{"id":14425,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/","title":{"rendered":"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nUlik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kvinnelig automatiker hadde lavere l\u00f8nn enn en mannlig automatiker, som utf\u00f8rte samme arbeid, p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet konkluderte med at den ulike avl\u00f8nningen ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet la til grunn at selv om to personer utf\u00f8rer samme arbeid, betyr dette ikke at de skal ha utbetalt samme bel\u00f8p. L\u00f8nnen m\u00e5 imidlertid v\u00e6re fastsatt etter samme kriterier for menn og kvinner uten hensyn til kj\u00f8nn. Ombudet kom til at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort at l\u00f8nnen var begrunnet i andre forhold enn kj\u00f8nn. Slik ombudet s\u00e5 det, var det forhandlinger under rekrutteringer som var \u00e5rsaken til at mannen hadde f\u00e5tt h\u00f8yere l\u00f8nn enn kvinnen. Ombudet fant ikke grunn til \u00e5 betvile at opplysningene om at mannen hadde fremsatt et l\u00f8nnskrav var korrekte.<\/p>\n

Klager har brakt ombudets uttalelse inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemndas avgj\u00f8relse foreligger forel\u00f8pig ikke.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/1561 <\/strong>\n<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7\u00a7 21, jf. 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 15. mars 2016 <\/strong><\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 34\/2016 Dato for nemndas uttalelse: Foreligger ikke forel\u00f8pig<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder krav om lik l\u00f8nn for samme arbeid etter likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5. Klager, A, sammenligner seg med en mannlig kollega, C. De er begge ansatt i B som automatikere. A har fagbrev innen automatikerfaget og har en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 38 257 kroner per m\u00e5ned. C har samme fagbrev og har en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 40 365 kroner. Det er kun A og C som er ansatt som automatikere i B at utf\u00f8rer de samme arbeidsoppgavene.<\/p>\n

    A er f\u00f8dt 1. september 1966 og er eneste kvinnelige automatiker i bedriften. A har n\u00e6rmere 30 \u00e5rs ansiennitet i faget. C ble ansatt i B 1. januar 2015 etter en ansettelsesprosess h\u00f8sten 2014. Han hadde p\u00e5 klagetidspunktet et halvt \u00e5rs ansiennitet etter fullf\u00f8rt fagbrev.<\/p>\n

    I utlysningsteksten for stillingen C ble ansatt i beskrives oppgaver og kvalifikasjonskrav til automatikere slik:<\/p>\n

      \n
    • Oppgaver:<\/li>\n
    • Vedlikehold av automasjonsutstyr<\/li>\n
    • Faglig bistand til produksjonsavdelingene<\/li>\n
    • Faglig bistand i prosjekter \u2022 Samarbeid med leverand\u00f8rer<\/li>\n<\/ul>\n

      Kvalifikasjonskrav:<\/p>\n

        \n
      • Fagbrev som automatiker<\/li>\n<\/ul>\n

        Det er fremlagt en signert tvisteprotokoll fra m\u00f8tet mellom Forbundet for ledelse og teknikk (FTL) og B av 13. juli 2015. I protokollen fremg\u00e5r det at partene er uenige om l\u00f8nn for kvinnelig automatiker A. FTL mener l\u00f8nnsforskjellen er begrunnet i kj\u00f8nn. B er uenig i dette og mener at l\u00f8nnsforskjellen er saklig begrunnet.<\/p>\n

        Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

        Forbundet for ledelse og teknikk:<\/h3>\n

        A representeres av Forbundet for ledelse og teknikk (heretter omtalt som FLT). FLT hevder at A avl\u00f8nnes i strid med likestillingsloven, n\u00e5r hun l\u00f8nnes lavere enn nyansatte C. A har fagbrev innen automatikerfaget og har n\u00e6rmere 30 \u00e5rs arbeidserfaring. Hun har en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 38 257 kroner per m\u00e5ned, mens C som hun sammenligner seg med har en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 40 365 kroner per m\u00e5ned.<\/p>\n

        FLT mener det ikke er p\u00e5vist saklige grunner for at to automatikerstillinger skal l\u00f8nnes s\u00e5 forskjellig. A og C tildeles oppgaver innenfor samme fagomr\u00e5de. Arbeidsoppgavene til begge to er knyttet til montering og vedlikehold av automasjonsutstyr.<\/p>\n

        A har desidert lengst praksis og erfaring innen faget, men f\u00e5r lavest l\u00f8nn. A har i tillegg et fagbrev innen laborantfaget. A har konsekvent hatt lavere l\u00f8nn enn sine mannlige kolleger. Siden automasjonsutstyret ved B for det meste er knyttet til m\u00e5ling av kjemiske l\u00f8sninger, m\u00e5 dette fagbrevet regnes som meget relevant. Det logiske ville v\u00e6rt at A hadde den h\u00f8yeste l\u00f8nnen.<\/p>\n

        FLT er uenig med B i at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 rekruttere automatikere. Den ettersp\u00f8rselen som er i markedet etter automatikere gjelder ogs\u00e5 A. Det fremst\u00e5r som om B Odda mener hun m\u00e5 slutte og begynne igjen for \u00e5 bevise at kompetansen hennes er etterspurt i markedet. FLT er uenig i Bs p\u00e5stand om at en annen s\u00f8ker, G, takket nei til tilbud fra B fordi han ble tilbudt h\u00f8yere l\u00f8nn hos en annen bedrift. G takket nei fordi han valgte \u00e5 studere i Bergen. Det var alts\u00e5 ikke l\u00f8nn bedriften konkurrerte om.<\/p>\n

        A har aldri v\u00e6rt forelagt noen stillingsinstruks. S\u00e5 vidt hun vet finnes det ikke et standardisert system for stillingsinstrukser p\u00e5 bedriften, og de som finnes ser tilfeldig oppdatert ut.<\/p>\n

        A og C er de eneste fagautomatikerne ved B. Men f\u00f8r C ble ansatt jobbet D i samme type stilling. Han sluttet ved B 30.09.2014 og hadde da en l\u00f8nn p\u00e5 kr. 37 893,- pr. m\u00e5ned. P\u00e5 samme tidspunkt hadde A en l\u00f8nn p\u00e5 kr. 36 963,- pr. m\u00e5ned. Det er alts\u00e5 et gjennomg\u00e5ende trekk ved l\u00f8nnsfastsettelsen at A er lavere l\u00f8nnet enn sine mannlige kolleger. Det finnes ingen annen logisk grunn for l\u00f8nnsforskjellen enn kj\u00f8nn.<\/p>\n

        FTL \u00f8nsker ikke \u00e5 utvide saken til \u00e5 gjelde noen andre. Et l\u00f8nnssystem m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass og kommunisert ut til den enkelte i god tid f\u00f8r neste \u00e5res forhandlinger. FLT vil aldri godta at det er de ansatte gjennom l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret som m\u00e5 betale for at bedriften har brutt loven. Det vil v\u00e6re tilfellet dersom opprettingen av l\u00f8nnen til A skal skje ved \u00e5 fordele en ramme som tas fra alle.<\/p>\n

        B<\/h3>\n

        B bestrider at A diskrimineres p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved ulik avl\u00f8nning. L\u00f8nnsforskjellen er begrunnet i at det var sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 rekruttere automatikere da stillingen ble lyst ut h\u00f8sten 2014. De \u00f8nsket \u00e5 besette to stillinger, men fikk kun tilsatt en.<\/p>\n

        C som hadde v\u00e6rt en dyktig l\u00e6rling i bedriften ble ansatt 1. januar 2015. Han hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt et tilbud fra en annen bedrift. De m\u00e5tte derfor gi ham et tilbud p\u00e5 39 000 kroner,- per m\u00e5ned for at han skulle takke ja til stillingen.<\/p>\n

        I desember 2014 fors\u00f8kte de igjen \u00e5 rekruttere G til stillingen som automatiker. Han fikk ogs\u00e5 et tilbud p\u00e5 39 000,- kroner per m\u00e5ned. Han takket imidlertid nei til stillingen fordi han ble tilbudt h\u00f8yere l\u00f8nn i en annen bedrift.<\/p>\n

        Det er for tiden ingen ledige automatikerstillinger. Det ble samtidig med utlysningen av stillinger som automatikere ogs\u00e5 lyst ut en stilling som automasjonstekniker, da stillingen etter D var ledig. Stillingen som automasjonsteknikker er en h\u00f8yere stilling, enn automatiker. Lang erfaring kan kompensere for manglende teknisk fagskole. B \u00f8nsker likevel at denne type stilling blir besatt av person med teknisk fagskole innen automasjon. A har ikke s\u00f8kt stilling som automasjonstekniker og siden det var andre kvalifiserte s\u00f8kere har hun ikke blitt vurdert til stillingen.<\/p>\n

        Det er tatt inn i protokollene fra l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret 2015 at bedriften vil sette av midler til individuell fordeling. Bedriften im\u00f8tekommer kravet til FLT om flatt tillegg uten individuell fordeling, men presiserer at ved neste \u00e5rs l\u00f8nnsoppgj\u00f8r blir det satt av fra rammen til individuell fordeling uansett hvordan foreningene stiller seg til dette. B bemerker at l\u00f8nnsdifferansen mellom de to automatikerne er forholdsvis stor, og vil vurdere l\u00f8nnsforskjellen n\u00e6rmere ved fordelingen av midler til individuell fordeling i det lokale l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i 2016.<\/p>\n

        B mener generelt at FLT tar inn punkter som h\u00f8rer hjemme i en l\u00f8nnsforhandling. Rekrutteringen av automatikere begynte f\u00f8r nedturen i oljerelatert industri startet. B outsourcet alt personell innenfor automasjon (auromatikere. automasjonsteknikere og automasjonsingeni\u00f8rer) i 1997. Frem til 2012 kj\u00f8pte B tjenester av fra eksterne leverand\u00f8rer. Mot slutten av 2011 ble de klar over at personell innenfor automasjon hos leverand\u00f8rer var i ferd med \u00e5 forsvinne ut av til oljeindustrien. Det ble da besluttet \u00e5 insource personell. I 2012 ble derfor D og E ansatt som automasjonsteknikere. D sluttet i 2014 for \u00e5 begynne i oljeindustrien. F ble ansatt som erstatter. Samtidig ble ogs\u00e5 C ansatt. B rekrutterte automatikere h\u00f8sten 2014 og p\u00e5 dette tidspunktet hadde oljeprisene begynt \u00e5 g\u00e5 nedover. B opplevde ingen endringer i arbeidsmarkedet p\u00e5 dette tidspunktet. L\u00f8nnspresset fra oljeindustrien var fortsatt sv\u00e6rt merkbart p\u00e5 det tidspunktet.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder FLT sitt sp\u00f8rsm\u00e5l om A m\u00e5 slutte og begynne igjen for \u00e5 bevise at kompetansen er etterspurt i markedet, presiseres det at bedriften \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 til en individuell fordeling av l\u00f8nn i l\u00f8nnsforhandlingene 2015. M\u00e5ten de \u00f8nsker \u00e5 justere en l\u00f8nnsforskjell som oppst\u00e5r ved rekruttering, er gjennom individuell justering av l\u00f8nn i l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r de ikke etterslep i forhold til markedsmessig l\u00f8nn. Dette ville ikke FLT g\u00e5 med p\u00e5 og bedriften aksepterte dette i l\u00f8nnsforhandlingene 2015.<\/p>\n

        Det stemmer at G begynte p\u00e5 videreutdanning, men beslutningen var ikke tatt p\u00e5 et tidspunktet hvor han takket nei til tilbudet fra B. Deres oppfatning er at det p\u00e5 rekrutteringstidspunktet var et valg mellom jobbtilbud som var G sitt fokus. Han hadde konkurrerende tilbud fra H.<\/p>\n

        I medarbeidersamtalen med A er arbeidsoppgaver som h\u00f8rer inn under stillingsinstruksen for automatiker gjennomg\u00e5tt. Ansatte har en plikt til \u00e5 ettersp\u00f8rre informasjon og \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 eksisterende informasjon.<\/p>\n

        FLT fors\u00f8kte i sitt brev fra h\u00f8sten 2015 \u00e5 sammenligne en automatiker med en automasjonstekniker (F). Det de har p\u00e5pekt er at en automatiker er en annen type stilling enn en automasjonstekniker.<\/p>\n

        B opplever at FLT fors\u00f8ker \u00e5 bruke likestillingskortet som brekkstang for \u00e5 f\u00e5 justert medarbeidere utenom rammen som ligger i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. En bedrifts mulighet til \u00e5 gi l\u00f8nnstillegg er ikke ut\u00f8mmelig.<\/p>\n

        I en rekrutteringsprosess kan man komme i en situasjon der man ser at l\u00f8nnsniv\u00e5et for kompetansen man er ute etter, er st\u00f8rre utenfor bedriften enn innenfor. Det kan ikke hindre at man rekrutterer. Det medf\u00f8rer heller ingen automatikk at medarbeidere som allerede er ansatt med denne kompetansen automatisk skal l\u00f8nnsjusteres. Praksis med tillegg gjennom \u00e5ret er innstrammet. Derimot har de en praksis om l\u00f8nnsjustering n\u00e5r personer bytter stilling og ansvarsomr\u00e5de.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h2>\n

        Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

        Likestillingsloven<\/h3>\n

        Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

        Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

        If\u00f8lge likestillingsloven \u00a7 21 skal kvinner og menn i samme virksomhet ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. L\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. Dette inneb\u00e6rer ikke at begge kj\u00f8nn skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt, men at l\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn.<\/p>\n

        Dette gjelder uavhengig av om arbeidene tilh\u00f8rer ulike fag eller om l\u00f8nnen reguleres i ulike tariffavtaler.Om arbeidene er av lik verdi, avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.<\/p>\n

        Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren.<\/p>\n

        Det er l\u00f8nnen p\u00e5 tidspunktet for ombudets uttalelse som skal legges til grunn for vurderingen, jf. LKN-1998-9, LKN-2001-2 og dom inntatt i RG-2008- 1549.<\/p>\n

        Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

        Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

        En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Ombudet skal ta stilling til om B sin avl\u00f8nning av A er i strid med likestillingsloven \u00a7 21 jf. \u00a7 5.<\/p>\n

        A jobber som automatiker og sammenligner seg med C som ogs\u00e5 jobber som automatiker i B.Vilk\u00e5ret i likestillingsloven \u00a7 21 om at de som sammenlignes arbeider i samme virksomhet, er oppfylt. Det er heller ikke bestridt at A og C er ansatt i samme stilling og utf\u00f8rer samme arbeid.<\/p>\n

        Ombudet legger til grunn at det er den l\u00f8nnsforskjell som forel\u00e5 p\u00e5 tidspunktet for ombudets uttalelse som er gjenstand for ombudets vurdering, jf. dom inntatt i RG-2008-1549. Ombudet er informert om at A har en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 38 257 kroner, mens C har en m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5 40 365 kroner.<\/p>\n

        Selv om det kan konstateres at kvinner og menn i samme virksomhet utf\u00f8rer samme arbeid, betyr ikke det at likestillingsloven krever at de skal ha utbetalt n\u00f8yaktig samme bel\u00f8p i l\u00f8nn. Lovens krav er at l\u00f8nnen fastsettes etter samme kriterier og prinsipper for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. N\u00e5r en kvinne og en mann utf\u00f8rer samme arbeid i samme virksomhet er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at l\u00f8nnsforskjellene er tillatt etter likestillingsloven, jf. \u00a7 27. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om B har sannsynliggjort at ulik avl\u00f8nning er begrunnet i andre forhold enn kj\u00f8nn.<\/p>\n

        Forhold knyttet til den enkelte arbeidstakeren som blant annet ansiennitet og erfaring, markedshensyn, rekrutteringsproblemer og utf\u00f8relse av arbeidet kan v\u00e6re mulige kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale begrunnelser, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 61. Forutsetningen er at begrunnelsen ikke er direkte eller indirekte diskriminerende p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn.<\/p>\n

        I denne saken er det ikke bestridt at A har desidert lenger ansiennitet enn C. Stuland har 30 \u00e5rs ansiennitet, mens C har et halvt \u00e5r ansiennitet etter fagbrev. Slik sett ville det v\u00e6re logisk om A ble avl\u00f8nnet h\u00f8yere enn C. B har imidlertid anf\u00f8rt at markedshensyn og forhandling med C ved tilsetting er \u00e5rsaken til at C avl\u00f8nnes h\u00f8yere enn A. C ble ansatt i januar 2015. C hadde f\u00e5tt et konkret l\u00f8nnstilbud fra en annen bedrift. De m\u00e5tte derfor tilby C den aktuelle l\u00f8nnen for at han skulle akseptere tilbudet.<\/p>\n

        Ombudet ser at B blant annet har anf\u00f8rt markedshensyn og vanskeligheter med rekruttering som \u00e5rsak. Markedshensyn kan v\u00e6re en lovlig \u00e5rsak til \u00e5 l\u00f8nne arbeidstakere forskjellig. If\u00f8lge Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 61 m\u00e5 det avgj\u00f8rende imidlertid v\u00e6re \u201di hvilket omfang det er mangel p\u00e5 s\u00f8kere, og om det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke l\u00f8nn som virkemiddel. Dette m\u00e5 bety at begrunnelsen skal vurderes i lys av de konkrete forhold p\u00e5 arbeidsmarkedet, og om det er n\u00f8dvendig \u00e5 ettersp\u00f8rre arbeidskraft p\u00e5 denne m\u00e5ten, eller om behovet kunne v\u00e6rt dekket p\u00e5 andre m\u00e5ter.\u201d Slik ombudet ser det er det forhandling ved rekruttering som fremst\u00e5r som hovedbegrunnelse for l\u00f8nnsforskjellen. Ofte vil et individuelt l\u00f8nnskrav begrunne ulik l\u00f8nn, uavhengig av om vedkommende tilh\u00f8rer en yrkesgruppe det er vanskelig \u00e5 rekruttere. \u00c5 f\u00e5 uttelling for \u00e5 fremme l\u00f8nnskrav ved tilsetting eller i forhandlinger, inneb\u00e6rer en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral begrunnelse for ulikel\u00f8nn. Dette er blant annet sagt uttrykkelig i nemndas sak 38\/2010. Selv om ombudet etterlyser en skriftliggj\u00f8ring av framsatte l\u00f8nnskrav og -tilbud, finner ombudet at B i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at den ulike avl\u00f8nningen er begrunnet i kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier. Ombudet har ikke holdepunkter som tilsier at disse opplysningene ikke er korrekte. Ombudet viser til Klagenemnda for likestillings sak 21\/2004. At B aksepterte l\u00f8nnskravet er ikke uttrykk for en kj\u00f8nnsdiskriminerende l\u00f8nnsfastsettelse da b\u00e5de kvinner og menn kan stille l\u00f8nnskrav ved tilsetting.<\/p>\n

        Ombudet konkluderer etter dette med at det ikke er kj\u00f8nn som er \u00e5rsaken til den ulike avl\u00f8nningen, men rekrutteringsproblemer\/l\u00f8nnskrav. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at B har sannsynliggjort at l\u00f8nnsforskjellene ikke skyldes kj\u00f8nn. L\u00f8nnsforskjellene er dermed ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5.<\/p>\n

        Selv om det ikke fremg\u00e5r at praksisen for fremsettelse av l\u00f8nnskrav i utgangspunktet ikke rammer kj\u00f8nnsskjevt, vil ombudet understreke at det kan argumenteres for at arbeidsgiver b\u00f8r tilstrebe \u00e5 utjevne l\u00f8nnsforskjellene dersom det opprettholdes over lengre tid.<\/p>\n

        Ombudet minner om at arbeidsgiver har en aktivitetsplikten i likestillingsloven \u00a7 23 for \u00e5 fremme likestilling n\u00e5r det gjelder blant annet l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har imidlertid sl\u00e5tt fast at aktivitetsplikten ikke kan sanksjoneres av ombudet p\u00e5 dette punktet, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak 38\/2010.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n

        Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B ikke har diskriminert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved ulik avl\u00f8nning.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kvinnelig automatiker hadde lavere l\u00f8nn enn en mannlig automatiker, som utf\u00f8rte samme arbeid, p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet konkluderte med at den ulike avl\u00f8nningen ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14425","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kvinnelig automatiker hadde lavere l\u00f8nn enn en mannlig automatiker, som utf\u00f8rte samme arbeid, p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet konkluderte med at den ulike avl\u00f8nningen ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/\",\"name\":\"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kvinnelig automatiker hadde lavere l\u00f8nn enn en mannlig automatiker, som utf\u00f8rte samme arbeid, p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet konkluderte med at den ulike avl\u00f8nningen ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/","name":"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151561-ulik-avlonning-var-ikke-kjonnsdiskriminering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1561 Ulik avl\u00f8nning var ikke kj\u00f8nnsdiskriminering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14425"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14425\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14425"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14425"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}