<\/p>\n

    P\u00e5 dagtid fra mandag til fredag har seksjonsleder eller stedfortreder ansvar for at seksjonen har tilstrekkelig bemanning. Innleie av vikarer og\/eller ekstrapersonell skjer i samarbeid med ansvarsvakt som gir uttrykk for bemanningsbehovet. P\u00e5 kvelds- og nattevakter og i helger har ansvarsvakt (leders stedfortreder) hovedansvaret for dette. Seksjonen har en bemanningsnorm med antall milj\u00f8personell som skal dekke grunnbemanningen. Det skal v\u00e6re minst syv personer p\u00e5 dagvakter fra mandag til fredag, seks ansatte p\u00e5 kveldsvakter og tre p\u00e5 nattevakter. Av sikkerhetsmessige grunner er det alltid en sykepleier eller vernepleier p\u00e5 nattevaktene, og to sykepleiere\/vernepleiere p\u00e5 dag- og kveldsvaktene. Bemanningen i helgene er minst fem p\u00e5 dag- og kveldsvakter og tre p\u00e5 nattevakter. Seksjonen har 32 fast ansatte som dekker de fleste vaktene i turnusplanen. Det er 16 menn som har en gjennomsnittsbr\u00f8k p\u00e5 90,25 % stilling, og 16 kvinner som har en gjennomsnittlig stilling p\u00e5 ca. 89, 875 %.<\/p>\n

    Arbeidsgiver erkjenner at det er tendenser til at arbeidsfordelingen mellom de eldre ansatte kan karakteriseres slik at kvinnelige ansatte har flere omsorgsoppgaver, mens mannlige ansatte har beskyttelsesoppgaver. N\u00e5r deres behandlere (psykiater\/ psykologspesialist) mener de skal ha minst to menn p\u00e5 posten for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere fysisk utagering, s\u00e5 retter de seg etter det. Som hovedregel skal det derfor v\u00e6re minst to menn p\u00e5 vakt hele d\u00f8gnet. Pasienten som er overf\u00f8rt til tvungen psykisk helsevern skal det av sikkerhetsmessige hensyn kun v\u00e6re mannlige pleiere p\u00e5. De fors\u00f8ker \u00e5 bruke menn som har oppl\u00e6ring i konflikth\u00e5ndtering og som har vist seg \u00e5 h\u00e5ndtere situasjoner med trusler og fysisk utagering b\u00e5de fra den fastboende pasienten og andre pasienter.<\/p>\n

    N\u00e5r det er behov for innleie av vikarer, tar de utgangspunkt i hvem som er borte av de faste. I tillegg m\u00e5 de vurdere driftssituasjonen b\u00e5de for den aktuelle vakten og for de p\u00e5f\u00f8lgende vaktene. Det kan v\u00e6re behov for \u00e5 erstatte frav\u00e6r ut fra hvilken kompetanse de trenger p\u00e5 sengeposten, enten hvis de trenger en sykepleier\/vernepleier eller en mannlig pleier, men ogs\u00e5 en kvinnelig pleier hvis det er behov for det. Ansatte med redusert stilling og faste vikarer ringes f\u00f8rst, for at de som g\u00e5r i redusert stilling f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta ekstravakt. Dersom det er behov for \u00e5 leie inn en mannlig pleier, er det begrunnet i minimumsnormen om to menn p\u00e5 vakt, eller fordi de trenger en spesiell kompetanse for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere kraftig\/alvorlig fysisk utagering, eventuelt iverksette bruk av tvangsmidler.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder fordeling av fellesalarm, er det som regel en mann som er kjent i avdelingen, p\u00e5 sykehuset og p\u00e5 akuttpsykiatrisk, som tildeles dette. Det er alltid den som har ansvarsvakt som g\u00e5r med fellesalarm. De er uenig i p\u00e5standen om at det er en generell oppfatning av at det bare er menn som klarer \u00e5 h\u00e5ndtere utagerende situasjoner. P\u00e5standen er noe unyansert. De bruker begge kj\u00f8nn for \u00e5 h\u00e5ndtere krevende situasjoner, og derfor kan de velge \u00e5 fors\u00f8ke med samtale og dialog s\u00e5 lenge som mulig. Kvinnelig personale klarer ogs\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere utagerende situasjoner, men i situasjoner med alvorlig fysiske utagering, som direkte angrep p\u00e5 b\u00e5de kvinnelige og mannlig personale, har det som hovedregel v\u00e6rt h\u00e5ndtert slik at mannlig milj\u00f8personale har gjennomf\u00f8rt fysisk fastholding\/nedlegging\/beltelegging. I slike situasjoner har de fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 situasjonen ved \u00e5 bruke b\u00e5de kvinnelig og mannlig personale. Men under selve utageringen har mannlig personale oftest s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 kontroll og forhindret ytterligere skade p\u00e5 b\u00e5de pasient, inventar, medpasienter og milj\u00f8personale og\/eller behandlere.<\/p>\n

    Milj\u00f8personalet foretrekker ofte \u00e5 fordele milj\u00f8kontakter til pasienter med samme kj\u00f8nn. De har kanskje ikke forklart dette for X. N\u00e5r det gjelder intimvask, pleier de \u00e5 fordele milj\u00f8kontakter til pasienter av samme kj\u00f8nn, for \u00e5 minske risikoen for at pasienter opplever det som krenkende og lignende.<\/p>\n

    De fast ansatte har en gjennomsnittsalder p\u00e5 n\u00e6rmere 50 \u00e5r. Det kan ha betydning for hvordan de oppfatter egne kolleger b\u00e5de av motsatt kj\u00f8nn og samme kj\u00f8nn, og kj\u00f8nnsrollem\u00f8nsteret de har v\u00e6rt med \u00e5 forme p\u00e5 egen arbeidsplass. Det er forskjeller mellom unge vikarer og nyutdannede helsearbeidere (unge arbeidstakere), og kolleger som har arbeidet i flere ti\u00e5r (eldre arbeidstakere). I seksjonen er det tendenser til en arbeidsfordeling mellom de eldre arbeidstakerne som grovt sett kan karakteriseres av at kvinnelige ansatte har flere omsorgsoppgaver, mens mannlige ansatte har flere beskyttelsesoppgaver. Xs opplevelse av kj\u00f8nnsdiskriminering kan muligens forst\u00e5s som et m\u00f8te med en \u00abgammeldags\u00bb arbeidsfordeling, og et arbeidsmilj\u00f8 som har elementer av kj\u00f8nnsfordelte oppgaver som ikke har blitt godt nok forklart for henne.<\/p>\n

    Trakassering<\/h3>\n

    N\u00e5r det gjelder p\u00e5standene om kj\u00f8nnstrakassering og seksuell trakassering, kan Maija ha feiltolket utsagn som i utgangspunktet var ment som en sp\u00f8k. Arbeidsgiver skriver at det er beklagelig dersom hun har blitt utsatt for trakassering. Hun kan ha oppfattet kommentarer fra fast ansatte som krenkende og diskriminerende, selv om de kan ha v\u00e6rt sagt i en sp\u00f8kefull tone. De velger likevel \u00e5 ta tilbakemeldingen p\u00e5 alvor og skal ta opp dette med mannlige milj\u00f8personale for \u00e5 unng\u00e5 slike hendelser sommeren 2016. Ledelsen, ved A, kjenner imidlertid ikke til disse problemene fra perioden han har v\u00e6rt leder fra 16. september 2013.<\/p>\n

    De har ikke etablert rutiner for \u00e5 forebygge dette i seksjonen. Innenfor Y har de etiske retningslinjer om h\u00e5ndtering av trakassering\/mobbing og annen utilb\u00f8rlig opptreden som gjelder for i helseforetakene i Helse Midt Norge. Dokumentene finnes i deres kvalitetssystem (EQS) som skal tas i bruk n\u00e5r trakassering\/diskriminering og mobbing finner sted.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven) av 21. juni 2013 nr. 59, jf. \u00a7 26. Loven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt ble lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven) av 9. juni 1978 opphevet. Likestillingsloven av 2013 videref\u00f8rer i hovedsak tidligere lov av 1978. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum. Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er lovlig etter unntaksadgangen<\/h3>\n

    Slik forskjellsbehandling kan imidlertid v\u00e6re tillatt etter bestemmelsen om lovlig forskjellsbehandling i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    I henhold til likestillingsloven \u00a7 6 er forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ikke lovstridig n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som behandles d\u00e5rligere. N\u00e5r det gjelder direkte diskriminering, m\u00e5 det innfortolkes et krav om at behovet for forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart, jf. Ot.prp. nr. 33 (1974\u20131975) s. 31 og Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23\/2007.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er begrunnet i bluferdighetshensyn kan v\u00e6re tillatt, for eksempel at man kan ha assistent av samme kj\u00f8nn ved intimvask. Forskjellsbehandling vil ogs\u00e5 v\u00e6re tillatt i tilfeller hvor det er n\u00f8dvendig at en person av et bestemt kj\u00f8nn utf\u00f8rer arbeidsoppgavene som ligger til stillingen.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, kan ogs\u00e5 v\u00e6re tillatt dersom vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling er oppfylt, jf. likestillingsloven \u00a7 7. N\u00e5r det gjelder positiv s\u00e6rbehandling til fordel for menn, er adgangen utt\u00f8mmende regulert i forskrift om s\u00e6rbehandling av menn, fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juli 1998. I henhold til forskriftens \u00a7\u00a7 2 og 4 kan en mannlig s\u00f8ker s\u00e6rbehandles til stillinger hvor arbeidsoppgavene i hovedsak er rettet inn mot undervisning av eller omsorg for barn, for eksempel stillinger i barnehager, skolefritidsordninger, grunnskolen og i barneverninstitusjoner, dersom menn er underrepresentert. Den mannlige s\u00f8keren kan kun foretrekkes fremfor en kvinne dersom han er like godt eller tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som den kvinnelige s\u00f8keren. At forskriften er utt\u00f8mmende regulert f\u00f8lger av forarbeidene til forskriftshjemmelen i Ot.prp.nr. 29 (1994-1995) der det blir referert til komiteflertallets uttalelse i tilknytning til St.meld. nr. 70 (1991-1992) og fremg\u00e5r ogs\u00e5 av forarbeidene til ny likestillingslov Prop. 88 L (2012-2013) s. 171.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

    Trakassering<\/h3>\n

    Trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn er forbudt, jf. \u00a7 8 f\u00f8rste ledd. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf. \u00a7 8 andre ledd f\u00f8rste punktum. Likestillingsloven \u00a7 8 forbyr ogs\u00e5 seksuell trakassering. Ombudet har imidlertid ikke kompetanse til \u00e5 ta stilling til om det har funnet sted seksuell trakassering. Et slikt s\u00f8ksm\u00e5l m\u00e5 eventuelt fremmes for domstolene. Ombudet kan imidlertid ta stilling til om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre at det forekommer trakassering i strid med \u00a7 8, jf. \u00a7 25.<\/p>\n

    Bevisbyrde<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er\u201d grunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Y har en kj\u00f8nnsdiskriminerende praksis ved fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar. Videre skal ombudet ta stilling til om X har blitt stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i perioden hun jobbet som ferievikar. Avslutningsvis skal ombudet ta stilling til om X ble utsatt for kj\u00f8nnstrakassering.<\/p>\n

    Er Y sin praksis for tildeling av vakter og arbeidsoppgaver kj\u00f8nnsdiskriminerende?<\/h3>\n

    Y har erkjent at det er en tendens til at de har en kj\u00f8nnsdelt arbeidsfordeling p\u00e5 seksjonen. Kvinner f\u00e5r typiske omsorgsoppgaver, mens menn f\u00e5r typiske beskyttelsesoppgaver.<\/p>\n

    En slik arbeidsfordeling er egnet til \u00e5 stille det ene kj\u00f8nn d\u00e5rligere enn det andre. Dersom kvinner ikke f\u00e5r utf\u00f8re visse typer oppgaver, for eksempel beskyttelsesoppgaver, f\u00e5r de heller ikke muligheten til \u00e5 utvikle kompetanse p\u00e5 dette. Det kan blant annet v\u00e6re begrensende n\u00e5r det gjelder karriereutvikling, hvis det er en forutsetning at slik erfaring kreves for \u00e5 jobbe p\u00e5 slike institusjoner. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te vil en slik arbeidsdeling v\u00e6re begrensende for mannlige ansatte.<\/p>\n

    Y bekrefter at det alltid m\u00e5 v\u00e6re to menn p\u00e5 vakt og at menn ofte har ansvarsvakt og f\u00e5r fellesalarm. At to vakter alltid er \u00f8remerket for menn er i utgangspunktet en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at Y har en praksis for fordeling av oppgaver og ansvar som i utgangspunktet er direkte diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    En slik forskjellsbehandling vil v\u00e6re ulovlig, med mindre vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsene i \u00a76 er oppfylt, eller det dreier seg om tillatt positiv s\u00e6rbehandling etter \u00a7 7 og forskrift om positiv s\u00e6rbehandling av menn, gitt i medhold av \u00a7 7.<\/p>\n

    Bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling, sammenholdt med forskriften om adgangen til positiv s\u00e6rbehandling av menn, kommer ikke til anvendelse i denne saken, fordi den kun gjelder stillinger der hovedoppgaven er omsorg for barn.<\/p>\n

    For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig etter likestillingsloven \u00a7 6, m\u00e5 den for det f\u00f8rste ivareta et saklig form\u00e5l. For det andre m\u00e5 den v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og for det tredje m\u00e5 det v\u00e6re forholdsmessighet mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som utsettes for den. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at unntaket skal komme til anvendelse.<\/p>\n

    Ombudet forst\u00e5r det slik at Y begrunner sin praksis om to menn p\u00e5 vakt med at kvinner og menn har ulik fysisk styrke, og at menn ofte er de som f\u00e5r fysisk kontroll i vanskelige situasjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om forskjellsbehandlingen oppfyller et saklig form\u00e5l og om det er n\u00f8dvendig med to menn av sikkerhetsmessige grunner.<\/p>\n

    Ombudet vil understreke at det \u00e5 legge vekt p\u00e5 fysisk styrke for \u00e5 ivareta sikkerheten b\u00e5de til ansatte og pasienter p\u00e5 en psykiatrisk institusjon er h\u00f8yst relevant og saklig. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om det er saklig \u00e5 utelukke kvinner med den forklaring at menn er fysisk sterkere.<\/p>\n

    I ombudets sak 14\/1790 tok ombudet stilling til om det var i strid med likestillingslovens forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminering jf. \u00a7 5 jf. \u00a7 17, \u00e5 legge vekt p\u00e5 kj\u00f8nn ved tilsetting i et 100 prosent vikariat som milj\u00f8terapeut ved en akuttavdeling. I den saken ansatte sykehuset en mann fremfor en bedre kvalifisert kvinne. Dette ble begrunnet med at det var n\u00f8dvendig med robusthet i bemanningen i form av fysisk mannlig styrke for \u00e5 ivareta pasientsikkerheten. Ombudet konkluderte med at det ikke var saklig og n\u00f8dvendig \u00e5 legge vekt p\u00e5 en manns fysisk styrke ved bemanning. Fysisk styrke var for det f\u00f8rste ikke et kriterium i utlysningsteksten. I tillegg viste ombudet til uttalelser i forarbeidene der det st\u00e5r at fysisk styrke ikke er et saklig argument for forskjellsbehandling av kvinner og menn. Saken ble ikke p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

    I forarbeidene til tidligere lov om likestilling av 1978, Ot.prp. nr. 33 (1974\u201375) s. 30-31, som gjeldende lov er en videref\u00f8ring av, uttaler departementet at forskjellsbehandling er tillatt n\u00e5r begrunnelsen for den er saklig, det vil si at den b\u00e5de m\u00e5 v\u00e6re sann og relevant ut fra sin sammenheng. Om forskjeller i fysisk styrke mellom kj\u00f8nnene som akseptabel grunn for forskjellsbehandling uttales deretter:<\/p>\n

    \u00abEn annen gruppe tilfeller av forskjellsbehandling er den som begrunnes i forskjeller i fysisk styrke mellom kj\u00f8nnene. Som skrevet ovenfor mener departementet at denne forskjell ikke vil kunne nyttes til \u00e5 forskjellsbehandle menn og kvinner.<\/em><\/p>\n

    Krever en arbeidsoperasjon en viss fysisk styrke, vil lovutkastet stille krav om individuell pr\u00f8ving av styrken til s\u00f8kerne. Det samme gjelder andre p\u00e5st\u00e5tte forskjeller slik som frav\u00e6r, jobbstabilitet, fingerferdighet e.l.<\/em><\/p>\n

    De tilfeller hvor styrkeforskjellen f\u00e5r direkte utslag i forskjellsbehandling, synes etter dette \u00e5 v\u00e6re begrenset til forskjellige klasser p\u00e5 idrettsbanen.\u00bb<\/em><\/p>\n

    I samme proposisjon p\u00e5 s. 28 heter det f\u00f8lgende om fysisk styrke:<\/p>\n

    \u00abN\u00e5r det gjelder fysiske styrkeforskjeller gir h\u00f8ringsnotatet uttrykk for at en individuell vurdering m\u00e5 finne sted. S\u00e5ledes heter det i notatet (p\u00e5 s. 74):<\/em><\/p>\n

    \u2018Og der hvor fysisk styrke har betydning for hvor godt arbeidet utf\u00f8res, vil det v\u00e6re i strid med \u00a7 3 om kvinner konsekvent avvises fra arbeidet samtidig som menn slipper til uten videre. P\u00e5 brygga er det f.eks. klart nok at fysisk styrke betyr en del. Men det er ikke sikkert at de svakeste menn er sterkere enn de kvinner som m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 arbeide der. Det vil derfor ikke v\u00e6re adgang til \u00e5 avvise alle kvinner og samtidig la alle menn f\u00e5 jobb. Det riktigste ville v\u00e6re at ogs\u00e5 kvinner f\u00e5r pr\u00f8ve seg, og at de kvinner og menn som ikke klarer arbeidet, eventuelt blir utelukket.\u2019<\/em><\/p>\n

    Denne uttalelsen slutter departementet seg til. En generell avvisning av kvinner vil etter lovutkastet ikke v\u00e6re tillatt for fysisk anstrengende yrker. En slik generell avvisning vil etter departementets mening v\u00e6re et klart eksempel p\u00e5 forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet. Det vil ikke v\u00e6re adgang til \u00e5 avvise en kvinne fra et arbeid som krever fysisk styrke, som kvinner vanligvis ikke antas \u00e5 ha uten at det er klart at kvinnen i det konkrete tilfelle ikke er sterk nok. Det vil med andre ord alltid v\u00e6re p\u00e5krevd med en individuell pr\u00f8ving av kvinnen f\u00f8r hun avvises p\u00e5 grunnlag av kvalifikasjonskravet \u2018fysisk styrke\u2019.\u00bb<\/em><\/p>\n

    I Ot.prp. nr. 1 (1977\u201378) s. 10 vises til det som er uttalt om typeeksempler i Ot.prp. nr. 33 (1974\u201375) s. 31. Deretter heter det:<\/p>\n

    \u00abDepartementet finner det likevel \u00f8nskelig her p\u00e5 ny \u00e5 fremheve at man b\u00f8r stille seg skeptisk til p\u00e5stander om at det ene kj\u00f8nn er bedre kvalifisert enn det annet til bestemte oppgaver, og til forskjellsbehandling som begrunnes i forskjeller i fysisk styrke mellom kj\u00f8nnene.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Selv om menn ofte er fysisk sterkere enn kvinner, henger ikke kroppslig st\u00f8rrelse og fysisk styrke alltid sammen med kj\u00f8nn. Dersom det ikke foretas noen slik individuell vurdering av de enkeltes fysiske styrke, som lovgiver har forutsatt for at forskjellsbehandling skal kunne tillates, er det tale om kj\u00f8nnsdiskriminering som ikke vil v\u00e6re saklig. Basert p\u00e5 den fremlagte dokumentasjonen ser det ut til at regelen om to menn p\u00e5 vakt praktiseres konsekvent uten noen individuell pr\u00f8ving. Ombudet kan heller ikke se at det foreligger en saklig begrunnelse for at kvinner skal ha typiske omsorgsoppgaver eller at menn skal ha beskyttelsesoppgaver. Dette opprettholder en stereotypisk oppfatning om at kvinner er omsorgspersoner og ikke menn.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn kan ikke ombudet se at kravet om at det m\u00e5 v\u00e6re to menn p\u00e5 vakt, er saklig begrunnet. Det m\u00e5 gis en individuell vurdering ved vurdering av bemanning og tildeling av oppgaver, uavhengig av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Y handler dermed i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 ved \u00e5 \u00f8remerke vakter til menn begrunnet i fysisk styrke.<\/p>\n

    Y har ogs\u00e5 kommentert at de pleier \u00e5 fordele milj\u00f8kontakter til pasienter av samme kj\u00f8nn der en av oppgavene er intimvask. Det vises til at dette er begrunnet i bluferdighetshensyn for \u00e5 minske risikoen for at pasienter settes i situasjoner som kan oppleves som krenkende.<\/p>\n

    Bluferdighetshensyn er i forarbeidene nevnt som et saklig hensyn som gj\u00f8r det lovlig \u00e5 forskjellsbehandle. Det \u00e5 differensiere noe p\u00e5 arbeidsoppgaver for \u00e5 ta hensyn til pasienters bluferdighet, slik som ved intimvask, er etter ombudets vurdering lovlig etter unntaksadgangen.<\/p>\n

    Y handler imidlertid ikke i strid med likestillingsloven ved \u00e5 ha en praksis der intimvask av pasienter utf\u00f8res av ansatte med samme kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Er X diskriminert ved at hun er stilt d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn?<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er videre om det er grunn til \u00e5 tro at X faktisk ble d\u00e5rligere stilt da hun jobbet som ferievikar p\u00e5 Y?<\/p>\n

    Dersom hun som ferievikar fikk f\u00e6rre arbeidsvakter, mindre ansvar og dermed d\u00e5rligere betalt enn de mannlige ferievikarene er hun d\u00e5rligere stilt. Ombudet mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig bevist at X kom d\u00e5rligere ut enn en mannlig ferievikar i perioden hun jobbet hos Y. Arbeidsgiver har eksempelvis vist til at hun jobbet nesten 100 prosent stilling og at hun ikke jobbet mye utover den turnusen hun var satt opp p\u00e5. Hvis hun fikk avslag p\u00e5 vakter begrunnet med at de m\u00e5tte ha en mannlig ferievikar ville de kunne gitt grunn til \u00e5 tro at hun var stilt d\u00e5rligere. X har imidlertid ikke vist til holdepunkter som gir grunn til \u00e5 tro at arbeidsgivers praksis faktisk har f\u00e5tt et negativt utslag for henne i den perioden hun jobbet som ferievikar. Det er av den grunn vanskelig for ombudet \u00e5 konstatere at X har v\u00e6rt utsatt for kj\u00f8nnsdiskriminering i den perioden hun jobbet som ferievikar.<\/p>\n

    Del konklusjon:<\/h4>\n

    Y sin kj\u00f8nnsdiskriminerende praksis har ikke f\u00e5tt negativt utslag for X.<\/p>\n

    Trakassering<\/h3>\n

    Ombudet m\u00e5 som nevnt innledningsvis avvise sp\u00f8rsm\u00e5let om seksuell trakassering. Ombudet kan imidlertid ta stilling til om X ble utsatt for kj\u00f8nnstrakassering i strid med likestillingsloven \u00a7 8.<\/p>\n

    Det er i utgangspunktet klager som har bevisbyrden og m\u00e5 vise til omstendigheter og holdepunkter som underbygger at trakassering har funnet sted, jf. Rt. 2012 s.424. X har vist til at det er en kj\u00f8nnstrakasserende sjargong p\u00e5 arbeidsplassen. Hun hevder at hun i hele perioden hun jobbet der ble utsatt for kj\u00f8nnstrakasserende kommentarer, som at kvinner ikke kan utf\u00f8re bestemte oppgaver. Hun har ogs\u00e5 vist til en konkret situasjon, der hun mener det ble antydet at hun som kvinne ikke kunne v\u00e6re sj\u00e5f\u00f8r. X har ikke konkretisert n\u00e6rmere hvem som har fremsatt trakasserende ytringer, hvorfor hun opplevde det som krenkende, eller gitt flere eksempler p\u00e5 kj\u00f8nnstrakasserende kommentarer.<\/p>\n

    At arbeidsgiver fremstiller det som at X kanskje har feiltolket kommentarer som egentlig var ment som en sp\u00f8k, kan etter ombudets vurdering tyde p\u00e5 at de kan sp\u00f8ke om kj\u00f8nn i deres arbeidsmilj\u00f8. Dette er likevel ikke nok til \u00e5 konstatere at det har skjedd trakassering. Det \u00e5 si at kvinner ikke kan utf\u00f8re bestemte arbeidsoppgaver, eller at kvinner ikke kan kj\u00f8re bil, vil kunne v\u00e6re kj\u00f8nnstrakassering, s\u00e6rlig hvis det skjer gjentatte ganger. Ombudet har eksempelvis i en sak mot brannvesenet, jf. ombudets sak 14\/1303 kommet til at det var kj\u00f8nnstrakassering da brannsjefen uttalte at \u00abkvinner har ikke noe i brannvesenet \u00e5 gj\u00f8re\u00bb. Uttalelsen falt riktignok fra en overordnet, noe som gjorde saken mer alvorlig.<\/p>\n

    Det er likevel vanskelig for ombudet \u00e5 konstatere at noen bestemte personer har utsatt X for kj\u00f8nnstrakassering i strid med likestillingsloven \u00a7 8, n\u00e5r det ikke angis hvem som har fremsatt utsagnene<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av dette finner ombudet at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at X ble utsatt for kj\u00f8nnstrakassering av kolleger.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1. Y handler i strid med likestillingsloven \u00a7 5 forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminering, ved \u00e5 ha en praksis som \u00f8remerker vakter for menn.<\/p>\n

    2. Y har ikke utsatt X for kj\u00f8nnsdiskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7<\/p>\n

    3. Ombudet finner det ikke tilstrekkelig bevist at praksisen har f\u00e5tt negativt utslag for X i perioden hun jobbet som ferievikar.<\/p>\n

    6. Y har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 8 overfor X.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminering, ved \u00e5 ha en praksis som \u00f8remerker vakter for menn. Ombudet kom videre til arbeidsgiver ikke har utsatt klager for kj\u00f8nnsdiskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Ombudet finner det ikke tilstrekkelig bevist at praksisen har f\u00e5tt negativt utslag for klager i perioden hun jobbet som ferievikar. Ombudet kom ogs\u00e5 til at arbeidsgiver ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 8 overfor klager.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14418","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminering, ved \u00e5 ha en praksis som \u00f8remerker vakter for menn. Ombudet kom videre til arbeidsgiver ikke har utsatt klager for kj\u00f8nnsdiskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Ombudet finner det ikke tilstrekkelig bevist at praksisen har f\u00e5tt negativt utslag for klager i perioden hun jobbet som ferievikar. Ombudet kom ogs\u00e5 til at arbeidsgiver ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 8 overfor klager.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/\",\"name\":\"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminering, ved \u00e5 ha en praksis som \u00f8remerker vakter for menn. Ombudet kom videre til arbeidsgiver ikke har utsatt klager for kj\u00f8nnsdiskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Ombudet finner det ikke tilstrekkelig bevist at praksisen har f\u00e5tt negativt utslag for klager i perioden hun jobbet som ferievikar. Ombudet kom ogs\u00e5 til at arbeidsgiver ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 8 overfor klager.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/","name":"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151478-diskriminering-a-oremerke-vakter-for-menn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1478 Diskriminering \u00e5 \u00f8remerke vakter for menn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14418"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14418\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14418"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14418"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}