{"id":14469,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nOmbudet tok stilling til om As l\u00f8nn var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om As l\u00f8nn var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21. Videre vurderte ombudet om A ble forskjellsbehandlet i forbindelse med foreldrepermisjon i 2011 og i 2013. Ombudet vurderte ogs\u00e5 om A ble forskjellsbehandlet ved tildeling av oppgaver, og om hun ble utsatt for trakassering.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Likel\u00f8nn<\/h3>\n

Ombudet konkluderte med at As l\u00f8nn ikke var i strid med likestillingsloven av 2013 \u00a7 21. Selv om C hadde et h\u00f8yere l\u00f8nnstrinn og utf\u00f8rte arbeid av lik verdi som A, kunne ikke dette alene konstatere at As l\u00f8nn var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen. Ombudet uttalte at retten til likel\u00f8nn ikke n\u00f8dvendigvis betyr en rett til \u00e5 f\u00e5 utbetalt samme bel\u00f8p. Forhold som ansiennitet og l\u00f8nnsreduksjon kan begrunne ulik l\u00f8nn. B kunne bevise at det forel\u00e5 slike individuelle omstendigheter som f\u00f8rte til et h\u00f8yere l\u00f8nnstrinn for C. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at As l\u00f8nn ikke var indirekte diskriminerende.<\/p>\n

Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon<\/h3>\n

Ombudet uttalte at A ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd, da hun ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon i 2011 ikke fikk tilgjengelig kontorplass ved B. Ombudet mener at hun ble stilt d\u00e5rligere ved \u00e5 ikke f\u00e5 kontorplass, ettersom hun til slutt valgte \u00e5 ta ut full foreldrepermisjon, i stedet for gradert permisjon som planlagt. Dette hemmet hennes progresjon i stipendiattiden. Ombudet understrekte at det ikke er n\u00f8dvendig med en intensjon om \u00e5 diskriminere, men at B ikke har sannsynliggjort at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ikke har funnet sted. Ombudet konkluderte med at A ikke ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd under foreldrepermisjonen i 2013, da hun disponerte egen kontorplass under denne tiden.<\/p>\n

Forskjellsbehandling ved tildeling av oppgaver<\/h3>\n

Ombudet fant ikke at A hadde blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd ved fordeling av pliktarbeid ved B. Det er ikke forskjellsbehandling dersom andre tildeles arbeidsoppgaver mens A var i foreldrepermisjon.<\/p>\n

Trakassering<\/h3>\n

Ombudet mener A ikke ble utsatt for trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a. A framla denne p\u00e5standen uten at det ble underbygget ytterligere.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/1135<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven 2013 \u00a7 21, likestillingsloven 1978 \u00a7 3 tredje ledd, \u00a7 8a <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 08.09.15<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A ble ansatt som vitenskapelig assistent ved B i 2007. Samme \u00e5r ble det gjort et arbeid ved B for \u00e5 utlyse doktorgradsstillinger innenfor Y. A var en av to stipendiater som ble ansatt. Den andre stipendiaten sluttet senere ved B. I 2011 lyste B ut stipendiatstillinger i F. Det ble ansatt to nye stipendiater, som ble tildelt henholdsvis l\u00f8nnstrinn 64 og 71. A hadde p\u00e5 dette tidspunktet l\u00f8nnstrinn 52. Begge de nyansatte stipendiatene hadde bakgrunn fra det private n\u00e6ringsliv og var advokater. Stipendiaten med l\u00f8nnstrinn 71, C, hadde forut for ansettelsen ved B v\u00e6rt partner ved et advokatkontor i X.<\/p>\n

    I dokumentet \u00abLokal l\u00f8nnspolitikk for B\u00bb g\u00e5r det fram av punkt 2.3.1 om stipendiatstillinger at \u00abL\u00f8nnstrinnet fastsettes etter en individuell vurdering og momenter som vil kunne gi l\u00f8nnsmessig uttelling er: – Attraktiv kompetanse – Konkurranseutsatte fagomr\u00e5der – Relevant yrkeserfaring – Vitenskapelig erfaring og\/eller forskningsaktivitet – Behov for \u00e5 begrense l\u00f8nnsreduksjonen ved overgang fra annen stilling\u00bb<\/p>\n

    Videre g\u00e5r det frem i punkt 2.3.2 at \u00abI tilfeller hvor det m\u00e5 tilbys et h\u00f8yere l\u00f8nnsniv\u00e5 enn det som ligger innenfor l\u00f8nnsrammen til stillingskode 1017, kan det tilsettes i stillingskode 1378. Dette kan gjelde s\u00e6rlige konkurranseutsatte fagomr\u00e5der eller for stipendiater med s\u00e6rlige kvalifikasjoner eller kompetanse eller som har betydelig vitenskapelig produksjon.\u00bb<\/p>\n

    B har lyst ut stipendiatstillinger to ganger i \u00e5ret i perioden 2007 til 2011. Av ti utlysninger var Y del av utlysingen ved fire anledninger.<\/p>\n

    A hadde meldt fra at hun skulle komme tilbake til B fra foreldrepermisjon i mai 2011. Hun skulle ta ut gradert foreldrepermisjon fra dette tidspunktet. I e-post av 30. mai 2011 etterlyser A blant annet kontorplassen som skulle st\u00e5tt klar fire uker tidligere. Det g\u00e5r samtidig frem av e-post av 31. mai 2011 at instituttleder ikke visste n\u00e5r A skulle v\u00e6re tilbake, og i hvor stor stillingsprosent. Kontorsjef ved instituttet skriver i en e-post av 6. juni 2011 til A at HR-avdelingen beklageligvis ikke har gitt beskjed om n\u00e5r hun skulle komme tilbake fra sin permisjon. A valgte \u00e5 ta ut full foreldrepermisjon frem til oktober 2011, i stedet for gradert foreldrepermisjon slik hun opprinnelig hadde planlagt. I en e-post 30. september fra kontorsjefen f\u00e5r A beskjed om at hun skal dele et kontor med en annen stipendiat. I e-post av 21. november ettersp\u00f8r kontorsjefen om A vil bruke kontoret da hun ikke har hentet n\u00f8kkelen. I e-post av 23. november svarer A at sist hun h\u00f8rte noe fra kontorsjefen, var ikke kontorplassen klar, og at hun hadde bedt om beskjed om at den var klar. Hun hadde ikke h\u00f8rt noe siden. Kontorsjefen svarer p\u00e5 denne e-posten at kontoret har v\u00e6rt klar siden hun sendte en mail til A ang\u00e5ende n\u00f8kkel 5. oktober 2011. I e-post av 28. november 2011 opplyser A at pc-en p\u00e5 kontorplassen fortsatt ikke er koblet opp til nettverket, og at det ikke finnes en ledning hvor hun kan koble opp mot nettverket.<\/p>\n

    A tok 50 prosent omsorgspermisjon i tre m\u00e5neder fra og med mars 2012. Hun gikk ut i ny foreldrepermisjon fra 17. april 2013. I mai 2013 gikk A opp i l\u00f8nn, fra l\u00f8nnstrinn 52 til 64. Virkningstidspunktet for A ble satt til juli 2012. I mai 2013 ble hun tilbudt 3 m\u00e5neders forlengelse av stipendiatperioden, p\u00e5 grunn av omstendigheter ved B som gjorde arbeidssituasjonen hennes vanskelig. Instituttet skrev f\u00f8lgende i brev av 8. mai 2013 \u00abDu har gitt uttrykk for at du har kommet uheldig ut b\u00e5de ved tildeling av faglige (meritterende) oppgaver og ved tildeling av kontorplass. Vi ser at instituttet kunne ha h\u00e5ndtert enkelte saker p\u00e5 en annen m\u00e5te, med mer informasjon, og forst\u00e5r at du kan ha opplevd sider ved arbeidsforholdet som krevende \u2013 s\u00e6rlig det siste \u00e5ret. Det er derfor enighet om at du kan tilbys en utvidelse av \u00e5rem\u00e5lstilsettingen p\u00e5 inntil tre m\u00e5neder, dersom du finner dette n\u00f8dvendig.\u00bb<\/p>\n

    Instituttet tilb\u00f8d A i brevet at hun skulle v\u00e6re Bs kontaktperson mot doktorgradsprogrammet ved D. Det ble ogs\u00e5 stadfestet at hun hadde lengst ansiennitet i faggruppen Y, og at hun derfor skulle ha alle tidsskrift f\u00f8rst. I samme brev ble det bekreftet at A skulle beholde kontorplassen i l\u00f8pet av hele foreldrepermisjonen. Kontorplassen skulle v\u00e6re tilgjengelig for A, men arbeidsgiver skulle kunne disponere kontorplassen til gjesteforelesere og liknende. I e-post fra HR-avdelingen av 12. august 2013 g\u00e5r det frem at A har blitt tildelt et eget kontor for resten av stipendiatperioden.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    Trakassering<\/h3>\n

    A mener at hun ble plaget og trakassert i forbindelse med foreldrepermisjonene. Ombudet forst\u00e5r henne slik at hun mener at kontorsjefen gjorde det vanskelig for henne \u00e5 beholde kontoret, at C ble ansvarlig for tidsskriftene og at hun fikk den d\u00e5rligste kontorplassen.<\/p>\n

    Likel\u00f8nn<\/h3>\n

    A mener at hun er bedre kvalifisert til en forskerstilling enn stipendiaten som har l\u00f8nnstrinn 71. Hun mener i tillegg at hun har lengre ansiennitet. Da hun ble kjent med l\u00f8nnsforskjellen i februar 2013, tok hun dette f\u00f8rst opp med instituttstyrer. I april 2013 st\u00f8ttet instituttstyrer et krav om h\u00f8yere l\u00f8nn til A. Instituttstyrer st\u00f8ttet et krav om 10 l\u00f8nnstrinn over C, fordi A var bedre kvalifisert. As krav ble en del av l\u00f8nnsforhandlingene, selv om hun var uenig dette og mente at dette ikke er et forhandlingssp\u00f8rsm\u00e5l. Hun gikk opp fra l\u00f8nnstrinn 52 til 64.<\/p>\n

    Fagforeningen forhandlet med instituttet om \u00e5 rette opp for m\u00e5ten A var blitt degradert p\u00e5. De lyktes ikke, utover at A n\u00e5 ble mottaker av tidsskriftene. Hun har gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 forskjellsbehandlingen til \u00e5 opph\u00f8re. A peker p\u00e5 at B offisielt har brukt begrunnelsen om markedsverdi for \u00e5 legitimere l\u00f8nnsforskjeller. De aller fleste aktuelle kandidater med et h\u00f8yt l\u00f8nnsniv\u00e5 er advokater. Hun viser til at kvinneandelen ved advokatkontorene er lav, og at argumentet med markedsverdi er indirekte diskriminering. Hun er uenig i at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 kandidater, og at det derfor ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 se hen til markedsverdi. A mener at det ble utlyst en stilling innen Y den gangen hun ble ansatt. I perioden 2008 til 2010 utelot B Y fra utlysningsteksten, mens det i 2011 ble laget en spesialutlysning da C ble ansatt. Da C ble ansatt, var det to s\u00f8kere til stillingen. A mener at arbeidsgiver ikke har dokumentert at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 s\u00f8kere. Det har kommet to s\u00f8kere de to gangene det har v\u00e6rt utlyst en stilling.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon<\/h3>\n

    Andre ansatte som har hatt foreldrepermisjon har hatt kontorer st\u00e5ende hele tiden, ogs\u00e5 ved 100 prosent frav\u00e6r over tid. A fikk ikke tilbake kontoret til avtalt tid da hun kom tilbake fra foreldrepermisjon i mai 2011. Hun fikk ogs\u00e5 beskjed om \u00e5 flytte til et annet kontor. Hun brukte en s\u00f8ndag p\u00e5 flyttingen, for etterp\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kontramelding om at hun m\u00e5tte flytte p\u00e5 grunn av ombygging. Etter dette hadde hun ikke noe kontor, og it-opplegget og b\u00f8kene ble stuet bort uten varsel. To mannlige nyansatte stipendiater (deriblant C) fikk egne kontorer. A viser til at det er sv\u00e6rt uvanlig at en stipendiat ved B f\u00e5r eget kontor. A mener at hun i stedet kunne f\u00e5tt kontorplass med en av disse, i stedet for at hun ikke fikk en plass p\u00e5 instituttet i det hele tatt. Hun ga p\u00e5 grunnlag av dette opp \u00e5 ta ut gradert permisjon og tok i stedet ut full foreldrepermisjon. A viser til at det er en ulempe \u00e5 m\u00e5tte avbryte arbeidet med en doktorgrad i hele permisjonstiden, og at det var en tung fase for henne. Da hun kom tilbake i oktober 2011, ble hun plassert p\u00e5 en liten plass p\u00e5 et delt kontor, mens C hadde et eget kontor. I en periode valgte hun \u00e5 holde seg fysisk unna jobb ved \u00e5 jobbe andre steder for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli syk. Hun fikk it-tilkobling f\u00f8rst etter en m\u00e5ned etter at hun hadde tatt kontoret i bruk.<\/p>\n

    Da hun tok ut 50 prosents omsorgspermisjon i 2012, opplevde hun at hun m\u00e5tte liste opp n\u00f8yaktige tidspunkt n\u00e5r hun skulle jobbe, fordi andre skulle bruke kontoret n\u00e5r hun ikke var der. \u00d8vrig forskerpersonalet hadde en fri stilling, og hun har ikke h\u00f8rt om andre som ble behandlet som henne. En mannlig kollega som i samme periode hadde 100 prosent fedrekvote fikk beholde kontoret i hele permisjonsperioden. Kontoret hans ble l\u00e5nt dersom han ikke trengte det, eller om han hadde planlagt frav\u00e6r eller var syk. Da A skulle ha sin andre f\u00f8dsels- og foreldrepermisjon, kom HR med et utkast til regler om at de som hadde permisjon lengre enn 4 m\u00e5neder ikke hadde rett til kontorplass. Disse reglene ble ikke vedtatt, og skapte st\u00f8rre usikkerhet for A. Hovedverneombudet og det lokale verneombudet st\u00f8ttet hennes krav om \u00e5 beholde kontoret i permisjonstiden. Det lokale verneombudet gjorde det klart at han aldri ble fratatt kontoret da han var i permisjon. A mener at selv om hun skulle beholde sin kontorplass, hadde fortsatt C bedre vilk\u00e5r enn henne n\u00e5r det gjaldt kontor. Det ble holdt et m\u00f8te 20. juni 2013 med prorektor og HR-avdeling. A hadde med seg advokat. P\u00e5 m\u00f8tet ble det lovet at hun skulle f\u00e5 et eget kontor. Kontorsjefen opplyste 11. juli at det var ukjent at A skulle f\u00e5 et eget kontor. A sendte derfor en e-post samme dag til instituttledelsen, det lokale verneombudet og fungerende HR-sjef hvor hun ba om en rettferdig kontorfordeling. I medarbeidersamtale i august 2013 ble hun lovet kontor alene, og hun fikk dette til slutt.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling ved tildeling av pliktarbeid<\/h3>\n

    A mener at meritterende oppgaver utelukkende ble gitt til mennene, mens hun var \u00abtvunget\u00bb til \u00e5 v\u00e6re i 100 prosent foreldrepermisjon fordi hun ikke hadde kontorplass. Mens A var i foreldrepermisjon lot B C tre inn i de rollene hun skulle hatt. Det var for eksempel naturlig at hun skulle v\u00e6re ansvarlig for tidsskriftene etter at kollegaen gikk av med permisjon.<\/p>\n

    A har sitt pliktarbeid p\u00e5 E. H\u00f8sten 2012 ble det et akutt behov for \u00e5 hente inn undervisningskompetanse i F. Det er ingen andre jurister som har tilknytning til masterstudiet. Likevel var det C som ble spurt om han kjente noen som kunne fylle rollen. Cs kamerat ble tilbudt jobben, og fikk senere jobben fast uten utlysning. A kan ikke skj\u00f8nne hvordan hun som jobber med faget ble forbig\u00e5tt.<\/p>\n

    B:<\/h3>\n

    B avviser at de har diskriminert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Likel\u00f8nn<\/h3>\n

    Hovedregelen ved B er at nye stipendiater innplasseres i stillingskode 1017, l\u00f8nnsramme 20 og p\u00e5 Hovedtariffavtalens anbefalte minimumsl\u00f8nn. L\u00f8nnsrammen sikrer alle en jevn l\u00f8nnsutvikling gjennom \u00e5rlige ansiennitetsopprykk i hele \u00e5rem\u00e5lsperioden. I s\u00e6rlige tilfeller har B valgt \u00e5 rekruttere stipendiater i stillingskode 1378 og til vesentlig h\u00f8yere l\u00f8nn enn hovedregelen. Dette er i tr\u00e5d med Bs l\u00f8nnspolitikk som ble implementert i 2010 punkt 2.3.2.<\/p>\n

    I perioden 2007 til 2010 ble det lyst ut stipendiatstillinger ved B to ganger \u00e5rlig. Bortsett fra mars og november 2007 og november 2009 ble det laget felles utlysninger for en rekke fagomr\u00e5der. Fellesutlysninger er vanlig praksis ved B. F\u00f8rst i s\u00f8knadene g\u00e5r det frem hvilket institutt og fagomr\u00e5de som er aktuelt for den enkelte stipendiat.<\/p>\n

    Institutt for Y har og har hatt store utfordringer med \u00e5 rekruttere til stipendiatstillinger. \u00c5rsaken er hovedsakelig konkurranse fra det private n\u00e6ringsliv. Enkelte fagomr\u00e5der ved instituttet har ogs\u00e5 et begrenset forskningsmilj\u00f8, som dermed taper konkurransen om gode kandidater. Dette gjelder s\u00e6rlig F. Instituttet lyktes med \u00e5 ansette to kandidater i 2008 til dette fagfeltet, men ikke i 2009 eller 2010. H\u00f8sten 2009 var det kun A igjen som stipendiat med et juridisk fokus. H\u00f8sten 2010 ble det derfor som en pr\u00f8veordning iverksatt en rekrutteringsprosess for \u00e5 rekruttere jurister med relevant erfaring. Pr\u00f8veordningen innebar blant annet \u00e5 tilby h\u00f8yere l\u00f8nn for \u00e5 se om B fikk et bredere s\u00f8kertilfang. Pr\u00f8veordningen innebar \u00e5 lage en spesialtilpassset og m\u00e5lrettet utlysningstekst for instituttet. Teksten var p\u00e5 norsk og overskriften viste tydelig hva B var p\u00e5 jakt etter: \u00abDoktorgradsstipendiat i Y: F\u00bb. Det ble ogs\u00e5 stilt tilleggsvilk\u00e5r for ansettelsen, blant annet at det var \u00f8nskelig med erfaring fra juridisk arbeid innen privat eller offentlig sektor.<\/p>\n

    I en e-post fra dav\u00e6rende styrer ved instituttet, G av 27. mai 2015 ble det bekreftet at det var en diskusjon om l\u00f8nnsrammen p\u00e5 styrem\u00f8tet da de la fram s\u00f8knadsteksten. En person ved instituttet skulle g\u00e5 av med pensjon og B trengte flere jurister. G skriver at de var enige om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 gode s\u00f8kere gjennom \u00e5 tilby en annen l\u00f8nnsramme.<\/p>\n

    Instituttet hadde behov for erfarne jurister som kunne p\u00e5legges undervisningsoppgaver, i tillegg til \u00e5 utvikle fagomr\u00e5det F. Det ble lyst ut i stillingskode 1378 for \u00e5 kunne tilby h\u00f8yere l\u00f8nn. To kandidater s\u00f8kte, C og H. De hadde erfaring fra advokatbransjen, og ved utformingen av tilbud til kandidatene ble behovet for \u00e5 begrense l\u00f8nnsreduksjonen vektlagt. Begge begynte som stipendiater h\u00f8sten 2011. I 2012 ble to nye stipendiater ansatt i revisjonsfag i stillingskode 1378. I perioden 2011 til 2012 har til sammen tre menn og en kvinne blitt ansatt i stillingskode 1378 ved institutt for Y. Kj\u00f8nnsfordelingen gjenspeiler s\u00f8kergrunnlaget. Ved l\u00f8nnsfastsettelsen til de fire kandidatene ble det lagt betydelig vekt p\u00e5 behovet for \u00e5 begrense l\u00f8nnsreduksjonen ved overgang fra en annen stilling. Alle fire kandidatene hadde erfaring fra det private n\u00e6ringslivet og hadde et vesentlig h\u00f8yere l\u00f8nnsniv\u00e5 der.<\/p>\n

    A ble ansatt som vitenskapelig assistent ved B i august 2007 etter at hun avla juridisk embetseksamen v\u00e5ren 2007. Fra februar 2008 ble hun ansatt i stilling som stipendiat, og ble innplassert i stillingskode 1017. Sammenlignet med de fire som ble ansatt i stillingskode 1378 i 2011 og 2012 hadde A et helt annet utgangspunkt n\u00e5r det gjelder yrkeserfaring og l\u00f8nnsniv\u00e5. A har vist til at det er den ansattes akademiske kompetanse som skal vektlegges ved fastsettelse av l\u00f8nn i en utdanningsstilling, og at hun derfor skal ha h\u00f8yere l\u00f8nn enn C og H. A hadde kommet godt i gang med sin doktorgradsutdanning da C og H ble ansatt. B presiserer at det ikke er kandidatens akademiske kompetanse p\u00e5 ansettelsestidspunktet som vektlegges ved fastsetting av stillingskode og l\u00f8nn i rekruttering til stipendiatstillinger. Dette fordi de fleste stipendiater enn\u00e5 ikke har produsert egne akademiske arbeider ved tiltredelsen.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av uro ved instituttet p\u00e5 grunn av innplasseringer p\u00e5 et vesentlig h\u00f8yre l\u00f8nnsniv\u00e5, ble det besluttet \u00e5 v\u00e6re betydelig mer restriktiv med \u00e5 bruke virkemiddelet i Bs l\u00f8nnspolitikk ved rekruttering av stipendiater. For \u00e5 skape ro ved instituttet ble det gjennomf\u00f8rt lokale l\u00f8nnsforhandlinger i mai 2013. To kvinnelige stipendiater ved instituttet, deriblant A, fikk endret stillingskoden fra 1017 til 1378, og fikk et l\u00f8nnsopprykk fra l\u00f8nnstrinn 52 til 64. Instituttet hadde etter dette totalt seks stipendiater i stillingskode 1378, fem stipendiater (hvorav 3 kvinner) i l\u00f8nnstrinn 64 og en stipendiat i l\u00f8nnstrinn 71.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon<\/h3>\n

    B har gjennom mange \u00e5r hatt for lite tilgjengelig areal til \u00e5 kunne tilby alle sine stipendiater kontorplass p\u00e5 instituttet. Dette gjelder ogs\u00e5 deltidsansatte, gjesteforskere og forelesere. Dette var ogs\u00e5 situasjonen da A kom tilbake fra foreldrepermisjon og m\u00e5tte dele kontor med en annen stipendiat. Instituttledelsen har ved flere anledninger m\u00f8tt A sammen med vernetjeneste og fagforening for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for henne, og A fikk etter en tid eget kontor. Hovednormen er at ansatte som er i foreldrepermisjon, forskningstermin eller andre lengre frav\u00e6r, m\u00e5 stille sin kontorplass til disposisjon for arbeidsgiver i frav\u00e6rstiden. Avtalen om at A i dag f\u00e5r beholde sin kontorplass s\u00e5 lenge hun har frav\u00e6r grunnet foreldrepermisjon er derfor et unntak.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling ved tildeling av pliktarbeid<\/h3>\n

    B vektlegger den ansattes kompetanse og instituttets kortsiktige behov ved fordeling av pliktoppgaver. Pliktarbeidet blir fordelt til den som umiddelbart kan utf\u00f8re oppgaven, og dersom det er mulig tar instituttet hensyn til \u00f8nsker og interesser hos de ansatte. Pliktarbeidet skal ikke hemme utdanningsprogresjonen. I tillegg er det oftest n\u00f8dvendig at stipendiaten er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen for \u00e5 kunne utf\u00f8re oppgaven. B er uenig med A i at fordelingen av oppgaver er knyttet til kj\u00f8nn.<\/p>\n

    B mener at utfordringene rundt kontorsituasjonen og pliktarbeid er tilfredsstillende l\u00f8st ved gjeldende avtale mellom A og instituttet av 8. mai 2013.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven av 21. juni 2013 tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014, og erstattet likestillingsloven av 9. juni 1978. Rettstilstanden er i all hovedsak videref\u00f8rt i den nye likestillingsloven. Ombudet behandler sp\u00f8rsm\u00e5let om likel\u00f8nn etter likestillingsloven av 2013. Ombudet behandler sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon, forbig\u00e5else ved tildeling av oppgaver, og sp\u00f8rsm\u00e5let om trakassering etter likestillingsloven av 1978, da dette er forhold som skjedde f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft.<\/p>\n

    Likestillingsloven av 2013<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 21 fastsl\u00e5r at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette inneb\u00e6rer ikke at begge kj\u00f8nn skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt, men at l\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Likestillingsloven av 1978<\/h3>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd forbyr direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Av \u00a7 3 tredje ledd g\u00e5r det frem at indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet.<\/p>\n

    I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av \u00a7 8 a at trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ikke er tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling. Med trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn menes u\u00f8nsket adferd som er knyttet til en persons kj\u00f8nn og som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes u\u00f8nsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om As l\u00f8nn er i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21. Videre skal ombudet vurdere om A har blitt forskjellsbehandlet i forbindelse med foreldrepermisjon i 2011 og i 2013. Ombudet skal ogs\u00e5 vurdere om A har blitt forskjellsbehandlet ved tildeling av oppgaver, og om hun har blitt utsatt for trakassering.<\/p>\n

    Likel\u00f8nn<\/h3>\n

    A sammenligner seg med en annen stipendiat, C, og mener at avl\u00f8nningen av henne er i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21. A s\u00f8kte ikke stillingen som stipendiat som ble utlyst i 2011. Hun var allerede ansatt som stipendiat ved utlysningen. Ombudet tar derfor ikke stilling til om hun ble forbig\u00e5tt ved ansettelsen i 2011.<\/p>\n

    Ombudet sl\u00e5r kort fast at A og C utf\u00f8rer arbeid av lik verdi, jf. \u00a7 21 f\u00f8rste ledd, da arbeidet i det ytre fremst\u00e5r likt. Begge er jurister og er ansatt som stipendiater ved B.<\/p>\n

    A hadde l\u00f8nnstrinn 52 da C ble ansatt i 2011. Fra juli 2012 gikk hun opp til l\u00f8nnstrinn 64. Borgarting lagmannsrett har konstatert i dom RG 2008, s.1549 at dersom en part under sakens gang gis l\u00f8nnstillegg i samme stilling, er det l\u00f8nnen p\u00e5 vedtakstidspunktet som legges til grunn. Dette inneb\u00e6rer at ombudet skal vurdere den l\u00f8nnen A har p\u00e5 uttalelsestidspunktet. Ombudet kommer derfor til \u00e5 vurdere om As l\u00f8nnstrinn 64 sammenlignet med Cs l\u00f8nnstrinn 71 er i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen.<\/p>\n

    Retten til likel\u00f8nn betyr ikke n\u00f8dvendigvis en rett til \u00e5 f\u00e5 utbetalt samme bel\u00f8p. Arbeidsgiveren kan ha rett til \u00e5 l\u00f8nne ulikt til tross for at arbeidene har lik verdi. Forhold som knyttes til den individuelle arbeidstakeren, som blant annet ansiennitet og utf\u00f8relse av arbeidet kan begrunne ulik l\u00f8nn. Det samme gjelder markedsverdi og andre argumenter knyttet til l\u00f8nnskrav og l\u00f8nnsforhandlinger.<\/p>\n

    Stipendiatstillinger er i utgangspunktet sv\u00e6rt like stillinger. Det faktum at det er en slik forskjell i avl\u00f8nning mellom to stipendiater gir grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn kan v\u00e6re vektlagt. Det er s\u00e5ledes B som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at avl\u00f8nningen har skjedd i tr\u00e5d med \u00a7 21.<\/p>\n

    B har vist til at det har v\u00e6rt vanskelig for skolen \u00e5 tiltrekke seg jurister og at markedsverdi gjorde at de valgte \u00e5 tilby C en annen l\u00f8nnsramme og annen l\u00f8nn i 2011. B har lagt ved utlysninger fra 2007 frem til 2011. De har hatt to utlysninger i \u00e5ret i perioden. Av ti utlysninger er Y en del av utlysingen ved fire anledninger. Utlysningen i 2011 skiller seg fra de \u00f8vrige utlysningene, da denne er p\u00e5 norsk og spesifikt s\u00f8ker etter stipendiater innen Y. B har anf\u00f8rt at det var praksis med generelle utlysninger for stipendiater. De har videre opplyst at A var den eneste med juridisk kompetanse ved instituttet i 2009. De har ogs\u00e5 opplyst at de ikke fikk s\u00f8kere da de lyste ut innenfor F det \u00e5ret. Det ble ikke ansatt noen stipendiater innen Y etter utlysningene i 2007.<\/p>\n

    Ombudet finner at B har sannsynliggjort et behov for \u00e5 ta markedshensyn, og at dette var begrunnet i erfaring med s\u00f8kermassen over noen \u00e5r. Som f\u00f8lge av dette besluttet de at de trengte en kompetanse som ikke var s\u00e5 lett \u00e5 rekruttere. Dette g\u00e5r ogs\u00e5 frem av utlysningen, og B valgte \u00e5 lyse ut stipendiatstillingene i en annen stillingskode, som gir mulighet for h\u00f8yere avl\u00f8nning for \u00e5 klare \u00e5 rekruttere kandidater innen Y. Videre g\u00e5r det frem av utlysningen at det arbeides med \u00e5 opprette et senter som skal utvikle og koble disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

    Ombudet har i vurderingen ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at A med sin n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8nn er innplassert i samme stillingskode som C. Hun har samme l\u00f8nnstrinn som en annen mannlig stipendiat som ogs\u00e5 skriver sin doktoravhandling innen Y. B har ogs\u00e5 vist til at det er seks stipendiater ved instituttet i stillingskode 1378, like mange menn og kvinner. Av disse har tre kvinner og to menn l\u00f8nnstrinn 64. C er den h\u00f8yest plasserte med l\u00f8nnstrinn 71. Dette taler for at l\u00f8nnsfastsettelsen er gjort p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier.<\/p>\n

    Slik saken fremst\u00e5r for ombudet er \u00e5rsaken til at C er plassert i l\u00f8nnstrinn 71, individuelle omstendigheter. B har vist til at A og C hadde forskjellig bakgrunn som begrunnet ulik avl\u00f8nning. A var nyutdannet jurist da hun ble ansatt som stipendiat. Motsatt var C advokat og partner ved et advokatkontor med 10 \u00e5rs erfaring. Han hadde betydelig h\u00f8yere l\u00f8nn i stillingene han kom fra, og B har vist til hensynet til \u00e5 begrense l\u00f8nnsreduksjonen til C.<\/p>\n

    Plasseringen var i tr\u00e5d med utlysningen, samt med Bs l\u00f8nnspolitikk hvor det g\u00e5r frem at det er anledning til \u00e5 legge vekt p\u00e5 attraktiv kompetanse, relevant yrkeserfaring og behov for \u00e5 begrense l\u00f8nnsreduksjonen ved overgang fra annen stilling. Ombudet mener derfor at B har sannsynliggjort at l\u00f8nnsforskjellen mellom A og C ikke er i strid med \u00a7 21.<\/p>\n

    Tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale former for avl\u00f8nning kan likevel v\u00e6re i strid med forbudet om indirekte diskriminering i likestillingsloven \u00a7 5, ved at det foreligger en s\u00e5kalt kj\u00f8nnsskjev effekt, noe ogs\u00e5 A har anf\u00f8rt. Hun viser til at kvinneandelen ved advokatkontorene er lav. I utlysningen av mai 2011 \u00f8nsket imidlertid B seg stipendiater med erfaring b\u00e5de fra det offentlige og private. Det er ingen omstendigheter som gir ombudet grunn til \u00e5 tro at B prioriterer advokater fremfor andre aktuelle kandidater fra det offentlige. Ombudet finner dermed ikke grunn til \u00e5 tro at det foreligger indirekte diskriminering i dette tilfellet.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon<\/h3>\n

    A har anf\u00f8rt at hun har blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved at hun ikke hadde kontorplass tilgjengelig da hun kom tilbake i mai 2011 og skulle ta ut gradert foreldrepermisjon. A har beskrevet at hun mistet kontoret sitt, og m\u00e5tte flytte til et annet, for s\u00e5 \u00e5 miste dette p\u00e5 grunn av ombygging. Andre stipendiater hadde samtidig kontorplasser ved instituttet. Ombudet mener at hun ble stilt d\u00e5rligere ved \u00e5 ikke f\u00e5 kontorplass ved tilbakekomst, ettersom hun til slutt valgte \u00e5 ta ut full foreldrepermisjon, i stedet for gradert permisjon som planlagt. Dette hemmet hennes progresjon i stipendiattiden.<\/p>\n

    As anf\u00f8rsler er til dels underbygget av hennes e-postkorrespondanse med instituttleder og kontorsjef. Det faktum at HR-avdelingen ikke kommuniserte godt nok om As tidspunkt for tilbakekomst fra foreldrepermisjon, underbygger at det var forhold internt ved B som medf\u00f8rte at A ikke fikk kontorplass tilgjengelig. Ombudet understreker at det ikke er n\u00f8dvendig med en intensjon om \u00e5 diskriminere, jf. Prop. 88 L (2012-2013) punkt 2.1.1. Ombudet mener at dette gir grunn til \u00e5 tro at A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av sin foreldrepermisjon. B har videre ikke direkte im\u00f8teg\u00e5tt eller bestridt As anf\u00f8rsler p\u00e5 dette punktet. De har derimot vist til at de etter enighet av mai 2013 har handlet i tr\u00e5d med likestillingslovens bestemmelser. B har i sitt brev i mai 2013 beklaget for A, og erkjent at de kunne h\u00e5ndtert saken p\u00e5 en annen m\u00e5te, og med bedre informasjon. Ombudet mener at B ikke har sannsynliggjort at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ikke har funnet sted. Ombudet konkluderer med dette at A ble forskjellsbehandlet i strid med \u00a7 3 tredje ledd da hun ikke hadde kontorplass tilgjengelig i mai 2011. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 vurdere hvorvidt forskjellsbehandlingen var lovlig, da dette ikke er anf\u00f8rt av B.<\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r videre til \u00e5 vurdere As anf\u00f8rsler om at hun ble forskjellsbehandlet fordi hun ikke hadde kontorplass tilgjengelig i foreldrepermisjonstiden i 2013. B anf\u00f8rer at de gjennom mange \u00e5r har hatt for lite tilgjengelig areal til \u00e5 tilby alle sine stipendiater kontorplass ved instituttet. Dette vil i tilfelle v\u00e6re noe som i utgangspunktet kan ramme alle stipendiater, uavhengig graviditet og foreldrepermisjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om stipendiater i foreldrepermisjon indirekte blir nedprioritert i en slik situasjon hvor det er lite tilgjengelig kontorplass. Det st\u00e5r ord mot ord mellom partene n\u00e5r det gjelder hva som er praksis n\u00e5r det gjelder \u00e5 beholde kontorplass ved permisjon. Begge parter skriver imidlertid at kontorplassen kan disponeres av andre mens stipendiater er i permisjon. Det g\u00e5r frem av e-poster i saken at A fra august 2013 disponerte egen kontorplass. Dersom det var andre som disponerte kontoret da hun ikke var der den sommeren, finner ikke ombudet at det tilstrekkelig til at det er grunn til \u00e5 tro at hun ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon. Ombudet legger til grunn at A skulle f\u00e5 disponere kontorplassen under foreldrepermisjonen og at hun ikke ble forskjellsbehandlet i strid med \u00a7 3 tredje ledd under sin foreldrepermisjon i 2013.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling ved tildeling av pliktarbeid<\/h3>\n

    A har knyttet en del anf\u00f8rsler til at hun har blitt forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av pliktarbeid, undervisning med mer. Anf\u00f8rslene er ikke n\u00e6rmere dokumentert. B har vist til at de vektlegger den ansattes kompetanse og instituttets kortsiktige behov ved fordeling av pliktoppgaver. Da tildeling av pliktarbeid ikke f\u00f8lger noen formelle utlysninger, finner ombudet det vanskelig \u00e5 ta stilling til hvorvidt A har blitt forskjellsbehandlet ved tildeling av pliktarbeid. Dette gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r det ikke er konkret dokumentasjon \u00e5 ta stilling til. Ombudet mener ogs\u00e5 at det ikke er forskjellsbehandling dersom andre tildeles arbeidsoppgaver mens A var i foreldrepermisjon. Ombudet finner derfor ikke grunn til \u00e5 tro at A har blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Trakassering<\/h3>\n

    A har fremsatt en p\u00e5stand om at hun har blitt trakassert, uten at dette har blitt underbygget ytterligere. Ombudet finner dermed ikke grunn til \u00e5 tro at A har blitt utsatt for trakassering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn i strid med \u00a7 8a.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n
      \n
    • B har ikke fastsatt l\u00f8nn for A i strid med likestillingsloven av 2013 \u00a7 21.<\/li>\n
    • A ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd, da hun ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon i 2011 ikke fikk tilgjengelig kontorplass ved B.<\/li>\n
    • A ble ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd under foreldrepermisjonen i 2013.<\/li>\n
    • A har ikke blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd ved fordeling av pliktarbeid ved B.<\/li>\n
    • A har ikke blitt utsatt for trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a.<\/li>\n<\/ul>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. likestillingsloven \u00a7 9, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

      Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning. Vi ber om tilbakemelding innen 9. oktober 2015 om hvordan B foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken. Dette gjelder ikke dersom saken blir bragt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet tok stilling til om As l\u00f8nn var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21. Videre vurderte ombudet om A ble forskjellsbehandlet i forbindelse med foreldrepermisjon i 2011 og i 2013. Ombudet vurderte ogs\u00e5 om A ble forskjellsbehandlet ved tildeling av oppgaver, og om hun ble utsatt for trakassering.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14469","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om As l\u00f8nn var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21. Videre vurderte ombudet om A ble forskjellsbehandlet i forbindelse med foreldrepermisjon i 2011 og i 2013. Ombudet vurderte ogs\u00e5 om A ble forskjellsbehandlet ved tildeling av oppgaver, og om hun ble utsatt for trakassering.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"name\":\"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om As l\u00f8nn var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 21. Videre vurderte ombudet om A ble forskjellsbehandlet i forbindelse med foreldrepermisjon i 2011 og i 2013. Ombudet vurderte ogs\u00e5 om A ble forskjellsbehandlet ved tildeling av oppgaver, og om hun ble utsatt for trakassering.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","name":"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-131135-a-ble-forskjellsbehandlet-da-hun-ikke-fikk-tildelt-kontorplass-ved-tilbakekomst-fra-foreldrepermisjon-as-lonn-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/1135 A ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk tildelt kontorplass ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon. As l\u00f8nn var ikke i strid med likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14469"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14469\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14469"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14469"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}