{"id":14475,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/","title":{"rendered":"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nAvl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at arbeidsgivers avl\u00f8nning av kvinnelig politioverbetjent sammenlignet med mannlige politioverbetjenter ved en etterforskningsavdeling, per april 2016 er ikke var i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda av klager. Avgj\u00f8relse fra nemnda foreligger ikke forel\u00f8pig. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Saken dreide seg om avl\u00f8nningen av en kvinnelig politioverbetjent var l\u00f8nnet lavere enn mannlige politioverbetjenter i strid med likestillingsloven \u00a7\u00a7 21, jf. 5, om retten til lik l\u00f8nn for arbeid av lik verdi.<\/p>\n

Ombudet la til grunn at ettersom klager var g\u00e5tt av med pensjon, skulle hennes l\u00f8nn p\u00e5 tidspunktet arbeidsforholdet ble avsluttet legges til grunn. Ombudet mente at politioverbetjentene utf\u00f8rte arbeid av lik verdi. Kompetansekravene var noks\u00e5 identiske, personene var ansatt i samme stillingshierarki og det var ikke vesentlige forskjeller p\u00e5 de ulike stillingenes ansvar og arbeidsoppgaver.<\/p>\n

Ombudet tok deretter stilling til om l\u00f8nnsfastsettelsen var etter samme kriterier, uten hensyn til kj\u00f8nn. Ombudet mente at kriteriene for l\u00f8nnsfastsettelse etter den l\u00f8nnspolitiske handlingsplanen er kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale, og viste til at tre av politioverbetjentene i seksjonen var kvinner som hadde h\u00f8yere l\u00f8nn enn klager. N\u00e5r det gjaldt den konkrete begrunnelsen for klagers l\u00f8nnsfastsettelse, mente ombudet at det forel\u00e5 en konkret vurdering bak, som ikke var begrunnet i kj\u00f8nn, men den enkeltes kompetanse.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 16\/1107<\/li>\n
  • \n Lovgrunnlag<\/strong>: likestillingsloven \u00a7 \u00a7 21, jf. 5<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 5. oktober 2016<\/li>\n
  • \nNemndas saksnummer<\/strong>: 4\/2017<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om avl\u00f8nning av en kvinnelig politioverbetjent sammenlignet med mannlige politioverbetjenter er i strid med likestillingsloven \u00a7 21, jf. \u00a7 5.<\/p>\n

    A var ansatt som politioverbetjent i B ved C etterforskningsavdeling, Seksjon for etterretning fram til 1. mai 2016, da hun gikk av med pensjon. A ble ansatt som politif\u00f8rstebetjent (pfb) ved B med tiltredelse i januar 2001. I januar 2006 ble A fast ansatt i stilling som politioverbetjent (pob) etter \u00e5 ha vikariert p\u00e5 samme niv\u00e5 i 2005.<\/p>\n

    I kunngj\u00f8ringen A s\u00f8kte p\u00e5 i 2005 var kvalifikasjonskravene som f\u00f8lger: eksamen fra Politi(h\u00f8g)skolen, lang og allsidig etterforskningserfaring, samt bred erfaring innen kriminaletterretningsarbeid og god kjennskap til utradisjonelle etterforskningsmetoder.<\/p>\n

    I 2009 ble det utarbeidet generelle kriterier som grunnlag for vurdering av om s\u00f8kere var kvalifisert som politif\u00f8rstebetjent eller politioverbetjent.<\/p>\n

    Av en stillingsutlysning i 2012 framg\u00e5r det f\u00f8lgende kvalifikasjonskrav for politioverbetjent: eksamen fra politi(h\u00f8g)skole, relevant etterretning- eller etterforskningserfaring, god datateknisk kompetanse og erfaring med bruk av politiets registre, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, beherske skriftlig og muntlig engelsk, meget god kjennskap til politisystemene, kurs i operativ kriminalanalyse, erfaring med Analyst\u2019s Notebook og gode kunnskaper Excel, erfaring med utarbeidelse av etterretningsrapporter\/strategiske rapporter, erfaring fra arbeid med organisert kriminalitet og erfaring med prosjektledelse.<\/p>\n

    I B\u2019 dokument L\u00f8nnspolitisk handlingsplan er det spesifisert f\u00f8lgende tre kriterier som danner grunnlag for \u00e5 prioritere krav ved lokale eller s\u00e6rskilte forhandlinger: evne til kunnskapsdeling, \u00f8kt kompetanse, herunder sosial kompetanse og resultatoppn\u00e5else.<\/p>\n

    B har oversendt oversikt over l\u00f8nnsutviklingen for politioverbetjentene i Seksjon for etterretning.<\/p>\n

    Seksjon for etterretning bestod per april 2016 av ni politioverbetjenter og til sammen 18 medarbeidere, inklusive seksjonsleder.<\/p>\n

    Politioverbetjentene i seksjonen var innplassert fra l\u00f8nnstrinn 59 til l\u00f8nnstrinn 64. Per april 2016 hadde D l\u00f8nnstrinn 64 (kr. 550 400,-), E hadde l\u00f8nnstrinn 64 (kr. 550 400,-), F hadde l\u00f8nnstrinn 62 (kr. 529 800,-), G har l\u00f8nnstrinn 62 (kr. 529 800,-), J hadde l\u00f8nnstrinn 61 (kr. 519 800,-) , H hadde l\u00f8nnstrinn 61 (kr. 519 800,-), I hadde l\u00f8nnstrinn 60 (kr. 510 100,-), K hadde l\u00f8nnstrinn 60 (kr. 510 100,-) og A hadde l\u00f8nnstrinn 59 (kr. 501 300,-).<\/p>\n

    Politif\u00f8rstebetjentene ved seksjonen var l\u00f8nnet i l\u00f8nnstrinn 57-59.<\/p>\n

    A har f\u00e5tt l\u00f8nnstillegg ved lokale forhandlinger i 2006 (1 ), 2008 (1) , 2010 (1) ,2011 (1) ,2012 (2) og 2014 (2).<\/p>\n

    A, F, I og E ble ansatt i 2006. De ble l\u00f8nnsplassert i henholdsvis l\u00f8nnstrinn 51, 55, 51 og 56 og har fram til 2014 f\u00e5tt henholdsvis \u00e5tte, syv, ni og \u00e5tte l\u00f8nnstrinn hver i l\u00f8nns\u00f8kning i denne perioden.<\/p>\n

    Av notatet Prioritering av l\u00f8nnskrav 2012 framg\u00e5r f\u00f8lgende om E:<\/p>\n

    \u00abE; ansett \u00e5 inneha kritisk spisskompetanse innenfor sitt fagfelt. Leverer sv\u00e6rt gode resultater og evner \u00e5 dele sin kunnskap med andre b\u00e5de innenfor og utenfor B. Har h\u00f8y sosial kompetanse, som har en stor verdi internt p\u00e5 gruppen og i m\u00f8te med andre samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. (Foresl\u00e5tt l\u00f8ftet fra ltr 60 til ltr 63).\u00bb<\/em><\/p>\n

    Av samme notat framg\u00e5r f\u00f8lgende om I:<\/p>\n

    \u00abI; Innehar god kompetanse, han er kreativ og nytenkende og viktig for utviklingen innenfor sitt fagfelt. Gjennom prosjekt Wand har det blitt levert sv\u00e6rt gode resultater i samarbeid med andre politidistrikt. Innehar \u2018kristisk\u2019 spisskompetanse foresl\u00e5tt l\u00f8ftet fra ltr. 57 til ltr. 59).\u00bb<\/em><\/p>\n

    Om H framg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abH har ikke hatt l\u00f8nns\u00f8kning siden 2010, Han innehar kritisk kompetanse innenfor vitnamesisk kriminalitet i norsk politi. Han har h\u00f8y sosial kompetanse og leverer sv\u00e6rt gode faglige resultater innefor de omr\u00e5der han har ansvaret for. Han er etterspurt og flink til \u00e5 dele sin kompetanse med andre. (foresl\u00e5tt l\u00f8ftet fra ltr. 56 til 58) Prioriteres etter Mats da har ATB.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Det framg\u00e5r f\u00f8lgende om D i notatet:<\/p>\n

    \u00abD; sv\u00e6rt god kompetanse innen innformasjonsinnhenting, informasjonsdeling, metodeutvikling, samhandling og oppf\u00f8lging av de mennesker som han jobber sammen med. Dette b\u00f8r gjenspeiles l\u00f8nnsmessig. Han leverer resultater av god kvalitet. (foresl\u00e5tt l\u00f8ftet fra ltr.59 til ltr 62)\u00bb<\/em><\/p>\n

    F\u00f8lgende framg\u00e5r om A i notatet:<\/p>\n

    \u00abA; blant de d\u00e5rligst betalte politioverbetjenter p\u00e5 B. \u00d8kt arbeidskapasitet og motivasjon i 2012. Tildelt nye arbeidsoppgaver og leverer bedre resultater enn tidligere. Likel\u00f8nn tilsier at hun b\u00f8r f\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kning i 2012. (Forel\u00e5s l\u00f8ftet fra ltr. 55 til 58).\u00bb<\/em><\/p>\n

    A sendte den 9. februar 2016 en e-post til sin n\u00e6rmeste leder, seksjonsleder ved Etterretningsseksjonen ved C etterforskningsavdeling, Gordon Petterson, hvor hun ba om en l\u00f8nnsjustering og etterspurte en lenge lovet samtale for \u00e5 planlegge sin inntreden som pensjonist.<\/p>\n

    A framsatte l\u00f8nnskrav etter Hovedtariffavtalen 2.3.4 pkt. 3, som ble behandlet i et IDF-m\u00f8te den 13. april 2016. Da det ikke ble oppn\u00e5dd enighet, ble kravet behandlet i et s\u00e6rskilt m\u00f8te den 15. april 2016. Arbeidsgiver innvilget ikke As l\u00f8nnskrav.<\/p>\n

    Politiets fellesforbund (PF) B brakte p\u00e5 vegne av A saken inn for ombudet ved klage av 29. april 2016.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A v\/Politiets fellesforbund B:<\/h3>\n

    A har bedt ombudet om \u00e5 vurdere hvorvidt hun er diskriminert ved l\u00f8nnsfastsettelse sett i forhold til sine mannlige kollegaer. Klager har ikke bedt om en vurdering av hvorvidt det foreligger en generell kj\u00f8nnsdiskriminering ved seksjonen som klager har v\u00e6rt ansatt ved. Utgangspunktet for klagen er Hovedtariffavtalens \u00a7 2.3.4, pkt. 3, hvor ordlyden er som f\u00f8lger:<\/p>\n

    «Der dokumenterte l\u00f8nnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kj\u00f8nn, skal arbeidsgiver i samr\u00e5d med de tillitsvalgte rette opp l\u00f8nnsforskjellene i henhold til likestillingsloven \u00a7 5.»<\/em><\/p>\n

    Klager mener B ikke har kunnet dokumentere at den foreliggende l\u00f8nnsforskjellen ikke kan forklares med annet enn kj\u00f8nn.<\/p>\n

    B poengterer at det etter 2010 har v\u00e6rt strengere krav for \u00e5 bli politioverbetjent enn det var p\u00e5 det tidspunktet A ble ansatt i slik stilling. Arbeidsgiver beskriver her faktum og dette bestrides ikke av klager. I denne formuleringen ligger det imidlertid en antydning om at A ikke hadde v\u00e6rt kvalifisert til stilling som politioverbetjent dersom hun hadde s\u00f8kt en slik stilling etter 2010-kriteriene. Dette vil PF B p\u00e5 det sterkeste tilbakevise. Det foreligger ingen saklig grunn til \u00e5 antyde at A ikke er kvalifisert som politioverbetjent etter 2010-kriteriene.<\/p>\n

    A er ikke enig i at hennes ansvarsomr\u00e5der var mer begrenset enn for de \u00f8vrige politioverbetjentene, og p\u00e5standen er slik hun ser det heller ikke begrunnet fra B\u2019 side.<\/p>\n

    A er videre ikke enig i at hun ikke har hatt ansvar for st\u00f8rre prosjekter eller nasjonale operasjoner. A har hatt ansvar for, og ledelse av, flere store nasjonale og internasjonale prosjekter. Blant disse er Prosjekt Rohypnol (2002-), Politidirektoratets kartlegging av organisert kriminalitet (2005-), Prosjekt Vest-Afrika (2005-), Dopingprosjekt (2009-2016), Prosjekt Rivotril (2010-2016).<\/em><\/p>\n

    A er enig i at hun ble innplassert lavt da hun ble tilsatt som politioverbetjent. At B begrunner l\u00f8nnen med hennes begrensede erfaring p\u00e5 tidspunktet, er imidlertid vanskelig \u00e5 forst\u00e5. P\u00e5 dette tidspunktet hadde A til sammen mer enn seks \u00e5rs erfaring fra etterforskning, over tre \u00e5r ved etterretningsavsnittet og over 10 \u00e5rs erfaring med forebyggende politiarbeid. Alt dette fra Oslo politidistrikt. Ved B hadde A tre \u00e5rs erfaring ved etterretningsavsnittet samt erfaring fra internasjonal avdeling. Hun hadde ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt kurs i operativ ledelse, operativ kriminalanalyse og diverse internasjonale kurs og seminarer om narkotikasmugling. Dette kan vanskelig kategoriseres som begrenset erfaring og er betydelig mer enn hva som er vanlig ved nyansettelser i dag.<\/p>\n

    Avdelingsleder L var i forlengelsen tydelig p\u00e5 at det ikke var vilje til \u00e5 gi h\u00f8yere l\u00f8nn, og argumenterte med at dette var fordi hun ikke var blant «spissene» p\u00e5 seksjonen. Til dette er \u00e5 anf\u00f8re at ingen av de ansatte ved Etterretningsseksjonen er fagspesialister (egen formell spesialisering i regi av B), men at alle politioverbetjenter ved seksjonen har et eller flere fagomr\u00e5der de har ansvar for. Hvem som er «spissene» ved seksjonen blir derfor en ren subjektiv vurdering, og sammenholdt med informasjonen til seksjonsleder er det vanskelig \u00e5 se at A er noe mindre «spisset» enn de \u00f8vrige p\u00e5 seksjonen. For \u00f8vrig n\u00e5r det snakkes om «spisser» ved B er dette «spisser» innenfor koden (ref. gjeldende l\u00f8nnspolitisk handlingsplan). Ut fra det generelle l\u00f8nnsniv\u00e5et ved Etterretningsseksjonen er det ingen s\u00e5kalt spisser ved denne seksjonen. «Spisser» i koden politioverbetjent ved B ligger p\u00e5 et l\u00f8nnsniv\u00e5 som er mange l\u00f8nnstrinn over det niv\u00e5et som man her fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 A opp til. «Spisser» ved B er l\u00f8nnet fra l\u00f8nnstrinn 68 og oppover.<\/p>\n

    HR-sjef M hovedargument mot l\u00f8nns\u00f8kning var at A har hatt l\u00f8nnsutvikling de siste \u00e5rene. Undertegnede mener at det er lite relevant at A har hatt en l\u00f8nnsutvikling n\u00e5r hun likevel ender opp med \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rligere betalt enn de mannlige kolleger det er naturlig \u00e5 sammenligne henne med. Det er naturlig at alle ansatte har en l\u00f8nnsutvikling over tid. Det gjelder ogs\u00e5 for hennes kolleger, noe som opprettholder den skjevheten som har eksistert over lang tid. N\u00e5r andre grunner ikke foreligger, burde hun logisk sett ha f\u00e5tt h\u00f8yere l\u00f8nn enn sine kolleger for \u00e5 utjevne den urimelige forskjellen som har p\u00e5g\u00e5tt over mange \u00e5r.<\/p>\n

    Arbeidsgivers definisjon av prosjekt er legitim p\u00e5 linje med en lang rekke andre definisjoner av hva et prosjekt er. Arbeidsgivers tiln\u00e6rming fremst\u00e5r i denne sammenhengen som noe s\u00f8kt da dette ikke er noen definisjon som normalt legges til grunn n\u00e5r man starter ulike prosjekter ved B. Dette underbygges av at arbeidsgiver kun viser til et eksempel p\u00e5 ett prosjekt som fyller egen definisjon, f\u00f8r den p\u00e5f\u00f8lgende oppramsingen kategoriseres som «andre prosjektlignende oppdrag». PF B formoder at de «prosjekter» A har ledet og deltatt i, faller inn under definisjonen «andre prosjektlignende oppdrag».<\/p>\n

    Det er ukjent for PF B at prosjektledelse\/prosjektdeltagelse skal verdsettes og avl\u00f8nnes h\u00f8yere enn andre arbeidsoppgaver som ligger til stillingskategorien politioverbetjent. Det fremg\u00e5r heller ikke av l\u00f8nnspolitisk handlingsplan at prosjektarbeid og linjeoppgaver skal verdsettes og avl\u00f8nnes ulikt.<\/p>\n

    Den etter- og videreutdanningen av relevans som skiller I fra klager, er studiet Etterretningsledelse ved Politih\u00f8gskolen. Denne utdanningen ble gjennomf\u00f8rt i 2015. B\u00e5de I og klager hadde siste l\u00f8nnsjustering 1. august 2014.<\/p>\n

    Det framlagte prioriteringsdokumentet er et subjektivt og internt prioriteringsdokument som har g\u00e5tt fra klagers n\u00e6rmeste leder (eventuelt avdelingsleder) til HR seksjonen ved B i forbindelse med lokale l\u00f8nnsforhandlinger. PF B finner det merkelig at arbeidsgiver trekker fram interne skriv fra avsluttede l\u00f8nnsforhandlinger. PF B har en annen oppfatning av hvordan Offentleglova \u00a7 13 og lojalitetsplikten regulerer bruk av denne typen informasjon fra l\u00f8nnsforhandlinger. PF B vil presisere at dokument beskriver at ogs\u00e5 A har l\u00f8ftet sine prestasjoner. Leveransene til klager beskrives som bedre enn tidligere.<\/p>\n

    B:<\/h3>\n

    B avviser at avl\u00f8nningen av A sammenlignet med de mannlige politioverbetjentene ved Seksjon for etterretning per april 2016 er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Det er utarbeidet kriterier for l\u00f8nnsvurdering, som er bestemmende for hva som skal til for \u00e5 bli prioritert i lokale l\u00f8nnsforhandlinger.<\/p>\n

    A har hatt arbeidsoppgaver innen Seksjon for etterretnings arbeidsomr\u00e5de, knyttet til risikosupportere (idrett), doping og koordinering av saker som gjaldt smugling av narkotiske tabletter. Sett i forhold til \u00f8vrige politioverbetjenter ved seksjonen hadde A et mer begrenset ansvarsomr\u00e5de. Ansvaret som fagetterretter for risikosupportere har v\u00e6rt det mest omfattende, hvor hun har fungert som nasjonalt kontaktpunkt, arrangert samarbeidsseminar og utarbeidet situasjonsbeskrivelser\/trusselvurderinger i samarbeid med andre. N\u00e5r det gjelder de \u00f8vrige arbeidsomr\u00e5dene, har hennes ansvar prim\u00e6rt best\u00e5tt i \u00e5 koordinere saker og delta i arbeidsm\u00f8ter nasjonalt og internasjonalt. Hun har ikke hatt ansvar for st\u00f8rre prosjekter eller nasjonale operasjoner.<\/p>\n

    For Seksjon for etterretning har politioverbetjentene i snitt f\u00e5tt \u00e5tte l\u00f8nnstrinn i l\u00f8nnsutvikling i perioden 2006-2016. To har f\u00e5tt seks l\u00f8nnstrinn, en har f\u00e5tt syv, fire medarbeidere, herunder A, har f\u00e5tt \u00e5tte l\u00f8nnstrinn mens de to siste har hatt en l\u00f8nnsutvikling p\u00e5 henholdsvis ti og 11 l\u00f8nnstrinn i denne perioden. B kan ut fra dette ikke se at klager ikke har hatt en l\u00f8nnsutvikling som kan sammenlignes med seksjonens \u00f8vrige medarbeidere.<\/p>\n

    De ulike politioverbetjentene har blitt individuelt vurdert n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsplassering p\u00e5 ansettelsestidspunktet. Kompetanse, erfaring, markedsutsatthet er da, i tillegg til vurdering av den enkelte opp mot kvalifikasjonskrav i kunngj\u00f8ringen, grunnlaget for innplassering. I de lokale forhandlingene har man vurdert den enkeltes prestasjon og leveranser opp mot kriteriene som angitt i l\u00f8nnspolitisk handlingsplan (evne til kunnskapsdeling, \u00f8kt kompetanse, herunder sosial kompetanse og resultatoppn\u00e5else).<\/p>\n

    A hadde tilstrekkelig erfaring til \u00e5 bli tilsatt som politioverbetjent i 2006. Hva gjelder l\u00f8nnsniv\u00e5, er det slik at A ble plassert inn i den lavere del av spennet da hun ble tilsatt som politioverbetjent ved B, i tr\u00e5d med hennes begrensede erfaring p\u00e5 det tidspunkt. Lang ansiennitet\/arbeidserfaring i seg selv er ikke et tungtveiende argument for l\u00f8nnsinnplassering, men m\u00e5 sees i sammenheng med hvor relevant erfaringen er sett i relasjon til stillingen man tilsettes i. Det var prim\u00e6rt arbeidserfaringen ved B som hadde n\u00e6rhet til arbeidsoppgavene hun fikk innen etterretning. Det vesentligste av sin nyere erfaring f\u00f8r tilsetting ved B var imidlertid innen forebyggende tjeneste ved Manglerud politistasjon (1988-2001). Kriteriene for \u00e5 bli politioverbetjent har etter dette v\u00e6rt i endring, og blitt tydeligere og mer konkrete.<\/p>\n

    A har hatt ulike arbeidsoppgaver som ligger til Seksjon for etterretnings portef\u00f8lje. Hun har s\u00e6rlig hatt oppgaver knyttet til risikosupportere (fotball), doping og koordinering av saker som gjaldt smugling av narkotika. Arbeidet med \u00e5 koordinere etterretningsarbeidet mot risikosupportere har v\u00e6rt det mest omfattende hun har hatt.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder As arbeid knyttet til risikosupportere, s\u00e5 har det prim\u00e6rt best\u00e5tt av nasjonal koordinering av etterretningsarbeidet mot risikosupportere. Det har v\u00e6rt en ordin\u00e6r linjeoppgave (ca. 50 prosent stilling), med utarbeidelse av en \u00e5rlig situasjonsbeskrivelse basert p\u00e5 innrapporteringer fra politidistriktene og gjennomf\u00f8ring av et \u00e5rlig seminar i samarbeid med fotballforbundet. Hun har v\u00e6rt nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt. Oppgaven har ikke v\u00e6rt tidsbegrenset eller hatt elementer av \u00f8konomistyring og styring av ressurser.<\/p>\n

    B’ oppfatning er i sum at A ikke har arbeidet like selvstendig som \u00f8vrige politioverbetjenter ved seksjonen. A har i vesentlig mindre grad enn \u00f8vrige politioverbetjenter ved seksjonen hatt et helhetsansvar for oppdrag\/prosjekt, og man har i st\u00f8rre grad kvalitetssikret\/bearbeidet hennes skriftlige produkter.<\/p>\n

    As etterutdanning dreier seg i stor grad om korte enkeltkurs, konferanser\/workshops o.l. som ble gjennomf\u00f8rt f\u00f8r A ble tilsatt som politioverbetjent. Kurset A gjennomf\u00f8rte i 2013, Grunnkurs i etterretning, var et obligatorisk internt kurs for alle p\u00e5 Seksjon for etterretning. Politioverbetjentene A sammenligner seg med, har gjennomf\u00f8rt vesentlig mer omfattende etter- og videreutdanning enn A.<\/p>\n

    Ved pensjonering l\u00e5 hun ogs\u00e5 lavere enn sine kolleger med samme grad. Imidlertid kan ikke dette sies \u00e5 ha sin begrunnelse i kj\u00f8nn n\u00e5r tre av de \u00f8vrige \u00e5tte som har h\u00f8yere l\u00f8nn enn A er kvinner. I medarbeidersamtaler med seksjonsleder har A f\u00e5tt tilbakemeldinger om prestasjon, men samtidig blitt oppmuntret n\u00e5r han har sett at hun har bedret leveransene.<\/p>\n

    Av seksjonsleder ble A vurdert til \u00e5 ikke v\u00e6re en av spissene med kritisk kompetanse for B. Likevel har A f\u00e5tt l\u00f8nns\u00f8kning i de aller fleste lokale forhandlinger de senere \u00e5r. Det vises her eksempelvis til prioritetsnotat av 2012 hvor det fremg\u00e5r at \u00f8kt arbeidskapasitet og motivasjon gj\u00f8r at arbeidsgiver \u00f8nsker \u00e5 honorere henne, mens eksempelvis Kai I, som var seksjonens nest lavest l\u00f8nnede politioverbetjent omtales til \u00e5 besitte kritisk spisskompetanse.<\/p>\n

    B registrerer at PF B har et noe annet syn p\u00e5 begrepene prosjekt og oppdrag. For at noe skal omtales som et prosjekt m\u00e5 det fylle visse minstekrav. Det m\u00e5 foreligge et mandat og en prosjektbeskrivelse. Videre m\u00e5 det v\u00e6re en prosjektleder med helt eller delvis styring over \u00f8konomi og personell. Oppdraget m\u00e5 v\u00e6re tidsbegrenset og det skal utarbeides sluttrapport.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og permisjon ved f\u00f8dsel eller adopsjon regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 21 fastsl\u00e5r at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Det inneb\u00e6rer at l\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinnelige og mannlige ansatte uten at det tas hensyn til kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Om arbeidene er av lik verdi avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.<\/p>\n

    Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren.<\/p>\n

    Det er l\u00f8nnen p\u00e5 tidspunktet for ombudets uttalelse som skal legges til grunn for vurderingen, jf. Klagenemnda for likestilling(LKN)s sak 1998-9, LKN-2001-2 og dom inntatt i RG-2008-1549.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Saken gjelder konkret l\u00f8nnskrav fra A og vurderes etter likestillingsloven \u00a7 21. A sammenligner seg med mannlige politioverbetjenter ved C etterforskningsavdeling, Seksjon for etterretning.<\/p>\n

    Ombudet sl\u00e5r for ordens skyld fast at vilk\u00e5ret i likestillingsloven \u00a7 21 om at de som sammenlignes er ansatt i samme virksomhet, B, er oppfylt.<\/p>\n

    Ombudet legger normalt til grunn for vurderingen den l\u00f8nnsforskjellen som foreligger p\u00e5 tidspunktet for uttalelsen, jf. forvaltningspraksis og dom inntatt i RG-2008-1549. Ettersom A har g\u00e5tt av med pensjon, er det ikke mulig \u00e5 legge til grunn ombudets uttalelsestidspunkt for sammenlikningen. Ombudet m\u00e5 derfor legge til grunn det siste tidspunktet A var ansatt ved virksomheten. A gikk av med pensjon den 1. mai 2016. Utgangspunktet for sammenligningen m\u00e5 derfor tas i l\u00f8nnen A hadde da hun gikk av med pensjon, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 44\/2010. L\u00f8nnsforskjellen mellom A og I, F, D og E var p\u00e5 det tidspunktet henholdsvis kr. 8 800,-, 28 500,- og 49 100,-.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rs\u00e5let om A utf\u00f8rer samme arbeid\/arbeid av lik verdi som de \u00f8vrige politioverbetjentene, har B vist til at det er stor variasjon blant politioverbetjentene n\u00e5r det gjelder faglig ansvarsomr\u00e5de, kompetanseniv\u00e5 og erfaring. Dette kommer til uttrykk gjennom om og eventuelt hvilken etter- og videreutdanning den enkelte har tatt, og hvor omfattende saker\/fagfelt medarbeideren har f\u00e5tt ansvar for. I tillegg har om lag 30 av de 65 politioverbetjentene i avdelingen s\u00e6rskilt ansvar som for eksempel seksjonsleder, etterforskningsleder, prosjektleder mv.<\/p>\n

    Hvorvidt det utf\u00f8res arbeid av lik verdi avgj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering der det skal legges vekt p\u00e5 den kompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, s\u00e5 som anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Det er alts\u00e5 de objektive kjennetegnene ved en stilling som er gjenstand for vurderingen, ikke hvordan den enkelte arbeidstaker utf\u00f8rer oppgavene.<\/p>\n

    I sak 42\/2009 for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt arbeidsledere i en kommune og SFO-leder utf\u00f8rte arbeid av lik verdi, uttalte nemnda f\u00f8lgende om verdivurderingen:<\/p>\n

    \u00abRelevante faktorer m\u00e5 v\u00e6re knyttet til selve stillingen. Individuelle forhold skal ikke med i verdivurderingen. For eksempel skal kompetanse ut over det som kreves for stillingen ikke med i totalvurderingen etter \u00a7 5 tredje ledd. Det samme gjelder den enkeltes utf\u00f8relse av arbeidet, arbeidstakerens ansiennitet og markedsverdi mv.\u00bb<\/em><\/p>\n

    I Arbeidsvurderingsutvalgets innstilling, NOU 1997: 10 p\u00e5 s. 148 legges det til grunn at kompetansevurderingen skal gj\u00f8res ut fra hvilke kompetansekrav som fastsettes dersom stillingen lyses ut. Det betyr at den aktuelle stillingsinnehaverens kompetanse ikke er avgj\u00f8rende i vurderingen.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at kompetansekravene til stillingene som politioverbetjent ved seksjonen, dersom stillingene lyses ledig, er noks\u00e5 identiske. Ansvaret som ligger til stillingene kan if\u00f8lge B variere noe p\u00e5 bakgrunn av den enkeltes erfaring og spesifikke kompetanse. Personene som sammenlignes er ansatt i samme stillingskode, og er plassert likt i stillingshierarkiet. De arbeider med ulike fagomr\u00e5der, og arbeider delvis i prosjekt og delvis i linje. Ombudet kan ikke se at det har kommet fram opplysninger som tilsier at det er vesentlige forskjeller p\u00e5 de ulike stillingenes ansvar og arbeidsoppgaver. P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at de utf\u00f8rer arbeid av lik verdi.<\/p>\n

    Selv om det konstateres at kvinner og menn i samme virksomhet utf\u00f8rer samme arbeid, betyr ikke det at det etter likestillingsloven er krav om at de skal ha n\u00f8yaktig samme kronebel\u00f8p utbetalt i l\u00f8nn. Lovens krav er at l\u00f8nnen fastsettes etter samme kriterier og prinsipper for kvinner og menn uten at det tas hensyn til kj\u00f8nn. Det er da arbeidsgiver som har bevisbyrden for at l\u00f8nnsforskjellene er lovlige etter likestillingsloven, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

    Forhold knyttet til den enkelte arbeidstakeren, som for eksempel ansiennitet og erfaring, markedshensyn, rekrutteringsutfordringer og utf\u00f8relse av arbeidet kan v\u00e6re mulige kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale begrunnelser, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 61. Forutsetningen er at begrunnelsen ikke er direkte eller indirekte diskriminerende p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Listen over kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale begrunnelser er ikke utt\u00f8mmende.<\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 vurdere om B har sannsynliggjort at det er en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral begrunnelse bak l\u00f8nnsforskjellen mellom A og de mannlige politioverbetjentene ved seksjonen.<\/p>\n

    Ved pensjonering var A lavest l\u00f8nnet av politioverbetjentene ved seksjonen. B har vist til at l\u00f8nnen generelt fastsettes p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier nedfelt i den l\u00f8nnspolitiske handlingsplanen. Tre av de \u00f8vrige \u00e5tte politioverbetjentene ansatt i seksjonen, er kvinner, og har h\u00f8yere l\u00f8nn enn A. Det er dermed ikke holdepunkter for at kriteriene for l\u00f8nnsfastsettelse i praksis favoriserer menn framfor kvinner, og slik sett ogs\u00e5 mindre grunn til \u00e5 tro at As l\u00f8nn er fastsatt med hensyn til kj\u00f8nn.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder den konkrete begrunnelsen for fastsettelsen av As l\u00f8nn og avslaget p\u00e5 det framsatte l\u00f8nnskravet f\u00f8r hun gikk av med pensjon v\u00e5ren 2016, har B i hovedsak anf\u00f8rt at A har et mer begrenset ansvarsomr\u00e5de sammenlignet med \u00f8vrige politioverbetjentene, at hun ikke har arbeidet like selvstendig og at hun ikke besitter kritisk spisskompetanse.<\/p>\n

    Ut fra de framlagte opplysningene, er det vanskelig for ombudet \u00e5 vurdere om prosjektene A har deltatt i er av mindre omfang enn de \u00f8vrige politioverbetjentene. Ombudet kan ikke se at dette er avgj\u00f8rende for det sp\u00f8rsm\u00e5l ombudet skal ta stilling til, men registrerer imidlertid at A har deltatt i arbeidsoppgaver som omtales som prosjekter.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder anf\u00f8rselen fra B om at A ikke besitter spisskompetanse p\u00e5 linje med \u00f8vrige politioverbetjentene, avvises ikke dette direkte av PF B, men det p\u00e5pekes at hun i alle fall burde avl\u00f8nnes likt som politioverbetjentene som ble ansatt samme \u00e5r som henne, som F, I og E, til tross for at A har lengst ansiennitet av dem. Ombudet bemerker at det ikke n\u00f8dvendigvis er en direkte sammenheng mellom ansiennitet og l\u00f8nn, men at det er innholdet i erfaringen holdt opp mot stillingen vedkommende besitter, som vil v\u00e6re av betydning for en arbeidsgiver. Ogs\u00e5 F, I og E har ulik avl\u00f8nning.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder vurderinger av en medarbeiders arbeidsutf\u00f8relse, er dette vurderinger som i sin karakter er skj\u00f8nnspregede og subjektive. B har ikke oversendt referat fra medarbeidersamtaler med A som kan belyse sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan As kompetanse og arbeidsutf\u00f8relse er vurdert av arbeidsgiver. Ombudet har merket seg at PF B poengterer at A ikke har mottatt tilbakemelding om underprestering. Ombudet bemerker for ordens skyld at tema for ombudet ikke er hvorvidt A har f\u00e5tt tilstrekkelig tilbakemelding p\u00e5 sin arbeidsutf\u00f8relse, men hvorvidt B som arbeidsgiver har sannsynliggjort at l\u00f8nnen hennes er fastsatt uten hensyn til kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Det framkommer av notatet Prioritering av l\u00f8nnskrav 2012 at b\u00e5de E og I vurderes \u00e5 inneha kritisk spisskompetanse innen sine fagfelt. Notatet er utarbeidet i forbindelse med lokale forhandlinger i 2012 og ettersom arbeidsgiver i en situasjon med lokale forhandlinger m\u00e5 beslutte hvilke arbeidstakere som skal prioriteres og bel\u00f8nnes med h\u00f8yere l\u00f8nn, mener ombudet derfor det er grunn til \u00e5 hevde at notatet uttrykker B\u2019 syn p\u00e5 hvem som besitter kritisk kompetanse for virksomheten og seksjonen. Om A framg\u00e5r det at hun har \u00f8kt motivasjon og bedre resultater enn tidligere, og at likel\u00f8nn tilsa at hun burde f\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kning. Dette sammenfaller etter ombudets syn med B\u2019 redegj\u00f8relse til ombudet om bakgrunnen for l\u00f8nnsforskjellen.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder kursdeltakelse og etter- og videreutdanning, har ikke ombudet grunnlag for \u00e5 foreta en sammenligning og vurdering av samtlige politioverbetjenter ved seksjonen, men har merket seg at de fleste av As oppf\u00f8rte kurs er fra perioden f\u00f8r hun tiltr\u00e5dte som politioverbetjent.<\/p>\n

    Selv om det er l\u00f8nnen p\u00e5 tidspunktet for pensjonering ombudet tar stilling til vil ombudet bemerke at partene er enige i at A ble innplassert forholdsvis lavt da hun tiltr\u00e5dte som politioverbetjent i 2006. PF B er ikke enig med B i at A hadde begrenset erfaring p\u00e5 dette tidspunktet. Ombudet p\u00e5peker at det faktum at partene har en ulik vurdering av hvor relevant As erfaring forut for arbeidet i B er for stillingen, er imidlertid ikke det samme som at dette ikke var B faktiske begrunnelse p\u00e5 dette tidspunktet. PF B har etter det ombudet kan se ikke tatt opp at l\u00f8nnsfastsettelsen p\u00e5 tidspunktet for ansettelse var direkte eller indirekte begrunnet i kj\u00f8nn. I som ble ansatt samtidig som A ble innplassert p\u00e5 samme l\u00f8nnstrinn, og hadde per april 2016 kun ett l\u00f8nnstrinn mer enn A. A har siden ansettelsen i 2006 blitt innvilget \u00e5tte l\u00f8nnstrinn, mens F, I og E som ble ansatt samme \u00e5r har f\u00e5tt innvilget syv, ni og \u00e5tte l\u00f8nnstrinn.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til B har sannsynliggjort at l\u00f8nnsforskjellene ikke skyldes kj\u00f8nn. L\u00f8nnsforskjellene er dermed ikke i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B\u2019 avl\u00f8nning av tidligere politioverbetjent A sammenlignet med mannlige politioverbetjenter ved C etterforskningsavdeling, Seksjon for etterretning per april 2016 er ikke i strid med likestillingsloven \u00a7\u00a7 21, jf. 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at arbeidsgivers avl\u00f8nning av kvinnelig politioverbetjent sammenlignet med mannlige politioverbetjenter ved en etterforskningsavdeling, per april 2016 er ikke var i strid med likestillingsloven.
    \nSaken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda av klager. Avgj\u00f8relse fra nemnda foreligger ikke forel\u00f8pig.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14475","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at arbeidsgivers avl\u00f8nning av kvinnelig politioverbetjent sammenlignet med mannlige politioverbetjenter ved en etterforskningsavdeling, per april 2016 er ikke var i strid med likestillingsloven. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda av klager. Avgj\u00f8relse fra nemnda foreligger ikke forel\u00f8pig.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/\",\"name\":\"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at arbeidsgivers avl\u00f8nning av kvinnelig politioverbetjent sammenlignet med mannlige politioverbetjenter ved en etterforskningsavdeling, per april 2016 er ikke var i strid med likestillingsloven. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda av klager. Avgj\u00f8relse fra nemnda foreligger ikke forel\u00f8pig.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/","name":"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-kjonn-161107-avlonning-av-kvinne-var-ikke-i-strid-med-reglen-om-likelonn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1107 Avl\u00f8nning av kvinne var ikke i strid med reglen om likel\u00f8nn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14475"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14475\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14475"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14475"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}