{"id":14539,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/","title":{"rendered":"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nAvslag p\u00e5 dobbel barnetrygd
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet kom til at regelverket om rett til utvidet barnetrygd ikke er diskriminerende p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn n\u00e5r det stilles krav til at man er faktisk enslig fors\u00f8rger. Retten til utvidet barnetrygd gjelder bare n\u00e5r barnets foreldre er utgift, skilt eller separtert, og ikke bor sammen i felles husholdning.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet vurderte om en kvinne som var gift med en mann som var utvist fra Norge, ble diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn da hun fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad om utvidet barnetrygd. Hun mente at hun \u00f8konomisk var stilt likt som enslige fors\u00f8rgere ettersom ektefellen ikke kunne fors\u00f8rge dem fra hjemlandet, og at hun derfor burde ha samme rett til utvidet barnetrygd. Hun viste til at fors\u00f8rgere som er gift med en som er innsatt i fengsel, mottar ut videt barnetrygd.<\/p>\n

Ombudet tok stilling til om familiene til utviste stilles d\u00e5rligere, og om ektefellene til utviste stilles d\u00e5rligere, p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn. Ombudet vurderte regelverket, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for \u00e5 si at regelverket stiller henne d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn. Ombudet la vekt p\u00e5 at vilk\u00e5ret for \u00e5 f\u00e5 utvidet barnetrygd er et reelt samlivsbrudd. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re andre, som av forskjellige \u00e5rsaker, er i samme situasjon som klageren, nemlig at den ene forelderen ikke er i stand til \u00e5 bidra til barnets fors\u00f8rgelse.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Det er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 eller likestillingsloven \u00a7 5 at ektefellene\/samboerne til utviste utlendinger ikke er omfattet av barnetrygdloven \u00a7 9.<\/p>\n

Ombudets uttalelse ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda behandlet saken og fattet den (dato) vedtak om \u00e5 avvise saken.<\/p>\n

Nemnda kom til at den ikke hadde kompetanse til \u00e5 vurdere sp\u00f8rs\u00e5mlet om motstrid mellom diskrimineringslovverket og annet lovverk. Nemnda viste i den forbindelsen til uttalelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet i forbindelse med den tidligere Klagenemnda for likestilling sin behandling av den s\u00e5kalte Eggdonasjonssaken\u00bb. Justisdepartementet uttrykte at ombudets og nemndas kompetanse ikke omfattet \u00e5 ta stilling til, og gi uttalelse om lovbestemmelser er i strid med diskrimineringslovverket.<\/p>\n

Nemndas vedtak: Saken avvises, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 6.<\/p>\n

Nemndas vedtak kan leses her sak 73\/2015<\/span><\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1059<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven \u00a7 6 og likestillingsloven \u00a7 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 12. april 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er gift og med en mann fra Nigeria. Sammen har de en datter. Ektefellen s\u00f8kte asyl i Norge, men ble i 2010 utvist med fem \u00e5rs innreiseforbud. A er sykemeldt og mottar arbeidsavklaringspenger. Hun har tidligere s\u00f8kt om utvidet barnetrygd fra NAV, men har f\u00e5tt avslag fordi hun ikke oppfylte vilk\u00e5rene. A har tidligere henvendt seg til Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet. Hun fikk en orientering om gjeldende regelverk, samt at det ikke var noen planer om \u00e5 endre regelverket.<\/p>\n

    Reglene om utvidet barnetrygd<\/h3>\n

    Det fremg\u00e5r av barnetrygdloven \u00a7 1, annet ledd at den utvidede barnetrygden har som form\u00e5l \u00e5 dekke merutgifter en enslig mor eller far har som f\u00f8lge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning. Det f\u00f8lger av barnetrygdloven \u00a7 9 f\u00f8rste ledd at man har rett til utvidet barnetrygd n\u00e5r barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Retten til utvidet barnetrygd er ikke behovspr\u00f8vd. I andre ledd er det listet opp fire tilfeller der utvidet barnetrygd likevel kan gis dersom barnets foreldre er gift. I bokstav a f\u00f8lger det at utvidet barnetrygd kan gis dersom det godtgj\u00f8res at samlivet mellom ektefellene har v\u00e6rt hevet i minst 6 m\u00e5neder (faktisk separasjon). Videre kan man f\u00e5 utvidet barnetrygd dersom den ene ektefellen har v\u00e6rt forsvunnet i minst seks m\u00e5neder, ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse eller den ene ektefellen er innsatt i fengsel med dom p\u00e5 fengselsstraff der den ubetingede delen av straffen ikke er lavere enn 6 m\u00e5neder eller er id\u00f8mt forvaring. Det samme gjelder for varetekt eller der personer er id\u00f8mt overf\u00f8ring til tvungent psykisk helsevern. Etter \u00a7 9 tredje ledd g\u00e5r det frem at det ikke er en rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som f\u00f8lge av arbeid, utdannelse e.l.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener at hun diskrimineres p\u00e5 grunn av etnisitet fordi hun ikke har den samme retten p\u00e5 en rekke st\u00f8nader som enslige fors\u00f8rgere har. Hun viser ogs\u00e5 til at hun blir diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved at hun ikke f\u00e5r tilgang til disse ytelsene. A mener at hun i realiteten har omsorgen alene for barnet sitt, og derfor er i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon og skal likestilles med andre enslige foreldre. Hun mener at hennes situasjon i hovedsak g\u00e5r utover datteren. Dersom hun skulle motta \u00f8konomisk st\u00f8nad etter sosialtjenesteloven vil hun ikke oppfylle underholdskravet fastsatt i utlendingsforskriften ved s\u00f8knad om familiegjenforening. A viser til at familiene til innsatte i fengsel er st\u00f8nadsberettiget til utvidet barnetrygd n\u00e5r ektefellen sitter i fengsel. Hun mener at det er diskriminerende at hun har ikke har tilgang p\u00e5 de samme ytelsene n\u00e5r situasjonen i realiteten er den samme for henne. Ektefellen har ikke arbeid i hjemlandet. Dersom han hadde hatt jobb, opplyser A at 60 prosent av befolkningen i Nigeria ikke tjener mer enn 6 kroner dagen. Hun viser til at hun har et nyskilt vennepar som begge tjener 600 000 kroner. De er frivillig skilt og har rett p\u00e5 utvidet barnetrygd. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til at barnetrygdloven \u00a7 9 regulerer retten til utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd gis n\u00e5r foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Regelverket \u00e5pner i utgangspunktet ikke for utvidet barnetrygd i situasjoner der foreldrene er gift og det ikke er et samlivsbrudd. Unntakene er kun n\u00e5r den ene ektefellen er forsvunnet eller er i fengsel. Barnetrygdloven \u00a7 9 tredje ledd presiserer at det ikke er rett til utvidet barnetrygd der foreldrene vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som f\u00f8lge av arbeid, utdannelse eller lignende. S\u00e5 lenge foreldrene fremdeles m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et par, foreligger det ikke rett til utvidet barnetrygd. I 2007 vedtok Stortinget et unntak fra regelen om at gifte som fortsatt er et par ikke kan f\u00e5 utvidet barnetrygd. Unntaksbestemmelsen f\u00f8lger av barnetrygdloven \u00a7 9 andre ledd bokstav d. Unntaksbestemmelsen gjelder i tilfeller der ektefellen er innsatt i fengsel i mer enn seks m\u00e5neder. I forarbeidene til endringen er forholdet til andre grupper omtalt, eksempelvis ektefeller som bor fra hverandre som f\u00f8lge av opphold p\u00e5 helseinstitusjon, arbeid, studier mv. Lovgiver vedtok imidlertid bare en unntaksregel for gifte foreldre der ektefellen er innsatt i fengsel. Andre grupper har ikke rett til utvidet barnetrygd.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet h\u00e5ndhever ogs\u00e5 lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1 og 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet og likestillingsloven<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Forbudet gjelder ogs\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum. I Ot.prp. 33 (2004-2005) s. 93 sies det f\u00f8lgende om indirekte forskjellsbehandling: Indirekte diskriminering skiller seg fra direkte diskriminering ved at den i en viss utstrekning forutsetter en sammenlikning av grupper av personer. Personer tilh\u00f8rende en etnisk gruppe kan komme systematisk d\u00e5rligere ut som f\u00f8lge av strukturer, samfunnsordninger, regler eller praksis som sl\u00e5r uheldig ut for gruppen. Indirekte diskriminering kjennetegnes ved at det isolert sett ikke er noe \u00abgalt\u00bb med en bestemmelse, handling eller liknende. Bestemmelsen\/handlingen er tilsynelatende n\u00f8ytral, men f\u00e5r i praksis en negativ virkning for visse grupper, som ikke er saklig begrunnet.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 5 forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. B\u00e5de direkte og indirekte forskjellsbehandling er omfattet. Forskjellsbehandling kan v\u00e6re lovlig, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om regelverket om utvidet barnetrygd faktisk virker slik at familiene til utviste stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn. I klagen anf\u00f8rer A at det er flere ytelser hun ikke har rett til fordi hun ikke formelt er alenefors\u00f8rger, men gift med en mann som er utvist. Hun har hovedsakelig sammenlignet seg med familiene til innsatte i fengsler som har krav p\u00e5 utvidet barnetrygd.<\/p>\n

    Tilknytningen til en person med en annen etnisitet er ogs\u00e5 vernet etter loven. Dersom A blir forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av tilknytningen til sin mann med en annen etnisitet er det ogs\u00e5 omfattet av lovens forbud mot diskriminering.<\/p>\n

    Retten til utvidet barnetrygd er etter hovedregelen forbeholdt foreldre som er ugift, skilt eller separerte og ikke bor i samme husholdning. Rettigheten til ektefellen til en innsatt i fengsel er tatt inn som et av unntakene, og er det eneste unntaket som gir foreldre som er ektefeller\/samboere\/partnere en rett til utvidet barnetrygd. A har ikke krav p\u00e5 utvidet barnetrygd slik regelverket er i dag fordi hun er gift og dermed ikke oppfyller vilk\u00e5rene om \u00e5 v\u00e6re enslig fors\u00f8rger. Ombudet forst\u00e5r A slik at hun mener at hun p\u00e5 grunn av familiens situasjon i realiteten er en enslig fors\u00f8rger, og at hun derfor burde hatt krav p\u00e5 utvidet barnetrygd. Ombudet skal derfor vurdere om bestemmelsen om utvidet barnetrygd indirekte forskjellsbehandler familier til utviste og om dette skyldes etnisitet. Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om familiene til utviste stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Regelverket i barnetrygdloven er n\u00f8ytralt, og i utgangspunktet likt for alle. Reglene om utvidet barnetrygd er videre ikke behovspr\u00f8vd. Det vil si at alle som oppfyller vilk\u00e5rene, har krav p\u00e5 utvidet barnetrygd uavhengig av inntekt. Barnetrygdloven \u00a7 9 tredje ledd er klar p\u00e5 at retten ikke omfatter tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men midlertidig atskilt som f\u00f8lge av arbeid, utdannelse eller lignende. Det er ikke tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 utvidet barnetrygd at bare den ene av barnets foreldre har den daglige omsorgen for barnet og b\u00e6rer fors\u00f8rgelsesutgiftene alene. Begrunnelsen for at de som fortsatt har et samliv ikke er omfattet av retten til barnetrygd, er at ektefellene er forventet \u00e5 bidra inn i familien. Mange familier med en utvist ektefelle vil v\u00e6re i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon, men ogs\u00e5 utviste kan som utgangspunkt bidra \u00f8konomisk til familiefors\u00f8rgelsen. Dersom dette ikke er mulig, m\u00e5 familier benytte seg av andre st\u00f8tteordninger. Retten til utvidet barnetrygd er ikke behovspr\u00f8vd. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re andre, som p\u00e5 grunn av ytre omstendigheter ikke kan bo sammen, men som likevel bevarer samlivet som kan v\u00e6re i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon uavhengig av etnisitet. Heller ikke denne gruppen er omfattet av bestemmelsen.<\/p>\n

    Ombudet kan derfor ikke se at gruppen av familier til utviste blir stilt d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av etnisitet. Ombudet finner heller ikke at det er \u00e5rsakssammenheng mellom etnisitet og det at de ikke er omfattet av bestemmelsen om utvidet barnetrygd. Ombudet mener p\u00e5 bakgrunn av dette at bestemmelsen om utvidet barnetrygd ikke indirekte diskriminerer familiene til utviste p\u00e5 grunn av etnisitet. Det neste ombudet skal vurdere er om ektefeller til utviste blir forskjellsbehandlet i strid med diskrimineringsloven fordi de ikke er omfattet av unntaket i \u00a7 9 andre ledd, bokstav d, om innsatte i fengsel, og at det er p\u00e5 grunn av etnisitet. A har anf\u00f8rt at hun blant annet ville hatt rett til utvidet barnetrygd dersom ektefellen var fengslet i stedet for utvist, og at familiene til utviste personer derfor stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet. Slik ombudet forst\u00e5r A mener hun at hun er i en sammenlignbar situasjon som familiene til innsatte i fengsel.<\/p>\n

    I likhet med vurderingen over, er det ogs\u00e5 her et sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte forskjellsbehandling fordi unntaksbestemmelsen i barnetrygdloven \u00a7 9 er en n\u00f8ytral bestemmelse. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om unnlatelsen av \u00e5 omfatte familiene til utviste utlendinger f\u00f8rer til at denne gruppen blir indirekte forskjellsbehandlet. I og med at A har sammenlignet sin situasjon direkte med familiene til innsatte, vil ombudet vurdere om familiene til utviste utlendinger er i en tilsvarende situasjon, og om de blir behandlet d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet.<\/p>\n

    Trygderetten har i en kjennelse fra 2010 (TRR-2010-752), vurdert om ektefellen til en mann som var utvist fra Norge med to \u00e5rs innreiseforbud hadde krav p\u00e5 utvidet barnetrygd. Trygderetten kom til at det ikke forel\u00e5 faktisk separasjon etter barnetrygdloven \u00a7 9 andre ledd, bokstav a, da ektefellene fortsatt var et par. Av forarbeidene til loven gikk det frem at det m\u00e5tte v\u00e6re brudd i forholdet mellom foreldrene. Retten fant heller ikke at forholdet kom inn under \u00a7 9 andre ledd bokstav d som gjelder innsatte i fengsel. Retten viste til Ot.prp. nr. 46 (2006-2007) hvor departementet mente at barn av foreldre i fengsel stod i en s\u00e6rstilling blant annet ved at den innsatte ikke hadde mulighet til \u00e5 fors\u00f8rge barnet. Retten viste videre til at utviste foreldre ikke var avsk\u00e5ret fra fors\u00f8rgelse, selv om de oppholder seg i et annet land, men avsk\u00e5ret fra \u00e5 oppholde seg i Norge (og i n\u00e6rmere bestemte tilfeller E\u00d8S-omr\u00e5det). Retten kom p\u00e5 denne bakgrunn til at ektefellen ikke hadde ikke krav p\u00e5 utvidet barnetrygd. Barnetrygdloven skal bidra til \u00e5 dekke utgifter til fors\u00f8rgelse av barn. If\u00f8lge forarbeidene til barnetrygdloven avdekket Fafos levek\u00e5rsunders\u00f8kelse fra 2004 at barn av innsatte er en gruppe barn som ofte har det vanskelig, ikke bare rent menneskelig, men ogs\u00e5 \u00f8konomisk. Departementet foreslo derfor i 2007 \u00e5 gjeninnf\u00f8re rett til utvidet barnetrygd for barn der den ene av foreldrene soner i fengsel. Departementet dr\u00f8ftet ogs\u00e5 forholdet til andre grupper p\u00e5 side 3:<\/p>\n

    \u00c5 innf\u00f8re rett til utvidet barnetrygd for ektefeller og samboere vil bryte med prinsippet om at utvidet barnetrygd gis til enslige fors\u00f8rgere, da vi her snakker om foreldre som fortsatt er et par. Departementet ser at det kan anf\u00f8res argumenter for at det ogs\u00e5 i andre tilfeller der foreldrene m\u00e5 bo langvarig fra hverandre, for eksempel som f\u00f8lge av opphold i helseinstitusjon, arbeid, studier mv., b\u00f8r gis rett til utvidet barnetrygd. Departementet mener likevel at den gruppen familier\/barn forslaget omfatter st\u00e5r i en s\u00e6rstilling b\u00e5de hva gjelder \u00e5rsaken til at ektefellene\/samboerne ikke bor sammen og at den innsatte har liten eller ingen mulighet til fors\u00f8rgelse av barnet, samt den \u00f8konomiske situasjonen mange av disse familiene generelt har. Hensynet til andre typetilfeller ble vurdert, men den s\u00e6rstillingen innsatte er i, blant annet fordi de er avsk\u00e5ret fra \u00e5 fors\u00f8rge barnet sitt, ble trukket frem som spesielt. Ombudet ser at mange familier hvor den ene ektefellen er utvist kan ha en vanskelig \u00f8konomisk situasjon fordi de reelt sett er alene om omsorgen for barnet. Ombudet viser imidlertid til at departementet har vurdert andre grupper som m\u00e5 bo langvarig fra hverandre, og kom til at innsatte og deres familier befant seg i en s\u00e6rstilling. Det er p\u00e5 bakgrunn av dette foretatt et politisk valg som inneb\u00e6rer at det er mange andre grupper som ikke er omfattet av ordningen. Eksempelvis vil man heller ikke ha rett til utvidet barnetrygd dersom ektefellen over lengre tid er innlagt p\u00e5 psykiatrisk institusjon selv om man i et slikt tilfelle vil v\u00e6re avsk\u00e5ret fra \u00e5 ha en inntekt.<\/p>\n

    Ombudet mener i likhet med Trygderetten at man ikke kan si at alle utviste utlendinger er avsk\u00e5ret fra \u00e5 bidra til fors\u00f8rgelsen av den gjenv\u00e6rende familien i Norge. Dette skiller begrunnelsen for \u00e5 omfatte innsattes familier, og ikke familier til utviste utlendinger. Ombudet mener derfor at de to gruppene ikke er i en sammenlignbar situasjon. Ombudet mener ikke med dette \u00e5 si at barna ikke kan v\u00e6re i en vanskelig situasjon. Det utgj\u00f8r imidlertid ikke en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet at familien til innsatte er omfattet av en ytelse, mens barn av utviste utlendinger ikke er det.<\/p>\n

    A har videre anf\u00f8rt at hun ved \u00e5 ikke ha rett p\u00e5 utvidet barnetrygd blir diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Det er fortsatt slik at kvinner i st\u00f8rre grad enn menn har hovedomsorgen for barn etter samlivsbrudd, og slik er enslige fors\u00f8rgere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om regelverket er kj\u00f8nnsdiskriminerende, og om kvinner stilles d\u00e5rligere enn menn. Barnetrygdloven er et kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt regelverk, og gjelder likt for kvinner og menn. Det samme gjelder unntaket behandlet over om innsatte i fengsel sin mulighet til \u00e5 f\u00e5 utvidet barnetrygd. I saken her er det imidlertid vilk\u00e5ret om et reelt samlivsbrudd som avskj\u00e6rer A fra ytelsene. Ombudet kan ikke se at dette vilk\u00e5ret rammer kvinner og menn ulikt. Ombudet mener derfor ikke vilk\u00e5rene stiller kvinner i en d\u00e5rligere stilling enn menn.<\/p>\n

    Familiene til utviste utlendinger blir ikke forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av etnisitet i gjeldende regelverk. Hvilke grupper som b\u00f8r omfattes av et regelverk er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l ombudet ikke tar stilling til. Ombudet har stor forst\u00e5else for at A er i en vanskelig situasjon fordi hun som gift ikke har krav p\u00e5 de samme ytelsene som enslige fors\u00f8rgere, og fordi hun mister muligheten til familiegjenforening hvis hun s\u00f8ker om st\u00f8nad etter sosialtjenesteloven. Det er \u00e5penbart at As \u00f8konomiske situasjon og mulighetene for familiegjenforening ogs\u00e5 p\u00e5virker datteren. Vanskene med \u00e5 oppfylle underholdskravet og hensynet til datteren er imidlertid en vurdering som m\u00e5 gj\u00f8res av utlendingsmyndighetene n\u00e5r s\u00f8knaden om familiegjenforening behandles. Hensynet til barnets beste skal vurderes som et ledd i vurderingen av om s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn kan begrunne unntak fra underholdskravet. Ombudet ser at en del barn kan p\u00e5virkes negativt ved at de ikke har mulighet til \u00e5 leve sammen med begge foreldrene sine n\u00e5r den ene er utvist, men urimelige utslag av utlendingsloven utover det diskrimineringsrettslige, ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Det er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 eller likestillingsloven \u00a7 5 at ektefellene\/samboerne til utviste utlendinger ikke er omfattet av barnetrygdloven \u00a7 9.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet kom til at regelverket om rett til utvidet barnetrygd ikke er diskriminerende p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn n\u00e5r det stilles krav til at man er faktisk enslig fors\u00f8rger. Retten til utvidet barnetrygd gjelder bare n\u00e5r barnets foreldre er utgift, skilt eller separtert, og ikke bor sammen i felles husholdning.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14539","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet kom til at regelverket om rett til utvidet barnetrygd ikke er diskriminerende p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn n\u00e5r det stilles krav til at man er faktisk enslig fors\u00f8rger. Retten til utvidet barnetrygd gjelder bare n\u00e5r barnets foreldre er utgift, skilt eller separtert, og ikke bor sammen i felles husholdning.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/\",\"name\":\"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd - Arkiv","og_description":"Ombudet kom til at regelverket om rett til utvidet barnetrygd ikke er diskriminerende p\u00e5 grunn av etnisitet eller kj\u00f8nn n\u00e5r det stilles krav til at man er faktisk enslig fors\u00f8rger. Retten til utvidet barnetrygd gjelder bare n\u00e5r barnets foreldre er utgift, skilt eller separtert, og ikke bor sammen i felles husholdning.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/","name":"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-flere-grunnlag-141059-avslag-pa-dobbel-barnetrygd\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1059 Avslag p\u00e5 dobbel barnetrygd"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14539"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14539\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14539"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14539"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}