{"id":14473,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/","title":{"rendered":"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver hadde handlet i strid med plikten til \u00e5 forebygge og forhindre seksuell trakassering overfor klager.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet har ikke mandat til \u00e5 ta stilling til om seksuell trakassering har funnet sted. Ombudet kan derimot vurdere hvorvidt arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til \u00e5 hindre og forebygge seksuell trakassering. I denne saken var sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver hadde gode nok rutiner for \u00e5 forebygge trakassering. Videre om arbeidsgiver hadde s\u00f8kt \u00e5 hindre trakassering ved \u00e5 ta fatt i problemet raskt og utredet hva som hadde skjedd for \u00e5 komme til en l\u00f8sning.<\/p>\n

Ombudet vurderte at rutinene for \u00e5 forebygge trakassering ikke var oppfylt, da virksomheten ikke hadde tydelige nok rutiner som anga fremgangsm\u00e5te for \u00e5 klage og arbeidsgivers h\u00e5ndtering av saker om trakassering. Ombudet bemerket at fordi virksomheten er en mannsdominert arbeidsplass, var det desto viktigere for arbeidsgiver \u00e5 ha klare rutiner for \u00e5 forebygge og hindre seksuell trakassering.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt plikten til \u00e5 hindre seksuell trakassering mente ombudet at arbeidsgiver har plikt til \u00e5 f\u00f8lge opp en sak om trakassering n\u00e5r de f\u00e5r kjennskap til det, selv n\u00e5r det ikke foreligger et skriftlig varsel om at trakassering har funnet sted, eller n\u00e5r den som har blitt utsatt for trakassering ikke \u00f8nsker \u00e5 varsle om det. Ombudet mente at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 forhindre trakassering, ettersom det gikk seks m\u00e5neder fra arbeidsgiver fikk kjennskap til trakasseringen til saken ble utredet og til det ble iverksatt tiltak.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 16\/1040<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Likestillingsloven \u00a7 8<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 21. september 2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om X brann- og redningstjeneste (Q) har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering overfor brannkonstabel Y. Ombudet vil understreke at vi ikke har kompetanse til \u00e5 vurdere om Y har blitt utsatt for seksuell trakassering.<\/p>\n

    F\u00f8rste brigade ved Q var p\u00e5 tjenestereise til S i mars 2015. Brannkonstabel Y hevder i den forbindelse at hun ble utsatt for seksuell trakassering da hun ble bef\u00f8lt av leder for beredskap, Z, p\u00e5 et utested.<\/p>\n

    Nedenfor f\u00f8lger en forkortet versjon av det Y hevder hun opplevde i S (ombudets utdrag fra klagers versjon):<\/p>\n

    Under middagen i S var det 15 stykker rundt bordet. Z hadde henvendt seg til en av de andre og snakket om Y sine l\u00e5r, pupper og rumpe. Den andre personen bekreftet etterp\u00e5 overfor Y at Z hadde kommet med seksuelle utsagn om Y sin kropp. Han skal ha bedt henne se p\u00e5 puppene til Y og sagt at \u00ab de er nok faste og fine, og har sikkert v\u00e6rt gode \u00e5 ta p\u00e5.\u00bb Mens de spiste skal Z ha kommet bak Y, tatt omkring henne p\u00e5 overkroppen, og lagt hendene p\u00e5 brystkassen hennes. Hun opplevde dette som ubehagelig. Etter middagen dro hele brigaden til et annet utested. Her opplevde hun at Z var p\u00e5g\u00e5ende. Z satte seg ved siden av henne og pr\u00f8vde \u00e5 sitte s\u00e5 n\u00e6rt som mulig. Gjentatte ganger str\u00f8k Z henne over ryggen under genseren. Hun fjernet hans h\u00e5nd f\u00f8rste gang med et bestemt \u201dhallo\u201d? Andre gang h\u00e5nden kom under blusen fjernet hun h\u00e5nden og sa bestemt \u201dslutt!\u201d Tredje gangen h\u00e5nden kom under blusen ble hun er irritert og sa \u201dn\u00e5 slutter du\u201d. Svaret tilbake var da \u201ddu da m\u00e5 forst\u00e5 at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 holde seg unna\u201d. Hennes kollega A satt p\u00e5 den andre siden av bordet og signaliserte til henne at hun skulle ignorere Z og heller v\u00e6re mer i dialog rettet mot ham for \u00e5 unng\u00e5 flere fysiske ber\u00f8ringer. Hun lente seg med albuene mot A i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ignorere Z. Det m\u00e5 da ha blitt en glipe mellom korsrygg og bukselinning p\u00e5 hennes jeans. Z stakk hele sin h\u00e5nd innunder bukselinningen og innunder undert\u00f8yet p\u00e5 henne slik at hun kjente hans fingre ved anus. Hun reagerte spontant med \u00e5 reise seg, og ga uttrykk for at hun ville videre.<\/p>\n

    Ombudet skal ikke ta stilling til hva som faktisk hendte i S. Men ombudet legger til grunn at det er denne versjonen som ble fortalt til ledelsen. Dette er heller ikke bestridt av X Q.<\/p>\n

    Det er ikke bestridt at det var flere kolleger og representanter fra ledelsen til stede under hendelsen. Kollega B opplevde seg ogs\u00e5 seksuelt trakassert av Z, men har ikke \u00f8nsket \u00e5 bringe sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgivers h\u00e5ndtering inn for ombudet. Den videre fremstillingen dreier seg derfor kun om Y.<\/p>\n

    Dagen etter hendelsen ga Y beskjed til brannmesteren at hun ikke aksepterte slik oppf\u00f8rsel, og at hun skulle si fra om dette direkte til Z. Senere samme dag ga Z uttrykk for at han ikke husket hendelsen, men han ba likevel om unnskyldning.<\/p>\n

    Etter hjemkomst 24. mars 2015 informerte Y brigadeleder om hendelsen. I l\u00f8pet av de to p\u00e5f\u00f8lgende ukene informerte hun ogs\u00e5 to andre underledere inkludert hovedverneombud.<\/p>\n

    Det er enighet om at saken ikke ble bragt videre av noen av de som var til stede under hendelsen, eller de som ble informert av Y om hendelsen i mars 2015. Det er videre enighet om Y ikke varslet skriftlig om hendelsen.<\/p>\n

    Brannmester C fikk informasjon om saken 3. september 2015. Det ble da iverksatt tiltak fra arbeidsgiver. Brannmester C er ogs\u00e5 Fagansvarlig Emosjonell f\u00f8rstehjelp og kriseh\u00e5ndtering (EFOK). Brannmester C, hadde f\u00f8rst en samtale med Y. Han varslet deretter HMS-r\u00e5dgiver og brannsjef. C avholdt samme dag et m\u00f8te om personalsaken med hele f\u00f8rste brigade som hadde vakt den aktuelle dagen. Dette var f\u00f8r Z hadde avgitt forklaring i saken. Mange av lederne var frav\u00e6rende denne dagen. C konfronterte deretter leder for beredskap, Z, og fikk bekreftet historien.<\/p>\n

    Den 7. september 2015 ble Y innkalt til et m\u00f8te med HMS-r\u00e5dgiver hvor hun fortalte om hva som hadde skjedd.<\/p>\n

    TQ \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8se saken p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5 internt, og lot derfor de involverte lese hverandres forklaringer. Z fikk anledning til \u00e5 lese Y sin forklaring f\u00f8rst. Deretter fikk Y anledning til \u00e5 lese Z sin forklaring.<\/p>\n

    Brann- og redningssjef, D, overtok personalansvaret formelt for de to forn\u00e6rmede fra 4. september 2015.<\/p>\n

    Fra 11. september 2015 ble Z henstilt om \u00e5 tjenestegj\u00f8re p\u00e5 E, slik at Y ikke skulle m\u00f8te han i gangene.<\/p>\n

    Y ble sykemeldt fra 28. september til 18.oktober 2015 p\u00e5 bakgrunn av hennes helsetilstand og p\u00e5kjenningene p\u00e5 jobb.<\/p>\n

    Den 15. oktober 2015 ble det avholdt et m\u00f8te mellom Ys st\u00f8tteperson, hovedtillitsvalgt, brannsjef, personalr\u00e5dgiver og to representanter fra Fagforbundets kompetansesenter. I m\u00f8tet diskuterte de om Z skulle omplasseres til en stilling hos feiervesenet. Feiervesenet er en underavdeling i Q, lokalisert p\u00e5 en annen adresse. Dette for \u00e5 i st\u00f8rre grad ivareta Y. Den 23. november 2015 fikk Y informasjon om at det var besluttet at Z skulle omplasseres til stillingen som r\u00e5dgiver hos feieravdelingen. Brannsjefen informerte ogs\u00e5 om at han var blitt r\u00e5det til \u00e5 anmelde forholdet av politiet, men avstod fra dette p\u00e5 grunn av r\u00e5d fra styreleder i Q IKS.<\/p>\n

    Fire dager senere, 27. november 2015, ble saken anmeldt av en kollega. Anmeldelsen endte i et forelegg, som ikke ble vedtatt av Z. Ved dom av 1. august 2016 ble Z funnet skyldig etter straffeloven \u00a7 200 for seksuell handling uten samtykke.<\/p>\n

    Y har s\u00f8kt og f\u00e5tt tilbud om midlertidig stilling (med permisjon fra Q IKS) hos 110 F i en periode p\u00e5 to \u00e5r. Tiltredelse i ny stilling skjer ved \u00e5rsskiftet 2016\/2017.<\/p>\n

    Q hadde ikke utarbeidet egne rutiner for \u00e5 forebygge og hindre seksuell trakassering og trakassering som var tilpasset deres arbeidsplass da saken oppsto. Redningstjenesten brukte kommunes prosedyrer\/etiske retningslinjer for h\u00e5ndtering av konflikter. Dette ble vedtatt i forbindelse med overgangen fra kommune til eget IKS i 2008. Q utarbeidet nye varslingsrutiner i november 2015 som f\u00f8lge av denne saken.<\/p>\n

    Z har bestridt arbeidsgivers stillingsendring og anlagt s\u00f8ksm\u00e5l for tingretten.<\/p>\n

    F forening brakte p\u00e5 vegne av Y saken inn for ombudet ved klage av 29. april 2016.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Y v\/F forening (YBF):<\/h3>\n

    Foreningen hevder p\u00e5 vegne av Y at Xbrann- og redningstjeneste handlet i strid med plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering i likestillingsloven \u00a7 25 overfor Y. Y mener at Qs h\u00e5ndtering av personalsaken er kritikkverdig.<\/p>\n

    Y hevder hun ble bef\u00f8lt av leder for beredskap, Z p\u00e5 et utested under deres tjenestereise til S. Dette skjedde etter gjentatte u\u00f8nskede tiln\u00e6rminger. Z er n\u00e5 straffed\u00f8mt for handlingen.<\/p>\n

    I samtale med brannmester neste dag ga Y beskjed om at hun ikke aksepterte slik oppf\u00f8rsel, og at hun skulle si fra om dette til Z. Senere samme dag uttrykte Z at han ikke husket noe, men ba likevel om unnskyldning. Etter hjemkomst den 24. mars 2015 informerte Y sin brigadeleder om hendelsen. Han syntes dette var ille, men verken sa eller gjorde noe mer med den informasjon han hadde f\u00e5tt. De to p\u00e5f\u00f8lgende ukene orienterte hun to andre underledere. Den ene underlederen innehar ogs\u00e5 rollen som hovedverneombud. Underlederne reagerte ikke ytterligere p\u00e5 den informasjon de var gitt. Y tenkte da at dette er en organisasjon hvor hun tydelig blir n\u00f8dt til \u00e5 finne seg i at det er aksept for slik atferd uten at det blir reagert p\u00e5. Det var f\u00f8rst n\u00e5r ryktet om hendelsen n\u00e5dde en brannmester p\u00e5 en annen brigade, C, den 3. september 2015, at det ble iverksatt tiltak. Samme brannmester hadde en fortrolig prat med Y samme dag. Det ble ogs\u00e5 avholdt et brigadem\u00f8te p\u00e5 1. brigade den tredje september. I m\u00f8tet redegjorde Y for hva hun hadde bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re med saken, hvordan hun hadde hatt det i perioden mars til september, og hvordan hun \u00f8nsket at hverdagen framover skulle v\u00e6re for henne og vaktlaget.<\/p>\n

    I et m\u00f8te med HMS-r\u00e5dgiver 7. september 2015 ble Y bedt om \u00e5 gi en objektiv beskrivelse av hendelsen, samtidig som hun skrev ned sine f\u00f8lelser og opplevelser rundt det som skjedde og tiden etter. Denne beskrivelsen inkludert hennes tanker og f\u00f8lelser ble senere forelagt Z for gjennomlesning. At dette ble lagt frem for Z p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8ler Y som et overtramp. Den eneste gangen Y forklarte hva som hadde skjedd var til HMS-r\u00e5dgiver. Hun har ikke hatt et tilsvarende m\u00f8te med ledelsen. Hun har heller aldri blitt spurt av F eller G om hun ville g\u00e5 videre med saken.<\/p>\n

    Y og den andre involverte kvinnelige konstabelen ble i m\u00f8te den 21. september 2015 med brannsjef og tidligere hovedtillitsvalgt, informert om at de tenker \u00e5 tilby Z en ny r\u00e5dgiverstilling i Q. Y protesterte p\u00e5 at hun m\u00e5tte fortsette \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 Z i gangene p\u00e5 jobb. Grunnet uklarheter rundt en mulig annen hendelse ber hovedtillitsvalgt brannsjefen om \u00e5 avvente med \u00e5 gi dette tilbudet til Z. De hadde flere m\u00f8ter med brannsjef i tiden etter dette. I m\u00f8te 1. oktober 2015 la Y frem et skriv med sp\u00f8rsm\u00e5l som hun \u00f8nsket besvart av ledelsen, uten at de ble det. BTR ga uttrykk for at reaksjonen overfor Z var for mild og at dette ga uheldige signaler med tanke p\u00e5 hva som er akseptabelt i Q. Z fikk deretter tildelt kontor p\u00e5 en annen brannstasjon enn den Y tjenestegj\u00f8r ved. Samtidig overtok brann- og redningssjefen personalansvaret for henne. Da Y ble sykemeldt i ca. tre uker fra september til oktober var det ingen fra ledelsen som tok kontakt med henne.<\/p>\n

    I m\u00f8tet den 12. oktober 2015 informerte brannsjefen om at politiet var r\u00e5dspurt med tanke p\u00e5 anmeldelse av forholdet, og at de avventet svar p\u00e5 dette. Y ba da om at det m\u00e5tte tas tak i d\u00e5rlige holdninger hos ledere p\u00e5 alle brigader, og at hun savnet at det ble sagt klart ifra om nullaksept for slike holdninger. I et nytt brigadem\u00f8te den 26. november 2015 kom det tydelig frem hvor stor belastning denne saken var for f\u00f8rstebrigaden. Det kom fram at der var forskjellige versjoner p\u00e5 hva som hadde skjedd og hva som hadde blitt sagt. Temperaturen var h\u00f8y og Y br\u00f8t sammen og forlot rommet. Opplevelsen hennes etter dette brigadem\u00f8tet var ikke god, slik som etter forrige brigadem\u00f8te. Dagen etter, 27. november 2015, snakket Y med HMS-r\u00e5dgiver som tilb\u00f8d samtale med sykepleier hos bedriftshelsetjenesten. Y avstod fra dette. I tiden etter m\u00f8tet f\u00f8lte Y at situasjonen p\u00e5 brigaden var uutholdelig. EFOK-ansvarlig varslet brannsjef om dette, men hun ble ikke innkalt til m\u00f8te. EFOK-ansvarlig og Ys st\u00f8tteperson ble tilbudt et m\u00f8te med styreleder i TQ IKS for \u00e5 legge frem saken.<\/p>\n

    Foreningen hevder at lov- og avtaleverk for personalsaker ikke har blitt fulgt i denne saken, spesielt i forbindelse med taushetsplikt da det ble informert om saken p\u00e5 et brigadem\u00f8te 3. september 2015. Dette har medf\u00f8rt at saken har blitt en un\u00f8dvendig stor belastning for Y.<\/p>\n

    Y erkjenner at hun ikke har signalisert til noen at hendelsen var noe hun \u00f8nsket skulle rapporteres. Men hun har fortalt om hendelsen til flere i ledelsen og uttrykt at hun ikke syntes det var greit. Da hun ikke m\u00f8tte st\u00f8rre reaksjon og handlinger hos sine ledere, turte hun ikke som minoritet \u00e5 fronte dette selv uten noen st\u00f8tte. Y har v\u00e6rt redd for konsekvenser, reaksjoner, og for \u00e5 miste gode relasjonene til kolleger dersom hun frontet denne saken alene. Det stemmer ikke at hun har sagt til sine ledere at de ikke fikk g\u00e5 videre med saken. Den f\u00f8rste som spurte om hun skulle g\u00e5 videre med saken var brannmester, C i september 2015.<\/p>\n

    Y kjenner ikke til rutinene som Q viser til.<\/p>\n

    Xbrann- og redningstjeneste IKS (Q):<\/h3>\n

    Xbrann- og redningstjeneste IKS ser meget alvorlig p\u00e5 hendelsen. B\u00e5de de forn\u00e6rmede, den anklagede, kolleger og ledere har kjent p\u00e5 at organisasjonen preges som f\u00f8lge av saken. Q har etter beste evne pr\u00f8vd \u00e5 opptre ryddig og ivaretagende overfor alle parter.<\/p>\n

    H\u00e5ndtering<\/h4>\n

    Saken ble tatt tak i da brannmester, C ble kjent med saken den 3. september 2015. C ble kontaktet av brannkonstabel H. Samme dag ble HMS-r\u00e5dgiver varslet. De involverte selv har ikke bedt om videre varsling, men det er heller ikke lagt lokk p\u00e5 saken. Samme dag ble ogs\u00e5 brann- og redningssjef D varslet. Han kalte da inn til m\u00f8te med Z. Han bekreftet at hendelsen har funnet sted, og ga sin versjon i korte trekk. De hadde deretter en dialog med Y. Det ble avholdt m\u00f8ter med flere av lederne, og flere bekreftet \u00e5 kjenne til hendelsen. Hovedverneombud, ble orientert om hendelsen, men rapporterte den ikke. Dette ble senere beklaget. Foreningen var ogs\u00e5 orientert om hendelsen, men varslet heller ikke.<\/p>\n

    Det har i hele prosessen v\u00e6rt dialog med alle involverte, og telefonisk kontakt med flere av deltakerne p\u00e5 turen som har fortalt sin versjon av hva som skjedde.<\/p>\n

    Q \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8se saken p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5 internt, og lot derfor de involverte lese hverandres forklaringer. Z fikk anledning til \u00e5 lese forn\u00e6rmedes forklaring f\u00f8rst da personalsaken dreide seg om han.<\/p>\n

    Y har i hele perioden hatt st\u00e5ende tilbud om samtaler med BHT som kan tilby helsetjenester av et vidt spekter. HMS-r\u00e5dgiver har hatt tett dialog med Y under hele saken. Det er imidlertid kjent at Y har etterlyst tettere dialog og oppf\u00f8lging fra beredskapsavdelingen.<\/p>\n

    Grunnlaget for at Y ikke fikk svar p\u00e5 noen av de omtalte sp\u00f8rsm\u00e5l, er at hun som forn\u00e6rmet i saken, ikke er en part i saken mellom Xbrann- og redningstjeneste IKS og Z.<\/p>\n

    I ettertid har det vist seg at flere personer som fikk kjennskap til saken kort tid etter hendelsen ikke varslet videre. Dette ser organisasjonen sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5. Ys utrykningsleder var med p\u00e5 turen, men forlot middagen grunnet sykdom. Han ble kjent med saken dagen etter, men oppfattet at saken var avsluttet da Z hadde bedt om unnskyldning. I var sykemeldt en periode etter turen, og vurderte ikke varsling av saken p\u00e5 bakgrunn av at han oppfattet saken som avsluttet. En annen som ble kjent med saken var J. K er utrykningsleder p\u00e5 et annet vaktlag, men p\u00e5 samme brigade. Han var ikke med p\u00e5 turen, men fikk h\u00f8re om saken i p\u00e5sken da Y og kj\u00e6resten var p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 hytta til I. Y fortalte at Z hadde kl\u00e5dd p\u00e5 henne og at det var veldig ubehagelig. Han ble fortalt at hendelsen skjedde p\u00e5 ett offentlig sted, og Y hadde bedt Z om \u00e5 slutte mange ganger.<\/p>\n

    Q konfronterte I i september om hvorfor han ikke varslet om saken videre. I forklarte at Y skal ha uttalt at hun fikk en grei nok unnskylding, og at hun uttrykte at hun var ferdig med saken. B\u00e5de I og kona spurte direkte om de skulle gj\u00f8re noe mer med saken. Y svarte at hun ville glemme det, og var ferdig med saken. I forklarer at han holdt dette for seg selv p\u00e5 grunn av tillitsforholdet mellom han og Y. I har ikke snakket med noen andre enn Y om denne saken. Den eneste gangen dette har v\u00e6rt tema var i p\u00e5sken.<\/p>\n

    Felles for alle Q har snakket med er deres redsel for tillitsbrudd mellom dem selv og Y. Personer som jobber tett sammen i turnus i et risikoyrke f\u00e5r et uvanlig tett kollegaforhold\/tillitsforhold som mange setter sv\u00e6rt h\u00f8yt. I ettertid har flere uttrykt at de sviktet sin plikt til \u00e5 varsle.<\/p>\n

    N\u00e5r en leder i Q f\u00e5r kunnskap om saker som omhandler trakassering og diskriminering har de plikt til \u00e5 bringe saken videre. Dette gjelder alle lederfunksjoner. I og med at saken foregikk i en setting der alle\/de fleste turdeltakerne var til stede, er det flere enn lederne som kunne tatt tak i situasjonen og varslet om saken videre. Ledere har en utvidet plikt, men alle medmennesker har en selvstendig plikt til \u00e5 gripe inn\/varsle dersom de opplever situasjoner som kan tolkes \u00e5 v\u00e6re belastende for andre mennesker.<\/p>\n

    Q tok utgangspunkt i kommunens prosedyre for varsling av kritikkverdige forhold og reviderte denne, slik at den ble tilpasset Q. Prosedyren ble godkjent av ledergruppen 26. november 2015. Denne ble s\u00e5 gjort kjent i alle avdelinger og i alle brigader i ulike m\u00f8tefora. Alle ansatte fikk ogs\u00e5 prosedyren p\u00e5 e-post, samt at den ble publisert p\u00e5 intranett.<\/p>\n

    Q begynte tidlig i prosessen arbeidet med \u00e5 videreutvikle ledere p\u00e5 alle niv\u00e5 for \u00e5 forebygge lignende hendelser.Bedriftshelsetjenesten har bist\u00e5tt Q med gjennomf\u00f8ring av de to f\u00f8rste samlingene av lederutviklingsprogrammet. I etterkant fikk hver avdeling og brigade arbeidsoppgaver som satte fokus p\u00e5 hva som kan \u00f8delegge arbeidsmilj\u00f8et, for eksempel trakassering, maktmisbruk, baksnakking og diskriminering. I tillegg var oppgaven til hver enkelt leder \u00e5 g\u00e5 igjennom etiske retningslinjer og prosedyre for varsling av kritikkverdige forhold.<\/p>\n

    Z fikk krisenummer til Beriftshelsetjenesten 4. september 2015. D har hatt dialog med Z i hele perioden etter hendelsen. Z har gjentatte ganger blitt tilbudt samtaler med BHT.<\/p>\n

    Rutiner<\/h4>\n

    Q benyttet X kommunes prosedyrer og retningslinjer ved konflikth\u00e5ndtering. Dette ble vedtatt i forbindelse med Q sin overgang fra X kommune til eget IKS i 2008. Qs verdier er godt kjent i organisasjonen. Brann- og redningssjefens grunnholdning til personellbehandling er \u00e5 behandle folk som folk. Dette er bekjentgjort p\u00e5 alle allm\u00f8ter i organisasjonen over flere \u00e5r. Alle ledere og verneombud har gjennomf\u00f8rt grunnkurs i HMS p\u00e5 ulike tidspunkt. Kommunes retningslinjer er imidlertid d\u00e5rlig implementert i organisasjonen. P\u00e5 deres intranett er det lenket til diverse reglement i kommunen (Personalh\u00e5ndbok). Det at denne lenken viser til en side som ikke finnes viser hvor d\u00e5rlig retningslinjene er innarbeidet i organisasjonen.<\/p>\n

    I november 2015 utarbeidet BTR nye varslingsrutiner.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven, lov nr. 59\/2013), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Forbudet mot seksuell trakassering<\/h4>\n

    Likestillingsloven \u00a7 8 forbyr trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering.<\/p>\n

    Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 vurdere om det har funnet sted seksuell trakassering, jf. likestillingsloven \u00a7 26 f\u00f8rste ledd bokstav a.<\/p>\n

    Vernebestemmelsen<\/h4>\n

    Arbeidsgivere skal forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre at det forekommer trakassering i strid med \u00a7 8, jf. likestillingsloven \u00a7 25. Ombudet har kompetanse til \u00e5 vurdere om arbeidsgiver har handlet i strid med denne bestemmelsen.<\/p>\n

    I forarbeidene til tidligere likestillingslov, Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 69 flg., som i hovedsak er videref\u00f8rt i gjeldende lov, er ombudets kompetanse n\u00e5r det gjelder vernebestemmelsen beskrevet slik:<\/p>\n

    \u00abOmbudet kan [\u2026] f\u00f8lge opp bestemmelsen og p\u00e5se at det blir etablert et tilstrekkelig vern mot seksuell trakassering med sikte p\u00e5 framtidige tilfeller. Ombudet vil kunne gi en ikke-bindende uttalelse og vurdering av om den ansvarlige har oppfylt plikten. [\u2026] Ombudet m\u00e5 vurdere om den ansvarlige har gjort nok for \u00e5 forebygge eller s\u00f8ke \u00e5 hindre at seksuell trakassering skjer. I dette ligger ogs\u00e5 at ombudet vil kunne vurdere om den ansvarlige har gjort nok i de tilfeller hvor hun\/han har f\u00e5tt kjennskap til seksuell trakassering. Siktem\u00e5let med ombudets behandling er etter forslaget f\u00f8rst og fremst \u00e5 fokusere p\u00e5 problemet, og f\u00e5 en redegj\u00f8relse fra den ansvarlige for om det er gjort tilstrekkelig for \u00e5 forhindre trakassering.\u201d<\/em><\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Z ble ved dom av 1. august 2016 funnet skyldig i seksuell handling uten samtykke etter straffeloven \u00a7 200 mot Y. Ombudet har som nevnt ikke kompetanse til \u00e5 ta stilling til hvorvidt Y ble utsatt for seksuell trakassering i strid med likestillingsloven \u00a7 8. Det har derfor heller ikke v\u00e6rt gjenstand for bevisf\u00f8ring i saken her. Det ombudet skal ta stilling til er om Xbrann- og redningstjeneste har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering, jf. \u00a7 25 jf. \u00a7 8 overfor Y.<\/p>\n

    Vurderingen etter likestillingsloven \u00a7 25 er todelt. Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om Q har oppfylt plikten til \u00e5 forebygge seksuell trakassering og deretter om arbeidsgiver har overholdt sin plikt til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 forebygge trakassering<\/h3>\n

    Med plikt til \u00e5 forebygge menes \u201dtiltak av preventiv karakter, som for eksempel iverksetting av holdningskampanjer og utforming av retningslinjer.\u201d, jf. forarbeidene til loven Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 115. P\u00e5 side 75 utdypes det n\u00e6rmere innholdet i arbeidsgivers plikt:<\/p>\n

    \u201dRelevante forebyggingstiltak vil blant annet kunne v\u00e6re \u00e5 organisere virksomheten p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, opprette internt klageorgan eller kontrollsystem, iverksette holdningskampanjer, utarbeide retningslinjer og informasjonsmateriell, eller foreta helt konkrete handlinger som for eksempel \u00e5 fjerne pornografiske bilder fra veggene. Den ansvarlige b\u00f8r gj\u00f8re det klart at seksuell trakassering ikke tolereres i virksomheten, og opplyse hvilke negative konsekvenser dette kan ha b\u00e5de for den som rammes direkte, og for milj\u00f8et rundt. Hvilken strategi man b\u00f8r velge vil kunne variere etter de ulike typer virksomheter og etter omstendighetene i det enkelte tilfellet. Hva som vil ha betydning er for eksempel den p\u00e5st\u00e5tte trakasseringens art og omfang, organisasjonens eller arbeidsplassens st\u00f8rrelse og utforming, og arbeidsstyrkens sammensetning.\u201d<\/em><\/p>\n

    Formuleringene i forarbeidene viser at lovgiver har gitt en fleksibel regel. Ombudet viser til at de bruker uttrykk som \u201dblant annet\u201d, \u201db\u00f8r\u201d og \u201dfor eksempel\u201d. Virksomhetene har dermed en viss grad av frihet n\u00e5r det gjelder \u00e5 velge hvilke tiltak som iverksettes, s\u00e5 lenge de har relevante forebyggingstiltak som fungerer etter sin hensikt p\u00e5 den enkelte arbeidsplass.<\/p>\n

    Q har opplyst at den bruker kommunens retningslinjer for konflikth\u00e5ndtering. Redningstjenesten erkjenner selv at rutinene ikke var tilpasset deres arbeidssituasjon og at de er vanskelig tilgjengelig.<\/p>\n

    Ombudet finner at brann- og redningstjenestens p\u00e5 tidspunktet for hendelsen ikke hadde tilfredsstillende rutiner for \u00e5 forebygge seksuell trakassering og trakassering. De har ingen tydelig rutine som angir fremgangsm\u00e5te for klage og arbeidsgivers h\u00e5ndtering av saker om trakassering. Sett hen til virksomhetens art, ved at de jobber tett sammen og at det er en mannsdominert virksomhet hvor risikoen for trakassering er h\u00f8yere enn i andre virksomheter, er det viktig at arbeidsgivere har tydelige rutiner for \u00e5 forebygge seksuell trakassering.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at XBTR ikke har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge seksuell trakassering da den ikke hadde etablert rutiner da saken oppsto.<\/p>\n

    TQ har imidlertid i etterkant av denne saken, i november 2015, utarbeidet egne rutiner for \u00e5 forebygge og hindre trakassering. Rutinene gir en konkret fremgangsm\u00e5te for hvordan man varsler, til hvem og hvordan saken vil bli h\u00e5ndtert av arbeidsgiver. I rutinene framg\u00e5r det at det i TQ skal v\u00e6re en kultur hvor medarbeidere kan si ifra og at sakene skal tas p\u00e5 alvor og utredes. Mobbing og trakassering nevnes som eksempel p\u00e5 kritikkverdig forhold som det skal varsles om.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering<\/h3>\n

    I plikten ligger det at arbeidsgiver m\u00e5 gripe fatt i aktuelle problemer og utrede hva som har skjedd for \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har fors\u00f8kt \u00e5 hindre trakassering, det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 115.<\/p>\n

    Det m\u00e5 i tr\u00e5d med praksis fra ombudet og nemnda foretas en konkret vurdering av hvorvidt tiltakene som er iverksatt av arbeidsgiver etter en hendelse er tilstrekkelige for \u00e5 oppfylle plikten eller ikke. Som utgangspunkt m\u00e5 reaksjonene arbeidsgiver iverksetter etter et varsel om trakassering v\u00e6re forholdsmessige sett opp mot varslingens innhold.<\/p>\n

    Det er enighet om at Y ikke varslet skriftlig om at hun opplevde \u00e5 bli seksuelt trakassert av en overordnet p\u00e5 tjenestereise i S. Det er imidlertid ikke bestridt at flere kolleger fikk vite om hendelsen i S, og at Y fortalte om hendelsen til flere ledere kort tid etter turen.<\/p>\n

    XBTR har vist til at lederne som kjente til saken ikke tok saken videre fordi de oppfattet at Y var ferdig med saken, og at hun ikke \u00f8nsket det. Av hensyn til deres tillitsforhold valgte de \u00e5 ikke ta saken videre. Y har bestridt p\u00e5standen om at hun ikke ville g\u00e5 videre med saken. Hun forklarer derimot at hun som minoritet ikke turte \u00e5 bringe saken videre n\u00e5r hun ikke m\u00f8tte st\u00f8rre reaksjon og handlinger hos sine ledere.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering gjelder uavhengig av om det skrives et avvik eller varsles. Det er ikke slik at en arbeidsgiver uten videre kan la v\u00e6re \u00e5 f\u00f8lge opp en trakasseringssak de har f\u00e5tt kjennskap til, i tilfeller hvor en som har blitt utsatt for det, ikke \u00f8nsker det. Dette m\u00e5 vurderes opp mot sakens innhold og alvorlighetsgrad,jf. ombudets sak 14\/1434.<\/p>\n

    \u00c5 ikke ta tak i p\u00e5stander om trakassering vil kunne f\u00f8re til en kultur med toleranse for trakassering. Ombudet legger til grunn at terskelen for \u00e5 varsle om seksuell trakassering i utgangspunktet er h\u00f8y, og at terskelen er enda h\u00f8yere dersom en overordnet\/leder har st\u00e5tt for trakasseringen.<\/p>\n

    At det er en leder som har personalansvar som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 ha seksuelt trakassert, gj\u00f8r det s\u00e6rlig alvorlig at saken ikke ble bragt videre av de lederne som fikk kunnskap om hendelsen i mars. Dette ogs\u00e5 av hensyn til gjentakelsesfare.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn, sett i lys av sakens alvorlige karakter, finner ombudet at TQ hadde en plikt til \u00e5 gripe fatt i saken uavhengig av om Y eksplisitt hadde uttrykt et \u00f8nske om det. XBTR har i korrespondanse med ombudet ogs\u00e5 erkjent at saken burde blitt h\u00e5ndtert av arbeidsgiver p\u00e5 et tidligere tidspunkt.<\/p>\n

    Det var f\u00f8rst i september, ca. seks m\u00e5neder etter hendelsen, da en annen brannmester fikk informasjon om saken at den ble utredet og tiltak iverksatt. At arbeidsgiver ikke tok fatt i saken tidligere medf\u00f8rte at saken ble s\u00e6rlig belastende for Y, og f\u00f8rte til at hun ble sykemeldt og s\u00f8kte om permisjon fra sin stilling.<\/p>\n

    Y mener arbeidsgivers faktiske h\u00e5ndtering ogs\u00e5 er kritikkverdig, blant annet ved at saken ble tatt opp i allm\u00f8ter med brigaden, at hun har f\u00e5tt lite informasjon om hvilke konsekvenser saken har f\u00e5tt for Z og at hun ikke ble kontaktet da hun var sykemeldt i september og oktober. TQ mener imidlertid at saken ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en gode m\u00e5te fra og med september.<\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at saker som dette er utfordrende \u00e5 h\u00e5ndtere for arbeidsgiver fordi begge parters rettssikkerhet skal ivaretas.<\/p>\n

    Det finnes ingen skriftlige referater fra m\u00f8tene som ble holdt mellom partene, slik at detaljene i denne oppf\u00f8lgingen er ikke kjent for ombudet. Ombudet legger imidlertid til grunn at Q iverksatte flere tiltak fra og med september 2015. Det at det tok to m\u00e5neder fra Q tok tak i saken til Z ble omplassert kan ikke anses for urimelig, sett hen til at saken skal utredes grundig og at tiltakene som skal iverksettes m\u00e5 v\u00e6re forholdsmessige. Det kan imidlertid v\u00e6re delte meninger om hvorvidt det var klokt \u00e5 ta saken opp p\u00e5 et allm\u00f8te f\u00f8r den var ferdig utredet. Ombudet legger uansett til grunn at det ikke kan stilles krav om at h\u00e5ndteringen skal ha v\u00e6rt optimal. Kjernen i arbeidsgivers plikt til \u00e5 hindre trakassering er at arbeidsgiver m\u00e5 ta tak i saken, fors\u00f8ke \u00e5 komme til en l\u00f8sning og hindre at det skjer igjen. Ombudet finner at arbeidsgiver fors\u00f8kte \u00e5 finne en l\u00f8sning, ved at Z ble fratatt personalansvar og omplassert slik at de ikke lenger arbeidet sammen.<\/p>\n

    Det at det tok seks m\u00e5neder f\u00f8r arbeidsgiver foretok seg noe i saken inneb\u00e6rer imidlertid at ombudet har kommet til at Xbrann- og redningstjeneste i dette tilfellet ikke oppfylte sin plikt til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering overfor Y.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    X brann- og redningstjeneste har ikke oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering i likestillingsloven \u00a7 25, overfor Y.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver hadde handlet i strid med plikten til \u00e5 forebygge og forhindre seksuell trakassering overfor klager.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14473","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver hadde handlet i strid med plikten til \u00e5 forebygge og forhindre seksuell trakassering overfor klager.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/\",\"name\":\"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver hadde handlet i strid med plikten til \u00e5 forebygge og forhindre seksuell trakassering overfor klager.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/","name":"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161040-arbeidsgiver-hadde-ikke-hindret-eller-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1040 Arbeidsgiver hadde ikke hindret eller forebygget seksuell trakassering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14473"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14473\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14473"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14473"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}