{"id":14557,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/","title":{"rendered":"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

1. X kommune, ved Y avlastningshjem, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k i diskrimineringsloven \u00a7 6 da A ikke ble tilsatt i stillingen som fast helgevikar og ikke ble tildelt vakter i henhold til ansettelsesavtalen som tilkallingsvikar.<\/p>\n

2. X kommune, ved Y avlastningshjem, hadde ikke en plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for A. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om en tilsetting i en fast helgestilling og tildeling av vikartimer ved en kommunal avlastningsbolig var diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n

Klageren hadde tidligere jobbet ved boligen uten at arbeidsgiver gav tilbakemelding om at norskferdighetene hennes var for d\u00e5rlige. Kommunen mente at det hadde skjedd en endring i behovet til beboeren siden sist klageren jobbet i boligen som hadde f\u00f8rt til at spr\u00e5kkravet hadde blitt strengere.<\/p>\n

Ombudet mente at vektleggingen av spr\u00e5k i utgangspunktet var forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsloven om etnisitet, men at forskjellsbehandlingen var lovlig. Ombudet la blant annet vekt p\u00e5 at spr\u00e5kkravet hadde et saklig form\u00e5l, at kommunen ikke hadde stilt strengere spr\u00e5kkrav enn det som er n\u00f8dvendig og at de hadde gjort en tilstrekkelig individuell vurdering av s\u00f8kerens spr\u00e5kferdigheter.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/644<\/li>\n
  • \n Lovgrunnlag<\/strong>: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7\u00a7 6 og 7<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 30.05.2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k ved tilsetting i en fast helgestilling og en stilling som tilkallingsvikar ved Y avlastningshjem i X kommune.<\/p>\n

    A var i 2004-2008 ansatt i ulike stillinger i X kommune, herunder en periode som tilkallingsvikar ved Y. H\u00f8sten 2014 kontaktet hun Y med foresp\u00f8rsel om \u00e5 v\u00e6re tilkallingsvikar. Hun arbeidet fem oppl\u00e6ringsvakter i perioden 11. november til 25. november 2014. Tiltaksleder ved Y, B, oppfordret A til \u00e5 s\u00f8ke en utlyst helgestilling. Hun var p\u00e5 intervju til stillingen 2. desember 2014.<\/p>\n

    22. desember 2014 ble A skriftlig tilbudt et engasjement som tilkallingsvikar i X kommune, med Y som arbeidssted. Det foreligger en underskrevet arbeidsavtale mellom partene.<\/p>\n

    23. januar 2015 fikk A en e-post fra B. Av e-posten fremg\u00e5r det:<\/p>\n

    Ang jobb. M\u00e5 dessverre si nei, da vi opplevde i intervju at det var mange sp\u00f8rsm\u00e5l du misforstod, alts\u00e5 vi er redd ditt spr\u00e5k er for d\u00e5rlig. <\/em><\/p>\n

    Jeg synes dette var litt rart, for du har jo v\u00e6rt i Norge i mange \u00e5r. <\/em><\/p>\n

    M\u00e5 bare sp\u00f8rre deg – men du beh\u00f8ver ikke svare- er du lite sammen med folk som snakker norsk? <\/em><\/p>\n

    Det ble avholdt m\u00f8te mellom partene 12. mai 2015. Juridisk r\u00e5dgivning for kvinner (JURK) deltok p\u00e5 vegne av A. Det fremg\u00e5r av referat fra m\u00f8tet at JURK regner e-posten fra B datert 23. januar 2015 som en oppsigelse, og at de fremsatte krav om \u00f8konomisk kompensasjon. X kommune bestred at A var oppsagt og stilte seg uforst\u00e5ende til anf\u00f8rslene om diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n

    Det ble avholdt nytt m\u00f8te mellom partene 10. juni 2015. Av referatet fremg\u00e5r:<\/p>\n

    Arbeidsgiver \u00f8nsket \u00e5 tilby arbeidstaker et nytt oppdrag som tilkallingsvikar ved et aktivitetssenter. Arbeidstaker avslo tilbudet, da hun har manglende tillit til X kommune som arbeidsgiver, og har f\u00e5tt ny jobb. Arbeidstaker fastholdt sitt krav om \u00f8konomisk kompensasjon. <\/em><\/p>\n

    Arbeidsgiver ga tilbud om forlik p\u00e5 kr 20 000,-, men erkjenner ikke at de har diskriminert arbeidstaker. Arbeidstaker avslo tilbudet, da hun mener bel\u00f8pet er for lavt.<\/em><\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Juridisk r\u00e5dgiving for kvinner:<\/h3>\n

    JURK har anf\u00f8rt at A ble diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k da hun ikke ble tildelt vikartimer og ikke ble tilsatt i den faste helgestillingen ved Y avlastningshjem. A fikk en ansettelsesavtale p\u00e5 stilling som tilkallingsvikar med varighet p\u00e5 et \u00e5r, med Y som arbeidssted. Selv om avtalen ikke gir rett eller plikt til arbeid, foreligger det likevel en presumsjon om arbeid.<\/p>\n

    Forskjellsbehandlingen av A fyller ikke vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling. Selv om et spr\u00e5kkrav kan v\u00e6re saklig, kan ikke kommunen stille strengere krav enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 forsvarlig utf\u00f8relse av arbeidet. As spr\u00e5kkunnskaper er p\u00e5 det niv\u00e5et som er n\u00f8dvendig for utf\u00f8relsen av arbeidet. Hun har tidligere arbeidet under samme tiltaksleder, uten \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 manglende spr\u00e5kferdigheter. Dette taler for at det ikke var saklig eller n\u00f8dvendig av kommunen \u00e5 legge vekt p\u00e5 hennes spr\u00e5k. I l\u00f8pet av tiden hun har arbeidet ved Y har kommunen aldri gitt uttrykk for misn\u00f8ye med hennes norskkunnskaper. Hun fikk tvert imot positive tilbakemeldinger p\u00e5 utf\u00f8rselen av arbeidsoppgavene fra tiltaksleder B.<\/p>\n

    Spr\u00e5k er ikke nevnt som et kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten. Hun ble aldri spurt om \u00e5 dokumentere kunnskapene sine. Kommunen har heller ikke oppgitt hvilke kriterier som faktisk ble brukt for \u00e5 vurdere spr\u00e5kevnene. Vurderingen var basert p\u00e5 intervjuernes subjektive oppfatning. A fikk f\u00f8rst kjennskap til kommunens vurdering av hennes spr\u00e5kferdigheter i e-post av 23. januar 2015. JURK stiller seg sp\u00f8rrende til hvorfor kommunen ikke umiddelbart etter intervjuet informerte A om at hennes spr\u00e5kkunnskaper var for svake for \u00e5 inneha stillingen, og hvorfor de p\u00e5st\u00e5tte, manglende spr\u00e5kkunnskapene ikke var et tema under oppl\u00e6ring, p\u00e5 intervju, ved SMS-korrespondanse og da hun fikk skriftlig tilbud om vikarstilling. Kommunen gav motstridende signaler da de satte opp vakter etter intervjuet, samtidig som de i ettertid mener at det var under intervjuet at hennes manglende spr\u00e5kferdigheter ble tydelige.<\/p>\n

    X kommune har en plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, jf. \u00a7 20. Det omfatter en plikt til individuell tilrettelegging for den enkelte arbeidstaker. Hvis kommunen \u00f8nsket \u00e5 stille strengere spr\u00e5kkrav, hadde de dermed en plikt til \u00e5 tilrettelegge for A. Det var f\u00f8rst ved m\u00f8tet 10. juni 2015, nesten fem m\u00e5neder etter inng\u00e5elsen av arbeidskontrakten, at kommunen \u00f8nsket \u00e5 dr\u00f8fte muligheten for nye oppdrag.<\/p>\n

    X kommune:<\/h3>\n

    X kommune har i hovedsak anf\u00f8rt at kravet til norskferdigheter er lovlig etter diskrimineringsloven \u00a7 7. As ferdigheter i norsk var ikke tilstrekkelige til \u00e5 inneha de aktuelle stillingene.<\/p>\n

    Y gir avlasting til familier med omsorg for barn og voksne med funksjonshemming. Arbeidsoppgavene er i hovedsak stell, pleie, bistand og oppf\u00f8lging. Det har skjedd en vesentlig endring i brukergruppen de siste 10 \u00e5rene som har gjort oppf\u00f8lging av den enkelte bruker mer komplisert. Misforst\u00e5elser om medisinske rutiner, beskjeder fra foresatte, lege mm, kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for brukeren. De ansatte m\u00e5 kunne kommunisere med brukere som selv har d\u00e5rlig spr\u00e5k, lese og forst\u00e5 medisinske rutiner, kommunisere med foresatte, samarbeidspartnere, lege og sykehus. Ansatte er ofte alene med brukeren, slik at det er n\u00f8dvendig \u00e5 jobbe selvstendig.<\/p>\n

    As spr\u00e5kkunnskaper ble kartlagt gjennom intervjuet og oppl\u00e6ringsvaktene. Det fremg\u00e5r av referater fra intervjuet at det var flere sp\u00f8rsm\u00e5l hun ikke forstod, og det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hennes spr\u00e5kforst\u00e5else. Oppsummering fra intervjuene ble gjort i januar 2015. Det ble videre innhentet muntlig tilbakemelding fra de hun gikk oppl\u00e6ringsvakt med f\u00f8r konklusjonen ble trukket. Et samlet tilsettingsr\u00e5d mente at spr\u00e5kkunnskapene ikke var tilstrekkelige.<\/p>\n

    X kommune har ikke sagt opp avtalen som tilkallingsvikar, men vurderingen av norskkunnskapene fikk betydning for hvilke oppdrag hun kunne f\u00e5. A ble i m\u00f8tet mellom partene i juni 2015 tilbudt arbeid i en annen del av virksomheten, der kravet til spr\u00e5k var lavere.<\/p>\n

    Arbeidsavtalen som tilkallingsvikar er en standardavtale kommunen inng\u00e5r for \u00e5 formalisere arbeidsforholdene for time- og innringingsvikarer i tr\u00e5d med arbeidsmilj\u00f8loven. Avtalen inneb\u00e6rer ingen arbeidsrett eller arbeidsplikt. Utstedelsen av ansettelsesavtalen som tilkallingsvikar ble gjort i henhold til interne rutiner. Det er en merkantil medarbeider lager og sender ut kontrakter. Beskjed om \u00e5 lage kontrakt ble sendt fra tiltakleder B f\u00f8r intervjuet. P\u00e5 grunn av sykdom og saksbehandlingstid ble kontrakten ikke ferdigstilt f\u00f8r etter intervjuet. Den ble ikke underskrevet av tiltaksleder, men av virksomhetsleder.<\/p>\n

    Arbeidet med aktivitetsplikten er systematisert gjennom prosjekter der m\u00e5let er \u00e5 ansette flere med flerkulturell bakgrunn, herunder tilbud om spr\u00e5ktreningsplasser og fagarbeiderutdanning med ekstra spr\u00e5kundervisning, og krav om \u00e5 innkalle minst en kvalifisert s\u00f8ker med minoritetsbakgrunn til intervju. Et saklig og n\u00f8dvendig spr\u00e5kkrav til en utlyst stilling kan likevel ikke fravikes av hensyn til tjenesten. Det ble s\u00e5ledes heller ikke vurdert konkrete tilretteleggingstiltak i forbindelse med den utlyste stillingen.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k regnes som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k i diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, herunder om vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling i lovens \u00a7 7 var oppfylt.<\/p>\n

    F\u00f8r ombudet tar stilling til om A har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k vil vi presisere at saken ogs\u00e5 reiser arbeidsrettslige problemstillinger som ligger utenfor det ombudet har mandat til \u00e5 pr\u00f8ve. A fikk utstedt en kontrakt som ikke er etterlevd etter intensjonen av X kommune. M\u00e5ten kommunen har handtert saken i vid forstand, herunder m\u00e5ten A ble orientert om at hun ikke var aktuell for arbeid i boligen, har etter ombudets syn v\u00e6rt uheldig. Uavhengig av om e-posten fra B av 23. januar 2016 er \u00e5 anse som en oppsigelse, gav arbeidsavtalen mellom partene A en berettiget forventning om arbeid i boligen. Ombudets kompetanse er likevel begrenset til \u00e5 vurdere A er forskjellsbehandlet etter diskrimineringsloven om etnisitet. Det er s\u00e5ledes uten betydning for v\u00e5r vurdering at behandlingen av saken har v\u00e6rt problematisk av andre \u00e5rsaker.<\/p>\n

    Ble A stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av spr\u00e5k?<\/h3>\n

    JURK har anf\u00f8rt at tilsettingen i den faste helgestillingen og manglende tildeling av vikartimer i henhold til ansettelsesavtalen mellom partene er diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n

    Partene er enige om at As spr\u00e5kkunnskaper var \u00e5rsaken til at hun ikke fikk den faste helgestillingen og ikke ble tildelt vakter som tilkallingsvikar.<\/p>\n

    Etter ombudets vurdering inneb\u00e6rer begge de p\u00e5klagede forholdene at A ble stilt d\u00e5rligere i lovens forstand. Selv om arbeidsavtalen mellom A og kommunen ikke gir rett til vikaroppdrag, gir diskrimineringsloven et vern mot ikke \u00e5 f\u00e5 tildelt vikartimer der \u00e5rsaken er spr\u00e5k. Det fremg\u00e5r det av partenes forklaring at X kommune besluttet \u00e5 ikke benytte A som tilkallingsvikar uavhengig av behovet for vikarer ved avlastningshjemmet.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at kommunens vurdering av A i utgangspunktet var forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k, i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal besvare er om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig etter lovens \u00a7 7.<\/p>\n

    Var forskjellsbehandlingen av A lovlig?<\/h3>\n

    For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig m\u00e5 den ivareta et saklig form\u00e5l. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og den kan ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes.<\/p>\n

    Adgangen til lovlig forskjellsbehandling vil blant annet v\u00e6re avhengig av hvilket diskrimineringsgrunnlag forskjellsbehandlingen gjelder, hvilke rettigheter den p\u00e5virker og hvilket samfunnsomr\u00e5de den skjer p\u00e5.<\/p>\n

    Var forskjellbehandling saklig?<\/h4>\n

    Kravet til saklig form\u00e5l inneb\u00e6rer at det m\u00e5 dreie seg om en beskyttelsesverdig interesse, og form\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re er av en slik art at prinsippet om ikke- diskriminering b\u00f8r vike. I arbeidslivet vil spr\u00e5kkrav kunne v\u00e6re saklige dersom de begrunnes i den enkelte stilling. I enkelte yrker kan spr\u00e5k v\u00e6re et viktig arbeidsredskap, mens det i andre yrker ikke har avgj\u00f8rende betydning. Ombudet har i tidligere saker sl\u00e5tt fast at kan v\u00e6re saklig \u00e5 stille spr\u00e5kkrav i arbeidslivet for \u00e5 sikre trygg og god kommunikasjon.<\/p>\n

    Denne saken gjelder stilling som milj\u00f8arbeider ved et avlastningshjem. Stillingen inneb\u00e6rer stell, pleie, bistand og oppf\u00f8lging av personer med nedsatt funksjonsevne. De ansatte ved avlastningshjemmet skal s\u00f8rge for god dialog med brukerne, deres familie og \u00f8vrige helse- og omsorgstjenester. En av oppgavene er \u00e5 sikre god kommunikasjon med beboere som selv har et d\u00e5rlig spr\u00e5k. Misforst\u00e5elser om medisinske rutiner, beskjeder fra foresatte eller helsepersonell kan s\u00e5ledes f\u00e5 alvorlige konsekvenser. Det fremst\u00e5r som klart at spr\u00e5k er et viktig redskap i utf\u00f8relsen av arbeidet ved avlastningshjemmet. Ombudet mener derfor at krav til norskkunnskaper i dette tilfellet ivaretar et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    Var forskjellsbehandling n\u00f8dvendig?<\/h4>\n

    Selv om krav til spr\u00e5kferdigheter oppfyller et saklig form\u00e5l, vil det likevel ikke v\u00e6re lovlig dersom form\u00e5let kan oppn\u00e5s med andre, mindre inngripende tiltak. Det skal ikke stilles strengere spr\u00e5kkrav enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 forsvarlig utf\u00f8relse av arbeidet.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at det er n\u00f8dvendig at den som er milj\u00f8arbeider ved avlastningshjemmet kan utf\u00f8re alle de oppgavene som ligger til stillingen p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Gode spr\u00e5kkunnskaper er derfor n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 det saklige form\u00e5let om \u00e5 sikre god kommunikasjon.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om det oppstilte kravet til spr\u00e5kferdigheter overg\u00e5r det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene som l\u00e5 til stillingen, og om X kommune har hatt et tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere om As spr\u00e5kkunnskaper fyller kravene som ligger til stillingen.<\/p>\n

    Hvilke spr\u00e5kkunnskaper som kreves og om den enkelte arbeidss\u00f8ker fyller kravene er en skj\u00f8nnsmessig vurdering. Det er arbeidsgivers oppgave \u00e5 unders\u00f8ke og avgj\u00f8re om s\u00f8kerne innehar de spr\u00e5kkunnskaper som er n\u00f8dvendig for den aktuelle stillingen. Ombudet har begrenset adgang til \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurderinger av kandidatene og hvilke spr\u00e5kkrav som skal stilles. Dette er lagt til grunn i flere saker som gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering ved rekruttering. Senest i sak 3\/2015 uttalte nemnda f\u00f8lgende:<\/p>\n

    B\u00e5de ombudet og nemnda viser vanligvis tilbakeholdenhet n\u00e5r det gjelder overpr\u00f8ving av arbeidsgivers vurdering av hvilke kvalifikasjoner \u2013 for eksempel type utdanning og arbeidserfaring – som er p\u00e5krevd eller \u00f8nskelig for den stillingen det er tale om, og ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder arbeidsgivers skj\u00f8nnsmessige vurdering av den enkelte s\u00f8kerens kvalifikasjoner innenfor disse rammene. I sak 5\/2014 la nemnda til grunn at nemndas adgang til \u00e5 sette til side skj\u00f8nnsmessige kvalifikasjonsvurderinger er begrenset til tilfeller der arbeidsgivers vurdering av s\u00f8kerne er basert p\u00e5 utenforliggende og usaklige hensyn.<\/em><\/p>\n

    X kommune gjorde vurderingen av As spr\u00e5kferdigheter p\u00e5 bakgrunn av observasjoner under oppl\u00e6ringsvaktene og intervjuet til den faste helgestillingen. Kommunen har fremlagt dokumentasjon i form av referater fra intervjuet, hvor det fremg\u00e5r at de som var tilstede under intervjuet m\u00e5tte gjenta flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene fordi A ikke forsto sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt. Kommunen har opplyst at spr\u00e5kkravet er begrunnet i hensynet til brukerne, og har vist til at det har v\u00e6rt en endring i brukernes behov i perioden som har g\u00e5tt siden A var jobbet i boligen forrige gang.<\/p>\n

    A har bestridt p\u00e5standene om manglende spr\u00e5kferdigheter. Hun mener det som fremg\u00e5r av notatene fra intervjuet ikke medf\u00f8rer riktighet. Hun har vist til at b\u00e5de hennes tidligere arbeidserfaring fra Y, og det at vaktene hun hadde blitt tildelt ikke ble trukket tilbake, tilsier at spr\u00e5kkravet ikke er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at de omstendigheter A har vist til kan gi grunn til \u00e5 tro at det oppstilte spr\u00e5kkravet overg\u00e5r det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene som l\u00e5 til stillingen. Ombudets kompetanse er, som nevnt over, begrenset til om X kommune har basert vurdering p\u00e5 utenforliggende eller usaklige hensyn. Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at X kommune har sannsynliggjort at spr\u00e5kkravet ikke overg\u00e5r det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 inneha stillingen, og at de gjennom intervju og oppl\u00e6ringsvakter hadde tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere hennes norskkunnskaper. N\u00e5r det gjelder hvor gode spr\u00e5kkunnskaper som kreves for \u00e5 inneha stillingen, har ombudet lagt vekt p\u00e5 at X kommune fastsatte kravet utfra en konkret vurdering av brukernes behov. Dette fremst\u00e5r hverken som usaklig eller utenforliggende.<\/p>\n

    Ombudet mener etter dette at X kommune ikke har stilt strengere spr\u00e5kkrav enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 forsvarlig utf\u00f8relse av arbeidet.<\/p>\n

    Var forskjellsbehandlingen forholdsmessig?<\/h4>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let etter dette er om spr\u00e5kkravet er uforholdsmessig inngripende overfor A. For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig, m\u00e5 det v\u00e6re et rimelig forhold mellom form\u00e5let man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, og hvor inngripende den ulike behandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere. Ombudet m\u00e5 veie de positive effektene forskjellsbehandlingen har for \u00e5 fremme form\u00e5let, mot konsekvensene for den som forskjellsbehandles. Desto mer inngripende forskjellsbehandlingen er, desto viktigere m\u00e5 form\u00e5let med forskjellsbehandlingen v\u00e6re.<\/p>\n

    Det ikke \u00e5 anses kvalifisert til en stilling er sv\u00e6rt inngripende for den som rammes. Det skal likevel mye til for \u00e5 fastsl\u00e5 at et spr\u00e5kkrav er uforholdsmessig, n\u00e5r kravet anses n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle et saklig form\u00e5l. Ombudet har allerede fastsl\u00e5tt at det saklige form\u00e5let ikke kan oppn\u00e5s p\u00e5 andre m\u00e5ter enn \u00e5 stille krav om at de ansatte behersker norsk. Hensynene bak spr\u00e5kkravet veier etter ombudets syn tyngre enn individets interesser i dette tilfellet.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn konkludert med at X kommune har dokumentert at vektleggingen av spr\u00e5kkunnskaper var lovlig, og at de derfor ikke br\u00f8t diskrimineringsloven \u00a7 6, da A fikk jobbe som milj\u00f8arbeider ved avlastningshjemmet.<\/p>\n

    Har X kommune plikt til tilrettelegging?<\/h3>\n

    JURK har anf\u00f8rt at X kommune hadde en tilretteleggingsplikt overfor A.<\/p>\n

    Ombudet vil innledningsvis presisere at det ikke f\u00f8lger noen tilretteleggingsplikt av diskrimineringsloven om etnisitet, slik det gj\u00f8r av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. En arbeidsgiver har ved ansettelse anledning til \u00e5 avsl\u00e5 en s\u00f8ker som ikke oppfyller n\u00f8dvendige spr\u00e5kkrav uten at det foreligger en plikt til \u00e5 vurdere tilrettelegging.<\/p>\n

    I sak 13\/322 slo ombudet likevel fast at manglende tilrettelegging kunne v\u00e6re diskriminering i lovens forstand. En slik eventuell plikt vil avhenge av sakens konkrete omstendigheter, herunder om det gjelder etablering av et arbeidsforhold eller et allerede etablert arbeidsforhold, arbeidskontraktens lengde og omfang. Sak 13\/322 gjaldt en arbeidstaker som hadde fungert i en stilling som barnehageassistent i 6 \u00e5r, da arbeidsavtalen ikke ble forlenget p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n

    A og X kommune har gjennom arbeidsavtalen som tilkallingsvikar etablert et arbeidsforhold. Det er p\u00e5 det rene at det ikke ble iverksatt eller foresl\u00e5tt tiltak som gjorde det mulig for A \u00e5 fungere i stillingen. Denne saken skiller seg likevel fra sak 13\/322 ved at A kun hadde hatt oppl\u00e6ringsvakter og s\u00e5ledes ikke fungert selvstendig i stillingen. Ombudet mener at omstendighetene i denne saken ikke kan tilsi like strenge krav til arbeidsgiver om \u00e5 vurdere konkrete tilretteleggingstiltak som i sak 13\/322.<\/p>\n

    Ombudet har etter dette kommet til at diskrimineringsloven om etnisitet ikke p\u00e5legger X kommune en plikt til \u00e5 tilrettelegge for A. Denne konklusjonen inneb\u00e6rer at ombudet ikke tar stilling til om kommunens tilbud om vikaroppdrag i en annen del av deres virksomhet var egnet tilrettelegging.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1. X kommune, ved Y avlastningshjem, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k i diskrimineringsloven \u00a7 6 da A ikke ble tilsatt i stillingen som fast helgevikar og ikke ble tildelt vakter i henhold til ansettelsesavtalen som tilkallingsvikar.<\/p>\n

    2. X kommune, ved Y avlastningshjem, hadde ikke en plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for A.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    1. X kommune, ved Y avlastningshjem, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k i diskrimineringsloven \u00a7 6 da A ikke ble tilsatt i stillingen som fast helgevikar og ikke ble tildelt vakter i henhold til ansettelsesavtalen som tilkallingsvikar.
    \n2. X kommune, ved Y avlastningshjem, hadde ikke en plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for A.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14557","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"1. X kommune, ved Y avlastningshjem, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k i diskrimineringsloven \u00a7 6 da A ikke ble tilsatt i stillingen som fast helgevikar og ikke ble tildelt vakter i henhold til ansettelsesavtalen som tilkallingsvikar. 2. X kommune, ved Y avlastningshjem, hadde ikke en plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for A.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/\",\"name\":\"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig - Arkiv","og_description":"1. X kommune, ved Y avlastningshjem, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k i diskrimineringsloven \u00a7 6 da A ikke ble tilsatt i stillingen som fast helgevikar og ikke ble tildelt vakter i henhold til ansettelsesavtalen som tilkallingsvikar. 2. X kommune, ved Y avlastningshjem, hadde ikke en plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for A.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/","name":"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-15644-forskjellsbehandling-pa-grunn-av-sprak-var-lovlig\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/644 Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k var lovlig"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14557"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14557\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14557"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14557"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}