{"id":14548,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/","title":{"rendered":"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nBarneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om en familie hadde blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved at barnevernet akuttplasserte barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse. Etter en bekymringsmelding fra skolen, besluttet barneverntjenesten i midlertidig vedtak \u00e5 aktuttplassere familiens fem barn. Begrunnelsen var blant annet at barneverntjenesten fryktet at barna skulle omskj\u00e6res i utlandet i skoleferien. Etter 3 uker ble barna tilbakef\u00f8rt til familien.<\/p>\n

Ombudet kom under tvil til at familien var stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av akuttplasseringen, og dermed var blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av etnisitet. Under vurderingen av om forskjellsbehandlingen var lovlig, konkluderte ombudet med at den var saklig. Forskjellsbehandlingen var ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, blant annet under henvisning til den s\u00e6rskilte avvergelsesplikten barnevernet er underlagt. Ombudet kom til at det var et rimelig forhold mellom beslutningen om \u00e5 akuttplassere barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse og hvor inngripende akuttplasseringen var for familien.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1686 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 11. november 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A og B er begge opprinnelig fra Somalia, og har fem barn. Barna er f\u00f8dt i henholdsvis 2006, 2007, 2008, 2010 og 2013. Det er fire jenter og en gutt. I november 2012 ble det sendt bekymringsmelding fra tannhelsetjenesten til barneverntjenesten i kommunen. Bakgrunnen var at tre av barna manglet en eller flere hj\u00f8rnetenner i underkjeven. I tillegg viste ogs\u00e5 far frem \u00abbrennmerker\u00bb (omtalt som coining) p\u00e5 det eldste barnets overkropp. Det ble opprettet unders\u00f8kelsessak av barneverntjenesten. Som f\u00f8lge av dette ble det avholdt samtaler med foreldrene, foretatt hjemmebes\u00f8k og observasjon i barnehage. Barneverntjenesten innhentet ogs\u00e5 opplysninger fra fastlege, helsestasjon, tannklinikk og barnehage. Unders\u00f8kelsessaken ble avsluttet i juni 2013, og det ble konkludert med at omsorgen barna fikk var god nok etter barneverntjenesteloven \u00a7 4-4.<\/p>\n

    13. juni 2014 sendte rektor ved skolen en bekymringsmelding til barnevernet. Bakgrunnen var at skolen var bekymret for at familien skulle reise bort for \u00e5 f\u00e5 jentene omsk\u00e5ret. Bekymringen kom fra l\u00e6rerne som har jentene. Av bekymringsmeldingen g\u00e5r det frem at jentene hadde v\u00e6rt urolige og oppskj\u00f8rtet og fortalt at de skulle flytte til Somalia. De visste ikke n\u00e5r eller hvorfor. L\u00e6rer kontaktet far som fortalte at de ikke skulle flytte, men skulle p\u00e5 ferie til Tyskland der de har familie. Skolen skriver i bekymringsmeldingen at de ikke vet hvordan foreldrene stiller seg til omskj\u00e6ring, men de vet at familien har f\u00e5tt informasjon fra helses\u00f8ster om at det ikke er lovlig i Norge. Skolen hadde ikke foretatt seg noe i saken, da de var usikre p\u00e5 hva som foregikk. De skriver at de har et godt samarbeid med foreldrene. Foreldrene var ikke informert om at bekymringsmeldingen ble sendt. Skolen sendte tilleggsopplysninger til barneverntjenesten 20. juni, der det g\u00e5r frem at det var de to eldste jentene som opplyste at de skulle flytte.<\/p>\n

    20. juni 2014 fattet barneverntjenesten et midlertidig vedtak om akuttplassering av barna, jf. barneverntjenesteloven \u00a7 4-6 annet ledd. Av vedtakets begrunnelse g\u00e5r det frem f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abMed bakgrunn i den kjennskap barneverntjenesten i X har samt bekymringene fra Y skole knyttet til at to av barna hadde virket oppskj\u00f8rtet og urolige i forbindelse med at de selv har hatt forst\u00e5else av at de skal flytte til Somalia.<\/p>\n

    Barneverntjenesten i X kommune konkluderte med at det er overveidende mistanke om at barna er i fare for \u00e5 bli utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse, dette med tanke p\u00e5 at foreldrene har utsatt barna sine for fysisk vold som de grunner i kulturelle \u00e5rsaker, samt at det er kommet frem ulike opplysninger fra barna og far om hva som skal skje i forhold til flytting\/ferie.<\/p>\n

    Barneverntjenesten i X er klar over at det ikke er ulovlig \u00e5 omskj\u00e6re gutter i Norge. Men etter en helhetsvurdering ble det konkludert med at det er overveiende fare for at gutten og blir utsatt for omskj\u00e6ring i forbindelse med hans s\u00f8stre. P\u00e5 bakgrunn av de kjennskap barneverntjenesten har til hvordan barn kan bli omsk\u00e5ret av ufagl\u00e6rt helsepersonell, har en konkludert med at det er n\u00f8dvendig \u00e5 sikre gutten og.<\/p>\n

    Barneverntjenesten konkluderte med at det var behov for \u00e5 sikre alle barna n\u00e5, dette da skolen er ferdig og en ikke vet n\u00e5r familien skal reise.<\/p>\n

    Barneverntjenesten er av den klare oppfatning av at det er fare for at barna vil bli vesentlig skadelidende ved \u00e5 forbli i hjemmet.\u00bb<\/p>\n

    23. juni 2014 godkjente Fylkesnemnda akuttplasseringen i det midlertidige vedtaket til barneverntjenesten. Advokat p\u00e5klaget vedtaket p\u00e5 vegne av foreldrene 24. juni. I Fylkesnemndas vedtak av 27. juni 2014 fikk ikke foreldrene medhold i klagen sin.<\/p>\n

    Barna var akuttplassert fra 20. juni 2014 til de ble tilbakef\u00f8rt til foreldrene 10. juli 2014. I forkant av at barna ble tilbakef\u00f8rt, ble det gjennomf\u00f8rt samtaler med foreldrene, samt dommeravh\u00f8r med barna. Barneverntjenesten iverksatte etter det opplyste hjelpetiltak i familien, samt at det ble opprettet en sikkerhetsplan.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A og B:<\/h3>\n

    Foreldrene anf\u00f8rer at kommunen, ved \u00e5 akuttplassere barna, har utsatt dem for diskriminering i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6. De mener at man ikke kan g\u00e5 ut fra at det er en risiko for omskj\u00e6ring fordi man er fra Somalia.<\/p>\n

    Forhold som skyldes andre tradisjoner ble sjekket ut av saken i 2012. N\u00e5r det gjelder at barna var oppskj\u00f8rtet og sa at de skulle flytte til Somalia, s\u00e5 vet barneverntjenesten at det ikke stemmer. Det har heller ikke kommet frem noen opplysninger som tilsier at barna var oppskj\u00f8rtet fordi de fryktet kj\u00f8nnslemlestelse. Den ene datteren sa til barneverntjenesten at foreldrene aldri ville ha omsk\u00e5ret henne. Det som gjenst\u00e5r av begrunnelsen er da dette: \u00abDa familien er dypt religi\u00f8se og kommer fra et land der omskj\u00e6ring er vanlig, er skolen bekymret for at det skal skje med deres elever\u00bb. Dette er en fordomsfull bekymring uten grunnlag i andre forhold enn en stereotyp forst\u00e5else av hva somaliere gj\u00f8r. Vedtaket oppfattes uten snev av grunnlag i faktiske forhold, knyttet til denne familien. Det har v\u00e6rt dypt krenkende og inneb\u00e6rer i realiteten at som somalier har man en meldeplikt til barneverntjenesten dersom man skal reise p\u00e5 ferie. Barneverntjenesten har ikke \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re foreldrene og har heller ikke lagt vekt p\u00e5 foreldrenes oppfatning n\u00e5r de har blitt h\u00f8rt. Denne m\u00e5ten \u00e5 bli behandlet p\u00e5 hadde v\u00e6rt utenkelig om familien var norsk. Vedtaket er en klar krenkelse av diskrimineringsloven. Selv om intensjonene er \u00e5 hindre kj\u00f8nnslemlestelse og i utgangspunktet er aktverdig, har det en diskriminerende virkning uavhengig av intensjonen.<\/p>\n

    Foreldrene viser ogs\u00e5 til at barneverntjenesten ikke har handlet i tr\u00e5d med Veiledning for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskj\u00e6ring, hvor det g\u00e5r frem at det skal innhentes informasjon. Dette ble aldri gjort fra barnevernets side. Av veilederen g\u00e5r det ogs\u00e5 frem at dersom unders\u00f8kelsen avdekker at en jente kan bli utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse skal barneverntjenesten iverksette de tiltak som er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte jenta. Foreldrene mener at ingen unders\u00f8kelser avdekket at barna risikerte omskj\u00e6ring, bortsett fra at de kommer fra feil land.<\/p>\n

    Foreldrene viser til at s\u00f8nnen kunne blitt lovlig omsk\u00e5ret i Norge p\u00e5 en helsemessig trygg m\u00e5te. Likevel mener barneverntjenesten at det var troverdig at han skulle omskj\u00e6res p\u00e5 en primitiv m\u00e5te i Afrika. Det at flere s\u00f8stre ble akuttplassert, tilsier ikke at ogs\u00e5 s\u00f8nnen m\u00e5tte akuttplasseres da han ikke var utsatt for samme risiko.<\/p>\n

    A og B bestrider at forskjellsbehandlingen har et saklig form\u00e5l. De viser til at de leverte sine reisedokumenter nesten umiddelbart, og at det dermed ikke var fare for omskj\u00e6ring, slik kommunen hevder. I praksis vil ikke foreldrene kunne dra p\u00e5 ferie uten \u00e5 bli mistenkt for omskj\u00e6ring, og risikere separasjon fra barna p\u00e5 ubestemt tid.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder sikkerhetsplanen, er det i realiteten et hjelpetiltak som familien aksepterte for \u00e5 f\u00e5 barna tilbake. Dersom familien skal til utlandet, krever barneverntjenesten at den skal varsles. Dette til tross for at ingenting tilsier at barneverntjenesten hadde rett i mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse og at familien har gitt klart uttrykk for at de er motstandere av kj\u00f8nnslemlestelse.<\/p>\n

    Barneverntjenesten:<\/h3>\n

    Barneverntjenesten viser i sin redegj\u00f8relse til at etnisitet ikke har noen betydning n\u00e5r de mottar en bekymringsmelding for et barn. I denne saken dreide det seg om en bekymring for at barna kunne bli utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Fordi Somalia er et av de land der kj\u00f8nnlemlestelse utf\u00f8res i praksis ble selvsagt barnevernet ekstra bekymret da barna uttrykte uro for at familien skulle p\u00e5 ferie dit.<\/p>\n

    Begrunnelsen for at foreldrene ikke ble kontaktet da bekymringsmeldingen ble mottatt var avvergelsesplikten. Det var p\u00e5 slutten av skole\u00e5ret, og barneverntjenesten var bekymret for at barna skulle bli utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. I denne konkrete saken vurderte barnevernet situasjonen slik at det var riktig \u00e5 akuttplassere barna slik at foreldrene ikke fikk tatt dem med ut av landet.<\/p>\n

    For de tilfellene barneverntjenesten mener at akuttplassering ikke er n\u00f8dvendig, vil det \u00e5pnes unders\u00f8kelsessak. Barneverntjenesten vil gjennomf\u00f8re de unders\u00f8kelser som er n\u00f8dvendig for \u00e5 avklare bekymringen. En del av unders\u00f8kelsen vil v\u00e6re \u00e5 unders\u00f8ke foreldrenes holdninger til kj\u00f8nnslemlestelse og informere dem om at kj\u00f8nnslemlestelse er straffbart i Norge. Vanligvis vil barneverntjenesten snakke med foreldrene f\u00f8r en g\u00e5r til et s\u00e5 alvorlig skritt som \u00e5 akuttplassere barna. I denne saken vurderte barneverntjenesten at det var viktig \u00e5 hindre at barna ble tatt med ut av landet.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder akuttplassering av gutten, fant barneverntjenesten at det var fare for at gutten kunne bli omsk\u00e5ret av ufagl\u00e6rt helsepersonell, og at det ville kunne medf\u00f8re risiko for ham. N\u00e5r det gjelder barneverntjenestens erfaringer med omskj\u00e6ring av ufagl\u00e6rt helsepersonell i Somalia, er denne problemstillingen vurderte utfra aktuell fagkompetanse p\u00e5 omr\u00e5det, blant annet fra RVTS og UDIs kompetanseteam.<\/p>\n

    Retningslinjer ved mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse<\/h3>\n

    Barneverntjenesten bruker Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse, og Statens Helsetilsyns Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskj\u00e6ring. Videre er det rutine \u00e5 ha en gjennomgang av bekymringsmelding. Barneverntjenesten har i tillegg s\u00f8kt r\u00e5d hos RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og kompetanseteamet i UDI.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om barneverntjenesten i X kommune har handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 ved \u00e5 fatte vedtak om akuttplassering av A og Bs fem barn.<\/p>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering, jf. \u00a7 6 annet ledd. Et vilk\u00e5r for at en handling skal kunne karakteriseres som direkte diskriminering er at noen blir d\u00e5rligere behandlet enn andre og at det skyldes etnisitet, jf. definisjonen i \u00a7 6. Dersom ombudet kommer til at familien har blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling, er sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandlingen var lovlig etter loven \u00a7 7.<\/p>\n

    Ombudet har behandlet flere saker hvor sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt hvorvidt h\u00e5ndtering av mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse inneb\u00e6rer forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet. Nemnda har behandlet sp\u00f8rsm\u00e5let i sak 49\/2011<\/span> og p\u00e5peker at flere hensyn m\u00e5 vurderes opp mot hverandre. Det dreier seg om retten til ikke \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet, sett opp mot barns rettssikkerhet, herunder deres rett til \u00e5 bli beskyttet mot alvorlige overgrep. Nemndas flertall uttalte om dette i sak 49\/2011:<\/p>\n

    «Disse medlemmene legger til grunn at kj\u00f8nnslemlestelse er en form for omsorgssvikt og mishandling og at barneverntjenesten har et sentralt ansvar for \u00e5 beskytte jenter mot slik behandling. Det er viktig for nemnda \u00e5 presisere at diskrimineringslovgivningen ikke inneb\u00e6rer at barneverntjenestens plikt blant annet til \u00e5 beskytte barna mot alvorlige overgrep, m\u00e5 tolkes innskrenkende. Forbudet mot diskriminering kan ikke forst\u00e5s slik at jenter som kommer fra land eller kulturer hvor kj\u00f8nnslemlestelse finner sted, ikke skal nyte det samme rettsvern som andre barn.»<\/p>\n

    Mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse vil i de aller fleste tilfeller v\u00e6re n\u00e6rt knyttet til etnisitet\/nasjonal opprinnelse, da kj\u00f8nnslemlestelse er et kulturelt fenomen som knytter seg til visse omr\u00e5der i noen land. Utgangspunktet vil dermed v\u00e6re at ulik behandling i slike tilfeller inneb\u00e6rer forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet.<\/p>\n

    Fordi saker om kj\u00f8nnslemlestelse er s\u00e5 n\u00e6rt knyttet til etnisitet\/nasjonal opprinnelse, medf\u00f8rer det at sp\u00f8rsm\u00e5let om personer blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i en tilsvarende situasjon ville ha blitt, er komplisert. I forarbeidene (Ot. prp. nr. 33 (2004-2005) punkt 10.3.2.3) er det skrevet f\u00f8lgende om kravet til \u00e5 bli behandlet d\u00e5rligere enn andre:<\/p>\n

    «Etter departementets vurdering m\u00e5 det v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 f\u00f8re bevis for at vedkommende er behandlet p\u00e5 en m\u00e5te andre ikke ville blitt (ved sammenlikning med en \u2018hypotetisk tredjeperson\u2019). Det vil ikke alltid foreligge andre konkrete, tilsvarende saker \u00e5 sammenlikne med.»<\/p>\n

    I nemndas sak 49\/2011 uttalte flertallet f\u00f8lgende i vurderingen av \u00e5 bli behandlet d\u00e5rligere:<\/p>\n

    «I det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let fremst\u00e5r det som mest sannsynlig at diskriminering har funnet sted. Det er ingen tvil om at den somaliske bakgrunnen har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for kravet om underlivsunders\u00f8kelse. Dersom det hadde v\u00e6rt en elev med norsk bakgrunn som hadde v\u00e6rt i den tilsvarende situasjonen ville bekymringsmeldingen ikke dreiet seg om mulig kj\u00f8nnslemlestelse og dette ville heller ikke v\u00e6rt et tema hos barnevernet. Det kan imidlertid v\u00e6re tvil om hva man skal sammenligne med, i og med at omskj\u00e6ring bare skjer innenfor visse kulturer. Hvis det hadde v\u00e6rt mistanke om eksempelvis mishandling eller seksuelle overgrep, ville et norsk barn p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te ha blitt unders\u00f8kt.»<\/p>\n

    Ombudet p\u00e5peker at dersom man alltid vurderer at foreldrene blir stilt d\u00e5rligere i diskrimineringslovens forstand n\u00e5r offentlige myndigheter foretar seg noe i forbindelse med mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse, ville det inneb\u00e6re en generell pr\u00f8ving opp mot diskrimineringslovverket i alle slike saker.<\/p>\n

    Praksis har variert n\u00e5r det gjelder \u00e5 konstatere hvorvidt klagerne er stilt d\u00e5rligere i saker som dreier seg om mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse. Nemndas flertall i sak 49\/2011 konkluderte f\u00f8rst med at familien ikke ble stilt d\u00e5rligere ved barneverntjenestens beslutning om \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak. N\u00e5r det gjaldt iverksettelse av underlivsunders\u00f8kelse, kom nemndas flertall deretter til at klageren ble behandlet d\u00e5rligere og at det hadde sammenheng med familiens somaliske bakgrunn. Nemnda hadde imidlertid ikke en n\u00e6rmere begrunnelse for hvorfor klageren ble stilt d\u00e5rligere ved beslutningen om underlivsunders\u00f8kelse, annet enn at det ble konstatert at det fremst\u00e5r som mest sannsynlig at diskriminering har funnet sted.<\/p>\n

    Ombudet har ikke tidligere vurdert om en familie har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av sin etnisitet ved at barnevernet har akuttplassert barn for \u00e5 avverge mulig kj\u00f8nnslemlestelse.<\/p>\n

    Et midlertidig vedtak om \u00e5 plassere barn utenfor hjemmet p\u00e5 bakgrunn av fare for omsorgssvikt, vil i utgangspunktet ikke reise sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling, selv om det for en familie er et s\u00e6rlig inngripende vedtak. Ombudet skal vurdere om familien ble d\u00e5rligere behandlet enn andre i tilsvarende situasjon. Ombudet presiserer i den sammenheng at vi ikke kan pr\u00f8ve om barneverntjenesten traff en riktig beslutning ved \u00e5 akuttplassere barna. Dette ligger i kjernen av barnevernfaglige vurderinger, som ombudet vil v\u00e6re varsom med \u00e5 overpr\u00f8ve. Mer objektive konstaterbare momenter som eksempelvis at vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet, vedtaket fraviker fra praksis, eller dersom begrunnelsen knyttes til etnisitet eller nasjonal opprinnelse alene vil v\u00e6re indikasjoner p\u00e5 at familien er d\u00e5rligere behandlet enn andre i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    I denne saken har ombudet v\u00e6rt i tvil om familien ble behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon. Barneverntjenestens vedtak var blant annet begrunnet i bekymringsmeldingen om barnas, sammenholdt med at far kom med andre, og etter barneverntjenestens oppfatning, motstridende opplysninger om hvor de skulle p\u00e5 ferie. Barneverntjenesten la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 tidligere unders\u00f8kelsessak som ble opprettet fordi to av barna hadde blitt utsatt for vold ved tanntrekking og brennmerking. Det midlertidige vedtaket var alts\u00e5 ikke alene begrunnet i familiens etnisitet og nasjonale opprinnelse.<\/p>\n

    Ombudet har likevel kommet til at familien m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet. For et etnisk norsk foreldrepar som blir fratatt barna sine gjennom akuttplassering ved mistanke om omsorgssvikt ville utfallet blitt det samme dersom en tenker den norske etnisiteten bort. I denne saken ville imidlertid foreldrene ikke kommet i en slik situasjon dersom en ser bort fra deres etniske bakgrunn. Ombudet mener dermed at A og B ble d\u00e5rligere stilt p\u00e5 grunn av etnisitet da barnevernstjenesten akuttplasserte barna.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir etter dette om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter unntaksadgangen i \u00a7 7. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere. Alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig.<\/p>\n

    Ombudet konkluderer kort med at barneverntjenestens vedtak om \u00e5 akuttplassere barna ivaretar et saklig form\u00e5l, nemlig \u00e5 hindre kj\u00f8nnslemlestelse av familiens barn og omskj\u00e6ring foretatt av ukvalifisert helsepersonell.<\/p>\n

    Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let blir om akuttplasseringen var n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre kj\u00f8nnslemlestelse. Vurderingen blir om det var andre, mindre inngripende tiltak som kunne iverksettes for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let. Det g\u00e5r frem av barneverntjenestens begrunnelse at det var behov for \u00e5 sikre barna, da skolen var ferdig og de ikke visste n\u00e5r familien skulle reise. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med den s\u00e6rskilte avvergelsesplikten barnevernet er underlagt i kj\u00f8nnslemlestelsesloven \u00a7 2. I Fylkesnemndas vedtak i saken g\u00e5r det frem f\u00f8lgende om vurderingene i en akutt situasjon:<\/p>\n

    «I en akutt situasjon m\u00e5 barneverntjenesten treffe sin avgj\u00f8relse raskt. Beviskravet kan derfor ikke settes for h\u00f8yt. Kravet til sannsynlighet etter barnevernloven \u00a7 4-6 annet ledd vil variere etter hva som st\u00e5r p\u00e5 spill for barnet. Mons Oppedal, Akutthjemlene i barnevernloven, Oslo 2008 s. 151 skriver for eksempel at kravet til sannsynlighet settes langt lavere hvis det st\u00e5r om fare for livet. Fylkesnemnda legger til grunn at det i en akuttfase heller ikke kan kreves sannsynlighetsovervekt dersom det er risiko for at barn skal bli kj\u00f8nnslemlestet. Kj\u00f8nnslemlestelse er et alvorlig overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes. Det vil derfor v\u00e6re langt verre \u00e5 ikke gripe inn der det burde ha v\u00e6rt gjort, enn\u00e5 gripe inn i et tilfelle der det senere viser seg \u00e5 v\u00e6re uriktig. Dette inneb\u00e6rer imidlertid ikke at det skal v\u00e6re et tilsvarende spillerom for barneverntjenesten under hele akuttplasseringen. Fylkesnemnda legger til grunn at kravene til sannsynlighet vil \u00f8ke desto lengre akuttplasseringen varer.»<\/p>\n

    Slik Fylkesnemnda viser til er kj\u00f8nnslemlestelse et sv\u00e6rt alvorlig overgrep med store konsekvenser for den som blir utsatt for det. Dette p\u00e5virker hvilke krav det kan stilles til sannsynlighetskravet for barneverntjenestens vurdering, og etter ombudets mening, ogs\u00e5 om forskjellsbehandlingen har v\u00e6rt n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    Foreldrene har blant annet anf\u00f8rt at de tilb\u00f8d seg \u00e5 levere innreisedokumentene sine, for \u00e5 vise at de ikke hadde intensjoner om \u00e5 reise ut av landet. Dette ble avvist av barneverntjenesten under henvisning til at familien kunne reist fritt i Schengenomr\u00e5det uten reisedokumentene sine, samt en usikkerhet om familien kunne skaffet somaliske pass utenfor Norge. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve dette.<\/p>\n

    I Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kj\u00f8nnslemlestelse, punkt 3.2.1 om barneverntjenestens rolle for \u00e5 forhindre kj\u00f8nnslemlestelse kommer f\u00f8lgende frem:<\/p>\n

    «Ved fare for at et barn kan bli vesentlig skadelidende ved \u00e5 forbli i hjemmet, kan barneverntjenestens leder umiddelbart fatte et midlertidig akuttvedtak om \u00e5 plassere barnet utenfor hjemmet. Denne muligheten vil s\u00e6rlig v\u00e6re aktuell ved fare for at barnet kan bli kj\u00f8nnslemlestet i n\u00e6r fremtid.»<\/p>\n

    I Statens Helsetilsyns Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskj\u00e6ring blir det trukket frem i punkt 2.3.3 at tidsrommet f\u00f8r en ferie er en situasjon hvor en b\u00f8r tenke p\u00e5 at en jente kan omskj\u00e6res. Hvis jenta virker engstelig er ogs\u00e5 det et moment. Dette var tilfelle i barneverntjenestens vurdering i denne saken. Barneverntjenestens vurdering er tilsynelatende i tr\u00e5d med loven og veilederen p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder familiens s\u00f8nn, er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om akuttplasseringen skal vurderes p\u00e5 en annen m\u00e5te enn for hans s\u00f8stre i og med at det er lovlig \u00e5 omskj\u00e6re gutter i Norge. Barneverntjenesten har lagt vekt p\u00e5 skadepotensialet en omskj\u00e6ring som utf\u00f8res av ufagl\u00e6rt helsepersonell medf\u00f8rer. De har innhentet informasjon fra regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og UDIs kompetanseteam. Ombudet mener at det er en svakhet at denne informasjonen ikke er n\u00e6rmere underbygget fra barneverntjenestens side, og at dette har medf\u00f8rt tvil om forskjellsbehandlingen har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. P\u00e5 den annen side kunne gutten risikert \u00e5 havne i en d\u00e5rligere situasjon enn sine s\u00f8stre dersom ikke han ogs\u00e5 ble akuttplassert. Ombudet vil v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 overpr\u00f8ve barneverntjenestens vurdering av om gutten kunne blitt vesentlig skadelidende ved \u00e5 forbli i hjemmet. Ombudet har lagt vekt p\u00e5 at Fylkesnemnda opprettholdt barneverntjenestens akuttvedtak ogs\u00e5 n\u00e5r det gjaldt gutten. Ombudet har derfor kommet til at akuttplasseringen av alle barna var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let.<\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 ogs\u00e5 ta stilling til om det var et rimelig forhold mellom beslutningen om \u00e5 hindre kj\u00f8nnslemlestelse, og \u00e5 akuttplassere barna. Det vises til at kj\u00f8nnslemlestelse er ulovlig, og et sv\u00e6rt alvorlig inngrep som kan medf\u00f8re langvarige fysiske helseproblemer for den som blir utsatt for det. Det samme vil ogs\u00e5 v\u00e6re en risiko ved omskj\u00e6ring av ufagl\u00e6rt helsepersonell. Akuttplassering av barn er ogs\u00e5 sv\u00e6rt inngripende for de familiene som blir ber\u00f8rt. Ombudet har likevel lagt vekt p\u00e5 at akuttplasseringen er midlertidig for \u00e5 avverge en potensiell livslang skade. Det kan i vurderingen ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende om man i ettertid vet at barna ikke har blitt omsk\u00e5ret, og ombudet mener at det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 barneverntjenestens avvergingsplikt. Ombudet har derfor kommet til at akuttplasseringen av barna ikke var uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

    Ombudet \u00f8nsker likevel \u00e5 gj\u00f8re barneverntjenesten oppmerksom p\u00e5 FAFO-rapporten \u00abForskningsbasert politikk\u00bb av Br\u00e5ten og Elgvin fra 2014, som peker p\u00e5 at kj\u00f8nnslemlestelse er lite utbredt i Norge, men at tiltakene mot kj\u00f8nnslemlestelse har v\u00e6rt dimensjonert ut fra en antakelse om at omfanget kunne v\u00e6re stort. Ombudet \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke at det derfor er s\u00e6rlig viktig at barneverntjenesten arbeider kunnskapsbasert og at risikovurderingene til barneverntjenesten er oppdatert og relevante for norske forhold.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    A og B ble ikke diskriminert i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 da barneverntjenesten i X kommune plasserte barna utenfor hjemmet i midlertidig vedtak i medhold av barnevernloven \u00a7 4-6 annet ledd.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet tok stilling til om en familie hadde blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved at barnevernet akuttplasserte barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse. Etter en bekymringsmelding fra skolen, besluttet barneverntjenesten i midlertidig vedtak \u00e5 aktuttplassere familiens fem barn. Begrunnelsen var blant annet at barneverntjenesten fryktet at barna skulle omskj\u00e6res i utlandet i skoleferien. Etter 3 uker ble barna tilbakef\u00f8rt til familien.
    \nOmbudet kom under tvil til at familien var stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av akuttplasseringen, og dermed var blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av etnisitet. Under vurderingen av om forskjellsbehandlingen var lovlig, konkluderte ombudet med at den var saklig. Forskjellsbehandlingen var ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, blant annet under henvisning til den s\u00e6rskilte avvergelsesplikten barnevernet er underlagt. Ombudet kom til at det var et rimelig forhold mellom beslutningen om \u00e5 akuttplassere barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse og hvor inngripende akuttplasseringen var for familien.<\/p>\n

    Saksnummer: 14\/1686
    \nLovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6
    \nDato for uttalelse: 11. november 2015<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14548","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om en familie hadde blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved at barnevernet akuttplasserte barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse. Etter en bekymringsmelding fra skolen, besluttet barneverntjenesten i midlertidig vedtak \u00e5 aktuttplassere familiens fem barn. Begrunnelsen var blant annet at barneverntjenesten fryktet at barna skulle omskj\u00e6res i utlandet i skoleferien. Etter 3 uker ble barna tilbakef\u00f8rt til familien. Ombudet kom under tvil til at familien var stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av akuttplasseringen, og dermed var blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av etnisitet. Under vurderingen av om forskjellsbehandlingen var lovlig, konkluderte ombudet med at den var saklig. Forskjellsbehandlingen var ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, blant annet under henvisning til den s\u00e6rskilte avvergelsesplikten barnevernet er underlagt. Ombudet kom til at det var et rimelig forhold mellom beslutningen om \u00e5 akuttplassere barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse og hvor inngripende akuttplasseringen var for familien. Saksnummer: 14\/1686 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 Dato for uttalelse: 11. november 2015\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/\",\"name\":\"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om en familie hadde blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet ved at barnevernet akuttplasserte barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse. Etter en bekymringsmelding fra skolen, besluttet barneverntjenesten i midlertidig vedtak \u00e5 aktuttplassere familiens fem barn. Begrunnelsen var blant annet at barneverntjenesten fryktet at barna skulle omskj\u00e6res i utlandet i skoleferien. Etter 3 uker ble barna tilbakef\u00f8rt til familien. Ombudet kom under tvil til at familien var stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av akuttplasseringen, og dermed var blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av etnisitet. Under vurderingen av om forskjellsbehandlingen var lovlig, konkluderte ombudet med at den var saklig. Forskjellsbehandlingen var ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, blant annet under henvisning til den s\u00e6rskilte avvergelsesplikten barnevernet er underlagt. Ombudet kom til at det var et rimelig forhold mellom beslutningen om \u00e5 akuttplassere barna for \u00e5 avverge kj\u00f8nnslemlestelse og hvor inngripende akuttplasseringen var for familien. Saksnummer: 14\/1686 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 Dato for uttalelse: 11. november 2015","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/","name":"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141686-barneverntjenestens-akuttplassering-av-barn-var-ikke-i-strid-med-diskrimineringsloven-om-etnisitet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1686 Barneverntjenestens akuttplassering av barn var ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14548"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14548\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14548"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14548"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}