{"id":14474,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","title":{"rendered":"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om pensjonsvedtektene til Oslo kommune er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved man kun f\u00e5r pensjonsopptjening p\u00e5 fast l\u00f8nn etter vedtektene \u00a7\u00a7 1-2 og 3-1.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet konkluderte med at vedtektene er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn strid med likestillingsloven \u00a7 5.
Ombudet mente pensjonsvedtektene er diskriminerende ettersom et vesentlig st\u00f8rre antall kvinner enn menn er fast deltidsansatt, og at vedtektene derfor er egent til \u00e5 stille et vesentlig antall kvinner d\u00e5rligere menn ved at merarbeid utover fast deltidsstilling ikke er pensjonsgivende. Ombudet mente ogs\u00e5 at kommunen ikke hadde fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 at forskjellsbehandlingen er lovlig etter likestillingsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/1299<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 18. april 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om pensjonsvedtektene i Oslo kommune er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Deltidsansatte som arbeider ut over sin faste stilling f\u00e5r ikke merarbeidet medregnet som pensjonsgivende inntekt, og flertallet av deltidsansatte er kvinner.
    Videre skal ombudet spesielt ta stilling til om Oslo kommune har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 overfor A, ved at hennes arbeid utover 50 prosent stilling fra 1. oktober 2012 til 31. desember 2014 ikke har gitt pensjonsopptjening i Oslo kommunes pensjonsordning.
    I klagen av 17. juni 2015 p\u00e5pekte Sykepleierforbundet at A, som deltidsansatt i 50 prosent stilling, ikke fikk godkjent arbeidet ut over sin faste deltidsstilling som pensjonsgivende, fordi ekstratimene ikke oversteg 800 timer etter pensjonsvedtektene \u00a7 19-1 og \u00a7 19-2. Forbundet mente dermed at pensjonsvedtektene \u00a7\u00a7 19-2 og 19-2 var diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.
    Sykepleierforbundet endret sin p\u00e5stand etter redegj\u00f8relsen fra Velferdsetaten i Oslo kommune av 31. august 2015. Kommunen opplyste at s\u00e6rreglene i kapittel 19 utelukkende gjelder for ekstrahjelper som ikke har noen fast timetall eller fast deltidsstilling. Sykepleierforbundet mener tolkningen av kapittel 19, som Velferdsetaten legger til grunn, medf\u00f8rer at situasjonen er verre enn antatt, da fast ansatte i deltidsstillinger har et d\u00e5rligere vern enn de som ikke har noe tilsettingsforhold i bunn. P\u00e5standen fra Sykepleierforbundet er dermed at pensjonsvedtektene er diskriminerende ved at deltidsansatte som arbeider utover sine faste stillinger ikke f\u00e5r medregnet arbeidet som pensjonsgivende, og at kapittel 19 skal sees p\u00e5 som en illustrasjon p\u00e5 at faste deltidsansatte er ekskludert fra pensjonsopptjening for merarbeid.
    P\u00e5 bakgrunn av endret p\u00e5stand fra Sykepleierforbundet er tall og annen statistikk som gjelder midlertidig ansatte ikke tatt med i den f\u00f8lgende fremstillingen av sakens bakgrunn.
    A har jobbet i Oslo kommune siden 1. oktober 2012 i en 50 prosent stilling, som sykepleier i B. Fra 18. februar 2013 ble hun ansatt i en 50 prosent stilling ved C, og fra 1. september 2015 ble hun fast ansatt i en 90 prosent stilling ved C.
    Fra 1. oktober 2012 til 31. desember 2014 har A arbeidet mer enn 1 439 timer ut over sin faste 50 prosent stilling, der ingen av timene er medregnet i pensjonsgivende inntekt. Av pensjonsvedtektene \u00a7 1-2 nr. 1 fremg\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende:
    For s\u00e5 vidt ikke annet er bestemt opptas i tjenestepensjonsordningen arbeidstakere i helt kommunale stillinger med minst halvparten av ordin\u00e6r arbeidsuke eller med en fast arbeidstid pr. uke p\u00e5 minst 14 timer.
    I vedtektene \u00a7 3-1 fremg\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende om beregningen av pensjonen:
    Pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra fast l\u00f8nn og pensjonsgivende tillegg (T-tillegg m.v.). L\u00f8nnen begrenses oppad til 100% stilling.
    I Oslo kommune er det totalt 35 355 kvinner ansatt i 26 256 \u00e5rsverk, og 15 148 menn i 11 414 \u00e5rsverk. Dette utgj\u00f8r 70 prosent kvinner og 30 prosent menn.
    Av antallet fast ansatte utgj\u00f8r kvinner 70,5 prosent (24 597) og menn 29,5 prosent (10 277).
    Av fast deltidsansatte er 75, 3 prosent kvinner (9 248) og 24,7 prosent menn (3 041).
    Oslo kommune er ikke en del av KS-omr\u00e5det. I forbindelse med behandlingen av denne saken har ombudet innhentet informasjon fra KLP, KS og Statens pensjonskasse (SPK), for \u00e5 unders\u00f8ke om inntekt for merarbeid ut over fast deltidsstilling er pensjonsgivende for arbeidstakere i disse ordningene.
    Statens pensjonskasse (SPK), KS og KLP har bekreftet at merarbeid for faste deltidsansatte er pensjonsgivende, oppad begrenset til 100 prosent stilling. Etter langvarig praksis hos SPK kan ogs\u00e5 totalbegrensningen p\u00e5 100 prosent overstiges etter visse vilk\u00e5r. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    Norsk Sykepleierforbund (NSF):<\/h4>\n

    Forbundet opplyser at arbeidsgiver har beslutningsmyndighet over pensjonsvedtektene etter kapittel 7 i tariffavtalen mellom NSF og Oslo kommune. Pensjonsvedtektene er dermed ikke en tariffavtale. Pensjonspremien anses utbetalt gjennom nettol\u00f8nn, noe som inneb\u00e6rer at mange ansatte er med p\u00e5 \u00e5 finansiere pensjonsordningen uten \u00e5 f\u00e5 pensjonsopptjening for det de faktisk arbeider. En sv\u00e6rt stor andel av disse er kvinner.
    NSF mener pensjonsvedtektene i Oslo kommune er et klassisk eksempel p\u00e5 kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale regler som rammer kj\u00f8nnsskjevt, fordi reglene rammer flest kvinner. Det jobber tre ganger flere kvinner enn menn i faste deltidsstillinger i kommunen. Forskjellene gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis. I vedlegg 10 p\u00e5 s. 650 i Helga Aunes bok, \u00abDeltidsarbeid – Vern mot strukturelt og individuelt grunnlag\u00bb er det tatt inn tall fra SSB der tallene fra 2012 viser at 38 prosent kvinner jobber deltid, mot 13 prosent menn.
    Vedlegg 2 i Aunes bok viser at kvinnelige arbeidstakere innen sosial omsorg, helsevesen og undervisning utgj\u00f8r 73 prosent av personer som har to eller flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver. Dette er ogs\u00e5 tilfelle for A, som har en fast deltidsavtale og en ekstraavtale, hvorav den siste ikke gir pensjonsopptjening.
    Sykepleierforbundet viser til at fast fulltidsansatte som har arbeidet i samme omfang som A, vil f\u00e5 pensjonsopptjening p\u00e5 hele bel\u00f8pet. Til tross for at A jobber tiln\u00e6rmet 100 prosent og f\u00e5r tiln\u00e6rmet full l\u00f8nn, f\u00e5r hun pensjonsopptjening som en deltidsansatt med stillingsprosent p\u00e5 50, med de tap dette vil gi i fremtiden.
    Videre mener Sykepleierforbundet at selv om ombudet ikke kan h\u00e5ndheve arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (3), m\u00e5 det vektlegges at ogs\u00e5 diskriminering av arbeidstaker som jobber deltid er forbudt. Det vises til avgj\u00f8relsen fra Arbeidsretten, ARD 2013-11, der retten konkluderte med at den nedre grensen p\u00e5 14 timer i uka for \u00e5 bli innmeldt i den kommunale pensjonsordningen var diskriminering av deltidsansatte. Retten tok ikke stilling til kj\u00f8nnsdiskriminering, men NSF mener at dommen likevel er viktig da diskriminering p\u00e5 grunn av deltid ofte vil v\u00e6re indirekte kj\u00f8nnsdiskriminering.
    Hvorvidt minstegrensen for innmelding til pensjonsordningen endres fra 14 timer per uke til 20 prosent har ikke betydning for A, ettersom hun uansett er innmeldt ordningen med sin 50 prosent stilling. Hennes problem er at hun ikke f\u00e5r pensjon for arbeidet utover 50 prosent.
    I en sak fra EU-domstolen (C-385\/11), Morenosaken, ble det vektlagt at deltidsansatte hovedsakelig var kvinner, og domstolen s\u00e5 p\u00e5 bestemmelsen som statistisk behandlet deltidsansatte p\u00e5 en ugunstig m\u00e5te for \u00e5 sl\u00e5 fast diskriminering. I denne saken m\u00e5 man se p\u00e5 om bestemmelsen rammer deltidsansatte p\u00e5 en ugunstig m\u00e5te, og da er det irrelevant \u00e5 se p\u00e5 hvor mange som faktisk har arbeidet merarbeid. Uansett om man ser p\u00e5 faktiske eller relative tall, er det tre ganger s\u00e5 mange kvinner som menn som er forhindret fra \u00e5 f\u00e5 merarbeid som pensjonsgivende inntekt.
    NSF mener at man ikke kan se p\u00e5 prosenter i vurderingen av om det foreligger en kj\u00f8nnsskjev effekt, men antallet. Eksempelvis ville deltidsprosenten hos menn som arbeidet fast deltid v\u00e6rt p\u00e5 100 prosent dersom det kun var \u00e9n mann i kommunen som hadde en slik stilling. M\u00e5ten kommunen bruker tallene p\u00e5 gir uansett et skjevt bilde ettersom det vil v\u00e6re f\u00e6rre kvinner relativt sett blant de fast ansatte. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at menn som jobber merarbeid faktisk jobber mer merarbeid enn kvinner som jobber merarbeid, noe som igjen vil p\u00e5virke bruk av prosentandel. Forbundet viser ogs\u00e5 til flere tall, herunder artikkel p\u00e5 Arbeidslivet.no der det fremg\u00e5r at \u00abOmtrent 40 prosent av norske yrkesaktive kvinner og 14 prosent av mennene arbeider deltid, if\u00f8lge Statistisk Sentralbyr\u00e5[1]. Dersom man begrenser tallene til gruppen som hovedsakelig er yrkesaktive \u2013 og ikke for eksempel kombinerer arbeid med studier \u2013 er andelene henholdsvis 33 og 6 prosent\u00bb. SSB tall viser at deltidsandelen gjennom hele livsl\u00f8pet er langt h\u00f8yere for kvinner enn for menn.
    Konsekvensene av at merarbeid for deltidsansatte ikke er pensjonsgivende er etter Sykepleierforbundets syn langt mer inngripende i kvinners yrkesaktive liv enn mennenes.
    Sykepleierforbundet viser til rapporten, \u00abThe Gender Gap in Pensions in the EU\u00bb fra 2013 der det fremg\u00e5r at pensjonsgapet mellom kj\u00f8nn i Norge er p\u00e5 omtrent 30 prosent. Inntektsgapet er p\u00e5 15 prosent, noe som illustrerer at det er elementer utover inntektsforskjellene som forklarer pensjonsgapet mellom kj\u00f8nn. Det er derfor viktig \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 elementer i pensjonsordningene som bidrar til pensjonsgapet mellom kj\u00f8nn.
    Sykepleierforbundet er uenig med kommunen i at en eventuell forskjellsbehandling er saklig etter lovens \u00a7 6. Pensjonsopptjening for slikt merarbeid har v\u00e6rt gjeldende i alle andre kommuner i Norge siden 1999. Sammenligningen med privat sektor er irrelevant, da pensjonsordningene ikke er sammenlignbare. Det vises til Hovedtariffavtalen i KS vedlegg 5, \u00a7 2-3 at:
    Disse arbeidstakere skal etterinnmeldes ved kvartalets utl\u00f8p. Arbeidstakeren skal da meldes inn p\u00e5 grunnlag av en gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Det tas likevel ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 %. Overtidsarbeid skal ikke medregnes.<\/p>\n

    Oslo kommune, Velferdsetaten:<\/h4>\n

    Kommunen avviser at den forskjellsbehandler kvinner i strid med likestillingsloven \u00a7 5, og i s\u00e5 fall utgj\u00f8r dette lovlig forskjellsbehandling etter lovens \u00a7 6.
    Kommunen erkjenner at det ikke er tvil om at personer som utf\u00f8rer merarbeid p\u00e5 toppen av en fast deltidsstilling kan bli stilt d\u00e5rligere enn personer som utf\u00f8rer samme totale antall arbeidstimer som ledd i et fast ansettelsesforhold. Merarbeidet medtas ikke i pensjonsgrunnlaget etter pensjonsvedtektene \u00a7 3-1.
    Kommunen p\u00e5peker at det eventuelt vil dreie seg om indirekte diskriminering, ettersom bestemmelsene i vedtektene er kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale. Det skal dermed en del til f\u00f8r klager kan f\u00e5 medhold.
    Kommunen mener imidlertid at manglende pensjonsopptjening ikke i vesentlig grad rammer kvinner. Bestemmelsene i vedtektene f\u00e5r anvendelse overfor s\u00e5 vidt mange menn at det ikke er tale om indirekte diskriminering. Av forarbeidene til likestillingsloven (Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) punkt 2.3.3 fremg\u00e5r det at det er et krav om at et vesentlig h\u00f8yere antall personer av det ene kj\u00f8nnet m\u00e5 komme d\u00e5rligere ut f\u00f8r det blir tale om forskjellsbehandling etter EU-retten. Den viser ogs\u00e5 til sak C- 381\/11 (Moreno) og Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 42\/2012 med videre henvisning, der kravet om vesentlig h\u00f8yere andel fra det ene kj\u00f8nnet fremkommer.
    Kommunen har lagt ved statistikk som viser at andelen fast deltidsansatte blant mannlige og kvinnelige ansatte er relativt lik, henholdsvis 29, 5 prosent for menn, mot 37, 5 prosent for kvinnene. Det er videre 2 700 kvinner som utf\u00f8rer merarbeid mot 1 300 menn, noe som tilsier at utslagene ikke er vesentlige. Videre har kommunen ansatt flere kvinner enn menn, slik at en st\u00f8rre forekomst av merarbeid hos kvinner enn menn er uunng\u00e5elig. Relativt sett er imidlertid andelen kvinner og menn som utf\u00f8rer merarbeid omtrent lik, der 12,5 prosent av mennene utf\u00f8rer merarbeid og 10, 9 prosent av kvinnene utf\u00f8rer merarbeid.
    N\u00e5r man skal vurdere Oslo kommunes pensjonsvedtekter, m\u00e5 man se p\u00e5 den aktuelle arbeidsgruppen, og ikke samtlige ansatte i Oslo kommune. Kommunen mener sp\u00f8rsm\u00e5let i saken er hvorvidt manglende pensjonsopptjening for merarbeid ved deltidsansettelse er kj\u00f8nnsdiskriminerende, og anf\u00f8rer at kvinner ikke utgj\u00f8r en vesentlig andel av arbeidstakergruppen som arbeider mertid.
    Det er videre anf\u00f8rt fra kommunens side at for timel\u00f8nnede, som ikke er omfattet av pensjonsordningen, er det innf\u00f8rt et sikkerhetsnett i kapittel 19. De yrkesgruppene som er omfattet av kapittel 19 har tradisjonelt v\u00e6rt kvinnedominerte.
    I alle fall inneb\u00e6rer vedtektene en lovlig forskjellsbehandling etter \u00a7 6, da pensjonsvedtektene samlet sett balanserer rettighetene og pliktene til en stor og sammensatt arbeidsstokk. Det er akseptert av lovgiver i andre sammenhenger at opptak i pensjonsordninger er begrenset til ansettelsesforhold av et viss omfang og viss forutsigbarhet. Helt kortvarige og variable ansettelsesforhold holdes utenfor. Kommunen viser til krav om minst 20 prosent stilling i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, og n\u00e5 i Statens pensjonskasse, for opptak i pensjonsordningene. Varierende eller midlertidige tillegg som overtid, bonuser, mv. tas ikke med i beregningen. De samme hensyn gj\u00f8r seg gjeldende ved merarbeid der dette ikke er en del av den faste l\u00f8nnen og det faste tilknytningsforholdet til arbeidsgiver. Dette er n\u00f8dvendig som ledd i balanseringen av pensjonsordningen. Det er heller ikke uforholdsmessig inngripende, da deltidsansatte er tilknyttet det faste ansettelsesforholdet og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r sikkerhet for sin faste inntekt i alderdommen.
    Kommunen har ogs\u00e5 vist til at Arbeids- og Sosialdepartementet har fremmet et nytt lovforslag som gjelder minstegrensen for medlemskap i Statens pensjonskasse, og at kommunen er i gang med arbeidet om endring av minstegrensen for medlemskap i pensjonsordningen.
    Kommunen bestrider ikke at merarbeid har v\u00e6rt kompensert i KS-omr\u00e5det siden 1999, under forutsetningen av at den ansatte oppfylte kravene for innmelding.
    Kommunen opplyser at den \u00e5rlige ekstrakostnaden ved innmelding og opptjening av rettigheter for merarbeid utover fast deltidsstilling p\u00e5 minst 40 prosent vil utgj\u00f8re kr 26 millioner. Kommunen kan imidlertid ikke konkretisere kostnader for \u00e5 administrere innmelding og opptjening av rettigheter.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h4>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum.
    Direkte og indirekte diskriminering<\/em><\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.
    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.
    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.
    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet
    Lovlig forskjellsbehandling<\/em><\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.
    Bevisbyrde<\/em><\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.
    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet har ikke mandat til \u00e5 vurdere diskriminering etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (3), jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 andre ledd nr. 4. Ombudet vil dermed ikke ta praksis fra Arbeidsretten i betraktning i uttalelsen. Ombudet tar heller ikke stilling til om den nedre grensen for n\u00e5r deltidsansatte opptas i pensjonsordningen er i strid med likestillingsloven.
    Ombudet skal imidlertid ta stilling til om pensjonsvedtektene \u00a7 1-2 jfr. \u00a7 3-1 generelt er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter likestillingsloven \u00a7 5 ved at deltidsansatte ikke f\u00e5r opparbeidet pensjon for merarbeid, og spesielt om A er diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved \u00e5 ikke f\u00e5 pensjonsopptjening p\u00e5 merarbeid utover fast stilling fra 1. oktober 2012 til 31. desember 2014.
    Partene er enige om at saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering, da reglene om pensjon er kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale. Partene er ogs\u00e5 enige om at fast deltidsansatte som jobber utover sin faste deltidsstilling er stilt d\u00e5rligere enn fast fulltidsansatte, ved at pensjonsvedtektene \u00a7 1-2 (1) og \u00a7 3-1 kun gir rett til pensjon p\u00e5 fast l\u00f8nn. Ombudet bemerker at det ikke fremg\u00e5r klart av ordlyden til vedtektene at merarbeid ikke skal gi pensjonsopptjening. Ombudet finner imidlertid ikke grunn til \u00e5 problematisere dette n\u00e6rmere, ettersom partene er enige om at merarbeid ikke gir rett til pensjonsopptjening.
    A var i perioden fra oktober 2012 til desember 2014 fast deltidsansatt i en 50 prosent stilling, men arbeidet 1 439 timer utover den faste stillingen som ikke var pensjonsgivende. Hun er dermed stilt d\u00e5rligere enn kollegaer som arbeidet i like stor mengde, men i fast stillingsandel. Ombudet legger dette til grunn.
    Kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale regler som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nnet stilles d\u00e5rligere enn det andre er i strid med likestillingslovens regler om indirekte diskriminering, med mindre forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter lovens \u00a7 6.
    Bevisbyrderegelen i likestillingsloven \u00a7 27 inneb\u00e6rer at dersom ombudet finner at det er omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at A og andre faste deltidsansatte stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 kommunen. Kommunen m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd. Det m\u00e5 alts\u00e5 foreligge en \u00e5rsakssammenheng mellom det faktum at man stilles d\u00e5rligere og kj\u00f8nn.
    Det er Sykepleierforbundet som i utgangspunktet har bevisbyrden, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. En p\u00e5stand fra Sykepleierforbundet, eller den omstendighet at A er kvinne eller at det er flere kvinnelige deltidsansatte enn menn er ikke i seg selv tilstrekkelig til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 kommunen.
    Det er riktig, slik kommunen anf\u00f8rer, at det m\u00e5 v\u00e6re et vesentlig h\u00f8yere antall personer av det ene kj\u00f8nnet som stilles d\u00e5rligere som f\u00f8lge av reglene, f\u00f8r det kan anses \u00e5 foreligge en kj\u00f8nnsskjev effekt som er indirekte diskriminerende. Dette er blant annet stadfestet i likestillingslovens forarbeider, praksis fra EU-domstolen og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis, som kommunen har vist til i sin redegj\u00f8relse. Det fremg\u00e5r av de samme forarbeidene, Ot. Prp. nr. 77 (2000-2001) punkt 6.3.3 at:
    For at det skal v\u00e6re tale om forskjellsbehandling, m\u00e5 et vesentlig h\u00f8yere antall personer av det ene kj\u00f8nn v\u00e6re kommet i en d\u00e5rligere stilling eller ha vanskeligere for \u00e5 oppfylle det aktuelle kriterium. I henhold til bevisbyrdedirektivets artikkel 2 (2) er det tale om en kj\u00f8nnsskjev effekt i forhold til forbudet om indirekte diskriminering hvis forskjellsbehandlingen rammer et vesentlig st\u00f8rre antall personer av det ene kj\u00f8nn. Generaladvokaten uttalte i Nolte-dommen at en andel p\u00e5 60 prosent var absolutt utilstrekkelig i forhold til vilk\u00e5ret om at den kj\u00f8nnsskjeve effekten skal ramme et \u00abvesentlig st\u00f8rre antall\u00bb (C-317\/93). I Rinner-K\u00fchn-dommen var det tale om 89 prosent kvinner og kravet ble da ansett oppfylt (171\/88). I en annen dom har domstolen presisert at det er tale om indirekte forskjellsbehandling hvis tilgjengelig statistikk indikerer at en betydelig mindre prosentdel av kvinner enn menn, oppfyller bestemte vilk\u00e5r som er satt i nasjonal rett (C-167\/97). Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6re tale om indirekte forskjellsbehandling hvis det statistisk p\u00e5vises en mindre, men varig og relativt konstant forskjell. Det er imidlertid opp til nasjonale domstoler \u00e5 avgj\u00f8re hvilke konklusjoner som kan trekkes av slike statistikker.
    Og videre:
    Det m\u00e5 bemerkes at vi i norsk rett ikke vil v\u00e6re bundet av en restriktiv EF-rettslig fortolkning i forhold til vilk\u00e5ret om kj\u00f8nnsskjev effekt, for eksempel ved at vi kan akseptere en lavere andel av det ene kj\u00f8nn enn det EF-domstolen legger til grunn.<\/p>\n

    I sak 23\/2008 uttalte nemnda f\u00f8lgende om vesentlighetsvilk\u00e5ret:
    Etter forarbeider og praksis fra EF-domstolen kreves at et vesentlig st\u00f8rre antall kvinner enn menn rammes. Nemnda finner at dette er tilfelle i denne saken. Det vises til at det kun er kvinner i stillingene som avdelingssykepleiere i kommunen. Av totalt 13 mellomleder- eller fagkoordinatorstillinger p\u00e5 teknisk sektor i kommunen er to besatt av kvinner. Ni av stillingene er besatt av menn, og to er for tiden ubesatte. Nemnda er klar over at dette er et lite statistisk grunnlag. Da kj\u00f8nnsfordelingen samsvarer med kj\u00f8nnssammensetningen av disse yrkesgruppene mer generelt og derfor ikke kan regnes som tilfeldig, er Nemnda kommet til at vilk\u00e5ret om kj\u00f8nnsskjev virkning m\u00e5 anses for oppfylt.
    Fra forarbeidene og praksisen over kan det trekkes ut at det skal foreligge et kvalifisert flertall av det ene kj\u00f8nnet f\u00f8r kravet om vesentlighet er oppfylt. I tillegg m\u00e5 det vesentlige tallet til en viss grad v\u00e6re konstant, slik at endringer som skyldes tilfeldige \u00e5rsaker en gitt periode ikke endrer p\u00e5 forholdsmessigheten mellom kj\u00f8nnene i en betydelig grad.
    I denne saken er andelen som arbeider deltid av det totale antallet ansatte i kommunen relativ lik for kvinner og menn. Det er imidlertid langt flere kvinner enn menn som jobber i kommunen (70 % kvinner), og det er p\u00e5 det rene at ca. 75 % av de fast deltidsansatte er kvinner.
    Av forarbeidene til likestillingsloven, Ot.prp.nr. 77 (2000-2001) s. 27 fremg\u00e5r det f\u00f8lgende: Gjennom praksis er det fastsl\u00e5tt at ikke bare de handlinger som har medf\u00f8rt at noen har kommet i en d\u00e5rligere stilling, men ogs\u00e5 de som er egnet til \u00e5 medf\u00f8re at noen kommer i en d\u00e5rligere stilling, kan rammes av loven. I sak nr. 10\/92 uttalte Klagenemnda for likestilling at en handling kunne v\u00e6re i strid med loven dersom den var egnet til \u00e5 ramme det ene kj\u00f8nn p\u00e5 en urimelig m\u00e5te, uansett om det er mulig \u00e5 p\u00e5vise direkte skadevirkninger i det konkrete tilfellet.
    Ombudet m\u00e5 alts\u00e5 vurdere b\u00e5de den faktiske og den potensielle kj\u00f8nnsskjeve effekten av pensjonsvedtektene, basert p\u00e5 antallet kvinner og menn i deltidsstillinger.
    Av deltidsansatte kvinner jobber 67,6 % merarbeid, mens den tilsvarende andelen for menn er 32,4 %. Selv om andelen kvinner som utf\u00f8rer merarbeid er noe lavere enn gruppen kvinner som totalt sett er deltidsansatt, er det ingen tvil om at antallet og andelen kvinner som jobber merarbeid fremdeles er betydelig h\u00f8yere enn det totale antallet og andelen menn som gj\u00f8r det samme.
    Ombudet legger dermed til grunn at kravet om at det m\u00e5 v\u00e6re vesentlig flere av det ene kj\u00f8nnet er oppfylt ved at pensjonsvedtektene er egnet til \u00e5 stille et vesentlig st\u00f8rre andel og antall kvinner d\u00e5rligere. Ombudet viser til forholdet mellom antallet deltidsansatt menn og kvinner, som referert til over.
    Den klare overvekten av kvinnelige deltidsansatte m\u00e5 anses som stabil. Saken dreier seg om et s\u00e5 vidt betydelig antall mennesker at nyansettelser eller avslutning av et eller flere arbeidsforhold i kommunen en gitt periode eller over en lengre periode ikke vil endre p\u00e5 andelene i s\u00e6rlig grad.
    Ombudet vil bemerke at det er positivt at pensjonsvedtektene kapittel 19 gir personer uten fast tilknytning til kommunen rett p\u00e5 pensjon etter bestemte vilk\u00e5r. Ombudet mener imidlertid at kapittel 19 i vedtektene ikke er av betydning for denne saken.
    Etter dette har ombudet kommet til at pensjonsvedtektene er i strid med likestillingsloven \u00a7 5, med mindre kommunen sannsynliggj\u00f8r at forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter \u00a7 6.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen likevel lovlig?<\/h4>\n

    Dersom forskjellsbehandlingen har et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og ulempene for A og de som stilles d\u00e5rligere, er forskjellsbehandlingen lovlig. Alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt, og det er kommunen som har bevisbyrden.
    Ombudet viser til forarbeidene til likestillingsloven, Ot. prp. nr. 77 (2000-2001) s. 38 om endringer i reglene om indirekte diskriminering, der departementet uttaler at endringene tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge ordlyden tettere opp til EF-rettens definisjon. Videre at:
    P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsker departementet \u00e5 presisere at indirekte forskjellsbehandling i utgangspunktet er forbudt. Dette inneb\u00e6rer flere ting: For det f\u00f8rste betyr det at indirekte forskjellsbehandling kun vil v\u00e6re tillatt i s\u00e6rlige tilfeller. For det andre skal hensynet til likestilling veie tungt i en vurdering av om handlingen er lovlig. For det tredje betyr det at det er den som forskjellsbehandler som har tvilsrisikoen hvis det p\u00e5vises forskjellsbehandling; det vil si at handlingen m\u00e5 regnes som kj\u00f8nnsdiskriminerende i strid med loven hvis det ikke kan p\u00e5vises en saklig og tilstrekkelig tungtveiende begrunnelse for handlingen.
    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om forskjellsbehandlingen har et saklig form\u00e5l.
    At form\u00e5let med forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re saklig menes at det m\u00e5 v\u00e6re begrunnet i andre \u00e5rsaker enn kj\u00f8nn, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 33.
    Kommunen har anf\u00f8rt at en eventuell forskjellsbehandling er saklig, og viser til den private pensjonslovgivningen, n\u00e6rmere bestemt innskuddspensjonsloven \u00a7 5-5 og foretakspensjonsloven \u00a7 5-4, der merarbeid ikke m\u00e5 medtas i pensjonsgrunnlaget. I begge bestemmelsene fremg\u00e5r det at pensjon skal beregnes fra den l\u00f8nnen man mottar fra foretaket, og at det kan sees bort fra:
    [\u2026]godtgj\u00f8relse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgj\u00f8relser eller andre varierende eller midlertidige tillegg[\u2026]
    Kommunen har ogs\u00e5 vist til at det kreves en stilling p\u00e5 20 prosent i de nevnte lovene, og n\u00e5 ogs\u00e5 i Statens pensjonskasse, for opptak i pensjonsordningen.
    N\u00e5r det gjelder pensjonsordninger i det private og de bestemmelsene kommunen har vist til i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, vil ombudet bemerke at vi ikke har mandat til \u00e5 vurdere innholdet i disse reglene. Ombudet vil likevel p\u00e5peke at det ikke uten videre kan legges til grunn at merarbeid i tillegg til fast deltidsstilling som i denne saken er omfattet av ordlyden, \u00abvarierende eller midlertidige tillegg\u00bb p\u00e5 samme m\u00e5te som bonuser, naturalytelser og overtid. Ombudet viser til at bestemmelsene heller ikke fastsl\u00e5r at disse ytelsene skal kunne trekkes fra, men at man etter ordningens regelverk eller innskuddsplan kan velge \u00e5 trekke fra de bestemte ytelsene fra pensjonsgrunnlaget.
    Begrensinger i de private pensjonsordningene kan v\u00e6re lovlig forskjellsbehandling, men det ligger utenfor denne saken \u00e5 ta stilling til det. Ombudet er ikke gjort kjent med hvilke vurderinger som ligger bak begrensningene i de nevnte lovene, og hva som eventuelt begrunner at kommunen mener de samme hensynene gj\u00f8r seg gjeldende i denne saken.
    Ombudet kan ikke se at kommunen har vist til ytterligere forhold som kan begrunne at begrensningene har et saklig form\u00e5l.
    Ombudet mener at kommunen ikke har dokumentert at begrensninger i pensjonsopptjening for merarbeid for faste deltidsansatte har et saklig form\u00e5l.
    N\u00e5r ombudet har konkludert med at forskjellsbehandlingen ikke er saklig, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig og forholdsmessig. Ombudet vil uansett knytte noen bemerkninger til de to \u00f8vrige vilk\u00e5rene.
    N\u00e5r pensjonsopptjening for merarbeid for deltidsansatte har v\u00e6rt gjeldende i alle andre kommuner i Norge siden 1999, og n\u00e5 f\u00f8lger av Hovedtariffavtalen i KS vedlegg 5, \u00a7 2-3, fremst\u00e5r det som vanskelig for Oslo kommune \u00e5 kunne begrunne at det er n\u00f8dvendig \u00e5 holde merarbeid for deltidsansatte utenfor ordningen. Ombudet mener at etter modell fra alle andre kommuner vil Oslo kommune ogs\u00e5 kunne finne m\u00e5ter \u00e5 balansere sin pensjonsordning p\u00e5, og samtidig ha bestemmelser som ikke gir en kj\u00f8nnsskjev effekt.
    Ombudet bemerker ogs\u00e5 at mangelfull pensjonsopptjening er sv\u00e6rt inngripende for de som rammes av det. Kvinner lever lengre enn menn, og vil i en mye st\u00f8rre del av livene sine ha en d\u00e5rligere \u00f8konomi enn menn. Ombudet viser til forarbeidene over om at hensynet til likestilling skal veie tungt i en vurdering av om handlingen er lovlig. N\u00e5r pensjonsgapet mellom kj\u00f8nnene i Norge er p\u00e5 30 prosent, peker dette p\u00e5 en likestillingsutfordring som pensjonsvedtektene til kommunen bidrar til \u00e5 opprettholde. Et annet argument er at kommunen m\u00e5 ta h\u00f8yde for at en del av de deltidsansatte jobber ufrivillig deltid, slik at de ufrivillig f\u00e5r lavere pensjon. Problematikken rundt ufrivillig deltid gj\u00f8r at den \u00f8konomiske urettferdigheten i \u00e5 ikke f\u00e5 pensjonsopptjening for faktisk utf\u00f8rt arbeid, ytterligere forsterkes.
    Ombudet har etter dette kommet frem til at pensjonsvedtektene til Oslo kommune er diskriminerende i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n
      \n
    1. \n

      Oslo kommunes pensjonsvedtekter \u00a7 1-2 jfr. \u00a7 3-1 om at pensjon kun beregnes av fast l\u00f8nn og pensjonsgivende tillegg (T-tillegg), er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/li>\n

    2. \n

      Oslo kommune har diskriminert A i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved \u00e5 ikke gi pensjonsopptjening for merarbeid over den faste deltidsandelen i perioden fra oktober 2012 til desember 2014 for 1 439 timer merarbeid.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet tok stilling til om pensjonsvedtektene til Oslo kommune er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved man kun f\u00e5r pensjonsopptjening p\u00e5 fast l\u00f8nn etter vedtektene \u00a7\u00a7 1-2 og 3-1.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14474","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om pensjonsvedtektene til Oslo kommune er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved man kun f\u00e5r pensjonsopptjening p\u00e5 fast l\u00f8nn etter vedtektene \u00a7\u00a7 1-2 og 3-1.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\",\"name\":\"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om pensjonsvedtektene til Oslo kommune er diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved man kun f\u00e5r pensjonsopptjening p\u00e5 fast l\u00f8nn etter vedtektene \u00a7\u00a7 1-2 og 3-1.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","name":"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-151299-manglende-pensjonsopptjening-for-merarbeid-utover-fast-deltidsstilling-er-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1299 Manglende pensjonsopptjening for merarbeid utover fast deltidsstilling er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14474"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14474\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14474"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14474"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}