{"id":14421,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/"},"modified":"2025-09-11T09:06:15","modified_gmt":"2025-09-11T07:06:15","slug":"2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/","title":{"rendered":"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nKvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at Utlendingsdirektoratet ikke hadde diskriminert kvinnen p\u00e5 grunn av graviditet da hun ikke ble innstilt til stilling som saksbehandler ved direktoratets asylavdeling.<\/p>\n

Klager har p\u00e5klaget saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet mente at det var mest sannsynlig at arbeidsgiver mente at kvinnen hadde gjort et svakt intervju. Ut fra den fremlagte dokumentasjonen, var det ogs\u00e5 mest sannsynlig at det var dette som hadde v\u00e6rt grunnen til at hun ikke hadde blitt innstilt, og ikke det faktum at hun var gravid.<\/p>\n

Videre kom ombudet til at direktoratet ikke hadde brutt arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidss\u00f8ker ved at det tok over seks m\u00e5neder f\u00f8r kvinnen fikk den utvidete s\u00f8kerlisten hun hadde bedt om. Ombudet bemerket at bestemmelsen om opplysningsplikt ikke setter noen frist for arbeidsgiver for \u00e5 etterkomme en anmodning om opplysninger fra en arbeidss\u00f8ker. Kvinnen fikk opplysningene hun hadde bedt om, og det forel\u00e5 dermed ikke brudd p\u00e5 loven. Imidlertid la ombudet til grunn at utgangspunktet er at klager skal f\u00e5 opplysningene innen rimelig tid, slik at form\u00e5let med bestemmelsen kan bli oppfylt. Ombudet gjorde derfor oppmerksom p\u00e5 at det var uheldig at UDI hadde brukte s\u00e5pass lang tid p\u00e5 \u00e5 gi kvinnen de opplysningene hun hadde bedt om.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 17\/2 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7\u00a7 5 og 19 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse:15.09 2017<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Beskrivelse av saken<\/span><\/h2>\n

    Saken gjelder hvorvidt A ble forbig\u00e5tt ved ansettelse i stilling som saksbehandler hos Utlendingsdirektoratet (UDI) p\u00e5 grunn av at hun var gravid p\u00e5 ansettelsestidspunktet. <\/span><\/p>\n

    UDI utlyste flere ledige saksbehandlerstillinger i Asylavdelingen med s\u00f8knadsfrist 29. februar 2016. Relevante deler fra stillingsannonsen l\u00f8d som f\u00f8lger: <\/span><\/p>\n

    Utlendingsdirektoratet s\u00f8ker n\u00e5 etter saksbehandlere til midlertidige stillinger med varighet ut januar 2017, med mulighet for forlengelse. Hovedvekten av stillingene er plassert i Asylavdelingen (…)<\/span><\/p>\n

    Arbeidsoppgaver <\/span><\/h4>\n
      \n
    • Behandling av enkeltsaker der utlendingsloven, forvaltningsloven og internasjonale konvensjoner er sentrale rettskilder. I asylsaker vil intervju av s\u00f8kere utgj\u00f8re en vesentlig del av saksbehandlingen<\/span><\/li>\n
    • Veiledning og andre oppgaver knyttet til service overfor v\u00e5re brukere – Bidra til \u00e5 utvikle effektive arbeidsprosesser<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

      Kvalifikasjoner <\/span><\/h4>\n
        \n
      • Master i rettsvitenskap eller relevante samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag<\/span><\/li>\n
      • Meget gode norskkunnskaper kreves, b\u00e5de skriftlig og muntlig<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

        Det er en fordel med erfaring fra arbeid og\/eller kompetanse innen offentlig forvalting, folkerett, menneskerettigheter, utlendingsrett og\/eller flyktningrett – Det er en fordel med god samfunnskunnskap og kulturforst\u00e5else<\/span><\/p>\n

        Annen relevant erfaring er en fordel<\/span><\/p>\n

        Utdanningsniv\u00e5 <\/span><\/h4>\n
          \n
        • H\u00f8yskole \/ Universitet<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

          Personlige egenskaper <\/span><\/h4>\n
            \n
          • Du m\u00e5 ha h\u00f8y arbeidskapasitet og v\u00e6re kvalitetsbevisst<\/span><\/li>\n
          • Du m\u00e5 v\u00e6re motivert for \u00e5 jobbe med enkeltsaksbehandling i UDI <\/span><\/li>\n
          • Du m\u00e5 ha evne til \u00e5 yte god service i m\u00f8te med UDls brukere<\/span><\/li>\n
          • Du m\u00e5 ha gode kommunikasjonsevner og like \u00e5 jobbe tett med mennesker <\/span><\/li>\n
          • Du m\u00e5 v\u00e6re fleksibel og engasjert, og du m\u00e5 ha evne til \u00e5 utvikle \u00e5 ta initiativ for bedre arbeidsprosesser og resultater<\/span><\/li>\n
          • Du m\u00e5 ha gode samarbeidsevner og egenskaper som bidrar til \u00e5 utvikle et godt arbeidsmilj\u00f8<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

            A var blant de 596 som s\u00f8kte, og var en av 122 som ble innkalt til intervju. Rekrutteringsbyr\u00e5et Link International AS (Link) gjennomf\u00f8rte intervjuet med A, da de hadde f\u00e5tt oppdrag fra UDI. A skriver at hun var synlig gravid da hun ble intervjuet. Intervjuoppdraget for Link ble fullf\u00f8rt og avsluttet 1. april 2016. HR-r\u00e5dgiver B fra Asylavdelingen skulle skrive innstillingen basert p\u00e5 de nedfelte vurderingene fra Link fra intervjuene. A ble ikke innstilt. <\/span><\/p>\n

            6. mai sender A en e-post til UDI hvor hun ber om begrunnelsen for avslaget. 10. mai f\u00e5r hun et svar fra B, som skriver at graviditeten ikke har v\u00e6rt en del av vurderingstemaet, og at hun selv f\u00f8rst ble kjent med at A var gravid dagen f\u00f8r, alts\u00e5 9. mai. A svarer blant annet at hun har r\u00e5df\u00f8rt seg med ombudet, som informerte om likestillingsloven \u00a7 19, alts\u00e5 arbeidsgivers plikt til \u00e5 opplyse konkret om kvalifikasjonene til de som ble ansatt. 30. mai sender B en e-post til A, hvor hun skriver f\u00f8lgende: <\/span><\/p>\n

            \u00abDu fremsto noe usikker under intervjuet da dere kom til sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til intervjusituasjonen. Du gav, ved flere anledninger, uttrykk for at du ikke trivdes med \u00e5 gjennomf\u00f8re vanskelige samtaler. Du viste til erfaringer fra hjemmetjenesten. Da du ble spurt direkte om hvordan du trodde at du ville takle en intervjusituasjon gav du utrykk for at du var usikker p\u00e5 om du ville greie \u00e5 gjennomf\u00f8re et asylintervju, med en kanskje noe aggressiv og kontrollerende person. Du var videre usikker p\u00e5 om dette var noe du kunne l\u00e6re deg \u00e5 takle.\u00bb<\/span><\/p>\n

            A og utveksler samme dag flere e-poster. Blant annet skriver A at hun vil s\u00f8rge for at A skal f\u00e5 adgang til utvidet s\u00f8kerliste. A f\u00e5r listen den 25. november 2016, etter at hun m\u00e5tte sende flere purringer.<\/span><\/p>\n

            Partenes syn p\u00e5 saken <\/span><\/h2>\n

            A:<\/span><\/h3>\n

            A hevder at hun ble forbig\u00e5tt ved ansettelsen. Hun mener at hun burde blitt innstilt foran kandidatene 390, 437, og 334, som hun mener er mindre kvalifisert enn henne, og som fikk et tilbud. Hun begrunner dette med f\u00f8lgende:<\/span><\/p>\n

              \n
            • I motsetning til henne har ingen av kandidatene saksbehandlingserfaring eller erfaring fra UDI, eller erfaring med \u00e5 intervjue folk i en s\u00e5rbar situasjon, eller erfaring fra utenlandsopphold. <\/span><\/li>\n
            • I og med at hun har tatt fag som hun anser som direkte relevante for stillingen (\u00abAsylum and Refugee Law\u00bb og utlendingsrett), mener hun at hun har et bedre faglig grunnlag for stillingen enn disse s\u00f8kere. <\/span><\/li>\n<\/ul>\n

              Det er ikke grunnlag for p\u00e5standen om at hun ikke trivdes med \u00e5 gjennomf\u00f8re vanskelige samtaler, og underst\u00f8ttes ikke av det som ble sagt under intervjuet: <\/span><\/p>\n

                \n
              • Under intervjuet fortalte hun at hennes erfaringer fra hjemmetjenesten var et eksempel p\u00e5 at hun aldri har hatt problemer \u00e5 takle uforutsette situasjoner, og at hun kan jobbe med alle typer mennesker. <\/span><\/li>\n
              • Hennes arbeidserfaring med gatebarn, flyktninger, hjemmetjeneste og psykisk syke ble nedvurdert som bevis p\u00e5 at hun er tilstrekkelig egnet til \u00e5 gjennomf\u00f8re asylintervjuer. <\/span><\/li>\n
              • Det arbeidet hun utf\u00f8rer n\u00e5 i Akershus fylkeskommunes oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn inneb\u00e6rer \u00e5 intervjue s\u00f8kere om opplevelser de har hatt med seksuelle overgrep, fysiske overgrep og omsorgssvikt. En viktig grunn for at hun fikk denne stillingen var hennes erfaring fra lignende arbeid og arbeid med mennesker. Dette svekker Ws p\u00e5stand om at hun fra tidligere arbeidserfaring ikke trives med \u00e5 gjennomf\u00f8re samtaler hvor det er vanskelige temaer og behov for \u00e5 sp\u00f8rre om ubehagelige detaljer. Hun er sv\u00e6rt trygg p\u00e5 seg selv og sine kvalifikasjoner, s\u00e6rlig knyttet til \u00e5 jobbe med mennesker.<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

                Til st\u00f8tte viser hun til sin e-post av 30. mai 2016 til B: <\/span><\/p>\n

                \u00abDet stemmer at vi snakket om utfordrende intervjusituasjoner. Her viste jeg til at jeg har mange erfaringer fra lignende arbeid. N\u00e5r vi snakket om aggressive personer og slik jeg forstod det potensielt farlige personer, er det riktig at jeg uttrykte at man aldri kan vite hvordan reagerer. Dette sa jeg imidlertid samtidig med at jeg mente jeg kan utf\u00f8re slike intervjuer og viste til at jeg i sammenlignbare stillinger aldri har hatt problemer med \u00e5 gjennomf\u00f8re mine arbeidsoppgaver \u2013 men jeg poengterte at man ikke kan si hvordan man vil oppf\u00f8re seg i en farlig situasjon. \u00c5 hevde at man kan forutsi hvordan man reagerer i slike reaksjoner, ville i mine \u00f8yne heller vitnet om liten innsikt i arbeid med mellommenneskelige relasjoner. Jeg synes dette punktet har f\u00e5tt uforholdsmessig stor innvirkning, og reagerer p\u00e5 at mine tidligere erfaringer fra relevant arbeid med gatebarn\/hjemmetjeneste\/psykisk syke (hjemmetjenesten og Veiledningstjeneste) ikke allerede viser at jeg har det som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re asylintervjuer.\u00bb<\/span><\/p>\n

                Hun mener derfor at hun ble utsatt for skjult diskriminering og forbig\u00e5tt, i og med at hun var synlig gravid p\u00e5 intervjuet. Hun hevder at W uten \u00e5 nevne for UDI at hun var gravid, nedvurderte hennes kvalifikasjoner og overdrev betydningen av noen av hennes uttalelser under intervjuet, for \u00e5 hindre at hun skulle innstilles. At W ikke nevnte for B at hun var gravid, kan ikke tillegges vekt, i og med at \u00e5 nedtegne dette ville v\u00e6rt et tungtveiende moment i en vurdering av om diskriminering har skjedd. <\/span><\/p>\n

                Videre mener A at UDI har v\u00e6rt lite im\u00f8tekommende n\u00e5r det gjaldt \u00e5 gi informasjon om den individuelle kvalifikasjonsvurderingen hun hadde bedt om, og \u00e5 f\u00e5 tilsendt de relevante dokumentene. Hun tok kontakt med UDI 6. mai og fikk utvidet s\u00f8kerliste f\u00f8rst 25. november.<\/span><\/p>\n

                UDI: <\/span><\/h3>\n

                UDI avviser at A ble forbig\u00e5tt. Som f\u00f8lge av den store str\u00f8mmen av asyls\u00f8kere h\u00f8sten 2015, skulle UDI ansette minst 30 saksbehandler s\u00e5 raskt s\u00e5 mulig i Asylavdelingen. For \u00e5 kunne h\u00e5ndtere en s\u00e5pass ressurskrevende ansettelsesprosess valgte UDI \u00e5 innhente bistand fra et rekrutteringsbyr\u00e5 som skulle innkalle til og gjennomf\u00f8re intervjuer, innhente referanser og skrive et sammendrag om hver kandidat. Oppdraget ble gitt Link International AS. Ansattrepresentanter fra UDI deltok i samtlige intervjuer. De hadde ansvar for \u00e5 sikre gode rekrutteringsprosesser, blant annet at kvalifikasjonsprinsippet alltid skulle f\u00f8lges.<\/span><\/p>\n

                Intervjuet med A ble gjennomf\u00f8rt etter en standardmal som ble brukt i alle intervjuer. Kandidater som innstilles som nr. 1 fremst\u00e5r som sv\u00e6rt gode kandidater. Kandidater som rangeres under nr. 2 vurderes ogs\u00e5 som sv\u00e6rt gode kandidater. Disse er kandidater som har relevant erfaring, men som ikke gjorde et like godt intervju som kandidatene i gruppe nr. 1, eller at de ikke kan vise til relevant erfaring, men allikevel har svart godt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene i intervjumalen og fremsto som trygge i intervjusituasjonen. Den tredje gruppen best\u00e5r av kandidater som anses som \u00e5 v\u00e6re egnet til stillingen, men som har fremst\u00e5tt som mindre reflekterte og trygge under intervjuet enn kandidatene i de \u00f8vrige gruppene. Kandidater i denne gruppen ble ikke rangert, men skulle innstilles dersom det skulle v\u00e6re behov for \u00e5 ansette flere enn 67 personer. S\u00e5 var det en fjerde gruppe som besto av 25 kandidater som ikke ble innstilt. For hver enkelt av disse kandidatene var det angitt en stikkordsmessig begrunnelse, som for eksempel \u00absvakt intervju\u00bb eller \u00absvake karakterer\u00bb. A ble plassert i denne gruppen.<\/span><\/p>\n

                B baserte sin vurdering av A p\u00e5 hennes s\u00f8knad, CV, referanser og oppsummeringen av intervjuet. P\u00e5 dette tidspunktet var B ikke kjent med at A var gravid. Det fremg\u00e5r av oppsummeringen at A har mye erfaring som kan v\u00e6re relevant for stillingen, men at hun snakket seg kraftig ned ved at hun flere ganger gjennom intervjuet fortalte at hun ikke trivdes med samtaler som reiste vanskelige temaer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om ubehagelige detaljer. <\/span><\/p>\n

                I og med at gjennomf\u00f8ring av intervju av asyls\u00f8kere er et krevende arbeid og at dette utgj\u00f8r en vesentlig del av saksbehandlerstillingen, var det viktig \u00e5 f\u00e5 avklart hvordan kandidaten vil kunne mestre intervjusituasjonen. Etter at hun dr\u00f8ftet intervjuoppsummeringen med ansattrepresentanten, kom B til at A ikke var personlig egnet til stillingen fordi det ble vurdert at hun ikke oppfylte utlysningskravet om at hun m\u00e5tte ha \u00abgode kommunikasjonsevner og like \u00e5 jobbe tett med mennesker\u00bb. <\/span><\/p>\n

                Ombudets oppgave i klagesaker<\/span><\/h2>\n

                Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd p\u00e5 lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), se \u00a7 26 og diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd (avsnitt). <\/span><\/p>\n

                Ombudets vurdering<\/span><\/h2>\n

                Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, se \u00a7 5. Diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og permisjon ved f\u00f8dsel\/adopsjon regnes som diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, se \u00a7 5. Ombudet skal ta stilling til om A ble forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av at hun var gravid. <\/span><\/p>\n

                Er graviditet grunnen til at A ikke ble ansatt?<\/span><\/h3>\n

                Bevisregelen i likestillingsloven \u00a7 27 inneb\u00e6rer at det i utgangspunktet m\u00e5 foreligge opplysninger eller omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd. Regelen medf\u00f8rer at bevisbyrden deles mellom klager og innklaget. I og med at det er klager som starter prosessen, er det klager som har bevisf\u00f8ringsrisikoen i f\u00f8rste omgang. Det f\u00f8rste ombudet derfor m\u00e5 ta stilling til, er om A har lagt frem slike opplysninger. For at ombudet skal kunne konkludere med at det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at diskriminering har skjedd, m\u00e5 klagers p\u00e5stander om diskriminering st\u00f8ttes av ytterlige opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig. <\/span><\/p>\n

                As argumentasjon bygger p\u00e5 to forhold: At hun var synlig gravid under intervjuet, og at hun er bedre kvalifisert enn tre kandidater som ble ansatt. Ombudet har g\u00e5tt gjennom alle opplysningene som A har lagt frem. Ombudet har vurdert dette opp mot opplysningene fra UDI, og har kommet til at det ikke foreligger grunn til \u00e5 tro at A ble forbig\u00e5tt eller diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet. <\/span><\/p>\n

                Ombudet vil innledningsvis bemerke at det enkle faktum at en s\u00f8ker i en ansettelsesprosess er synlig gravid, ikke i seg selv er tilstrekkelig for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 at det foreligger \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at hun er blitt forskjellsbehandlet. Vurderingen om det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb avhenger som sagt av hvorvidt s\u00f8keren er i stand til \u00e5 dokumentere ytterligere forhold som st\u00f8tter p\u00e5standen om diskriminering. Dette kan for eksempel v\u00e6re at kandidaten fremst\u00e5r som like godt eller bedre kvalifisert enn den kandidaten som fikk stillingen.<\/span><\/p>\n

                I denne saken ble intervjuene foretatt av et eksternt firma, med en ansattrepresentant fra UDI til stede. Innstillingen av kandidatene ble imidlertid skrevet av HR-r\u00e5dgiver B fra Asylavdelingen i UDI. Det fremg\u00e5r ikke, verken av notatene fra intervjuet, av innstillingen eller av annen fremlagt dokumentasjon i saken at B var kjent med at A var gravid, og det er ingen henvisning til graviditet i noen av dokumentene. Dette tilsier at det ikke er grunn til \u00e5 tro at UDI vektla graviditet i sin innstilling.<\/span><\/p>\n

                A har imidlertid anf\u00f8rt at hun er blitt utsatt for \u00abskjult\u00bb diskriminering, det vil si at begrunnelsen for ikke \u00e5 innstille henne ikke er reell, og at den egentlige \u00e5rsaken til at hun ikke ble innstilt er at hun var gravid. Hun mener da at innstillende myndighet hadde f\u00e5tt kjennskap til at hun var gravid p\u00e5 annen m\u00e5te enn gjennom intervjureferatet. <\/span><\/p>\n

                Dersom begrunnelsen for ikke \u00e5 innstille A fremst\u00e5r som usaklig, eller at det er lagt vekt p\u00e5 utenforliggende hensyn, kan dette v\u00e6re forhold som kan gi grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd.<\/span><\/p>\n

                Ved offentlige ansettelser m\u00e5 det s\u00e5kalte kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn som grunnlag for vurderingen av kandidatene, det vil si at arbeidsgiver m\u00e5 ansette kandidaten som er best kvalifisert til stillingen. Kvalifikasjonsvurderingen m\u00e5 skje innenfor de kriteriene som er fastsatt i stillingsutlysningen. Ombudet understreker at ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurderinger i ansettelsesprosesser. Ombudets rolle er \u00e5 vurdere om det er tatt usaklig hensyn, n\u00e6rmere bestemt om det er lagt vekt p\u00e5 forhold som er i strid med det lovverket ombudet h\u00e5ndhever.<\/span><\/p>\n

                A har blant annet en master i rettsvitenskap og hun har fulgt et kurs i interkulturell forst\u00e5else. Hun har ogs\u00e5 arbeidserfaring i form av et to m\u00e5neders praksisopphold hos UDI, og juridisk veiledning for Stiftelsen Romanifolk\/taternes kulturfond, samt sin n\u00e5v\u00e6rende stilling i Akershus fylkeskommune. At hun ble innkalt til intervju, gjenspeiler at hun oppfylte de grunnleggende kvalifikasjonskravene oppf\u00f8rt i utlysningen (utdanning, arbeidserfaring, kulturforst\u00e5else, m.m). <\/span><\/p>\n

                Av oppsummeringen av intervjuet fremg\u00e5r det at A, i tillegg til \u00e5 ha mye erfaring som kan v\u00e6re relevant, har stor interesse for fagfeltet og stor motivasjon for stillingen. Referanseuttalelsene hun leverte, herunder fra UDI, omtales som meget rosende. Hun beskrives som en topp kandidat, som anbefales p\u00e5 det varmeste. Dette bekreftes i UDIs redegj\u00f8relse til ombudet, der direktoratet skriver at de er enige i at A ut fra det som f\u00f8lger av hennes s\u00f8knad, er godt kvalifisert. UDI skriver videre at i og med at det var mange meget godt kvalifiserte s\u00f8kere, var det lite som skilte s\u00f8kerne. Under intervjuet skulle man derfor vurdere om kandidaten personlig sett var egnet til \u00e5 utf\u00f8re alle oppgavene som stillingen innebar.<\/span><\/p>\n

                Av intervjumalen fremg\u00e5r det at s\u00f8kerne i forkant av intervjuet ble innkalt til et fellesm\u00f8te der de fikk informasjon om hvordan det er \u00e5 gjennomf\u00f8re asylintervjuer. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 av malen at s\u00f8kerne under intervjuet ble fortalt at asylintervjuet er en av stillingens hovedoppgaver, samt at den ogs\u00e5 er den mest utfordrende. Kandidaten stilles flere sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til hvordan han\/ hun ville takle ulike situasjoner knyttet til asylintervjuet. Dette gjenspeiler og bekrefter det som UDI hevder, nemlig at gjennomf\u00f8ring av asylintervju utgj\u00f8r en sentral del av saksbehandlerstillingen. Det f\u00f8lger at det vil v\u00e6re naturlig for UDI \u00e5 legge stor vekt p\u00e5 \u00e5 forsikre seg om at kandidaten er s\u00e6rlig egnet til \u00e5 utf\u00f8re denne oppgaven. Hvorvidt kandidaten oppfyller dette kravet, vil derfor m\u00e5tte v\u00e6re et tungtveiende moment i helhetsvurderingen av kandidaten. <\/span><\/p>\n

                Ombudet er derfor ikke enig i As p\u00e5stand om at det ble lagt uforholdsmessig stor vekt p\u00e5 hennes svar om hvordan hun ville h\u00e5ndtere vanskelige asylintervjuer. Det samme gjelder hennes p\u00e5stand om at eventuell tvil om hennes egnethet m\u00e5tte begrenses til h\u00e5ndtering av unntakssituasjoner og ikke den generelle intervjusituasjonen.<\/span><\/p>\n

                Ombudet mener at det ikke er grunnlag for \u00e5 si at vektlegging av h\u00e5ndtering av intervjusituasjoner er usaklig, sett opp mot oppgavene som tilligger den aktuelle stillingen.<\/span><\/p>\n

                Ombudet vil understreke at det sentrale i denne vurderingen ikke er hvorvidt arbeidsgivers\/intervjuers inntrykk objektivt sett er riktig, men hvorvidt arbeidsgiver\/intervjuer faktisk fikk et slikt inntrykk, eller eventuelt ut fra situasjonen kunne f\u00e5 et slikt inntrykk. Ombudet konstaterer her at A bestrider UDIs gjengivelse av det hun sa under intervjuet om hvordan hun ville h\u00e5ndtere utfordrende situasjoner i et asylintervju. Her foreligger det alts\u00e5 p\u00e5stand mot p\u00e5stand. <\/span><\/p>\n

                Intervjuleder Ws oppfatning av intervjuet og As svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt ble nedtegnet i en oppsummering. Det fremg\u00e5r at konklusjonen ble dr\u00f8ftet med ansattrepresentant T, som var til stede under intervjuet, og som hadde ansvar for at intervjuet skulle gjennomf\u00f8res etter malen og gjeldende regler. Ombudet legger til grunn at dersom T ikke hadde v\u00e6rt enig i Ws omtale av A, ville det v\u00e6rt naturlig om dette hadde v\u00e6rt nedtegnet eller fremkommet p\u00e5 annen m\u00e5te.<\/span><\/p>\n

                Innstillingen ble skrevet etter at B hadde konferert med ansattrepresentanten. W anbefalte at A skulle plasseres i gruppe nr. 3, mens B plasserte henne i gruppen etter gruppe 3. Bs vurdering var alts\u00e5 strengere enn Ws vurdering, til tross for at hun ikke kjente til graviditeten. <\/span><\/p>\n

                Samlet sett mener ombudet det er mest sannsynlig at arbeidsgiver mente at A hadde gjort et svakt intervju. Det er videre, ut fra den fremlagte dokumentasjonen, mest sannsynlig at det var dette som var grunnen til at hun ikke ble innstilt, og ikke det faktum at hun var gravid. Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter for at As graviditet har hatt betydning for vurderingen av hennes kandidatur. <\/span><\/p>\n

                Sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 arbeidsgivers opplysningsplikt etter likestillingsloven \u00a7 19<\/span><\/h3>\n

                Det fremg\u00e5r av likestillingsloven \u00a7 19 at en s\u00f8ker som mener seg diskriminert i en ansettelsessak har rett til \u00e5 kreve opplysninger om hvem som ble ansatt. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til \u00e5 opplyse om de konkrete vurderingene som er blitt gjort av disse kandidatene, men arbeidsgiver skal gi opplysninger om kandidatenes utdanning, praksis og andre formelle kvalifikasjoner. Det dreier seg alts\u00e5 om opplysninger som st\u00e5r i utvidet s\u00f8kerliste. <\/span><\/p>\n

                Form\u00e5let med plikten fremg\u00e5r av forarbeidene til bestemmelsen: <\/span><\/p>\n

                \u00ab\u00c5 gi en arbeidss\u00f8ker som mener seg forbig\u00e5tt en mulighet til \u00e5 vurdere om det kan foreligge diskriminering. Adgangen til \u00e5 kreve opplysninger virker i sammenheng med reglene om delt bevisbyrde. Dersom arbeidss\u00f8ker ved klage for Likestillings- og diskrimineringsombudet eller ved s\u00f8ksm\u00e5l for domstolene fremlegger opplysninger som viser at den som ble ansatt hadde d\u00e5rligere kvalifikasjoner, kan dette gi grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd\u00bb, se prop. 88L (2012-2013) kap. 18.1.2.<\/span><\/p>\n

                Opplysningene vil alts\u00e5 danne grunnlag for \u00e5 kunne vurdere om det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 fremme en klage p\u00e5 diskriminering eller ikke. <\/span><\/p>\n

                A klager p\u00e5 at UDI har v\u00e6rt lite im\u00f8tekommende, og at hun har f\u00e5tt lite forst\u00e5else at hun \u00f8nsket informasjon om den individuelle vurderingen og \u00e5 f\u00e5 tilsendt de relevante dokumentene. Det fremg\u00e5r av de fremlagte opplysningene at A sendte en e-post til UDI v\/Grete B 9. mai 2016, hvor hun henviste til \u00a7 19 i loven og ba om de relevante opplysningene. Etter \u00e5 ha sendt B en purring og en anmodning om \u00e5 f\u00e5 disse opplysningene, ble A ved e-post av 30. mai informert om at hun ville f\u00e5 utvidet s\u00f8kerliste. Hun fikk listen f\u00f8rst 25. november. Korrespondansen viser at hun hadde sendt UDI fem ytterligere purringer f\u00f8r hun fikk listen. <\/span><\/p>\n

                Bestemmelsen om opplysningsplikt setter ingen frist for arbeidsgiver for \u00e5 etterkomme en anmodning om opplysninger fra en arbeidss\u00f8ker. A har f\u00e5tt opplysningene hun ba om, og det foreligger dermed ikke brudd p\u00e5 loven. <\/span><\/p>\n

                N\u00e5r dette er sagt, legger ombudet til grunn at utgangspunktet er at klager skal f\u00e5 opplysningene innen rimelig tid, slik at form\u00e5let med bestemmelsen kan bli oppfylt. Det er uheldig at UDI brukte s\u00e5pass lang tid p\u00e5 \u00e5 gi A de opplysningene hun ba om, og at hun m\u00e5tte purre gjentatte ganger. Ombudet anbefaler derfor direktoratet \u00e5 forbedre sine rutiner, slik at personer som p\u00e5beroper seg likestillingsloven \u00a7 19, eller tilsvarende bestemmelser i de andre diskrimineringslovene, f\u00e5r de opplysningene de har krav p\u00e5 innen rimelig tid. <\/span><\/p>\n

                Konklusjon <\/span><\/span><\/h2>\n
                  \n
                • Utlendingsdirektoratet har ikke brutt likestillingsloven \u00a7 5. A ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet da hun ikke ble innstilt til stilling som saksbehandler ved direktoratets asylavdeling. <\/span><\/li>\n
                • Utlendingsdirektoratet har ikke brutt likestillingsloven \u00a7 19 om arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidss\u00f8ker <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                  Ombudet konkluderte med at Utlendingsdirektoratet ikke hadde diskriminert kvinnen p\u00e5 grunn av graviditet da hun ikke ble innstilt til stilling som saksbehandler ved direktoratets asylavdeling.
                  \nKlager har p\u00e5klaget saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-14421","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\n17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at Utlendingsdirektoratet ikke hadde diskriminert kvinnen p\u00e5 grunn av graviditet da hun ikke ble innstilt til stilling som saksbehandler ved direktoratets asylavdeling. Klager har p\u00e5klaget saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-11T07:06:15+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/\",\"name\":\"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-11T07:06:15+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at Utlendingsdirektoratet ikke hadde diskriminert kvinnen p\u00e5 grunn av graviditet da hun ikke ble innstilt til stilling som saksbehandler ved direktoratets asylavdeling. Klager har p\u00e5klaget saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/","og_site_name":"Arkiv","article_modified_time":"2025-09-11T07:06:15+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/","name":"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2025-09-11T07:06:15+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-172-kvinne-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet-da-hun-ikke-ble-innstilt-som-saksbehandler-pa-asylavdelingen-hos-utlendingsdirektoratet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"17\/2 Kvinne mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelse p\u00e5 grunn av graviditet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14421"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14421\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16589,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14421\/revisions\/16589"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14421"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14421"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}