{"id":14515,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","title":{"rendered":"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften som gjelder familieinnvandring er ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5. <\/span><\/p>\n<\/section>\n

\n

Selvhjelp for innvandrere (SEIF) ba ombudet ta stilling til om regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. SEIF viste til familiegjenforeningssaken til en et homofilt par som, p\u00e5 grunn av hjemlandets lovgivning og forbudet mot likekj\u00f8nnet ekteskap, ikke hadde hatt muligheten til \u00e5 gifte seg i hjemlandet.<\/p>\n

Paret fikk avslag p\u00e5 familiegjenforening fordi de ikke fylte kravet til dokumentet juridisk, gyldig ekteskap. Utlendingsmyndighetenes behandling av deres familiegjenforeningssak ble vurdert i egen sak (14\/435).<\/p>\n

Ombudet mente at regelverket i utgangspunktet virker diskriminerende overfor likekj\u00f8nnede par, men at vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling var oppfylt. Ombudet la blant annet vekt p\u00e5 at regelverket gir likekj\u00f8nnede par andre muligheter til \u00e5 gjenoppta eller etablere familieliv, og at det er etablert tilstrekkelige fleksible bestemmelser som sikrer at regelverket praktiseres p\u00e5 en ikke-diskriminerende m\u00e5te.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 14\/425<\/li>\n
  • \n Lovgrunnlag<\/strong>: Diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 27.05.2015<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A og B traff hverandre i X i juni 2010. De hadde en seremoni for \u00e5 markere inng\u00e5else av ekteskap i januar 2011, og flyttet sammen etter dette. Paret hadde ikke mulighet til \u00e5 inng\u00e5 et formelt ekteskap i X, da homofili er forbudt ved lov. B flyktet til Canada med sin familie i august 2011. A kom senere til Norge som flyktning i 2012. B s\u00f8kte om familiegjenforening med A fra Canada i 2013. UDI avslo s\u00f8knaden, og etter klage fra B, opprettholdt UNE UDIs vedtak i januar 2014. UNE har senere vurdert saken p\u00e5 nytt i flere beslutninger, ogs\u00e5 som f\u00f8lge av at saken ble klaget inn til ombudet, men har ikke kommet til et annet resultat i saken.<\/p>\n

    Familieinnvandringsregelverket<\/h3>\n

    Etter utlendingsloven \u00a7 40 har ektefellen til en referanseperson rett til oppholdstillatelse. Utlendingsloven \u00a7 41 regulerer oppholdstillatelse for samboere. En s\u00f8ker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to \u00e5r har rett til oppholdstillatelse n\u00e5r partene akter \u00e5 fortsette samlivet. Etter utlendingsforskriften \u00a7 10-8 f\u00f8rste ledd er det et vilk\u00e5r for oppholdstillatelse i familieinnvandring at referansepersonen kan sannsynliggj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re sikret midler (underholdskravet). Det f\u00f8lger av utlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd bokstav a at det kan gj\u00f8res unntak fra krav til framtidig inntekt dersom s\u00f8keren er ektefelle, samboer eller barn av flyktning eller en person med kollektiv beskyttelse. Dersom s\u00f8keren er referansepersonens ektefelle, er det et vilk\u00e5r at ekteskapet ble inng\u00e5tt f\u00f8r referansepersonen reiste inn i Norge.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av utlendingsloven \u00a7 40 a at det er et krav til referansepersonen om fire \u00e5rs arbeid eller utdanning i Norge. Det avgj\u00f8rende for om det stilles et fire\u00e5rskrav, er om familierelasjonen har oppst\u00e5tt f\u00f8r eller etter referansepersonen tok opphold i landet (i henhold til informasjon p\u00e5 UNEs nettsider). I medhold av utlendingsloven \u00a7 40a andre ledd gjelder ikke kravet om fire \u00e5rs arbeid eller utdanning for ektefeller hvor referansepersonen har asyl, jf. utlendingsloven \u00a7 28. \u00a7 40 a har en henvisning til ekteskapsloven \u00a7 95. I andre ledd i \u00a7 95 g\u00e5r det frem at bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller, gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere.<\/p>\n

    Utlendingsloven \u00a7 49 regulerer familieinnvandring i andre tilfeller. Det f\u00f8lger av bestemmelsen at dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse ogs\u00e5 gis til andre familiemedlemmer enn nevnt i bestemmelsene over. Det f\u00f8lger av andre ledd at det i vurderingen kan legges vekt p\u00e5 innvandringsregulerende hensyn.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av utlendingsforskriften \u00a7 10-8 femte ledd at dersom utlendingen skal f\u00e5 unntak fra underholdskravet, er det et vilk\u00e5r at s\u00f8knaden er fremmet innen ett \u00e5r etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Dette er s\u00e5fremt det ikke er forhold utenfor s\u00f8kerens kontroll som gj\u00f8r at s\u00f8knaden ikke er fremmet p\u00e5 et tidligere tidspunkt.<\/p>\n

    Utlendingsloven \u00a7 48 regulerer adgangen til \u00e5 f\u00e5 oppholdstillatelse for \u00e5 inng\u00e5 ekteskap. Her gjelder i utgangspunktet underholdskravet og fire\u00e5rskravet. Det kan gj\u00f8res unntak fra underholdskravet dersom s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn tilsier det, jf. utlendingsforskriften 10-11. Referansepersonen for den som s\u00f8ker om familieinnvandring m\u00e5 i utgangspunktet ogs\u00e5 oppfylle kravet om fire \u00e5rs arbeid eller utdanning i Norge, jf. utlendingsloven \u00a7 40 a. Etter tredje ledd f\u00f8lger det at det kan gj\u00f8res unntak fra dette kravet dersom s\u00e6rlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.<\/p>\n

    B har ikke f\u00e5tt innvilget familieinnvandring etter \u00a7\u00a7 40 og 41, da paret ikke er formelt gift, eller har v\u00e6rt samboere i minst to \u00e5r. UNE kom til at det ikke forel\u00e5 sterke menneskelige hensyn som kan begrunne at oppholdstillatelse gis etter utlendingsloven \u00a7 49. Det ble vist til at B kunne fremme s\u00f8knad etter utlendingsloven \u00a7 48, en s\u00e5kalt forlovedetillatelse.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    SEIF p\u00e5 vegne av A:<\/h3>\n

    A hevder at regelverket diskriminerer LHBT-flyktninger (samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner) generelt. SEIF p\u00e5peker at klagen dreier seg om familiegjenforening for likekj\u00f8nnede par hvor referansepersonen i Norge har flyktningstatus, og hvor det normalt gj\u00f8res unntak fra underholdskravet for ektefeller.<\/p>\n

    Det er klart at vilk\u00e5ret om \u00e5 dokumentere juridisk, gyldig ekteskap ikke kan innfris av andre enn heterofile i sv\u00e6rt mange land, inkludert X. Et tilsynelatende n\u00f8ytralt krav om ekteskap vil derfor i praksis sette LHBT-flyktninger i en klart vanskeligere situasjon enn heterofile. Dette fordi LHBT-flyktninger i praksis blir avsk\u00e5ret fra, eller m\u00e5 vente i mange \u00e5r p\u00e5 familiegjenforening i motsetning til heterofile flyktninger.<\/p>\n

    Forskjellsbehandlingen er heller ikke lovlig i henhold til \u00a7 6, da det for denne lille marginaliserte gruppen m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 lempe p\u00e5 et tilsynelatende n\u00f8ytralt dokumentasjonskrav om ekteskapsinng\u00e5else fremfor \u00e5 avsl\u00e5 familiegjenforening. Det dreier seg dessuten om sv\u00e6rt f\u00e5 saker, slik at endring av praksis her ikke vil ha noen innvandringspolitiske konsekvenser. N\u00e6r alle som f\u00e5r flyktningstatus i Norge kommer fra land som ikke anerkjenner likekj\u00f8nnede ekteskap, og hvor det heller ikke er anledning til \u00e5 inng\u00e5 slikt ekteskap i opprinnelseslandets naboland. I andre saker om familiegjenforening enn der referansepersonen har flyktningstatus, gj\u00f8res det normalt ikke unntak fra underholdskravet for ektefeller. Det f\u00e5r derfor liten praktisk betydning for underholdskravet om paret allerede er gift eller m\u00e5 inng\u00e5 ekteskap i Norge ved hjelp av forlovelsestillatelse<\/p>\n

    SEIF peker p\u00e5 at UNE ikke har tatt stilling til et eventuelt unntak fra underholdskravet i en etterf\u00f8lgende s\u00f8knad om familieetablering. Hjemmelen for unntak fra underholdskravet er ogs\u00e5 s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn, i likhet med unntakshjemmelen i \u00a7 49. UNE har i sine vedtak kommet til at det ikke foreligger s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn i saken, jf. utlendingsloven \u00a7 49. SEIF kan derfor vanskelig se hvorfor UNE ville komme til en annen vurdering n\u00e5r det kommer til unntak fra underholdskravet i en etterf\u00f8lgende s\u00f8knad.<\/p>\n

    Justisdepartementet:<\/h3>\n

    If\u00f8lge departementet er saken til B og A den eneste s\u00f8knaden om familiegjenforening fra et likekj\u00f8nnet par som er fremmet de siste tre \u00e5rene.<\/p>\n

    1. Form\u00e5let med vilk\u00e5rene<\/h4>\n

    Form\u00e5let med vilk\u00e5rene er dels \u00e5 sikre at familieforholdet har notoritet og dels at relasjonen mellom partene er uttrykk for en tilstrekkelig sterk tilknytning til at den kan danne grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Slik reglene er, regnes en slik tilknytning \u00e5 v\u00e6re tilstede n\u00e5r partene enten har v\u00e6rt gift, v\u00e6rt samboere i to \u00e5r eller er samboere med felles barn, jf. utlendingsloven \u00a7\u00a7 40 og 41.<\/p>\n

    2. N\u00f8dvendigheten av vilk\u00e5rene<\/h4>\n

    Omg\u00e5else av familieinnvandringsregelverket er et reelt problem i praksis, dette g\u00e5r ogs\u00e5 frem av rapporten \u00abMisuse of the right to family reunification\u00bb skrevet av UDI og EMN (European Migration Network) i 2012. Dersom vilk\u00e5rene i regelverket skulle modifiseres, ville det skape vanskeligheter for utlendingsforvaltningen ved vurderingen av familieinnvandringssaker. Man ville da m\u00e5tte vurdere saker hvor familierelasjonen hadde lav notoritet\/bevisverdi, og som vanskelig kan verifiseres. \u00c5 innvilge s\u00f8knader p\u00e5 et slikt grunnlag vil skape en betydelig risiko for omg\u00e5else av regelverket.<\/p>\n

    Selv om de aktuelle lovbestemmelsene stiller klare vilk\u00e5r om ekteskap og samboerskap, er imidlertid utlendingsregelverket utformet slik at utlendingsmyndighetene har rom for skj\u00f8nn gjennom generelle skj\u00f8nnsmessige bestemmelser. Departementet mener det er klart at selve regelverket ikke er diskriminerende. Hvorvidt det i det enkelte tilfelle er grunnlag for \u00e5 anvende de skj\u00f8nnsmessige unntaksbestemmelsene, m\u00e5 vurderes av UDI og UNE, som behandler enkeltsakene.<\/p>\n

    3. Hvorvidt vilk\u00e5rene rammer homofile uforholdsmessig hardt<\/h4>\n

    Grunnlaget for \u00e5 vurdere om vilk\u00e5rene rammer uforholdsmessig hardt er lite fordi det bare er en sak. B og A ble henvist til \u00e5 s\u00f8ke familieetablering, jf. utlendingsloven \u00a7 48. Det ble ikke tatt stilling til de skjerpede vilk\u00e5rene for familieetablering, nemlig underholdskravet og fire\u00e5rskravet i vedtakene. Departementet finner ikke grunnlag i praksis for \u00e5 uttale seg om disse vilk\u00e5rene rammer homofile uforholdsmessig hardt. Underholdskravet og fire\u00e5rskravet m\u00e5 vurderes i en eventuell etterf\u00f8lgende sak om familieetablering. Departementet viser til at regelverket er tilstrekkelig fleksibelt til \u00e5 unng\u00e5 vedtak i strid med diskrimineringsforbudet, og at regelverket i seg selv dermed ikke er diskriminerende. Departementet forutsetter at UDI og UNE utviser den n\u00f8dvendige \u00e5rv\u00e5kenhet for \u00e5 unng\u00e5 diskriminerende virkninger av regelverket. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder lovens \u00a7 49 og forskriften \u00a7 10-11, kommer de til anvendelse i forskjellig situasjoner, og departementet har ikke grunnlag for \u00e5 si at vurderingene er sammenfallende eller avvikende i den ene eller andre sammenhengen.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), jf. \u00a7 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 4.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 23. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om regelverket for familiegjenforening er utformet p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te ved at likekj\u00f8nnede par stilles d\u00e5rligere enn ulikekj\u00f8nnede par. Hvorvidt A og B ble diskriminert p\u00e5 grunn av seksuell orientering vurderer ombudet i en egen uttalelse hvor Utlendingsnemnda er part.<\/p>\n

    Regelverket er n\u00f8ytralt i den forstand at vilk\u00e5rene for familiegjenforening er de samme for ulikekj\u00f8nnede og likekj\u00f8nnede par. Saken reiser derfor ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering. Ombudet skal ta stilling til om vilk\u00e5rene for familiegjenforening likevel inneb\u00e6rer en indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering av likekj\u00f8nnede par. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vilk\u00e5rene for familiegjenforening er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at likekj\u00f8nnede par rent faktisk blir stilt d\u00e5rligere enn ulikekj\u00f8nnede par ved s\u00f8knad om familiegjenforening.<\/p>\n

    Likekj\u00f8nnede par har samme mulighet som ulikekj\u00f8nnede par til \u00e5 s\u00f8ke familiegjenforening hvis de har v\u00e6rt samboere i to \u00e5r eller mer. Dersom likekj\u00f8nnede par lever i ekteskapsliknende forhold som har vart kortere enn to \u00e5r, stilles de likevel d\u00e5rligere enn ulikekj\u00f8nnede par som uten hindring av sin seksuelle orientering kan inng\u00e5 ekteskap og s\u00f8ke familiegjenforening uavhengig av hvor lenge samlivet har vart.<\/p>\n

    Ingen av partene bestrider at det er ulovlig \u00e5 inng\u00e5 ekteskap for likekj\u00f8nnede par i flertallet av landene asyls\u00f8kere og flyktninger kommer fra. Konsekvensen av dette er at de ikke har mulighet til \u00e5 inng\u00e5 et formelt ekteskap i hjemlandet. Selv om likekj\u00f8nnede par har inng\u00e5tt et \u00abseremonielt partnerskap\u00bb, er de avsk\u00e5ret fra \u00e5 s\u00f8ke familiegjenforening i medhold av utlendingsloven \u00a7 40. De kan ikke s\u00f8ke om familiegjenforening p\u00e5 lik linje med gifte ulikekj\u00f8nnede par i sine hjemland.<\/p>\n

    Ombudet mener derfor at regelverket i utgangspunktet virker diskriminerende overfor likekj\u00f8nnede par.<\/p>\n

    Ombudet skal deretter ta stilling til om forskjellsbehandlingen i regelverket likevel er tillatt etter unntaksadgangen i \u00a7 6. Slik forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere. Alle disse tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig.<\/p>\n

    Det overordnede hensynet bak familiegjenforeningsregelverket er retten til \u00e5 ut\u00f8ve et familieliv som ble etablert f\u00f8r referansepersonen kom til Norge, jf. ogs\u00e5 retten til familieliv i EMK artikkel 8. Denne retten skal gjelde uavhengig seksuell orientering, og regelverket er kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt. Det avgj\u00f8rende for vurderingen er hvorvidt det rent faktisk er etablert et familieliv f\u00f8r referansepersonen kom til Norge.<\/p>\n

    Justisdepartementet har vist til at det n\u00e6rmere form\u00e5let med vilk\u00e5rene dels er \u00e5 sikre at familielivet er etterpr\u00f8vbart, samt at man skal sikre seg at familierelasjonen er tilstrekkelig etablert, slik at den kan danne grunnlag for oppholdstillatelse. Ombudet legger til grunn at dette er saklige grunner i henhold til lovens \u00a7 6.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder n\u00f8dvendigheten av forskjellsbehandlingen, viser Justisdepartementet for det f\u00f8rste til at omg\u00e5else av familieregelverket er et reelt problem i praksis og at det derfor er n\u00f8dvendig \u00e5 stille krav om inng\u00e5tt ekteskap. Videre skal vilk\u00e5rene ivareta at det er tilstrekkelig sterk tilknytning mellom partene. Departementet viser til at det vil v\u00e6re en betydelig risiko for omg\u00e5else av regelverket dersom man skulle innvilge s\u00f8knader der familieforholdene \u00abhadde lav notoritet\/bevisverdi, som vanskelig kunne verifiseres\u00bb.<\/p>\n

    Utlendingsmyndighetene er ogs\u00e5 i dag n\u00f8dt til \u00e5 vurdere dokumenter som bekreftelse p\u00e5 inng\u00e5tt ekteskap som har lav notoritet. Med lav notoritet mener ombudet dokumenter som enkelt lar seg forfalske, eller at personer kan fremskaffe gyldige dokumenter p\u00e5 uriktig m\u00e5te. Videre er det mange land hvor det ikke finnes tilfredsstillende verifiseringsmuligheter for opplysninger, eller hvor registrene er helt frav\u00e6rende eller mangelfulle. Dette inneb\u00e6rer imidlertid ikke at det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 innvilget familiegjenforening fra eksempelvis Somalia\/Afghanistan\/Irak i dag, selv om dette er land som gjennomg\u00e5ende har dokumenter med lav notoritet (jf. landinformasjon fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon). Personer i ulikekj\u00f8nnede ekteskap f\u00e5r innvilget familiegjenforening, p\u00e5 tross av dokumentenes sv\u00e6rt lave notoritet. Justisdepartementets argument om at dokumenter p\u00e5 generelt grunnlag p\u00e5 denne m\u00e5ten skal bidra til \u00e5 gi familieforholdene \u00abnotoritet\u00bb, slutter ikke ombudet seg n\u00f8dvendigvis til. Ekteskapsattestene er videre ikke den eneste dokumentasjonen som innhentes ved s\u00f8knad om familiegjenforening. Utlendingsforvaltningen gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 intervjuer med referansen og s\u00f8keren for \u00e5 kunne avdekke om det dreier seg om reelt inng\u00e5tte ekteskap. Dette kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt en naturlig fremgangsm\u00e5te for \u00e5 unders\u00f8ke om et likekj\u00f8nnet familieliv er reelt.<\/p>\n

    Ombudet ser p\u00e5 tross av dette at det er et skille mellom det \u00e5 skulle etterg\u00e5 at det rent faktisk er inng\u00e5tt et formelt ekteskap, og det \u00e5 foreta en mer teoretisk vurdering av om partene ville ha inng\u00e5tt partnerskap dersom de hadde mulighet til det, noe som etter ombudets syn m\u00e5tte v\u00e6rt vurderingstemaet dersom likekj\u00f8nnet familieliv skulle likestilles med inng\u00e5tte ekteskap. Dette blir i realiteten en annen bevisvurdering. En eventuell alternativ vurdering av hvorvidt det eksisterer et \u00abekteskapsliknende forhold\u00bb vil utlendingsmyndighetene ogs\u00e5 v\u00e6re forpliktet til \u00e5 foreta overfor ulikekj\u00f8nnede par. Det ville kunne inneb\u00e6re at anvendelsesomr\u00e5det for en slik regel blir videre enn SEIF har antydet i sine anf\u00f8rsler.<\/p>\n

    N\u00f8dvendighetsvilk\u00e5ret inneb\u00e6rer at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re et egnet eller hensiktsmessig middel for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let. Det m\u00e5 innfortolkes et krav om at det ikke skal v\u00e6re andre egnede m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let p\u00e5 uten \u00e5 forskjellsbehandle (Prp. 88L side 17). Ombudet legger vekt p\u00e5 at regelverket allerede \u00e5pner for et alternativ til formelt ekteskap, nemlig samboerforhold av en viss varighet, se nedenfor. Ombudet mener at dersom en ser lovens vilk\u00e5r samlet, fremst\u00e5r forskjellsbehandlingen som n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 saklige form\u00e5let om \u00e5 verne om en etablert familierelasjon, samt \u00e5 ivareta notoritet og bevishensyn.<\/p>\n

    Til sist er sp\u00f8rsm\u00e5let om det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere.<\/p>\n

    For \u00e5 vurdere hvor inngripende forskjellsbehandlingen er, vil ombudet se p\u00e5 hvilke andre muligheter, utover ekteskapsbestemmelsen, regelverket gir likekj\u00f8nnede par til \u00e5 f\u00e5 gjenetablert familielivet. Det er mulig \u00e5 s\u00f8ke om familiegjenforening etter utlendingsloven \u00a7 41, s\u00e5 lenge paret har v\u00e6rt samboere i minst to \u00e5r. Bestemmelsen gir likekj\u00f8nnede par en mulighet til \u00e5 f\u00e5 gjenetablert familielivet sitt i Norge uten \u00e5 ha inng\u00e5tt partnerskap. Den gir imidlertid ikke mulighet for familiegjenforening der et par har v\u00e6rt samboere i mindre enn to \u00e5r. I utgangspunktet er denne regelen lik for likekj\u00f8nnede og ulikekj\u00f8nnede par. Ulikekj\u00f8nnede par har derimot som hovedregel et st\u00f8rre handlingsrom til \u00e5 etablere et familieliv ved \u00e5 inng\u00e5 ekteskap, noe likekj\u00f8nnede par ikke har mulighet til. Det kan derfor stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om to\u00e5rs krav for likekj\u00f8nnede par er uforholdsmessig. Kravet om at samboere m\u00e5 ha bodd sammen i minst to \u00e5r, er en etablert norm i norsk lovgivning. Det vises eksempelvis til at husstandsfellesskapsloven \u00a7 1 etablerer rettigheter for samboere f\u00f8rst n\u00e5r de har bodd sammen i minst to \u00e5r. Videre mener ombudet at to\u00e5rs regelen m\u00e5 ses i sammenheng med hvilke ytterligere muligheter som er etablert i regelverket.<\/p>\n

    Justisdepartementet viser til at det er mulig \u00e5 s\u00f8ke om familieetablering i henhold til utlendingsloven \u00a7 48, den s\u00e5kalte forlovedetillatelsen. Departementet peker p\u00e5 at det i utgangspunktet gjelder skjerpede krav sammenlignet med familiegjenforeningsbestemmelsene, og at s\u00f8kere m\u00e5 oppfylle underholdskravet og fire\u00e5rskravet. Videre har ikke s\u00f8kere et rettskrav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innvilget oppholdstillatelse i motsetning til rettighetsbestemmelsene i \u00a7\u00a7 40 og 41.<\/p>\n

    Slik ombudet har forst\u00e5tt SEIFs anf\u00f8rsler er det s\u00e6rlig at likekj\u00f8nnede par med flyktningstatus m\u00e5 oppfylle underholdskravet og fire\u00e5rskravet som etter SEIFs mening medf\u00f8rer at likekj\u00f8nnede kommer uforholdsmessig d\u00e5rlig ut, til tross for at parene har mulighet til familieetablering gjennom bestemmelsen. Departementet har vist til unntaksbestemmelsene som muliggj\u00f8r unntak fra underholdskravet (s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn) og fire\u00e5rskravet (s\u00e6rlige grunner). Etter ordlyden er dette snevre unntaksbestemmelser. Departementet har gitt flere retningslinjer om bestemmelsene, men ingen dekker denne problemstillingen. Justisdepartementet viser til at det er etablert tilstrekkelige fleksible bestemmelser som sikrer at regelverket praktiseres p\u00e5 en ikke-diskriminerende m\u00e5te. Ombudet ser av denne grunn at det er muligheter i regelverket til \u00e5 praktisere unntakene p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ikke virker uforholdsmessig for de likekj\u00f8nnede parene. I forholdsmessighetsvurderingen har derfor ombudet lagt vekt p\u00e5 at det er andre muligheter i regelverket som muliggj\u00f8r \u00e5 etablere et familieliv. Hvordan unntaksbestemmelsene praktiseres, er ikke innenfor Justisdepartementets ansvarsomr\u00e5de. Ombudet har derfor kommet til at regelverket i seg selv ikke inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling som er uforholdsmessig inngripende for likekj\u00f8nnede par.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften som gjelder familieinnvandring er ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften som gjelder familieinnvandring er ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14515","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften som gjelder familieinnvandring er ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\",\"name\":\"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at regelverket i utlendingsloven og utlendingsforskriften som gjelder familieinnvandring er ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/","name":"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-lhbt-14425-regelverket-for-familiegjenforening-innebarer-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-seksuell-orientering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/425 Regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer ikke diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14515"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14515\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14515"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}