{"id":14590,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinne mente seg diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at hun ikke ble innstilt til ledig 100% fast stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent ved Bufetaten.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Kvinnen var delvis uf\u00f8r og kunne jobbe maksimalt 60%. Hun hadde v\u00e6rt engasjert de siste to \u00e5rene hos Bufetaten i en 50% stilling som hun mente tilsvarte den utlyste stillingen. Hun mente at oppgavene i den nye stillingen var de samme som hun hadde hatt f\u00f8r, at hun hadde utf\u00f8rt oppgavene tilfredsstillende, og at hun oppfylte alle kravene i utlysningen for den nye stillingen. Kvinnen hevdet at vurderingen om at hun ikke var kvalifisert til stillingen var basert p\u00e5 at hun ikke kunne arbeide 100 %. Videre mente hun at hun hadde blitt behandlet t\u00f8ft under intervjuet, ved at hun var blitt konfrontert med at hun i sine engasjementer ikke hadde overholdt frister.
Bufetaten anf\u00f8rte at kvinnen verken hadde erfaring med de oppgavene som var knyttet til sen utlyste stillingen eller kjennskap til behandlingssystemer for \u00e5 kunne utf\u00f8re oppgavene. Oppgavene omfattet regnskap, refusjon, personal og l\u00f8nn. I sin tidligere stilling hadde kvinnen verken vist at hun kunne h\u00e5ndtere et h\u00f8yt arbeidstempo, og eller at hun var fleksibel nok, mente Bufetaten.
I sin vurdering la ombudet til grunn at den utlyste stillingen hadde andre oppgaver og andre krav enn de som var knyttet til engasjementene som kvinnen hadde hatt tidligere. Ombudet kunne ikke se at det var grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved Bufetatens vurderinger av at kvinnens kvalifikasjoner. Ombudet kunne heller ikke se at kvinnen hadde kommet med opplysninger som ga grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne hadde hatt betydning for ikke \u00e5 innstille henne. Ombudet konkluderte med at Bufetat ikke hadde handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 16\/552<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 23. juni 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    A har v\u00e6rt engasjert hos B fra mai til desember 2013, og fra mars 2014 frem til 31. desember 2015. A er 50% uf\u00f8r, og har hatt 50% stilling i sine engasjementer. Hun opplyser at hun kan jobbe maksimalt 60%.
    I 2015 utlyste B en ledig 100% fast stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent. Stillingen ble f\u00f8rst lagt ut internt i den s\u00e5kalte stillingspoolen hos B i juni\/juli, for \u00e5 s\u00e5 bli utlyst eksternt i august. Stillingen hadde tidligere v\u00e6rt utlyst i juni\/juli 2013, og blitt trukket tilbake p\u00e5 grunn av ansettelsesstopp i etaten. Det var 79 s\u00f8kere til stillingen. A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen ved alle de tre anledningene. Hun var den eneste av de 79 s\u00f8kerne som opplyste om nedsatt funksjonsevne. Stillingsannonsen l\u00f8d blant annet som f\u00f8lger:
    Konsulent\/F\u00f8rstekonsulent i 100 % fast stilling
    Ved B, er f\u00f8lgende stilling ledig:
    Konsulent\/ F\u00f8rstekonsulent stilling i 100% fast stilling.
    Det er \u00f8nskelig med snarlig tiltredelse<\/p>\n

    Arbeidsoppgaver\/ansvarsomr\u00e5der<\/p>\n

      \n
    • Administrative oppgaver knyttet til post arkiv<\/li>\n
    • Fakturabehandling, regnskap\/refusjoner, personal og l\u00f8nn<\/li>\n
    • Utsending av svarbrev til kommune etter henvisning<\/li>\n
    • Forefallende kontorarbeid<\/li>\n
    • Andre oppgaver kan bli tillagt stillingen<\/li>\n<\/ul>\n

      Kvalifikasjoner<\/p>\n

        \n
      • For f\u00f8rstekonsulentstilling kreves det utdanning p\u00e5 universitets-\/h\u00f8yskoleniv\u00e5. Lang og relevant erfaring kan i enkelte tilfeller oppveie kravet til utdanning. Det kreves minimum tre\u00e5rig videreg\u00e5ende skole i \u00f8vrig stillingskode, eventuelt fagutdanning. Lang relevant erfaring kan i enkelte tilfeller oppveie krav til utdanning.<\/li>\n
      • Det kreves 2 – 3 \u00e5rs relevant yrkeserfaring og kjennskap til offentlig forvaltning<\/li>\n
      • gode dataferdigheter er en forutsetning<\/li>\n
      • Kjennskap til ePhorte, Contempus, TTA (turnus), Agresso samt etatens fagsystem BIRK er en fordel.<\/li>\n<\/ul>\n

        Personlige egenskaper<\/p>\n

          \n
        • Evne til \u00e5 arbeide selvstendig, n\u00f8yaktig og strukturert<\/li>\n
        • V\u00e6re l\u00f8sningsorientert, p\u00e5litelig, serviceinnstilt og ha gode samarbeidsevner<\/li>\n
        • M\u00e5 ha vilje og evne til \u00e5 orientere seg i landskapet av gjeldende lover og regler<\/li>\n
        • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne<\/li>\n
        • M\u00e5 p\u00e5regne h\u00f8yt arbeidstempo<\/li>\n
        • Endringsdyktighet, B omorganiserer sin virksomhet og vi s\u00f8ker medarbeider som kan st\u00e5 i slike utfordringer<\/li>\n<\/ul>\n

          Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt
          A ble innkalt til gruppeintervju og til andregangsintervju, sammen med syv andre s\u00f8kere. I etterkant av intervjuene ble hun fortalt at hun ikke var blitt innstilt. I omtale og vurdering av A i innstillingen st\u00e5r det f\u00f8lgende:
          \u00abIntern s\u00f8ker. Jobbet p\u00e5 B i (\u2026) siden v\u00e5ren 2013.
          F\u00f8rste \u00e5ret i regi av F\u00f8nix arbeidsmarkedsbedrift. Etter et opphold ble hun engasjert for en periode. Denne er forlenget et par ganger inntil stillingen n\u00e5 ble utlyst og besatt. Kvalifiserer til minstekravet for formell utdannelse. Har 50% uf\u00f8regrad. Begrenset kapasitet ogs\u00e5 den tiden hun er p\u00e5 jobb. Liten eller ingen utviklingsmulighet. Gjort en ok innsats i forhold til de oppgavene hun er satt til. Solgte seg d\u00e5rlig p\u00e5 intervju. Undertegnede er selv forespurt som referanse. Sett fra virksomhetens behov vil kandidaten ha begrensninger i forhold til \u00e5 jobb p\u00e5 B, men ikke minst bidra ut mot tiltak. Det siste er hun vernet fra i dag. Blir ikke innstilt\u00bb.
          Av utvidet s\u00f8ker liste fremg\u00e5r det at A har f\u00f8lgende utdannelse og arbeidserfaring:
          Utdanning
          1999-08 – 2001-08 (\u2026)AS – L\u00e6rling i Kontorfag Fagbrev
          1998-08 – 1999-08 ( \u2026) Videreg\u00e5ende Skole – VK1: Kontorfag
          1997-08 – 1998-08 (\u2026) Videreg\u00e5ende Skole – GK: Studieretning for allmenne, \u00f8konomiske og administrative fag
          1994-08 – 1997-08 (\u2026) Ungdomsskole – Grunnskolen
          Yrkeserfaring
          2014-03 – B – F\u00f8rstesekret\u00e6r (50%)
          2013-03 – 2013-12 B – F\u00f8rstesekret\u00e6r (50%)
          2012-09 – 2013-02 (\u2026) AS – Kontormedarbeider (50%)
          2005-04 – 2009-05 (\u2026) Postkontor – Kundebehandler (100%)
          2003-06 – 2004-06 (\u2026), Dokumentasjonskontoret – Vikar (100%)
          2002-04 – 2003-06 (\u2026) , Personalavdelingen – Sekret\u00e6r (100%)
          1999-08 – 2001-08 (\u2026) AS – Kontorfagl\u00e6rling (100%)
          1999-03 – 1999-03 (\u2026), Dokumentasjonskontoret – Utplassering fra VK1 kontorfag (100%)
          1998-06 – 1998-07 (\u2026), Ekspedisjon\/Hustrykkeri – Ferievikar (100%)
          F\u00f8lgende tre s\u00f8kere ble innstilt:<\/p>\n

            \n
          1. \n

            NN (intern s\u00f8ker)<\/p>\n<\/li>\n

          2. \n

            MM<\/p>\n<\/li>\n

          3. \n

            PP<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

            Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

            A:<\/h4>\n

            A hevder at hun burde blitt innstilt fordi hun oppfyller kvalifikasjonskravene i stillingsannonsen.
            Det st\u00e5r ikke i utlysningsteksten at f\u00f8rstekonsulent foretrekkes fremfor konsulent. Derimot st\u00e5r det at \u00ablang og relevant erfaring i enkelte tilfeller kan oppveie kravet til universitets-\/ h\u00f8yskoleutdanning\u00bb. Hun har fagbrev i kontorfag og 12, 5 \u00e5rs relevant erfaring, og har selv v\u00e6rt engasjert i den utlyste stillingen de siste to \u00e5rene.
            Kjennskap til systemene:
            Hun begynte \u00e5 bruke Contempus i sitt arbeid det siste halv\u00e5ret hun arbeidet i B. Contempus er et program hvor en bare driver med \u00e5 betale fakturaer og setter penger p\u00e5 konto. Hun s\u00f8kte nemlig ikke p\u00e5 en stilling hvor man skal jobbe med budsjett og regnskap. Hun har arbeidet med BIRK, som ble introdusert i mai 2014, og som hadde sine utfordringer p\u00e5 grunn av mange systemfeil. N\u00e5r det gjelder Agresso, var det et system som hun ikke hadde behov for \u00e5 bruke i sitt arbeid, men hun var i ferd i \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring i det. N\u00e5r det gjelder TTA, er det avdelingen for administrasjon som bruker systemet, ikke hennes kontor. Hun fikk to undervisningskurs i Ephorte like f\u00f8r hun sluttet, og ble rimelig flink i \u00e5 bruke systemet i arkivsystemet p\u00e5 det n\u00f8dvendige niv\u00e5et.
            Arbeidstempo:
            N\u00e5r det var mye arbeid, gjorde hun oppgavene alltid ferdig i tide, og s\u00e5 m\u00e5tte hun avspasere fordi hun ikke fikk bruke overtid. Med en 50% stilling m\u00e5 tilstedev\u00e6relsen v\u00e6re mindre i perioder. Derfor m\u00e5tte hun komme senere p\u00e5 jobb enkelte dager, hvilket gjorde dagene enda kortere. Hun har verken hatt en samtale med leder om at hun ikke overholdt frister, eller h\u00f8rt at hennes arbeidstempo var for lavt. Hun har utf\u00f8rt sine arbeidsoppgaver uten \u00e5 f\u00e5 noen negativ tilbakemelding. I innstillingen st\u00e5r det nemlig at hun har gjort en ok innsats.
            Intervjuet:
            Hun ble behandlet t\u00f8ft under andregangsintervjuet. Hun ble konfrontert med at hun ikke hadde tid til \u00e5 gj\u00f8re kopieringsoppgavene. Hun ble ogs\u00e5 spurt om hvordan det ville v\u00e6re \u00e5 jobbe p\u00e5 en institusjon 1-2 dager i uken. Hun f\u00f8lte seg knust\/meiet ned, som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en utviklingssamtale og f\u00e5 negative tilbakemeldinger.
            Det var da BIRK systemet ble innf\u00f8rt med alle sine utfordringer at hun ikke hadde nok tid til \u00e5 kopiere. Tidligere var det alltid korte frister for kopieringsoppgavene. N\u00e5 har man endret rutinen slik at kopieringsjobbene m\u00e5 bestilles 14 dager i forveien.
            Hun ble stresset av sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hun gr\u00e5t etter intervjuet. I ettertid har hun v\u00e6rt p\u00e5 intervju i andre steder. Intervjuene var koselige og preget av humor og latter, og hun hadde en f\u00f8lelse av at hun hadde pratet godt for seg.<\/p>\n

            A mener at vurderingen om at hun ikke var kvalifisert til stillingen kun var basert p\u00e5 at hun er uf\u00f8r og ikke kan utf\u00f8re 100% arbeid. Hun hevder \u00e5 ha blitt diskriminert fordi hun har nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

            B:<\/h4>\n

            B avviser As p\u00e5stander om diskriminering.
            Samlet vurdering:
            N\u00e5r kandidatene kalles inn til intervju, vet B hvilke formelle kvalifikasjoner og praksis de har. B behandlet A som en vanlig s\u00f8ker som i utgangspunktet tilfredsstiller kravet i utlysningsteksten. Hvilke faglige refleksjoner og st\u00e5sted disse kandidatene har, eller hvorvidt de er personlig egnet, er noe som kartlegges under intervjuet. A oppfylte minimumskravet til stillingen. B har som praksis \u00e5 innkalle alle interne s\u00f8kere, herunder de som har engasjement, til intervju. A ble ogs\u00e5 innkalt til intervju fordi B som statlig arbeidsgiver, har en plikt til \u00e5 innkalle blant annet s\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne.
            Etter andregangsintervjuet kom B til at A ikke var godt nok kvalifisert til \u00e5 fylle stillingen. Konklusjonen, som gikk p\u00e5 at hun har begrenset kapasitet til \u00e5 utf\u00f8re oppgavene i stillingen, jf. innstillingen, var basert p\u00e5 en samlet vurdering av kvalifikasjoner, praksis og personlig egnethet under gruppe- og individuelt intervju og referanseinnhenting. Dette var en felles vurdering fra enhetsleder og flere avdelingsledere.
            Stillingsprosent
            I og med at A ikke ble innstilt, var det ikke aktuelt \u00e5 vurdere om stillingen m\u00e5tte deles prosentvis.
            Oppgavene som A mangler kvalifikasjoner for:
            A har l\u00e6rt seg enkelte oppgaver som hun har h\u00e5ndtert p\u00e5 tilfredsstillende m\u00e5te, men hun har operert i en snevert omr\u00e5de. Den utlyste stillingen er en ny stilling som A p\u00e5 ingen m\u00e5te har hatt. Stillingen er tillagt sentrale oppgaver som A ikke har utf\u00f8rt i sitt engasjement, og som B mener A ikke er kvalifisert til. Oppgavene hun har utf\u00f8rt i sitt engasjement videref\u00f8res under andre forutsetninger, med langt h\u00f8yere krav til den nye stillingen. Viktige oppgaver best\u00e5r av fakturabehandling, regnskap\/ refusjon, personal og l\u00f8nn. Sentralt i dette arbeidet er bruk av Contempus, noe som m\u00e5 gj\u00f8res med bakgrunn i en \u00f8konomisk kompetanse\/forst\u00e5else som er tillagt stillingen. Kjennskap til systemene Contempus og Agresso var i utlysningen listet opp som \u00f8nskede kvalifikasjoner\/fordel. A har ikke hatt oppgaver i Agresso i sitt engasjement. A har i liten grad hatt oppgaver knyttet til \u00f8konomibehandling, da hun etter Bs vurdering ikke hadde den n\u00f8dvendige kompetansen p\u00e5 omr\u00e5det. Hun har i sitt arbeid ikke vist at hun behersker n\u00f8dvendig verkt\u00f8y i tilstrekkelig grad, noe som heller ikke kom frem gjennom intervju eller referanser.
            N\u00e5r det gjelder personlige egenskaper, h\u00e5ndterte ikke A h\u00f8yt arbeidstempo tilfredsstillende, og hun var ikke fleksibel nok n\u00e5r det gjaldt endringer i oppgaver. Dette var tema i rekrutteringsprosessen. Inntrykket ble ikke endret i intervjuet, og intervjugruppen var enig i innstillingen.
            Intervjuet:
            B bestrider at A ble t\u00f8ft behandlet under individuelt intervju. Intervjuet ble gjennomf\u00f8rt etter felles intervjuguide. Intervjugruppen valgte \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvilke forventninger de hadde til den som skulle ansettes. De informerte om behovet for raskere ferdigstillelse av oppgaver, mer fleksibilitet og st\u00f8rre grad av engasjement enn det A hadde vist i sitt arbeid. Med bakgrunn i at A ofte m\u00f8tte p\u00e5 arbeid f\u00f8rst klokken 9:30-10 spurte intervjugruppen om de kunne forvente at hun skulle overholde n\u00f8dvendige frister. A ble tydelig provosert og stresset av sp\u00f8rsm\u00e5let.
            A hadde ikke fortrinnsrett
            Som interns\u00f8ker hadde A ikke fortrinnsrett, da hun per definisjon ikke var overtallig. B innkalte A til intervju p\u00e5 bakgrunn av bestemmelsen i forskrift til lov om statens tjenestemenn \u00a7 9, som tillater arbeidsgiver \u00e5 gi fortrinn til s\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne, herunder foran bedre kvalifiserte s\u00f8kere. Imidlertid mener B at bestemmelsen ikke gir rett til fortrinn, men utgj\u00f8r et grunnlag for \u00e5 vurdere s\u00e6rskilt om slik fortrinn skal gis.
            Etter samlet vurdering var konklusjonen at A ikke er kvalifisert.<\/p>\n

            Rettslig grunnlag<\/h3>\n

            ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

            Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h4>\n

            Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.
            Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.
            Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.
            Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.
            Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.
            Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, innstillingen og ansettelse.
            Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.
            En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

            Ombudets vurdering<\/h3>\n

            Ombudet skal ta stilling til om B har diskriminert A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved ikke \u00e5 innstille henne til stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent ved B.
            Diskriminerings- og tilgengelighetsloven \u00a7 21 sl\u00e5r fast at forbudet gjelder alle sider av et arbeidsforhold, herunder blant annet utlysning og ansettelse.
            Ombudet gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at ombudet ikke vil ta stilling til hvorvidt A hadde fortrinnsrett, da en slik vurdering ber\u00f8rer regler og lovgivning som ligger utenfor ombudets mandat.
            Det er p\u00e5 det rene at A er 50% uf\u00f8r. Hun har v\u00e6rt uf\u00f8r siden 2007. Ombudet legger til grunn at hun har nedsatt funksjonsevne. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om B har behandlet A d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere i en tilsvarende situasjon ved ikke \u00e5 innstille henne, og om forskjellsbehandlingen i s\u00e5 fall skyldes hennes nedsatte funksjonsevne.
            Ombudet vil f\u00f8rst vurdere om det er grunn til \u00e5 tro at As nedsatte funksjonsevne var \u00e5rsaken til at hun ikke ble innstilt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30.<\/p>\n

            A har bevisf\u00f8ringsrisiko<\/h4>\n

            En p\u00e5stand fra A eller den omstendighet at hun har en nedsatt funksjonsevne er ikke i seg selv tilstrekkelig til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 B. Det er A som i utgangspunktet har bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. A m\u00e5 alts\u00e5 kunne vise til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at hennes nedsatte funksjonsevne ble vektlagt negativt under ansettelsesprosessen. Dersom ombudet finner slik \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 B. B m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.
            Det f\u00f8lger av forarbeider og praksis fra ombud og nemnd at dersom en klager fremst\u00e5r som bedre kvalifisert enn s\u00f8kere som ble innkalt til intervju, eller som fikk stillingen, er det en omstendighet som kan gi \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at det har skjedd forskjellsbehandling. Ombudet viser til f\u00f8lgende uttalelse i Ot.prp. nr. 104 (2002\u2013 2003) p\u00e5 side 48-49:
            \u00abBestemmelsen m\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av forarbeidene (Ot.prp. nr. 34 (2000\u20132001)) forst\u00e5s slik at dersom en arbeidss\u00f8ker uten noen av kjennetegnene i artikkel 1 blir ansatt foran en som har samme eller tilsvarende kvalifikasjoner, men er for eksempel funksjonshemmet eller har en annen hudfarge, g\u00e5r en ut fra at funksjonshemmingen osv. har v\u00e6rt utslagsgivende.\u00bb<\/p>\n

            Sitatet er tatt fra forarbeidene til det tidligere diskrimineringsforbudet knyttet til nedsatt funksjonsevne i arbeidsmilj\u00f8loven, som er forl\u00f8peren til dagens diskriminerings- og tilgjengelighetslov.<\/p>\n

            Kvalifikasjonsprinsippet<\/h4>\n

            Ved tilsettinger i det offentlige gjelder det ulovfestete kvalifikasjonsprinsippet.
            Kvalifikasjonsprinsippet inneb\u00e6rer at den best kvalifiserte s\u00f8keren skal tilbys en utlyst stilling. Sivilombudsmannen har i sak 2011\/235 uttalt f\u00f8lgende om prinsippet \u00abSiktem\u00e5let i en tilsettingssak er normalt \u00e5 finne frem til den av s\u00f8kerne som etter en samlet vurdering m\u00e5 anses best kvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for denne sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen m\u00e5 tas i de kravene som er stilt i utlysningen og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Ellers vil sentrale momenter v\u00e6re utdanning, praksis og personlige egenskaper\u00bb.
            Kvalifikasjonskravene i denne saken fremg\u00e5r av utlysningsteksten.
            Ombudet vil understreke at det ikke er slik at en s\u00f8ker som i utgangspunktet oppfyller kravene i utlysningsteksten, har krav p\u00e5 \u00e5 bli innstilt. \u00c5 innstille en s\u00f8ker skiller seg vesentlig fra \u00e5 innkalle vedkommende til intervju. At en s\u00f8ker er blitt innstilt, inneb\u00e6rer at arbeidsgiver har vurdert at vedkommende er s\u00e5pass godt kvalifisert at han\/hun vil kunne ansettes. B valgte \u00e5 innstille tre s\u00f8kere i dette tilfellet. As p\u00e5stand om diskriminering inneb\u00e6rer at hun mener at hun burde blitt innstilt i tillegg til de andre tre s\u00f8kerne, eller i stedet for \u00e9n av de tre innstilte s\u00f8kere.
            Ombudet legger til grunn at arbeidsgiver ikke er p\u00e5lagt \u00e5 innstille et bestemt antall s\u00f8kere. Dersom hun skulle innstilles, m\u00e5tte hun alts\u00e5 ikke bare blitt vurdert som kvalifisert til stillingen, men ogs\u00e5 like godt kvalifisert som, eller som bedre kvalifisert enn \u00e9n av de tre innstilte s\u00f8kerne. Ombudet viser i den forbindelse til Ot. prp. nr. 67 (2004-2005), punkt 7.1 om kvalifikasjonsprinsippet, hvor det st\u00e5r:
            \u201dDet skal foretas en sammenlignende vurdering av hvilken s\u00f8ker som er best kvalifisert for den ledige stillingen. Det er i kvalifikasjonsvurderingen ikke nok \u00e5 konstatere hvem av s\u00f8kerne som er kvalifisert for stillingen\u201d.
            Ombudets rolle i forhold til arbeidsgivers gjennomf\u00f8ring av kvalifikasjonsprinsippet
            Ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurderinger i ansettelsesprosesser. Det er arbeidsgiver som har erfaringen og de faglige forutsetningene som trengs for \u00e5 gj\u00f8re slike vurderinger ut fra den konkrete stillingen og de arbeidsoppgavene som ligger til den. Ombudets rolle er \u00e5 vurdere om det er tatt usaklig hensyn, n\u00e6rmere bestemt om det er lagt vekt p\u00e5 forhold som er i strid med det lovverket ombudet h\u00e5ndhever. Ombudets adgang til \u00e5 sette til side skj\u00f8nnsmessige kvalifikasjonsvurderinger blir derfor begrenset til disse tilfellene. Dette inneb\u00e6rer at arbeidsgiver har en stor grad av skj\u00f8nnsfrihet til \u00e5 fastsl\u00e5 hvilke kvalifikasjoner som er relevante for en aktuell stilling og som derfor skal vektlegges, jf. blant annet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 12\/2014. <\/p>\n

            Vurdering av As kvalifikasjoner<\/h4>\n

            Det fremg\u00e5r av utlysningsteksten at stillingen kan besettes av enten f\u00f8rstekonsulent eller konsulent. Det stemmer, slik A skriver, at det i utlysningsteksten ikke st\u00e5r noe om at f\u00f8rstekonsulent foretrekkes fremfor konsulent.
            A s\u00f8kte som konsulent. Hun har tre \u00e5rs videreg\u00e5ende skole og fagbrev. A oppfyller dermed minimumskravet for utdanning p\u00e5 lik linje med MM (videreg\u00e5ende skole \u2013 regnskap) som konsulent, og tilsvarende med NN (Bachelorgrad HR og personalledelse) og PP (H\u00f8yskole- \u00d8konomi- administrasjon) som f\u00f8rstekonsulent.
            N\u00e5r det gjelder arbeidserfaring, stemmer det at A har hatt kontorrelaterte stillinger siden 2002, som hun mener er relevant erfaring slik dette kreves i utlysningsteksten. Ombudet ser at hun hun har v\u00e6rt sekret\u00e6r, vikar, kontormedarbeider, og senest f\u00f8rstesekret\u00e6r ved B.<\/p>\n

            Imidlertid g\u00e5r det frem av Bs redegj\u00f8relse og av As kommentarer til den, at hun i sin stilling hos B ikke hadde oppgaver knyttet til regnskap, refusjon, personal og l\u00f8nn. Ombudet bemerker at A skriver i sine kommentarer at hun ikke hadde s\u00f8kt p\u00e5 en stilling som inneb\u00e6rer arbeid med budsjett og regnskap. A har heller ikke utdypet hvorvidt hun har hatt slike oppgaver i sine tidligere stillinger.<\/p>\n

            B har opplyst for ombudet at A i sitt engasjement har hatt enkle kontorfaglige oppgaver, stort sett best\u00e5ende av f\u00f8lgende: <\/p>\n

              \n
            1. \n

              \u00c5 svare p\u00e5 telefonsentralen<\/p>\n<\/li>\n

            2. \n

              \u00c5 dele ut posten<\/p>\n<\/li>\n

            3. \n

              \u00c5 motta og lage lister av s\u00f8knader om opptak i institusjon eller plassering i fosterhjem.<\/p>\n<\/li>\n

            4. \n

              Bestilling av rekvisita.<\/p>\n<\/li>\n

            5. \n

              Kopiering<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

              Det fremst\u00e5r ogs\u00e5 som klart at A manglet kunnskap til, eller hadde begrenset erfaring med, systemene som m\u00e5tte brukes i forbindelse med sentrale oppgaver i den nye stillingen. Dette g\u00e5r ogs\u00e5 frem av hennes kommentarer til Bs redegj\u00f8relser til ombudet. Hun skriver at hun ikke hadde arbeidet med Agresso eller TTA, og at hun hadde begynt med Ephorte like f\u00f8r hun sluttet. Contempus hadde hun arbeidet med de siste seks m\u00e5neder i engasjementet. Ombudet legger dermed til grunn at A ikke hadde fullstendig eller tilstrekkelig erfaring knyttet til regnskap, refusjon, personal og l\u00f8nn. Til sammenligning har NN kort (litt mindre enn to \u00e5r), men direkte relevant arbeidserfaring i Bs HR-avdeling, seksjon personaladministrasjon og lederst\u00f8tte. Dette kombinerer hun med kjennskap til alle datasystemene som det kreves kjennskap til i stillingsannonsen, i tillegg til at hun har en bachelorgrad som er direkte relevant for stillingen.
              MM p\u00e5 sin side har arbeidet b\u00e5de som \u00f8konomimedarbeider og regnskapsmedarbeider. Fra tidligere stilling hos B st\u00e5r det i innstillingen at hun har lang erfaring med Bs systemer.
              N\u00e5r det gjelder PP, har B opplyst for ombudet at hun har arbeidet i \u00f8konomiavdelingen p\u00e5 et kommunalt kontor siden 2002, hvor hun drev med blant annet l\u00f8nn, regnskap og \u00f8konomioppf\u00f8lging, men at hun brukte et annet system enn Contempus.
              Videre er b\u00e5de A og B enige i at intervjuet ikke var vellykket. Dette st\u00e5r i kontrast til omtalen av intervjuene med NN, MM og PP, som hadde gode intervjuer. Videre st\u00e5r det for hver av disse tre s\u00f8kere at de har levert gode\/sv\u00e6rt gode referanser fra tidlige arbeidsgiver.
              N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om A mangler noen av de personlige egenskaper som kreves i forbindelse med den utlyste stillingen, er det vanskelig for ombudet \u00e5 avgj\u00f8re dette. Det st\u00e5r videre p\u00e5stand mot p\u00e5stand ang\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5let om hun klarte \u00e5 utf\u00f8re oppgavene i sin tidligere stilling hos B innen fristene. Ombudet konstaterer imidlertid at arbeidsgiver her har klare meninger om hvilke personlige begrensninger A hadde hva gjelder arbeidstempo og fleksibilitet. Ombudet legger uansett til grunn at stillingen A s\u00f8kte p\u00e5 hadde andre oppgaver og krav enn de engasjementene hun tidligere hadde hatt hos B. Etter det ombudet har f\u00e5tt opplyst fra B, har omorganiseringen som nevnes i stillingsannonsen f\u00f8rt til en del sentralisering av oppgaver og endringer i kontorene ved B. Etter Bs mening hadde A verken kapasitet eller fleksibilitet til \u00e5 takle slike endringer. Ombudet finner det vanskelig \u00e5 overpr\u00f8ve en slik vurdering. Som sagt er det arbeidsgiver som st\u00e5r best til \u00e5 gj\u00f8re dette, og arbeidsgiver hadde god kjennskap til As kvalifikasjoner og personlige egenskaper, siden hun hadde hatt engasjement der i to perioder.
              P\u00e5 denne bakgrunn ser ikke ombudet grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved Bs vurdering av at A, i motsetning til de tre innstilte, ikke kunne anses som kvalifisert til den utlyste stillingen. Ombudet viser for \u00f8vrig til at utgangspunktet for \u00e5 innkalle A til intervju ikke var at man hadde vurdert henne som fullstendig kvalifisert til den nye stillingen; snarere var det p\u00e5 bakgrunn av etatens etablerte praksis med \u00e5 innkalle interne s\u00f8kere og minst \u00e9n s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne til intervju.
              Ombudet kan ellers ikke se at A har lagt frem opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne hadde avgj\u00f8rende betydning for ikke \u00e5 innstille henne. B har for \u00f8vrig opplyst at en eventuell tilrettelegging i form av redusert stillingsprosent ikke var aktuelt \u00e5 vurdere, i og med at A uansett ikke ble vurdert \u00e5 v\u00e6re kvalifisert.<\/p>\n

              Etter en helhetsvurdering er ombudet kommet til at det ikke foreligger holdepunkter som gir grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne var \u00e5rsaken til at A ikke ble innstilt til den aktuelle stillingen.<\/p>\n

              Konklusjon<\/h3>\n

              B handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgengelighetsloven \u00a7 5 ved ikke \u00e5 innstille A til 100% fast stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              En kvinne mente seg diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at hun ikke ble innstilt til ledig 100% fast stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent ved Bufetaten.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14590","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne mente seg diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at hun ikke ble innstilt til ledig 100% fast stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent ved Bufetaten.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"En kvinne mente seg diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at hun ikke ble innstilt til ledig 100% fast stilling som konsulent\/f\u00f8rstekonsulent ved Bufetaten.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16552-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/552 Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14590"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14590\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14590"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14590"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}