{"id":14552,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/","title":{"rendered":"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nBarnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om et foreldrepar var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet, da barnehagen sendte bekymringsmelding til barnevernet fordi de ansatte mistenkte at datteren deres var blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse.<\/p>\n

Ombudet vurderte om barnehagen hadde en begrunnet mistanke som grunnlag for bekymringsmeldingen, eller om den manglet objektivt grunnlag, og dermed kun var knyttet til familiens etnisitet. Ombudet kom til at barnehagens observasjoner av jentas underliv var nok til \u00e5 konstatere at bekymringsmeldingen f\u00f8rst og fremst bygget p\u00e5 objektive forhold, og ikke kun p\u00e5 etnisitet.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Familiens etniske bakgrunn er imidlertid trukket fram i bekymringsmeldingen, men ombudet mente at koblingen mellom etnisitet og de fysiske observasjonene av jentas underliv ble gjort for \u00e5 underbygge en konkret mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse. Etnisitet var ikke fremhevet som \u00e5rsak til \u00e5 sende bekymringsmeldingen i seg selv. Siden kj\u00f8nnslemlestelse er knyttet til kulturelle praksiser i bestemte land\/landomr\u00e5der, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis slik familietilknytning fremheves i bekymringsmeldinger om kj\u00f8nnslemlestelse. P\u00e5 bakgrunn av dette kunne ikke ombudet se at jenta og foreldrene hennes var blitt stilt d\u00e5rligere ved at bekymringsmeldingen ogs\u00e5 var knyttet familiens etnisitet.<\/p>\n

Ombudet kunne heller ikke se at familien var stilt d\u00e5rligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon der det er mistanke om overgrep\/alvorlig omsorgssvikt. I barnehageloven g\u00e5r det frem at barnehagepersonale har plikt til \u00e5 melde i fra til barnevernet ved mistanke om mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. Ombudet la til grunn at det objektive avviket i jentas underliv som barnehagen beskrev, ogs\u00e5 kunne v\u00e6rt tegn p\u00e5 annen form for vold\/overgrep. Ombudet mente derfor at det ikke var sannsynlig at familien ble behandlet d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet da barnehagen sendte bekymringsmelding til barnevernet. Fordi kommunen har rutiner som tilsier at foreldre ikke skal kontaktes ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt, mente ombudet at heller ikke i denne sammenhengen ble familien behandlet d\u00e5rligere enn andre ville ha blitt n\u00e5r de ikke ble kontaktet om situasjonen p\u00e5 et tidligere tidspunkt.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at barnehagen ikke handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet da den sendte bekymringsmelding til barnevernet. <\/p>\n

    \n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 20. mars 2015<\/strong><\/li>\n
  • Saksnummer: 14\/1503<\/strong><\/li>\n
  • Dato for nemndas vedtak: 4. oktober 2016 <\/strong><\/li>\n
  • Nemndas saksreferanse:Nemnda behandlet ogs\u00e5 saken. Nemnda konkluderte ogs\u00e5 med at forholdet ikke var i strid med loven. 60\/2015<\/span><\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relse i saken.<\/p>\n

    A g\u00e5r i X barnehager. Hun er norsk statsborger, f\u00f8dt 06.06.2010. Faren, B, er jordansk statsborger, og moren, C, er norsk statsborger med somalisk opprinnelse. A har ogs\u00e5 2 andre s\u00f8sken, en tvillingbror og en yngre s\u00f8ster. Familien er bosatt i Y.<\/p>\n

    Den 27. januar 2014 sendte D, spesialpedagog i X barnehager, en bekymringsmelding til Barne- og familietjenesten med mistanke om omskj\u00e6ring av A. Bekymringsmeldingen er utfylt i et standardskjema og har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n

    Barnet bor sammen med mor og far, tvillingbror og lilles\u00f8ster. Og kanskje en tante, og kanskje ogs\u00e5 en bestemor.<\/p>\n

    Mor er fra Yemen, far er fra Jordan.(krysset av for behov for tolk)<\/p>\n

    Spesialpedagog ved enheten, D, skiftet bleie p\u00e5 jenta. Hun oppdaget da en annerledeshet ved jentas underliv. Denne beskrives som et avvik fra hvordan vi erfarer at jenter i sammenlignbar alder ser ut. Avviket kjennetegnes ved at \u00e5pningen til vagina er unormalt synlig, og huden rundt \u00e5pningen er sv\u00e6rt r\u00f8d. Jentas slimhinner\/indre kj\u00f8nnsorgan er godt synlig ved vanlig bleieskift, noe vi ikke tidligere har observert hos andre jenter i v\u00e5r barnehage. Andre ansatte kan bekrefte observasjonen. En av de andre ansatte beskriver i tillegg at kanten rundt slimhinnene har en \u00abren\u00bb kant, som blottlegger de indre kj\u00f8nnsorganene uten at man er i ber\u00f8ring med barnets underliv.<\/p>\n

    Ved f\u00f8rste observasjon tok barnehagen kontakt med barneverntjenesten i Y v\/E. Observasjonen ble beskrevet, og barnehagen ba om r\u00e5d for hvordan vi skulle h\u00e5ndtere denne saken i forhold til foreldrene. Barnevernet ville i samr\u00e5d med Barnehuset at jenta skulle unders\u00f8kes av spesialist ved Z hospital. Barnehagen har ingen myndighet til \u00e5 p\u00e5legge foreldrene dette, og sender derfor saken over til barnevernet for videre behandling.<\/p>\n

    Barnehagen \u00f8nsker r\u00e5d og veiledning for \u00e5 h\u00e5ndtere eventuelle reaksjoner fra foreldrene i etterkant av denne bekymringsmeldingen.<\/p>\n

    Jenta har en lilles\u00f8ster som nettopp har fylt to \u00e5r. Dersom kj\u00f8nnslemlestelse har skjedd, er det stor sannsynlighet for at den yngre jenta vil bli utsatt for det samme. Saken er derfor ogs\u00e5 viktig for \u00e5 skjerme lilles\u00f8ster.<\/p>\n

    Barne- og familietjenesten \u00c6 (BFT) \u00e5pnet etter dette unders\u00f8kelsessak og anmeldte forholdet til politiet 3. mars 2014. Politiet tok deretter telefonisk kontakt med barnehagen og informerte dem om at politiet hadde besluttet at A skulle unders\u00f8kes medisinsk. Barnehagen ble gitt to alternativer. Det ene var at barnehagen bes\u00f8rget transport til unders\u00f8kelsen, og det andre var at politiet hentet A og fraktet henne til sykehuset.<\/p>\n

    Den 2. april 2014 ble A fraktet til Z hospital i taxi sammen med to av barnehagens ansatte for underlivsunders\u00f8kelse.<\/p>\n

    B og C fikk kjennskap til dette av ansatte i barnehagen den 3. april 2014. De hadde f\u00f8r dette tidspunkt hverken f\u00e5tt kjennskap til barnehagens bekymring, til bekymringsmeldingen til BFT, til anmeldelsen til politiet, eller til den initierte underlivsunders\u00f8kelsen. Barnehagen har forklart at de inviterte foreldrene til et m\u00f8te den 3. april 2014, men at dette ble avsl\u00e5tt av foreldrene. Foreldrene har ikke tilbakevist dette.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    B og C<\/h3>\n

    hevder at de ble utsatt for diskriminering fra X barnehager fordi det er overveiende sannsynlig at det er familiens etnisitet som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for barnehagens vurderinger og handlinger. Videre hevder de at barnehagens handlinger ikke oppfyller lovens krav til saklig forskjellsbehandling.<\/p>\n

    B og C legger vekt p\u00e5 at barnehagens vurderinger i hovedsak har basert seg p\u00e5 observasjoner gjort av spesialpedagog D i barnehagen. De mener at disse observasjonene objektivt sett ikke var tilstrekkelig til \u00e5 sende bekymringsmelding og gjennomf\u00f8re en underlivsunders\u00f8kelse uten foreldrenes samtykke. De viser til at observasjonene i seg selv ikke gir indikasjon p\u00e5 omskj\u00e6ring. Videre viser de til at D hadde liten kjennskap til foreldrene, herunder om familieforholdet, foreldrenes bakgrunn og spr\u00e5kkunnskaper, og til deres holdning til omskj\u00e6ring. N\u00e5r de objektive observasjonene ikke i seg selv ga grunnlag for iverksettelse av disse tiltakene, finnes ingen andre plausible forklaringer enn at deres etnisitet har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for barnehagens handlinger.<\/p>\n

    B og C mener videre at denne forskjellsbehandlingen ikke var lovlig. Selv om den tjente et saklig form\u00e5l, var den ikke n\u00f8dvendig og i alle tilfelle uforholdsmessig inngripende overfor A og hennes foreldre. De viser s\u00e6rlig til den p\u00e5kjenning det er \u00e5 bli urettmessig beskyldt for et slikt forhold, og at det da m\u00e5 foreligge objektive forhold som st\u00f8tter mistanken. Videre viser de til det inngrepet det er ikke \u00e5 involvere foreldrene p\u00e5 et tidligere tidspunkt. As familie har ikke f\u00e5tt anledning til \u00e5 tilbakevise p\u00e5standen eller \u00e5 gj\u00f8re rede for sin holdning til omskj\u00e6ring. De mener p\u00e5 denne bakgrunn at barnehagen kunne f\u00e5tt avkreftet mistanken med mindre inngripende midler enn \u00e5 sende en bekymringsmelding.<\/p>\n

    X barnehager<\/h3>\n

    avviser foreldrenes p\u00e5stander om at deres handlinger er begrunnet i As og\/eller foreldrenes etnisitet. De anf\u00f8rer at det var de fysiske observasjonene som ble foretatt som gav grunnlag for at barnehagen tok kontakt med BFT, og at ordet \u00abkj\u00f8nnslemlestelse\u00bb ikke ble nevnt f\u00f8r under samtalen med mottakskonsulenten hos BFT. Barnehagen hevder at de ville g\u00e5tt videre med en slik sak uavhengig av nasjonalitet og etnisitet. Videre viser barnehagen til lokale rutiner n\u00e5r de tok kontakt med BFT og dr\u00f8ftet saken anonymt. Barnehagen p\u00e5peker at alle bekymringer knyttet til barnets omsorgssituasjon rutinemessig tas opp med foreldrene f\u00f8r en eventuell bekymringsmelding sendes. Unntak gjelder imidlertid for mistanke om vold og\/eller overgrep. I henhold til Y kommunes rutiner er kj\u00f8nnslemlestelse karakterisert som seksuelt overgrep. I slike tilfeller skal bekymringen ikke dr\u00f8ftes med barnets foreldre. Dette er bakgrunnen for at barnehagen ikke har involvert foreldrene p\u00e5 et tidligere tidspunkt.<\/p>\n

    X barnehager viser til at ut fra opplysningene i saken hadde de meldeplikt etter lov om barneverntjenester \u00a7 4 og lov om barnehager \u00a7 22, og at unnlatelse av \u00e5 melde fra ville v\u00e6re tjenestefors\u00f8mmelse.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om bekymringsmeldingen X barnehager sendte til Barne- og familietjenesten \u00c6 (BFT) inneb\u00e6rer diskriminering p\u00e5 grunn av A og foreldrenes etnisitet.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder barnehagens bistand til gjennomf\u00f8ring av legeunders\u00f8kelsen, var dette basert p\u00e5 en ordre fra politiet. Ombudet finner at barnehagen ikke kan v\u00e6re ansvarlig for det eventuelt ulovlige ved en slik gjennomf\u00f8ring. Videre valgte barnehagen det minst inngripende av de to alternativene som ble gitt for gjennomf\u00f8ring av bistanden. Ombudet tar derfor ikke n\u00e6rmere stilling til dette, og vil i det f\u00f8lgende kun vurdere grunnlaget for bekymringsmeldingen. BFTs h\u00e5ndtering av saken vurderes av ombudet i egen uttalelse, se sak 14\/1511.<\/p>\n

    For at en handling skal kunne karakteriseres som diskriminering er det et vilk\u00e5r at noen blir d\u00e5rligere behandlet eller stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. definisjonen i \u00a7 6. Det kreves ikke en konkret sammenlikningsperson. I forarbeidene til bestemmelsen er det uttalt at det er tilstrekkelig at vedkommende blir behandlet p\u00e5 en m\u00e5te andre ikke ville blitt, jf. Ot. prp. nr. 33 (2004-2005) punkt 10.3.2.3, s. 94. Videre m\u00e5 denne d\u00e5rlige behandlingen ha sammenheng med etnisitet.<\/p>\n

    Ombudet vil innledningsvis sl\u00e5 fast at \u00e5 sende bekymringsmeldinger til barnevernet med begrunnet mistanke om omsorgssvikt i utgangspunktet ikke reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering. Dette gjelder ogs\u00e5 bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse, s\u00e5 lenge de er saklig begrunnet i andre forhold enn barnets etnisitet alene. Annerledes stiller det seg dersom mistanken ikke er begrunnet, eller dersom begrunnelsen bare knyttes til etnisitet eller nasjonal opprinnelse. Det kan ogs\u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering dersom man ved mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse blir behandlet d\u00e5rligere enn ved mistanke om annen type omsorgssvikt, se ombudets sak 09\/1654 og Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 49\/2011.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed for det f\u00f8rste om det var en begrunnet mistanke som gav grunnlaget for en bekymringsmelding, eller om den manglet objektivt grunnlag, og at bekymringen derfor var knyttet til A\/familiens etnisitet alene.<\/p>\n

    Barnehagen har beskrevet sine observasjoner i bekymringsmeldingen:<\/p>\n

    \u00abHun oppdaget da en annerledeshet ved jentas underliv. Denne beskrives som et avvik fra hvordan vi erfarer at jenter i sammenlignbar alder ser ut.\u00bb<\/p>\n

    Videre forklarer barnehagen i sin redegj\u00f8relse av 10. september 2014:<\/p>\n

    \u00abTo erfarne ansatte reagerte p\u00e5 at hun s\u00e5 annerledes ut i kj\u00f8nnsorganet enn alle andre jenter de tidligere har sett. Bekymringen som oppsto, handlet om hvorvidt jenta kunne v\u00e6re utsatt for noe som kunne for\u00e5rsaket denne annerledesheten. [\u2026] Det er derfor viktig for barnehagen \u00e5 p\u00e5peke at det var det fysiologiske avviket i seg selv som vakte bekymring, og at et slikt avvik ogs\u00e5 ville vakt bekymring om det var observert p\u00e5 en etnisk norsk jente \u2013 og at barnehagen ville g\u00e5tt videre med saken uavhengig av nasjonalitet og etnisitet.\u00bb<\/p>\n

    Barnehagen ble etter samtale med BFT anbefalt \u00e5 sende en bekymringsmelding p\u00e5 bakgrunn av observasjonene som var gjort. N\u00e5r det gjelder den \u00f8vrige informasjonen som ble gitt, blant annet om foreldrenes bakgrunn og As lilles\u00f8ster, hevder barnehagen at dette var motivert av BFTs vurdering av observasjonene. Barnehagen viser selv til at de manglet faglig kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndtere og vurdere saken mer konkret, og at dette var motivasjonen for \u00e5 kontakte BFT og f\u00e5 deres vurdering av saken. Barnehagen fastholder at det var de objektive observasjonene ved bleieskift og ikke familiens etnisitet som var \u00e5rsaken til at barnehagen f\u00f8rst tok kontakt med BFT, og at de i etterkant sendte en bekymringsmelding.<\/p>\n

    Ombudet mener at observasjonene som er beskrevet er nok til \u00e5 konstatere at bekymringsmeldingen f\u00f8rst og fremst bygget p\u00e5 objektive forhold, og ikke til etnisitet alene.<\/p>\n

    Familiens etniske bakgrunn er imidlertid trukket frem i bekymringsmeldingen. Videre har barnehagen i redegj\u00f8relsen til ombudet informert om at kjennskap til familiens n\u00e6rt forest\u00e5ende utenlandsreise ledet til bekymringen for lilles\u00f8steren. Klagerne mener innholdet i bekymringen holdt opp mot barnehagens manglende kjennskap til foreldrene underbygger p\u00e5standen om at det er familiens etnisitet som gav grunnlaget for bekymringsmeldingen.<\/p>\n

    I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 49\/2011 (ombudets sak 09\/1654) vurderte nemnda blant annet barnevernets \u00e5pning av unders\u00f8kelsessak basert p\u00e5 bekymringsmelding fra en l\u00e6rer. I saken var det ingen fysiske observasjoner, men jentas atferd, som gav grunnlag for bekymringsmeldingen. L\u00e6reren mente atferden medf\u00f8rte bekymring for omsorgssituasjonen, herunder mistanke om mishandling\/fysisk avstraffelse hjemme. Nemnda sammenliknet familien med andre familier som f\u00e5r en bekymringsmelding mot seg, og kom til at det hverken var grunnlag for \u00e5 si at familien ble stilt d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, eller at mistanken bygget p\u00e5 familiens etnisitet alene. Det ble lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 vilk\u00e5rene i barnevernloven for \u00e5 \u00e5pne barnevernssak, herunder barneverntjenestens s\u00e6rlige plikt til \u00e5 f\u00f8lge opp bekymringsmeldinger som knytter seg til omsorgssvikt.<\/p>\n

    Selv om ovennevnte sak handlet om \u00e5pningen av unders\u00f8kelsessak, mener ombudet at vurderingen er relevant ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 sende bekymringsmelding om det samme. Ut fra form\u00e5let med opplysningsplikten, kan det ikke v\u00e6re h\u00f8yere terskel for \u00e5 sende en bekymringsmelding enn for \u00e5 \u00e5pne unders\u00f8kelsessak.<\/p>\n

    Slik ombudet forst\u00e5r bekymringsmeldingen i denne saken er koblingen mellom etnisitet og de fysiske observasjonene gjort for \u00e5 underbygge en konkret mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse. Etnisitet er ikke fremhevet som \u00e5rsak til \u00e5 sende bekymringsmelding i seg selv. Siden kj\u00f8nnslemlestelse er knyttet til kulturelle praksiser i bestemte land\/landomr\u00e5der, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis slik familietilknytning fremheves ved bekymringsmeldinger om kj\u00f8nnslemlestelse. Det f\u00f8lger av kj\u00f8nnslemlestelsesloven \u00a7 2 at personalet i barnehagen har en s\u00e6rlig plikt til \u00e5 melde fra ved mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse.<\/p>\n

    Ombudet kan etter dette ikke se at A og foreldrene har blitt stilt d\u00e5rligere ved at bekymringsmeldingen ogs\u00e5 er knyttet til familiens etnisitet.<\/p>\n

    Ombudet kan heller ikke se at familien har blitt stilt d\u00e5rligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon der det er mistanke om overgrep\/alvorlig omsorgssvikt. Det er naturlig \u00e5 sammenlikne A og foreldrene med en etnisk norsk familie som f\u00e5r en bekymringsmelding knyttet til seg. Det er derfor av betydning \u00e5 se p\u00e5 hvilke rutiner barnehagen har for \u00e5 melde fra om mistanker knyttet til overgrep eller annen alvorlig omsorgssvikt, og hvordan de er blitt fulgt i denne saken.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av barnehageloven \u00a7 22 at personalet i barnehagen skal melde fra til barnevernet n\u00e5r det foreligger \u00abgrunn til \u00e5 tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt\u00bb. I tillegg har barnehagen som nevnt en s\u00e6rlig plikt til \u00e5 melde fra ved mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse. Form\u00e5let med disse pliktene er \u00e5 sikre at barneverntjenesten f\u00e5r kunnskap om og mulighet til \u00e5 gripe inn ved mishandling og alvorlig omsorgssvikt av barn.<\/p>\n

    I henhold til Y kommunes rutiner er kj\u00f8nnslemlestelse kategorisert som seksuelt overgrep. Det m\u00e5 derfor sidestilles med annen form for overgrep\/mishandling. Barnevernloven \u00a7 4-12 c gjelder der barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Bestemmelsen omfatter blant annet situasjoner der barnet blir utsatt for seksuelle overgrep eller andre former for vold. En barnehage har opplysningsplikt overfor barnevernet \u00abn\u00e5r det er grunn til \u00e5 tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller n\u00e5r et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker\u00bb, jf. rundskriv \u00a7 24 (2005) Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten pkt. 8.<\/p>\n

    I punkt 8.3 i rundskrivet vises det til hva som skal til for at det foreligger grunn til \u00e5 tro at mishandling eller omsorgssvikt har funnet sted, slik at det inntrer en opplysningsplikt for barnehagen: \u00abDet kreves ikke at den som skal gi opplysningene har sikker viten om at situasjonen er s\u00e5 alvorlig som beskrevet, men vedkommende m\u00e5 ha noe mer enn en vag mistanke\u00bb.<\/p>\n

    Ombudet finner grunn til \u00e5 presisere at vurderingen av grunnlaget for \u00e5 sende bekymringsmelding ikke m\u00e5 forveksles med vurderingen av om observasjonene gav reell grunn til bekymring. Denne vurderingen er det barnevernet, og ikke barnehagepersonalet, som skal foreta. Ombudet mener derfor at det ikke kan legges vekt p\u00e5 at de etterf\u00f8lgende unders\u00f8kelsene av A viste at underlivet var innenfor et normalavvik. Det var den konkrete observasjonen og mistanken knyttet til dette som gav grunnlag for en bekymring.<\/p>\n

    Ombudet mener at selv om man skulle sett bort fra opplysningene som knyttes til etnisitet\/nasjonal opprinnelse i meldingen, slik at saken hadde handlet om et etnisk norsk barn, er det ikke grunnlag for \u00e5 anta at barnehagen ville opptr\u00e5dt annerledes. Det m\u00e5 legges til grunn at det objektive avviket som barnehagen beskrev, ogs\u00e5 kunne v\u00e6rt tegn p\u00e5 annen form for vold\/overgrep. Mistanke om vold\/overgrep er alvorlig, og ombudet har ikke opplysninger som tilsier at barnehagen ikke tar mistanker om vold og overgrep like alvorlig, uavhengig av barnets bakgrunn.<\/p>\n

    Ombudet mener etter dette at det ikke er sannsynliggjort at A og hennes foreldre ble behandlet d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet ved at barnehagen tok kontakt med BFT og sendte bekymringsmelding enn en etnisk norsk familie ville blitt i tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av kommunens rutiner at foreldre ikke skal kontaktes ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Dette gjelder b\u00e5de ved mistanke om kj\u00f8nnslemlestelse og ved mistanke om annen vold\/mishandling. Det er dermed heller ikke grunnlag for \u00e5 si at barnehagen behandlet A og hennes foreldre d\u00e5rligere ved ikke \u00e5 kontakte dem p\u00e5 et tidligere tidspunkt.<\/p>\n

    Ombudet har forst\u00e5else for at hendelsen oppleves krenkende for foreldrene. Det er likevel av stor betydning at barnehagene ikke kvier seg for \u00e5 ta kontakt med barnevernet dersom de f\u00e5r mistanke om omsorgssvikt eller mishandling. Det m\u00e5 v\u00e6re lav terskel for \u00e5 melde fra til barnevernet. Dette er ogs\u00e5 presisert av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 49\/2011. Det betyr ikke at barnehagen kan ta kontakt ved enhver mistanke, og det er ikke nok til \u00e5 melde fra at barnet eller foreldrene kommer fra et land hvor kj\u00f8nnslemlestelse skjer. I denne saken var det imidlertid objektive forhold som l\u00e5 til grunn for bekymringsmeldingen. At det i ettertid viste seg at bekymringen var grunnl\u00f8s fordi A ikke var blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse eller annen omsorgssvikt, er ikke tilstrekkelig til \u00e5 si at hun og foreldrene har blitt diskriminert.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    X barnehager handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet overfor B og C da den sendte bekymringsmelding til barnevernet.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet tok stilling til om et foreldrepar var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet, da barnehagen sendte bekymringsmelding til barnevernet fordi de ansatte mistenkte at datteren deres var blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse.
    \nOmbudet vurderte om barnehagen hadde en begrunnet mistanke som grunnlag for bekymringsmeldingen, eller om den manglet objektivt grunnlag, og dermed kun var knyttet til familiens etnisitet. Ombudet kom til at barnehagens observasjoner av jentas underliv var nok til \u00e5 konstatere at bekymringsmeldingen f\u00f8rst og fremst bygget p\u00e5 objektive forhold, og ikke kun p\u00e5 etnisitet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14552","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om et foreldrepar var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet, da barnehagen sendte bekymringsmelding til barnevernet fordi de ansatte mistenkte at datteren deres var blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Ombudet vurderte om barnehagen hadde en begrunnet mistanke som grunnlag for bekymringsmeldingen, eller om den manglet objektivt grunnlag, og dermed kun var knyttet til familiens etnisitet. Ombudet kom til at barnehagens observasjoner av jentas underliv var nok til \u00e5 konstatere at bekymringsmeldingen f\u00f8rst og fremst bygget p\u00e5 objektive forhold, og ikke kun p\u00e5 etnisitet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/\",\"name\":\"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om et foreldrepar var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet, da barnehagen sendte bekymringsmelding til barnevernet fordi de ansatte mistenkte at datteren deres var blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse. Ombudet vurderte om barnehagen hadde en begrunnet mistanke som grunnlag for bekymringsmeldingen, eller om den manglet objektivt grunnlag, og dermed kun var knyttet til familiens etnisitet. Ombudet kom til at barnehagens observasjoner av jentas underliv var nok til \u00e5 konstatere at bekymringsmeldingen f\u00f8rst og fremst bygget p\u00e5 objektive forhold, og ikke kun p\u00e5 etnisitet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/","name":"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-141503-barnehage-pastand-om-omskjaring-av-jentebarn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1503 Barnehage p\u00e5stand om omskj\u00e6ring av jentebarn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14552"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14552\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14552"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14552"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}