{"id":14572,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/","title":{"rendered":"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nkommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om X kommune hadde diskriminert B ved \u00e5 avsl\u00e5 hans s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd. X kommune begrunnet avslaget med manglende \u00f8konomisk betjeningsevne og manglende egnethet med tanke p\u00e5 utnyttelse av kommunens tjenesteressurser.<\/p>\n

Ombudet la til grunn at det var grunn til \u00e5 tro at X kommune hadde lagt vekt p\u00e5 Bs behov for tjenester. Ombudet kom imidlertid til at det avgj\u00f8rende for avslaget var Bs manglende \u00f8konomiske betjeningsevne.<\/p>\n

Ombudet uttalte at det i utgangspunktet vil v\u00e6re ulovlig \u00e5 legge vekt p\u00e5 behov for tjenester ved tildeling av startl\u00e5n og boligtilskudd. Ombudet viste til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 19 som sl\u00e5r fast at ogs\u00e5 mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til \u00e5 velge hvor de vil bo. Til slutt uttalte ombudet at saken kan vurderes p\u00e5 nytt dersom B skulle f\u00e5 avslag p\u00e5 finansiering av en bolig utelukkende basert p\u00e5 hans behov for kommunale omsorgstjenester.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X kommune ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi B avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 15\/75<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 9. desember 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er mor og verge til B. B har utviklingshemning.<\/p>\n

    I 2010 s\u00f8kte A om kommunal omsorgsbolig for B. De fikk tilbud om en bolig, men takket nei til denne. Det er uenighet mellom partene om A hadde en aktiv s\u00f8knad p\u00e5 omsorgsbolig etter at de takket nei til boligen de ble tilbudt.<\/p>\n

    A unders\u00f8kte andre alternativer enn omsorgsbolig, herunder kj\u00f8p av egen bolig. De fant en leilighet. A unders\u00f8kte da om de kunne f\u00e5 l\u00e5n fra bank. De fikk ikke l\u00e5n i bank og gjorde da en avtale med boligkontoret for \u00e5 f\u00e5 bistand til \u00e5 s\u00f8ke om startl\u00e5n og boligtilskudd. De m\u00f8tte opp p\u00e5 boligkontoret i november 2013 og fikk bistand til \u00e5 fylle ut s\u00f8knaden. Det er uenighet mellom partene om hva som skjedde i dette m\u00f8tet.<\/p>\n

    Den 27. mars 2014 fikk A et tilbud om en kommunal omsorgsbolig. De takket de nei til denne boligen og etterlyste svar p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n

    S\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd ble avsl\u00e5tt i vedtak av 21. mai 2014:<\/p>\n

    \u00abKj\u00f8p av 3-roms leilighet er begrunnet med at s\u00f8ker har behov for held\u00f8gns omsorgstjenester. Kj\u00f8pet vil, selv om en del av kj\u00f8pesummen finansieres ved tilskudd, gi h\u00f8ye bokostnader og h\u00f8y risiko i forhold til evt. renteendringer. Bruk av kalkulasjonsrente anbefalt av Husbanken gir budsjettmessig et betydelig underskudd i forhold til levekostnadsnormer i SIFO standardbudsjett.<\/p>\n

    Kommunen har ikke tidligere finansiert egne separate boenheter for unge funksjonshemmede med hjelpebehov p\u00e5 d\u00f8gnbasis, unntatt n\u00e5r dette har v\u00e6rt i tilknytning til foreldrenes bolig. X kommune har nylig tilbudt leilighet i d\u00f8gnbemannet bofellesskap p\u00e5 Q, hvor det fortsatt er ledig plass. En slik boligetablering vil gi lavere bokostnader for bruker. Kommunens personalressurser til \u00e5 yte held\u00f8gns omsorgstjenester til unge funksjonshemmede vil v\u00e6re lokalisert til bofellesskapene. Boligetablering i bofellesskapene inneb\u00e6rer at det tilbys en oppsigelig leiekontrakt, og inneb\u00e6rer f\u00f8lgelig ikke samme langsiktige \u00f8konomiske forpliktelse som ved \u00e5 ta opp l\u00e5n til boligkj\u00f8p. Gjennom et leieforhold vil en ogs\u00e5 kunne erfare om evnen til \u00e5 mestre eget boforhold er slik at det kan ligge til rette for kj\u00f8p av egen bolig p\u00e5 et senere tidspunkt. Kommunen tilbyr med dette et godt tilpasset tilbud og dette gis med ny svarfrist 10. juni 2014.\u00bb<\/p>\n

    A tok kontakt med NFU.U, leder i en lokalavdeling av NFU (heretter NFU), sendte en e-post til kommunen den 3. juni 2014. NFU anf\u00f8rte at avslaget av 21. mai 2014 var diskriminerende og ba kommunen om \u00e5 gj\u00f8re en ny vurdering.<\/p>\n

    Da A ikke fikk svar p\u00e5 klagen, tok hun kontakt med ombudet. B\u00e5de A og ombudet purret p\u00e5 svar fra kommunen. Den 21. mai 2015 sendte kommunen et brev til A. If\u00f8lge kommunen mottok de aldri noe klage p\u00e5 vedtaket. Kommunen opplyser at de burde ha informert NFU om at de ikke kan klage p\u00e5 vegne av A uten fullmakt. De opplyser imidlertid at det ikke er mulig \u00e5 behandle s\u00f8knaden fra november 2013 da boligen det ble s\u00f8kt om startl\u00e5n og boligtilskudd til, ikke lenger er til salgs.<\/p>\n

    Kommunen skriver at klagen vil sannsynligvis bli avvist av klagenemnda: \u00ab\u00c5 legge saken fram for klagenemnda basert p\u00e5 det som foreligger av dokumenter, gir ingen garanti for om nemnda vil ta den opp til realitetsbehandling, eller avvise den som ikke formell klage innen fristen. Hvis det fremmes en ny s\u00f8knad og denne resulterer i avslag vil det v\u00e6re mulig \u00e5 fremme en formelt riktig klage innen klagefristen. Da vil klagenemnda ha plikt til \u00e5 foreta en reell klagebehandling. I en ny s\u00f8knad vil det da ogs\u00e5 ligge nye muligheter for \u00e5 begrunne s\u00f8knaden. \u2026<\/p>\n

    I en ny s\u00f8knad vil det da ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 vurdere alternative boligl\u00f8sninger som prismessig\/boutgiftsmessig faller noe gunstigere ut, noe som ville svekke den ene delen av begrunnelsen for avslaget.<\/p>\n

    Like fullt gjenst\u00e5r imidlertid det mer prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let, om kommunen innenfor sine rammer for startl\u00e5n og boligtilskudd skal prioritere s\u00f8kere som kan boligetableres av kommunen p\u00e5 annen m\u00e5te og om kostnader til \u00e5 etablere et forsvarlig omsorgstilbud skal kunne tillegges vekt i vurderingen av om boligkj\u00f8pet er egnet.\u00bb<\/p>\n

    A opprettholdt ikke klagen. Kommunens klagenemnd har derfor ikke behandlet klage p\u00e5 vedtaket.<\/p>\n

    Den 1. juni 2015 ble B tilbudt en leilighet ved O bofellesskap. B takket ja til tilbudet.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A, p\u00e5 vegne av B:<\/h3>\n

    A mener at B har blitt diskriminert av boligkontoret ved boligkonsulent R og leder Y.<\/p>\n

    A mener at de hele tiden holdt har seg godt innenfor klagefristen. Vedtaket ble fattet den 21. mai 2014. NFU klaget p\u00e5 vedtaket i e-post av 3. juni 2014. NFU anf\u00f8rer at kommunen ikke kan bestemme at omsorgstjenester kun kan gis i bofellesskap. NFU viser til at m\u00e5lgruppen for finansiering av bolig inkluderer personer med utviklingshemning. Videre anf\u00f8rer NFU at det er bare kr 300 som skiller boutgifter i egen bolig og leieutgifter i bofellesskapet. Leilighetene i bofellesskapet er sm\u00e5, mens B \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe en treroms leilighet. NFU opplyser at staten dekker 70 % av eventuelt tap ved mislighold av startl\u00e5n, noe som betyr at risikoen for kommunen er lav.<\/p>\n

    If\u00f8lge NFU er avslaget p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 styre en utviklingshemmet gutt inn i et kommunalt bofellesskap, noe som inneb\u00e6rer diskriminering. NFU viser til at det er en statlig f\u00f8ring at flest mulig skal eie sin egen bolig, mens de f\u00e6rreste av utviklingshemmede eier egen bolig i dag. Til slutt viser NFU til Stortingsmelding nr. 45 om mennesker med utviklingshemning. Det skal stimuleres til reelle valg i forhold til hvordan man vil bo. NFU bemerker ogs\u00e5 at kommunen ikke har fulgt forvaltningslovens krav til svarfrister og informasjon.<\/p>\n

    A opplyser at de hadde s\u00f8kt om plass i et bofellesskap for B i 2010. De ble oppringt av R med informasjon om at det var to leiligheter ledige i to forskjellige bofellesskap. De \u00f8nsket ikke tilbud ved E bofellesskap p\u00e5 grunn av beliggenhet, nedslitt leilighet og store forskjeller i alder og atferd mellom B og de andre beboerne. De s\u00f8kte p\u00e5 leilighet i det andre bofellesskapet, W bofellesskap. De fikk innvilget plass i E bofellesskap. Dette takket de nei til da de ikke hadde s\u00f8kt om plass i dette bofellesskapet.<\/p>\n

    Da kommunen ikke fulgte opp med boligtilbud, tenkte de p\u00e5 andre alternativer, som \u00e5 kj\u00f8pe egen leilighet. De gjorde en avtale med boligkonsulent T og m\u00f8tte opp p\u00e5 hennes kontor. T skal ha stilt seg positiv til s\u00f8knaden om startl\u00e5n og boligtilskudd og uttalt at \u00aballe skal ha mulighet til \u00e5 eie sin egen bolig\u00bb. A opplyser at de ble anbefalt av boligkontoret \u00e5 s\u00f8ke om startl\u00e5n i november 2013 slik at s\u00f8knaden l\u00e5 inne til nytt budsjett p\u00e5 ny\u00e5ret.<\/p>\n

    A avtalte med boligkontoret at de skulle kontakte banken f\u00f8rst. B fikk ikke l\u00e5n fra hverken DNB eller Sparebanken I. De avtalte derfor at de skulle komme p\u00e5 boligkontoret og f\u00e5 bistand av T til \u00e5 fylle ut en s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd. Da de m\u00f8tte opp hos T, ble de avbrutt av en annen boligkonsulent, R. De opplevde at T ble overkj\u00f8rt av R. R skal ha uttalt at \u00abhvis alle tenkte som dere s\u00e5 vil det \u00f8delegge for bofellesskapene\u00bb. De gjorde han oppmerksom p\u00e5 at de ikke ville forlate kontoret f\u00f8r de hadde s\u00f8kt p\u00e5 startl\u00e5n. Motvillig hjalp R dem med s\u00f8knaden.<\/p>\n

    A mener at avslaget p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd er begrunnet med at s\u00f8nnen hennes har behov for held\u00f8gns omsorgstjenester. A stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ikke mennesker med hjelpebehov har rett til omsorgstjenester uavhengig av hvor de bor. A mener at s\u00f8knaden p\u00e5 startl\u00e5n blandes sammen med tilbud om omsorgsbolig og s\u00f8nnens hjelpebehov.<\/p>\n

    A er uenig i at B ikke hadde evne til \u00e5 betjene l\u00e5net p\u00e5 leiligheten de hadde sett p\u00e5. A viser til at det brukes feil tall i boligkontorets beregninger av betjeningsevne. A viser til at leiligheten kostet kr 1 880 000,- og at de s\u00f8kte om startl\u00e5n og boligtilskudd p\u00e5 kr 1 600 000.- (da B hadde en egenkapital p\u00e5 kr 280 000,-). Ved avslaget er det lagt ved to SIFO-budsjett med l\u00e5nesum p\u00e5 kr 1 950 000.-. Dette var mye h\u00f8yere enn det leiligheten faktisk kostet. Bost\u00f8tten p\u00e5 kr 850,- per m\u00e5ned ble heller ikke tatt med i budsjettet. A mener videre at det vitner om lite im\u00f8tekommenhet \u00e5 bruke et renteeksempel p\u00e5 6,25 %, n\u00e5r dagens renteniv\u00e5 er langt lavere.<\/p>\n

    A skal ha spurt R om hvor lang saksbehandlingstiden var. R skal da ha svart at \u00abhvis leiligheten blir solgt, er det mange andre leiligheter til salgs\u00bb. A mener at R unnlot \u00e5 informere dem om at kommunen ikke gir forh\u00e5ndstilsagn om startl\u00e5n og boligtilskudd. Leiligheten ble dessuten solgt f\u00f8r de fikk vedtaket fra boligkontoret.<\/p>\n

    A har bedt om innsyn i sakspapirene flere ganger p\u00e5 e-post, sms og telefon. Hun har ikke mottatt sakspapirene, og heller ikke f\u00e5tt tilbud om \u00e5 komme til kontoret for \u00e5 lese sakspapirene. Dette styrker hennes mistanke om at det foreligger diskriminering.<\/p>\n

    A mener ogs\u00e5 at kommunen fors\u00f8kte \u00e5 skjule diskriminering ved \u00e5 vise til at det er gjort saksbehandlingsfeil.<\/p>\n

    A har takket ja til en leilighet ved O bofellesskap da de f\u00f8ler de ikke har noe valg. De tror boligen i O bofellesskap er et godt tilbud for B. Men de mener at R har fratatt B muligheten til selv \u00e5 velge hvordan han skal bo.<\/p>\n

    X kommune:<\/h3>\n

    X kommune avviser at de har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i behandlingen av s\u00f8knaden om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n

    I kommunens brev til klager av 21. mai 2015 fremg\u00e5r det at begrunnelsen for avslaget var todelt.<\/p>\n

    For det f\u00f8rste ble s\u00f8knaden avsl\u00e5tt p\u00e5 grunn av B sin personlige \u00f8konomi. Kommunen har satt opp et SIFO-budsjett med forrentning og nedbetaling av l\u00e5n over 30 \u00e5r, med bruk av den kalkulasjonsrenten som Husbanken anbefaler kommunene \u00e5 bruke i sin saksbehandling (6,25 %). Budsjettet viser et betydelig underskudd. Selv om man legger til grunn faktisk flytende rente p\u00e5 vedtakstidspunktet (2,47 %), vil bokostnadene v\u00e6re vesentlig h\u00f8yere enn bokostnadene ved den tilbudte leiligheten i Q bofellesskap.<\/p>\n

    Videre viser kommunen til at det ikke er en lovfestet rett til finansiering av bolig gjennom startl\u00e5n og boligtilskudd. Kommunen viser til finansavtaleloven og bemerker at det ikke kan v\u00e6re diskriminerende \u00e5 konkludere med manglende betjeningsevne. N\u00e5r det gjelder ordningen med tapsdekning, opplyser kommunen at det er f\u00f8rst n\u00e5r boligen m\u00e5 selges, og dette p\u00e5f\u00f8rer kommunen et stort tap, at kommunen kan s\u00f8ke Husbanken om delvis dekning av tapet.<\/p>\n

    For det andre ble s\u00f8knaden avsl\u00e5tt p\u00e5 grunn av boligetableringens egnethet med tanke p\u00e5 kommunens tjenesteressurser og ansvar. Kommunen viser til at det m\u00e5 v\u00e6re legitimt \u00e5 vurdere hvorvidt boligen er egnet, med tanke p\u00e5 utnyttelsen av kommunens omsorgsressurser. \u00c5 yte tjenester i egen bolig vil v\u00e6re langt mer ressurskrevende fra kommunens side enn \u00e5 yte tjenester i samlokaliserte boliger der personalet kan ha n\u00e6rhet til flere brukere. Kommunens plikt til \u00e5 yte tjenester der folk er bosatt og medvirkningsansvar til \u00e5 skaffe bolig for vanskeligstilte, er oppfylt gjennom det boligtilbudet kommunen har gitt. Kommunen viser til helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 1-1 nr. 7 der det st\u00e5r at loven skal bidra til at ressursene utnyttes best mulig.<\/p>\n

    Kommunen p\u00e5peker dessuten at eierskap ikke er noe overordnet m\u00e5l i seg selv i regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020. Friheten til \u00e5 velge i boligmarkedet vil alltid ha \u00f8konomiske begrensninger som offentlige st\u00f8tteordninger ikke kan fullt ut kompensere. Det er ikke vanlig \u00e5 bli eier av bolig, eller \u00e5 ha valgmulighet til det, i den alderen B er i (22 \u00e5r). Kommunen opplyser videre at det er en nasjonal satsing p\u00e5 utvikling av omsorgsboliger til flere grupper slik at en kan b\u00e5de bo selvstendig og f\u00e5 tjenester etter behov, og den trygghet som n\u00e6rhet til tjenestepersonale inneb\u00e6rer. Antall boenheter i Q er innenfor det antall boenheter som er akseptert i nye prosjekter med statlig finansiering.<\/p>\n

    Kommune understreker at de er opptatt av \u00e5 yte gode og riktige tjenester til B uavhengig av hvor han bor. Kommunen opplyser imidlertid at, forutsatt at B har evne til \u00e5 betjene et l\u00e5n over tid og fortsatt har n\u00f8dvendige midler igjen til livsopphold, vil en ny s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd kunne bli innvilget.<\/p>\n

    Kommunen opplyser ogs\u00e5 at de har i det siste \u00e5ret jobbet for \u00e5 bedre saksbehandlingsrutinene for startl\u00e5n og boligtilskudd, og vil fortsatt ha fokus p\u00e5 dette framover.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X kommune har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved \u00e5 gi B avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n

    A er oppnevnt som hjelpeverge for B i vedtak av 13. oktober 2010. Det fremg\u00e5r av vedtaket at A har myndighet til \u00e5 \u00abivareta den hjelpetrengendes \u00f8konomiske interesser og v\u00e6re dennes representant overfor offentlig myndighet og andre anliggender i sin alminnelighet\u00bb. A har derfor myndighet til \u00e5 representere B overfor ombudet.<\/p>\n

    Ombudet behandler ikke den delen av klagen som gjelder avslag p\u00e5 innsyn i sakspapirene. Ombudet h\u00e5ndhever ikke forvaltningsloven. Det er Sivilombudsmannen som har myndighet til \u00e5 vurdere om kommunen har fulgt forvaltningsloven. Ombudet mener at eventuelle saksbehandlingsfeil ved avslag p\u00e5 innsyn i sakspapirene heller ikke \u00abstyrker mistanken om at det er skjedd diskriminering\u00bb, slik A anf\u00f8rer.<\/p>\n

    Kommunens klagenemnd har ikke behandlet en klage p\u00e5 avslaget til A. Kommunen viser til at A ikke sendte noe formell klage p\u00e5 vedtaket. A viser p\u00e5 sin side at hun kontaktet NFU, som sendte en klage til kommunen. Kommunen forklarer at de ikke behandlet e-posten fra NFU som en klage p\u00e5 vedtaket til A da det manglet en fullmakt fra A til NFU. Kommunen viser til at klagen vil sannsynligvis avvises p\u00e5 grunn av oversittelse av klagefristen.<\/p>\n

    I utgangspunktet skal ombudet avvise en sak hvis klagemulighetene til sektormyndighetene ikke er utt\u00f8mt. Ombudet er imidlertid kommet til at det m\u00e5 gj\u00f8res unntak fra dette i foreliggende sak. A trodde at hun hadde klaget p\u00e5 vedtaket i juni 2014. Hun fikk ikke beskjed om at e-posten fra NFU ikke hadde blitt behandlet som en klage p\u00e5 vedtaket f\u00f8r i mai 2015. Selv om leiligheten er solgt, og B har f\u00e5tt et botilbud han er forn\u00f8yd med, mener ombudet at A har interesse av \u00e5 f\u00e5 en vurdering fra ombudet p\u00e5 om avslaget p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. B leier en leilighet i et bofellesskap og det kan ikke utelukkes at han \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe en egen bolig i fremtiden. Saken reiser dessuten prinsipielt viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om retten til selv \u00e5 bestemme hvor man vil bo, jf. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 19.<\/p>\n

    Ombudet sl\u00e5r kort fast at B har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om B er stilt d\u00e5rligere enn andre, jf. dtl. \u00a7 5.<\/p>\n

    Startl\u00e5n og boligtilskudd er goder. Avslag p\u00e5 et gode inneb\u00e6rer at den som f\u00e5r avslag blir stilt d\u00e5rligere enn andre. Ombudet mener derfor at B ble stilt d\u00e5rligere i lovens forstand da han fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knaden om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n

    Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om avslaget har direkte eller indirekte sammenheng med B sin funksjonsnedsettelse, jf. dtl \u00a7 5.<\/p>\n

    B har f\u00e5tt avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd b\u00e5de p\u00e5 grunn av manglende \u00f8konomisk betjeningsevne og p\u00e5 grunn av hans behov for omsorgstjenester.<\/p>\n

    Kommunen har uttalt at det er en bedre utnyttelse av kommunens ressurser \u00e5 tilby B bolig i et bofellesskap enn \u00e5 tilby boligl\u00e5n for kj\u00f8p av egen bolig. Kommunen har ogs\u00e5 uttalt at kommunens tjenester til unge funksjonshemmede er lokalisert til bofellesskapene. Dette tyder p\u00e5 at B sitt behov for tjenestetilbud har hatt betydning for avslaget. Ogs\u00e5 selve fremgangsm\u00e5ten ved \u00e5 tilby plass i bofellesskap for deretter \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd med delvis henvisning til at boligbehovet er dekket gjennom tilbud om bofellesskap, gir grunn til \u00e5 tro at B sitt behov for tjenestetilbud har hatt betydning for avslaget. Det er ikke tvil om at B sitt behov for tjenestetilbud har hatt betydning for avslaget. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det er lagt vekt p\u00e5 nedsatt funksjonsevne. Dette f\u00f8lger av Kontreadmiral-saken (Rt. 2014 s. 402). I Kontreadmiral-saken uttalte H\u00f8yesterett at det ikke er i strid med forbudet mot diskriminering \u00e5 legge vekt p\u00e5 kj\u00f8nn ved innstilling til en stilling, s\u00e5 lenge kj\u00f8nn ikke er avgj\u00f8rende for innstillingen. Dette betyr at hvis det var andre grunner enn tjenestebehov som var avgj\u00f8rende for at B fikk avslag, foreligger det ikke forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Kommunen anf\u00f8rer at B ikke har h\u00f8y nok inntekt til \u00e5 betjene l\u00e5nesummen p\u00e5 leiligheten han hadde satt av. A anf\u00f8rer at kommunen har brukt for h\u00f8y kalkulasjonsrente og feil l\u00e5nesum, og at kommunen ikke har tatt med bost\u00f8tte i beregningen. A anf\u00f8rer ogs\u00e5 at kommunen ikke har tatt hensyn til ordningen med tapsdekning i sin risikovurdering.<\/p>\n

    Dersom kommunen har brukt feil tall i sin vurdering av betjeningsevnen til B, s\u00e5 kan det inneb\u00e6re saksbehandlingsfeil. Det reiser imidlertid ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering. Det er ingen holdepunkter for at eventuelle feil tall har noe sammenheng med funksjonsnedsettelsen til B.<\/p>\n

    Ombudet kan for \u00f8vrig ikke overpr\u00f8ve kommunens vurdering av betjeningsevne, herunder hvilken kalkulasjonsrente som skal brukes. Ombudet kan heller ikke overpr\u00f8ve hvorvidt kommunen skal ta hensyn til ordningen med tapsdekning i sin risikovurdering.<\/p>\n

    A viser videre til at de ikke ble informert om at kommunen ikke gir forh\u00e5ndstilsagn p\u00e5 startl\u00e5n. Ombudet mener at dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunen har oppfylt sin veiledningsplikt, og ikke om kommunen har handlet i strid med forbudet mot diskriminering.<\/p>\n

    Kommunen opplyser at de har plikt til \u00e5 yte omsorgstjenester uavhengig av bosted. Kommunen har uttalt at en ny s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd vil kunne innvilges, forutsatt at betjeningsevnen er til stede. Ombudet mener derfor at det er manglende betjeningsevne som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at B fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knaden, og ikke hans behov for omsorgstjenester.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at X kommune ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering ved \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd overfor B. Manglende betjeningsevne var avgj\u00f8rende for at B fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knaden. Avslag p\u00e5 grunn av manglende betjeningsevne reiser ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at kommunen viser til at dersom A skulle s\u00f8ke p\u00e5 nytt, s\u00e5 gjenst\u00e5r det fortsatt \u00e5 ta stilling til det prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let om kommunen kan prioritere bort s\u00f8kere som kan boligetableres p\u00e5 annen m\u00e5te (for eksempel i bofellesskap) og om kommunen kan legge vekt p\u00e5 kostnader til etablering av et forsvarlig omsorgstilbud i vurderingen av om boligkj\u00f8pet er egnet.<\/p>\n

    Ombudet viser til tidligere sak 10\/1346. I denne saken uttaler ombudet at det ved tildeling av selvbyggertomt ikke kan legges vekt p\u00e5 at s\u00f8ker har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudets vurdering i sak 10\/1346 m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde ved tildeling av startl\u00e5n og boligtilskudd. Ved behandling av s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd er det, i utgangspunktet, ikke saklig \u00e5 vektlegge behov for kommunale helse- og omsorgstjenester.<\/p>\n

    I sak 10\/1346 viste ombudet til kommunens plikt til \u00e5 tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ombudet viste ogs\u00e5 til artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som sl\u00e5r fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne selv har rett til \u00e5 velge sitt eget bosted. Dersom retten i artikkel 19 skal v\u00e6re reell m\u00e5 det v\u00e6re adgang til \u00e5 f\u00e5 med seg kommunale tjenester til det stedet man \u00f8nsker \u00e5 bo.<\/p>\n

    Ombudet bemerker at man ikke har krav p\u00e5 n\u00f8yaktig det samme tjenestetilbudet uavhengig av bosted. Det vil dermed ikke v\u00e6re i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven dersom tjenestetilbudet i egen bolig ikke er det samme som tjenestetilbudet tilknyttet bofellesskap (s\u00e5 lenge tjenestetilbudet i egen bolig oppfyller lovens minimumsstandard). Det vil heller ikke v\u00e6re i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven dersom kommunen skulle informere B om at tildeling av kommunale omsorgstjenester kan vurderes p\u00e5 nytt dersom flytting til egen bolig blir aktuelt.<\/p>\n

    Dersom B skulle s\u00f8ke om finansiering av en bolig som han har evne til \u00e5 betjene l\u00e5net p\u00e5, og f\u00e5 avslag p\u00e5 sin s\u00f8knad p\u00e5 grunn av hans behov for omsorgstjenester, kan ombudet se p\u00e5 saken p\u00e5 nytt.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X kommune ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi B avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet tok stilling til om X kommune hadde diskriminert B ved \u00e5 avsl\u00e5 hans s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd. X kommune begrunnet avslaget med manglende \u00f8konomisk betjeningsevne og manglende egnethet med tanke p\u00e5 utnyttelse av kommunens tjenesteressurser.
    \nOmbudet la til grunn at det var grunn til \u00e5 tro at X kommune hadde lagt vekt p\u00e5 Bs behov for tjenester. Ombudet kom imidlertid til at det avgj\u00f8rende for avslaget var Bs manglende \u00f8konomiske betjeningsevne.
    \nOmbudet uttalte at det i utgangspunktet vil v\u00e6re ulovlig \u00e5 legge vekt p\u00e5 behov for tjenester ved tildeling av startl\u00e5n og boligtilskudd. Ombudet viste til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 19 som sl\u00e5r fast at ogs\u00e5 mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til \u00e5 velge hvor de vil bo. Til slutt uttalte ombudet at saken kan vurderes p\u00e5 nytt dersom B skulle f\u00e5 avslag p\u00e5 finansiering av en bolig utelukkende basert p\u00e5 hans behov for kommunale omsorgstjenester.
    \nKonklusjon
    \nLikestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X kommune ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi B avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14572","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om X kommune hadde diskriminert B ved \u00e5 avsl\u00e5 hans s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd. X kommune begrunnet avslaget med manglende \u00f8konomisk betjeningsevne og manglende egnethet med tanke p\u00e5 utnyttelse av kommunens tjenesteressurser. Ombudet la til grunn at det var grunn til \u00e5 tro at X kommune hadde lagt vekt p\u00e5 Bs behov for tjenester. Ombudet kom imidlertid til at det avgj\u00f8rende for avslaget var Bs manglende \u00f8konomiske betjeningsevne. Ombudet uttalte at det i utgangspunktet vil v\u00e6re ulovlig \u00e5 legge vekt p\u00e5 behov for tjenester ved tildeling av startl\u00e5n og boligtilskudd. Ombudet viste til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 19 som sl\u00e5r fast at ogs\u00e5 mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til \u00e5 velge hvor de vil bo. Til slutt uttalte ombudet at saken kan vurderes p\u00e5 nytt dersom B skulle f\u00e5 avslag p\u00e5 finansiering av en bolig utelukkende basert p\u00e5 hans behov for kommunale omsorgstjenester. Konklusjon Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X kommune ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi B avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/\",\"name\":\"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om X kommune hadde diskriminert B ved \u00e5 avsl\u00e5 hans s\u00f8knad p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd. X kommune begrunnet avslaget med manglende \u00f8konomisk betjeningsevne og manglende egnethet med tanke p\u00e5 utnyttelse av kommunens tjenesteressurser. Ombudet la til grunn at det var grunn til \u00e5 tro at X kommune hadde lagt vekt p\u00e5 Bs behov for tjenester. Ombudet kom imidlertid til at det avgj\u00f8rende for avslaget var Bs manglende \u00f8konomiske betjeningsevne. Ombudet uttalte at det i utgangspunktet vil v\u00e6re ulovlig \u00e5 legge vekt p\u00e5 behov for tjenester ved tildeling av startl\u00e5n og boligtilskudd. Ombudet viste til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 19 som sl\u00e5r fast at ogs\u00e5 mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til \u00e5 velge hvor de vil bo. Til slutt uttalte ombudet at saken kan vurderes p\u00e5 nytt dersom B skulle f\u00e5 avslag p\u00e5 finansiering av en bolig utelukkende basert p\u00e5 hans behov for kommunale omsorgstjenester. Konklusjon Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X kommune ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi B avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n og boligtilskudd.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/","name":"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-1575-kommune-diskriminerte-ikke-soker-med-nedsatt-funksjonsevne-ved-avslag-pa-startlan-og-boligtilskudd\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/75 kommune diskriminerte ikke s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne ved avslag p\u00e5 startl\u00e5n og boligtilskudd"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14572"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14572\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14572"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14572"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}