{"id":14560,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/","title":{"rendered":"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nSpr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at NOKUTs krav om at s\u00f8kere fra land utenfor Lisboa-konvensjonen m\u00e5 avlegge engelsktest ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet.<\/p>\n

Klageren hadde s\u00f8kt om opptak til et studieprogram. Da han fikk beskjed om at han m\u00e5tte fremvise resultater fra en engelsktest, mente han opptakskravene var diskriminerende.<\/p>\n

Ombudet mente at kravet er egnet til \u00e5 stille utenlandske s\u00f8kere d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet. Imidlertid konkluderte ombudet med at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og at det ikke er uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

Saken er p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men er forel\u00f8pig ikke avgjort.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 16\/2091 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 26.06.17 <\/strong><\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 39\/2017 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for nemndas uttalelse: under behandling<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Beskrivelse av saken<\/h2>\n

    Ombudet henla opprinnelig Xs klage 23. juli 2015. Etter at X p\u00e5klaget vedtaket, omgjorde Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 2015\/84 ombudets henleggelse. Etter dette tok ombudet saken opp til realitetsbehandling. Vi legger derfor i i alt det vesentlige Likestillings- og diskrimineringsnemndas beskrivelse av hendelsesforl\u00f8pet i saken til grunn. X er lingvist fra Y. Han har ogs\u00e5 en mastergrad i ingeni\u00f8rfag fra et indisk universitet. X har opplyst \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt hele sitt utdanningsl\u00f8p fra grunnskole til universitet, inkludert mastergrad, med engelsk som undervisningsspr\u00e5k. Etter at han ble ferdig med utdanningen sin har han jobbet med engelsk og fransk. Han har ogs\u00e5 arbeidet som frilansredakt\u00f8r for engelske, akademiske b\u00f8ker. I tillegg til engelsk og fransk snakker han flere andre spr\u00e5k.<\/p>\n

    X \u00f8nsket \u00e5 gjennomf\u00f8re studier i Z (Z), ved Universitetet i \u00c6. Z forutsetter at s\u00f8kere med utenlandsk utdanning har en generell studiekompetanse. Z tilbyr kurs knyttet til bachelor- og mastergrad, samt norskkurs. Han s\u00f8kte om plass p\u00e5 norskkurs ved Z i 2013. Under s\u00f8knadsprosessen ble han informert at han m\u00e5tte dokumentere sin studiekompetanse ved \u00e5 fremlegge resultatene fra en best\u00e5tt spr\u00e5ktest i engelsk. Opptakskravet for utenlandske studenter som ikke har engelsk som morsm\u00e5l varierer, ut fra hvilket land s\u00f8keren kommer fra.<\/p>\n

    Hvilke spr\u00e5kkrav som stilles til s\u00f8kere fra utlandet f\u00f8lger av listen om Generell studiekompetanse for s\u00f8kere med utenlandsk utdanning (GSU-listen) og spr\u00e5kvedlegg. GSU-listen spesifiserer de generelle kravene for studiekompetanse som gjelder for studenter med utenlandsk utdanning, og er bindende ved opptak til h\u00f8yere utdanning etter forskrift om opptak til h\u00f8yere utdanning \u00a7 2-2 (6).<\/p>\n

    I GSU-listen stilles det et krav om at studenter fra en rekke land, herunder fra Y, m\u00e5 avlegge en pr\u00f8ve i engelsk. GSU-listen med tilh\u00f8rende spr\u00e5kvedlegg f\u00f8res og vedlikeholdes av Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT), jf. forskrift om kvalitet i h\u00f8yere utdanning \u00a7 1-2 og 1-5 (4). NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan som har myndighet til \u00e5 f\u00f8re tilsyn for kvaliteten i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning i Norge.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av spr\u00e5kvedlegget at s\u00f8kere fra land som er medlem av EU\/E\u00d8S og\/eller Europar\u00e5det\/UNESCO-Cepes, og som har hatt engelsk som f\u00f8rste fremmedspr\u00e5k over en periode p\u00e5 minimum 7 \u00e5r i grunn- og videreg\u00e5ende skole, fritas for engelsktest.<\/p>\n

    UNESCO\/Europar\u00e5dskonvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedr\u00f8rende h\u00f8yere utdanning i Europaregionen (Lisboakonvensjonen) ble vedtatt i april 1997. Norge ratifiserte konvensjonen i april 1999. Konvensjonen har til hensikt \u00e5 tilrettelegge for st\u00f8rre akademisk mobilitet mellom landene som er knyttet til konvensjonen (konvensjonspartene). M\u00e5let er \u00e5 finne felles l\u00f8sninger for praktiske problemer i forbindelse med godkjenning av kvalifikasjoner i h\u00f8yere utdanning. I tillegg til Europar\u00e5dets medlemsland og UNESCOs europeiske region, er det \u00e5pnet for at konvensjonen kan tiltres av land utenfor dette omr\u00e5det. Y er ikke part i konvensjonen.<\/p>\n

    P\u00e5 \u00c6s hjemmesider er det lagt ut informasjon om krav til engelskferdigheter som gjelder for utenlandske studenter som ikke har engelsk som morsm\u00e5l, og som s\u00f8ker om studieplass p\u00e5 norskkurs ved Z. Det kreves i utgangspunktet en gjennomf\u00f8rt IELTS Academic-test (minst poeng: 5.0), en TOEFL-test (minst poeng: 500 poeng p\u00e5 papir-basert test, eller 60 poeng p\u00e5 en nettbasert test), eller en University of Cambridge-eksamen (First Certificate in English, Certificate in Advanced English eller Certificate of Proficiency in English.) S\u00f8kere som holder en mastergrad, med engelsk som undervisningsspr\u00e5k, kan v\u00e6re unntatt fra kravet om en gjennomf\u00f8rt spr\u00e5ktest. Informasjonen om spr\u00e5kkravene er publisert 10. oktober 2011 og sist revidert 11. mars 2016. X fikk 30. januar 2014 innvilget studieplass p\u00e5 norskkurs ved Z. Han takket likevel nei til den fordi han mener at kravet om spr\u00e5ktest er diskriminerende.<\/p>\n

    Opptakskravene har senere blitt endret.<\/p>\n

    Spr\u00e5k i Y<\/h3>\n

    I 2001 ble det gjennomf\u00f8rt en folketelling i Y. Tallene fra denne viser at i overkant av 125 000 000 av innbyggerne snakker engelsk, hvor ca. 220 000 har det som f\u00f8rstespr\u00e5k, ca. 86 000 000 som andrespr\u00e5k og ca. 39 000 000 som tredjespr\u00e5k. Totalt utgj\u00f8r dette ca. 12 % av Ys befolkning. Det ble gjennomf\u00f8rt en ny folketelling i 2011, men slik ombudet har forst\u00e5tt det, var ikke spr\u00e5k blant forholdene som ble kartlagt da.<\/p>\n

    Etter den Y grunnlovens Eighth Schedule er 22 forskjellige spr\u00e5k anerkjent som offisielle spr\u00e5k i Y. Engelsk er ikke blant disse, men har status som administrasjonsspr\u00e5k. Slik ombudet har forst\u00e5tt det, har det blitt fremsatt krav om at ytterligere 38 spr\u00e5k skal anerkjennes, hvor engelsk er ett av disse. Per n\u00e5 er imidlertid ikke disse kravene tatt til f\u00f8lge.<\/p>\n

    Imidlertid hindrer ikke grunnlovsbestemmelsene at de enkelte regionene kan ha andre offisielle spr\u00e5k. Det offisielle spr\u00e5ket eller spr\u00e5kene i en region trenger heller ikke v\u00e6re noen av de 22 som anerkjennes p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Flere regioner har derfor vedtatt at engelsk skal v\u00e6re ett av de offisielle spr\u00e5kene.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X<\/h3>\n

    X hevder opptakskravene er diskriminerende p\u00e5 grunn av etnisitet. Ombudet forst\u00e5r det slik at han mener han diskrimineres p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse og\/eller spr\u00e5k.<\/p>\n

    Ettersom X fikk tilbud om studieplass, vil ikke ombudet g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 innholdet i utdannelsen hans og om den oppfyller kravene til opptak, men gjengi anf\u00f8rslene knyttet til om kravene er diskriminerende.<\/p>\n

    Det er ikke grunnlag for \u00e5 anta at s\u00f8kere fra land tilknyttet Lisboakonvensjonen har bedre engelskkunnskaper enn s\u00f8kere fra land utenfor konvensjonen, og dermed ikke trenger \u00e5 dokumentere spr\u00e5kferdighetene. Han stiller seg derfor undrende til hvorfor for eksempel franske statsborgere skal behandles annerledes enn indiske.<\/p>\n

    Han ikke se noen saklig grunn til at studenter fra for eksempel Polen, hvor engelsk ikke er et offisielt spr\u00e5k, skal kunne fritas, mens studenter fra Y, hvor engelsk er et offisielt spr\u00e5k, m\u00e5 dokumentere engelskkunnskaper. Forut for at henleggelsessaken i nemnda ble behandlet p\u00e5pekte X ogs\u00e5 at de aktuelle testene er kostbare og derfor i realiteten utelukker s\u00f8kere fra land med lav gjennomsnittsinntekt fra \u00e5 kunne tas opp til studier i Norge.<\/p>\n

    X har unders\u00f8kt opptakskravene ved flere universiteter, b\u00e5de europeiske og amerikanske. Det foreligger ingen enhetlig praksis blant konvensjonsstatene, mens amerikanske universiteter krever at alle utenlandske s\u00f8kere m\u00e5 dokumentere sine engelskferdigheter.<\/p>\n

    Slik X ser det, er slike krav og en slik forskjellsbehandling ikke forenlig med verdiene frie land st\u00e5r for.<\/p>\n

    NOKUT:<\/h3>\n

    NOKUT avviser at kravene til dokumenterbare spr\u00e5kferdigheter er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. De har imidlertid kun vurdert spr\u00e5kkravet opp mot Lisboakonvensjonens bestemmelser. Ombudet bemerker her at vi likevel har ansett deres redegj\u00f8relser som fyllestgj\u00f8rende.<\/p>\n

    Kravet til spr\u00e5kpr\u00f8ve f\u00f8lger av GSU-listen. NOKUT har ansvaret for videreutvikling og oppdatering av denne listen.<\/p>\n

    Lisboakonvensjonen er ikke gjennomf\u00f8rt som norsk lov, og vil derfor m\u00e5tte vike ved konflikt mellom konvensjonens bestemmelser og norsk lovgivning. Lisboakonvensjonen forbyr diskriminering p\u00e5 en rekke grunnlag, blant annet spr\u00e5k, nasjonalitet og etnisitet.<\/p>\n

    Det er likevel en adgang til \u00e5 stille krav til spr\u00e5kferdigheter i undervisningsspr\u00e5ket. Kravet om spr\u00e5ktest er \u00abfair\u00bb (saklig), slik det er redegjort for i Komiteen for Lisboakonvensjonens \u00abFinal Report: Monitoring the implementation of the Lisbon Recognition Convention, Lisbon 1997\u00bb.<\/p>\n

    Kravene til spr\u00e5kferdigheter er ikke begrunnet i at X er fra Y. Dersom vilk\u00e5rene for opptak er oppfylt, har s\u00f8keren rett til dette.<\/p>\n

    NOKUT bemerker avslutningsvis at dersom opptakskravene hadde v\u00e6rt i strid med gjeldende lovgivning, ville de v\u00e6rt endret for lenge siden. Ombudets oppgave i klagesaker Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet eller ikke, se \u00a7 23 og diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Forbudet mot diskriminering<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, se \u00a7 6 f\u00f8rste ledd. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse og spr\u00e5k regnes som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet.<\/p>\n

    Rasediskrimineringskonvensjonen<\/h3>\n

    Norge har ratifisert FNs konvensjon mot rasediskriminering (CERD). Det f\u00f8lger av diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 5 at konvensjonen skal gjelde som norsk lov.<\/p>\n

    Etter menneskerettsloven har enkelte menneskerettskonvensjoner forrang ved konflikt mellom norsk lov og konvensjonen, se \u00a7\u00a7 1 og 3. Det vil si at i slike tilfeller vil norsk lov m\u00e5tte vike for konvensjonen.<\/p>\n

    Imidlertid er ikke CERD omfattet av menneskerettsloven, og vil derfor ikke ha forrang. Likevel vil den kunne ha stor betydning for forst\u00e5elsen av diskrimineringsloven om etnisitet.<\/p>\n

    Lisboakonvensjonen<\/h3>\n

    Norge har tiltr\u00e5dt Lisboakonvensjonen og er derfor folkerettslig forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge bestemmelsene i denne. Konvensjonen er imidlertid ikke inkorporert i norsk lov, det vil si at den ikke har status som lov. I norsk rett gjelder det s\u00e5kalte presumsjonsprinsippet. Det vil si at norsk lov s\u00e5 vidt mulig skal tolkes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, se for eksempel H\u00f8yesteretts dom inntatt i Rt. 2000 s. 1811. Dersom det ikke er mulig \u00e5 tolke norsk lov i samsvar med de forpliktelsene, skal norsk lovgivning legges til grunn.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger likevel av \u00abRevidert anbefaling om kriterier og prosedyrer for \u00e5 vurdere utenlandske kvalifikasjoner\u00bb, vedtatt 23. juni 2010, at konvensjonspartene anbefales \u00e5 vurdere om de nasjonale lovene kan tilpasses konvensjonens bestemmelser ved konflikt mellom lov og konvensjon.<\/p>\n

    Etter Lisboakonvensjonens artikkel III.1 nr. 2 er det ikke tillatt \u00e5 forskjellsbehandle s\u00f8kere p\u00e5 grunn av blant annet spr\u00e5k, nasjonale eller etniske bakgrunn. Videre f\u00f8lger det av artikkel IV.7 at:<\/p>\n

    Uten at bestemmelsene i artikkel IV.1, IV.2, IV.3, IV.4 og IV.5 ber\u00f8res, kan opptak til en gitt institusjon for h\u00f8yere utdanning gj\u00f8res betinget av at s\u00f8keren viser tilstrekkelige kunnskaper i undervisningsspr\u00e5ket eller -spr\u00e5kene ved den ber\u00f8rte institusjon, eller i andre angitte spr\u00e5k.<\/p>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever ikke Lisboakonvensjonens bestemmelser, men de kan v\u00e6re av betydning i vurderingen av om spr\u00e5kkravet er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om NOKUT sine opptakskrav til h\u00f8yere utdanning for utenlandske studenter i henhold til GSU-listen er diskriminerende p\u00e5 grunn av etnisitet.<\/p>\n

    Ettersom Universitetet i \u00c6 er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge opptakskravene som f\u00f8lger av GSU-listen, vil ombudet kun ta stilling til om disse kravene er i strid med loven.<\/p>\n

    Videre skal ombudet ta stilling til om X har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet da det ble stilt krav om at han m\u00e5tte fremlegge en engelskspr\u00e5klig test.<\/p>\n

    Blir s\u00f8kere fra land utenfor Lisboa-konvensjonen diskriminert i strid med diskrimineringsloven om etnisitet?<\/h3>\n

    For \u00e5 kunne sl\u00e5 fast at diskriminering har skjedd, er det to vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt:<\/p>\n

      \n
    • den som mener seg diskriminert m\u00e5 ha blitt rammet negativt av en handling eller unnlatelse, eller en tilsynelatende n\u00f8ytral regel eller praksis stiller noen d\u00e5rligere enn andre.<\/li>\n
    • forskjellsbehandlingen m\u00e5 ha sammenheng med etnisitet.<\/li>\n<\/ul>\n

      B\u00e5de ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i praksis lagt til grunn at krav til spr\u00e5ktester inneb\u00e6rer at s\u00f8kere som har et annet morsm\u00e5l enn norsk stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet, se for eksempel nemndas sak 42\/2014.<\/p>\n

      Utgangspunktet er derfor at opptakskravene i GSU-listen utgj\u00f8r forskjellsbehandling, og kan v\u00e6re i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n

      Er forskjellsbehandlingen likevel lovlig?<\/h3>\n

      Forskjellsbehandling som er forholdsmessig og n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, er lovlig, se diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 7. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n

      NOKUT har ikke uttrykkelig anf\u00f8rt at forskjellsbehandlingen er tillatt etter \u00a7 7. Imidlertid forst\u00e5r ombudet deres henvisning til Lisboakonvensjonens artikkel IV.7 og referansen til \u00abfair\u00bb-begrepet, som at de uansett mener at forskjellsbehandlingen er lovlig.<\/p>\n

      Vi bemerker at \u00abfair\u00bb-begrepet i denne sammenheng har blitt brukt i forbindelse med ikke \u00e5 anerkjenne utdannelse fra andre konvensjonsparter. Det er derfor klart at man kan nekte s\u00f8kere fra konvensjonsparter opptak til studier p\u00e5 bakgrunn av spr\u00e5kkrav dersom en slik forskjellsbehandling er saklig. Y er ikke en konvensjonspart.<\/p>\n

      Slik ombudet ser det, er det p\u00e5 generelt grunnlag saklig \u00e5 stille spr\u00e5kkrav for \u00e5 sikre at s\u00f8kerne har tilstrekkelige ferdigheter i undervisningsspr\u00e5ket til \u00e5 f\u00e5 et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. At man innenfor rammene av Lisboakonvensjonen kan operere med et mindre strengt krav, endrer ikke p\u00e5 denne vurderingen.<\/p>\n

      Kravet til test av spr\u00e5kferdigheter kan begrunnes b\u00e5de ut fra hensynet til studentens l\u00e6ringsutbytte av undervisningen og samfunns\u00f8konomiske betraktninger. Dette fordi det ikke er \u00f8nskelig at det brukes ressurser p\u00e5 undervisning som studentene ikke har forutsetninger for \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg. Ombudet kan ikke se at kravene i denne saken skiller seg ut p\u00e5 noen m\u00e5te som tilsier at det generelle utgangspunktet b\u00f8r fravikes.<\/p>\n

      Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let er om krav til \u00e5 dokumentere engelskferdigheter gjennom en spr\u00e5kpr\u00f8ve er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 det saklige form\u00e5let.<\/p>\n

      Etter ombudets syn er det vanskelig for en utdanningsinstitusjon \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en saklig og forsvarlig vurdering av om s\u00f8keren har tilstrekkelige engelskkunnskaper uten \u00e5 gjennomf\u00f8re en standardisert test under kontrollerte forhold. Dette for \u00e5 sikre at s\u00f8kerne i st\u00f8rst mulig grad vurderes likt og for \u00e5 unng\u00e5 vilk\u00e5rlighet i vurderingen. Ombudet mener derfor at n\u00f8dvendighetsvilk\u00e5ret er oppfylt.<\/p>\n

      Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let er da om kravet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en engelsktest er uforholdsmessig inngripende overfor s\u00f8kerne.<\/p>\n

      Etter ombudets syn er det i all hovedsak to m\u00e5ter en kartlegging av s\u00f8kerens spr\u00e5kkunnskaper kan gjennomf\u00f8res p\u00e5. Den f\u00f8rste er ved standardiserte tester som alle s\u00f8kere m\u00e5 gjennomf\u00f8re dersom de m\u00e5 dokumentere ferdighetene sine. Den andre er at studiestedet foretar en individuell kartlegging av den enkelte s\u00f8kers spr\u00e5kkunnskaper.<\/p>\n

      Ombudet har ikke kjennskap til hvor mange s\u00f8kere til h\u00f8yere utdanning i Norge som m\u00e5 avlegge engelskspr\u00e5klig test for \u00e5 kvalifisere til opptak, men legger til grunn at det gjelder et ikke ubetydelig antall. Etter ombudets syn er det da lite hensiktsmessig \u00e5 benytte andre metoder enn standardiserte, internasjonale tester.<\/p>\n

      Dette fordi en individuell kartlegging vil v\u00e6re langt mer ressurskrevende og i st\u00f8rre grad \u00e5pne for skj\u00f8nnsvurderinger. En slik skj\u00f8nnsadgang vil ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad kunne \u00e5pne for mer eller mindre grad av saklig forskjellsbehandling av s\u00f8kere som ellers er likt kvalifisert.<\/p>\n

      Ombudet ser at det kan oppleves urettferdig \u00e5 m\u00e5tte gjennomf\u00f8re en engelskspr\u00e5klig test n\u00e5r man kommer fra et land hvor engelsk er et s\u00e5pass utbredt spr\u00e5k som i Y, og man selv har gode engelskkunnskaper. Imidlertid er listen utarbeidet etter faglige vurderinger som det er vanskelig for ombudet \u00e5 ovepr\u00f8ve. Videre vil vi bemerke at staten har adgang til \u00e5 inng\u00e5 samarbeidsavtaler med ulike land uten at det i seg selv reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering. Slike krav kan ogs\u00e5 f\u00f8lge av traktater eller konvensjoner.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder Xs anf\u00f8rsel om at testene er kostbare for s\u00f8kere fra fattige land, har ombudet forst\u00e5else for dette. Vi mener likevel at hensynet til \u00e5 ivareta det saklige form\u00e5let bak testene veier tyngre.<\/p>\n

      Ombudet har derfor kommet til at unntaksvilk\u00e5rene i \u00a7 7 er oppfylt, og at det generelle kravet om spr\u00e5ktest ikke er diskriminerende.<\/p>\n

      Ble X diskriminert i strid med diskrimineringsloven om etnisitet da han m\u00e5tte fremlegge dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt engelskspr\u00e5klig test?<\/h3>\n

      I og med at ombudet ovenfor har konkludert med at krav om gjennomf\u00f8ring av den aktuelle spr\u00e5ktesten i saken generelt ikke inneb\u00e6rer diskriminering, s\u00e5 m\u00e5 det legges til grunn at alle s\u00f8kere fra angitte land p\u00e5 GSU-listen m\u00e5 ta testen, og at de ved dette ikke kan sies \u00e5 bli diskriminert.<\/p>\n

      Hvorvidt X likevel ble diskriminert p\u00e5 individuelt grunnlag, finner ombudet det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til, i og med at ombudet er kommet til at grunnvilk\u00e5ret om \u00abbli behandlet d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet\u00bb ikke er oppfylt for hans del.<\/p>\n

      X fikk tilbud om studieplass ved Z. Det hadde imidlertid v\u00e6rt noen uklarheter i forkant av dette som kan ha v\u00e6rt egnet til \u00e5 gi X berettiget tvil om han m\u00e5tte avlegge en ny spr\u00e5kpr\u00f8ve. Han hadde avlagt spr\u00e5ktest f\u00f8r han s\u00f8kte om studieplass, men det var tvil om testresultatene var for gamle. Det viste seg imidlertid at han oppfylte kravene.<\/p>\n

      Ettersom X til slutt fikk tilbud om studieplass, er ombudet av den oppfatning at han ikke har blitt stilt d\u00e5rligere i diskrimineringsrettslig forstand. Dette selv om han takket nei til tilbudet fordi han opplevde seg diskriminert.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder uklarhetene i forkant av at han fikk tilbudet, kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om de var egnet til \u00e5 stille X d\u00e5rligere i lovens forstand og om dette hadde sammenheng med hans etnisitet. Imidlertid er ombudet av den oppfatning at dette uansett ble rettet fra Z\u2019 side da han fikk tilbud om studieplass. Spr\u00e5kkravene i seg selv er heller ikke diskriminerende. Hvorvidt Universitetet i \u00c6 og\/eller NOKUT har brutt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven \u00a7 11, m\u00e5 eventuelt vurderes av Sivilombudsmannen.<\/p>\n

      Ombudet mener derfor X ikke ble diskriminert i strid med \u00a7 6.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n
        \n
      • NOKUTs krav om \u00e5 avlegge engelskspr\u00e5klig test for opptak ved Z ved Universitetet i \u00c6 er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, jf. \u00a7 7.<\/li>\n
      • X ble ikke diskriminert i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Ombudet konkluderte med at NOKUTs krav om at s\u00f8kere fra land utenfor Lisboa-konvensjonen m\u00e5 avlegge engelsktest ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet.
        \nKlageren hadde s\u00f8kt om opptak til et studieprogram. Da han fikk beskjed om at han m\u00e5tte fremvise resultater fra en engelsktest, mente han opptakskravene var diskriminerende.
        \nOmbudet mente at kravet er egnet til \u00e5 stille utenlandske s\u00f8kere d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet. Imidlertid konkluderte ombudet med at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og at det ikke er uforholdsmessig inngripende.
        \nSaken er p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men er forel\u00f8pig ikke avgjort.<\/p>\n

        Saksnummer: 16\/2091
        \nLovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6
        \nDato for uttalelse: 26.06.17
        \nNemndas saksnummer: 39\/2017
        \nDato for nemndas uttalelse: under behandling<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14560","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at NOKUTs krav om at s\u00f8kere fra land utenfor Lisboa-konvensjonen m\u00e5 avlegge engelsktest ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. Klageren hadde s\u00f8kt om opptak til et studieprogram. Da han fikk beskjed om at han m\u00e5tte fremvise resultater fra en engelsktest, mente han opptakskravene var diskriminerende. Ombudet mente at kravet er egnet til \u00e5 stille utenlandske s\u00f8kere d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet. Imidlertid konkluderte ombudet med at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og at det ikke er uforholdsmessig inngripende. Saken er p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men er forel\u00f8pig ikke avgjort. Saksnummer: 16\/2091 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 Dato for uttalelse: 26.06.17 Nemndas saksnummer: 39\/2017 Dato for nemndas uttalelse: under behandling\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/\",\"name\":\"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at NOKUTs krav om at s\u00f8kere fra land utenfor Lisboa-konvensjonen m\u00e5 avlegge engelsktest ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. Klageren hadde s\u00f8kt om opptak til et studieprogram. Da han fikk beskjed om at han m\u00e5tte fremvise resultater fra en engelsktest, mente han opptakskravene var diskriminerende. Ombudet mente at kravet er egnet til \u00e5 stille utenlandske s\u00f8kere d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av etnisitet. Imidlertid konkluderte ombudet med at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og at det ikke er uforholdsmessig inngripende. Saken er p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men er forel\u00f8pig ikke avgjort. Saksnummer: 16\/2091 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 Dato for uttalelse: 26.06.17 Nemndas saksnummer: 39\/2017 Dato for nemndas uttalelse: under behandling","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/","name":"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-etnisitet-162091-sprakkrav-er-ikke-diskriminerende-ved-opptak-til-hoyere-utdanning\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/2091 Spr\u00e5kkrav er ikke diskriminerende ved opptak til h\u00f8yere utdanning"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14560"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14560\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}