{"id":14511,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","title":{"rendered":"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5 da klagers klage over avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening ikke ble tatt til f\u00f8lge i vedtak av 27. januar 2014 og senere beslutninger. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet vurderte om et homofilt par ble utsatt for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av seksuell orientering i UNEs vedtak og beslutninger, da de fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening.<\/p>\n

Ombudet viste til uttalelse i sak 14\/425, hvor det ble sl\u00e5tt fast at regelverket for familiegjenforening i utlendingsloven og utlendingsforskriften ikke er utformet p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te.<\/p>\n

Ombudet vurderte p\u00e5 den bakgrunn om utlendingsmyndighetene hadde praktisert regelverket p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te i mannens sak. Ombudet konkluderte med at det ikke var tilstrekkelige holdepunkter for \u00e5 si at paret var stilt d\u00e5rligere enn andre i vurderingen etter utlendingsloven\u00a7 49. Det ble blant annet vektlagt p\u00e5 at ombudet ikke kan overpr\u00f8ve riktigheten av de utlendingsrettslige vurderingene til UNE.<\/p>\n

Ombudet oppfordret samtidig UNE til \u00e5 utdype begrunnelsen og den konkret interesseavveiningen i fremtidige saker, da det er viktig for \u00e5 kunne bed\u00f8mme om saken er vurdert p\u00e5 en ikke-diskriminerende m\u00e5te.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 14\/435<\/li>\n
  • \n Lovgrunnlag<\/strong>: Diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5<\/li>\n
  • \n Dato for uttalelse:<\/strong> 27.05.2015<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A og B traff hverandre i X i juni 2010. De hadde en seremoni for \u00e5 markere inng\u00e5else av ekteskap i januar 2011, og flyttet sammen etter dette. Paret hadde ikke mulighet til \u00e5 inng\u00e5 et formelt ekteskap i X, da homofili er forbudt ved lov. B flyktet til Canada med sin familie i august 2011. A kom senere til Norge som flyktning i 2012. B s\u00f8kte om familiegjenforening med A fra Canada i 2013. UDI avslo s\u00f8knaden, og etter klage fra B, opprettholdt UNE UDIs vedtak 27. januar 2014. UNE har senere vurdert saken p\u00e5 nytt i beslutninger av 10. juli 2014 og 28. januar 2015, blant annet som f\u00f8lge av at saken ble klaget inn til ombudet. UNE har ikke kommet til et annet resultat i saken.<\/p>\n

    B har ikke f\u00e5tt innvilget familieinnvandring etter \u00a7\u00a7 40 og 41, da paret ikke er formelt gift, eller har v\u00e6rt samboere i minst to \u00e5r. UDI og UNE kom ikke til at det forel\u00e5 sterke menneskelige hensyn som kan begrunne at oppholdstillatelse gis etter utlendingsloven \u00a7 49. Det ble vist til at B kunne fremme s\u00f8knad etter utlendingsloven \u00a7 48, en s\u00e5kalt forlovedetillatelse.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    SEIF p\u00e5 vegne av A:<\/h3>\n

    A og B er utsatt for diskriminering gjennom UNEs vurdering av deres sak. Fordi A og partneren ikke fyller vilk\u00e5rene for familiegjenforening, m\u00e5 A fylle underholdskravet i utlendingsforskriften, og krav til fire \u00e5rs heltids arbeid eller utdanning. Dette betyr at paret i beste fall kan gjenforenes fire \u00e5r senere enn om det hadde dreid seg om et heterofilt ekteskap. UNEs avslag er et brudd p\u00e5 lovens forbud mot indirekte diskriminering, jf. \u00a7 5 annet ledd.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder innvandringsregulerende hensyn, viser SEIF til at UDI har ansl\u00e5tt at 72 personer s\u00f8kte beskyttelse i Norge i 2014 p\u00e5 grunnlag av forf\u00f8lgelse p\u00e5 grunn av legning\/seksuell orientering. Dette var av totalt 11480 asyls\u00f8knader. Det var derfor kun 0,6 % av asyls\u00f8keren som oppga \u00e5 v\u00e6re LHBT. Tallet er s\u00e5 lavt at det er vanskelig \u00e5 forestille seg en flom at s\u00f8knader p\u00e5 liknende grunnlag som i denne saken.<\/p>\n

    UNE:<\/h3>\n

    UNE avviser As anf\u00f8rsler om at han har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av sin seksuelle orientering i familiegjenforeningssaken. UNE presiserer at de bare kan uttale seg om hvordan de praktiserer og tolker regelverket. P\u00e5 bakgrunn av klagen til ombudet har UNE vurdert saken til klageren p\u00e5 nytt, men fant ikke grunn til \u00e5 omgj\u00f8re vedtaket sitt.<\/p>\n

    Bs sak er den eneste saken i sitt slag, og det er derfor ikke en fast praksis i familieinnvandringssaker for likekj\u00f8nnede par. UNE forholder seg til utlendingslovens bestemmelser som kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale. N\u00e5r det gjelder utlendingsloven \u00a7 40, m\u00e5 det legges frem dokumentasjon p\u00e5 at ekteskapet var lovlig inng\u00e5tt i landet hvor personene giftet seg. Form\u00e5let er \u00e5 f\u00f8re kontroll med at vilk\u00e5ret for tillatelse faktisk er oppfylt, slik at kun de som har et rettskrav f\u00e5r tillatelse. Visse ekteskap inng\u00e5tt i utlandet anses ikke som gyldige av norske myndigheter, p\u00e5 tross av at de er gyldige i inng\u00e5elseslandet. For \u00e5 motvirke tvangsekteskap er det et krav om at begge parter samtykker. Videre vil eksempelvis ekteskap som er inng\u00e5tt ved stedfortreder ikke v\u00e6re gyldige i Norge. Vilk\u00e5ret om at ekteskapet m\u00e5tte anses gyldig av norske myndigheter, gjelder alle uavhengig om det er et likekj\u00f8nnet ekteskap eller ikke.<\/p>\n

    Det er ogs\u00e5 andre grupper som ikke har anledning til \u00e5 inng\u00e5 gyldige ekteskap i hjemlandet, og de er ogs\u00e5 avsk\u00e5ret fra \u00e5 f\u00e5 oppholdstillatelse etter \u00a7 40. Eksempelvis gjelder dette mange muslimske kvinner som ikke kan gifte seg med kristne menn, for eksempel i Pakistan. Ogs\u00e5 for kvinner som i enkelte land m\u00e5 ha samtykke av en slektning for \u00e5 inng\u00e5 ekteskap, men ikke f\u00e5r dette, vil v\u00e6re rammet. Mange av disse er likevel ikke er avsk\u00e5ret fra \u00e5 f\u00e5 oppholdstillatelse i familieinnvandring, da de kan s\u00f8ke som samboere etter \u00a7 41. Kravet er at \u00aben s\u00f8ker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to \u00e5r\u00bb har rett til oppholdstillatelse. Det er opp til s\u00f8keren \u00e5 dokumentere at partene har v\u00e6rt samboere i minst to \u00e5r. Form\u00e5let med \u00e5 dokumentere et samboerskap er begrunnet i kontrollhensyn, og ogs\u00e5 denne bestemmelsen er kj\u00f8nnsn\u00f8ytral. En konsekvens av dette er at det kan v\u00e6re vanskelig for personer i land hvor samboerskap ikke anerkjennes som en legitim samlivsform \u00e5 oppfylle vilk\u00e5rene. Dette vil v\u00e6re situasjonen for b\u00e5de likekj\u00f8nnede og ulikekj\u00f8nnede i en rekke land hvor det \u00e5 bo sammen h\u00f8rer til ekteskapet.<\/p>\n

    Personer som ikke oppfyller vilk\u00e5rene etter \u00a7\u00a7 40 og 41, kan s\u00f8ke en s\u00e5kalt forlovedetillatelse etter \u00a7 48. Selv om vilk\u00e5rene for familieinnvandring ikke er oppfylt etter de nevnte bestemmelsene, \u00e5pner utlendingsloven \u00a7 49 for \u00e5 gi oppholdstillatelse i familieinnvandring for en videre krets enn de som ellers spesifikt er nevnt i kapittel 6. Forarbeidene beskriver \u00a7 49 som en sikkerhetsventil for \u00e5 unng\u00e5 at regelverket i spesielle tilfeller f\u00f8rer til urimelige avgj\u00f8relser. Forvaltningens frie skj\u00f8nn begrenses imidlertid av form\u00e5let med bestemmelsen, og det er ikke rom for \u00e5 gi tillatelse der forholdet vil kunne gj\u00f8re seg gjeldende for et stort antall s\u00f8kere. Terskelen for \u00e5 gj\u00f8re unntak er i praksis h\u00f8y. I familiegjenforeningstilfeller vil det v\u00e6re sentralt om et avslag f\u00f8rer til varig familiesplittelse, eller om det kun er tale om en midlertidig splittelse inntil vilk\u00e5rene er dokumentert oppfylt. Dersom s\u00f8ker har andre muligheter for oppholdstillatelse, vil de i praksis legges til grunn at et avslag kun vil medf\u00f8re en midlertidig familiesplittelse. Anf\u00f8rsler knyttet til forhold i hjemlandet vil som regel ikke kunne tillegges avgj\u00f8rende vekt i familieinnvandringssakene, idet slike anf\u00f8rsler ofte vil kunne p\u00e5beropes av et stort antall s\u00f8kere slik at innvandringsregulerende hensyn sl\u00e5r inn. I denne konkrete saken ble det ikke ansett som et tilstrekkelig sterkt menneskelig hensyn at klageren og referansepersonen som likekj\u00f8nnet par ikke har anledning til \u00e5 inng\u00e5 gyldig ekteskap i hjemlandet. Utlendingsloven \u00a7 49 gir ikke rom for \u00e5 gi tillatelse der forholdet vil kunne gj\u00f8re seg gjeldende for et stort antall s\u00f8kere.<\/p>\n

    I UNEs vedtak av januar 2014, g\u00e5r det blant annet frem f\u00f8lgende under vurderingen opp mot \u00a7 49:<\/p>\n

    \u00abUNE har merket seg anf\u00f8rselen om at partene ikke hadde mulighet til \u00e5 inng\u00e5 et formelt gyldig ekteskap i X, da det ikke er mulig for homofile par \u00e5 gifte seg i X. UNE mener at det i denne saken ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som taler for \u00e5 gi oppholdstillatelse etter lovens \u00a7 49. Det vil ikke v\u00e6re umulig for partene \u00e5 inng\u00e5 ekteskap i dag. Det vises til at klageren har gyldig oppholdstillatelse i Canada og at referansepersonen har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Klageren har i tillegg mulighet til \u00e5 fremme s\u00f8knad i medhold av lovens \u00a7 48 [\u2026].<\/em><\/p>\n

    I beslutningen av juli 2014 g\u00e5r det videre frem:<\/p>\n

    \u00abUansett taler innvandringsregulerende hensyn mot at tillatelse gis. Det vises til at bestemmelsen ikke er ment \u00e5 omfatte forhold som vil gj\u00f8re seg gjeldende for et stort antall s\u00f8kere. Det m\u00e5 som utgangspunkt foreligge spesielle og tungtveiende individuelle omstendigheter som skiller klagerens sak fra et st\u00f8rre antall saker. UNE anser ikke at klagerens situasjon er s\u00e5 spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse vil v\u00e6re urimelig, jf. uttalelsen i lovens forarbeider. Det vil f\u00e5 store ringvirkninger om det legges til grunn at det foreligger sterke menneskelige hensyn i denne saken, jf. eksemplene det er vist til ovenfor. P\u00e5 grunn av hensynet til likebehandling vil det da v\u00e6re en god del tilfeller som oppfyller vilk\u00e5rene i bestemmelsen.<\/em><\/p>\n

    Kontrollhensyn vil ogs\u00e5 komme inn som et vektig argument i denne problemstillingen. Det vil v\u00e6re vanskelig og sv\u00e6rt krevende for utlendingsmyndighetene \u00e5 kontrollere om partene faktisk har et samliv n\u00e5r det ikke kan legges frem noen form for dokumentasjon. Dersom det \u00e5pnes for \u00e5 gj\u00f8re unntak i disse tilfellene, er det p\u00e5regnelig at det vil komme flere s\u00f8knader hvor det anf\u00f8res at likekj\u00f8nnede i realiteten har levd sammen som samboere\/ektefeller. [\u2026] Det presiseres at vedtaket ikke inneb\u00e6rer varig familiesplittelse. [\u2026]<\/em><\/p>\n

    UNE mener at avgj\u00f8relsen ikke er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, og at det verken foreligger direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Det vises til at likekj\u00f8nnede par ikke stilles d\u00e5rligere enn andre. Det vises i den sammenheng til eksemplene nevnt ovenfor, som viser at likekj\u00f8nnede par ikke st\u00e5r i en s\u00e6rstilling. Eksemplene det er vist til er heller ikke en utt\u00f8mmende liste, og problemstillingen vil ogs\u00e5 kunne gjelde andre grupper.\u00bb.<\/em><\/p>\n

    UNE viste til at de ikke hadde vurdert underholdskravet i saken, da vilk\u00e5rene for personkrets uansett ikke var oppfylt. Ved en eventuell senere s\u00f8knad kan det vurderes om underholdskravet og fire\u00e5rskravet er oppfylt, eventuelt om det er grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re unntak.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), jf. \u00a7 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 4.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 andre ledd andre og tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 23. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal i denne saken vurdere om A og B ble utsatt for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av seksuell orientering i UNEs vedtak og beslutninger, da de ikke fikk medhold i sin klage over avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening.<\/p>\n

    Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 foreta en n\u00e6rmere vurdering av UNEs vurdering etter utlendingsloven \u00a7\u00a7 40 og 41, da ombudet har kommet til at bestemmelsene ikke er utformet p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te. Det er ingen holdepunkter for at s\u00f8kernes seksuelle orientering p\u00e5 en direkte m\u00e5te er negativt vektlagt i UNEs behandling etter \u00a7\u00a740 og 41. UNE konkluderer med at klageren ikke er gift, eller oppfyller kravet om \u00e5 ha v\u00e6rt samboer i minst to \u00e5r. Ombudet mener at det heller ikke er holdepunkter for at s\u00f8kernes seksuelle orientering p\u00e5 en direkte m\u00e5te er negativt vektlagt i UNEs behandling etter \u00a7 49.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette om A og B ble utsatt for indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av sin seksuelle orientering i UNEs behandling av saken.<\/p>\n

    Ombudet har i uttalelse av i dag kommet til at regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften ikke er utformet p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te. I uttalelsen kom ombudet til at likekj\u00f8nnede par er forskjellsbehandlet fordi de ikke kan inng\u00e5 ekteskap, og s\u00f8ke familiegjenforening som f\u00f8lge av inng\u00e5tt ekteskap, jf. utlendingsloven \u00a7 40. Ombudet konkluderte alts\u00e5 med at likekj\u00f8nnede par er stilt d\u00e5rligere n\u00e5r det gjelder denne bestemmelsen. Ombudet kom likevel til at forskjellsbehandlingen er lovlig fordi den er n\u00f8dvendig og forholdsmessig. Dette var under s\u00e6rlig henvisning til at det er unntaksbestemmelser i regelverket som gir UNE en mulighet til \u00e5 praktisere regelverket p\u00e5 en ikke-diskriminerende m\u00e5te. Denne praktiseringen er det UNE som er ansvarlig for. Det gjenst\u00e5r derfor for ombudet \u00e5 vurdere hvorvidt UNE har praktisert \u00a7 49 p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te som har stilt B og A d\u00e5rligere.<\/p>\n

    Saken er den eneste familiegjenforeningss\u00f8knaden som er fremmet av et likekj\u00f8nnet par. Ombudet har derfor ikke grunnlag for \u00e5 vurdere om vilk\u00e5rene for familiegjenforening generelt praktiseres p\u00e5 en indirekte diskriminerende m\u00e5te for likekj\u00f8nnede par. Saken er utfordrende fordi ombudet st\u00e5r overfor kun \u00e9n konkret enkeltsak, hvor ombudet skal vurdere en faginstans sitt vedtak og beslutninger, herunder de utlendingsrettslige skj\u00f8nnsmessige vurderingene. Det er i slike saker viktig \u00e5 skille mellom en ren forvaltningsmessig overpr\u00f8ving av vedtak og beslutning, som ombudet ikke kan foreta, og en diskrimineringsrettslig vurdering av UNEs begrunnelse i saken. Ombudet har ikke kompetanse til p\u00e5 generelt grunnlag \u00e5 overpr\u00f8ve de vurderingene utlendingsmyndighetene gj\u00f8r utover det diskrimineringsrettslige.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om UNEs tilsynelatende n\u00f8ytrale vurdering etter \u00a7 49 likevel kan sies \u00e5 inneb\u00e6re en indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av seksuell orientering, ved at skj\u00f8nnet er praktisert p\u00e5 en generell m\u00e5te uten \u00e5 se hen til den s\u00e6rlige situasjonen knyttet til at det dreier seg om et likekj\u00f8nnet par.<\/p>\n

    UNE har vist til at likekj\u00f8nnede par ikke st\u00e5r i en s\u00e6rstilling, og at situasjonen til A og B ikke er s\u00e5 spesiell og tungtveiende at en nektelse av oppholdstillatelse vil v\u00e6re urimelig. UNE mener at likekj\u00f8nnede par ikke stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    I UNEs vurdering av \u00a7 49 i vedtaket og beslutningen, er det vurdert f\u00e5 individuelle omstendigheter. Det er ikke vurdert andre momenter i Bs og As sak utover en konstatering av at det ikke er varige hindre for at familiegjenforening kan skje i fremtiden. Dette er den eneste familiegjenforeningss\u00f8knaden fra et likekj\u00f8nnet par som er fremmet for utlendingsmyndighetene. Det tilsier at det burde v\u00e6rt gjort en mer omfattende dr\u00f8ftelse av betydningen av \u00e5 v\u00e6re et likekj\u00f8nnet par i en familiegjenforeningssituasjon, og hvilke s\u00e6rskilte sp\u00f8rsm\u00e5l denne saken reiser.<\/p>\n

    UNE viser til at innvandringsregulerende hensyn uansett taler mot at tillatelse gis, under henvisning til at bestemmelsen ikke er ment \u00e5 omfatte forhold som vil gj\u00f8re seg gjeldende for et stort antall s\u00f8kere, og at det vil det f\u00e5 konsekvenser ogs\u00e5 for andre grupper. SEIF har bestridt UNEs vurderinger av i hvor stor grad de innvandringsregulerende hensyn kan vektlegges, all den tid det kun er fremmet en s\u00f8knad av ett likekj\u00f8nnet par noensinne. Betydningen av at det kun er fremmet en slik s\u00f8knad av et likekj\u00f8nnet par er ikke vurdert av UNE i vedtak og beslutninger. Ombudet mener dette er en svakhet, all den tid det legges vekt p\u00e5 innvandringsregulerende hensyn.<\/p>\n

    F\u00f8lgende g\u00e5r frem av Ot.prp.nr. 75 (2006-2007), om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, punkt 9.6.13.5 under departementets vurdering:<\/p>\n

    De hensynene som eventuelt taler for \u00e5 innvilge oppholdstillatelse, m\u00e5 veies mot aktuelle innvandringsregulerende hensyn. I mange tilfeller hvor en isolert vurdering av saken tilsier at s\u00f8knaden b\u00f8r innvilges av sterke menneskelige hensyn, kan det etter en bredere vurdering av for eksempel konsekvensene for det norske velferdssamfunnet, v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 avsl\u00e5.<\/em><\/p>\n

    Ombudet mener at det at det er vanskelig \u00e5 se av UNEs vedtak eller beslutning hvilke hensyn som er vurdert n\u00e5r det gjelder klagernes individuelle situasjon, vurdert opp mot innvandringsregulerende hensyn. Dette kan medf\u00f8re usikkerhet om UNE har vurdert de spesielle omstendighetene i saken, spesielt n\u00e5r det kommer til betydningen av parets seksuelle orientering.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 tross av det ovenst\u00e5ende at UNEs behandling av saken ikke f\u00f8rer til at B og A stilles d\u00e5rligere enn ulikekj\u00f8nnede par. Det vises til UNEs opplysninger om at det etter praksis er sentralt om et avslag f\u00f8rer til varig familiesplittelse, eller om det kun er tale om en midlertidig splittelse inntil vilk\u00e5rene er dokumentert oppfylt. UNE har opplyst at bestemmelsen praktiseres strengt, og at unntaket er snevert. Dersom en s\u00f8ker har andre muligheter for oppholdstillatelse, vil det i praksis legges til grunn at et avslag kun vil medf\u00f8re en midlertidig familiesplittelse. UNE har utover dette vist til at forarbeidene til bestemmelsen beskriver den som en sikkerhetsventil for \u00e5 unng\u00e5 at regelverket i spesielle tilfeller f\u00f8rer til urimelige avgj\u00f8relser. Bestemmelsen er en \u00abkan\u00bb-bestemmelse, og ikke en rettighetsbestemmelse. Vurderingen av hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn etter \u00a7 49 tilligger forvaltningsskj\u00f8nnet. I vedtaket er det vist til at det ikke antas \u00e5 foreligge varige hindre for at familiegjenforening kan skje i fremtiden for paret.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder klagernes individuelle forhold, g\u00e5r det frem av UNEs vedtak at det ikke er umulig for partene \u00e5 inng\u00e5 ekteskap i dag, og at det derfor ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier en annen vurdering.<\/p>\n

    Ombudet mener det ikke foreligger tilstrekkelige holdepunkter for \u00e5 si at paret er stilt d\u00e5rligere enn andre i vurderingen etter \u00a7 49. Dette har blant annet bakgrunn i at ombudet ikke kan overpr\u00f8ve riktigheten av de utlendingsrettslige vurderingene til UNE. Ombudet har derfor under noe tvil kommet til at B ikke ble utsatt for indirekte forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5. Ombudet vil likevel oppfordre UNE til \u00e5 utdype begrunnelsen og interesseavveiningen i fremtidige saker. Dette er s\u00e6rlig viktig for \u00e5 tydeliggj\u00f8re at det er foretatt en ikke-diskriminerende beslutning.<\/p>\n

    UNE har ogs\u00e5 vist til at B og A kan s\u00f8ke om familieetablering etter utlendingsloven \u00a7 48. Til dette har SEIF bemerket det urimelige i at herboende, A, m\u00e5 oppfylle underholdskravet og fire\u00e5rskravet. UNE har ikke tatt stilling til hvorvidt A vil v\u00e6re unntatt fra disse kravene, og ombudet kan derfor ikke vurdere UNEs praktisering av unntakene i denne saken, men p\u00e5peker at UNEs eventuelle vurdering av hvorvidt A m\u00e5 oppfylle underholds- og fire\u00e5rskravet etter \u00a7 48 kan reise diskrimineringsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5 da Bs klage over avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening ikke ble tatt til f\u00f8lge i vedtak av 27. januar 2014 og senere beslutninger.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5 da klagers klage over avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening ikke ble tatt til f\u00f8lge i vedtak av 27. januar 2014 og senere beslutninger.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14511","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5 da klagers klage over avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening ikke ble tatt til f\u00f8lge i vedtak av 27. januar 2014 og senere beslutninger.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\",\"name\":\"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5 da klagers klage over avslag p\u00e5 s\u00f8knad om familiegjenforening ikke ble tatt til f\u00f8lge i vedtak av 27. januar 2014 og senere beslutninger.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","name":"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14435-praktisering-av-regelverk-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/435 praktisering av regelverk var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14511"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14511\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14511"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14511"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}