{"id":14510,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","title":{"rendered":"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nKriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om kriteriene for blodgivning, hvor menn som har, eller har hatt, sex med en annen mann, utelukkes permanent fra blodgivning, var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. Ombudet kom til at kriteriene utgjorde forskjellsbehandling, men at forskjellsbehandlingen var saklig begrunnet.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u00abHelsedirektoratets kriterier for utvelgelse av blodgivere, hvor menn som har sex med menn permanent utelukkes fra blodgivning, er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.\u00bb<\/p>\n

Kriteriene er endret etter ombudets uttalelse. Fra og med 1. april 2017 kan menn som har\/har hatt sex med en annen mann gi blod etter en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder etter siste seksuelle kontakt med en annen mann.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/772 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 6. juni 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Alle som \u00f8nsker \u00e5 gi blod m\u00e5 fylle ut et medisinsk sp\u00f8rreskjema for blodgivere. Skjemaet inneholder sp\u00f8rsm\u00e5l om situasjoner der man kan ha blitt utsatt for smitte av sykdommer som kan overf\u00f8res med blod fra blodgiver til pasient. Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene som skal besvares av menn er f\u00f8lgende: \u00abHar du hatt seksuell kontakt med andre menn?\u00bb Dersom en mann svarer ja p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, vil han utelukkes permanent fra blodgivning.<\/p>\n

    Andre grupper som anses \u00e5 ha v\u00e6rt i risikosituasjon for smitte og dermed ikke kan gi blod, er blant annet personer som har oppholdt seg \uf0d7 sammenhengende i minst seks m\u00e5neder i land der malaria forekommer \uf0d7 i Storbritannia i mer enn ett \u00e5r til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 \uf0d7 i land i Afrika s\u00f8r for Sahara i mer enn fem \u00e5r til sammen<\/p>\n

    Personer som er f\u00f8dt i land i Amerika s\u00f8r for USA, eller har en mor som er f\u00f8dt i disse landene, kan heller ikke gi blod. Flere sykdommer gj\u00f8r at man utestenges permanent.<\/p>\n

      \n
    • Noen grupper f\u00e5r ikke gi blod i kortere eller lengre perioder.<\/li>\n
    • Dette gjelder blant annet personer som har<\/li>\n
    • f\u00e5tt akupunktur \uf0d7<\/li>\n
    • sk\u00e5ret seg p\u00e5 gjenstander forurenset med blod eller kroppsv\u00e6sker \uf0d7<\/li>\n
    • bodd i samme husstand som en person som har hepatitt B \uf0d7<\/li>\n
    • f\u00e5tt blods\u00f8l p\u00e5 slimhinner eller hud<\/li>\n
    • blitt bitt av fl\u00e5tt \uf0d7<\/li>\n
    • hatt seksualpartner som har bodd mer enn ett \u00e5r sammenhengende utenfor Vest-Europa \uf0d7<\/li>\n
    • hatt seksualpartner som har v\u00e6rt i Afrika \uf0d7<\/li>\n
    • hatt seksuell kontakt med en person som har f\u00e5tt blod utenfor Norden \uf0d7 hatt ny seksualpartner (karantene seks m\u00e5neder) \uf0d7<\/li>\n
    • v\u00e6rt utenfor Vest-Europa<\/li>\n<\/ul>\n

      Flere land, herunder Sverige, USA, Storbritannia og Frankrike, har \u00e5pnet opp for at menn som har hatt sex med menn kan gi blod etter en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder uten seksuell kontakt med en annen mann.<\/p>\n

      Om utvelgelseskriterier for blodgivere<\/h3>\n

      Forskrift 4. februar 2005 nr. 80 (blodforskriften) \u00a7 3-8 er det rettslige grunnlaget for utvelgelseskriteriene for blodgivere. Forskriften er hjemlet i sju helselover. Blodforskriften er basert p\u00e5 EUs regelverk. EU-direktivene er minimumsdirektiver, det vil si at den enkelte medlemsstaten kan fastsette strengere krav i nasjonalt regelverk.<\/p>\n

      Vedlegg I punkt 2.1 til forskriften gjelder kriterier for permanent utelukkelse av blodgivere. Ett av kriteriene handler om \u00abseksuell atferd\u00bb. Personer som p\u00e5 grunn av sin seksuelle atferd er utsatt for stor risiko for \u00e5 f\u00e5 alvorlige smittsomme sykdommer som kan overf\u00f8res med blodet, utelukkes permanent. Helsedirektoratet har gitt en veileder for transfusjonstjenesten (IS-1414). I denne er det angitt hvilke risikosituasjoner for smitte som gir permanent utelukkelse fra blodgivning. Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn anses for \u00e5 ha v\u00e6rt i en slik risikosituasjon.<\/p>\n

      EU-domstolen avsa 29. april 2015 en prejudisiell avgj\u00f8relse i sak C-528\/13. Avgj\u00f8relsen gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om franske myndigheter forskjellsbehandlet en homofil mann i strid med de grunnleggende rettighetene i charteret da han ble permanent utelukket fra \u00e5 gi blod. EU-domstolen uttalte i avgj\u00f8relsen blant annet at det er opp til medlemsstatens skj\u00f8nn \u00e5 bestemme hva som kjennetegner personer der det er stor risiko for overf\u00f8ring av smittsomme sykdommer. Domstolen la til grunn at homofile menn ble behandlet mindre gunstig enn heterofile menn som f\u00f8lge av de franske utvelgelseskriteriene. Sp\u00f8rsm\u00e5let ble deretter om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig, herunder om den var proporsjonal\/n\u00f8dvendig, jf. proporsjonalitetsprinsippet. Om dette uttalte Domstolen at forskjellsbehandlingen kun ville v\u00e6re proporsjonal dersom det ikke er mulig \u00e5 ivareta blodmottakernes sikkerhet med mindre inngripende midler enn permanent \u00e5 utelukke menn som har sex med menn fra blodgivning. Domstolen uttalte at det i vurderingen var relevant \u00e5 ta i betraktning smittesituasjonen i Frankrike, og overlot vurderingen av risiko for smittsomme sykdommer og proporsjonalitetsvurderingen til den nasjonale domstolen.<\/p>\n

      Statistikk fra Folkehelseinstituttet<\/h3>\n

      Det framg\u00e5r av Folkehelseinstituttets rapport av 15. mars 2016 om hiv-situasjonen i Norge per 31. desember 2015 at antall meldte hiv-tilfeller i 2015 er det laveste p\u00e5 10 \u00e5r, og at det var en markant nedgang i meldte hiv-tilfeller i gruppen menn som har sex med menn (MSM). Antall p\u00e5viste hiv-tilfeller i gruppen MSM var i 2014 107, og i 2015 70. Folkehelseinstituttet skriver i rapporten at det er for tidlig \u00e5 si om denne nedgangen representerer starten p\u00e5 en mer varig trend med redusert hiv-smitte i denne gruppen, men at en tilsvarende utvikling med nedgang blant MSM sees i Sverige og flere andre vestlige land. Folkehelseinstituttet skriver imidlertid i rapporten at det ikke er holdepunkter for at nedgangen skyldes redusert risikoatferd, og viser til at antall p\u00e5viste tilfeller av gonor\u00e9 blant MSM fortsatte \u00e5 \u00f8ke i 2015, og at forekomsten av syfilis holdt seg p\u00e5 et vedvarende h\u00f8yt niv\u00e5, noe som fortsatt tyder p\u00e5 mye risikosex blant MSM b\u00e5de i Norge og p\u00e5 utenlandsreiser.<\/p>\n

      Svar p\u00e5 skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l i Stortinget til helse- og omsorgsministeren<\/h3>\n

      Helse- og omsorgsministeren uttalte 21. august 2015 i svar p\u00e5 skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8lgende:<\/p>\n

      Bakgrunnen for at MSM utelukkes som blodgivere er at de som har risikofull seksuell atferd ikke skal v\u00e6re blodgivere. Slik den epidemiologiske situasjonen er blant MSM i Norge i dag, estimerer vi at det er om lag 70 til 100 ganger s\u00e5 stor risiko for \u00e5 hiv-smittes som MSM enn som jevnaldrende heteroseksuell mann. Vi regner med at mellom 70 og 100 MSM hiv-smittes i Norge \u00e5rlig, mens om lag 30 menn smittes heteroseksuelt. Dersom vi regner med at tre prosent av den mannlige populasjon er MSM gir dette et risikoforhold p\u00e5 om lag 100 til \u00e9n. MSM er for \u00f8vrig ogs\u00e5 gruppen som har st\u00f8rst \u00f8kning i nysmitte av hiv i Norge. Det er denne gruppen som har hatt den mest bekymringsfulle hivutviklingen de siste 10 \u00e5rene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra \u00f8kningen startet i 2013 og frem til i dag. Det ble i 2014 p\u00e5vist 107 hivtilfeller blant MSM. Dette er det h\u00f8yeste antallet tilfeller p\u00e5vist noe \u00e5r i denne gruppen i Norge.<\/p>\n

      Gruppevurderinger gj\u00f8res for alle utvelgelseskriteriene for \u00e5 gi blod, ikke bare MSM. Individuelle vurderinger er ikke gjennomf\u00f8rbart i praksis da dette er for krevende b\u00e5de av \u00f8konomiske og personellmessige grunner.<\/p>\n

      Dersom MSM skal kunne gi blod m\u00e5 det innf\u00f8res et helt annet testregime av blodgivere enn det vi har i Norge i dag. I dag benyttes immunologiske tester i Norge. Slike tester p\u00e5viser antistoffer mot virus, eller mulige rester av virusspesifikt antigen. Dette kan inneb\u00e6re at smitte ikke oppdages f\u00f8r antistoffer er produsert eller antigenmengden er under en m\u00e5lbar grense. En hivtest vil derfor kunne gi negativt utslag selv om man er smittet. En hivtest er i dag relativt sikker tre uker etter smitte, og helt sikker seks uker etter smitte. Ettersom virusmengden er h\u00f8yest de f\u00f8rste m\u00e5nedene etter smitte, kan man v\u00e6re sv\u00e6rt smittef\u00f8rende uten \u00e5 vite det.<\/p>\n

      Flere av landene som har \u00e5pnet for MSM som blodgivere benytter en annen testmetode som tester for virusspesifikke nukleinsyrer (NAT-testing). NAT-testing tester p\u00e5 viruset i seg selv, og dermed reduseres tiden mellom smitte og sikker p\u00e5visning av smitte drastisk. Helsedirektoratet utredet smittetesting av blodgivere i 2010, og konkluderte at det ikke vil v\u00e6re kostnadseffektivt \u00e5 innf\u00f8re tilsvarende NAT-testing i Norge s\u00e5 lenge man har de strenge seleksjonskriteriene for blodgiverne. Kostnadene ble den gang estimert til minimum 80 millioner kroner per \u00e5r. Inkludert personellkostnader og kostnader knyttet til investering av n\u00f8dvendig laboratorieutstyr vil summen trolig v\u00e6re n\u00e6rmere 100 millioner kroner per \u00e5r. [\u2026] I de landene som har \u00e5pnet for blodgivning fra MSM har man heller ikke sett noen markant \u00f8kning i antallet blodgivere.<\/p>\n

      Transfusjonstjenestens kvalitetsr\u00e5d<\/h3>\n

      Transfusjonstjenestens kvalitetsr\u00e5d hadde et m\u00f8te 4. november 2015, hvor problemstillingen ble diskutert. Det framg\u00e5r av m\u00f8tereferatet at Transfusjonstjenestens kvalitetsr\u00e5d anbefaler at kriteriene for MSM og blodgivning vurderes endret fra permanent utelukkelse til midlertidig utelukkelse, lignende det som har blitt innf\u00f8rt i land som Sverige, Finland og Storbritannia. R\u00e5det skal i 2016 gi en begrunnet anbefaling til Helsedirektoratet.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      Oslokomiteen for LHBT-rettigheter (Oslokomiteen):<\/h3>\n

      Retningslinjene diskriminerer homofile. Det \u00e5 bli utelukket fra \u00e5 gi blod stiller homofile d\u00e5rligere enn heterofile. Forbudet er basert p\u00e5 fordommer om homofiles seksualatferd, og er stigmatiserende. Forbudet tar utgangspunkt i at alle homofile menn har en usikker seksualpraksis og lav moral grunnet sin gruppetilh\u00f8righet. Helsedirektoratet nekter \u00e5 vurdere mennesker i gruppen p\u00e5 individuell basis, som de gj\u00f8r med de fleste andre, fordi \u00abdette ikke er hensiktsmessig\u00bb. Seksuell praksis skal v\u00e6re avgj\u00f8rende utvelgelsesfaktor, ikke om man har sex med personer av samme kj\u00f8nn.<\/p>\n

      Retningslinjene ble innf\u00f8rt i en tid der kunnskapen om hiv og aids var liten, og retningslinjene m\u00e5 sees i sammenheng med den teknologiske utviklingen innen diagnostikk og behandling. Med dagens sv\u00e6rt sikre tester vil en negativ blodpr\u00f8ve etter tre m\u00e5neder omtrent utelukke infeksjon av hiv. Man vil derfor i stor grad kunne utelukke blodoverf\u00f8rbare sykdommer ved \u00e5 operere med en seks m\u00e5neders karantenebestemmelse ved bytte av partner for seksuelt aktive.<\/p>\n

      Smittetallene Helsedirektoratet har lagt fram viser at det st\u00f8rste antallet hiv-tilfeller finnes i den heterofile befolkningen. Menn som har sex med menn tester seg for seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer oftere enn heterofile. Det er dermed stor sannsynlighet for m\u00f8rketall i gruppen heterofile. Dersom 13 prosent av befolkningen er homofil, vil det ut fra Helsedirektoratets tall v\u00e6re 0,27 prosent homofile som har hiv. For heterofile vil tallet v\u00e6re 0,6 prosent. Ut fra Helsedirektoratets argumentasjon, burde heller ikke menn som har sex med kvinner f\u00e5 lov til \u00e5 donere blod, ut fra risikoen for smitte.<\/p>\n

      I Storbritannia, Sverige og flere andre land vi kan sammenligne oss med, er menn som har sex med menn utelukket fra blodgivning i en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder etter seksuell kontakt. Det er ikke forhold i Norge som gir grunnlag for strengere regulering her.<\/p>\n

      Flere land har \u00e5pnet for at menn som har sex med menn kan donere blod p\u00e5 lik linje med den \u00f8vrige befolkningen. I flere av disse landene har den politiske ledelsen bestemt at MSM skal f\u00e5 donere blod og gitt blodbankene h\u00f8yere bevilgninger for \u00e5 kunne utf\u00f8re grundigere tester av blod fra denne gruppen. Dette b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re i Norge, b\u00e5de fordi forbudet er diskriminerende, og fordi man i Norge mangler blodgivere.<\/p>\n

      Dersom grunnlaget for Helsedirektoratets bekymring er at analsex \u00f8ker risikoen for smitte, er dette en forutinntatt og fordomsfull vurdering av gruppen. En omfattende vitenskapelig unders\u00f8kelse viser at kun 36 prosent av MSM har analsex. For heterofile er tallet 18 prosent.<\/p>\n

      Det virker som om Helsedirektoratet tar utgangspunkt i at menn som har sex med menn i faste forhold har mindre grunn til \u00e5 stole p\u00e5 sine partnere. Selv om gruppen som av norske helsemyndigheter er definert som en risikogruppe, blir det feil \u00e5 generalisere alle. Alle i gruppen blir permanent utelukket, uansett om det gjelder gifte, single, eller en heterofil mann som hadde sex med en annen mann for 50 \u00e5r siden.<\/p>\n

      Helsedirektoratet:<\/h3>\n

      Blodforskriftens form\u00e5l er \u00e5 sikre et h\u00f8yt beskyttelsesniv\u00e5 for blodmottakere og -givere, herunder \u00e5 hindre overf\u00f8ring av smitte og trygge sikkerheten og kvaliteten p\u00e5 humant blod og blodkomponenter uansett anvendelsesform\u00e5l. I praksis tolkes dette som at blodmottakere har rett til \u00e5 motta trygt og sikkert blod uten smitte. P\u00e5 den annen side er det ingen alminnelig rettighet \u00e5 v\u00e6re blodgiver.<\/p>\n

      Utvelgelseskriteriene er basert p\u00e5 faglige r\u00e5d fra Europar\u00e5det, WHO og Helsedirektoratets fagr\u00e5d Transfusjonstjenestens kvalitetsr\u00e5d, og er utdypet i Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, som utgis av Helsedirektoratet. Kriteriene er i all hovedsak de samme i alle vestlige land. Kriteriene vurderes kontinuerlig og er medisinskfaglig begrunnet.<\/p>\n

      Risiko for blodmottaker<\/h3>\n

      Noen sykdommer kan overf\u00f8res med blod fra blodgiver til pasient, og man kan v\u00e6re b\u00e6rer av overf\u00f8rbare smittestoffer uten selv \u00e5 vite om det. F\u00f8r hver blodgivning blir derfor blodgiver stilt en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l om sin helse og om atferd som kan inneb\u00e6re \u00f8kt risiko for blodmottaker. I tillegg blir blodet testet for \u00e5 oppdage om det inneholder smittestoffer som kan overf\u00f8res gjennom blod.<\/p>\n

      Hvor sikker er testingen<\/h3>\n

      Et smittestoff kan ikke oppdages gjennom en test i samme \u00f8yeblikk som det kommer inn i blodet. Det finnes en tidsperiode fra man blir smittet til smitten gir utslag ved testing. I denne perioden (kalt vindusperioden) kan smitte overf\u00f8res uten at smittestoffet er p\u00e5vist hos blodgiver. Ingen test er 100 prosent sikker, og lengden p\u00e5 vindusperioden varierer, b\u00e5de mellom ulike tester og ulike sykdommer. Hensikten med flere av utvelgelseskriteriene for blodgivere er \u00e5 minimere risikoen for at noen som nylig er smittet gir blod i denne perioden.<\/p>\n

      Hvem kan v\u00e6re blodgiver Blodgiveren skal v\u00e6re frisk. Den generelle regelen er at alder ved f\u00f8rste giving skal v\u00e6re minst 18 \u00e5r og h\u00f8yst 60 \u00e5r. Det er ogs\u00e5 krav til at vekt, blodtrykk, blodprosent, bruk av legemidler m.m. skal v\u00e6re innen gitte grenser. Det stilles ogs\u00e5 krav til at blodgiver ikke skal ha hatt en atferd eller aktivitet som statistisk sett gir \u00f8kt risiko for \u00e5 erverve sykdommer som kan smittes gjennom blodet.<\/p>\n

      Hvem kan ikke v\u00e6re blodgiver<\/h3>\n

      Personer som er syke skal ikke gi blod. Enkelte sykdommer gir en permanent utelukkelse fra blodgivning, andre sykdommer gir midlertidig utelukkelse. Geografiske kriterier for utelukkelse er gitt ut ifra en reell smitterisiko p\u00e5 bakgrunn av epidemiologiske forhold i ulike land. Opphold i enkelte land gir permanent utelukkelse, mens opphold i andre land kan gi utelukkelse for kortere eller lengre perioder. I 2004 kom EUs direktiver om blod, som blant annet sier at \u00abpersoner som p\u00e5 grunn av sin seksuelle atferd er utsatt for h\u00f8y risiko for \u00e5 f\u00e5 alvorlige smittsomme sykdommer som kan overf\u00f8res med blodet, utelukkes permanent\u00bb. Det er opp til de enkelte medlemsstater \u00e5 definere hva som ligger i \u00abh\u00f8y risiko\u00bb. Alle medlemsstater har p\u00e5 bakgrunn av hiv-situasjonen tidligere definert at MSM representerer \u00abh\u00f8y risiko\u00bb knyttet til blodgivning og har f\u00f8lgelig praktisert permanent utelukkelse.<\/p>\n

      Statistiske risikovurderinger<\/h3>\n

      N\u00e5r det gjelder seksuell atferd som \u00e5rsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert p\u00e5 statistiske risikovurderinger. \u00c5rsaken til at en mann som har hatt seksuell kontakt med en annen mann er definert \u00e5 gi h\u00f8y risiko for smitte, er det vedvarende h\u00f8ye antallet hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overf\u00f8rbare infeksjoner. If\u00f8lge rapport fra Folkehelseinstituttet, er det blant MSM den mest bekymringsfulle hiv-utviklingen i Norge de siste 10 \u00e5rene, med mer enn en tredobling av antall meldte hiv-tilfeller fra \u00f8kningen startet i 2003.<\/p>\n

      Helsedirektoratet vurderer ikke seksualpraksis eller moral, men baserer kriteriene p\u00e5 statistikk over seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer som viser en overrepresentasjon av smitte blant MSM. Det gjelder for hiv, men ogs\u00e5 andre seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer som hepatitt, gonor\u00e9 og syfilis.<\/p>\n

      Det er riktig at den teknologiske utviklingen har f\u00f8rt til b\u00e5de sikrere testing for hiv og bedre behandling av hiv-smittede. Det er likevel ingen test som er hundre prosent sikker, og det er uakseptabelt for enhver som trenger blodoverf\u00f8ring \u00e5 risikere hiv-smitte, til tross for at det finnes god og livsforlengende behandling.<\/p>\n

      Helsedirektoratet innhenter kontinuerlig r\u00e5d fra Transfusjonstjenestens kvalitetsr\u00e5d om hvorvidt andre l\u00f8sninger kan ivareta hensynet til blodforskriftens form\u00e5l om \u00e5 hindre overf\u00f8ring av smitte ved blodtransfusjon. Mulige forslag som har v\u00e6rt dr\u00f8ftet er \u00e5 innf\u00f8re samme bestemmelse som i Sverige og Storbritannia om 12 m\u00e5neders karantene fra blodgivning for MSM siden siste seksuelle kontakt. Andre forslag som har v\u00e6rt reist for diskusjon er innf\u00f8ring av meget detaljerte og intime sp\u00f8rsm\u00e5l om seksuell atferd under intervjusituasjonen for MSM som \u00f8nsker \u00e5 gi blod. Ingen av disse forslagene har til n\u00e5 v\u00e6rt tilr\u00e5det av fagmilj\u00f8et. Begrunnelsen er som f\u00f8r den h\u00f8ye forekomsten av hiv-smitte blant MSM. I tillegg kan ingen land vise til erfaring med at tilstrekkelig detaljert utsp\u00f8rring om seksuell aktivitet\/atferd i praksis er gjennomf\u00f8rbar.<\/p>\n

      Om andre lands regelendringer<\/h3>\n

      Det er opp til de enkelte medlemsstater \u00e5 definere hva som ligger i \u00abh\u00f8y risiko\u00bb. Enkelte har tatt til orde for at MSM skal vurderes som blodgivere p\u00e5 individuell basis, ikke for sin gruppetilh\u00f8righet. Dette har f\u00f8rt til endrede regler blant annet i Sverige og Storbritannia. Endringen inneb\u00e6rer at en mann som har hatt seksuell kontakt med en annen mann, kan gi blod dersom det har g\u00e5tt minst 12 m\u00e5neder siden siste seksuelle kontakt med en annen mann. Karantenetiden p\u00e5 12 m\u00e5neder siden siste seksuelle kontakt gjelder ogs\u00e5 for menn i fast seksuell relasjon med annen mann. De fleste andre vestlige land, inkludert Norge, har fremdeles permanent utelukkelse av MSM. Den epidemiologiske situasjonen blant MSM har v\u00e6rt, og er, avgj\u00f8rende for \u00e5 utelukke gruppen fra blodgivning. Helsedirektoratet f\u00f8lger den epidemiologiske utviklingen i Norge n\u00f8ye, og ser samtidig hen til endringer i andre land. Den medisinske ekspertisen tilr\u00e5der ingen endring. En endring av utvelgelseskriteriene for MSM anses fremdeles \u00e5 kunne v\u00e6re i strid med blodforskriftens form\u00e5l.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), jf. \u00a7 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 4.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven om seksuell orientering<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 23.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Kriteriene knyttet til seksuell atferd, som f\u00f8rer til at menn som har sex med menn permanent utelukkes fra \u00e5 gi blod, er i utgangspunktet n\u00f8ytrale, og ikke knyttet til en persons seksuelle orientering. Det vil imidlertid hovedsakelig v\u00e6re homofile\/bifile menn som blir utelukket fra blodgivning som f\u00f8lge av dette kriteriet. Saken reiser derfor sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering og kj\u00f8nn, idet regelen kun rammer menn. Ut fra argumentasjonen i klagen og de faktiske forholdene i saken, ser imidlertid ikke ombudet grunn til \u00e5 dr\u00f8fte diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let knyttet til kj\u00f8nn n\u00e6rmere.<\/p>\n

      Ombudet skal ta stilling til om permanent utelukkelse av menn som har sex med menn er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering.<\/p>\n

      Stilt d\u00e5rligere?<\/h3>\n

      Etter ombudets syn stilles homofile og bifile menn d\u00e5rligere enn heteroseksuelle menn som f\u00f8lge av forskjellsbehandlingen. Ombudet viser til at det \u00e5 gi blod er frivillig og gj\u00f8res ut fra et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe andre mennesker. Blodgivning er en viktig og samfunnsnyttig oppgave. \u00c5 bli utelukket fra dette p\u00e5 grunn av seksuell orientering, vil kunne oppleves som negativt.<\/p>\n

      Unntak fra forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering<\/h3>\n

      Form\u00e5let med forskjellsbehandlingen er \u00e5 sikre et h\u00f8yt beskyttelsesniv\u00e5 for blodmottakere. Ombudet sl\u00e5r kort fast at form\u00e5let med forskjellsbehandlingen er saklig. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 imidlertid v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, det vil si at man ikke kan oppn\u00e5 form\u00e5let p\u00e5 andre ikke-diskriminerende m\u00e5ter. I tillegg m\u00e5 forskjellsbehandlingen ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende for personene som blir d\u00e5rligere stilt.<\/p>\n

      Vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen tolkes ut fra hvilket samfunnsomr\u00e5de eller rettigheter forskjellsbehandlingen gjelder, og om det er direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Adgangen til indirekte forskjellsbehandling vil v\u00e6re videre enn adgangen til direkte forskjellsbehandling, og det vil v\u00e6re en snevrere adgang til forskjellsbehandling i saker som gjelder arbeidsforhold. Ombudet viser til forarbeidene til loven (Prop. 88L 2012-2013 s. 161). Denne saken gjelder indirekte forskjellsbehandling utenfor arbeidsforhold, som tilsier at unntaksvilk\u00e5rene ikke vil tolkes like strengt. I tillegg er det \u00e5 gi blod ikke ansett som en grunnleggende rettighet, men en frivillig handling som krever at giveren oppfyller de strenge utvelgelseskriteriene.<\/p>\n

      Er det n\u00f8dvendig \u00e5 permanent utelukke menn som har sex med menn fra blodgivning?<\/h3>\n

      Flere land har innf\u00f8rt en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder etter siste seksuelle kontakt med en annen mann. Etter ombudets syn viser dette at det finnes alternativer til permanent \u00e5 utelukke hele gruppen, og at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re en individuell vurdering. Helsedirektoratet har imidlertid uttalt at en tilsvarende l\u00f8sning med en karanteneperiode har blitt dr\u00f8ftet i det norske fagmilj\u00f8et, men at dette alternativet til n\u00e5 ikke har v\u00e6rt tilr\u00e5det. Begrunnelsen er den vedvarende h\u00f8ye forekomsten av hiv-smitte blant MSM, og at ingen land kan vise til erfaring med at tilstrekkelig detaljert utsp\u00f8rring om seksuell aktivitet\/atferd i praksis er gjennomf\u00f8rbar.<\/p>\n

      Selv om flere land har valgt \u00e5 \u00e5pne opp for at MSM kan gi blod etter en karanteneperiode, er det ogs\u00e5 flere land vi kan sammenligne oss med som ikke har \u00e5pnet opp for dette alternativet. Slik ombudet forst\u00e5r det, er det fremdeles s\u00e5 langt lite erfaring med karanteneperiode, og lite forskning p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

      EU-domstolen uttalte i den prejudisielle uttalelsen (referanse over) at den konkrete vurderingen av risiko og om det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med mindre inngripende midler, overlates til den nasjonale domstolen. EU-domstolen uttalte at man m\u00e5tte se hen til den epidemiologiske situasjonen i Frankrike. Ombudet forst\u00e5r dette slik at hvilke alternativer som anses som mulig, vil kunne variere fra land til land, og m\u00e5 vurderes konkret p\u00e5 bakgrunn av smittesituasjonen i landet. Slik ombudet forst\u00e5r Helsedirektoratets redegj\u00f8relse, er den epidemiologiske situasjonen blant MSM avgj\u00f8rende for beslutningen om \u00e5 utelukke gruppen permanent. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve norske helsemyndigheters faglige vurdering av risikoen og hvilke alternativer som anses som n\u00f8dvendige. Ombudet viser imidlertid til at tallene i Folkehelseinstituttets rapport viser at forekomsten av smitte i gruppen MSM fremdeles er h\u00f8y, selv om tallene for 2015 viste en nedgang.<\/p>\n

      Er det et rimelig forhold mellom form\u00e5let om \u00e5 sikre et h\u00f8yt beskyttelsesniv\u00e5 for blodmottakere og personene som blir utelukket permanent fra blodgivning?<\/h3>\n

      Ombudet mener at det \u00e5 bli utelukket permanent fra \u00e5 gi blod ikke er uforholdsmessig inngripende overfor menn som har sex med menn. Selv om ombudet forst\u00e5r at det kan oppleves som stigmatiserende \u00e5 bli vurdert under ett som en gruppe og utelukket fra noe som kan anses som et gode og et nyttig bidrag til samfunnet, mener ombudet at blodmottakernes sikkerhet m\u00e5 veie tungt i en forholdsmessighetsvurdering. Ombudet bemerker at det er risikovurderinger basert p\u00e5 statistikk som er begrunnelsen for beslutningen om \u00e5 utelukke MSM permanent fra \u00e5 gi blod, ikke manglende tillit til gruppen.<\/p>\n

      Slik ombudet forst\u00e5r det, er det et vesentlig poeng at en blodgiver kun kan svare for sin egen seksuelle atferd, ikke seksualpartnerens atferd. Seksualpartneren testes ikke for eventuelle sykdommer som kan overf\u00f8res med blodet. Dette gjelder b\u00e5de homofile\/bifile menn og heteroseksuelle menn, men risikoen vil, statistisk sett, v\u00e6re ulik for disse gruppene. Videre viser ombudet til at det er mange grupper som utelukkes permanent p\u00e5 bakgrunn av slike statistiske risikovurderinger, herunder alle personer som har oppholdt seg mer enn fem \u00e5r i et land i Afrika s\u00f8r for Sahara, og personer f\u00f8dt i Amerika s\u00f8r for USA. Det er ingen rettighet \u00e5 gi blod, og det er etter ombudets syn ikke uforholdsmessig inngripende ikke \u00e5 f\u00e5 gi blod n\u00e5r begrunnelsen er blodmottakernes sikkerhet og frav\u00e6r av fullgode alternativer for \u00e5 sikre dette.<\/p>\n

      Ombudet understreker at det er en forutsetning at kriteriene er basert p\u00e5 faglig forsvarlige vurderinger av smitterisikoen for gruppen, at Helsedirektoratet f\u00f8lger med p\u00e5 utviklingen, og at vilk\u00e5rene endres s\u00e5 snart situasjonen ut fra medisinskfaglige vurderinger tilsier at det ikke lenger er n\u00f8dvendig \u00e5 permanent utelukke gruppen som blodgivere. Ombudet vil f\u00f8lge med p\u00e5 norske helsemyndigheters vurderinger av situasjonen. Ombudet er kjent med at Transfusjonstjenestens kvalitetsr\u00e5d skal komme med en anbefaling til Helsedirektoratet i l\u00f8pet av 2016, om hvorvidt kriteriene skal endres fra permanent til midlertidig utelukkelse.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Helsedirektoratets kriterier for utvelgelse av blodgivere, hvor menn som har sex med menn permanent utelukkes fra blodgivning, er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om kriteriene for blodgivning, hvor menn som har, eller har hatt, sex med en annen mann, utelukkes permanent fra blodgivning, var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. Ombudet kom til at kriteriene utgjorde forskjellsbehandling, men at forskjellsbehandlingen var saklig begrunnet.
      \nOmbudet konkluderte med f\u00f8lgende:
      \n\u00abHelsedirektoratets kriterier for utvelgelse av blodgivere, hvor menn som har sex med menn permanent utelukkes fra blodgivning, er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.\u00bb
      \nKriteriene er endret etter ombudets uttalelse. Fra og med 1. april 2017 kan menn som har\/har hatt sex med en annen mann gi blod etter en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder etter siste seksuelle kontakt med en annen mann.<\/p>\n

      Saksnummer: 15\/772
      \nLovgrunnlag: diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5
      \n Dato for uttalelse: 6. juni 2016<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14510","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om kriteriene for blodgivning, hvor menn som har, eller har hatt, sex med en annen mann, utelukkes permanent fra blodgivning, var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. Ombudet kom til at kriteriene utgjorde forskjellsbehandling, men at forskjellsbehandlingen var saklig begrunnet. Ombudet konkluderte med f\u00f8lgende: \u00abHelsedirektoratets kriterier for utvelgelse av blodgivere, hvor menn som har sex med menn permanent utelukkes fra blodgivning, er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.\u00bb Kriteriene er endret etter ombudets uttalelse. Fra og med 1. april 2017 kan menn som har\/har hatt sex med en annen mann gi blod etter en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder etter siste seksuelle kontakt med en annen mann. Saksnummer: 15\/772 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5 Dato for uttalelse: 6. juni 2016\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\",\"name\":\"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om kriteriene for blodgivning, hvor menn som har, eller har hatt, sex med en annen mann, utelukkes permanent fra blodgivning, var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. Ombudet kom til at kriteriene utgjorde forskjellsbehandling, men at forskjellsbehandlingen var saklig begrunnet. Ombudet konkluderte med f\u00f8lgende: \u00abHelsedirektoratets kriterier for utvelgelse av blodgivere, hvor menn som har sex med menn permanent utelukkes fra blodgivning, er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.\u00bb Kriteriene er endret etter ombudets uttalelse. Fra og med 1. april 2017 kan menn som har\/har hatt sex med en annen mann gi blod etter en karanteneperiode p\u00e5 12 m\u00e5neder etter siste seksuelle kontakt med en annen mann. Saksnummer: 15\/772 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5 Dato for uttalelse: 6. juni 2016","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","name":"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-15772-kriterier-for-blodgivere-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/772 Kriterier for blodgivere ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14510"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14510\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14510"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14510"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}