{"id":14582,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Selvhjelp for innvandrere (SEIF) ba ombudet ta stilling til om regelverket for familiegjenforening inneb\u00e6rer diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. SEIF viste til familiegjenforeningssaken til en mann som, p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, var ute av stand til \u00e5 ta inntektsgivende arbeid. Mannen fikk avslag p\u00e5 familiegjenforening fordi han ikke fylte kravet til underhold i utlendingsforskriften. Utlendingsmyndighetenes behandling av mannens familiegjenforeningssak ble vurdert i egen sak (15\/2437).<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at regelverket ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re utformet p\u00e5 en m\u00e5te som stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre. Ombudet vist til utlendingsforskriften \u00a7 10-11 som gir forvaltningen en skj\u00f8nnsmessig adgang til \u00e5 unnta for underholdskravet. Ombudet vist likevel til at det kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering dersom unntaksbestemmelsen ikke er reell, ved at den tolkes s\u00e5 snevert at ingen i praksis oppfyller vilk\u00e5rene for den, eller dersom s\u00f8knader om unntak ikke blir behandlet individuelt.<\/p>\n

Ombudet la videre til grunn at Justisdepartementet kan utarbeide retningslinjer som gjelder problemstillingene denne saken reiser. Ombudet oppfordret departementet til \u00e5 gj\u00f8re det ved kommende revisjoner av rundskriv til utlendingsforskriften.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/359<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/li>\n
  • \n Dato for uttalelse<\/strong>: 24.06.2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om underholdskravet ved familiegjenforening er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Utlendingsloven kapittel 6 gir familiemedlemmer av en referanseperson rett til oppholdstillatelse p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte vilk\u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 familiegjenforening etter kapittel 6 gjelder det et krav om sikret underhold, jf. utlendingsloven \u00a7 58 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Den n\u00e6rmere utformingen av underholdskravet f\u00f8lger av utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11. Hovedregelen er at referansepersonen m\u00e5 v\u00e6re sikret midler tilsvarende 88 prosent av l\u00f8nnstrinn 19 i statens l\u00f8nnsregulativ for den tid s\u00f8knaden gjelder, jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-8 f\u00f8rste ledd. Dette kan gj\u00f8res gjennom arbeidsinntekt, sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uf\u00f8repensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, pensjon eller andre faste periodiske ytelser, st\u00f8nad etter introduksjonsloven, utdanningsl\u00e5n og stipend eller en kombinasjon av disse inntektskildene. Underholdskravet kan imidlertid ikke sikres med ytelser etter sosialtjenesteloven eller arbeidsavklaringspenger.<\/p>\n

    Kravet til underhold gjelder for alle typer oppholdstillatelser etter utlendingsloven. Det gjelder likevel ikke for den som har status som flyktning, eller er vernet mot retur, jf. utlendingsloven \u00a7 58 annet ledd og utlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd. Utlendingsforskriften \u00a7 10-11 gir forvaltningen en skj\u00f8nnsmessig adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kravet om underhold der s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Selvhjelp for innvandrere (SEIF):<\/h3>\n

    SEIF hevder at underholdskravet inneb\u00e6rer indirekte diskriminering av personer, som p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, ikke har mulighet til \u00e5 skaffe seg tilstrekkelig inntekt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    For \u00e5 illustrere at regelverket virker indirekte diskriminerende har SEIF vist til familiegjenforeningssaken til A. A kom til Norge i 2006, og ble innvilget opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag etter \u00a7 8 i utlendingsloven av 1988. Hans kone og to barn s\u00f8kte om familieinnvandring, men fikk avslag fordi A ikke oppfylte underholdskravet i utlendingsforskriften.<\/p>\n

    A har grunnet nedsatt funksjonsevne ikke mulighet til \u00e5 ta arbeid, og vil derfor ikke kunne oppfylle underholdskravet ved arbeidsinntekt. Han kan heller ikke oppfylle underholdskravet ved uf\u00f8repensjon eller andre trygdeytelser, fordi han ikke oppfyller vilk\u00e5ret om forutg\u00e5ende medlemskap i folketrygden. \u00c5rsaken til det er at han var uf\u00f8r p\u00e5 tidspunktet han kom til Norge. Dette betyr at A, p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne, aldri vil kunne oppfylle underholdskravet.<\/p>\n

    SEIF mener vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling ikke er oppfylt. Avslag p\u00e5 familiegjenforening virker ikke integreringsfremmede. Videre kan A bare unng\u00e5 \u00e5 fors\u00f8rges av det offentlige dersom hans arbeidsf\u00f8re kone f\u00e5r komme til Norge. Innvandringsregulerende hensyn har ikke noen st\u00f8rre betydning i denne saken, ettersom det er s\u00e5 f\u00e5 personer som f\u00e5r opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag.<\/p>\n

    Justis- og beredskapsdepartementet:<\/h3>\n

    Departementet mener at regelverket ikke virker diskriminerende overfor personer med nedsattfunksjonsevne, men inneb\u00e6rer forskjellsbehandling mellom personer som har opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag og andre oppholdsgrunnlag. Departementet mener forskjellsbehandlingen av denne gruppen har et saklig og n\u00f8dvendig form\u00e5l, og at den ikke er uforholdsmessig.<\/p>\n

    Underholdskravet skal sikre at utlendinger ikke trenger st\u00f8tte til fors\u00f8rgelse fra det offentlige. Kravet skal ogs\u00e5 s\u00f8rge for bedre integrering, ved at den som f\u00e5r opphold ikke er avhengig av sosialhjelp for \u00e5 f\u00e5 midler til livsopphold, men er en del av en familie som er selvfors\u00f8rget. Kravet skal ogs\u00e5 motvirke tvangsekteskap ved \u00e5 stimulere unge mennesker til \u00e5 bli mer selvstendige og \u00f8konomisk uavhengige, og derved ha bedre forutsetninger for \u00e5 motsette seg eventuelt press fra familien. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort innstramninger i underholdskravet med den hensikt \u00e5 redusere innvandringen til Norge.<\/p>\n

    Det er utformet en rekke unntak fra underholdskravet, blant annet for \u00e5 ivareta personer med nedsatt funksjonsevne. Sykepenger og uf\u00f8repensjon etter folketrygdloven regnes som inntekt, jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-8 f\u00f8rste ledd bokstav b. I tillegg er det satt et lavere krav for framtidig inntekt for denne gruppen, slik at underholdskravet kan fylles gjennom full minstepensjon med h\u00f8y sats, jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-8 annet ledd. Videre er det gjort unntak fra kravet til tidligere inntekt for mottakere av uf\u00f8repensjon som nevnt i \u00a7 10-8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-9 tredje ledd bokstav d. Forutsetningen for \u00e5 gj\u00f8re unntak etter de nevnte bestemmelsene, er at personen er vurdert som varig uf\u00f8r av NAV, og blitt tilkjent uf\u00f8retrygd p\u00e5 et tilstrekkelig h\u00f8yt niv\u00e5.<\/p>\n

    Unntaksbestemmelsene inneb\u00e6rer at uf\u00f8re personer som har bodd i Norge i hele sitt liv oppfyller underholdskravet. Uf\u00f8re som ikke har bodd her hele livet vil ogs\u00e5 kunne oppfylle kravet, s\u00e5fremt uf\u00f8rheten inntr\u00e5dte i Norge etter minst tre \u00e5rs medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven \u00a7 12-2 f\u00f8rste ledd. Det samme vil personer som flyttet til Norge senere, men som gjennom deltakelse i arbeidslivet eller lang botid f\u00f8r uf\u00f8rheten inntr\u00e5dte, har opparbeidet tilstrekkelig inntekt eller trygdetid til \u00e5 oppfylle kravet.<\/p>\n

    Uf\u00f8re personer med opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag vil i praksis kunne f\u00e5 avslag som f\u00f8lge av at vilk\u00e5ret om forutg\u00e5ende medlemskap i folketrygden ikke er oppfylt. For denne gruppen gj\u00f8r innvandringsregulerende hensyn seg gjeldende, herunder mulige konsekvenser for omfanget av s\u00f8knader p\u00e5 liknende grunnlag og samfunnsmessige og -\u00f8konomiske konsekvenser. Retten til familieinnvandring st\u00e5r menneskerettslig svakere for de som har opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag enn de som er flyktninger, da personer med opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag i prinsippet kan ut\u00f8ve familielivet i et annet land. Det er ogs\u00e5 i s\u00e6rlige tilfeller adgang til \u00e5 avskj\u00e6re familieinnvandring fullstendig for denne gruppen, gjennom \u00e5 gi begrensede tillatelser, jf. utlendingsloven \u00a7 38 femte ledd bokstav b. Det er derfor ingen tilfeldighet at regelverket er utformet slik at det er vanskeligere \u00e5 oppfylle vilk\u00e5rene for familieinnvandring for denne gruppen enn for andre.<\/p>\n

    Departementet har ogs\u00e5 vist til unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften \u00a7 10-11. Dette er et snevert unntak, hvor alternative muligheter for familieliv vil v\u00e6re relevant i vurderingen av om tillatelse skal gis. Praksis etter bestemmelsen er beskrevet i UDIs rundskriv RS 2010-118 pkt. 8.1.2:<\/p>\n

    Det er i utgangpunktet ikke grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften \u00a7 10-11 for referansepersoner som er uf\u00f8re og f\u00e5r utbetalt mindre enn denne satsen eller som f\u00e5r supplerende st\u00f8nad, jf. punkt 4.3.5. Det m\u00e5 foreligge andre individuelle forhold i tillegg som taler for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra underholdskravet og som skiller s\u00f8keren fra andre i samme situasjon. <\/em><\/p>\n

    Unntaksbestemmelsen vil alltid omfatte saker hvor et avslag ellers ville v\u00e6re i strid med norsk lov eller v\u00e5re internasjonale forpliktelser, herunder diskrimineringsforbudet.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    SEIF har bedt ombudet ta stilling til om regelverket for familiegjenforening er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Sp\u00f8rsm\u00e5let om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er behandlet i egen sak hvor Utlendingsnemnda (UNE) er motpart (sak 15\/2437).<\/p>\n

    Kan ombudet behandle saken?<\/h3>\n

    F\u00f8r ombudet kan realitetsbehandle klagen fra SEIF, m\u00e5 ombudet ta stilling til om vi har kompetanse til \u00e5 avgj\u00f8re saken. Saken gjelder underholdskravet ved familiegjenforening, som er hjemlet i utlendingsloven \u00a7 58. Bestemmelsens f\u00f8rste ledd oppstiller en hovedregel om krav til underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis. Tredje ledd bestemmer at kongen kan fastsette n\u00e6rmere regler og unntak i forskrift. De n\u00e6rmere regler og unntak er fastsatt i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11.<\/p>\n

    Nemnda har i sakene 73\/2014 og 21\/2015 sl\u00e5tt fast at det ligger utenfor ombudets og nemndas kompetanse \u00e5 behandle saker hvor det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom likestillings- og diskrimineringslovene og annen lov. Ombudet har derfor ikke kompetanse til \u00e5 pr\u00f8ve om utlendingsloven \u00a7 58 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let om ombud og nemnd har kompetanse til \u00e5 uttale seg om en forskrift er i strid med likestillings- og diskrimineringslovgivningen, ble dr\u00f8ftet av nemnda i sak 50\/2015. Saken gjaldt regelverket for familiegjenforening i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Nemda avviste sp\u00f8rsm\u00e5let om motstrid mellom de aktuelle lovene, men konkluderte med at ombud og nemnd har kompetanse til \u00e5 behandle sp\u00f8rsm\u00e5let om utlendingsforskriftens regler om familieinnvandring er i strid med diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

    Ombudet legger dermed til grunn at ombudet har kompetanse til \u00e5 pr\u00f8ve om underholdskravet, slik det er utformet i utlendingsforskriften, er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Utgj\u00f8r underholdskravet forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er utformet p\u00e5 en m\u00e5te som stiller personer med nedsatt funksjonsevne, som har opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag, d\u00e5rligere enn andre ved s\u00f8knad om familiegjenforening.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn for den videre vurderingen at personer med varig nedsatt arbeidsevne har nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Samtidig vil ombudet presisere at ikke alle med nedsatt funksjonsevne har nedsatt arbeidsevne.<\/p>\n

    Kravet om underhold i utlendingsloven \u00a7 58 gjelder som utgangspunkt for alle typer oppholdstillatelser. Det f\u00f8lger av forarbeidene til utlendingslovens \u00a7 58 (Ot.prp nr. 75 (2006-2007) side 64 flg.) at den rettslige og faktiske hovedregel er at det gjelder et krav om sikret underhold, men at en n\u00e6rmere detaljregulering av kravet skal skje i forskrift. Departementet mente det regelteknisk var den mest ryddige ordningen at man stilte et krav til sikret underhold i loven, og fastsatte \u00f8nskede unntaksordninger i forskriftsverket. Departementet vurderte behovet for unntak, og viste blant annet til at det i forskriften vil bli gitt unntak for personer som er mottakere av varige trygdeytelser. Samtidig ble det fremhevet at \u00abdet m\u00e5 fastsettes ytterligere unntaksregler i forskrift\u00bb.<\/p>\n

    Utlendingsforskriften gj\u00f8r p\u00e5 denne bakgrunn unntak fra kravet om sikret underhold i en rekke typetilfeller, jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd. De som er omfattet av unntakene, vil kunne f\u00e5 familiegjenforening uten \u00e5 dokumentere inntekt som opplistet i utlendingsforskriften \u00a7 10-8. Personer med opphold etter utlendingsloven \u00a7 38, som i denne saken, er ikke unntatt.<\/p>\n

    Personer uten arbeidsinntekt p\u00e5 grunn av nedsatt arbeidsevne kan oppfylle underholdskravet med ytelser etter folketrygdloven, herunder sykepenger og uf\u00f8retrygd. Ytelsene etter folketrygdloven forutsetter imidlertid at referansepersonen har v\u00e6rt medlem i folketrygden de siste tre \u00e5rene f\u00f8r vedkommende ble uf\u00f8r. Personer med opphold etter utlendingsloven \u00a7 38, og som var uf\u00f8re p\u00e5 tidspunktet de kom til Norge, mangler forutg\u00e5ende medlemskap i folketrygden, og vil derfor ikke kunne oppfylle folketrygdlovens vilk\u00e5r selv om arbeidsevnen er nedsatt. Krav om sikret underhold vil v\u00e6re et reelt hinder for familiegjenforening for personer med varig nedsatt arbeidsevne.<\/p>\n

    De kan dermed i utgangspunktet sies \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere enn andre, rent faktisk. Konkretiseringen i forskriften av lovens krav om underhold kan imidlertid ikke ses isolert n\u00e5r vilk\u00e5ret \u00abstilles d\u00e5rligere\u00bb skal vurderes. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 50\/2015 konkludert med at utlendingsforskriftens bestemmelser knyttet til utlendingsloven \u00a7 58, som gjelder krav til underhold ved familieinnvandring ikke var utformet p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te overfor likekj\u00f8nnede par, selv om slike par rent faktisk m\u00e5tte sies \u00e5 stilles d\u00e5rligere enn andre. Utlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd bokstav a har et generelt fritak for kravet til fremtidig inntekt for ektefeller eller personer som hadde v\u00e6rt samboere i mer enn to \u00e5r. Nemnda uttaler:<\/p>\n

    \u00abUtlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd bokstav a er i utgangspunktet n\u00f8ytral med hensyn til seksuell orientering, da den ogs\u00e5 omfatter likekj\u00f8nnede par. Nemnda legger imidlertid til grunn at det antagelig er ingen likekj\u00f8nnede par p\u00e5 flukt som er i stand til \u00e5 oppfylle kravet om at ekteskap eller registrert partnerskap m\u00e5 ha blitt inng\u00e5tt f\u00f8r referansepersonen har reist inn i Norge.\u00bb<\/em><\/p>\n

    \u00abEtter nemndas vurdering m\u00e5 utlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd ses i sammenheng med utlendingsforskriften \u00a7 10-11. Det f\u00f8lger av utlendingsforskriftens \u00a7 10-11 at det gis fritak fra underholdskravet dersom \u00abs\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn tilsier det\u00bb\u00bb.<\/em><\/p>\n

    Nemnda uttaler videre:<\/p>\n

    \u00abEtter nemndas vurdering er forskriftens bestemmelser om unntak fra underholdskravet formelt sett n\u00f8ytrale med hensyn til seksuell orientering. Forskriften \u00e5pner opp for at ogs\u00e5 likekj\u00f8nnede par kan f\u00e5 unntak, selv om de ikke oppfyller utlendingsloven \u00a7 40 eller \u00a7 41\u00bb.<\/em><\/p>\n

    Ovennevnte sak gjaldt underholdskrav, som i n\u00e6rv\u00e6rende sak, og samme unntaksbestemmelse. Ombudet tolker nemndas uttalelse slik at det generelle unntaket fra underholdskravet ikke kan sies \u00e5 stille likekj\u00f8nnede par d\u00e5rligere enn andre, selv om slike par i praksis aldri vil klare \u00e5 oppfylle kravet, fordi det foreligger en unntaksbestemmelse i \u00a7 10-11 som de kan f\u00e5 sine s\u00f8knader behandlet etter. Ombudet mener at den samme vurderingen m\u00e5 gjelde ogs\u00e5 for sp\u00f8rsm\u00e5let om det generelle underholdskravet, og mangelen p\u00e5 spesifikt unntak, er diskriminerende overfor personer med nedsatt funksjonsevne med opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag, og som var eller ble uf\u00f8re innen tre \u00e5r etter at de kom til Norge, og som ikke oppfyller vilk\u00e5ret om trygdetid. I og med at unntaksbestemmelsen i \u00a7 10-11 kan komme til anvendelse, kan ikke forskriften sies \u00e5 v\u00e6re utformet p\u00e5 en m\u00e5te som stiller denne gruppen d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    N\u00e5r det er sagt, vil det kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering dersom unntaksbestemmelsen ikke er reell, ved at den tolkes s\u00e5 snevert at ingen i praksis oppfyller vilk\u00e5rene for den, eller dersom s\u00f8knader om unntak ikke blir behandlet individuelt.<\/p>\n

    Nemnda dr\u00f8fter denne problemstillingen slik i ovennevnte sak:<\/p>\n

    \u00abNemnda vil derfor bemerke at den forutsetter at det ogs\u00e5 i praksis er mulig for likekj\u00f8nnede par, p\u00e5 lik linje med ulikekj\u00f8nnede, \u00e5 f\u00e5 unntak for underholdskravet. Dersom det viser seg at det ikke er mulig for likekj\u00f8nnede par \u00e5 f\u00e5 unntak fra underholdskravet, vil, etter nemndas syn, praktiseringen av forskriften kunne v\u00e6re i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering.\u00bb<\/em><\/p>\n

    I denne saken kan ombudet ikke se at vi har tilstrekkelige opplysninger om praksis knyttet til unntaksbestemmelsen til at vi kan vurdere om praksisen er diskriminerende.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av forarbeidene til utlendingsforskriftens bestemmelser om underholdskrav at \u00abpraksis er streng og et vesentlig moment vil v\u00e6re om det er mulig for familien \u00e5 gjenforenes i et annet land\u00bb, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets h\u00f8ringsbrev av 17.10.2008 «H\u00f8ring om regler i ny utlendingsforskrift og endringer i gjeldende utlendingsforskrift – krav til sikret underhold og innf\u00f8ring av ny intervjuordning for \u00e5 motvirke tvangsekteskap».<\/em><\/p>\n

    Departementet har vist at som hovedregel kan det legges til grunn at personer med opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag kan gjenoppta familielivet i hjemlandet uten fare for \u00e5 bli utsatt for handlinger som er beskrevet i utlendingsloven \u00a7 29, i motsetning til personer som har flyktningstatus.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r for \u00f8vrig av Justisdepartementets rundskriv RS 2010-118 pkt. 8.1.2 at det i utgangspunktet ikke er grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften \u00a7 10-11 for referansepersoner som er uf\u00f8re og f\u00e5r utbetalt mindre enn denne satsen, eller som f\u00e5r supplerende st\u00f8nad. S\u00e5 vidt ombudet kan se, skiller ikke RS 2010-118 mellom de som var arbeidsuf\u00f8re p\u00e5 tidspunktet de fikk opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag og de som har blitt arbeidsuf\u00f8re etter lengre tids opphold i Norge.<\/p>\n

    Departementet har imidlertid opplyst at unntaksbestemmelsen alltid vil omfatte saker hvor avslag ellers ville v\u00e6re i strid med norsk lov eller v\u00e5re internasjonale forpliktelser, herunder diskrimineringsforbudet.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at Justisdepartementet kan utarbeide retningslinjer som omfatter problemstillingen i denne saken, selv om departementet ikke kan instruere utlendingsmyndighetene i enkeltsaker, og vil oppfordre departementet til \u00e5 gj\u00f8re det ved kommende revisjoner av rundskrivet.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14582","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-15359-underholdskravet-ved-familiegjenforening-er-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/359 Underholdskravet ved familiegjenforening er ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14582"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14582\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14582"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14582"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}