{"id":14554,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/","title":{"rendered":"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/1253 Krav til vertsfamilie var ikke diskriminerende
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Krav om 10\u00e5rs-botid for personer med utenlandsk opprinnelse for \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair er ikke diskriminerende.<\/p>\n<\/section>\n

\n

A klaget p\u00e5 utlendingsmyndighetenes avslag p\u00e5 \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair. Begrunnelsen var at A ikke hadde bodd i Norge i minst 10 \u00e5r, slik praksis stiller krav om.<\/p>\n

Ombudet tok stilling til om praksisen til utlendingsmyndighetene er i strid med forbudet mot diskriminering. Ombudet mente at kulturutveksling er et saklig form\u00e5l, og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 stille krav til en viss oppholdstid for \u00e5 kunne oppn\u00e5 form\u00e5let med kulturutveksling. Ombudet uttalte at det ikke har kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve hvor mange \u00e5r utlendingsmyndighetene skal kreve av oppholdstid. Ombudet la avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at det finnes en unntaksadgang fra 10\u00e5rs-kravet. Ombudet mente at praksisen heller ikke er uforholdsmessig inngripende for vertsfamilier.<\/p>\n

Ombudet tok deretter stilling til om avslaget til A var i strid med forbudet mot diskriminering. Utlendingsmyndighetene hadde gjort en individuell vurdering av om det var grunn til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra 10\u00e5rs-kravet. Ombudet konkluderte derfor med at avslaget ikke var diskriminerende.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n
    \n
  1. Utlendingsmyndighetenes praksis n\u00e5r det gjelder oppholdstillatelse for au pair der begge vertsforeldrene er av utenlandsk opprinnelse er ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/li>\n
  2. Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6 da A og B fikk avslag p\u00e5 \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair.<\/li>\n<\/ol>\n
      \n
    • Saksnummer: 16\/1253<\/strong><\/li>\n
    • Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6<\/strong><\/li>\n
    • Dato for uttalelse: 19. september 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

      OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

      Sakens bakgrunn<\/h2>\n

      En au pair kan f\u00e5 oppholdstillatelse i til sammen to \u00e5r, jf. utlendingsloven \u00a7 26 f\u00f8rste ledd bokstav a og utlendingsforskriften \u00a7 6-25. Det er et vilk\u00e5r etter forskriftens \u00a7 6-25 f\u00f8rste ledd at form\u00e5let med oppholdet er kulturutveksling. UDI har gitt n\u00e6rmere retningslinjer i RS 2012-015.<\/p>\n

      C s\u00f8kte om midlertidig oppholdstillatelse for \u00e5 v\u00e6re au pair hos A og B, og deres to sm\u00e5 barn. S\u00f8knaden ble avsl\u00e5tt av Utlendingsdirektoratet (UDI) i vedtak av 7. mars 2016. UDI viste til at det ikke var sannsynliggjort at form\u00e5let om kulturutveksling ville oppfylles, ettersom vertsforeldrene var av utenlandsk opprinnelse. Den ene av vertsforeldrene oppfylte ikke kravet til botid, som er ti \u00e5r. B har bodd i Norge, siden 2011. A har bodd i Norge siden 2001.<\/p>\n

      A klaget p\u00e5 vedtaket p\u00e5 vegne av C. Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt avslaget i vedtak av 30. mai 2016.<\/p>\n

      A anmodet UNE om \u00e5 omgj\u00f8re sitt vedtak. UNE avslo anmodningen om omgj\u00f8ring i brev av 27. juni 2016.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      A anf\u00f8rer at vedtaket fra UNE er diskriminerende. A mener at UNE b\u00f8r begrunne hvorfor de ikke er integrerte nok til \u00e5 ivareta form\u00e5let med kulturutveksling.<\/p>\n

      A viser til at de har f\u00e5tt godkjenning av barnevernet for \u00e5 bli fosterforeldre i januar 2016. De fikk beskjed om at siden de skal s\u00f8ke om au pair, vil barnevernet vente med plassering av et fosterbarn hos dem p\u00e5 grunn av at det m\u00e5 leveres politiattest fra au pairen. A mener at n\u00e5r Bufetat\/barnevernet vurderer dem egnet som fosterfamilie, er det lite sannsynlig at de ikke er integrerte nok i det norske samfunnet.<\/p>\n

      If\u00f8lge A er familien godt integrert i det norske samfunnet. Han jobber som lege, ektefellen hans jobber i barnevernet, og barna deres g\u00e5r i barnehage. De har alle norsk statsborgerskap. A har lagt ved flere bilder for \u00e5 vise at familien g\u00e5r p\u00e5 ski, feier jul, p\u00e5ske og 17. mai. A har ogs\u00e5 lagt ved en bekreftelse fra X barnehage der det st\u00e5r at familien er godt integrerte i det norske samfunnet.<\/p>\n

      Utlendingsnemnda (UNE):<\/h3>\n

      UNE anf\u00f8rer at vedtaket av 30. mai 2016 og UNEs etterf\u00f8lgende beslutning av 27. juni 2016 er i tr\u00e5d med gjeldende praksis, at det er tilstrekkelig begrunnet og at det ikke har skjedd en ulovlig forskjellsbehandling. Avslaget er ikke inngripende overfor parten selv, C, eller vertsfamilien A.<\/p>\n

      UNE p\u00e5peker at vedtaket av 30. mai 2016 gjelder Cs s\u00f8knad om \u00e5 v\u00e6re au pair i Norge hos klagerne. Vedtaket er ikke til hinder for at C kan s\u00f8ke om \u00e5 v\u00e6re au pair hos en annen familie i Norge, dersom hun \u00f8nsker det. I og med at au pair-ordningen er begrunnet i au pairens mulighet for \u00e5 f\u00e5 utvidet sin allmennutdanning, kan ikke UNE se at det at en vertsfamilie ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 formidle norsk kultur til en au pair, er inngripende overfor dem.<\/p>\n

      Av UDIs rundskriv punkt 3.2. fremg\u00e5r det at oppholdstillatelse kan gis selv om en eller flere av medlemmene i vertsfamilien har utenlandsk opprinnelse eller statsborgerskap. Er derimot begge vertsforeldrene av utenlandsk opprinnelse kan tillatelse kun unntaksvis innvilges. For \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak m\u00e5 to inngangsvilk\u00e5r v\u00e6re oppfylt:<\/p>\n

        \n
      1. Begge vertsforeldre m\u00e5 ha bodd i Norge i minimum 10 \u00e5r<\/li>\n
      2. Den ene vertsforelderens opprinnelsesland m\u00e5 v\u00e6re forskjellig fra au pairens.<\/li>\n<\/ol>\n

        Begrunnelsen for kravet om 10 \u00e5rs botid er at UNE mener at det er sannsynlig at vertsforeldrenes kunnskap om norsk spr\u00e5k og deres tilh\u00f8righet og kjennskap til Norge, \u00f8ker proporsjonalt med den tiden de oppholder seg her. Utlendingsforvaltningen har ikke kapasitet til \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser av de konkrete spr\u00e5kkunnskapene og kunnskapene om det norske samfunnet i alle vertsfamilier der begge vertsforeldre har utenlandsk opprinnelse. Ved \u00e5 ha bodd 10 \u00e5r i Norge, har en vertsfamilie bodd relativt lenge i Norge, og anses derfor for \u00e5 ha oppn\u00e5dd solid kunnskap om norsk spr\u00e5k og samfunn.<\/p>\n

        Etter en konkret vurdering kan det ogs\u00e5 i helt spesielle tilfeller likevel innvilges tillatelse, selv om vertsforeldrene ikke oppfyller begge inngangskriteriene for \u00e5 gj\u00f8re unntak. De mest sentrale kriteriene for UNEs vurdering av om au pairen vil f\u00e5 god kjennskap til norsk spr\u00e5k og kultur, er hvor lenge begge vertsforeldre har bodd i Norge og hvilket spr\u00e5k de i hovedsak snakker i hjemmet. \u00d8vrige momenter UNE vektlegger, er den andre vertsforelderens oppholdstid og tilknytning til Norge, om begge vertsforeldre er yrkesaktive, om de har et yrke der norsk spr\u00e5k benyttes, om vertsforeldrene deltar i norsk samfunnsliv og om begge vertsforeldrene er norske statsborgere. Desto mindre avviket mellom vertsforeldrenes oppholdstid og 10-\u00e5rs kravet er, desto tyngre vil andre momenter enn botid vektlegges. Dersom det er flere \u00e5r igjen til begge vertsforeldre har bodd i Norge i 10 \u00e5r, tillegges imidlertid andre momenter enn botiden liten vekt.<\/p>\n

        Etter en gjennomgang av egen praksis har UNE kun funnet \u00e9n sak der form\u00e5let om kulturutveksling ble ansett \u00e5 v\u00e6re oppfylt, til tross for at begge vertsforeldre hadde utenlandsk opprinnelse, og den ene vertsforelderen ikke oppfylte kravet om 10 \u00e5rs botid. Au pairen i den aktuelle saken var fra Filippinene, mens vertsforeldrene var fra Nederland og Ukraina, med henholdsvis 8 og 16 \u00e5rs botid i Norge. I vurderingen ble det vektlagt at vertsforeldrene hadde m\u00f8ttes i Norge og hadde norsk som felles spr\u00e5k i familien. Begge vertsforeldrene var fullt integrert i norsk arbeidsliv og deltok aktivt i norsk kulturliv. I tillegg til et felles barn, hadde vertsmoren et voksent s\u00e6rkullsbarn med sin tidligere ektefelle. B\u00e5de s\u00e6rkullsbarnet og den tidligere ektefellen var norske statsborgere. Det at vertsmor hadde et norsk s\u00e6rkullsbarn med sin tidligere ektefelle, ble ikke nevnt eksplisitt i vedtaket, men underbygger inntrykket av at saken var spesiell. Har derimot begge vertsforeldre bodd i Norge i minst 10 \u00e5r, innvilges det som hovedregel tillatelse.<\/p>\n

        I den foreliggende saken har UNE avsl\u00e5tt Cs aupairs\u00f8knad fordi begge vertsforeldrene i familien A har utenlandsk opprinnelse. Etter forvaltningspraksis er det et krav om at begge vertsforeldrene m\u00e5 ha bodd i Norge i minst 10 \u00e5r. Vertsmoren har langvarig tilknytning til Norge, gjennom nesten 15 \u00e5rs botid i landet fra hun var 17 \u00e5r. Vertsfar har imidlertid kun bodd i Norge i fem \u00e5r, halvparten av den tiden som etter praksis kreves for \u00e5 kunne innvilge tillatelse til en au pair. UNE har i beslutningen av 27. juni 2016 sett hen til vertsmors botid, samt opplysningene om at familien er godt integrerte og at de er godkjente som fosterforeldre. UNE finner imidlertid ikke \u00e5 kunne tillegge dette avgj\u00f8rende vekt i vurderingen. UNE ser ikke bort ifra at vertsforeldrene har kjennskap til norsk spr\u00e5k og kultur, men ikke i en slik grad at det anses som overveiende sannsynlig at form\u00e5let med kulturutveksling i dette tilfelle er oppfylt. Det avgj\u00f8rende i denne saken er at vertsfar kun har bodd i Norge siden 2011. Saken ble heller ikke ansett som s\u00e5 spesiell, at det var grunn til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen om bokravet p\u00e5 10 \u00e5r.<\/p>\n

        Diskrimineringsloven om etnisitet <\/h2>\n

        Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

        Forbud mot diskriminering <\/h3>\n

        Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

        Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

        Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

        Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

        Bevisregler<\/h3>\n

        Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24.<\/p>\n

        En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Ombudet skal ta stilling til om utlendingsmyndighetenes praksis n\u00e5r det gjelder oppholdstillatelse for au pair der begge vertsforeldrene er av utenlandsk opprinnelse, er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6. Ombudet skal ogs\u00e5 ta sitlling til om Utlendingsnemnda (UNE) handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet da A og B sin s\u00f8knad om \u00e5 v\u00e6re vertsfamilie til en au-pair ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

        Stilt d\u00e5rligere?<\/h3>\n

        Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om det \u00e5 ikke f\u00e5 v\u00e6re vertsfamilie for en au pair medf\u00f8rer at man stilles d\u00e5rligere i lovens forstand.<\/p>\n

        Ombudet mener at vertsfamilien mister en valgmulighet som ellers er \u00e5pen for personer som ikke har utenlandsk opprinnelse. Det \u00e5 ha en au pair vil kunne gi en mulighet til \u00e5 bli kjent med ny kultur og et nytt land. En au pair gir ogs\u00e5 betydelig bistand i en families gj\u00f8rem\u00e5l. Ombudet legger til grunn at terskelen for \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere i diskrimineringslovens forstand skal v\u00e6re lav.<\/p>\n

        P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at det \u00e5 ikke kunne v\u00e6re vertsfamilie for en au pair er \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere i lovens forstand.<\/p>\n

        Stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse?<\/h3>\n

        Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om forskjellsbehandlingen har sammenheng med nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

        I henhold til utlendingsmyndighetens praksis, er det et krav om 10\u00e5rs botid i Norge for \u00e5 kunne v\u00e6re vertsfamilie for en au pair, dersom begge foreldrene i vertsfamilien er av utenlandsk opprinnelse. Kravet gjelder ikke for personer med norsk opprinnelse som har bodd i utlandet. Myndighetenes praksis reiser s\u00e5ledes sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

        Lovlig forskjellsbehandling?<\/h3>\n

        Det er UNE som har bevisbyrden og som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandlingen er lovlig i henhold til vilk\u00e5rene som oppstilles i diskrimineringsloven \u00a7 7.<\/p>\n

        Saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

        Det f\u00f8rste vilk\u00e5ret som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt er at forskjellsbehandlingen m\u00e5 ha et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

        Begrunnelsen for kravet om 10 \u00e5rs botid er at UNE mener at det er sannsynlig at vertsforeldrenes kunnskap om norsk spr\u00e5k og deres tilh\u00f8righet og kjennskap til Norge, \u00f8ker proporsjonalt med den tiden de oppholder seg her. Ettersom form\u00e5let med au pair-ordningen er \u00e5 formidle norsk spr\u00e5k og kultur, mener ombudet at UNE har en saklig grunn for \u00e5 stille krav om botid for personer av utenlandsk opprinnelse.<\/p>\n

        N\u00f8dvendig?<\/h3>\n

        Det andre vilk\u00e5ret som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt er at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig, det vil si at det saklige form\u00e5let ikke kan oppn\u00e5s med mindre inngripende tiltak. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om form\u00e5let med kulturutveksling ville blitt oppn\u00e5dd med krav om kortere botid, eller gjennom en individuell vurdering av den aktuelle vertsfamiliens kjennskap til norsk spr\u00e5k og kultur.<\/p>\n

        UNE viser til at utlendingsforvaltningen ikke har kapasitet til \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser av de konkrete spr\u00e5kkunnskapene og kunnskapene om det norske samfunnet til alle vertsfamilier der begge vertsforeldre har utenlandsk opprinnelse. UNE opplyser ogs\u00e5 at det ikke er opp til dem \u00e5 bestemme eller snevre inn oppfatningen av hva som anses som norsk kultur. Ombudet legger til grunn at det i utgangspunktet er n\u00f8dvendig for UNE \u00e5 stille krav om et bestemt antall \u00e5r med botid i Norge. Dette gir en forutberegnelig og lett h\u00e5ndterlig praksis. UNE begrunner kravet om 10 \u00e5rs botid med at kjennskap til norsk spr\u00e5k og kultur \u00f8ker proporsjonalt med botid. UNE viser til at ved \u00e5 ha bodd 10 \u00e5r i Norge, har en vertsfamilie bodd relativt lenge i Norge, og anses derfor for \u00e5 ha oppn\u00e5dd solid kunnskap om norsk spr\u00e5k og samfunn. Ombudet skal v\u00e6re varsom med \u00e5 overpr\u00f8ve sektormyndighetenes faglige vurderinger. Ombudet kan vanskelig uttale seg om hvorvidt de saklige form\u00e5l kunne v\u00e6rt oppn\u00e5dd med kortere botid.<\/p>\n

        Ombudet har merket seg at det foreligger en snever adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen om 10 \u00e5rs botid. Desto mindre avviket mellom vertsforeldrens oppholdstid og 10 \u00e5rs kravet er, desto tyngre vil andre momenter enn botid vektlegges, slik som hvor lenge begge vertsforeldre har bodd i Norge og hvilket spr\u00e5k de i hovedsak snakker i hjemmet. Videre vektlegges om den andre vertsforelderens oppholdstid og tilknytning til Norge, om begge vertsforeldre er yrkesaktive, om de har et yrke der norsk spr\u00e5k benyttes, om vertsforeldrene deltar i norsk samfunnsliv, og om begge vertsforeldrene er norske statsborgere. Ombudet har for \u00f8vrig merket seg at det som hovedregel kreves kun 7\u00e5rs botid for \u00e5 erverve norsk statsborgerskap.<\/p>\n

        Sett hen til ombudets begrensede adgang til \u00e5 overpr\u00f8ve sektormyndighetenes faglige vurderinger, og muligheten til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen, mener ombudet at UNE har dokumentert at kravet om 10\u00e5rs botid er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta form\u00e5let med au pair-ordningen.<\/p>\n

        Ikke uforholdsmessig inngripende?<\/h3>\n

        Det tredje vilk\u00e5ret er at forskjellsbehandlingen ikke kan v\u00e6re uforholdsmessig inngripende for dem det gjelder.<\/p>\n

        If\u00f8lge UNE er aupairordningen begrunnet i au pairens mulighet for \u00e5 f\u00e5 utvidet sin allmennutdanning. UNE kan ikke se at det \u00e5 ikke f\u00e5 mulighet til \u00e5 formidle norsk kultur til en au pair, er s\u00e6rlig inngripende overfor vertsfamilien. Det er for \u00f8vrig mulig \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nytt om \u00e5 bli en vertsfamilie til en au pair etter at kravet om botid er oppfylt. Ombudet har forst\u00e5else for at det er i sm\u00e5barnsfasen at det er behov for au pair, men p\u00e5peker at form\u00e5let med ordningen er kulturutveksling. Ombudet har ogs\u00e5 sett hen til at det finnes en snever unntaksadgang fra kravet om 10 \u00e5rs botid.<\/p>\n

        P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt. Utlendingsmyndighetenes praksis n\u00e5r det gjelder oppholdstillatelse for au pair der begge vertsforeldrene er av utenlandsk opprinnelse er dermed ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5l om avslaget til A og B er diskriminerende<\/h3>\n

        Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve UNEs vedtak og UNEs faglige vurderinger. Ombudet kan imidlertid vurdere om nasjonal opprinnelse er vektlagt i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n

        P\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende, legger ombudet til grunn at avslaget til A og B inneb\u00e6rer at de stilles d\u00e5rligere i lovens forstand p\u00e5 grunn av sin nasjonale opprinnelse.<\/p>\n

        Ombudet har kommet til at kravet om 10\u00e5rs botid for personer med utenlandsk opprinnelse ikke er i strid med diskrimineringsloven. Forutsetningen er at UNE foretar en individuell vurdering av om det b\u00f8r gj\u00f8res unntak fra hovedregelen. Ombudet har som nevnt ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderinger utlendingsmyndighetene gj\u00f8r. Ombudet kan imidlertid vurdere om A og B har f\u00e5tt en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin basert p\u00e5 de objektive momentene UNE har vist til.<\/p>\n

        UNE har sett hen til vertsmors botid, samt opplysningene om at familien er godt integrerte og at de er godkjente som fosterforeldre, men vist til at det avgj\u00f8rende i denne saken er at vertsfar kun har bodd i Norge siden 2011. Saken ble heller ikke ansett som s\u00e5 spesiell, at det var grunn til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen om bokravet p\u00e5 10 \u00e5r.<\/p>\n

        Ombudet mener at UNE har sett situasjonen til A og B opp mot de objektive kriteriene som er oppstilt, og gjort en tilstrekkelig individuell vurdering av s\u00f8knaden til A og B. UNE har uttalt at momenter som tilknytning til arbeidslivet mv. ikke tillegges avgj\u00f8rende vekt n\u00e5r det er flere \u00e5r til botidskravet blir oppfylt.<\/p>\n

        P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at avslaget til A og B ikke er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n
          \n
        1. Utlendingsmyndighetenes praksis n\u00e5r det gjelder oppholdstillatelse for au pair der begge vertsforeldrene er av utenlandsk opprinnelse er ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/li>\n
        2. Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6 da A og B fikk avslag p\u00e5 \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Krav om 10\u00e5rs-botid for personer med utenlandsk opprinnelse for \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair er ikke diskriminerende.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14554","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Krav om 10\u00e5rs-botid for personer med utenlandsk opprinnelse for \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair er ikke diskriminerende.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/\",\"name\":\"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair - Arkiv","og_description":"Krav om 10\u00e5rs-botid for personer med utenlandsk opprinnelse for \u00e5 bli vertsfamilie til en au pair er ikke diskriminerende.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/","name":"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-161253-krav-til-vertsfamilie-for-au-pair\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1253 Krav til vertsfamilie for au pair"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14554"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14554\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14554"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14554"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}