{"id":14573,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/","title":{"rendered":"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nKommune br\u00f8t plikten til universell utforming
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

A klaget p\u00e5 manglende ledelinjer og bratte nedrampninger i sentrumsgatene i B.<\/p>\n

Ombudet ba flere ganger om kommentarer til klagen fra B kommune, uten hell. Ombudet la til grunn opplysningene om at sentrumsgatene i B ikke var universelt utformet. B kommune dokumenterte heller ikke at utbedring av de p\u00e5klagede forhold ville inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde. Ombudet konkluderte derfor med at kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 14\/1319 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 15. mai 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Sommeren 2013 ble B kommune og C sitt mange\u00e5rige prosjekt med \u00e5 renovere sentrumsgatene i B ferdig. Begrunnelsen for prosjektet var \u00e5 gi bedre fremkommelighet i sentrum, herunder l\u00f8fte opp vei og fortau for \u00e5 gi rullestolbrukere bedre tilgang til bygninger.<\/p>\n

    F\u00f8r arbeidet ble ferdigstilt, i september 2012, klaget A over prosjektets manglende universelle utforming. Fortau uten lederlinjer og bratt nedramping mot gangfelt ble p\u00e5pekt. Ombudet anmodet C, som var medansvarlig for prosjektet, om \u00e5 kommentere klagen, med kopi til kommunen.<\/p>\n

    C opplyste, i sin redegj\u00f8relse av 5. desember 2012, at selve prosjekteringen ble ferdig v\u00e5ren 2008, men p\u00e5 grunn av forsinkelser ble ikke anbudet utlyst f\u00f8r v\u00e5ren 2009. Det ble prosjektert med hensyn til universell utforming, men en ny gjennomgang av h\u00e5ndbok for universell utforming ble, if\u00f8lge C, ikke foretatt f\u00f8r utlysningen. Derfor ble ikke ny h\u00e5ndbok av 2008 implementert i anbudet.<\/p>\n

    Videre opplyste C at krav i h\u00e5ndbok av 2008 om stigning 1:12, ikke er mulig \u00e5 tilfredsstille p\u00e5 alle gangfelt p\u00e5 grunn av bredde p\u00e5 fortauene og naturlig stigning p\u00e5 terreng i sentrumsgatene. Derimot nevnes fortausvarme, redusering av lengde p\u00e5 gangfelt og markering i gangfelt for busstopp som foretatte tiltak.<\/p>\n

    C opplyste ogs\u00e5 i redegj\u00f8relsen at det ville foretas en befaring av sentrumsgatene med leder av A etter at prosjektet er ferdigstilt v\u00e5ren\/sommeren 2013. I p\u00e5vente av befaringen, som ble gjennomf\u00f8rt 2. juli 2013,ble klagen stilt i bero av A.<\/p>\n

    I C sitt referat fra befaringen, datert 2. juli 2013, fremg\u00e5r at forbundet klaget over en rekke forhold, herunder bratt nedramping, manglende lederlinjer og at lyktestolper plassert ved fortaussteinene innebar problemer for synshemmede. C lovte \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 rette opp i noe av forholdene, herunder opprette lederlinjer\/ avvisningskant ved lyktestolper. At det ikke var mulig \u00e5 ha en stigning p\u00e5 1:12 grunnet fortausbredde og naturlig stigning\/helling p\u00e5 terreng ble igjen p\u00e5pekt.<\/p>\n

    Vedlagt referatet var C sin byggeplan for gangfelt og fortau datert september 2008.<\/p>\n

    Den 4. juni 2014 ble det, etter initiativ fra A, gjennomf\u00f8rt en ny befaring av sentrumsgatene. Representanter fra B kommune, C og A til stede. A mente at de utf\u00f8rte utbedringene ikke var tilstrekkelige og tok igjen opp problemene med manglende lederlinjer og for bratte nedrampinger.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A ved styreleder D:<\/h3>\n

    A hevder at de nyrenoverte sentrumsgatene i B ikke er universelt utformet. Selv om C og B kommune sier at de har fors\u00f8kt rettet opp i de ulike manglene som ble p\u00e5pekt i befaringsm\u00f8te av 2. juli 2013, s\u00e5 er ikke det som har blitt gjort tilstrekkelig.<\/p>\n

    Det opplyses for det f\u00f8rste at det ikke er opprettet lederlinjer for svaksynte p\u00e5 fortauene. For det andre opplyses at gangfeltene i kj\u00f8rebanen har for bratt nedramping. H\u00f8yden p\u00e5 fortauskantene varierer mellom 12 til 14 centimeter og nedrampingene mot samtlige gangfelt er 75 centimeter, noe som tilsvarer en skr\u00e5ning p\u00e5 mellom 1:5 og 1:7.<\/p>\n

    Bratt nedramping gj\u00f8r kryssing av gatene ikke bare vanskelig, men ogs\u00e5 farlig, for rullestolbrukere. Styreleder i A, som benytter seg av en elektrisk rullestol, m\u00e5 eksempelvis f\u00e5 assistanse til st\u00f8tting av rullestol ved overgangene. Et av styremedlemmene tippet med sin rullestol da han skulle krysse gaten og slo seg kraftig.<\/p>\n

    Nedrampingene til gangfeltene i kj\u00f8rebanen er, if\u00f8lge A, i strid med Cs h\u00e5ndbok 278 om universell utforming kapittel 7.3 om gangfelt, hvor det fremg\u00e5r at de ikke b\u00f8r v\u00e6re brattere enn 1:12. Landingsarealet bak selve nedrampingen b\u00f8r v\u00e6re 1,2 meter. Kun unntaksvis, der fortauene er for smale, kan nedrampingen v\u00e6re 1:6.<\/p>\n

    A p\u00e5peker imidlertid at unntaksbestemmelsen i h\u00e5ndboken ikke gjelder for sentrumsgatene i B. Bredden p\u00e5 fortauene er mellom 2,61 til 7,0 meter og er s\u00e5ledes ikke for smale da eksisterende nedrampingslengde og landingsareal til sammen kun utgj\u00f8r 1,95 meter.<\/p>\n

    Det opplyses videre at C og B kommune i befaringsm\u00f8te av 4. juni 2014 fortalte at det hadde blitt brukt kroner 700 000 for \u00e5 utbedre problemene og at en videre utbedring vil bli for kostnadskrevende. At \u00f8konomiske argumenter ikke er unnlatelsesgrunn for \u00e5 oppn\u00e5 universell utforming f\u00f8lger, if\u00f8lge A, av FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter.<\/p>\n

    A krever p\u00e5 bakgrunn av det ovennevnte at kommunen \u00f8ker nedrampingslengden med 25 til 50 centimeter ved samtlige fotgjengeroverganger og at det opprettes lederlinjer for synshemmede p\u00e5 fortauene. Eksempelvis ved at nedrampingsstenene byttes med lengre stener og at det freses spor i fortauene.<\/p>\n

    B kommune:<\/h3>\n

    Ombudet har bedt B kommune om \u00e5 kommentere klagen fra A en rekke ganger uten hell.<\/p>\n

    Ombudet anmodet f\u00f8rst om en kommentar i brev av 7. oktober 2014. Vi mottok ikke noe svar p\u00e5 anmodningen, til tross for v\u00e5rt purrebrev av 24. november 2014.<\/p>\n

    Ombudet oversendte tidligere innhentede saksopplysninger fra A og C for kommentar til kommunen i brev av 17. mars 2015. Dette var opplysninger innhentet f\u00f8r renoveringen var fullf\u00f8rt i 2013, herunder:<\/p>\n

      \n
    • klage av 16.09.12 fra A<\/li>\n
    • redegj\u00f8relse av 5. november 2012 fra C<\/li>\n
    • Cs referat fra befaringsm\u00f8te 2. juli 2013<\/li>\n
    • Cs byggeplan for gangfelt og fortau<\/li>\n<\/ul>\n

      Ombudet mottok ikke tilbakemelding fra B kommune.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd p\u00e5 plikten til universell utforming etter \u00a7 13 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. \u00a7 13 andre ledd.<\/p>\n

      Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. \u00a7 13 tredje ledd f\u00f8rste punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. Det f\u00f8lger av loven at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30 andre ledd bokstav b).<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om de p\u00e5klagede forhold er i strid med kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

      Ombudet vil innledningsvis fastsl\u00e5 at sentrumsgatene i B kommune er rettet mot allmennheten og derfor er underlagt krav om universell utforming. Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om sentrumsgatene tilfredsstiller kravet til universell utforming.<\/p>\n

      Er fortau og nedramping mot gangfelt universelt utformet?<\/h3>\n

      Ombudet tar ikke stilling til om sentrumsgatene i B kommune som s\u00e5dan er universelt utformet. Det ombudet skal ta stilling til er om de p\u00e5klagede forhold, som er manglende lederlinjer p\u00e5 fortau og for bratt nedramping mot gangfelt i kj\u00f8rebanen, ikke tilfredsstiller kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 15 bestemmer at for uteomr\u00e5der rettet mot allmennheten, gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Byggteknisk forskrift \u00a7 8-2 f\u00f8rste ledd bokstav a, jf. \u00a7 8-1, bestemmer at uteoppholdsareal for allmennheten skal v\u00e6re universelt utformet, herunder ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Hverken lovtekst og forskrift gir imidlertid noe presis angivelse av hvilke krav som stilles til fortau og gangfelt. Ombudet ser derfor hen til veiledende standarder for universell utforming.<\/p>\n

      C har utgitt en h\u00e5ndbok om universell utforming av veger og gater, den s\u00e5kalte H\u00e5ndbok v129 (2014). Den erstatter H\u00e5ndbok 278 (2011), som ble ferdigstilt h\u00f8sten 2008 og sendt p\u00e5 h\u00f8ring v\u00e5ren 2009.<\/p>\n

      Om utforming av lederlinjer, fremg\u00e5r at det b\u00f8r v\u00e6re et sammenhengende system av fysisk ledning som kan f\u00f8lges av synshemmede, jf. h\u00e5ndbokens punkt 7.2. I hovedsak b\u00f8r dette oppn\u00e5s ved bruk av naturlige lederlinjer. Dersom naturlige lederlinjer, som ferdselssonens avgrensning mot veggsone og m\u00f8bleringssone eller kantsteinsone ut mot gaten, ikke er mulig, kan en overflate som skiller seg fra omgivelsene med en annen farge og struktur legges som ledelinje.<\/p>\n

      Om utforming av nedramping, fremg\u00e5r blant annet at den b\u00f8r ha en helning p\u00e5 1:12 eller slakkere, jf. h\u00e5ndbokens punkt 7.3. Det b\u00f8r v\u00e6re plass til landingsareal p\u00e5 minimum 1,2 meter p\u00e5 fortau bak rampen. Hvis ikke, kan nedramping deles i to, og en del tas i fortauets lengderetning f\u00f8r gangfeltet. Nedramping kan unng\u00e5s ved \u00e5 anlegge opph\u00f8yd gangfelt eller opph\u00f8yd kryssomr\u00e5de. En kan ogs\u00e5 kombinere opph\u00f8yd gangfelt og rampe i lengderetningen p\u00e5 fortauet. \u00c5 sikre best mulig brukbarhet og sikkerhet er m\u00e5let ved valg av l\u00f8sninger.<\/p>\n

      A p\u00e5st\u00e5r at fortauene i B sentrum mangler lederlinjer og at nedrampingene mot samtlige gangfelt er for bratte. For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at sentrumsgatene av den grunn ikke er universelt utformet, m\u00e5 klagers p\u00e5stand st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter. Dette m\u00e5 bero p\u00e5 en konkret vurdering.<\/p>\n

      Til st\u00f8tte for klagers p\u00e5stand er opplysninger gitt av C f\u00f8r ferdigstillelse, jf. redegj\u00f8relse til ombudet og referat fra m\u00f8te. Virksomheten, som var medansvarlig for renoveringen, erkjente uttrykkelig de p\u00e5klagede forhold. N\u00e5r det gjelder lederlinjer, opplyste C at det kun er lagt ned markering i gangfeltet for busstopp. En lovnad om \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 opprette lederlinje\/avvisningskant ved lyktestolpene ble gitt. At ikke alle gangfelt har en helning p\u00e5 1:12 eller slakkere, ble ogs\u00e5 erkjent. Disse opplysningene gir ombudet grunn til \u00e5 tro at krav til universell utforming ikke er oppfylt. B kommune har p\u00e5 sin side unnlatt \u00e5 redegj\u00f8re for sitt syn p\u00e5 saken, til tross for purringer fra ombudet. F\u00f8lgelig er hverken klagen eller \u00f8vrige tidligere innhentede opplysninger bestridt. Det er heller ikke lagt frem dokumentasjon p\u00e5 foretatte utbedringer i etterkant av prosjektets overlevering til kommunen. Ombudet legger dermed til grunn at sentrumsgatene ikke er i tr\u00e5d med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 tredje ledd.<\/p>\n

      Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om B kommune har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming av fortau og nedramping mot gangfelt.<\/p>\n

      Vil krav om universell utforming av nyrenoverte sentrumsgater v\u00e6re uforholdsmessig?<\/h3>\n

      Det er B kommune som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re fortau og nedramping mot gangfelt universelt utformet.<\/p>\n

      Det f\u00f8lger av loven at det ved uforholdsmessighetsvurderingen s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5 f\u00f8lgende; tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer (nytte vs. kostnad), om virksomhetens funksjon er av offentlig art, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.<\/p>\n

      Det f\u00f8lger av praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda at frem til det foreligger forskrifter med krav om oppgradering av virksomhetens eksisterende fysiske milj\u00f8, i dette tilfellet utearealer som fortau og gangfelt, til en standard som svarer til universell utforming, s\u00e5 kan bare tiltak som vurderes som enkle og mindre p\u00e5legges etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. I dette ligger det at ombudet m\u00e5 foretas en noe innskrenket forholdsmessighetsvurdering.<\/p>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst bemerke at vi finner det positivt at det har blitt gjennomf\u00f8rt befaringsm\u00f8ter med A og foretatt ulike utbedringer f\u00f8r prosjektets ferdigstillelse. Til tross for utbedringene, er imidlertid de p\u00e5klagede forhold fortsatt ikke i tr\u00e5d med kravene til universell utforming, se vurderingen ovenfor.<\/p>\n

      B kommune har, som tidligere nevnt, ikke redegjort for sitt syn p\u00e5 saken, til tross ombudets purringer. At de aktuelle utbedringene vil bli for kostnadskrevende, slik A opplyser at C og kommunen uttalte p\u00e5 befaringsm\u00f8tet 4. juni 2014, er p\u00e5 ingen m\u00e5te utdypet eller dokumentert av kommunen. Det samme gjelder p\u00e5standen om at fortausbredde og naturlig stigning\/helling p\u00e5 terreng utelukker 1:12-stigning p\u00e5 alle gangfelt. M\u00e5linger fra A som viser at fortauene er brede nok im\u00f8teg\u00e5s ikke av kommunen. Det er heller ikke \u00e5penbart for ombudet om C sin byggeplan for gangfelt og fortau av 2008 gir noen avklaring i s\u00e5 m\u00e5te.<\/p>\n

      Ombudet finner etter dette at kommunen ikke har sannsynliggjort at \u00f8konomiske, praktiske eller andre hensyn gj\u00f8r de n\u00f8dvendige utbedringer av det eksisterende utearealet uforholdsmessig byrdefullt. At utbedringer p\u00e5 fortau og gangfelt utgj\u00f8r et st\u00f8rre tiltak som ikke kan p\u00e5legges er s\u00e5ledes ikke dokumentert. At B kommune, som offentlig myndighet, ikke har bidratt til opplysning av saken, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 11, vurderes som kritikkverdig av ombudet.<\/p>\n

      Tilslutt vil ombudet kort bemerke at selv om et tiltak vurderes som uforholdsmessig byrdefullt av ombudet, s\u00e5 vil ikke en kommune likevel v\u00e6re fritatt for \u00e5 sikre best mulig tilgjengelighet innenfor rammene av hva som er forholdsmessig, jf. lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne side 138).<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at manglende lederlinjer p\u00e5 fortau og utforming av nedrampinger mot gangfelt i sentrumsgatene i B strider med krav om universell utforming. B kommune har ikke sannsynliggjort at utbedring av de p\u00e5klagede forhold vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde, og kommunen handler dermed i strid med plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet konkluderte med kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.
      \nA klaget p\u00e5 manglende ledelinjer og bratte nedrampninger i sentrumsgatene i B.
      \nOmbudet ba flere ganger om kommentarer til klagen fra B kommune, uten hell. Ombudet la til grunn opplysningene om at sentrumsgatene i B ikke var universelt utformet. B kommune dokumenterte heller ikke at utbedring av de p\u00e5klagede forhold ville inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde. Ombudet konkluderte derfor med at kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14573","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. A klaget p\u00e5 manglende ledelinjer og bratte nedrampninger i sentrumsgatene i B. Ombudet ba flere ganger om kommentarer til klagen fra B kommune, uten hell. Ombudet la til grunn opplysningene om at sentrumsgatene i B ikke var universelt utformet. B kommune dokumenterte heller ikke at utbedring av de p\u00e5klagede forhold ville inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde. Ombudet konkluderte derfor med at kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/\",\"name\":\"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. A klaget p\u00e5 manglende ledelinjer og bratte nedrampninger i sentrumsgatene i B. Ombudet ba flere ganger om kommentarer til klagen fra B kommune, uten hell. Ombudet la til grunn opplysningene om at sentrumsgatene i B ikke var universelt utformet. B kommune dokumenterte heller ikke at utbedring av de p\u00e5klagede forhold ville inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde. Ombudet konkluderte derfor med at kommunen br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/","name":"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141319-kommune-brot-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1319 Kommune br\u00f8t plikten til universell utforming"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14573"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14573\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14573"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14573"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}