{"id":14466,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/","title":{"rendered":"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nForskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinnelig arbeidstaker sammenlignet seg med sin mannlige forgjenger og mente avl\u00f8nningen av henne var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven.<\/p>\n

Ved starten av ansettelsesforholdet fikk hun mindre l\u00f8nn enn forgjengeren, men etter et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r \u00f8kte l\u00f8nnen og ble h\u00f8yere enn l\u00f8nnen forgjengeren hadde da han gikk av med pensjon. Kvinnen mente at den hypotetiske l\u00f8nnen forgjengeren ville hatt dersom han ikke hadde g\u00e5tt ut i pensjon m\u00e5tte legges til grunn. Kvinnen hadde en annen stillingstittel, og mente hun utf\u00f8rte arbeidsoppgaver av h\u00f8yere verdi enn forgjengeren hadde gjort. Arbeidsgiver var ikke enig i dette, og var klar p\u00e5 at arbeidet i hovedsak er det samme.<\/p>\n

Ombudet kom til at det ikke i var et sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering etter likel\u00f8nnsbestemmelsen, ettersom kvinnen p\u00e5 klagetidspunktet tjente mer enn forgjengerens sluttl\u00f8nn . Ombudet bemerket at det er det samme prinsipp som n\u00e5r klager slutter som skal legges til grunn \u2013 nemlig at sammenligningsgrunnlaget er vedkommendes l\u00f8nn ved fratredelsestidspunktet. Likel\u00f8nnsbestemmelsen \u00e5pner heller ikke for \u00e5 sammenligne faktisk l\u00f8nn med hypotetisk l\u00f8nn.<\/p>\n

Ombudet kunne heller ikke se arbeidsgiver hadde vektlagt kj\u00f8nn ved l\u00f8nnsfastsettelsen av henne i strid med det alminnelige diskrimineringsforbudet etter likestillingsloven.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1991 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 11.06.2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Den 15. august 2012 ble A ansatt i stilling som daglig leder for \u00f8konomi- og personaladministrasjon ved B. Hennes stillingstittel er administrasjonssjef. Hun godtok etter forhandlinger med direkt\u00f8ren en begynnerl\u00f8nn p\u00e5 580 000 kroner.<\/p>\n

    A har Bachelor of Business Administration, med spesialisering innen Financial Management, og Master of International Relations and Diplomacy, med spesialisering innen European Studies, fra Schiller International University i Paris. Hun har arbeidet som administrasjonssjef siden 1992.<\/p>\n

    As forgjenger som daglig leder for instituttets \u00f8konomi- og personaladministrasjon var C. F\u00f8r han gikk av med pensjon, hadde han v\u00e6rt ansatt ved instituttet i 13 \u00e5r og hadde en sluttl\u00f8nn p\u00e5 631 250 kroner. Hans stillingstittel var kontorsjef.<\/p>\n

    Etter 7, 5 m\u00e5neder i administrasjonssjefsstillingen ble As l\u00f8nn personlig justert til 625 000 kroner av styrets lederl\u00f8nnkomit\u00e9. Det fremg\u00e5r av e-post av 11. juli 2013 at A ikke var forn\u00f8yd med \u00f8kningen, og at hun anser det som rimelig at hun er l\u00f8nnet h\u00f8yere enn sin forgjenger da ansvarsomr\u00e5det hennes er st\u00f8rre. Hun ber om at l\u00f8nnen settes til 630 000 kroner med virkning fra 15. august 2012 og at en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 7,5 prosent legges p\u00e5 med virkning fra 1. april 2013.<\/p>\n

    I e-post av 14. august 2013 fra styreleder D fremkommer f\u00f8lgende: \u00abVi har vurdert l\u00f8nnskravet dit, og kommet frem til at det utfra en samlet vurdering ikke er noe grunnlag for \u00e5 justere tilbudet du fikk om l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 kr40000 slik at l\u00f8nnen din blir kr620000 pr \u00e5r.\u00bb.<\/p>\n

    A opprettholder l\u00f8nnskravet, og sender samme dag blant annet f\u00f8lgende svar til styrelederen: \u00abP\u00e5 telefonen i g\u00e5r, sa du til meg D at jeg tjente godt sammenlignet med kontorsjefer ved UIO. Og det var hovedsakelig argumentasjonen deres. Jeg mener det ikke er sammenlignbart. En kontorsjef ved UIO har mangest\u00f8ttefunksjoner rundt seg, som jeg ikke har. Her m\u00e5 vi gj\u00f8re alt selv. Arbeidsoppgavene og ansvaret til en kontorsjef ved UIO er nok sv\u00e6rt forskjellig fra ansvaret og oppgavene til administrasjonssjefen ved B! Det som er sammenlignbart er hva C tjente. Han er min forgjenger. Ja, han hadde 10 \u00e5rs fartstid i B, men jeg har en st\u00f8rre stilling enn han. Ergo p\u00e5st\u00e5r jeg fortsatt at det er diskriminering \u00e5 forskjellsbehandle folk p\u00e5 denne m\u00e5ten.\u00bb.<\/p>\n

    F\u00f8r l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret v\u00e5ren 2014 sendte A e-post av 6. juni 2014 til styrets lederl\u00f8nnkomit\u00e9, hvor hun orienterer om at hun har ansvar for markedsf\u00f8ring, \u00f8konomi, personal, administrasjon og ledelse. Hun fremsatte tre alternative krav, som var: 1. L\u00f8nns\u00f8kning til 700 000 kroner med virkning fra 1. april 2014 2. L\u00f8nnen settes lik hva hennes forgjenger ville hatt per 1. april 2014, som var 675 000. Stillingstittel og stillingsbeskrivelse endres til kontorsjef, slik at prim\u00e6rfokuset ble \u00f8konomi, herunder l\u00f8nn, regnskap og administrasjon. Arbeidsoppgaver tilknyttet personal, ledelse og markedsf\u00f8ring frafalles. 3. Endring av stillingsprosent fra 100 prosent til 80 prosent, slik at A kan ta p\u00e5 seg flere deltidsstillinger<\/p>\n

    Ved l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret v\u00e5ren 2014 \u00f8kte l\u00f8nnen til 646 875 kroner. Den 20. juli 2104 fikk Af\u00f8lgende begrunnelse fra styreleder D: \u00abIngen av dine krav kan innfris ut fra det generelle l\u00f8nnsniv\u00e5et for den stillingen du har, og sammenliknet med tilsvarende stillinger i de andre UniRand selskapene. Arbeidet du utf\u00f8rer, som er i samsvar med stillingsbeskrivelsen for din stilling, gir mange gode tilbakemeldinger, Du fikk en personlig l\u00f8nnsjustering i fjor pga arbeidsinnsatsen. I \u00e5r er tilbudet fra styrets lederl\u00f8nn komite en oppjustering p\u00e5 3.5% som er omtrent snittet for resten av B.\u00bb.<\/p>\n

    Den 6. november 2014 sendte A f\u00f8lgende e-post til styrelederen: \u00abHei, Jeg ber med dette Bs l\u00f8nnskomit\u00e9 for lederl\u00f8nninger gi meg en skriftlig begrunnelse for f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \n
    • L\u00f8nnsfastsettelsen min<\/li>\n
    • L\u00f8nnsfastsettelsen til min forgjenger<\/li>\n
    • Begrunnelsen for l\u00f8nnsforskjellene mellom min forgjenger og meg Im\u00f8teser deres tilbakemelding.\u00bb.<\/li>\n<\/ul>\n

      Den 7. november 2014 fikk A f\u00f8lgende: \u00abHei L\u00f8nnsoppgj\u00f8ret for 2014 er avsluttet, utover dette har vi ingen kommentarer. Hilsen D, styreleder\u00bb.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      A anf\u00f8rer at hun blir avl\u00f8nnet ulikt sin mannlige forgjenger p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn.<\/p>\n

      I rekrutteringsprosessen til stillingen ble A forespeilet en l\u00f8nnsramme p\u00e5 550 000 kroner av instituttdirekt\u00f8r. Ettersom hun har et st\u00f8rre ansvarsomr\u00e5de enn hva tidligere kontorsjef hadde, trodde A at l\u00f8nnen hun forhandlet frem p\u00e5 580 000 kroner var bedre enn sin forgjenger, som hun antok var nettopp 550 000 kroner. Forgjengers l\u00f8nn var imidlertid ikke et tema under forhandlingene.<\/p>\n

      I februar 2013, etter endt pr\u00f8vetid, tok A opp l\u00f8nnsforskjellen med instituttdirekt\u00f8ren. Hun fikk beskjed om at dette var noe som m\u00e5tte tas opp ved l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret v\u00e5ren 2013. Da ble l\u00f8nnen \u00f8kt med 7,76 prosent, mot 4,67 prosent for \u00f8vrige ansatte. Deretter, ved l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i 2014, ble l\u00f8nnen \u00f8kt med 3,5 prosent, mot 3,35 prosent for \u00f8vrige ansatte. A antar at dersom forgjengeren hadde fortsatt i stillingen, ville han ha fulgt en gjennomsnittlig l\u00f8nns\u00f8kning og hatt en l\u00f8nn p\u00e5 682 863 kroner per 1. april 2014. Dette tilsvarer 35 988 kroner i forskjell.<\/p>\n

      Selv om instruksen for kontorsjef og administrasjonssjef nesten har identisk ordlyd, er As utf\u00f8relse av oppgavene og ansvaret som vises overfor B as betydelig ulik forgjengerens. Mens han utf\u00f8rte arbeidsoppgavene \u00f8konomi og regnskap, utf\u00f8rer A f\u00f8lgende arbeidsoppgaver: – \u00f8konomi og regnskap, herunder innf\u00f8ring av timef\u00f8ring, prosjektregnskap og avdelingsregnskap – markedsf\u00f8ring, herunder web-sider, nyhetsbrev og andre markedsf\u00f8ringstiltak<\/p>\n

        \n
      • personal, herunder skriving av ny institutth\u00e5ndbok og ny personalh\u00e5ndbok<\/li>\n
      • administrasjon, herunder rapportering om alle publikasjoner ved instituttet<\/li>\n
      • ledelse, herunder ukentlige lederm\u00f8ter, utarbeidelse av handlingsplan og strategisk fokus for fremtiden<\/li>\n<\/ul>\n

        Ettersom As bidrag til B as overstiger hennes forgjengers i veldig stor grad, b\u00f8r hun tjene mer enn ham. Selv om han var eldre og s\u00e5ledes hadde lengre arbeidserfaring, kan hun ikke forst\u00e5 hvordan 13 \u00e5rs fartstid ved instituttet kunne forsvare en l\u00f8nnsforskjell p\u00e5 51 250 kroner i august 2012. Forskjellen i arbeidserfaring utjevnes dessuten ved at hun har en ut\u00f8ket stilling. For \u00f8vrig gj\u00f8r ledelsen i B as sitt beste for \u00e5 praktisere lik l\u00f8nn for likt arbeid, uavhengig av kj\u00f8nn og alder.<\/p>\n

        Tilslutt ber A om at ombudet utm\u00e5ler oppreisning og erstatning. Fremlagt for ombudet er CV, e-poster sendt til og fra styreleder D i forbindelse med l\u00f8nnsforhandlingen v\u00e5ren 2014, instruks for kontorsjef, instruks for administrasjonssjef og l\u00f8nnslipp.<\/p>\n

        B ved styreleder D:<\/h3>\n

        B as avviser p\u00e5standen om at de har vektlagt kj\u00f8nn i fastsettelsen av As l\u00f8nn.<\/p>\n

        If\u00f8lge styreleder er innholdet i tidligere kontorsjefstilling og n\u00e5v\u00e6rende administrasjonssjefsstilling i hovedsak lik. Kontorsjefen hadde ansvar for administrative oppgaver, personal (HR), \u00f8konomi\/regnskap, IT og biblioteket. I forbindelse med stillingsutlysningen i 2012 ble imidlertid ansvaret for IT og bibliotek erstattet med oppgaver som Web-redakt\u00f8r og deltakelse i utarbeidelse av markedsf\u00f8ringsmateriale. Ansvar og oppgaver tillagt de to stillingene er s\u00e5ledes samlet sett ikke ulik.<\/p>\n

        Videre opplyses at As fremstilling av l\u00f8nnsniv\u00e5et heller ikke er riktig. Etter 1 \u00e5r og 7, 5 m\u00e5neder i stillingen hadde hun en h\u00f8yere l\u00f8nn enn sluttl\u00f8nnen til sin pensjonerte forgjenger. Han hadde, i motsetning til A, mange \u00e5rs ansiennitet og arbeidsinnsats. Ettersom A har hatt en betydelig h\u00f8yere l\u00f8nnsvekst enn andre ansatte ved virksomheten og mottar en h\u00f8yere l\u00f8nn enn sin forgjenger, fremst\u00e5r hennes krav som noe uklart for arbeidsgiver.<\/p>\n

        Selv om plikten til \u00e5 f\u00f8lge det statlige l\u00f8nnssystemet falt bort etter at B as ble et statsaksjeselskap i 2010, har systemet fortsatt v\u00e6rt veiledende for dets avl\u00f8nninger. I virksomhetens l\u00f8nnspolitiske dokument er det blant annet nedfelt at l\u00f8nnsniv\u00e5et skal v\u00e6re sammenlignbart med det ved Universitetet i Oslo. Erfaring trekkes frem som en viktig faktor i det statlige systemet, og forskjellen i l\u00f8nnstilbudet til As og sluttl\u00f8nnen til forgjengeren, gjenspeiler nettopp ulikheter i erfaring og kjennskap til virksomheten.<\/p>\n

        Det er ingen presedens i det statlige l\u00f8nnssystemet at en som trer inn i en stilling og som er langt yngre og mindre erfaren, skal ha lik l\u00f8nn som sin forgjenger. L\u00f8nnsniv\u00e5et for stillingen var dessuten bestemt f\u00f8r aktuelle s\u00f8kere ble intervjuet, noe som medf\u00f8rte at kandidater med h\u00f8yere l\u00f8nnskrav ikke ble aktuelle. Styreleder konkluderer med at det er kompetanse og erfaring, ikke kj\u00f8nn, som er vektlagt i l\u00f8nnsfastsettelsen. Dette gjenspeiles ogs\u00e5 i en l\u00f8nningsoversikt som kan gj\u00f8res tilgjengelig for ombudet.<\/p>\n

        Tilslutt poengterer styreleder at B as er en kunnskapsbedrift hvor de administrative stillingene har en st\u00f8ttefunksjon for forskerne. Ettersom det er forskerne som b\u00e6rer virksomheten, skal ikke administrative stillinger v\u00e6re l\u00f8nnsledende. Det trekkes frem at det finnes fast ansatte mannlige forskere som tjenester nesten 100 000 kroner mindre enn A.<\/p>\n

        Fremlagt for ombudet er B as sitt l\u00f8nnspolitiske dokument.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h2>\n

        Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

        Likestillingsloven<\/h3>\n

        Likestillingsloven fastsl\u00e5r i \u00a7 5 et generelt forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

        Retten til lik l\u00f8nn for arbeid av lik verdi f\u00f8lger av \u00a7 21. Bestemmelsen fastsl\u00e5r at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, jf. f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. L\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn, jf. f\u00f8rste ledd andre punktum. Retten gjelder uavhengig av om arbeiderne tilh\u00f8rer ulike fag eller om l\u00f8nnen reguleres i ulike tariffavtaler, jf. andre ledd.<\/p>\n

        Om arbeidene er av lik verdi, avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold, jf. tredje ledd. Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlaget samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren, jf. fjerde ledd. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

        En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Ombudet merker seg f\u00f8rst at A ber om utm\u00e5ling av erstatning og oppreisning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res imidlertid ikke av ombudet, men av domstolene, jf. likestillingsloven \u00a7 28. Ombudets kompetanse er som tidligere nevnt begrenset til \u00e5 gi en uttalelse om hvorvidt et forhold er i strid med loven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er om B har lagt vekt p\u00e5 kj\u00f8nn ved avl\u00f8nning av A. Ut fra anf\u00f8rslene i klagen tar ombudet utgangspunkt i likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21.<\/p>\n

        A har v\u00e6rt ansatt ved instituttet fra august 2012, mens C var hennes forgjenger. Kravet til samme virksomhet er s\u00e5ledes oppfylt, jf. likestillingsloven \u00a7 21 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om de ikke har v\u00e6rt i aktiv tjeneste i virksomheten samtidig, jf. EF-domstolens sak C-129\/79. I denne saken var sammenligningspersonen en mann som hadde hatt stillingen p\u00e5 et tidligere tidspunkt.<\/p>\n

        Utgangspunktet i likel\u00f8nnssaker er at l\u00f8nnen er ulik, det vil si at en ansatt l\u00f8nnes lavere enn en kollega eller andre ansatte i samme virksomhet med samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Det er avl\u00f8nningen p\u00e5 tidspunktet for ombudets uttalelse eller nemndas vedtak som er avgj\u00f8rende for ombudets eller nemndas vurdering av om det foreligger brudd p\u00e5 likel\u00f8nnsbestemmelsen, jf. Borgarting lagmannsretts avgj\u00f8relse LB-2008-16163 og praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, herunder sak 44\/2010.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder sammenligning av A og C l\u00f8nn, s\u00e5 konstaterer ombudet at A tjente 51 250 kroner mindre enn sin forgjenger ved tiltredelse. Etter l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret 1. april 2014, det vil si 1 og 3\/4 \u00e5r etter tiltredelse, oversteg imidlertid hennes l\u00f8nn forgjengerens sluttl\u00f8nn. V\u00e5ren 2014 tjente A alts\u00e5 646 875 kroner, mens C tjente kr. 631 250 da han gikk av med pensjon som kontorsjef. Saken reiser derfor i utgangspunktet ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering etter likel\u00f8nnsbestemmelsen.<\/p>\n

        A anf\u00f8rer at hun tjener 35 988 kroner mindre enn hva forgjengeren ville ha gjort i dag dersom han ikke hadde g\u00e5tt av med pensjon, og derfor foreligger det ulik avl\u00f8nning av dem. Dette er en hypotetisk l\u00f8nnsforskjell. Dersom en klager slutter i arbeidet, er sammenligningsgrunnlaget vedkommende sin l\u00f8nn p\u00e5 fratredelsestidspunktet, se Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 44\/2010. Ombudet finner ikke at det er grunner som tilsier et annet skj\u00e6ringstidspunkt i saker hvor det er sammenligningspersonen som slutter. Ombudet kan ikke se at likel\u00f8nnsbestemmelsen \u00e5pner for \u00e5 sammenligne faktisk l\u00f8nn med hypotetisk l\u00f8nn. Det er ulik faktisk avl\u00f8nning som reguleres etter bestemmelsen, og da for samme arbeid eller arbeid av lik verdi i samme virksomhet.<\/p>\n

        Ved samme arbeid eller arbeid av lik verdi er det naturlig \u00e5 legge til grunn at avl\u00f8nningen i utgangspunktet skal v\u00e6re lik. Dette betyr imidlertid ikke avl\u00f8nning med samme kronebel\u00f8p, men kun avl\u00f8nning etter kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier. Ulik innsats, ansiennitet, utdanning med videre, kan tilsi ulik avl\u00f8nning. Ombudet forst\u00e5r As klage slik at hun mener at hennes l\u00f8nn burde v\u00e6rt enda h\u00f8yere enn den er, ut fra at hun utf\u00f8rer arbeid av st\u00f8rre verdi enn C gjorde, og at hun derfor relativt sett burde hatt en del h\u00f8yere l\u00f8nn enn ham.<\/p>\n

        L\u00f8nnsfastsettelse generelt er i utgangspunktet sp\u00f8rsm\u00e5l som h\u00f8rer hjemme i ordin\u00e6re l\u00f8nnsforhandlinger. Arbeidsgivers verdsetting av arbeidstakeres arbeid ved l\u00f8nnsfastsettelse begrenses imidlertid av diskrimineringsforbudene. Dersom arbeidsgiver legger vekt p\u00e5 et vernet diskrimineringsgrunnlag ved fastsettelse av l\u00f8nn (i dette tilfellet kj\u00f8nn), uavhengig av type arbeid, reiser dette sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling etter det ordin\u00e6re diskrimineringsforbudet i \u00a7 5. I de tilfellene der arbeidet er ulikt eller av ulik verdi, m\u00e5 det alts\u00e5 andre holdepunkter til for \u00e5 kunne si at det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn er vektlagt ved avl\u00f8nningen, idet utgangspunktet da vil v\u00e6re at det er ulikhetene i arbeidet som tilsier ulik avl\u00f8nning.<\/p>\n

        Selv om A anf\u00f8rer at hun utf\u00f8rer arbeid av st\u00f8rre verdi enn C gjorde, s\u00e5 er ikke arbeidsgiver av samme oppfatning. B as er derimot klar p\u00e5 at arbeidet, b\u00e5de hva gjelder ansvar og oppgaver, i hovedsak er det samme, selv om stillingstittel og noen ansvarsoppgaver ble endret da C gikk av med pensjon som daglig leder for instituttets \u00f8konomi- og personaladministrasjon. Det er videre ingen ytre holdepunkter i saken, herunder ordlyden i stillingsinstruksene, som tilsier at A objektivt sett utf\u00f8rer et annet arbeid av st\u00f8rre verdi enn sin forgjenger.<\/p>\n

        Som nevnt ovenfor er ansiennitet og kjennskap til arbeidsplassen, som B as viser til i sin redegj\u00f8relse, nettopp forhold ved den individuelle arbeidstaker som kan begrunne ulik l\u00f8nn, ogs\u00e5 etter likel\u00f8nnsbestemmelsen i \u00a7 21. Ombudet kan uansett ikke se at det er fremlagt opplysninger som gir grunn til \u00e5 tro at As kj\u00f8nn er vektlagt negativt ved l\u00f8nnsfastsettelsen av henne, uavhengig av om hun utf\u00f8rer samme arbeid eller arbeid av ulik verdi sammenlignet med Cs arbeid.<\/p>\n

        P\u00e5 bakgrunn av det ovennevnte konkluderer ombudet med at B as sin avl\u00f8nning av A sammenlignet med C ikke er i strid med likestillingsloven \u00a7 21, jf. 5.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n

        B har ikke brutt likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5 ved sin avl\u00f8nning av A.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        En kvinnelig arbeidstaker sammenlignet seg med sin mannlige forgjenger og mente avl\u00f8nningen av henne var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven.
        \nVed starten av ansettelsesforholdet fikk hun mindre l\u00f8nn enn forgjengeren, men etter et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r \u00f8kte l\u00f8nnen og ble h\u00f8yere enn l\u00f8nnen forgjengeren hadde da han gikk av med pensjon. Kvinnen mente at den hypotetiske l\u00f8nnen forgjengeren ville hatt dersom han ikke hadde g\u00e5tt ut i pensjon m\u00e5tte legges til grunn. Kvinnen hadde en annen stillingstittel, og mente hun utf\u00f8rte arbeidsoppgaver av h\u00f8yere verdi enn forgjengeren hadde gjort. Arbeidsgiver var ikke enig i dette, og var klar p\u00e5 at arbeidet i hovedsak er det samme.
        \nOmbudet kom til at det ikke i var et sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering etter likel\u00f8nnsbestemmelsen, ettersom kvinnen p\u00e5 klagetidspunktet tjente mer enn forgjengerens sluttl\u00f8nn . Ombudet bemerket at det er det samme prinsipp som n\u00e5r klager slutter som skal legges til grunn \u2013 nemlig at sammenligningsgrunnlaget er vedkommendes l\u00f8nn ved fratredelsestidspunktet. Likel\u00f8nnsbestemmelsen \u00e5pner heller ikke for \u00e5 sammenligne faktisk l\u00f8nn med hypotetisk l\u00f8nn.
        \nOmbudet kunne heller ikke se arbeidsgiver hadde vektlagt kj\u00f8nn ved l\u00f8nnsfastsettelsen av henne i strid med det alminnelige diskrimineringsforbudet etter likestillingsloven.<\/p>\n

        Saksnummer: 14\/1991
        \nLovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5
        \nDato for uttalelse: 11.06.2015<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14466","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinnelig arbeidstaker sammenlignet seg med sin mannlige forgjenger og mente avl\u00f8nningen av henne var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven. Ved starten av ansettelsesforholdet fikk hun mindre l\u00f8nn enn forgjengeren, men etter et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r \u00f8kte l\u00f8nnen og ble h\u00f8yere enn l\u00f8nnen forgjengeren hadde da han gikk av med pensjon. Kvinnen mente at den hypotetiske l\u00f8nnen forgjengeren ville hatt dersom han ikke hadde g\u00e5tt ut i pensjon m\u00e5tte legges til grunn. Kvinnen hadde en annen stillingstittel, og mente hun utf\u00f8rte arbeidsoppgaver av h\u00f8yere verdi enn forgjengeren hadde gjort. Arbeidsgiver var ikke enig i dette, og var klar p\u00e5 at arbeidet i hovedsak er det samme. Ombudet kom til at det ikke i var et sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering etter likel\u00f8nnsbestemmelsen, ettersom kvinnen p\u00e5 klagetidspunktet tjente mer enn forgjengerens sluttl\u00f8nn . Ombudet bemerket at det er det samme prinsipp som n\u00e5r klager slutter som skal legges til grunn \u2013 nemlig at sammenligningsgrunnlaget er vedkommendes l\u00f8nn ved fratredelsestidspunktet. Likel\u00f8nnsbestemmelsen \u00e5pner heller ikke for \u00e5 sammenligne faktisk l\u00f8nn med hypotetisk l\u00f8nn. Ombudet kunne heller ikke se arbeidsgiver hadde vektlagt kj\u00f8nn ved l\u00f8nnsfastsettelsen av henne i strid med det alminnelige diskrimineringsforbudet etter likestillingsloven. Saksnummer: 14\/1991 Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5 Dato for uttalelse: 11.06.2015\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/\",\"name\":\"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen - Arkiv","og_description":"En kvinnelig arbeidstaker sammenlignet seg med sin mannlige forgjenger og mente avl\u00f8nningen av henne var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven. Ved starten av ansettelsesforholdet fikk hun mindre l\u00f8nn enn forgjengeren, men etter et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r \u00f8kte l\u00f8nnen og ble h\u00f8yere enn l\u00f8nnen forgjengeren hadde da han gikk av med pensjon. Kvinnen mente at den hypotetiske l\u00f8nnen forgjengeren ville hatt dersom han ikke hadde g\u00e5tt ut i pensjon m\u00e5tte legges til grunn. Kvinnen hadde en annen stillingstittel, og mente hun utf\u00f8rte arbeidsoppgaver av h\u00f8yere verdi enn forgjengeren hadde gjort. Arbeidsgiver var ikke enig i dette, og var klar p\u00e5 at arbeidet i hovedsak er det samme. Ombudet kom til at det ikke i var et sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering etter likel\u00f8nnsbestemmelsen, ettersom kvinnen p\u00e5 klagetidspunktet tjente mer enn forgjengerens sluttl\u00f8nn . Ombudet bemerket at det er det samme prinsipp som n\u00e5r klager slutter som skal legges til grunn \u2013 nemlig at sammenligningsgrunnlaget er vedkommendes l\u00f8nn ved fratredelsestidspunktet. Likel\u00f8nnsbestemmelsen \u00e5pner heller ikke for \u00e5 sammenligne faktisk l\u00f8nn med hypotetisk l\u00f8nn. Ombudet kunne heller ikke se arbeidsgiver hadde vektlagt kj\u00f8nn ved l\u00f8nnsfastsettelsen av henne i strid med det alminnelige diskrimineringsforbudet etter likestillingsloven. Saksnummer: 14\/1991 Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5 Dato for uttalelse: 11.06.2015","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/","name":"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-141991-forskjellig-lonn-ikke-i-strid-med-likelonnsbestemmelsen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1991 Forskjellig l\u00f8nn ikke i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14466"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14466\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14466"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14466"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}