{"id":14527,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/","title":{"rendered":"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet)"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet)
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at et krisesenter hadde diskriminert klagerne i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, ved sin behandlingen av klagerne.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til motsatt resultat. Se nemndas referanse under.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Saken dreide seg om et krisesenter hadde diskriminert klagerne p\u00e5 grunn av deres etnisitet (romtilh\u00f8righet) ved at de ikke fikk bo p\u00e5 krisesenteret i mer enn to d\u00f8gn.<\/p>\n

Ombudet mente at det var grunn til \u00e5 tro at krisesenteret hadde forskjellsbehandlet kvinnene og pekte p\u00e5 at kvinnene ble bedt om \u00e5 forlate krisesenteret etter to d\u00f8gn, uten at de fikk tilbud om et alternativt bosted. Ombudet mente det var vanskelig \u00e5 se at krisesenteret fulgte sine egne rutiner n\u00e5r det utsatte disse kvinnene for et press om at de ikke kunne bo der. . Ombudet mente det var grunn til \u00e5 tro at kvinner med annen etnisk tilh\u00f8righet ikke ville bli utsatt for samme press, og at krisesenteret ikke hadde sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen ikke skyldtes deres etnisitet.<\/p>\n

Ombudet vurderte om forskjellsbehandlingen kunne v\u00e6re lovlig etter unntaksadgangen i lovens \u00a7 7. Ombudet mente at forskjellsbehandlingen hadde et saklig form\u00e5l, da det var av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker at kvinnene ikke kunne bo der. Forskjellsbehandlingen var imidlertid ikke n\u00f8dvendig ettersom krisesenteret ikke hadde gjort nok for \u00e5 finne et alternativt bosted for kvinnene. Ombudet knyttet ogs\u00e5 merknader til vilk\u00e5ret om det var et uforholdsmessig inngrep, og uttalte at sikkerheten til kvinnene m\u00e5 veie tyngst i saken ettersom de stod overfor sv\u00e6rt alvorlige trusler om vold.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/510<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7\u00a7 6 og 7<\/li>\n
  • \n Dato for uttalelse:<\/strong> 25. februar 2016<\/li>\n
  • \nNemndas saksnummer<\/strong>: 46\/2016<\/li>\n
  • \n Dato for nemndas uttalelse<\/strong>: mai 2017<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om en familie ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin romtilh\u00f8righet av krise- og incestsenteret i E (heretter omtalt som krisesenteret i E).<\/p>\n

    X, veileder for romtiltaket Y, (heretter omtalt som X) ringte i krisesenteret i E den 13. januar 2015 klokken 14:50. X opplyste at han var p\u00e5 vei til krisesenteret for \u00e5 avtale time. Han hadde med seg A, hennes datter B og hennes to barn. De har alle romtilh\u00f8righet og opps\u00f8kte krisesenteret p\u00e5 grunn av alvorlige volds- og drapstrusler fra faren til Bs barn.<\/p>\n

    B har v\u00e6rt bosatt i F med far til barna. Den 20. desember 2014 r\u00f8mte B med de to barna fra barnefaren p\u00e5 grunn av vold mot henne og rusmisbruk. Dette resulterte i grove trusler mot henne fra b\u00e5de barnefaren og hans far igjen. Moren til B, A, ble ogs\u00e5 utsatt for grove trusler og r\u00f8mte fra sin leilighet i J. Faren til Bs barn ga uttrykk for at han ville drepe dem og ta med seg barna til Danmark. Kvinnene ba X om \u00e5 ta dem med til et krisesenter utenfor J. De fortalte krisesenteret i E at barnefaren tidligere har ringt krisesenteret i J og sagt at han vet hvor de er og truet med \u00e5 brenne ned stedet.<\/p>\n

    Krisesenteret i E er et IKS (interkommunalt selskap). Krisesenteret i E har lagt ved fire journalposter fra kvinnene ankom krisesenteret den 13. januar til de dro den 15. januar. Nedenfor siteres fra journalpostene. Det er ikke uenighet om at kvinnene var utsatt for alvorlige volds- og drapstrusler. Ombudet har ikke sitert alt det som B og A forteller om trusler fra Bs eksmann.<\/p>\n

    Notat skrevet f\u00f8r registrering den 13. januar 2015:<\/p>\n

    \u00abAnkomst: Mor A, med datter B (17 \u00e5r), og to barnebarn. C 2 \u00e5r og D 4 mnd. X som jobber G ringte hit og sa at han var p\u00e5 vei hit for en avtale. Han kom med to kvinner og deres barn. De er truet og t\u00f8r ikke \u00e5 v\u00e6re i mors leilighet p\u00e5 H. B p\u00e5 17 \u00e5r er registrert i F, men er norsk statsborger. Hennes to barn er Fstatsborgere. De sier at mannen til B og hans familie som truer dem er for tiden i F. Mormor har anmeldt svigers\u00f8nnen p\u00e5 torsdag. B skal anmelde, men \u00f8nsker \u00e5 ha med seg sin advokat som er Z. Vi har lovet dem at de kan overnatte her til i morgen. De skal holde seg inne p\u00e5 huset. X tar ut kontanter og de vil betale for oppholdet selv.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Sitat fra journal skrevet etter samtale den 13. januar 2015 (klokkeslett ikke registrert:<\/p>\n

    \u00abDe er i f\u00f8lge med X, Y, Rom-tiltaket som jobber med norske rom-folk. De veileder til det offentlige og har en rom-los til Grunnskolen. Sammen forteller de (A, B og X: B er 17 \u00e5r, fyller 18 \u00e5r 8. februar. Som 15 \u00e5ring r\u00f8mte hun med kj\u00e6reste til F. Han er opprinnelig fra I. Han er far til begge barna\u2026<\/em><\/p>\n

    Det kommer trusler fra Bs mann til A (og B?) Det er drapstrusler og beskjed om at han skal s\u00f8rge for at A skal gr\u00e5te i Bs begravelse. Truslene kommer fra F, sier de.<\/em><\/p>\n

    Vi forklarer dem at de i utgangspunktet ikke er \u00abv\u00e5re\u00bb brukere (tilh\u00f8rer ikke E) men at vi velger \u00e5 tilby dem en natt her. Det er sent p\u00e5 dagen (etter arbeidstid) og det er to sm\u00e5 barn her. Vi sier at vi av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker tenker at dette senteret er altfor n\u00e6rme JJ og at de b\u00f8r plasseres lenger unna. A sier at det var det snakk om forrige gang hun var p\u00e5 J KS ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n

    (\u2026.) Vi avtaler at jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i Bs advokat i morgen tidlig, slik at vi kan finne veien videre. A takker meg varmt for den gode m\u00e5ten vi har tatt i mot dem p\u00e5 og jeg \u00f8nsker dem en fin kveld.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Sitat fra journal av 14. januar 2015. (Klokkeslett ikke registrert).<\/p>\n

    \u00abJeg beklager at jeg ikke har snakket med dem tidligere, men forteller at jeg har hatt store utfordringer ifht. \u00e5 f\u00e5 kontakt med advokat Z. Jeg fikk til slutt 2 minutter med henne p\u00e5 tlf. i en m\u00f8tepause. Hun h\u00f8res ikke ut \u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 den siste utviklingen i saken og sier at hun trenger \u00e5 snakke med klienten (B) f\u00f8r hun kan tenke noe om veien videre. Jeg forteller kort om truslene mot C og S og orienterer om v\u00e5r avgj\u00f8relse \u2013 at dette stedet ikke er trygt nok for dem (for n\u00e6rme J) og at de m\u00e5 plassereres lenger unna. Advokat Z sier hun skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i en bil og komme i ettermiddag for \u00e5 snakke med dem. S\u00e5 m\u00e5 hun avlutte tlf. samtalen og g\u00e5 tilbake til m\u00f8tet. Jeg sender henne en mail og ber henne bekrefte n\u00e5r hun kommer. Jeg skriver ogs\u00e5 at vi skj\u00f8nner at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 ordne noe nytt for dem i dag og at de f\u00e5r bli til i morgen, da m\u00e5 en ny l\u00f8sning v\u00e6re p\u00e5 plass. Dette informerer jeg S og C om, s\u00e5 de slipper \u00e5 v\u00e6re bekymret ifht. De forteller at begge barna er syke pga all hasjr\u00f8ykingen i hjemmet i F. De forteller at \u00c6 i F er like kjent der, som K familien er her. \u00c6 er kjent i media for kriminalitet, vold og narkotika. Jeg gjentar det jeg tidligere har sagt at vi mener at de b\u00f8r lenger unna J\/E av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. De sp\u00f8r hvor de skal dra og jeg sier at det er viktig at de tar det med advokaten. Senere p\u00e5 dagen f\u00e5r jeg mail om at advokaten allikevel ikke kan komme hit, men hun ringer meg ved 16. tiden. Da snakker vi litt frem og tilbake og jeg foresl\u00e5r at de plasseres p\u00e5 J KS fra i morgen, der de h\u00f8rer til. Vi har satt en deadline kl. 12:00 for deres opphold her. Hvis de kan v\u00e6re innend\u00f8rs her i noen dager kan de v\u00e6re innend\u00f8rs der i noen d\u00f8gn ogs\u00e5 mens advokat ordner med politi anmeldelse, alarm o.s.v. Z sier det h\u00f8res ut som et bra forslag. Jeg ber henne ta det direkte med C og hun sier hun skal ringe henne med en gang. I l\u00f8pet av kvelden f\u00e5r jeg beskjed om at C har sagt at hun ikke kan til det senteret jeg foreslo etter J, da kj\u00e6resten kjenner til dette. Jeg sender umiddelbart en mail til advokaten om dette. Hun svarer at hun formidler til klienten at hun ikke vet hva de kan gj\u00f8re og at C m\u00e5 vurdere \u00e5 opps\u00f8ke politiet for \u00e5 anmelde og \u00e5 be om beskyttelse. Jeg svarer henne at de tilh\u00f8rer J KS og hvis det ikke er trygt for dem der er det J KS som m\u00e5 hjelpe dem videre. Det eneste som m\u00e5 ordnes er hvem som henter dem her i morgen og kj\u00f8rer dem til J KS. Jeg ber om en tilbakemelding vedr. dette i morgen tidlig.<\/em><\/p>\n

    Journal av 15. januar 2015:<\/p>\n

    Vi er i dialog med J KS (som har det formelle ansvaret for dem) for \u00e5 finne en trygg l\u00f8sning for dem. Ingen ting er avklart i skrivende stund. Dessverre.<\/em><\/p>\n

    Nytt journalnotat av 15. januar 2015:<\/p>\n

    B har anmeldt hos E Politiet. De hadde av advokaten blitt informert om at vi kom til \u00e5 sette dem p\u00e5 gaten kl. 12 og var bekymret for sikkerheten deres ifht dette. Jeg avkreftet dette, vi hadde bedt om en ny trygg l\u00f8sning for dem innen kl. 12. Hverken politi, brukerne eller vi fikk tak i advokaten. Til slutt fikk jeg en melding der hun informerte om at hun er syk og hva hun hadde formidlet til sin klient. Vi kontaktet J KS og informerte kort om saken og ba dem, som kjenner saken fra f\u00f8r om \u00e5 finne et trygt alternativ for dem lenger unna J. De skulle ringe tilbake til meg ved 14:30 tiden, men jeg har i skrivende stund enda ikke h\u00f8rt noe. Brukerne har bestemt seg for \u00e5 reise til et trygt sted de selv har funnet \u2013 i hvert fall inntil noen kan hjelpe dem med noe annet. De reiser om kort tid. Hvis J KS til slutt ringer tilbake skal vi be dem om \u00e5 ringe A direkte.<\/em><\/p>\n

    Aftenrapport 15. januar 2015:<\/p>\n

    \u00ab A. Barna og mor ble hentet av X og de kj\u00f8rte til en leilighet som s\u00f8ster av mor eier i 16 tiden. Hun leverer n\u00f8kkel, betaler og blir \u00f8nsket lykke til videre. Hun ringer hit kl. 19:50 og sp\u00f8r om J krisesenter har ringt oss, som de ikke har gjort. Hun minner om at hun bor p\u00e5 hemmelig adresse og sier hun skal ringe J Krisesenter selv og snakke med de.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Da de forlot krisesenteret, hadde B og A ikke et botilbud p\u00e5 et annet krisesenter. Det er imidlertid enighet om at B og A sa at de hadde et annet trygt sted \u00e5 v\u00e6re, og at de skulle f\u00e5 X til \u00e5 kj\u00f8re seg til s\u00f8sterens leilighet. Krisesenteret var ikke kjent med hvor dette var.<\/p>\n

    Etter at de dro fra krisesenteret i E tok kvinnene kontakt med advokat \u00d8. \u00d8 har bist\u00e5tt B og hennes mor i flere \u00e5r. Hun hjalp B og A med \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 krisesenteret i L kommune. Ombudet har innhentet vitneforklaring fra Advokat \u00d8. \u00d8 har p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra ombudet uttalt f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abJeg ble fortalt av b\u00e5de B og hennes mor, samt fra X at de hadde f\u00e5tt beskjed om at de ikke fikk oppholde seg p\u00e5 krisesenteret, noe som ble begrunnet med manglende sikkerhet. Dette var samme dag som de ble avvist. B og hennes mor var meget oppr\u00f8rte og fortvilet over den m\u00e5ten de var behandlet p\u00e5 av krisesenteret og meget engstelige for sitt eget liv og usikre p\u00e5 om de fikk beskyttelse andre steder. Det var min oppfatning at den m\u00e5ten de ble ivaretatt p\u00e5\/manglende s\u00e5dan, var et klart avvik fra normal praksis, men ble noe usikker etter hvert. Det vises i den forbindelse til at jeg tok kontakt med krisesenteret i Drammen, som ogs\u00e5 avviste B og A ut fra manglende sikkerhet. De fortalte over telefon at de heller ikke kunne bo\/var trygge i Drammen da det var mange rom i Drammen ogs\u00e5. I det min inntreden i saken startet etter at de var avvist og ute av krisesenteret tok jeg ikke kontakt med krisesenteret i E. Men det f\u00f8rte til at jeg startet en prosess med \u00e5 f\u00e5 de i sikkerhet og krisesenteret p\u00e5 Romerike var ikke i tvil, men \u00f8nsket de velkomne med det samme. Til informasjon oppfattet jeg klart at deres sikkerhet var alvorlig truet, og det vises til at far til Bs barn n\u00e5 er fengslet i forbindelse med en annen voldssak.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Ombudet har fors\u00f8kt \u00e5 innhente vitneforklaring fra advokat Z som var i kontakt med partene under oppholdet p\u00e5 krisesenteret i E. Ombudet har ikke f\u00e5tt kontakt med Z, til tross for gjentatte henvendelser.<\/p>\n

    Ombudet var i kontakt med E politistasjon per telefon og ved brev den 22. januar 2016. For \u00e5 opplyse saken ba vi om svar p\u00e5 om politiet vurderte at det var en sikkerhetsrisiko for kvinnene p\u00e5 krisesenteret, og om politiet var i dialog med krisesenteret om dette. Vi spurte ogs\u00e5 om hvilken rolle politiet har n\u00e5r det ikke er trygt for kvinnene p\u00e5 et krisesenter p\u00e5 grunn av voldstrusler, og om de eventuelt bist\u00e5r med \u00e5 finne et annet trygt bosted eller alternativt krisesenter.<\/p>\n

    Politiet i E har i brev av 17. februar 2016 svart at de ikke vurderte at det var en sikkerhetsrisiko for kvinnene \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 E krisesenter. De har videre skrevet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00ab14.01.15 kl. 19:07 F\u00e5r politiet beskjed om at forn\u00e6rmede befinner seg p\u00e5 krisesenteret i M. Har tidligere har v\u00e6rt utsatt for vold av mistenkte. F\u00e5r n\u00e5 kontinuerlig trusler av mistenkte. Krisesenteret har vurdert trusselen til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y at de ikke \u00f8nsker forn\u00e6rmede p\u00e5 stedet. De m\u00e5 derfor ut innen kl. 12:00 15.01.15.<\/em><\/p>\n

    15.01.15 kl.10:43 er det loggf\u00f8rt at politibetjent snakket med en ansatt p\u00e5 krisesenteret. Hun f\u00e5r vite at forn\u00e6rmede har sagt at det ikke var trygt for henne \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 krisesenteret i J. E krisesenter har da vurdert at hvis det ikke var trygt for forn\u00e6rmede \u00e5 v\u00e6re i J, ville det heller ikke v\u00e6rt trygt for forn\u00e6rmede \u00e5 v\u00e6re i E.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Politiet skriver videre at det hender at krisesenteret ber om politiets vurdering av trusselen. Politiet bist\u00e5r ikke med \u00e5 finne et alternativ krisesenter. Det har hendt ved noen tilfeller i E at de har bist\u00e5tt med transport til et annet krisesenter n\u00e5r trusselniv\u00e5et har v\u00e6rt h\u00f8yt.<\/p>\n

    Politiet har fremlagt avh\u00f8rsrapporten av Bs anmeldelse datert 15. januar 2015 klokken 13:34. I avh\u00f8rsrapporten st\u00e5r det at politiet fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 tak i Bs advokat Z. Videre st\u00e5r det at B har f\u00e5tt volds- og drapstrusler p\u00e5 facebook. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 at barnefaren har sagt at hvis hun er p\u00e5 J krisesenter vil han brenne ned J krisesenter. Mistenkte har tatt et bilde av krisesenteret og sendt p\u00e5 melding til forn\u00e6rmedes mor samme dag som avh\u00f8ret. Det er usikkert om bilde er fra nettet eller om han er i J. B tror han er i F.<\/p>\n

    Av avh\u00f8ret fremg\u00e5r det ogs\u00e5 at politiet snakket med krisesenteret i M. If\u00f8lge politiet fortalte krisesenteret at forn\u00e6rmede kan bo der inntil videre, mens de jobber med \u00e5 f\u00e5 til et best mulig tilbud for forn\u00e6rmede i samarbeid med J krisesenter. B ble kjent med muligheten for \u00e5 f\u00e5 voldsalarm.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    B og A:<\/h3>\n

    De hevder seg diskriminert av krisesenteret p\u00e5 grunn av deres rombakgrunn. Da de opps\u00f8kte krisesenteret i E den 13. januar 2015, ble de tatt imot av en teamleder som argumenterte med at familien skulle opps\u00f8kt krisesenteret i J. X forklarte hvorfor familien vurderte det som utrygt. Familien fikk lov til \u00e5 bli der et d\u00f8gn, men det ble fastholdt at det er J krisesenter som skulle f\u00f8lge opp saken. Teamleder mente at krisesenteret i E var utrygt fordi det var i n\u00e6rheten av J og fordi det bor rom i N (krisesenteret ligger i M).<\/p>\n

    Krisesenteret brukte rombakgrunn som begrunnelse for at de ikke kunne oppholde seg p\u00e5 krisesenteret. Det er mange tilreisende rom i N fra Romania og andre land, som i mange andre norske byer. De har ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med B og As familie. Det bor rom i hele Norge, og i s\u00e5 fall vil det v\u00e6re utrygt for familien p\u00e5 ethvert norsk krisesenter. Kvinnene mente at senteret i M var langt tryggere enn i J, s\u00e5 l\u00f8sningen for familien kunne uansett ikke v\u00e6re \u00e5 reise til J.<\/p>\n

    Den 14. januar 2015 var X med B og det yngste barnet hos politiet for \u00e5 levere en anmeldelse. Politibetjenten antydet at familien ikke hadde et trygt sted \u00e5 v\u00e6re, og at det kunne bli aktuelt med akuttplassering av barna gjennom barnevernet. B fikk panikk, og ga uttrykk for at de m\u00e5tte finne et trygt sted for hele familien. Avh\u00f8ret ble avbrutt da politibetjenten skulle ta noen telefoner for \u00e5 avklare situasjonen. Politibetjenten snakket med krisesenteret i E, som fortalte at de kunne bli p\u00e5 krisesenteret i E inntil de fant et nytt krisesenter.<\/p>\n

    De returnerte til krisesenteret i E med den trygghet at de kunne bli der til de fant et nytt krisesenter. Da de kom tilbake til krisesenteret, f\u00f8rte de ansatte B til den delen av bygningen hvor beboerne ikke har adgang. B ble konfrontert med hvorfor de fortsatt var der, og at de ikke kunne v\u00e6re der. Etter noen minutter ble hele familien geleidet til utgangen. X spurte hvor de skulle, hvorp\u00e5 den ansatte svarte: \u00absp\u00f8r dem\u00bb. Hvis X ikke hadde v\u00e6rt der da, hadde de st\u00e5tt p\u00e5 gaten.<\/p>\n

    A har forklart at teamlederen bebreidet henne for at de fortsatt befant seg p\u00e5 krisesenteret enda de hadde f\u00e5tt klar beskjed om \u00e5 komme seg ut innen klokken 12:00 den 15. januar 2014.<\/p>\n

    Mens de oppholdt seg p\u00e5 krisesenteret i E ble de nektet \u00e5 g\u00e5 ut av hensyn til deres sikkerhet, men s\u00e5 ble de kastet rett ut, uten noen avklaring p\u00e5 hvilket krisesenter de kunne opps\u00f8ke.<\/p>\n

    Da de ble kastet ut av krisesenteret i E, hadde de ingen steder \u00e5 dra, og de m\u00e5tte tilbake til leiligheten i J der de var utrygge. Det er ikke riktig at advokaten, politiet og kvinnene var enige om at de ikke kunne bli av sikkerhetsmessige grunner. Avtalen var at de skulle bli til de fant et krisesenter lenger unna J. Krisesenteret sa at de m\u00e5tte forlate senteret, ellers ville politi og barnevernsakutten bli alternativet. De f\u00f8lte seg derfor truet til \u00e5 forlate krisesenteret. Krisesenteret har vist til at kvinnene takket for god behandling. Dette var fordi kvinnene var redde for at krisesenteret skulle koble inn barnevernsakutten. De oppfattet at krisesenteret truet med dette. Krisesenteret har opptr\u00e5dt meget uforsvarlig i saken. En av deres viktigste oppgaver er \u00e5 gi et trygt tilholdssted for voldsutsatte personer i akutte situasjoner. Krisesenteret fors\u00f8kte fra f\u00f8rste stund \u00e5 fraskrive seg ansvar ved \u00e5 henvise til J krisesenter.<\/p>\n

    X har under saksbehandlingen hos ombudet snakket med advokat \u00d8 og viser til at hun har uttalt f\u00f8lgende \u00abEnigheten besto av at krisesenteret ikke kunne ivareta sikkerheten. Jeg gikk da ut fra at de hadde et alternativ som de ans\u00e5 som sikrere. Jeg ble sv\u00e6rt overrasket da det viste seg at dette ikke var tilfelle\u00bb. Advokatene Z og \u00d8 klarte etter flere dager \u00e5 f\u00e5 plass til kvinnene p\u00e5 L krisesenter.<\/p>\n

    X legger til at A og B gj\u00f8r alt som st\u00e5r i deres makt for \u00e5 sikre barnas og egen sikkerhet i en akutt og uholdbar situasjon. Mange medlemmer av den norske rom- minoriteten har sv\u00e6rt lav tillit til norske offentlige institusjoner. De frykter spesielt \u00e5 bli fratatt sine barn av barnevernstjenesten. De \u00f8nsker derfor \u00e5 minimere kontakten med krisesentre og andre familie- institusjoner. N\u00e5r rom behandles slik, kan det bidra til \u00e5 \u00f8ke terskelen for \u00e5 opps\u00f8ke krisesentre i akutte situasjoner.<\/p>\n

    Krise- og incestsenteret i E:<\/h3>\n

    Krisesenteret er hele tiden i kontakt med mange ulike folkegrupper og personer med ulik etnisk bakgrunn. Som en del av hjelpeapparatet i kommunene tilstreber de alltid korrekt behandling av alle henvendelser. De har klare retningslinjer for hvordan de svarer p\u00e5 telefonhenvendelser, hvordan de mottar nye brukere og for risikovurdering der det er behov.<\/p>\n

    Da B og A kom p\u00e5 krisesenteret 13. januar 2015, var krisesenteret helt klare p\u00e5 at de ligger 20 minutter i kj\u00f8retid fra J, og at dette ikke var trygt for familien med tanke p\u00e5 sikkerhet. Krisesenteret viste til at A og B i utgangspunktet tilh\u00f8rer krisesenteret i J, som har ansvar for \u00e5 finne en trygg l\u00f8sning. De besluttet likevel at familien skulle bli over natten og holde seg innend\u00f8rs. De kontaktet advokaten dagen etter. Av advokaten ble kvinnene oppfordret til \u00e5 ta kontakt med politiet for \u00e5 vurdere sikkerheten. De ble ogs\u00e5 oppfordret til \u00e5 be politiet vurdere \u00e5 finne et senter hvor politiet mente det var trygt for familien \u00e5 oppholde seg. Den eneste advokaten krisesenteret var i kontakt med var Z.<\/p>\n

    Det blir alltid gjort en helhetsvurdering n\u00e5r senteret gir botilbud. Noen f\u00e5r botilbud, mens andre trenger kun en samtale. Andre blir henvist til det \u00f8vrige hjelpeapparatet eller andre krisesentre. Hvis botilbudet ikke er aktuelt for en bruker, s\u00f8rger de alltid for et alternativ bosted. De kaster ikke ut noen, men det er ikke alle henvendelser som resulterer i botilbud. I denne saken ble det vurdert at B og A av sikkerhetsmessige grunner ikke kunne bli p\u00e5 krisesenteret. B\u00e5de advokaten, politiet og de to kvinnene var enig i dette. I kontakt med J krisesenter og deres advokat, ble det vurdert \u00e5 plassere dem lenger unna J.<\/p>\n

    A hadde med seg sitt eldste barnebarn mens B var hos politiet med sitt yngste barn. Da B kom tilbake til krisesenteret, fortalte A at de hadde funnet et sikkert og trygt sted hvor familien skulle oppholde seg. Verken Hamar eller Lillehammer krisesenter ble av politiet vurdert som trygt. A sa at hun skulle f\u00e5 X til \u00e5 kj\u00f8re seg til s\u00f8sterens leilighet. Det er nye opplysninger for krisesenteret at de ble kj\u00f8rt tilbake til J. De reiste fra krisesenteret og takket for hjelpen. Krisesenteret oppfattet at de var forn\u00f8yd med oppf\u00f8lgingen de hadde f\u00e5tt.<\/p>\n

    P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er vanlig rutine n\u00e5r det av sikkerhetsgrunner viser seg at kvinnene ikke kan oppholde seg p\u00e5 krisesenteret, har krisesenteret svart at en sikkerhetsvurdering blir gjort sammen med bruker, politiet og en advokat. Det \u00f8vrige hjelpeapparatet er ofte involvert. Hvis botilbudet ikke er aktuelt for en bruker, sikrer de at brukeren har et annet boalternativ. Dette var tilfelle i denne saken. Ved avreise oppga familien at de hadde et trygt alternativ \u00e5 reise til.<\/p>\n

    Det avvises at saken handler om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisk tilh\u00f8righet. Vurderingen i saken er gjort p\u00e5 bakgrunn av den situasjonen kvinnene befant seg i.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er grunn til \u00e5 tro at diskriminering er skjedd. Det er ikke et krav om at p\u00e5standen m\u00e5 styrkes av andre bevismidler i form av dokumenter eller vitner s\u00e5 lenge sakens ytre omstendigheter underbygger p\u00e5standen i tilstrekkelig grad.<\/p>\n

    Krisesenterloven<\/h3>\n

    Av krisesenterloven \u00a7 2 fremg\u00e5r det at \u00abkommunen skal s\u00f8rgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i n\u00e6re relasjonar, og som har behov for r\u00e5dgjeving eller eit trygt mellombels butilbod\u00bb. Med kommunen, menes hjemkommunen, alts\u00e5 hvor man har bostedsadresse. I forarbeidene til krisesenterloven presiseres det at krisesenteret ogs\u00e5 har ansvar for andre enn de som er bosatt i hjemkommunen, jf. Ot.prp.nr.96 (2008-2009), pkt. 6.1.1 st\u00e5r det at:<\/p>\n

    \u00abSomme valdsutsette vil vende seg til eit krisesenter\/butilbod i ein annan kommune enn bustadkommunen fordi det kjennest tryggare. Somme m\u00e5 flytte til ein annan landsdel. Det inneber at eit krisesentertilbod ikkje m\u00e5 avgrensast til brukarar som er busette i vertskommunen eller i samarbeidande kommunar. Det f\u00f8reset at kommunane gir tilgang til tilbodet til andre enn eigne innbyggjarar. Sj\u00e5 i denne samanhengen omtalen i kapittel 4 av samarbeid og avtalar mellom vertskommunen og bustadkommunane til brukarane.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om familien ble behandlet d\u00e5rligere enn andre ville ha blitt p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn da de ikke fikk bo p\u00e5 krisesenteret lenger enn to d\u00f8gn. Sammenligningspersonen(e) er kvinner uten rombakgrunn i samme situasjon. Ombudet vil innledningsvis presisere at det ikke kreves noen diskriminerende hensikt for \u00e5 sl\u00e5 fast at diskriminering har skjedd. Det er tilstrekkelig at det inntrer en diskriminerende virkning, jf. diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Det er enighet om at A, B og de to barna fikk bo p\u00e5 krise- og incestsenteret i E i to d\u00f8gn fra 13. til 15. januar 2015. Det er videre enighet om at de ved ankomst fikk beskjed om at de ikke kunne bo der av sikkerhetsmessige grunner, og at de i utgangspunktet h\u00f8rer til J krisesenter, som har ansvaret for \u00e5 finne et botilbud.<\/p>\n

    Det presiseres i forarbeidene til krisesenterloven \u00a7 2, jf. Ot.prp.nr.96 (2008-2009), pkt. 6.1.1 at voldsutsatte selv kan velge hvilket krisesenter de vil opps\u00f8ke og at kommunene har et ansvar ogs\u00e5 overfor personer som ikke tilh\u00f8rer hjemkommunen. Krisesenteret i E hadde dermed et ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for et krisesentertilbud til kvinnene og barna da de ankom den 13. januar 2015.<\/p>\n

    Hvilke tiltak har krisesenteret faktisk iverksatt?<\/h3>\n

    Selv om krisesenteret i E mente at J krisesenter har ansvaret, s\u00e5 har de iverksatt noen tiltak i de to d\u00f8gnene de var der. De har v\u00e6rt dialog med J krisesenter. De har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 kontakt med advokaten, som de fikk snakket kort med. Det ser videre ut til at det har v\u00e6rt noe dialog med politiet. De ser ogs\u00e5 ut til at de har diskutert Lillehammer krisesenter som et alternativ med A, men at de kom frem til at ekskj\u00e6resten kjenner til stedet og at det dermed ikke er trygt.<\/p>\n

    Det er videre klart at de fra ankomst fikk beskjed om at de i utgangspunktet ikke kunne oppholde seg p\u00e5 E krisesenter og at de hadde et press p\u00e5 seg om \u00e5 finne et annet sted.<\/p>\n

    Er om det er grunn til \u00e5 tro at familien ble behandlet d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn?<\/h3>\n

    X hevder p\u00e5 vegne av klagerne at deres rom bakgrunn ble brukt som direkte begrunnelse for at de ikke kunne bli p\u00e5 krisesenteret. De mener at de ble diskriminert fra f\u00f8rste stund da de fikk beskjed om at de ikke kunne v\u00e6re p\u00e5 krisesenteret og ved at de fikk en frist til klokken 12:00 den 15. januar 2015 om at de m\u00e5tte ut av krisesenteret.<\/p>\n

    P\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l fra ombudet har E krisesenter ikke utdypet hva de mener med sikkerhetsmessige grunner, annet enn at den korte avstanden til J utgj\u00f8r en sikkerhetsrisiko, og at det uansett er J krisesenter som har ansvaret for \u00e5 gi kvinnene et trygt bosted. Ombudet tolker det dithen at det var kvinnenes sikkerhet som sto i fare.<\/p>\n

    Det er noe uklart hva som er sagt om kvinnenes romtilknytning. Krisesenteret har imidlertid ikke direkte bestridt at de sa at det ikke er trygt for kvinnene fordi det er \u00abrom i omr\u00e5det\u00bb, noe som gir grunn til \u00e5 tro at dette har v\u00e6rt et tema. P\u00e5 den andre siden st\u00e5r det ikke noe i journalpostene om rom.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at advokat \u00d8 opplyser at heller ikke O krisesenter kunne ta imot kvinnene begrunnet med at det var rom i omr\u00e5det. Dette kan tyde p\u00e5 at rombakgrunn blir et tema p\u00e5 krisesentre n\u00e5r sentrene mottar kvinner med romtilh\u00f8righet. Hvis det er slik at dette er en generell vurdering som ulike krisentre vektlegger, vil det true romkvinners rettssikkerhet. Det kan se ut til at kvinnene i denne saken har blitt kasteballer i systemet n\u00e5r verken politiet, krisesenteret i E eller krisesenteret i J har s\u00f8rget for at de f\u00e5r et trygt oppholdssted. Det vises s\u00e6rlig til at norske myndigheter har en plikt etter Kvinnekonvensjonen (CEDAW) til \u00e5 beskytte kvinner mot vold. FNs kvinnekomite, (CEDAW) som f\u00f8rer tilsyn med kvinnekommisjonen, har kommet med en anbefaling til medlemsstatene n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskytte kvinner mot vold, jf. General Recommandation no. 19 (1992) \u00abViolence against women\u00bb. Europar\u00e5dets ministerkomite har ogs\u00e5 kommet med en tilr\u00e5dning om vern av voldsutsatte kvinner. \u00ab Recommendation of the Committee of Ministers to member states on the protection of women against violence (Europar\u00e5dets rekommandasjon 2002\/5).<\/p>\n

    Det er likevel ganske uklare omstendigheter rundt i hvilken grad romtilknytning har v\u00e6rt et tema, og omstendighetene overfor kan ikke alene gi grunn til \u00e5 tro at diskriminering har funnet sted.<\/p>\n

    E krisesenter har vist til at vanlig praksis er at krisesenteret alltid s\u00f8rger for et alternativ bosted dersom kvinner av sikkerhetsmessige grunner ikke kan bo p\u00e5 krisesenteret. Alternativt henvises de til andre instanser, som politi og andre krisesentre. Dersom krisesenteret avviker fra sin praksis for mottak av kvinner som er utsatt for voldstrusler, vil det etter ombudets vurdering v\u00e6re et holdepunkt som gir grunn til \u00e5 tro at B og A ble forskjellsbehandlet.<\/p>\n

    I denne saken mener kvinnene at de fikk en frist til kl. 12:00 den 15. januar p\u00e5 at de m\u00e5tte forlate krisesenteret. Dette fikk de formidlet av advokaten. E krisesenter bestrider ikke at det var en frist klokken 12:00, men de mener det var en frist for \u00e5 finne et alternativt krisesenter. Ombudet har innhentet redegj\u00f8relse fra politiet, som har vist til f\u00f8lgende fra sine journaler: \u00abKrisesenteret har vurdert trusselen til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y at de ikke \u00f8nsker forn\u00e6rmede p\u00e5 stedet. De m\u00e5 derfor ut innen kl. 12:00 15.01.15\u00bb<\/em>. Ombudet mener politiets forklaring underbygger at det var et press p\u00e5 at kvinnene m\u00e5tte ut klokken 12:00 den 15. januar 2015, uten at de faktisk hadde et alternativt bosted.<\/p>\n

    Det er ikke bestridt, og det bekreftes i journalene, at krisesenteret fra f\u00f8rste stund har uttalt at kvinnene ikke kan v\u00e6re p\u00e5 krisesenteret, og at J krisesenter har ansvaret. Det er ikke tvilsomt at kvinnene var i en presset og akuttsituasjon der de hadde behov for et trygt bosted utenfor J. Trusler om vold fra person i n\u00e6r relasjon er sv\u00e6rt alvorlig, s\u00e6rlig sett hen til at B har to sm\u00e5 barn.<\/p>\n

    Ombudet har vanskeligheter med \u00e5 se at et slikt press p\u00e5 kvinner som er utsatt for s\u00e5 alvorlige trusler, og at de f\u00e5r en deadline for oppholdet, er innenfor krisesenterets rutiner. Krisesenteret hadde ikke funnet et alternativt tilbud til familien den 15. januar. Ombudet kan heller ikke forst\u00e5 at det var et reelt alternativ \u00e5 sende kvinnene til J krisesenter, n\u00e5r kvinnene faktisk hadde mottatt en melding om at ekskj\u00e6resten ville brenne ned J krisesenter dersom de var der.<\/p>\n

    A ga riktignok beskjed til krisesenteret at de skulle reise til s\u00f8steren til A den 15. januar 2015. Kvinnene opplyser at de sa dette fordi det ble truet med barnevernet. Uavhengig av de konkrete omstendighetene rundt avreisen fra krisesenteret, er det p\u00e5 det rene at kvinnene allerede fra ankomst var utsatt for et press om at de ikke kun kunne v\u00e6re der. Ombudet har vanskelig for \u00e5 se at krisesenteret faktisk fulgte sine rutiner da de utsatte kvinnene for et slikt press, uten at de s\u00f8rget for et nytt bosted til kvinnene. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av vitneforklaring fra advokat \u00d8.<\/p>\n

    Ombudet er p\u00e5 bakgrunn av en total vurdering av hendelsesforl\u00f8pet kommet til at det er grunn til \u00e5 tro at krisesenteret har behandlet kvinnene d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av deres etniske bakgrunn.<\/p>\n

    N\u00e5r sakens ytre omstendigheter underbygger p\u00e5standen om diskriminering snus bevisbyrden over p\u00e5 den innklagede, som i denne saken er krisesenteret. Det er da krisesenteret som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandlingen skyldes andre grunner. Bestemmelsen anses n\u00f8dvendig for \u00e5 styrke vernet mot diskriminering og sikre en effektiv h\u00e5ndheving av loven. Ombudet kan ikke se at krisesenteret har underbygget at forskjellsbehandlingen skyldes andre grunner enn rombakgrunn.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen likevel lovlig?<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om krisesenterets behandling av A og B med barn kan anses \u00e5 v\u00e6re lovlig etter unntaksadgangen i diskrimineringsloven \u00a7 7. Alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig. Det er krisesenteret som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandlingen likevel er lovlig.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen var \u00abn\u00f8dvendig\u00bb for \u00e5 oppfylle et \u00absaklig form\u00e5l\u00bb?<\/h3>\n

    Krisesenteret har vist til at avvisningen er begrunnet i sikkerhetsmessige hensyn, og at det ikke er trygt fordi krisesenteret ligger kun 20 minutter unna J. Sikkerhetsmessige hensyn vil i utgangspunktet oppfylle et saklig form\u00e5l. Krisesenteret har imidlertid ikke utdypet hvilke sikkerhetsmessige risikoer som foreligger.<\/p>\n

    Det fremst\u00e5r for ombudet som om det er sikkerheten for B, A og barna som st\u00e5r i fokus. Krisesenteret har ikke nevnt noe om sikkerhetsrisiko for de andre beboerne p\u00e5 krisesenteret. Hvilke risikoer som foreligger er imidlertid uklart for ombudet. Hvis det er sikkerhetsrisikoen for kvinnene og barna som st\u00e5r i fokus er det underlig at krisesenteret legger s\u00e5 stort press p\u00e5 kvinnene om at de ikke kan v\u00e6re der, uten at krisesenteret faktisk sikrer at de har et alternativt bosted p\u00e5 et annet krisesenter med st\u00f8rre avstand til J.<\/p>\n

    Hvorvidt forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig blir et sp\u00f8rsm\u00e5l om krisesenteret kunne oppfylle form\u00e5let om sikkerhet for kvinnene med mindre inngripende handlingsalternativer.<\/p>\n

    Slik ombudet vurderer det, har krisesenteret til en viss grad fors\u00f8kt \u00e5 finne en alternativ l\u00f8sning for kvinnene. Av journalnotatene fremg\u00e5r det at de har v\u00e6rt i kontakt med advokaten. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med J krisesenter. Det virker ogs\u00e5 som de har foresl\u00e5tt to andre krisesentre, eksempelvis et p\u00e5 Lillehammer, men at dette ikke er trygt fordi barnefaren kjenner til dette stedet. Slik ombudet vurderer det var det flere tiltak krisesenteret kunne iverksatt. Hvis krisesenteret i E mente at det var krisesenteret i J sitt ansvar \u00e5 f\u00e5 kvinnene i sikkerhet, s\u00e5 burde de sikret at krisesenteret i J faktisk tok ansvar for \u00e5 finne et alternativ bosted til kvinnene og at de ga kvinnene opphold inntil J krisesenteret hadde funnet et nytt botilbud. Krisesenteret i E har heller ikke dokumentert at de har v\u00e6rt i kontakt med andre krisesentre i andre deler av Norge.<\/p>\n

    Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at krisesenteret ikke har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig. Ombudet mener at krisesenteret hadde handlingsalternativer som var mindre inngripende enn \u00e5 avvise dem etter to d\u00f8gn. Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at forskjellsbehandlingen ikke var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle det saklige form\u00e5let.<\/p>\n

    N\u00f8dvendighetsvilk\u00e5ret for lovlig forskjellsbehandling er dermed ikke oppfylt, og ombudet kommer til at krisesenteret handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Uforholdsmessig<\/h3>\n

    Ettersom forskjellsbehandlingen ikke var n\u00f8dvendig, trenger ikke ombudet \u00e5 vurdere det siste vilk\u00e5ret om forskjellsbehandlingen var uforholdsmessig inngripende. Ombudet vil likevel knytte noen merknader til denne vurderingen. I uforholdsmessighetsvurderingen foretas en interesseavveining mellom form\u00e5let som \u00f8nskes oppn\u00e5dd, sett opp mot hvor inngripende det er for de som rammes av forskjellsbehandlingen.<\/p>\n

    Form\u00e5let som \u00f8nskes oppn\u00e5dd i denne sammenheng var sikkerhet for familien. Familien sto overfor sv\u00e6rt alvorlige trusler om vold, og de var helt avhengig av \u00e5 f\u00e5 et trygt sted \u00e5 v\u00e6re. Ombudet mener den behandlingen familien ble utsatt for, ved at de fra ankomst sto overfor et press om at de ikke kunne v\u00e6re p\u00e5 krisesenteret, og at senteret ikke tok ansvar for \u00e5 finne et trygt bosted f\u00f8r de satt frist for oppholdet, satte kvinnene og barna i en veldig utrygg situasjon. Det er helt klart at det er enklere for krisesenteret \u00e5 involvere andre instanser og finne et alternativt krisesenter som en profesjonell part, enn det vil v\u00e6re for kvinnene selv. Hensynet til kvinnenes sikkerhet m\u00e5 veie tyngst vekt i denne saken.<\/p>\n

    Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at krise- og incestsenteret i E handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, da de utsatte A, B og barna for et stort press om at de ikke kunne v\u00e6re der..<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Krise- og incestsenteret i E har diskriminert familien i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, ved sin behandling av B og A med barn.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at et krisesenter hadde diskriminert klagerne i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, ved sin behandlingen av klagerne.
    \nSaken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til motsatt resultat. Se nemndas referanse under.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14527","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet) - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet) - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at et krisesenter hadde diskriminert klagerne i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, ved sin behandlingen av klagerne. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til motsatt resultat. Se nemndas referanse under.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"31 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/\",\"name\":\"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet) - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet) - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet) - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at et krisesenter hadde diskriminert klagerne i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6, ved sin behandlingen av klagerne. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til motsatt resultat. Se nemndas referanse under.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"31 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/","name":"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet) - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15510-krisesenter-diskriminerte-kvinner-pa-grunn-av-etnisitet-romtilhorighet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/510 Krisesenter diskriminerte kvinner p\u00e5 grunn av etnisitet (romtilh\u00f8righet)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14527"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14527\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14527"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14527"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}