{"id":14422,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/","title":{"rendered":"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nUlovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet til at h\u00f8gskolen handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 7 om positiv s\u00e6rbehandling da de rekrutterte kvinner til prosjektet som kom fra fakulteter der kvinner ikke var underrepresentert.<\/p>\n<\/section>\n

\n

En h\u00f8yskole hadde et prosjekt med form\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke antallet kvinnelige professorer og dosenter. Prosjektet besto blant annet i et lederutviklingsprogram, nettverksbygging og samlinger, medie- og formidlingstrening, mentorordning og midler til frikj\u00f8p av skrivetid. \u00c5tti prosent av deltakerne i prosjektet var fra fakulteter der det ikke var en underrepresentasjon av kvinnelige forskere i professor- og dosentstillinger. Ombudet kom frem til at det \u00e5 ta utgangspunkt i den generelle ubalansen mellom kvinner og menn i professor- og dosentstillinger ved h\u00f8gskolen i vilk\u00e5rene for \u00e5 delta i prosjektet ikke var egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. Underrepresentasjonen av kvinner m\u00e5tte vurderes p\u00e5 bakgrunn av kvinneandelen ved hvert enkelt fakultet.<\/p>\n

Ombudet til at h\u00f8gskolen handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 7 om positiv s\u00e6rbehandling da de rekrutterte kvinner til prosjektet som kom fra fakulteter der kvinner ikke var underrepresentert.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om H\u00f8gskolen i X og Y har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven ved \u00e5 positivt s\u00e6rbehandle kvinnelige forskere gjennom prosjektene \u00abOpprykk for kvinnelige forskere\u00bb og \u00abKLOK\u00bb (Kvinnelige forskere, L\u00e6ring, Organisasjon og Kj\u00f8nnsbalanse).<\/p>\n

V\u00e5ren 2013 satte dav\u00e6rende H\u00f8gskolen i Y i gang prosjektet \u00abOpprykk for kvinnelige forskere\u00bb med form\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke antallet kvinnelige professorer og dosenter ved h\u00f8gskolen, der 20 kandidater deltok. H\u00f8gskolen iverksatte opprykksprosjektet etter det ble oppdaget lav kvinneandel blant dosenter og professorer ved h\u00f8gskolen. Populasjonen for prosjektet har v\u00e6rt h\u00f8gskolen som enhet. Den 1. januar 2014 fusjonerte H\u00f8gskolen i Y med H\u00f8gskolen i X og dannet . Opprykksprosjektet ble ved fusjoneringen utvidet til \u00e5 omfatte begge h\u00f8gskolene.<\/p>\n

Opprykksprosjektet ble faset ut 31. mars 2015, og blir i dag definert som et forprosjekt til KLOK-prosjektet. KLOK- prosjektet drives i regi av , og er godkjent etter s\u00f8knad til Forskningsr\u00e5dets s\u00e5kalte \u00abBALANSE-program\u00bb i februar 2015. Balanseprogrammet er Forskningsr\u00e5dets satsing for \u00e5 endre den lave kvinneandelen blant seniorforskere og p\u00e5 toppniv\u00e5, der visjonen er \u00e5 bli best i Europa p\u00e5 kj\u00f8nnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse.<\/p>\n

KLOK-prosjektet har samme form\u00e5l som opprykksprosjektet, nemlig \u00e5 \u00f8ke antallet kvinner som dosenter og professorer ved H\u00f8gskolen i X og Y. Innfallsvinkelen og perspektivet har endret seg fra et individperspektiv til et organisasjonsperspektiv, men KLOK -prosjektet inneholder likevel individrettede tiltak. KLOK-prosjektet har \u00e5pnet for nye deltakere ved fra 1. mai 2015, og vil omfatte cirka 65 deltakere. KLOK-prosjektet er planlagt avviklet den 31. desember 2017.<\/p>\n

Prosjektet praktiseres likt for alle h\u00f8gskolens fakulteter, slik at det ikke gj\u00f8res noen spesielle framst\u00f8t for noen av fakultetene. Teknologi- og maritime fag har f\u00e5 kvinnelige forskere, slik at prosjektet har v\u00e6rt spesielt oppmerksomme p\u00e5 de fire kvinnelige forskerne ved dette fakultetet. Tre av disse fire fortsetter som deltakere i KLOK-prosjektet. Kj\u00f8nnssammensetningen vektlegges ikke p\u00e5 de ulike fakultetene, og det er heller ikke fokusert p\u00e5 menn ved instituttene som har en lav andel menn, som for eksempel fakultet for Helsefag.<\/p>\n

Kriteriene for deltakelse i KLOK-prosjektet er i hovedsak videref\u00f8rt fra opprykksprosjektet, men vil i noen grad \u00e5pne for deltakelse fra menn innen bestemte omr\u00e5der. Siden opprykksprosjektet startet opp i 2013 er det ingen av de interesserte som oppfyller kriteriene som har blitt nektet deltakelse. Kriteriene for deltakelse i prosjektet er f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \n
  1. at man er kvinnelig forsker i fast stilling ved H\u00f8gskolen i X og Y<\/li>\n
  2. at man har oppn\u00e5dd 1. amanuensis eller f\u00f8rstelektorkompetanse<\/li>\n
  3. at man definerer seg inn i et karrierel\u00f8p til professor- eller Dosentkompetanse<\/li>\n<\/ol>\n

    Den 15. oktober 2014 var andelen kvinnelige professorer og dosenter ved H\u00f8gskolen i X og Y 33 prosent. Fordelingen av antall kvinnelige og mannlige ansatte ved de ulike fakultetene fremg\u00e5r av l\u00f8nnsstatistikken fra mai 2014 og av s\u00f8knad til Forskningsr\u00e5det. Fordelingen ser slik ut:<\/p>\n

    F\u00f8rsteamanuensis:<\/p>\n

      \n
    • Teknologi og Maritime fag (Tekmar): 21 menn (19 ved s\u00f8knad), 4 kvinner<\/li>\n
    • Helsevitenskap (Helsefag): 8 menn, 24 kvinner (23 ved s\u00f8knad)<\/li>\n
    • Humaniora og utdanningsvitenskap (HUT): 9 menn, 18 kvinner (19 ved s\u00f8knad)<\/li>\n
    • Handelsh\u00f8yskolen og samfunnsvitenskap (HS): 29 menn, 7 kvinner<\/li>\n<\/ul>\n

      Professor:<\/p>\n

        \n
      • Tekmar: 21 menn (24 ved s\u00f8knad), 1 kvinne<\/li>\n
      • Helsefag: 7 menn, 9 kvinner (12 ved s\u00f8knad)<\/li>\n
      • HUT: 6 menn (8 ved s\u00f8knad), 7 kvinner<\/li>\n
      • HS: 19 menn (18 ved s\u00f8knad), 6 kvinner<\/li>\n<\/ul>\n

        Dosent:<\/p>\n

          \n
        • Tekmar: 0 menn, 0 kvinner<\/li>\n
        • Helsefag: 1 mann, 2 kvinner<\/li>\n
        • HUT: 3 menn, 3 kvinner<\/li>\n
        • HS: 1 mann, 0 kvinner<\/li>\n<\/ul>\n

          F\u00f8rstelektor:<\/p>\n

            \n
          • Tekmar: 5 menn (6 ved s\u00f8knad), 1 kvinne<\/li>\n
          • Helsefag: 4 menn, 16 kvinner (17 ved s\u00f8knad)<\/li>\n
          • HUT: 6 menn, 12 kvinner (ved s\u00f8knad)<\/li>\n
          • HS: 22 menn, 3 kvinner<\/li>\n<\/ul>\n

            Antallet kvinner rekruttert til Opprykksprosjektet var f\u00f8lgende:<\/p>\n

            Tekmar:<\/p>\n

              \n
            • 4 Helsefag: 32<\/li>\n
            • HUT: 14<\/li>\n
            • HS: 7<\/li>\n
            • Fellestjenester: 2<\/li>\n<\/ul>\n

              Antallet kvinner rekruttert til KLOK-prosjektet var f\u00f8lgende:<\/p>\n

                \n
              • Tekmar: 3<\/li>\n
              • Helsefag: 33<\/li>\n
              • HUT: 21<\/li>\n
              • HS: 8<\/li>\n
              • Fellestjenester: 2<\/li>\n<\/ul>\n

                Tiltakene i opprykksprosjektet og KLOK-prosjektet er f\u00f8lgende:<\/p>\n

                  \n
                • Lederutviklingsprogram, som inneb\u00e6rer \u00e5 skape refleksjon over lederrollen. Dette tiltaket er nytt i KLOK-prosjektet, og var ikke en del av opprykksprosjektet.<\/li>\n
                • Samlinger av alle deltakere, kombinert med workshops. Det gjennomf\u00f8res tre tematiske samlinger hvert \u00e5r med sikte p\u00e5 kunnskapsdeling og utvikling gjennom foredrag og diskusjoner. Tiltaket er ment for \u00e5 utvikle og systematisere ny kunnskap som skal bidra positivt til karriereutvikling og opprykks\u00f8knader p\u00e5 professor- og dosentniv\u00e5. Det vil finne sted tidvis deltakelse p\u00e5 tvers av kj\u00f8nnene for \u00e5 fungere stimulerende for en felles kulturutvikling ved H\u00f8gskolen i X og Y . Det skal imidlertid ikke bidra til \u00e5 forrykke prosjektets kj\u00f8nnsperspektiv og m\u00e5lsettinger. Disse samlingene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i opprykksprosjektet, men i KLOK-prosjektet siktes det i st\u00f8rre grad mot strukturelle forandringer og kulturelle endringer med kunnskapsutvikling p\u00e5 kollektiv niv\u00e5.<\/li>\n
                • Medie- og formidlingstrening, der det arrangeres en eller flere samlinger for at kvinner skal kunne innta en mer synlig rolle i offentligheten. Dette tiltaket er nytt i KLOK-prosjektet og h\u00f8gskolen vurderer \u00e5 tilby ogs\u00e5 menn slik trening.<\/li>\n
                • Nettverksgrupper, der det skal etableres sm\u00e5 grupper for \u00e5 sikre erfaringsdeling mellom kandidatene som n\u00e6rmer seg opprykk, og de som nylig har f\u00e5tt opprykk. Tiltaket er formelt nytt i KLOK-prosjektet, og har sin opprinnelse i erfaringer fra opprykksprosjektet.<\/li>\n
                • Mentorordning, der deltakerne tilbys midler til \u00e5 l\u00f8nne en mentor, enten enkeltvis eller gruppevis. Tiltaket videref\u00f8res fra opprykksprosjektet til KLOK-prosjektet.<\/li>\n
                • Vurdering av CV. Det ble utviklet en oversikt over alle deltakernes plassering i karrierel\u00f8pet og det ble foretatt en vurdering av CV-en til kandidatene som plasserte seg i kategorien \u00abprofessor\/dosent i l\u00f8pet av 1,5 \u00e5r\u00bb. Tiltaket videref\u00f8res i KLOK-prosjektet og skal ogs\u00e5 pr\u00f8ves ut som et bidrag i medarbeidersamtaler, faglig planlegging og rekrutteringsanalyser med tanke p\u00e5 \u00f8kt rekruttering av kvinner innenfor fagmilj\u00f8er der kj\u00f8nnsubalansen er s\u00e6rlig stor.<\/li>\n
                • Det lyses ut interne midler til frikj\u00f8p av kandidater som plasserer seg i kategorien \u00abprofessor\/dosent i l\u00f8pet av 1,5 \u00e5r\u00bb. Midlene skal finansiere skriveperioder til konsentrert publiseringsaktivitet, alternativt utenlandsopphold som ledd i stimulering av internasjonale nettverk og \u00f8kning av kvinneandelen blant prosjektledere i internasjonale prosjekter. Tiltaket er delvis videref\u00f8rt i KLOK-prosjektet, selv om det i hovedsak er fokus p\u00e5 utvikling i organisasjonsniv\u00e5.<\/li>\n
                • Pr\u00f8veevaluering er et nytt tiltak i KLOK-prosjektet. Dette inneb\u00e6rer pr\u00f8veskriving og evaluering av opprykks\u00f8knader til professor\/dosent som vil fungere som en kvalitetssikring og som bidrag til kollektiv og individuell l\u00e6ring.<\/li>\n
                • M\u00f8ter med faglige forbilder, der gjesteforelesere og -forskere motiveres til \u00e5 sette av tid til \u00e5 m\u00f8te prosjektdeltakere med tanke p\u00e5 nettverksbygging og mulig forbilder. Tiltaket er nytt i KLOK-prosjektet.<\/li>\n
                • Systematisering av kunnskap og karrierel\u00f8p er et nytt tiltak i KLOK-prosjektet.Med utgangspunkt i CV-vurderingen og andre erfaringer utvikles det en systematisk oversikt over hvilke krav som i praksis stilles til professor og dosentopprykk. Oversikten trekkes inn i lederutviklingsprogrammet som kilde til innsikt og danner utgangspunkt for planleggingen av medarbeidersamtaler og faglig planlegging.<\/li>\n
                • Forskning i KLOK-prosjektet er et nytt tiltak. Det vil bli gjennomf\u00f8rt aksjonsforskning og annen forskning p\u00e5 utvalgte problemstillinger. I tillegg vil prosjektet bidra til f\u00f8lgeforskning p\u00e5 sentralt niv\u00e5, slik BALANSE-programmet (NFR) legger opp til.<\/li>\n<\/ul>\n

                  Det er ikke utarbeidet noen oversikt over om andelen kvinner\/menn har endret seg underveis i prosjektet. Den fortl\u00f8pende dokumentasjonen viser at to av de kvinnelige forskerne har blitt professor\/dosent og at en tredje er i en s\u00f8keprosess. I tillegg har 18 kvinner avansert fra kategorien \u00abprofessor\/dosent p\u00e5 lengre sikt\u00bb til \u00abprofessor\/dosent i l\u00f8pet av 1,5 \u00e5r\u00bb. Andelen kvinner p\u00e5 dosent\/professorniv\u00e5 ved H\u00f8gskolen i X og Y var 33 prosent den 15. oktober 2015.<\/p>\n

                  A er optiker og ansatt i stilling som f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved fakultetet for helsevitenskap ved og har ikke f\u00e5tt delta i opprykksprosjektet eller KLOK-prosjektet.<\/p>\n

                  A brakte saken inn for ombudet ved klage av 5. mars 2015.<\/p>\n

                  Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

                  A:<\/h3>\n

                  A hevder at han blir forskjellsbehandlet ved at han ikke fikk delta p\u00e5 opprykksprosjektet, n\u00e5 KLOK-prosjektet fordi han er mann.<\/p>\n

                  Basert p\u00e5 l\u00f8nnsstatistikken fra mai 2014 er kj\u00f8nnsfordelingen mellom kvinner og menn i faglige stillinger 28:58 med 32,6 prent kvinner. Omregnet i \u00e5rsverk tilsvarer dette 20,8 for kvinner og 44,6 for men, alts\u00e5 31,8 prosent kvinner.<\/p>\n

                  Det er kraftig ubalanse mellom kj\u00f8nnene i Tekmar og HS, men for fakultetene HUT og Helsefag er kj\u00f8nnsfordelingen langt fra \u00e5 legitimere positiv s\u00e6rbehandling. Han mener at positiv s\u00e6rbehandling stiller krav om at rekruttering av deltakere skjer selektivt fra fakultetene hvor antallet kvinner er mindre enn 40 prosent for at prosjektet skal fremme likestillingslovens form\u00e5l, og for at det skal v\u00e6re rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere.<\/p>\n

                  Det er forunderlig at mer enn 80 prosent av deltakerne i utviklingsprosjektet er rekruttert fra HUT og Helsefag, hvor det ikke forekommer en ubalanse mellom kj\u00f8nnene p\u00e5 dosent- og professorniv\u00e5.<\/p>\n

                  Konsekvensen av prosjektet kan bli en mulig styrket ubalanse mellom kj\u00f8nnene for HUT og Helsefag der kj\u00f8nnsbalansen ikke legitimerer positiv s\u00e6rbehandling, og en moderat utlignende effekt ved HS og Tekmar.<\/p>\n

                  Han viser til at 84 prosent av kvinnene som er rekruttert til prosjektet tilh\u00f8rer fakultetene Helsefag og HUT. Ved Helsefag er det 57,9 prosent kvinner p\u00e5 dosent- og professorniv\u00e5, og ved HUT er det 52,6 prosent kvinner. Seksten prosent av de rekrutterte kvinnene til prosjektet tilh\u00f8rer Tekmar (4,5 prosent kvinnelige dosenter og professorer) og HS (23,1 prosent kvinnelige dosenter og professorer).<\/p>\n

                  A anf\u00f8rer at \u00e5 ha et nasjonalt fokus og dermed et generaliserende fokus \u00f8ker risikoen for at prosjektet, i stedet for \u00e5 fremme likestilling, bidrar til diskriminering av menn og sementering av kj\u00f8nnsstereotypier innen helsefag og humaniora\/samfunnsvitenskap hvor kj\u00f8nnsbalansen p\u00e5 dosent- og professorniv\u00e5 er forholdsvis jevn. Dette er tydelig n\u00e5r H\u00f8gskolen bekrefter at 80 prosent av deltakerne kommer fra Helsefag og HUT. Videre at tidlige resultater viser en uforandret effekt p\u00e5 institusjonsniv\u00e5, men en \u00f8kning av kvinnelige dosenter\/professorer for helsefag der andelen \u00f8kte fra 58 prosent til 63 prosent.<\/p>\n

                  Han mener at tiltakene skaper en mulighetsulikhet hvor menn med samme ambisjoner ikke f\u00e5r tilgang til samme st\u00f8tte til avansement. Han viser til at prosjektet vil ha langsiktige negative virkninger for menn n\u00e5r en kandidat med professor- eller dosentkompetanse st\u00e5r sterkere enn de som ikke har en slik kompetanse.<\/p>\n

                  N\u00e5r det gjelder at h\u00f8gskolen vil vurdere \u00e5 tilby enkelte av tiltakene til menn som befinner seg i et kvalifiseringsl\u00f8p, viser han til at kriteriene for deltakelse og hvem som skal foreta vurderingen ikke har blitt kunngjort. Det har for \u00f8vrig ikke v\u00e6rt et tema i medarbeidersamtaler A har hatt med sin n\u00e6rmeste faglige leder om mener at man befinner seg i et kvalifiseringsl\u00f8p til professor eller dosent.<\/p>\n

                  A peker p\u00e5 at det er bemerkelsesverdig at h\u00f8gskolen ikke kan presentere prosjektets utfall n\u00e5r det gjelder antallet kvinner i dosent- og professorstillinger. Han viser til at statistikken til h\u00f8gskolen viser en \u00f8kning p\u00e5 tre kvinnelige professorer sammenlignet med l\u00f8nnsstatistikken fra mai 2014. Videre at for totalt er andelen kvinnelige professorer\/dosenter omtrent uforandret, mens andelen har \u00f8kt med fem prosent p\u00e5 fakultetet Helsefag. A har utregnet at tolv av femten nye professorer vil v\u00e6re knyttet til fakultetet Helsefag og HUT, der kj\u00f8nnsbalansen ikke er et problem blant professorer og dosenter. Han mener at positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 tvers av fagdisipliner ikke st\u00e5r i forhold til den resultatlikhet som h\u00f8gskolen etterstreber. Han peker p\u00e5 at h\u00f8gskolen ikke har en handlingsplan dersom form\u00e5let oppn\u00e5s f\u00f8r planlagt prosjektslutt, eller at kj\u00f8nnsbalansen vil bli fulgt for de enkelte fakultetene for \u00e5 hindre mulig skjevfordeling som konsekvens av en tilsvarende skjevrekruttering fra de kvinnedominerte fagdisiplinene ved h\u00f8gskolen.<\/p>\n

                  Prosjektet for As vedkommende er en svekkelse av muligheter til \u00e5 kvalifisere seg som professor, og f\u00e5r trolig ogs\u00e5 negative konsekvenser for rekruttering av menn med doktorgrad til fakultetene ved h\u00f8gskolen. Han avviser at prosjektet gir kvinner og menn like muligheter, da dette st\u00e5r i sterk kontrast til kriteriene for prosjektdeltakelse.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen i X og Y :<\/h3>\n

                  H\u00f8gskolen i X og Y viser i sin redegj\u00f8relse til at prosjektet ikke har hatt noen intensjon om \u00e5 svekke noens muligheter til \u00e5 kvalifisere seg til professor. Dersom det vurderes \u00e5 ha en slik virkning, er det h\u00f8yst utilsiktet. Form\u00e5let er \u00e5 gi kvinner og menn like muligheter. H\u00f8gskolen \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en attraktiv arbeidsplass med h\u00f8yt kvalifisert fagmilj\u00f8, som den h\u00e5per skal fungere rekrutterende p\u00e5 h\u00f8yt kvalifiserte medarbeidere av begge kj\u00f8nn. Form\u00e5let er likestilling p\u00e5 alle relevante omr\u00e5der, noe som ogs\u00e5 er nedfelt i deres personalpolitiske retningslinjer.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen presiserer at A ikke er fratatt eksisterende privilegier, og kan delta p\u00e5 kurs ved en senere anledning. Kriteriene og vilk\u00e5rene for \u00e5 oppn\u00e5 professortittel er objektive kriterier, eksempelvis mengde publikasjoner etc., som gj\u00f8r seg gjeldende uavhengig av antall personer\/kollegaer i samme kvalifiseringsl\u00f8p.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen mener at likestilling ikke har v\u00e6rt et eksplisitt formulert tema med prosjektet. De var og er opptatt av balansen\/ubalansen mellom kvinner og menn p\u00e5 professor- og dosentniv\u00e5 b\u00e5de nasjonalt og ved egen institusjon. Underskuddet av kvinnelige forskere representerer frav\u00e6r av kvinnelige forskerstemmer p\u00e5 toppniv\u00e5 og dermed manglende demokrati innen forskersamfunnet.<\/p>\n

                  Intensjonen har v\u00e6rt \u00e5 f\u00f8lge opp og bedre den generelle og dokumenterte ubalansen i andelen kvinner og menn i professor- og dosentstillinger ved h\u00f8gskolen og p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen har ikke sett det som hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re deltakelse fra kvinnelige forskere avhengig av balansen mellom kj\u00f8nn p\u00e5 fakultetsniv\u00e5, instituttniv\u00e5, fagmilj\u00f8niv\u00e5 eller forskergruppeniv\u00e5. \u00c5rsaken er at alle enhetene vil v\u00e6re i stadige omskiftninger, og er dermed ikke egnet som utgangspunkt for rekruttering til prosjekter som tar m\u00e5l av seg \u00e5 etablere kj\u00f8nnsbalanse. H\u00f8gskolen i X og Y st\u00e5r for \u00f8vrig i fusjonsprosess med H\u00f8gskolen i Z der organiseringen er uavklart forel\u00f8pig. H\u00f8gskolens mandat og kommende utfordringer, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 forskning, tilsier dessuten at det er problemstillingene som bestemmer sammensetningen av de gruppene som arbeider sammen p\u00e5 et prosjekt. En rekke enheter vil stadig i sterkere grad v\u00e6re matriseorganiserte i relasjon til forskningsoppdrag og -prosjekter, og tverrfaglig og flerfaglig sammensatt.<\/p>\n

                  Forskere av begge kj\u00f8nn vil inng\u00e5 i flere mindre enheter samtidig, og disse enhetene vil v\u00e6re i stadig endring. Forskere med teknologifaglig bakgrunn vil kunne samarbeide med forskere med helsefaglig bakgrunn i grupper som jobber med helseteknologiske problemstillinger. De samme forskerne med helsefaglig bakgrunn vil kunne samarbeide med samfunnsvitere eller \u00f8konomer p\u00e5 andre tverrfaglige prosjekter. Dermed vil tradisjonelle enheter som fakultet og institutt bare v\u00e6re \u00e9n av flere enheter innenfor en h\u00f8gskole som kunne tenkes \u00e5 v\u00e6re et aktuelt valg som utgangspunkt for \u00e5 vurdere kj\u00f8nnsbalanse. En annen enhet kunne tenkes v\u00e6re forskergruppeenheten, men den er i stadig endring, slik at valg av denne ville heller ikke v\u00e6rt optimal.<\/p>\n

                  Valg av enhet for vurdering av tiltak med tanke p\u00e5 kj\u00f8nnsbalanse har uansett f\u00e5tt mindre betydning i KLOK-prosjektet, siden dette har f\u00e5tt mer preg av et organisasjonsutviklingsprosjekt der kulturendring og strukturendring er et sentralt fokus.<\/p>\n

                  Rettslig grunnlag<\/h2>\n

                  Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven) av 21. juni 2013 nr. 59, jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven av 10. juni 2005 nr. 40 \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

                  Likestillingsloven<\/h3>\n

                  Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny likestillingslov av 2013 i kraft. Fra samme tidspunkt ble tidligere likestillingslov av 9. juni 1978 nr. 45 opphevet. I den nye loven videref\u00f8res i hovedsak diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 1978. Denne saken gjelder et l\u00f8pende og p\u00e5g\u00e5ende prosjekt. Saken vil derfor behandles etter likestillingsloven av 2013.<\/p>\n

                  Likestillingsloven \u00a7 5 forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er tillatt etter bestemmelsene i \u00a7\u00a7 6 eller 7.<\/p>\n

                  Likestillingsloven \u00e5pner i \u00a7 7 for s\u00e5kalt positiv s\u00e6rbehandling av det ene kj\u00f8nn. Bestemmelsen fastsl\u00e5r at positiv s\u00e6rbehandling av det ene kj\u00f8nn ikke er i strid med forbudet i \u00a7 5 n\u00e5r:<\/p>\n

                  a) s\u00e6rbehandlingen er egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, b) det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere og c) s\u00e6rbehandlingen opph\u00f8rer n\u00e5r form\u00e5let er n\u00e5dd.<\/p>\n

                  Det f\u00f8lger av \u00a7 27 at den som hevder \u00e5 ha benyttet positiv s\u00e6rbehandling etter \u00a7 7, har bevisbyrden for at vilk\u00e5rene for s\u00e6rbehandlingen er oppfylt.<\/p>\n

                  Ombudets vurdering<\/h2>\n

                  Ombudet skal ta stilling til om prosjektene \u00abOpprykk for kvinnelige forskere\u00bb og \u00abKLOK\u00bb er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

                  Ombudet legger p\u00e5 bakgrunn av partenes redegj\u00f8relser til grunn at menn er avsk\u00e5ret fra \u00e5 delta p\u00e5 prosjektene, og at form\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen blant dosenter og professorer ved H\u00f8gskolen i X og Y. Det foreligger derfor en forskjellsbehandlingsom skyldes kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 5 med mindre vilk\u00e5rene for \u00e5gj\u00f8re unntak etter bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7 er oppfylt.Ombudet finner at det er tilstrekkelig \u00e5 vise til kriteriene for deltakelse iprosjektet, selv om det etter det opplyste i noen grad vil \u00e5pne for deltakelse framenn.<\/p>\n

                  Ombudet g\u00e5r dermed over til \u00e5 ta stilling til om opprykksprosjektet som senere ble videref\u00f8rt gjennom KLOK-prosjektet likevel utgj\u00f8r lovlig positiv s\u00e6rbehandling i samsvar med likestillingsloven \u00a7 7. Ombudet har merket seg at h\u00f8gskolen har anf\u00f8rt at likestilling ikke har v\u00e6rt et eksplisitt formulert tema i forbindelse med prosjektet, men at h\u00f8gskolen er opptatt av balansen\/ubalansen mellom kj\u00f8nnene p\u00e5 dosent-\/professorniv\u00e5 nasjonalt og ved egen institusjon.<\/p>\n

                  Ettersom form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 \u00f8ke antallet kvinner p\u00e5 de bestemte stillingsniv\u00e5ene, reiser dette etter ombudets syn klart sp\u00f8rsm\u00e5l om positiv s\u00e6rbehandling. Ombudet viser til at kvinnene som oppfyller bestemte kriterier f\u00e5r delta p\u00e5 et prosjekt som skal fremme kvinner som gruppe, og som samtidig inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling av menn som gruppe.<\/p>\n

                  For at H\u00f8gskolen i X og Y lovlig skal kunne benytte positiv s\u00e6rbehandling m\u00e5 alle de tre vilk\u00e5rene i likestillingsloven \u00a7 7 v\u00e6re oppfylt. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er dermed om form\u00e5let med prosjektene er egnet til \u00e5 fremme form\u00e5let med likestillingsloven.<\/p>\n

                  Form\u00e5let med likestillingsloven er \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene, og loven tar s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinners stilling, jf. likestillingsloven \u00a7 1 f\u00f8rste og andre ledd. Positiv s\u00e6rbehandling kan som utgangspunkt benyttes n\u00e5r ordningene eller tiltakene fremmer kvinners stilling i samfunnet, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) punkt 7.2.5 s. 41.<\/p>\n

                  Det kan utledes av forarbeidene til likestillingsloven, forvaltningspraksis fra ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN) og EU-praksis at vektlegging av kj\u00f8nn er tillatt n\u00e5r det ene kj\u00f8nnet er underrepresentert, dvs. at \u00abs\u00e6rbehandlingen rettes mot det kj\u00f8nnet som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det\u00bb, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 41. Ombudet viser til blant annet LDN 23\/2009, Marschall-saken (C-409\/95) og tidligere Klagenemnda for likestilling (LKN) sak 4\/2005, som s\u00e6rlig gjelder rekruttering. I sak 08\/1982, som gjaldt adgangen til \u00e5 benytte positiv s\u00e6rbehandling ved rekruttering av dommere, uttalte ombudet f\u00f8lgende:<\/p>\n

                  For at positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt, m\u00e5 tiltaket som benyttes v\u00e6re egnet til \u00e5 fremme likestilling. S\u00e6rbehandlingen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re rettet mot det underrepresenterte kj\u00f8nn.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen har vist til at den har ment \u00e5 videref\u00f8re det den har oppfattet som et nasjonalt fokus, og at populasjonen for prosjektet har v\u00e6rt som enhet. I tillegg viser den til at andelen kvinner p\u00e5 professor-\/dosentniv\u00e5 ved H\u00f8gskolen i X og Y den 15. oktober 2014 var 33 prosent. Ombudet er enig med h\u00f8gskolen i at det foreligger en underrepresentasjon av kvinner ved H\u00f8gskolen i X og Y som enhet. Kravet til underrepresentasjon reiser imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilket utvalg man skal vurdere p\u00e5 bakgrunn av. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er dette utvalget \u2013 alts\u00e5 andelen kvinnelige professorer\/dosenter ved H\u00f8gskolen i X og Y som enhet \u2013 det skal tas utgangspunkt i for vurderingen av om det foreligger underrepresentasjon.<\/p>\n

                  I sak 06\/810, som omhandlet sp\u00f8rsm\u00e5l om positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved rekruttering til en barneskole uttalte ombudet f\u00f8lgende om dette: Ved vurdering av kj\u00f8nnsfordeling blant de ansatte p\u00e5 en arbeidsplass er det i praksis lagt vekt p\u00e5 kj\u00f8nnsfordelingen p\u00e5 den enkelte avdeling, institutt, departement osv (\u2026). I denne saken la ombudet til grunn at det var kj\u00f8nnsfordelingen blant de ansatte ved den aktuelle barneskolen som var utgangspunktet for vurderingen og ikke alle ansatt i samme stillingskategori i den bestemte kommunen.<\/p>\n

                  Det f\u00f8lger videre av ombudets sak 06\/292 at hvorvidt det foreligger underrepresentasjon av kvinner \u2013 og om tiltaket dermed kan sies \u00e5 fremme likestilling \u2013 m\u00e5 vurderes konkret opp mot hvert enkelt fakultet og institutt. I denne saken kom ombudet til at stipend som ble gitt til kvinner prim\u00e6rt var innenfor loven, med unntak av to stipender som ble gitt til kvinner ansatt ved kvinnedominerte institutter. Ombudet mente at ordningen med sluttf\u00f8ringsstipend kunne opprettholdes s\u00e5 lenge stipendet tildeles kvinner ansatt ved institutter som er mannsdominert p\u00e5 toppen av det akademiske hierarki. Videre uttalte ombudet: Dersom man \u00f8nsker \u00e5 utlyse et stipend for \u00e5 \u00f8ke kompetansen p\u00e5 de kvinnedominerte instituttene m\u00e5 dette gj\u00f8res kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt.<\/p>\n

                  At kvinner er i overtall blant de vitenskapelige ansatte generelt tilsier imidlertid ikke at positive s\u00e6rtiltak ikke kan benyttes dersom de h\u00f8yere stillingene likevel er mannsdominert, jf. ombudets sak 12\/1694. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om lovligheten av overgangsstipender \u00f8remerket for kvinner, der ombudet blant annet uttalte f\u00f8lgende:<\/p>\n

                  Tiltak for \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen til h\u00f8yere akademiske stillinger er i tr\u00e5d med kvinnekonvensjonens ekspertkomit\u00e9s anbefalinger til Norge. Komiteen har i sine avsluttende merknader til Norges to siste periodiske rapporter uttrykt bekymring for den lave kvinneandelen i h\u00f8yere stillinger i akademia og anbefaler Norge \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 rekruttere til denne type stillinger. Ombudet mener et tiltak som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke rekrutteringsgrunnlaget til faste vitenskapelige stillinger, og som bidrar til st\u00f8rre forutsigbarhet i en fase av karrieren der mange kvinner faller fra p\u00e5 grunn av dette, er med p\u00e5 \u00e5 fremme likestillingslovens form\u00e5l.<\/p>\n

                  Ved det aktuelle forskningssenteret var kvinner i flertall i post. doc.-stillinger og phd.-stillinger, men underrepresentert i h\u00f8yere forskerstillinger. Tilsvarende gjelder imidlertid ikke i saken ombudet n\u00e5 har til behandling.<\/p>\n

                  I sak 06\/35 fant ombudet at stipender kunne \u00f8remerkes kvinnes s\u00e5 fremt stipendene ble gitt til kvinner p\u00e5 institutter hvor kvinner var underrepresentert p\u00e5 professorniv\u00e5.<\/p>\n

                  I ombudets sak 08\/1982, som det er referert til over, fant ombudet imidlertid at det var gode grunner til \u00e5 vurdere kvinneandelen ikke bare p\u00e5 den enkelte arbeidsplassen, men domstolene samlet sett. Ombudet legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at kvinner generelt er underrepresentert ved landets domstoler. Den uttalte m\u00e5lsettingen til myndighetene er \u00e5 \u00f8ke antallet kvinnelige dommere i f\u00f8rsteinstans. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 legge representasjonen av kvinner i tingrettene samlet sett til grunn for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let. Det kan med andre ord foreligge konkrete forhold som tilsier at man kan se p\u00e5 utvalget p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, eller p\u00e5 h\u00f8gskolen som enhet.<\/p>\n

                  Ombudet har sett i lys av praksisen gjennomg\u00e5tt over i denne saken kommet til at underrepresentasjon m\u00e5 vurderes p\u00e5 bakgrunn av kvinneandelen ved de ulike fakultetene.<\/p>\n

                  Ombudet viser til at h\u00f8gskolen hadde kartlagt hvor problemet med ubalanse mellom kj\u00f8nnene ved h\u00f8gskolen l\u00e5. Det er tydelig at det var enten tiln\u00e6rmet lik fordeling av kvinner og menn eller overrepresentasjon av kvinner som dosent eller professor ved fakultetene Helsefag og HUT. Dette tilsier at det ikke foreligger barrierer som hindrer kvinner i \u00e5 n\u00e5 opp til de h\u00f8yere stillingskategoriene ved disse fakultetene.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen har for \u00f8vrig pekt p\u00e5 at frav\u00e6r av kvinnelige forskerstemmer p\u00e5 toppniv\u00e5 representerer et manglende demokrati innen forskersamfunnet. Det er imidlertid noe uklart for ombudet hvordan dette form\u00e5let blir ivaretatt ettersom det av 59 deltakere p\u00e5 opprykksprosjektet var 32 fra Helsefag og 14 fra HUT, der det ikke foreligger en underrepresentasjon av kvinner p\u00e5 dosent- eller professorniv\u00e5. Videre har KLOK-prosjektet 67 deltakere, der 21 er fra HUT og 33 fra Helsefag. N\u00e5r omtrent 80 prosent av deltakerne er fra fakulteter der det ikke er en underrepresentasjon av kvinnelige forskere i professor- \/dosentstillinger, kan ombudet vanskelig se at det er et frav\u00e6r av kvinnelige forskerstemmer innenfor disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolens erfaring fra opprykksprosjektet viste alts\u00e5 at de fakultetene som den rekrutterte flest deltakere fra, ikke var fakulteter det var behov for \u00e5 opprette s\u00e6rtiltak innenfor.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen har videre anf\u00f8rt at hva som er \u00abriktig\u00bb valg av organisatorisk enhet med tanke p\u00e5 rekruttering til prosjektene ikke er en selvf\u00f8lge. Forskerne kan samarbeide tverrfaglig med prosjekter uavhengig av kj\u00f8nn eller faglig bakgrunn. Videre kunne forskergruppeenheten if\u00f8lge h\u00f8gskolen v\u00e6rt et like aktuelt valg, men heller ikke den ville v\u00e6re optimal.<\/p>\n

                  Ombudet finner at h\u00f8gskolen ikke har redegjort tilstrekkelig for hvorfor den mener at \u00e5 ta utgangspunkt i de enkelte fakultetene ikke er hensiktsmessig. Det er uklart hvilken sammenheng det er mellom tverrfaglige forskerprosjekter og opprykksprosjektet\/KLOK. Slik ombudet forst\u00e5r det, vil den enkelte forsker uansett v\u00e6re tilknyttet et bestemt fakultet og det vil v\u00e6re der opprykk foreg\u00e5r.<\/p>\n

                  Ombudet bemerker at det er knyttet en viss usikkerhet til om tiltakene er egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l ogs\u00e5 ved de mannsdominerte fakultetene. I de lavere stillingskategoriene, f\u00f8rstelektor og f\u00f8rsteamanuensis ved Tekmar og HS, synes det \u00e5 v\u00e6re et betydelig lavere antall kvinner enn menn. At det er en lavere andel kvinner i professor- og dosentstillinger ved disse fakultetene skyldes dermed ikke n\u00f8dvendigvis barrierer for at kvinner skal kunne avansere, da kvinneandelen er lav ogs\u00e5 i de lavere stillingskategoriene. Det kan av den grunn v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen ogs\u00e5 ved de lavere stillingene. Ombudet legger imidlertid uansett til grunn at deltakelse i prosjektene for kvinner ved de mannsdominerte fakultetene er egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l om likestilling da kvinner er underrepresentert i professor- og dosentstillingene og slik sett st\u00e5r svakest p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

                  Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at \u00e5 ta utgangspunkt i den generelle ubalansen mellom kvinner og menn i professor- og dosentstillinger ved h\u00f8gskolen og p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 for \u00e5 kunne delta i prosjektene \u2013 slik at deltakelse i prosjektet tilbys kvinner etter n\u00e6rmere fastlagte kriterier ved alle h\u00f8gskolens fakulteter \u2013 ikke er egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. Prosjektene oppfyller dermed ikke vilk\u00e5ret i likestillingsloven \u00a7 7 f\u00f8rste ledd bokstav a og er f\u00f8lgelig i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

                  Ettersom ombudet har konkludert med at s\u00e6rbehandlingen ikke er egnet til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, og vilk\u00e5rene for \u00e5 anvende unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 s\u00e5ledes ikke er til stede, er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til om de \u00f8vrige vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling er oppfylt. Ombudet har likevel valgt \u00e5 knytte noen kommentarer til vilk\u00e5ret om forholdsmessighet og til vilk\u00e5ret om at s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er oppn\u00e5dd.<\/p>\n

                  For at positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt m\u00e5 det v\u00e6re et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller den som stilles d\u00e5rligere. I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 40, er det uttalt f\u00f8lgende om dette vilk\u00e5ret:<\/p>\n

                  Dette inneb\u00e6rer at effekten av s\u00e6rbehandlingen i likestillings\u00f8yemed m\u00e5 veies opp mot den ulempe det er for dem som blir stilt i en d\u00e5rligere stilling som f\u00f8lge av s\u00e6rbehandlingen.<\/p>\n

                  Det fremg\u00e5r p\u00e5 samme sted i forarbeidene at [s]elv om EF-domstolens praksis etter 1992 ikke er direkte bindende for Norge, er den uten tvil sentral som fortolkningsmoment.<\/p>\n

                  EFTA- og EU-domstolen har behandlet flere saker som omhandler positiv s\u00e6rbehandling av kvinner. Sakene har i hovedsak dreid seg om hvor grensene for positiv s\u00e6rbehandling skal trekkes under forholdsmessighetsvurderingen. I sak 2014\/8 uttalte nemnda f\u00f8lgende om praksisen fra EU- og EFTA-domstolen:<\/p>\n

                  EU- og EFTA-domstolen har fastsl\u00e5tt at ordninger som ekskluderer menn fra \u00e5 s\u00f8ke spesielle stillinger, eller som p\u00e5 annen m\u00e5te inneb\u00e6rer radikal kj\u00f8nnskvotering av stillinger, ikke er samsvar med EU-rettslig grunnlag, jf. EF-domstolens sak C-407\/98 (Abrahamsson) og EFTA domstolens sak E-l\/02 \u2014 \u00f8remerking av stillinger ved Universitetet i Oslo. En automatisk og ubetinget fortrinnsrett for kvinner til stillinger er dermed direktivstridig.<\/p>\n

                  Adgangen til bruk av positiv s\u00e6rbehandling i arbeidslivet i EU\/E\u00d8S er snever. I EU dommene: C-450\/93 (Kalanke), C-409195 Marschall og C-407\/98 (Abrahamsson) har domstolen lagt til grunn at det m\u00e5 v\u00e6re en \u00e5pning for at en fortrinnsrett ved like kvalifikasjoner fravikes, dersom det foreligger mer tungtveiende rettslige grunner for et annet resultat. Krav er at samtlige s\u00f8kere skal gis en objektiv og individuell vurdering, slik at det er en mulighet for den best kvalifiserte s\u00f8keren \u00e5 f\u00e5 stillingen.<\/p>\n

                  I samme sak uttalte nemnda videre:<\/p>\n

                  EU-domstolen har imidlertid lagt til grunn at adgangen til s\u00e6rbehandling av kvinner i offentlig sektor der kvinner er underrepresentert er noe lempeligere for s\u00e5kalte utdanningsplasser, jf. C-158\/97 (Badeck). Form\u00e5let med utdanningsplassene var \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendige kvalifikasjoner for senere \u00e5 f\u00e5 tilgang til arbeid og dermed bidra til like muligheter. EU-domstolen la vekt p\u00e5 at kvoten gjaldt utdanningsplasser hvor ikke bare staten tilb\u00f8d utdanning, men hvor det ogs\u00e5 fantes plasser i privat sektor der menn ikke var utelukket fra plassene. Ordningen var en del av en rekke tiltak som tok sikte p\u00e5 \u00e5 fjerne \u00e5rsakene til at kvinner har d\u00e5rligere muligheter til arbeid. Kvoteringsordningen ble av domstolen ansett for \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med direktivet.<\/p>\n

                  Praksisen fra domstolene inneb\u00e6rer at ordninger som anses som radikal kvotering er direktivstridig, mens ordninger som sikrer like muligheter, s\u00e5kalt moderat kvotering, er lovlig positiv s\u00e6rbehandling. I denne saken har h\u00f8gskolen presisert at form\u00e5let er \u00e5 sikre like muligheter, og ikke n\u00f8dvendigvis resultatlikhet.<\/p>\n

                  I ombudets sak 06\/292 ble tildeling av fullf\u00f8ringsstipend p\u00e5 kr. 100 000,- p\u00e5 bakgrunn av kunnskapen om ulike forskningsvilk\u00e5r innen akademia ansett \u00e5 v\u00e6re proporsjonalt da det ikke var tale om en h\u00f8y sum. I sak 10\/296 fant ombudet at skrivestipend ikke var uforholdsmessig da stipendet ga tid til karriereutvikling ved \u00e5 kvalifisere til faste vitenskapelige stillinger og ikke ga fortrinn ved konkrete ansettelser. I ombudets sak 06\/35 ble kvalifiseringsstipend p\u00e5 opptil kr. 200 000,- \u00f8remerket kvinner ansett \u00e5 v\u00e6re forholdsmessig. I disse sakene ble stipendene gitt til personer som hadde en arbeidstilknytning til universitetet, og form\u00e5let var \u00e5 frikj\u00f8pe tid til forskning for \u00e5 kvalifisere til h\u00f8yere stillinger eller s\u00f8rge for at kvinnelige forskere fullf\u00f8rte forskningen. I ombudets sak 12\/1694 ble overgangsstipend gitt til personer som i utgangspunktet ikke hadde noen ansettelse ved det aktuelle universitetet, og form\u00e5let med stipendet var \u00e5 sikre tilknytning og l\u00f8nn mens de s\u00f8kte om eksterne midler. Ogs\u00e5 dette stipendet ble ansett \u00e5 v\u00e6re forholdsmessig, og ombudet uttalte f\u00f8lgende om dette:<\/p>\n

                  Slik ombudet har forst\u00e5tt redegj\u00f8relsene fra C dekker overgangsstipendene full l\u00f8nn og kvinnene f\u00e5r stillingstitler som forsker, post.doc og lignende. Felles for sakene er imidlertid at det er snakk om begrensede midler og at stipendperioden dermed er kortvarig. I tillegg har stipendene til felles at de ikke er noen betingelse for senere \u00e5 bli ansatt eller forfremmet eller for \u00e5 f\u00e5 ekstern finansiering. Personer som ikke mottar overgangsstipend har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om ekstern finansiering og \u00e5 oppn\u00e5 dette. Overgangsstipendet er dermed ikke kvalifiserende i seg selv. Det gir rom for st\u00f8rre forutsigbarhet og dermed st\u00f8rre anledning for kvinner for \u00e5 kvalifisere seg senere ansettelser. Ombudet viser til tidligere nevnte uttalelse i ombudets sak 06\/35:<\/p>\n

                  \u2018N\u00e5r det m\u00e5 legges til grunn at mannlige f\u00f8rsteamanuenser klarer \u00e5 kvalifisere seg i st\u00f8rre grad enn kvinnelige p\u00e5 grunn av de kj\u00f8nnstypiske livene kvinner og menn lever, kan tiltaket etter ombudets syn ikke sies \u00e5 v\u00e6re for inngripende i forhold til form\u00e5let.\u2019<\/p>\n

                  Slik ombudet ser det, er form\u00e5let bak overgangsstipendet \u00e5 fremme mulighetslikhet, og ikke n\u00f8dvendigvis resultatlikhet. En slik tiln\u00e6rming er i tr\u00e5d med form\u00e5let bak positiv s\u00e6rbehandling slik dette er omtalt av EFdomstolen, jf. sak C-409\/95 (Marschall).<\/p>\n

                  Ombudet finner etter dette at overgangsstipendet ikke er uforholdsmessig inngripende i forhold til menn som ikke har anledning til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stipendene og at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling er oppfylt.<\/p>\n

                  Tiltakene i opprykksprosjektet og KLOK-prosjektet gir ikke rett p\u00e5 en bestemt stilling ved h\u00f8gskolen etter endt deltakelse. Slik ombudet forst\u00e5r tiltakene inneb\u00e6rer de \u00e5 gi fast ansatte kvinnelige f\u00f8rstelektorer\/f\u00f8rsteamanuensisene som definerer seg i et karrierel\u00f8p mot dosent\/professor, et verkt\u00f8y for \u00e5 rykke opp. Dette tilsier at prosjektene inneb\u00e6rer en lovlig form for moderat kvotering.<\/p>\n

                  For \u00e5 oppn\u00e5 professortittel vurderes kandidatene p\u00e5 bakgrunn av objektive kriterier. Som eksempel nevnes mengde publikasjoner. Ombudet har merket seg at h\u00f8gskolen har anf\u00f8rt at ved ansettelser vil den velge den beste kandidaten, slik at kandidater med dosent-\/professor-kompetanse vil st\u00e5 sterkere enn s\u00f8kere som ikke har slik kompetanse.<\/p>\n

                  Tiltakene skal sette deltakerne i prosjektet i stand til \u00e5 konkurrere mot mannlige s\u00f8kere, som ikke f\u00e5r delta i prosjektet. Dette gjelder s\u00e6rlig mentorordningen der deltakere tilbys midler til \u00e5 l\u00f8nne en mentor, samt frikj\u00f8p av kandidater til \u00e5 finansiere skriveperioder til konsentrert skriveaktivitet, alternativt utenlandsopphold.<\/p>\n

                  I lys av praksisen gjennomg\u00e5tt ovenfor legger ombudet etter dette til grunn at vilk\u00e5ret om proporsjonalitet i \u00a7 7 bokstav b synes \u00e5 v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n

                  Endelig f\u00f8lger det av likestillingsloven \u00a7 7 bokstav c at s\u00e6rbehandlingen opph\u00f8rer n\u00e5r form\u00e5let med den er oppn\u00e5dd.<\/p>\n

                  H\u00f8gskolen har opplyst at KLOK-prosjektet opph\u00f8rer den 31. desember 2017. Ombudet kjenner ikke bakgrunnen for at 31. desember 2017 er sluttdatoen for prosjektet, om det har noen sammenheng med form\u00e5let eller er satt av andre \u00e5rsaker. Ombudet p\u00e5peker imidlertid at dersom m\u00e5let med tiltaket n\u00e5s f\u00f8r prosjektets avslutning, m\u00e5 s\u00e6rbehandlingen da opph\u00f8re.<\/p>\n

                  Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at prosjektene \u00abOpprykk for kvinnelige forskere\u00bb og \u00abKLOK\u00bb er i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 7 slik de i dag praktiseres.<\/p>\n

                  Konklusjon<\/h2>\n

                  H\u00f8gskolen i X og Ys prosjekter \u00abOpprykk for kvinnelige forskere\u00bb og \u00abKLOK\u00bb er i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 7 ved at det rekrutteres kvinner til prosjektene fra fakultetene Helsefag og Humaniora og utdanningsvitenskap, hvor kvinner ikke er underrepresentert i professor- og dosentstillinger. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                  Ombudet til at h\u00f8gskolen handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 7 om positiv s\u00e6rbehandling da de rekrutterte kvinner til prosjektet som kom fra fakulteter der kvinner ikke var underrepresentert.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14422","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet til at h\u00f8gskolen handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 7 om positiv s\u00e6rbehandling da de rekrutterte kvinner til prosjektet som kom fra fakulteter der kvinner ikke var underrepresentert.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"29 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/\",\"name\":\"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole - Arkiv","og_description":"Ombudet til at h\u00f8gskolen handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 7 om positiv s\u00e6rbehandling da de rekrutterte kvinner til prosjektet som kom fra fakulteter der kvinner ikke var underrepresentert.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"29 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/","name":"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-15216-ulovlig-positiv-sarbehandling-av-kvinner-ved-hoyskole\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/216 Ulovlig positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved h\u00f8yskole"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14422"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14422\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14422"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14422"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}