{"id":14586,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kommune handlet ikke i strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tilsetting i stillingen som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse. <\/p>\n<\/section>\n

\n

En h\u00f8rselshemmet arbeidss\u00f8ker s\u00f8kte ved to anledninger en stilling som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse ved en spesialskole. Stillingen var tiltenkt en klasse som skulle undervises i b\u00e5de talespr\u00e5k og tegnspr\u00e5k. Skolen mente at kvinnen ikke var kvalifisert fordi hun ikke kunne undervise i talespr\u00e5k.<\/p>\n

Ombudet mente at det i utgangspunktet var diskriminering \u00e5 oppstille et krav om funksjonsevne, men at diskrimineringen i dette tilfellet fylte vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling. Ombudet la s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at skolen hadde sannsynliggjort at det ikke fantes egnede tilretteleggingstiltak.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 16\/321<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 6 og 7<\/li>\n
  • \n Dato for uttalelse<\/strong>: 17.06.2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved tilsetting i en stilling som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse ved X skole og ressurssenter. A er h\u00f8rselshemmet og har tegnspr\u00e5k som f\u00f8rstespr\u00e5k.<\/p>\n

    V\u00e5ren 2015 s\u00f8kte X skole etter undervisningspersonell til en klasse med fem elever. Fire av elevene i klassen undervises i talespr\u00e5k, mens \u00e9n skal ha b\u00e5de tegn- og talespr\u00e5koppl\u00e6ring. Klassen har to l\u00e6rere og 3-4 milj\u00f8arbeidere. L\u00e6rerne har felles ansvar for undervisningen, men den utlyste stillingen skulle s\u00e6rlig ivareta tre elever, herunder eleven med behov for tegnspr\u00e5koppl\u00e6ring.<\/p>\n

    F\u00f8r s\u00f8knadsfristen utl\u00f8p, hadde A og skolen dialog p\u00e5 e-post. A skrev f\u00f8lgende e-post til skolen 21. mai 2015:<\/p>\n

    Jeg er d\u00f8v, utdannet adjunkt med opprykk, og heter A. Og jeg bor i Z. Det er ikke langt vei til deres skolen! Jeg vurderer \u00e5 s\u00f8ke den ledige stillingen. Men jeg \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke dere f\u00f8rst f\u00f8r fristen g\u00e5r ut. N\u00e5r passer det best for deg? Og jeg ordner en d\u00f8vetolk for sikkerhets skyld.<\/em><\/p>\n

    Skolen gav samme dag f\u00f8lgende tilbakemelding p\u00e5 As henvendelse:<\/p>\n

    Takk for henvendelsen. N\u00e5r det gjelder utlysningen av stilling som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse er behovet v\u00e5rt n\u00e5 en som kan b\u00e5de undervise i norsk tegnspr\u00e5k og norsk talespr\u00e5k (til elever uten h\u00f8rselsvansker). Man m\u00e5 kunne jobbe i en klasse hvor de fleste elevene er h\u00f8rende, og har et stort behov for spr\u00e5kstimulerende omgivelser. Da jeg antar at det ikke passer, m\u00e5 jeg bare beklage og \u00f8nske lykke til videre.<\/em><\/p>\n

    A sendte svar p\u00e5 e-posten fra skolen:<\/p>\n

    Jeg har ogs\u00e5 spesialpedagog og tegnspr\u00e5kkompetanse! Og jeg kan talespr\u00e5k. N\u00e5r kan jeg komme for \u00e5 snakke med deg med en d\u00f8vetolk?<\/em><\/p>\n

    A var 1 av 5 s\u00f8kere til stilingen. X skole innkalte to av kandidatene til intervju. De \u00f8vrige s\u00f8kerne, herunder A, var etter skolens vurdering ikke kvalifiserte til \u00e5 inneha stillingen. Etter intervjuene trakk en av kandidatene s\u00f8knaden, mens den andre ble ansett som ikke kvalifisert. Stillingen ble derfor ikke besatt, men isteden fylt gjennom midlertidig ansettelse. Den som ble midlertidig ansatt hadde kompetanse i norsk med tegnst\u00f8tte (NMT) og grunnleggende oppl\u00e6ring i norsk tegnspr\u00e5k.<\/p>\n

    Stillingen ble utlyst p\u00e5 nytt med s\u00f8knadsfrist 23. november 2015. A s\u00f8kte p\u00e5 nytt og var en av totalt 9 s\u00f8kere. Skolen mente ingen av s\u00f8kerne var kvalifiserte, og stillingen ble fylt gjennom omdisponering av l\u00e6rerressursene ved skolen.<\/p>\n

    Ved begge utlysningene var f\u00f8lgende oppgitt som stillingens arbeidsoppgaver:<\/p>\n

      \n
    • Undervisning og tilrettelegging i tr\u00e5d med sakkyndig vurdering og kunnskapsl\u00f8ftet, herunder undervisning i og med tegnspr\u00e5k, samt undervisning for elever med behov for verbal spr\u00e5koppl\u00e6ring\/talespr\u00e5k<\/li>\n
    • Undervisning og tilrettelegging i tr\u00e5d med sakkyndig vurdering og kunnskapsl\u00f8ftet, for elever med behov for verbal spr\u00e5koppl\u00e6ring\/talespr\u00e5k – Utarbeide individuelle oppl\u00e6ringsplaner i samarbeid med foreldre og andre fagpersoner<\/li>\n
    • Gi inspirasjon og bidra aktivt til et godt l\u00e6rings- og arbeidsmilj\u00f8 i klassen og p\u00e5 skolen for \u00f8vrig<\/li>\n
    • Ansvar for tett og godt samarbeid med foresatte i tr\u00e5d med skolens retningslinjer<\/li>\n
    • Tilrettelegge for et godt samarbeid med SFO, og i samarbeid med klassens milj\u00f8terapeut s\u00f8rge for at det er en helhet i tilbudet elevene f\u00e5r<\/li>\n
    • Delta aktivt og v\u00e6re en inspirator for \u00e5 utvikle et godt l\u00e6rings- og arbeidsmilj\u00f8<\/li>\n
    • Delta og ta ansvar i tverrfaglig samarbeid<\/li>\n<\/ul>\n

      Utlysningene oppstilte i tillegg et krav om spesialpedagogisk utdanning med kompetanse i tegnspr\u00e5k. I den f\u00f8rste utlysningen var det oppgitt av det var \u00f8nskelig med undervisningskompetanse for grunnskolen. Ved andregangs utlysning var undervisningskompetanse for grunnskolen oppstilt som et krav. Av personlige egenskaper ble det understreket at s\u00f8kerne m\u00e5tte kunne arbeide systematisk, m\u00e5lrettet og selvstendig. Til slutt ville gode norskkunnskaper, samarbeidsevner og personlig egnethet bli vektlagt.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A<\/h3>\n

      A mener skolens vurdering av henne var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5. A har i hovedsak vist til at hun er adjunkt med tilleggsutdanning og relevant erfaring, og dermed har de n\u00f8dvendige kvalifikasjoner for \u00e5 inneha stillingen.<\/p>\n

      At det er h\u00f8rende elever i klassen er ikke god nok grunn til \u00e5 avvise en h\u00f8rselshemmet s\u00f8ker. Det finnes eksempler p\u00e5 at d\u00f8ve l\u00e6rere underviser klasser med h\u00f8rende elever. Man kan benytte tolk i klasser der l\u00e6reren er h\u00f8rselshemmet og elevene er h\u00f8rende. Skolen har ikke fors\u00f8kt undervisning med en h\u00f8rselshemmet l\u00e6rer, og det er derfor ikke holdepunkter for \u00e5 si at dette ikke g\u00e5r. A kan ogs\u00e5 undervise elever med spesielle behov. Det beror p\u00e5 en misoppfatning at h\u00f8rselshemmede ikke kan undervise ved hjelp av Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK er for eksempel bruk av h\u00e5ndtegn, v\u00e6rem\u00e5ter og kroppslig uttrykk. A har en fordel siden hun har et visuelt spr\u00e5k som f\u00f8rstespr\u00e5k.<\/p>\n

      Skolen har elever som skal ha oppl\u00e6ring i og p\u00e5 tegnspr\u00e5k, jf. oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-6. Likevel har de valgt en l\u00e6rer som kan NMT, som skiller seg fra tegnspr\u00e5k ved at det er uten grammatikk og visuelle uttrykksm\u00e5ter. NMT gir ikke fullverdig spr\u00e5koppl\u00e6ring for de som skal ha oppl\u00e6ringen i og p\u00e5 tegnspr\u00e5k. Skolens sammenblanding av NMT og tegnspr\u00e5k gir grunn til bekymring. Selv om brudd p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-6 ligger utenfor ombudet sitt mandat er det relevant i en helhetsvurdering av brudd p\u00e5 diskrimineringsloven.<\/p>\n

      Skolen kan fritt organisere l\u00e6rer- og klassesammensetningen. De kan fordele arbeidsoppgavene mellom l\u00e6rerne p\u00e5 en m\u00e5te som ikke ekskluderer h\u00f8rselshemmede. For eksempel gjennom kan de to l\u00e6rerne i klassen ta ansvar for hver sin del av undervisningen.<\/p>\n

      A mener krav om ferdigheter i norsk ogs\u00e5 er diskriminering. Hennes skrivevansker henger sammen med at hun er d\u00f8v, fordi tegnspr\u00e5k skiller seg vesentlig fra uttrykksm\u00e5ten i tale- og skriftspr\u00e5k. Mens h\u00f8rende kan assosiere skriftspr\u00e5ket med talespr\u00e5ket ved rettskriving, har h\u00f8rselshemmede et visuelt tegnspr\u00e5k \u00e5 st\u00f8tte seg til. Denne begrensningen f\u00f8lger direkte av manglende h\u00f8rsel. Kravet til norskkunnskaper er heller ikke begrunnet i stillingen.<\/p>\n

      Det er ikke dokumentert ved sakkyndig vurdering eller bevist p\u00e5 andre m\u00e5ter hvilke funksjonshemminger elevene har. Dette gj\u00f8r det umulig \u00e5 legge skolens anf\u00f8rsler til grunn og i alle tilfeller \u00e5 vurdere anf\u00f8rslene konkret, jf. bevisbyrderegelen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30.<\/p>\n

      Y kommune:<\/h3>\n

      Y kommune bestrider p\u00e5standen om diskriminering. De har anf\u00f8rt at A ikke var kvalifisert for stillingen, og subsidi\u00e6rt at forskjellbehandlingen er lovlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6.<\/p>\n

      X skole er en spesialskole for barn med store funksjonsnedsettelser, herunder forsinket eller begrenset spr\u00e5kutvikling. Elevene f\u00e5r spesialundervisning etter sakkyndig vurdering og i tr\u00e5d med individuelle oppl\u00e6ringsplaner. Kommunikasjon og spr\u00e5kutvikling er det mest sentrale i oppl\u00e6ringen.<\/p>\n

      Talespr\u00e5koppl\u00e6ring er en helt sentral kvalifikasjon for stillingen. Elevene er p\u00e5 et begynnerstadium i sin spr\u00e5kutvikling og har et potensiale til \u00e5 videreutvikle eget talespr\u00e5k. De har behov for en l\u00e6rer som kan oppfatte lyder, identifisere spr\u00e5kuttrykk og tolke, repetere og utvide disse. Oppl\u00e6ring i talespr\u00e5k er arbeid som krever direkte kommunikasjon mellom l\u00e6rer og elev. Det er ikke mulig \u00e5 kompensere manglende h\u00f8rsel hos l\u00e6reren med bruk av tolk som et individuelt tilretteleggingstiltak etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26. A er f\u00f8lgelig ikke kvalifisert til \u00e5 gi slik oppl\u00e6ring. Hun er heller ikke kvalifisert til \u00e5 gj\u00f8re vurderinger av elevenes spr\u00e5kutvikling i individuelle oppl\u00e6ringsplaner eller pedagogiske rapporter, da dette krever grundig kjennskap til elevenes utviklingsniv\u00e5 i fagene.<\/p>\n

      Det fremgikk av utlysningen at gode norskferdigheter ville bli vektlagt. Behovet for at l\u00e6rere og andre voksne fyller rollen som gode spr\u00e5kmodeller for barna er stor. Dersom barnet artikulerer ord feil eller setter sammen setninger p\u00e5 gal m\u00e5te, m\u00e5 l\u00e6reren kunne gjenta barnets ytring med riktig uttale og syntaks.<\/p>\n

      De to som var p\u00e5 intervju etter f\u00f8rste gangs utlysning hadde formelle kvalifikasjoner og relevant praksis. S\u00f8kerne som ikke ble innkalt til intervju var, ut fra s\u00f8knadene, forventet \u00e5 ha utfordringer med undervisning og samarbeid med h\u00f8rende, samt ivaretakelse av elevenes behov for talespr\u00e5klige rollemodeller.<\/p>\n

      I vurderingen av A ble det vektlagt at hun er h\u00f8rselshemmet og hadde behov for d\u00f8vetolk. I tillegg ble det vektlagt at hun viste manglende norskferdigheter gjennom formuleringene i s\u00f8knaden. Ved f\u00f8rste gangs utlysning er vurderingen av kandidatene dokumentert i innstillingen. Ettersom ingen ble innkalt til intervju etter annengangs utlysning, foreligger det ingen skriftlig dokumentasjon av de vurderingene som ble gjort.<\/p>\n

      Krav om \u00e5 organisere undervisningen annerledes, vil ikke bare affisere vedkommende som ansettes, men ogs\u00e5 \u00f8vrige arbeidstakere og elevene. Hensynet til elevene m\u00e5 avgj\u00f8re organiseringen av undervisningen. Dette gjelder s\u00e6rlig fordi elevene har spesielle behov for tilrettelegging, omsorg og hjelp gjennom skoledagen. Personalet m\u00e5 kunne oppfatte lyder som ikke er spr\u00e5kuttrykk, men f.eks. uttrykk for ubehag eller smerte, og tolke uttrykkene slik at elevene f\u00e5r den omsorgen de trenger. Situasjoner med utagering krever at personalet i klasserommet kommuniserer raskt og samarbeider godt seg imellom. Bruk av d\u00f8vetolk ivaretar ikke elevenes behov. En omorganisering hvor l\u00e6rerne tar h\u00e5nd om hver sin del av undervisningen, vil inneb\u00e6re at de fire elevene som skal ha talespr\u00e5kundervisning kun har \u00e9n l\u00e6rer. Med en slik l\u00f8sning m\u00e5 skolen ansette ekstra personell for \u00e5 ivareta elevene.<\/p>\n

      Den omorganiseringen A foresl\u00e5r, hvor l\u00e6rerne underviser hver sin del av klassen, vil inneb\u00e6re at den ene tegnspr\u00e5keleven blir tatt ut av elevgruppen, mens de \u00f8vrige elevene kun har \u00e9n l\u00e6rer. Med en slik l\u00f8sning m\u00e5 skolen ansette ekstra personell, b\u00e5de for \u00e5 ivareta de fire elevene som blir igjen i gruppen, og for \u00e5 ivareta talespr\u00e5koppl\u00e6ring og \u00f8vrige behov for eleven som blir tatt ut. Selv da ivaretar ikke klagerens forslag de pedagogiske hensynene som ligger bak organiseringen i grupper, herunder behovet for samspill med jevnaldrende.<\/p>\n

      Ogs\u00e5 hvis man ikke splittet elevgruppen, m\u00e5tte klassen ha to l\u00e6rere som er kvalifiserte til \u00e5 gi talespr\u00e5koppl\u00e6ring. Alle elevene skal ha denne oppl\u00e6ringen. Det er derfor ingen mulighet for at A skal kunne ansettes uten at skolen m\u00e5 \u00f8ke personalet med en talespr\u00e5kl\u00e6rer og en d\u00f8vetolk. Det ville v\u00e6re et forstyrrende element i klasserommet, og kreve en uforholdsmessig ressursinnsats.<\/p>\n

      A kan heller ikke kreve tilrettelegging for kvalifikasjonskrav som utgj\u00f8r kjernen av stillingen. Hennes s\u00f8knader viser manglende norskferdigheter, ikke skrivevansker som kan repareres av retteprogrammer eller korrekturlesning. Kommunen bestrider ikke at h\u00f8rselshemmede kan bli like gode i norsk som h\u00f8rende. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6 tillater uansett at det stilles spr\u00e5kkrav til l\u00e6rere som skal gi spr\u00e5koppl\u00e6ring, og v\u00e6re i stand til \u00e5 utarbeide individuelle oppl\u00e6ringsplaner og pedagogiske rapporter.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling og ansettelse.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

      Arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 arbeid p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd. Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved tilsetting av spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse ved X skole og ressurssenter.<\/p>\n

      Saken gjelder en og samme stilling som ble utlyst b\u00e5de i mai 0g november 2015. A s\u00f8kte begge gangene. Ombudet vil gj\u00f8re en samlet vurdering av de to tilsettingssakene.<\/p>\n

      Ombudet konstaterer innledningsvis at As h\u00f8rselshemming er nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. A har ogs\u00e5 anf\u00f8rt at manglende evne til \u00e5 formulere seg skriftlig har sammenheng med hennes nedsatte funksjonsevne. Ombudet har ikke sett grunn til \u00e5 konkludere med hva som er \u00e5rsaken til manglende skriftlig fremstillingsevne hos A, da ombudet under enhver omstendighet mener A ble stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved at X skole la vekt p\u00e5 h\u00f8rselshemming ved vurderingen av hennes s\u00f8knad, se vurderingen under.<\/p>\n

      Ble A stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

      Det fremg\u00e5r av stillingsutlysningen at arbeidsoppgavene som l\u00e5 til stillingen var \u00e5 undervise i b\u00e5de tale- og tegnspr\u00e5k. Skolen har gjennom e-post til A datert 21. mai 2015 og i senere korrespondanse antatt at stillingen ikke passet for A fordi det l\u00e5 til stillingen \u00e5 undervise h\u00f8rende elever i talespr\u00e5k.<\/p>\n

      Ombudet har merket seg at Y kommune mente A ikke var kvalifisert til stillingen. \u00c5 oppstille krav til funksjonsevne eller spr\u00e5k vil i utgangspunktet v\u00e6re forskjellsbehandling som omfattes av diskrimineringslovgivningen. For at slike kvalifikasjonskrav skal tillates m\u00e5 de fylle vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling.<\/p>\n

      Etter dette er ombudets konklusjon at A ble utsatt for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved tilsetting i stillingen som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6.<\/p>\n

      Var forskjellsbehandlingen lovlig?<\/h3>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let er om X skole likevel hadde anledning til \u00e5 forskjellsbehandle A p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6.<\/p>\n

      I denne vurderingen m\u00e5 ombudet ta stilling til om forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal anses lovlig. Vurderingen av om forskjellsbehandlingen av A var lovlig m\u00e5 ses i sammenheng med hva arbeidsgiver har gjort for \u00e5 foreta en egnet tilrettelegging for arbeidss\u00f8keren, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26. Dette fordi dersom individuell tilrettelegging er mulig, vil ikke vilk\u00e5ret om \u2018n\u00f8dvendig\u2019 etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6 v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n

      Saklig<\/h4>\n

      Kommunen har opplyst at kvalifikasjonskravene er begrunnet i hensynet til elevenes oppl\u00e6ring. De har s\u00e6rlig vist til de h\u00f8rende elevenes rett til talespr\u00e5koppl\u00e6ring, og behovet for intern kommunikasjon mellom l\u00e6rerne.<\/p>\n

      Det vil etter ombudets syn v\u00e6re saklig \u00e5 vektlegge en s\u00f8kers evne til \u00e5 kommunisere i en stilling hvor spr\u00e5koppl\u00e6ring st\u00e5r sentralt. L\u00e6rerne i klassen skal gi spr\u00e5koppl\u00e6ring og v\u00e6re gode spr\u00e5kmodeller for elever som har utfordringer med \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5k. I denne saken er det opplyst at l\u00e6rerne ogs\u00e5 m\u00e5 kunne oppfatte og tolke lyder som er uttrykk for ubehag eller smerte, slik at elevene f\u00e5r den omsorgen de trenger.<\/p>\n

      Det er ogs\u00e5 saklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 hensynet til god kommunikasjon mellom de ansatte i undervisningssituasjonen. Situasjoner med utagering krever at personalet i klasserommet kommuniserer raskt og samarbeider godt seg imellom. De spesielle omstendighetene gj\u00f8r behovet for god kommunikasjon mellom l\u00e6rerne s\u00e6rlig viktig.<\/p>\n

      Videre er det saklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 skriftlig fremstillingsevne i en spesialpedagogstilling. Den som innehar stillingen m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 utarbeide individuelle oppl\u00e6ringsplaner og pedagogiske rapporter.<\/p>\n

      N\u00f8dvendig<\/h4>\n

      Hvorvidt det er n\u00f8dvendig \u00e5 vektlegge en s\u00f8kers nedsatte funksjonsevne har, som nevnt over, sammenheng med sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver har vurdert mulig individuell tilrettelegging.<\/p>\n

      X skole har anf\u00f8rt at A ikke er kvalifisert til \u00e5 inneha stillingen og derfor heller ikke har rett til individuell tilrettelegging. Dersom en arbeidsgiver oppstiller kvalifikasjonskrav som krever en bestemt funksjonsevne, slik som i denne saken, har arbeidsgiveren en plikt til \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes egnet tilrettelegging. Ombudet viser i denne sammenheng til Likestillings- og diskrimineringsnemndas vurdering i nemndas sak 56\/2014. Saken gjaldt en arbeidss\u00f8ker, som p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ble vurdert som uegnet for stillingen han s\u00f8kte p\u00e5. Nemndas vurderte om forskjellsbehandlingen lovlig, og uttalte f\u00f8lgende:<\/p>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vektleggingen av As egnethet, n\u00e5r den er s\u00e5 n\u00e6rt knyttet opp til hans nedsatte funksjonsevne, var saklig, n\u00f8dvendig for utf\u00f8relsen av arbeidet og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A [\u2026]. Svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let har etter nemndas syn n\u00e6r sammenheng med sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver har gjort sitt for \u00e5 foreta en rimelig individuell tilrettelegging overfor en arbeidss\u00f8ker, slik arbeidsgiver har plikt til. Dersom det svares benektende p\u00e5 dette, vil forskjellsbehandlingen v\u00e6re ulovlig.<\/p>\n

      Kommunens vurdering av A som uegnet til stillingen var, p\u00e5 samme m\u00e5te som i nemndas sak, n\u00e6rt knyttet til hennes nedsatte funksjonsevne. Vurderingen utl\u00f8ste s\u00e5ledes en plikt til \u00e5 unders\u00f8ke mulig tilrettelegging.<\/p>\n

      Ombudet har merket seg at kommunen umiddelbart etter \u00e5 ha blitt kjent med As h\u00f8rselshemming, i e-postkorrespondansen mellom partene 21. mai 2015, ga uttrykk for at h\u00f8rselshemmingen gjorde A uaktuell. Den korte tiden og at skolen ikke responderte p\u00e5 As opplysning om at hun kan talespr\u00e5k, gj\u00f8r at ombudet er usikker p\u00e5 hvor konkret vurdering skolen gjorde av As ferdigheter i talespr\u00e5k, i hvilken grad hun har behov for tolk og eventuell tilrettelegging.<\/p>\n

      Skolen har overfor ombudet gitt en konkret vurdering av en eventuell tilrettelegging, men konkludert med at det ikke finnes egnet tilrettelegging for A. De har vist til elevenes spesielle behov, som gj\u00f8r at tolk i undervisningen ikke er egnet. Skolen har ogs\u00e5 avvist at det er mulig \u00e5 omorganisere skolens personell, da en slik omorganisering vil inneb\u00e6re at de m\u00e5 tilsette ekstra personell, og at dette vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt.<\/p>\n

      Etter en vurdering av alle opplysningene i saken, mener ombudet at Y kommune har sannsynliggjort at det ikke fantes egnede tilretteleggingstiltak som kunne gj\u00f8re at A kunne inneha stillingen og\/eller at egnet tilrettelegging, ville inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde. B\u00e5de det oppstilte kravet om \u00e5 kunne undervise p\u00e5 talespr\u00e5k uten tolk og kravet om spr\u00e5kferdigheter er begrunnet i stillingen. Etter dette fremst\u00e5r forskjellsbehandlingen som n\u00f8dvendig.<\/p>\n

      Ombudet vil understreke at konklusjonen ikke inneb\u00e6rer at h\u00f8rselshemmede ikke kan undervise h\u00f8rende elever i sin alminnelighet. Det er de konkrete omstendighetene i denne saken som gj\u00f8r forskjellsbehandlingen n\u00f8dvendig.<\/p>\n

      Uforholdsmessig<\/h4>\n

      For at forskjellsbehandling skal v\u00e6re lovlig m\u00e5 det v\u00e6re et rimelig forhold mellom form\u00e5let man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, og hvor inngripende den er for den eller de som stilles d\u00e5rligere. Ombudet m\u00e5 veie de positive effektene forskjellsbehandlingen har for \u00e5 fremme form\u00e5let, mot konsekvensene for den som forskjellsbehandles. Desto mer inngripende forskjellsbehandlingen er, desto viktigere m\u00e5 form\u00e5let med forskjellsbehandlingen v\u00e6re.<\/p>\n

      Ombudet legger til grunn at forskjellsbehandlingen det her er tale om er inngripende. A er spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse, men vil ikke kunne f\u00e5 en jobb hun ellers er kvalifisert for p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Likevel kan ikke ombudet se at forskjellsbehandlingen var uforholdsmessig. Ombudet viser til vurderingen over hvor det fremg\u00e5r at det ikke var mulig \u00e5 finne egnet tilrettelegging. N\u00e5r det er tilfellet, m\u00e5 ombudet konkludere med at forskjellsbehandlingen var forholdsmessig i dette tilfellet.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Y kommune handlet ikke i strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tilsetting i stillingen som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Kommune handlet ikke i strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tilsetting i stillingen som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14586","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kommune handlet ikke i strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tilsetting i stillingen som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Kommune handlet ikke i strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tilsetting i stillingen som spesialpedagog med tegnspr\u00e5kkompetanse.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16321-arbeidssoker-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/321 Arbeidss\u00f8ker ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14586"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14586\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14586"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14586"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}