{"id":14540,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-151684","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/","title":{"rendered":"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at pionerdykkere bosatt i utlandet ikke var diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningene for pionerdykkere og ved tilbud om helseunders\u00f8kelse til dykkere bosatt i Norge.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Nordsj\u00f8dykker Alliansen hevdet at nordsj\u00f8dykkere bosatt i utlandet ble utsatt for diskriminering ved at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon om kompensasjonsordningene som ble opprettet for pionerdykkerne. I tillegg hevdet de at dykkerne bosatt i utlandet ble diskriminert ved at de ikke fikk tilbud om helseunders\u00f8kelse ved Haukeland universitetssykehus.<\/p>\n

Ombudet fant at dykkerne bosatt i utlandet ikke var stilt d\u00e5rligere enn de bosatt i Norge fordi de hadde hatt tilstrekkelig mulighet til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med kompensasjonsordningene. Ombudet viste ogs\u00e5 til at Pionerdykkernemnda viste romslighet overfor s\u00f8knader som kom inn for sent fordi s\u00f8keren fikk kunnskap om ordningen p\u00e5 et sent tidspunkt.<\/p>\n

Fordi helseunders\u00f8kelsen ikke hadde noen betydning for adgangen til \u00e5 f\u00e5 kompensasjon, og heller ikke hadde noen andre rettsvirkninger, fant ombudet at dykkerne bosatt i utlandet ikke var stilt d\u00e5rligere enn dykkere bosatt i Norge. Konklusjon 1. Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert ved kunngj\u00f8ring av kompensasjonsordningen for pionerdykkere. 2. Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert ved ikke \u00e5 bli tilbudt helseunders\u00f8kelse ved Haukeland universitetssykehus.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse. Referanse: 17\/2016<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/1684 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 3 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 16. mars 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Saken gjelder kompensasjonsordningen for pionerdykkere. Klagen fra Nordsj\u00f8dykker Alliansen er rettet mot Arbeids- og sosialdepartementet som ansvarlig for kompensasjonsordningen.<\/p>\n

    Som f\u00f8lge av at det ble kjent at flere tidligere pionerdykkere som hadde utf\u00f8rt dykkeroppdrag i Nordsj\u00f8en hadde p\u00e5dratt seg helseplager, oppnevnte Regjeringen i 2001 en uavhengig granskingskommisjon, Lossius-kommisjonen, for unders\u00f8kelse av alle forhold i tilknytning til dykking i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsj\u00f8en i pionertiden. Kommisjonen skulle benytte seg av p\u00e5g\u00e5ende helseunders\u00f8kelser av dykkere ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, og ogs\u00e5 hente inn opplysninger p\u00e5 annen m\u00e5te.<\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsene ved Haukeland universitetssykehus ble tilbudt tidligere nordsj\u00f8dykkere fra 1999. Unders\u00f8kelsen ble tilbudt norske yrkesdykkere og utenlandske yrkesdykkere bosatt i Norge. Form\u00e5let var unders\u00f8kelse av yrkesdykkere med sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8lgetilstand etter dykkeraktivitet, utferdigelse av legeerkl\u00e6ringer, mv.<\/p>\n

    Lossius-kommisjonens rapport, publisert i NOU 2003:5 \u00abPionerdykkerne i Nordsj\u00f8en\u00bb, pekte p\u00e5 at om lag 3 av 4 dykkere er blitt utsatt for dykkerulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten har hatt trykkfallsyke, mange en rekke ganger. Hele 83 prosent har opplevd livsfarlige situasjoner, noe som kan utl\u00f8se posttraumatisk stressyndrom. At n\u00e6r en femtedel av dykkerne var blitt uf\u00f8retrygdet, og et relativt stort antall hadde psykiske plager, tydet if\u00f8lge kommisjonen p\u00e5 at mange dykkere hadde hatt en belastning som er kraftigere enn de aller fleste m\u00f8ter i vanlig arbeidsliv. Lossius-kommisjonen anslo at det var ca. 365 dykkere med varig tilknytning til Norge p\u00e5 norsk sokkel i perioden 1965 til 1990.<\/p>\n

    I Innst. S. nr. 137 (2003-2004) ble det vedtatt en kompensasjonsordning for pionerdykkerne. Kompensasjonsordningen var frivillig og s\u00f8knadsbasert. Kompensasjonsordningen ble opprettet for \u00e5 gi pionerdykkerne den oppreisning og \u00f8konomiske kompensasjon Stortinget og Regjeringen mente de hadde krav p\u00e5. Regjeringens vurdering var at det ikke forel\u00e5 et rettslig ansvar for staten, men uavhengig av dette opplevde Regjeringen en s\u00e6rskilt moralsk og politisk forpliktelse overfor pionerdykkerne.<\/p>\n

    Kompensasjonsordningen gjaldt dykkere som hadde utf\u00f8rt dykkeroppdrag i Nordsj\u00f8en underlagt norsk petroleumslovgivning i perioden 1965 til 1990. Retten til kompensasjon var knyttet til at vedkommende var p\u00e5f\u00f8rt yrkesskade eller sykdom under dykkeraktiviteten. Det ble ogs\u00e5 stilt krav til at vedkommende var medlem av norsk folketrygd p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet, eller hadde v\u00e6rt medlem i perioden mellom 1965 og 1990.<\/p>\n

    Ordningen tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2004, og s\u00f8knader m\u00e5tte v\u00e6re innkommet innen 1. juli 2006, jf. Innst. S. nr. 137 (2003-2004) punkt 2.3. Pionerdykkernemnda skulle imidlertid ogs\u00e5 behandle s\u00f8knader etter s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p dersom det forel\u00e5 s\u00e6rlige omstendigheter og fristoversittelsen ikke var forsettlig.<\/p>\n

    I punkt 2.3 ble det ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast at \u00abordningen kunngj\u00f8res ved ikrafttredelse i egnede medier, slik at alle aktuelle dykkere gis anledning til \u00e5 s\u00f8ke\u00bb. I Norge ble kompensasjonsordningen kunngjort i flere riksdekkende medier, og det ble utarbeidet og distribuert en pressemelding om ordningen. I tillegg informerte Kontakttelefonen for pionerdykkere om ordningen gjennom sine ansatte og p\u00e5 sine nettsider.<\/p>\n

    Arbeids- og sosialdepartementet forespurte Utenriksdepartementet om hvordan man p\u00e5 beste m\u00e5te kunne n\u00e5 eventuelle kompensasjonsberettigede i utlandet. Utenriksdepartementet anbefalte at det ble lagt ut informasjon p\u00e5 Norgesportalen. Pressemeldingen, og alle relevante data for \u00e5 fremme s\u00f8knad, ble oversatt til engelsk og lagt ut p\u00e5 Norgesportalen i oktober 2004. Utenriksstasjonene fors\u00f8kte ogs\u00e5 p\u00e5 annen m\u00e5te \u00e5 komme i kontakt med tidligere kompensasjonsberettigede dykkere, blant annet ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 spore opp gjenlevende pionerdykkere eller etterlatte av disse, og ved \u00e5 distribuere informasjon om kompensasjonsadgangen gjennom kontakt med 15 humanit\u00e6re organisasjoner.<\/p>\n

    Sivilombudsmannen behandlet i sak 2007\/271 sp\u00f8rsm\u00e5let om forvaltningen har gjort tilstrekkelig for \u00e5 informere om ordningen til personer som kan ha rett til kompensasjon etter ordningen. Sivilombudsmannen fant at det knyttet seg begrunnet tvil til om departementets tiltak for \u00e5 informere om kompensasjonsordningen for pionerdykkere har v\u00e6rt tilstrekkelig overfor personer bosatt i utlandet. Arbeids- og sosialdepartementet ble bedt om \u00e5 vurdere \u00e5 sende ut informasjon om kompensasjonsordningen til alle som if\u00f8lge Petroleumstilsynets registre hadde f\u00e5tt utstedt klokkedykkersertifikat i det aktuelle tidsrommet. Departementet vurderte dette som ikke hensiktsmessig fordi det ikke var grunnlag for \u00e5 trekke den konklusjon at antall klokkedykkersertifikater korresponderte med antall dykkere i norsk petroleumsvirksomhet. Sivilombudsmannen la opprinnelig til grunn at registeret over utstedte klokkedykkersertifikater ogs\u00e5 inneholdt adresser. P\u00e5 bakgrunn av opplysninger fra departementet om at verken registeret eller myndighetene hadde kontaktopplysninger til personer som hadde f\u00e5tt utstedt klokkedykkersertifikat i den aktuelle perioden, fant Sivilombudsmannen ikke grunn til \u00e5 kritisere departementets standpunkt om at det ikke var hensiktsmessig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sende ut informasjon til alle som hadde f\u00e5tt utstedt klokkedykkersertifikat i det aktuelle tidsrommet.<\/p>\n

    I 2009 og 2010 stevnet syv dykkere Norge inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Flertallet i domstolen la til grunn at Norge hadde krenket EMK artikkel 8 om retten til privatliv overfor de syv dykkerne. EMD p\u00e5la Norge \u00e5 betale de syv klagerne 8000 euro for kompensasjon for ikke-\u00f8konomisk skade. P\u00e5 bakgrunn av denne saken ble det vedtatt at en oppreisning p\u00e5 8000 euro skal betales til tidligere dykkere som har befunnet seg i en tilsvarende situasjon som klagere i saken for EMD.<\/p>\n

    Pionerdykkersaken fikk sin endelige politiske avslutning ved Stortingets vedtak 16. juni 2014. L\u00f8sningen innebar blant annet at den enkelte dykker eller etterlatte skal tilbys en ny kompensasjon med 25 G, i tillegg til kompensasjonen og andre tiltak som er iverksatt tidligere. Informasjon om denne ordningen ble lagt ut p\u00e5 departementets hjemmeside, og sendt til dykkerne som var registrert i forbindelse med kompensasjonsordningen etablert i 2004.<\/p>\n

    Stortinget vedtok at Nemnda for pionerdykkere skulle avvikles n\u00e5r s\u00f8knadene var ferdig behandlet, jf. Innst. 273 S (2013-2014). F\u00f8r avviklingen tilkjente nemnda kompensasjon til rundt 270 dykkere og etterlatte.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    Nordsj\u00f8dykker Alliansen (NSDA):<\/h4>\n

    Kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningen:<\/strong><\/p>\n

    Nordsj\u00f8dykker Alliansen (NSDA) hevder at dykkere bosatt i utlandet er utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse ved at myndighetene ikke har oppfylt sin informasjonsplikt. De hevder at disse dykkerne ikke har f\u00e5tt tilstrekkelig informasjon om kompensasjonsordningen for pionerdykkerne, og at dette har stilt dem i en s\u00e6rlig ufordelaktig situasjon sammenlignet med de som er bosatt i Norge.<\/p>\n

    NSDA mener det er underlig at Arbeids- og sosialdepartementet ikke har fors\u00f8kt \u00e5 n\u00e5 dykkere ved hjelp av lister for \u00e5 informere om ordningen, men at de heller benyttet Norgesportalen til \u00e5 publisere informasjon, en portal som er ukjent ogs\u00e5 for norske dykkere.<\/p>\n

    I tillegg hevder NSDA at dykkerne bosatt i utlandet ikke fikk tilstrekkelig informasjon om at de kan motta 8000 euro i kompensasjon, en ytterligere kompensasjon p\u00e5 25 G eller en symbolsk takk for deres avgj\u00f8rende innsats for Norge f\u00f8r dykkesaken fikk sin endelige politiske avslutning.<\/p>\n

    NSDA anf\u00f8rer ogs\u00e5 at kompensasjonsordningen utgj\u00f8r brudd p\u00e5 dykkernes rettigheter etter EMK og FNs konvensjon om rasediskriminering.<\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsen:<\/strong><\/p>\n

    NSDA hevder at de dykkerne som ikke er tilbudt helseunders\u00f8kelse p\u00e5 Haukeland universitetssykehus er stilt ufordelaktig sammenlignet med de som har f\u00e5tt tilbud om slik unders\u00f8kelse.<\/p>\n

    NSDA viser til at det var betydelig flere utenlandske enn norske dykkere i Nordsj\u00f8en, og at disse dykkerne var involvert i 76 prosent av alle ulykkene i perioden 1965-1990. N\u00e5r helseunders\u00f8kelser ved Haukeland universitetssykehus av 130 dykkere p\u00e5viste at 98 prosent av dykkerne har f\u00e5tt betydelig redusert livskvalitet, hevder NSDA at det er rimelig \u00e5 anta som et minimum at det samme skadebildet og nedsatte funksjonsevne som fremkommer av unders\u00f8kelsene er representative for utenlandske dykkere. Fordi det i 2010 ble vitenskapelig bevist at nordsj\u00f8dykkingen p\u00e5f\u00f8rte dykkerne signifikante hjerneskader, utgj\u00f8r dette en s\u00e5 begrensende faktor for alle involverte at det b\u00f8r v\u00e6re statens ansvar \u00e5 finne alle dykkere\/etterlatte.<\/p>\n

    NSDA mener at \u00abn\u00e5r slike omfattende yrkesskader dokumenteres, vil det \u00e5 ekskludere utenlandske arbeidstakere ikke fast bosatt i Norge fra unders\u00f8kelsen, samt det \u00e5 begrense saken til f\u00f8r 1990 fremst\u00e5 som overlagt diskriminering og \u00f8konomisk skadebegrensning\u00bb. <\/p>\n

    Arbeids- og sosialdepartementet:<\/h4>\n

    Kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningen av 2004:<\/strong><\/p>\n

    Arbeids- og sosialdepartementet avviser NSDAs p\u00e5stand om at dykkere bosatt i utlandet har blitt diskriminert. Departementet viser til at det er et m\u00e5l at flest mulig av de som ber\u00f8res av en ordning blir gjort kjent med den, uten at det kunne legges opp til \u00e5 garantere at alle pionerdykkere med utenlandsk opprinnelse var kjent med kompensasjonsordningen som var opprettet i Norge.<\/p>\n

    Departementet mener at det ikke er grunn til \u00e5 tro at mange ber\u00f8rte ikke er orientert om ordningen, og viser blant annet til at arbeidet som er gjennomf\u00f8rt av NSDA for \u00e5 spore opp dykkere i utlandet ikke har f\u00f8rt til mange nye s\u00f8knader om kompensasjon.<\/p>\n

    Departementet bemerker at Pionerdykkernemnda viste romslighet overfor s\u00f8knader som kom inn etter s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p som f\u00f8lge av at s\u00f8keren p\u00e5 et sent tidspunkt fikk kunnskap om konsesjonsordningen.<\/p>\n

    Departementet viser ogs\u00e5 til at Sivilombudsmannen i sin uttalelse ikke fant grunn til \u00e5 kritisere departementets standpunkt om at det ikke var hensiktsmessig \u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 sende ut informasjon til alle som har f\u00e5tt utstedt klokkedykkersertifikat i perioden 1965-1990.<\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsen:<\/strong><\/p>\n

    Departementet viser til at helseunders\u00f8kelsen ved Haukeland universitetssykehus ikke var en del av kompensasjonsordningen. Unders\u00f8kelsen var en av flere m\u00e5ter dykkere kunne dokumentere skader eller sykdom for \u00e5 bli tilkjent kompensasjon etter ordningen, og ikke et vilk\u00e5r for kompensasjon.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringslovgivningen eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

    Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) h\u00e5ndheves ikke av ombudet, og det vil derfor ikke bli tatt stilling til om dykkernes rettigheter etter denne konvensjonene er brutt. Ombudet f\u00f8rer tilsyn med FNs rasediskrimineringskonvensjon, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 tredje ledd. Konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 5.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/strong><\/p>\n

    Lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2006 og ble opphevet 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt tr\u00e5dte diskrimineringsloven om etnisitet av 21. juni 2013 i kraft. Den nye loven videref\u00f8rte i hovedsak gjeldende rett.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 6 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. \u00a7 6 andre ledd. Diskrimineringsloven av 2005 hadde samme ordlyd ved indirekte diskriminering i arbeidslivet. Utenfor arbeidslivet var vilk\u00e5ret at forskjellsbehandlingen medf\u00f8rte at personer ble stilt s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre, jf. \u00a7 4 andre ledd. Diskrimineringsloven av 2013 var imidlertid ikke ment \u00e5 medf\u00f8re noen endring i gjeldende rett, jf. Prop. 88 L side 84.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om pionerdykkere bosatt i utlandet har blitt diskriminert ved at myndighetene ikke har oppfylt sin informasjonsplikt om kompensasjonsordningen for pionerdykkere, og ved at dykkere bosatt i utlandet ikke ble tilbudt helseunders\u00f8kelse ved Haukeland universitetssykehus.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om diskrimineringsloven 2005 kommer til anvendelse:<\/h4>\n

    Diskrimineringsloven av 3. juni 2005 tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2006. Stortingsvedtaket om kompensasjonsordningen ble fattet i 2004 og tr\u00e5dte i kraft 1. juli samme \u00e5r, og alts\u00e5 f\u00f8r diskrimineringslovens ikrafttredelse. Vedtakstidspunktet kan i seg selv tilsi at ordningen ikke p\u00e5 et senere tidspunkt m\u00e5tte ta hensyn til diskrimineringsforbudet. Stortingsvedtaket gjelder en enkeltst\u00e5ende ordning med kompensasjon for en avgrenset gruppe individer p\u00e5 bakgrunn av hendelser som ligger tilbake i tid i et avgrenset tidsrom. Vilk\u00e5rene for kompensasjonsordningen ble fastsatt f\u00f8r lovens ikrafttredelse. Stortinget hadde dermed ikke noen diskrimineringsbestemmelse \u00e5 vurdere vilk\u00e5rene opp imot.<\/p>\n

    Ombudet har likevel under tvil kommet til at diskrimineringslovgivningen kommer til anvendelse i dette tilfellet. Det avgj\u00f8rende har for ombudet v\u00e6rt at kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningen og tilbudet om helseunders\u00f8kelsen har blitt praktisert ogs\u00e5 etter diskrimineringslovens ikrafttredelse. Informasjonen om kompensasjonsordningen ble slettet en god stund etter s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p 1. juli 2006, men ettersom s\u00f8knader etter ordningen ogs\u00e5 kunne behandles etter s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p dersom det forel\u00e5 s\u00e6rlige omstendigheter og fristoversittelsen ikke var forsettlig, ba Arbeids- og sosialdepartementet Utenriksdepartementet om \u00e5 publisere informasjon om ordningen igjen 2. juli 2007. Ogs\u00e5 helseunders\u00f8kelsene ved Haukeland ble foretatt og anvendt som dokumentasjon i kompensasjonssakene etter lovens ikrafttredelse. I den grad praktiseringen har funnet sted etter lovens ikrafttredelse, omfattes den av diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

    Informasjonen om avslutning av saken i henhold til Innst. 273 S (2013-2014) ble publisert i 2014, og omfattes dermed av diskrimineringsloven om etnisitet som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014.<\/p>\n

    Ble dykkere bosatt i utlandet forskjellsbehandlet?<\/h4>\n

    For at det skal foreligge diskriminering etter diskrimineringsloven 2005 \u00a7 4 m\u00e5 dykkerne bosatt i utlandet for det f\u00f8rste ha blitt stilt d\u00e5rligere enn dykkerne bosatt i Norge. Hvorvidt forskjellsbehandlingen har skjedd innenfor eller utenfor arbeidslivet, jf. den s\u00e6rlig snevre adgangen til \u00e5 forskjellsbehandle i arbeidslivet, er det innledningsvis ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sta stilling til, i og med at inngangsvilk\u00e5ret uansett er at gruppen m\u00e5 ha blitt stilt d\u00e5rligere enn andre. For det andre m\u00e5 den d\u00e5rligere stillingen direkte eller indirekte skyldes etnisitet\/nasjonal opprinnelse. Det vil si at det m\u00e5 foreligge \u00e5rsakssammenheng mellom etnisiteten\/den nasjonale opprinnelsen og den d\u00e5rligere stillingen dykkerne har blitt satt i.<\/p>\n

    Kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningen av 2004:<\/strong><\/p>\n

    Grunnen til at dykkerne bosatt i utlandet ikke har hatt tilgang til samme informasjon som dykkerne bosatt i Norge er deres etnisitet\/nasjonale opprinnelse. Ogs\u00e5 norske dykkere bosatt i utlandet kan ha f\u00e5tt mindre informasjon om ordningen enn utenlandske dykkere. Forholdet ang\u00e5r imidlertid i all hovedsak utenlandske dykkere, b\u00e5de p\u00e5 grunn av oppmerksomheten saken fikk i Norge, b\u00e5de politisk og i media, og p\u00e5 grunn av at mye av denne informasjonen i hovedsak var gitt p\u00e5 norsk. Forholdet rammes dermed av forbudet mot indirekte diskriminering i diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er videre om dykkerne bosatt i utlandet er stilt d\u00e5rligere enn dykkerne bosatt i Norge.<\/p>\n

    I Norge fikk kompensasjonsordningen for pionerdykkere stor medieoppmerksomhet, og den ble kunngjort i flere riksdekkende medier. Det ble sendt ut en pressemelding, og kontakttelefonen for pionerdykkere informerte om ordningen gjennom sine ansatte og p\u00e5 sine nettider. Til tross for at kunngj\u00f8ringsordningen ikke fikk like stor oppmerksomhet utenfor Norge, har Arbeids- og sosialdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re ordningen kjent for flest mulig bosatt utenfor Norge.<\/p>\n

    Informasjonen er lagt ut p\u00e5 Norgesportalen og internettsidene til den norske ambassaden i London og generalkonsulatet i Houston. Informasjonen er ogs\u00e5 distribuert til 15 humanit\u00e6re organisasjoner, og det er blitt bedt om bistand til \u00e5 spore opp p\u00e5r\u00f8rende til en rekke navngitte, d\u00f8de britiske statsborgere.<\/p>\n

    Ut fra dokumentasjonen som er fremlagt i saken legger ombudet til grunn at dykkere bosatt utenfor Norge har hatt mulighet til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med ordningen, og til \u00e5 f\u00e5 bistand fra Dykkerkontakten til \u00e5 s\u00f8ke om kompensasjon. Til tross for at Arbeids- og sosialdepartementet ikke kan garantere at alle dykkere bosatt utenfor Norge har f\u00e5tt informasjon om ordningen, er det ikke holdepunkter for \u00e5 sl\u00e5 fast at dykkerne er stilt d\u00e5rligere enn de som er bosatt i Norge ved kunngj\u00f8ring av denne informasjonen. Flere dykkere har dessuten blitt tilkjent kompensasjon til tross for at de har sendt inn s\u00f8knad for sent. Dette skjedde ved at Pionerdykkernemnda viste romslighet fordi s\u00f8keren fikk kunnskap om ordningen p\u00e5 et sent tidspunkt.<\/p>\n

    Ombudet viser ogs\u00e5 til Sivilombudsmannens brev til det dav\u00e6rende Arbeids- og inkluderingsdepartementet 9. september 2009. Sivilombudsmannen fant ikke grunn til \u00e5 kritisere departementets standpunkt om at det ikke var hensiktsmessig \u00e5 sende ut informasjon til alle som hadde f\u00e5tt utstedt klokkedykkersertifikat i det aktuelle tidsrommet.<\/p>\n

    NSDA har heller ikke i sin klage vist til at manglende informasjon faktisk har f\u00f8rt til at noen dykkere ikke har f\u00e5tt s\u00f8kt om kompensasjon.<\/p>\n

    Kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningen av 2014:<\/strong><\/p>\n

    Informasjonen om at pionerdykkerne som avslutning av saken kunne f\u00e5 utbetalt ytterligere kompensasjon i 2014 ble gitt til den enkelte dykker som hadde f\u00e5tt innvilget kompensasjon etter ordningen av 2004, samt til barn av dykkere som hadde f\u00e5tt avslag da de ikke oppfylte kravet til barnepensjon. Informasjon om ordningen ble i tillegg lagt ut p\u00e5 departementets hjemmeside. Det ble lagt til grunn at det ikke var behov for ytterligere kunngj\u00f8ring p\u00e5 grunn av medieomtalen saken hadde hatt de siste 10 \u00e5r, og at informasjon om ordningen spredte seg raskt innad i dykkermilj\u00f8et.<\/p>\n

    Kunngj\u00f8ringen av denne informasjonen omfattes av diskrimineringsloven om etnisitet som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. Diskrimineringsforbudets rekkevidde er ikke endret med den nye loven.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dykkere bosatt i utlandet er stilt d\u00e5rligere enn de som er bosatt i Norge, jf. diskrimineringsloven om etnisitet 2013 \u00a7 6, 2. ledd.<\/p>\n

    Ombudet har kommet til at utenlandske dykkere fikk tilstrekkelig informasjon om kompensasjonsordningen vedtatt i 2004, jf. dr\u00f8ftelsen ovenfor.<\/p>\n

    Vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 tilleggskompensasjonen av 2014 var de samme som vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 kompensasjon etter 2004-ordningen. Departementet kontaktet alle som hadde f\u00e5tt kompensasjon etter 2004-ordningen og informerte om muligheten for \u00e5 f\u00e5 ytterligere kompensasjon, i tillegg til \u00e5 legge informasjonen ut p\u00e5 departementets nettside. Ombudet legger dermed til grunn at de utenlandske dykkerne har f\u00e5tt tilstrekkelig informasjon ogs\u00e5 om denne ordningen.<\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsen:<\/strong><\/p>\n

    Bakgrunnen for helseunders\u00f8kelsen var \u00e5 unders\u00f8ke yrkesdykkere med sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8lgetilstand etter dykkeraktivitet, \u00e5 utferdige legeerkl\u00e6ringer til trygdemyndigheter, forsikringsselskaper o.l., og \u00e5 presentere resultatet av unders\u00f8kelsene i en rapport og i vitenskapelige publikasjoner, jf. NOU 2003:5 punkt 3.13.1. <\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsen ved Haukeland ble tilbudt norske yrkesdykkere og utenlandske dykkere bosatt i Norge. Grunnen til at dykkerne bosatt i utlandet ikke har f\u00e5tt tilbudet, er deres etnisitet\/nasjonale opprinnelse, og forholdet omfattes dermed av forbudet mot indirekte diskriminering i diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er videre om dykkerne bosatt i utlandet er stilt d\u00e5rligere enn dykkerne bosatt i Norge.<\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsen ga norske dykkere en god mulighet til \u00e5 f\u00e5 utredet sine skader hos spesialister p\u00e5 omr\u00e5det. Det var imidlertid ikke noe vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 kompensasjon \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt helseunders\u00f8kelsen. Arbeids- og sosialdepartementet viser til at i rundt 25 % av sakene hvor Pionerdykkernemda tilkjente kompensasjon, hadde dykkerne ikke gjennomf\u00f8rt helseunders\u00f8kelse ved Haukeland universitetssykehus. NSDA har ikke vist til at s\u00f8knader om kompensasjon har blitt avvist p\u00e5 grunn av at dykkeren har fremlagt annen dokumentasjon p\u00e5 sine skader enn fra Haukeland sykehus. <\/p>\n

    Helseunders\u00f8kelsen ved Haukeland ga ingen goder og hadde heller ingen andre rettsvirkninger for dykkerne. NSDA har ikke fremlagt dokumentasjon p\u00e5 eller vist til omstendigheter som tilsier at manglende helseunders\u00f8kelse p\u00e5 Haukeland har f\u00e5tt negative konsekvenser for pionerdykkere bosatt i utlandet.<\/p>\n

    Ombudet bemerker at ikke enhver forskjellsbehandling kvalifiserer til at noen er \u00abstilt d\u00e5rligere\u00bb. At pionerdykkere bosatt i utlandet for eksempel m\u00e5tte ta initiativ til og betale for helseunders\u00f8kelse selv, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle vilk\u00e5ret om at de har blitt stilt d\u00e5rligere. Det m\u00e5 v\u00e6re forhold av en viss betydning for at det skal rammes av loven. Ombudet kan ikke se at klagerne har lagt frem opplysninger som viser en slik negativ virkning.<\/p>\n

    Ombudet kan dermed ikke se at dykkerne bosatt i utlandet har blitt stilt d\u00e5rligere enn dykkere bosatt i Norge, b\u00e5de fordi helseunders\u00f8kelsen ikke har hatt noen betydning for adgangen til kompensasjon, og fordi unders\u00f8kelsen heller ikke har f\u00f8rt til at dykkerne har blitt stilt d\u00e5rligere enn de som er bosatt i Norge p\u00e5 andre m\u00e5ter.<\/p>\n

    I og med at ombudet ikke kan se at det foreligger brudd p\u00e5 diskrimineringsloven 2005 \u00a7 4 og diskrimineringsloven 2013 \u00a7 6, ser vi ikke grunn til \u00e5 dr\u00f8fte forholdet til rasediskrimineringskonvensjonen n\u00e6rmere.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n
      \n
    1. \n

      Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert ved kunngj\u00f8ring av kompensasjonsordningen for pionerdykkere.<\/p>\n<\/li>\n

    2. \n

      Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert ved ikke \u00e5 bli tilbudt helseunders\u00f8kelse ved Haukeland universitetssykehus.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet konkluderte med at pionerdykkere bosatt i utlandet ikke var diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningene for pionerdykkere og ved tilbud om helseunders\u00f8kelse til dykkere bosatt i Norge.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14540","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at pionerdykkere bosatt i utlandet ikke var diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningene for pionerdykkere og ved tilbud om helseunders\u00f8kelse til dykkere bosatt i Norge.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/\",\"name\":\"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at pionerdykkere bosatt i utlandet ikke var diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved kunngj\u00f8ringen av kompensasjonsordningene for pionerdykkere og ved tilbud om helseunders\u00f8kelse til dykkere bosatt i Norge.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/","name":"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-151684\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1684 Pionerdykkere bosatt i utlandet ble ikke diskriminert"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14540"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14540\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14540"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14540"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}