{"id":14520,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/","title":{"rendered":"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at behandlingstilbud for assistert befruktning ved et sykehus ikke var i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Saken dreide seg om behandlingstilbudet for assistert befruktning ved et sykehus var diskriminerende for par som skal gjennomf\u00f8re assistert befruktning, og som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Sykehuset manglet donors\u00e6d fra givere som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk\/nordisk.<\/p>\n

Ombudet mente at de parene dette gjelder ikke kan sies \u00e5 stilles d\u00e5rligere i lovens forstand ved at sykehuset til enhver tid ikke tilbyr assistert befruktning med donors\u00e6d fra en giver med en spesifikk etnisitet.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsnemnda kom til samme konklusjon som ombudet, se nemndas uttalelse av 15. mai 2017 (sak 40\/2016). Nemnda uttalte at et par ikke stilles d\u00e5rligere s\u00e5 lenge deres barne\u00f8nske blir oppfylt, uavhengig av barnets utseende. Heller ikke barnet stilles d\u00e5rligere selv om biologisk far har en annen etnisitet enn juridisk far\/medmor. Nemnda kunne under enhver omstendighet ikke se at det var ulovlig forskjellsbehandling ikke \u00e5 tilby importert s\u00e6d. Nemnda begrunnet dette konkret ut fra hvilke konsekvenser et slikt p\u00e5legg ville f\u00e5 for behandlingstilbudet og for sykehuset.<\/p>\n

Les nemndas uttalelse her: http:\/\/www.diskrimineringsnemnda.no\/media\/2058\/uttalelse-i-sak-40-2016-1.pdf<\/span><\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/2549<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6<\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 27.6.2016<\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 40\/2016 OMBUDETS UTTALELSE<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A og hennes ektefelle \u00f8nsker, og har f\u00e5tt tilbud om, \u00e5 gjennomf\u00f8re assistert befruktning ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. A er f\u00f8dt i Norge, men har foreldre fra Q. Ektefellen skal b\u00e6re fram barnet. Hun har etnisk norsk bakgrunn. Paret \u00f8nsker donors\u00e6d fra en donor med vest-asiatisk opprinnelse, slik at barnet ogs\u00e5 vil ligne A.<\/p>\n

    Oslo universitetssykehus tilbyr assistert befruktning med donors\u00e6d fra Rikshospitalets s\u00e6dbank. Det er mangel p\u00e5 donors\u00e6d fra givere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk\/nordisk. Oslo universitetssykehus har ikke godkjenning til innf\u00f8ring av donors\u00e6d fra utlandet.<\/p>\n

    Rundskriv IS 12\/2008 (Helsedirektoratet) \u2013 Assistert befruktning med donors\u00e6d<\/span><\/p>\n

    \n

    S\u00e6rskilte regler ved bruk av s\u00e6d fra s\u00e6dbank i utlandet Forskrift for kvalitet og sikkerhet ved h\u00e5ndtering av celler og vev legger til rette for at celler og vev til bruk i behandling kan utveksles over landegrensene. Helsedirektoratet har bestemt at donors\u00e6d fra godkjente s\u00e6dbanker i utlandet kan benyttes ved assistert befruktning. Det er en forutsetning at det bare benyttes s\u00e6d fra givere med kjent identitet, og at kravene i EU-direktivene \/nevnte forskrift er oppfylt.<\/p>\n

    Det presiseres at retningslinjene for s\u00e6dbankene som er beskrevet i kapittel 3 ogs\u00e5 gjelder ved h\u00e5ndtering av donors\u00e6d fra utenlandsk s\u00e6dbank.<\/p>\n

    4.2.1 Bruk av s\u00e6d fra utenlandske s\u00e6dbanker S\u00e6dbanker som \u00f8nsker \u00e5 benytte utenlandsk s\u00e6d m\u00e5 v\u00e6re godkjent i henhold til forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved h\u00e5ndtering av humane celler og vev. I tillegg m\u00e5 virksomheten v\u00e6re godkjent for import av s\u00e6d, jf bioteknologiloven \u00a7 2\u00ad11.<\/p>\n

    En s\u00f8knad om import etter bioteknologiloven \u00a7 2-11 m\u00e5 inneholde<\/p>\n

      \n
    • avtale med s\u00e6dbanken i det aktuelle landet \uf0d7<\/li>\n
    • informasjon om rutiner for \u00e5 bed\u00f8mme s\u00e6dkvalitet. S\u00e6dbankene som lagrer s\u00e6d fra utenlandske givere, m\u00e5 sikre at de utenlandske s\u00e6dbankene som et minstem\u00e5l forholder seg til internasjonale anbefalinger om kvalitet og motilitet av donors\u00e6d til bruk ved assistert befruktning \uf0d7<\/li>\n
    • bekreftelse fra utenlandsk s\u00e6dbank om at det ikke utleveres s\u00e6d fra avd\u00f8de givere \uf0d7<\/li>\n
    • bekreftelse fra utenlandsk s\u00e6dbank om oppdatering av opplysninger om s\u00e6dgiver kan skje etter rutinene beskrevet i kapittel 3 \uf0d7<\/li>\n
    • s\u00e6dbanken m\u00e5 unders\u00f8ke hva som inng\u00e5r i samtalen med utenlandske s\u00e6dgivere som tillater kjent identitet ved anvendelse av s\u00e6d. B\u00e5de innhold i intervju og intervjuers erfaring med donorevaluering er vesentlig. Norske s\u00e6dbanker kan stille krav til hva samtalen med s\u00e6dgivere med kjent identitet skal inneholde, for at bruk i Norge er akseptabelt \uf0d7<\/li>\n
    • kopi av informasjonsskriv til s\u00e6dgivere i det aktuelle landet \uf0d7<\/li>\n
    • det m\u00e5 framg\u00e5 av avtalen med den utenlandske s\u00e6dbanken hvor mange barn utenlandske s\u00e6dgivere kan gi opphav til i Norge. Importert s\u00e6d fra en bestemt giver kan ikke gi opphav til mer enn et barn i hver av seks familier eller to barn i inntil fire familier i Norge \uf0d7<\/li>\n
    • den utenlandske s\u00e6dbanken m\u00e5 v\u00e6re godkjent av nasjonal myndighet etter EUs celle og vevsdirektiver<\/li>\n<\/ul>\n

      Informasjon om utenlandske s\u00e6dgivere skal ogs\u00e5 registreres i det sentrale s\u00e6dgiverregisteret. Materialet skal v\u00e6re merket med en kode fra s\u00e6dbanken som leverer s\u00e6d til Norge. Denne koden registreres i det sentrale s\u00e6dgiverregisteret, og brukes videre som donorkode i Norge.<\/p>\n

      [\u2026]<\/p>\n

      4.2.3 Informasjon til paret<\/p>\n

      Det er behandlende lege som skal velge en egnet s\u00e6dgivere. Paret har ikke anledning til \u00e5 velge om det skal anvendes s\u00e6d fra norske eller utenlandske s\u00e6dgivere ved behandlingen.<\/p>\n

      Paret skal f\u00e5 informasjon om opprinnelsesland og om de unders\u00f8kelsene som er foretatt p\u00e5 s\u00e6d som skal anvendes ved den aktuelle behandlingen. Dersom det er foretatt genetiske unders\u00f8kelser av s\u00e6dgiver, skal paret ha informasjon om hvilke tester som er utf\u00f8rt, og om resultatet.<\/p>\n<\/blockquote>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h4>\n

      A:<\/strong><\/p>\n

      Rikshospitalet mangler donors\u00e6d fra givere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk eller nordisk. Dette f\u00f8rer til at behandlingstilbudet med assistert befruktning er diskriminerende for par hvor \u00e9n eller begge har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Disse parene har ikke samme valgmulighet som par med etnisk norsk bakgrunn. Et par med pakistansk bakgrunn m\u00e5 belage seg p\u00e5 behandling med donors\u00e6d fra en giver med nordisk bakgrunn.<\/p>\n

      Det er viktig, b\u00e5de for foreldrene og barnet, at barnet blir mest mulig likt foreldrene. Foreldrenes fysiske karakteristika er utgangspunktet for valg av s\u00e6dgiver. \u00d8yen-, hud-, og h\u00e5rfarge, samt etnisk bakgrunn, er blant de sentrale egenskapene det skal tas hensyn til ved utvelgelsen av donor. Men n\u00e5r s\u00e6dbanken ikke selv har tilgang til noe annet enn s\u00e6d fra givere med nordisk utseende, er det i realiteten ikke mulig \u00e5 velge ut fra foreldrenes fysiske karakteristika. Barnet vil ikke f\u00e5 en tilknytning til den sosiale forelderens etniske bakgrunn, og vil gjennom livet bli n\u00f8dt til \u00e5 forklare hvorfor far eller medmor har et annet utseende enn barnet selv.<\/p>\n

      Oslo universitetssykehus har et mangelfullt tilbud. Oslo universitetssykehus, som er en offentlig yter av helsehjelp, har ansvar for \u00e5 sikre at befolkningen gjenspeiles i s\u00e6dbankens utvalg. Oslo universitetssykehus har mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om godkjenning for import av s\u00e6d, men har valgt ikke \u00e5 gj\u00f8re dette. Kostnader b\u00f8r ikke kunne begrunne denne forskjellsbehandlingen.<\/p>\n

      Behandling med assistert befruktning ved en privat klinikk er kostbart for det enkelte paret. Det er urimelig at det offentlige ikke dekker utgiftene n\u00e5r behandlingstilbudet er mangelfullt for personer med en annen etnisk bakgrunn enn nordisk.<\/p>\n

      Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet:<\/span><\/p>\n

      Assistert befruktning med donors\u00e6d, herunder valg av egnet donor, er en medisinsk behandling. Bruk av donors\u00e6d reguleres i bioteknologiloven \u00a7 2-10. Detaljerte regler framg\u00e5r av rundskriv fra Helsedirektoratet IS-12\/2008. Om tolkningen av bioteknologiloven \u00a7 2-10 sier Helsedirektoratet f\u00f8lgende:<\/p>\n

      Det framg\u00e5r av bioteknologiloven \u00a7 2-10 at det er behandlende lege som skal velge en egnet s\u00e6dgiver. Det f\u00f8lger av merknad til bestemmelsen at legen b\u00f8r velge en s\u00e6dgiver som har samme fysiske karakteristika som barnets juridiske og sosiale far. Det er ikke anledning til \u00e5 velge s\u00e6dgiver ut fra andre egenskaper.<\/p><\/blockquote>\n

      Mer detaljert om utvelgelse av egnet s\u00e6dgiver st\u00e5r f\u00f8lgende i rundskriv punkt 3.13:<\/p>\n

      \n

      Utgangspunkt for valg av s\u00e6dgiver skal v\u00e6re fysiske karakteristika som er mest mulig like barnets juridiske og sosiale far. I de tilfeller hvor barnet f\u00e5r to m\u00f8dre b\u00f8r paret i samarbeid med legen komme fram til hvilke fysiske karakteristika som skal v\u00e6re grunnlag for valg av s\u00e6dgiver. Det er ikke anledning til \u00e5 velge s\u00e6dgiver ut i fra andre egenskaper enn fysiske karakteristika.<\/p>\n

      Merknad:<\/strong> F\u00f8lgende data registreres om s\u00e6dgiver i det lokale s\u00e6dgiverregisteret: \u00f8yenfarge, h\u00e5rfarge, hudfarge og etnisk bakgrunn, h\u00f8yde og vekt. Det er behandlende lege som henvender seg til s\u00e6dbanken for \u00e5 finne en egnet giver.<\/p>\n

      Dersom ingen s\u00e6dbanker kan skaffe en donor med tilsvarende fysiske karakteristika som barnets sosiale og juridiske far skal paret ha informasjon om dette. Paret b\u00f8r da, i samarbeid med legen, komme fram til hvilke fysiske karakteristika som skal v\u00e6re grunnlag for valg av s\u00e6dgiver.<\/p>\n<\/blockquote>\n

      Helsedirektoratets rundskriv (4.2.1) har flere bestemmelser om bruk av s\u00e6d fra utenlandske s\u00e6dbanker. Blant annet skal s\u00e6dbanken som \u00f8nsker \u00e5 benytte utenlandsk s\u00e6d v\u00e6re godkjent i henhold til celle- og vevsforskriften og i henhold til bioteknologiloven. Reglene for bruk av norsk eller utenlandsk donors\u00e6d er for \u00f8vrig like og samme regler gjelder for informasjon til paret vedr\u00f8rende valg av giver (pkt 4.2.3):<\/p>\n

      Det er behandlende lege som skal velge en egnet s\u00e6dgivere. Paret har ikke anledning til \u00e5 velge om det skal anvendes s\u00e6d fra norske eller utenlandske s\u00e6dgivere ved behandlingen.<\/p><\/blockquote>\n

      Oslo universitetssykehus f\u00f8lger Helsedirektoratets rundskriv ved valg av s\u00e6dgiver. S\u00e6dgiver velges alltid av helsepersonell. Hos ulikekj\u00f8nnede par tar helsepersonellet utgangspunkt i juridiske fars fysiske karakteristika (h\u00e5rfarge, \u00f8yenfarge, h\u00f8yde, vekt og etnisitet). Hos likekj\u00f8nnede par tas det utgangspunkt i mors og medmors fysiske karakteristika, med mindre annet er avtalt med paret.<\/p>\n

      Oslo universitetssykehus tilbyr assistert befruktning med donors\u00e6d fra Rikshospitalets s\u00e6dbank. S\u00e6dgiverne er friske menn i alderen 25-45 \u00e5r, bosatt i Norge. Banken har til enhver tid tilgang til donors\u00e6d fra 20-40 givere. Tilgjengeligheten til \u00e9n konkret donor varierer fra uke til uke, fordi man m\u00e5 avvente utfall av p\u00e5g\u00e5ende behandlinger (giver kan ikke gi opphav til flere enn \u00e5tte barn). Oslo universitetssykehus kan derfor heller ikke tilby behandling med donors\u00e6d fra \u00e9n konkret giver. Mangel p\u00e5 donors\u00e6d, samt at s\u00e6den kan v\u00e6re utilgjengelig ved behandlingstidspunktet (den er oppbrukt, donor trekker samtykke eller d\u00f8r), er andre \u00e5rsaker til dette. I spesielle tilfeller tilbys tidsbegrenset reservasjon for s\u00f8skenfors\u00f8k, men med forbehold av \u00e5rsakene nevnt over.<\/p>\n

      Oslo universitetssykehus tar hensyn til juridiske fars etnisitet ved valg av giver. De fleste s\u00e6dgivere oppgir norsk eller nordisk etnisitet. Enkelte oppgir foreldre f\u00f8dt i annet europeisk land og land utenfor Europa. Tilgangen til donors\u00e6d fra givere med ikke-nordisk etnisitet er begrenset. Hvis paret \u00f8nsker \u00e5 reservere s\u00e6d fra en ikke-nordisk giver fra bankens utvalg, vil dette bli innvilget, men med praktiske forbehold som nevnt over. Dersom det ikke finnes tilgjengelig s\u00e6dgiver med fars etnisitet, velger helsepersonellet den giveren som har \u00f8yenfarge og h\u00e5rfarge n\u00e6rmest fars. Behandlingen er medisinsk forsvarlig, selv om det er avvik mellom fars og den valgte givers fysiske karakteristika.<\/p>\n

      Overgang fra anonym til \u00e5pen s\u00e6ddonasjon har f\u00f8rt til stor mangel p\u00e5 donors\u00e6d i mange land, og har bidratt til lange ventetider, redusert mulighet for individuelt tilbud, samt \u00f8kt bruk av utenlandsbehandling. Oslo universitetssykehus tilbyr ikke behandling med donors\u00e6d fra utlandet. \u00c5rsaken er at dette krever s\u00e6rskilt godkjenning. Slik behandling tilbys allerede hos andre virksomheter i Norge og i utlandet. Pasienten har rett til \u00e5 benytte ordningen fritt behandlingsvalg, og kan s\u00f8ke om refusjon av behandlingsutgifter i utlandet (EU\/E\u00d8S) gjennom pasientrettighetsdirektivet.<\/p>\n

      Mangel p\u00e5 donors\u00e6d rammer etniske minoriteter spesielt. I databasen for den st\u00f8rste danske s\u00e6dbanken Cryos, har bare to av 79 s\u00e6dgivere som kan innf\u00f8res til Norge, asiatisk etnisitet. Cryos gir ikke opplysning om s\u00e6dgivere med — etnisitet. Hos European Sperm Bank er det registrert fem asiatiske s\u00e6dgivere, men ingen av disse er fra Q.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om behandlingstilbudet med assistert befruktning ved Oslo universitetssykehus er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, herunder nasjonal opprinnelse, avstamning og hudfarge. Tilbudet er n\u00f8ytralt utformet. Klagen reiser dermed sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet.<\/p>\n

      Det framg\u00e5r av forarbeidene til bestemmelsen om valg av s\u00e6dgiver i bioteknologiloven (Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) punkt 2.9.6.4) at det ved valg av donors\u00e6d b\u00f8r tilstrebes \u00e5 benytte s\u00e6d fra en giver som har samme fysiske karakteristika som barnets juridiske og sosiale forelder. Fysiske karakteristika er angitt som h\u00f8yde, hud-, h\u00e5r og \u00f8yenfarge. Det framg\u00e5r at det ikke vil v\u00e6re anledning til \u00e5 velge s\u00e6dgiver ut fra andre egenskaper, og at det er behandlende lege som velger egnet s\u00e6dgiver. Av Helsedirektoratets rundskriv framg\u00e5r det at s\u00e6dgivers etniske bakgrunn registreres i s\u00e6dregisteret.<\/p>\n

      Oslo universitetssykehus har uttalt at det tas hensyn til juridiske\/sosiale forelders etnisitet ved valg av giver, men at tilgangen til donors\u00e6d fra givere med ikke-nordisk etnisitet er begrenset i Rikshospitalets s\u00e6dbank. Tilgangen til donors\u00e6d fra givere med annen etnisk bakgrunn enn nordisk eller europeisk er ogs\u00e5 begrenset i andre s\u00e6dbanker som oppfyller vilk\u00e5rene for innf\u00f8ring av donors\u00e6d til bruk i Norge.<\/p>\n

      Problemstillingen ombudet m\u00e5 ta stilling til blir etter dette om det er indirekte diskriminerende overfor personer med annen etnisitet enn norsk\/nordisk at Oslo universitetssykehus av praktiske \u00e5rsaker ikke tilbyr donors\u00e6d fra s\u00e6dgivere med samme etniske bakgrunn.<\/p>\n

      For at noe skal anses som forskjellsbehandling, m\u00e5 personer stilles d\u00e5rligere enn andre. Ombudet har forst\u00e5else for foreldres \u00f8nske om at barnet skal ligne p\u00e5 foreldrene. Dersom barnet har andre fysiske karakteristika enn foreldrene, herunder hudfarge, kan dette for eksempel f\u00f8re til sp\u00f8rsm\u00e5l fra utenforst\u00e5ende om barnets opphav. Dette kan tilsi at personer med annen etnisitet enn norsk\/nordisk stilles d\u00e5rligere enn andre i denne sammenhengen. I vurderingen av hvorvidt man stilles d\u00e5rligere i lovens forstand, m\u00e5 man imidlertid vurdere alle sider ved det p\u00e5st\u00e5tt diskriminerende forholdet, og ikke kun enkelte utslag.<\/p>\n

      \u00c5 konkludere med at par stilles d\u00e5rligere i lovens forstand ved at donors fysiske karakteristika ikke samsvarer med fars\/medmors fysiske karakteristika, vil implisitt kunne forst\u00e5s som at man fastsl\u00e5r at det \u00e5 ha et barn med annen hudfarge enn en selv er negativt, og at man er blitt diskriminert som f\u00f8lge av dette. Ombudet mener det er etisk problematisk \u00e5 skulle konkludere p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det vil i tillegg kunne komme i konflikt med intensjonen bak forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, herunder hudfarge.<\/p>\n

      I tillegg mener ombudet det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 at assistert befruktning ved offentlige sykehus er et tilbud, og ikke en p\u00e5krevet medisinsk behandling. Dersom par ikke \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av tilbudet ut fra hvilken donors\u00e6d som er tilgjengelig, kan paret vente til \u00f8nsket donors\u00e6d blir tilgjengelig, eller benytte seg av private tilbud i Norge, eventuelt behandlingstilbud i utlandet. Ombudet bemerker at par som velger \u00e5 motta behandling i et annet EU-\/E\u00d8S-land, f\u00e5r dekket utgiftene til behandling, s\u00e5fremt vilk\u00e5rene for dette er oppfylt.<\/p>\n

      Samlet sett mener ombudet at disse parene ikke kan sies \u00e5 stilles d\u00e5rligere i lovens forstand ved at Oslo universitetssykehus til enhver tid ikke tilbyr assistert befruktning med donors\u00e6d fra en giver med en spesifikk etnisitet.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Oslo universitetssykehus\u2019 behandlingstilbud med assistert befruktning er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet konkluderte med at behandlingstilbud for assistert befruktning ved et sykehus ikke var i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14520","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at behandlingstilbud for assistert befruktning ved et sykehus ikke var i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/\",\"name\":\"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at behandlingstilbud for assistert befruktning ved et sykehus ikke var i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/","name":"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-152549-behandlingstilbud-for-assistert-befruktning-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/2549 Behandlingstilbud for assistert befruktning var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14520"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14520\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14520"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14520"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}