{"id":14592,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","title":{"rendered":"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nEt barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om Hordaland politidistrikt br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 under etterforskningen av mulige seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Videre tok ombudet stilling til om manglende etterforskning av mulig foretaksstraff mot skolen der overgrepet skal ha skjedd utgjorde diskriminering<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at barnet ble stilt d\u00e5rligere under politiets etterforskning og at dette hadde \u00e5rsakssammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne. Hverken forn\u00e6rmede eller mistenkte var fors\u00f8kt avh\u00f8rt av politiet. Politiet hadde s\u00e5ledes ikke foretatt de etterforskningsskritt som normalt iverksettes i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn.<\/p>\n

Ombudet vurderte om forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig og forholdsmessig i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 fjerde ledd. Selv om en effektiv gjennomf\u00f8ring av etterforskningen, samt prioritering ut fra begrensede ressurser vil kunne v\u00e6re saklige form\u00e5l, kom ombudet til at det opplagt var uforholdsmessig \u00e5 ikke gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta dommeravh\u00f8r eller lignende av A. Politiet hadde ikke har redegjort for, eller lagt frem dokumentasjon p\u00e5, at de vanskene med \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r ville v\u00e6rt uforholdsmessig store.<\/p>\n

I sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff kom ombudet til at manglende etterforskning ikke hadde \u00e5rsakssammenheng med nedsatt funksjonsevne. Klager hadde ikke vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at manglende etterforskning har sammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne, eller at politiets praksis i saker om foretaksstraff stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Hordaland politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 i etterforskningen av anmeldelsen av seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Hordaland politidistrikt handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 n\u00e5r det ikke etterforsket saken med tanke p\u00e5 foretaksstraff.<\/span><\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 14\/297<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4.<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse:03.07.2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har diagnosene X og Y. Hun er psykisk utviklingshemmet og mangler verbalt spr\u00e5k. A g\u00e5r p\u00e5 Z skole og SFO. Skolen er en kommunal spesialskole for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i form av psykisk utviklingshemming. P\u00e5 samme skole g\u00e5r B. Han er diagnostisert med Asperger syndrom.<\/p>\n

    Det er opplyst at b\u00e5de A og B normalt har 1:1 bemanning mens de er p\u00e5 skolen og SFO. 25. februar 2013 ble de likevel overlatt til seg selv, uten oppsyn, p\u00e5 skolens uteomr\u00e5de. B trillet A inn p\u00e5 et rom p\u00e5 skolen. Da de etter en tid ble funnet, l\u00e5 A delvis avkledd p\u00e5 en matte p\u00e5 gulvet. Det fremg\u00e5r av henleggelsesbeslutning fra Hordaland statsadvokatembeter av 8. juli 2013 at B i etterkant av hendelsen gav uttrykk for at han hadde kledd av A nedentil og bef\u00f8lt henne p\u00e5 kj\u00f8nnet.<\/p>\n

    Forut for hendelsen har B kommet med seksuelle hentydninger rettet mot A. Han har b\u00e5de fortalt og skrevet om sine fantasier og hva han kunne komme til \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

    Z skole anmeldte hendelsen til Hordaland politidistrikt. I forbindelse med etterforskningen av saken avh\u00f8rte politiet assistenten som var sammen med A og B i forkant av hendelsen og som senere fant dem inne p\u00e5 skolen. I tillegg avh\u00f8rte de Bs far, As mor, samt innhentet erkl\u00e6ringer fra helsevesenet vedr\u00f8rende A og B. Politiet innhentet ikke forklaring fra A eller den mistenkte i saken.<\/p>\n

    As bistandsadvokat anmodet 2. mai 2013 politiet om \u00e5 foreta etterforskningsskritt med henblikk p\u00e5 mulig foretaksstraff for skolen. Politiet besluttet 6. juni 2013 \u00e5 ikke iverksette etterforskningsskritt for \u00e5 avklare om det var grunnlag for foretaksstraff.<\/p>\n

    Straffesaken mot B ble henlagt av Hordaland politidistrikt 13. juni 2013, under henvisning til bevisets stilling.<\/p>\n

    A bistandsadvokat p\u00e5klaget 26. juni 2013 henleggelsen av straffesaken mot B og manglende etterforskning med tanke p\u00e5 foretaksstraff. Hordaland statsadvokatembeter tok ikke klagen til f\u00f8lge i henleggelsesbeslutning datert 8. juli 2013.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    C og D (As foreldre):<\/h3>\n

    C og D hevder at Hordaland politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved at saken ble henlagt uten at politiet foretok n\u00f8dvendige etterforskingsskritt.<\/p>\n

    Det ble oppnevnt bistandsadvokat, men det gikk over 5 uker f\u00f8r oppnevnelse og kontakt med denne ble opprettet. I mellomtiden ble de ikke informert om As rettigheter og ble ikke gjort kjent med regelverket rundt etterforskning av overgrepssaker.<\/p>\n

    P\u00e5 grunnlag av de avh\u00f8r som ble gjort burde politiet iverksatt videre etterforskning i saken. Det fremg\u00e5r av straffeloven \u00a7 224 f\u00f8rste ledd at politiet har plikt til \u00e5 iverksette etterforskning dersom det er rimelig grunn til \u00e5 anta at det har skjedd et straffbart forhold.<\/p>\n

    Det er diskriminering at politiet aldri gjorde fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avh\u00f8re A. As nedsatte funksjonsevne er grunnen til at videre etterforskning ikke ble iverksatt og at saken ble henlagt.<\/p>\n

    Politiet har tatt for gitt at A, p\u00e5 grunn av hennes funksjonshemning, ikke var i stand til \u00e5 avgi forklaring i overgrepssaken. A har ikke verbalt spr\u00e5k, men hun har ikke noe problem med \u00e5 vise med kroppsspr\u00e5k og adferd hvordan hun har det. If\u00f8lge psykologen p\u00e5 Barnehuset har A vist en normalreaksjon som et tre \u00e5r normalt fungerende barn har etter overgrep. Hun var meget traumatisert i tiden etter overgrepet. Det hadde ikke v\u00e6rt problem for en kvalifisert person \u00e5 tolke hennes adferd som svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette p\u00e5 lik linje med normalt fungerende barn som enn\u00e5 ikke kan snakke. Det ble aldri tilbudt eller tilrettelagt for avh\u00f8r, verken av dommer, eller s\u00e6rlig utdannet og kvalifisert polititjenestemann eller kvinne. Ingen ved Hordaland politidistrikt har noen gang m\u00f8tt A.<\/p>\n

    Den mistenkte i saken ble heller aldri fors\u00f8kt avh\u00f8rt. C og D mener at politiet burde tilrettelagt for at ogs\u00e5 B kunne avgi forklaring.<\/p>\n

    Dersom sentrale vitner i saken hadde blitt avh\u00f8rt, ville bevisf\u00f8rselen saken hatt et annet utfall med hensyn til straffesak mot B, men ogs\u00e5 foretaksstraff mot skolen.<\/p>\n

    Hordaland politidistrikt:<\/h3>\n

    Hordaland politidistrikt har vist til at den anmeldte hendelsen har v\u00e6rt undergitt en grundig og forsvarlig etterforskning. De rettslige vurderingene som ligger til grunn for etterforskningen fremkommer av statsadvokatens redegj\u00f8relse for opprettholdelse av henleggelsesbeslutningen.<\/p>\n

    Politiet har vist til at det ikke lot seg f\u00f8re bevis for at det faktisk hadde skjedd en overtredelse av aktuelle straffebud. Etter en grundig vurdering fant p\u00e5talejuristen og statsadvokaten at det ikke var grunnlag for foretaksstraff. Utfallet av denne rettslige vurderingen kan vanskelig oppfattes som diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Det var ikke noe tema at den mistenkte gutten eventuelt var strafferettslig utilregnelig.<\/p>\n

    Etterforskning og avh\u00f8r er en strengt regelbundet virksomhet. Avh\u00f8r reguleres av straffeprosessloven og p\u00e5taleinstruksen. For \u00e5 ivareta forn\u00e6rmede i saken fikk hun oppnevnt bistandsadvokat.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av straffeprosessloven at barn med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt skal avh\u00f8res ved dommeravh\u00f8r. Dette inneb\u00e6rer at avh\u00f8ret foretas av s\u00e6rlig utdannet og kvalifisert polititjenestemann eller kvinne, i regi av domstolene. Avh\u00f8ret skal gj\u00f8res i tilrettelagt lokale, i dette tilfellet vil det v\u00e6re Barnehusene. Tolk brukes n\u00e5r det er p\u00e5krevd.<\/p>\n

    I vurderingen av om A skulle avh\u00f8res ble det lagt vekt p\u00e5 at hun ikke har spr\u00e5k. Det var derfor ikke noen hensikt \u00e5 gj\u00f8re et dommeravh\u00f8r med henne. Politiet har vist til at det ikke er noen rettighet \u00e5 bli avh\u00f8rt ved dommeravh\u00f8r, men en vurdering som foretas om det vil kunne gi konkrete opplysninger i saken av betydning for avgj\u00f8relse av skyld-\/straffesp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. \u00a7 4 annet ledd.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. \u00a7 4 tredje ledd.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Internasjonale konvensjoner<\/h3>\n

    FNs kvinnekonvensjon er inntatt i menneskerettsloven med forrang fremfor annen norsk lov. Etter denne konvensjonen anses kj\u00f8nnsrelatert vold, herunder seksuell vold, for \u00e5 v\u00e6re diskriminering, jf. General Recommendation No. 19 fra komiteen opprettet i tilknytning til konvensjonen (The Committee on the Elimination of Discrimination Against Women). Konvensjonspartene, herunder Norge, er forpliktet til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 forhindre at overgrep skjer, samt til \u00e5 etterforske og straffeforf\u00f8lge voldshandlinger og yte erstatning. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8, jf. artikkel 1 (plikten til \u00e5 sikre menneskerettighetene), og ble lagt til grunn i Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgj\u00f8relse i saken Opuz v. Tyrkia (2009).<\/p>\n

    FNs barnekonvensjon nevner i artikkel 23 barn med nedsatt funksjonsevne spesielt. Konvensjonen er inntatt i menneskerettsloven med forrang fremfor annen norsk lov. Barnets rett til \u00e5 blir h\u00f8rt, jf. artikkel 12, er verdt \u00e5 nevne i denne saken:<\/p>\n

      \n
    • Partene skal garantere et barn som er i stand til \u00e5 gj\u00f8re danne seg egne synspunkter, retten til fritt \u00e5 gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedr\u00f8rer barnet, og tillegge barnets synspunkter beh\u00f8rig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.<\/li>\n
    • For dette form\u00e5l skal barnet s\u00e6rlig gis anledning til \u00e5 bli h\u00f8rt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som ang\u00e5r barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, p\u00e5 en m\u00e5te som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.<\/li>\n<\/ul>\n

      FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne fastsl\u00e5r i artikkel 7 at barn med nedsatt funksjonsevne skal nyte godt av de samme menneskerettigheter og fundamentale friheter som andre barn.<\/p>\n

      Konvensjonen ble ratifisert av Norge 3. juni 2013. De forpliktelsene som p\u00e5hviler partene til konvensjonen kan dermed p\u00e5beropes overfor Norge.<\/p>\n

      Det er uttrykt i artikkel 13 at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang til rettssystemet som andre:<\/p>\n

      Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet p\u00e5 lik linje med andre, blant annet ved tilrettelegging av prosedyrer og tilrettelegging i forhold til alder, slik at de lettere kan fungere effektivt som direkte og indirekte deltakere, herunder som vitner, i alle ledd i saksgangen, ogs\u00e5 under etterforskning og p\u00e5 andre forberedende stadier.<\/p>\n

      Konvensjonen har i artikkel 16 en egen bestemmelse om frihet fra utnytting, vold og misbruk, og punkt 5 er relevant \u00e5 trekke frem her:<\/p>\n

      Partene skal vedta effektiv lovgivning og politikk, herunder lovgivning og politikk som fokuserer p\u00e5 kvinner og barn, for \u00e5 sikre at tilfeller av utnytting av og vold og misbruk mot mennesker med nedsatt funksjonsevne oppdages, etterforskes og, n\u00e5r det er hensiktsmessig, straffeforf\u00f8lges.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      A har diagnosene X og Y. Ombudet vil innledningsvis bemerke at disse diagnosene utgj\u00f8r en nedsatt funksjonsevne som klart omfattes av loven.<\/p>\n

      Ombudet skal ta stilling til om A ble forskjellsbehandlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 i politiets ettforskning av overgrepsanklagene mot medeleven B. Ombudet vil videre ta stilling til om politiet handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven n\u00e5r de ikke etterforsket skolen og kommunen med tanke p\u00e5 foretaksstraff.<\/p>\n

      F\u00f8r ombudet g\u00e5r inn p\u00e5 vurderingene i denne saken vil ombudet gj\u00f8re rede for likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 14\/2012. Saken gjaldt, p\u00e5 samme m\u00e5te som denne, politiets etterforskning av seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Nemnda la til grunn at dommeravh\u00f8r p\u00e5 barnehus er et normalt etterforskningsskritt i sedelighetssaker som involverer barn under 16 \u00e5r. Videre uttalte nemnda:<\/p>\n

      Nemnda kan ikke se at politiet har sannsynliggjort at dommeravh\u00f8ret ble avlyst av andre grunner enn Bs nedsatte funksjonsevne. Politiet anf\u00f8rer at det var lite sannsynlig at et dommeravh\u00f8r ville ha endret den bevismessige situasjonen, og at det var de vanlige p\u00e5talemessige vurderingene som var hovedgrunnen til at dommeravh\u00f8r ikke ble gjennomf\u00f8rt. Ut fra opplysningene i saken legger nemnda til grunn at \u00e5rsaken til at dommeravh\u00f8ret ble avlyst var Bs vanskeligheter med \u00e5 kommunisere, og at tolkene trakk seg. Dette tilsier at hun ble d\u00e5rligere behandlet enn et barn uten vanskeligheter med kommunikasjon ville ha blitt. Nemnda peker p\u00e5 at den etterforskningsmessige vurderingen f\u00f8r avh\u00f8r ble fors\u00f8kt, tydeligvis var at det var grunn til \u00e5 foreta avh\u00f8r.<\/p>\n

      Nemnda vurderte om denne forskjellsbehandlingen likevel kan v\u00e6re lovlig:<\/h3>\n

      Siden forskjellsbehandlingen i alle tilfeller m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor B, er det etter nemndas vurdering ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 om forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. Nemnda legger vekt p\u00e5 at saken dreier seg om en anmeldelse av alvorlige straffbare forhold. Dommeravh\u00f8ret ble avlyst p\u00e5 grunn av Bs vanskeligheter med \u00e5 kommunisere, og det ble ikke fors\u00f8kt gjennomf\u00f8rt med bedre kvalifiserte tolker. Dette var en stor belastning for B og hennes familie. Et dommeravh\u00f8r p\u00e5 et barnehus inneb\u00e6rer ogs\u00e5 n\u00f8dvendig r\u00e5d, oppf\u00f8lging og behandling i etterkant. Det er viktig \u00e5 sikre barn, ogs\u00e5 de med nedsatt funksjonsevne, rettsvern mot seksuelle overgrep. De vanskene det ville ha medf\u00f8rt \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r, var heller ikke uforholdsmessig store for politiet da avh\u00f8r av sm\u00e5 barn er utfordrende uavhengig av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Ombudets vurdering av politiets etterforskning av overgrepsanklagene mot B:<\/h3>\n

      Ombudet skal ta stilling til om politiets etterforskning var i strid med forbudet mot diskriminering. For \u00e5 utgj\u00f8re forskjellsbehandling m\u00e5 ombudet konstatere at A er stilt d\u00e5rligere enn andre, og at det er \u00e5rsakssammenheng med manglende etterforskningsskritt og As nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

      Ombudet understreker at vi hverken tar stilling til skyldsp\u00f8rsm\u00e5let eller politiets beslutning om \u00e5 henlegge straffesaken. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om den forn\u00e6rmede i straffesaken ble behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon ville ha blitt.<\/p>\n

      Ombudet vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at manglende tilrettelegging omfattes av diskrimineringsbegrepet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forbudet mot diskriminering gjelder b\u00e5de handlinger og unnlatelser. Ogs\u00e5 FNkonvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne slik at begrepet omfatter alle former for diskriminering, herunder \u00e5 bli nektet en rimelig tilrettelegging, jf. konvensjonen artikkel 2.<\/p>\n

      Politiets etterforskningsskritt vil gj\u00f8res utfra en politifaglig bed\u00f8mmelse av sakens omstendigheter. Slike etterforskningsfaglige vurderinger ligger utenfor det ombudet har rettslig kompetanse til \u00e5 pr\u00f8ve. Vurderingen av om A er stilt d\u00e5rligere beror p\u00e5 om det ville v\u00e6rt foretatt andre etterforskningsskritt dersom A ikke hadde hatt nedsatt funksjonsevne, herunder om hun som forn\u00e6rmet og B som mistenkt i saken ville blitt avh\u00f8rt.<\/p>\n

      Ombudet legger til grunn at det normale etterforskningsskritt i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 16. \u00e5r vil v\u00e6re dommeravh\u00f8r av den forn\u00e6rmede p\u00e5 et av statens barnehus, jf. nemndas begrunnelse i sak 14\/2012 gjengitt over. Videre mener ombudet at det er et normalt etterforskningsskritt i sedelighetssaker \u00e5 foreta avh\u00f8r av den som er beskyldt for \u00e5 ha beg\u00e5tt overgrepet. En etterforskning hvor b\u00e5de den forn\u00e6rmede og den mistenkt ikke er avh\u00f8rt fremst\u00e5r som klart mangelfull, med mindre saken fremst\u00e5r som \u00e5penbart grunnl\u00f8s.<\/p>\n

      Etter ombudets vurdering betyr manglende avh\u00f8r av A at hun ble stilt d\u00e5rligere enn andre barn som er forn\u00e6rmet i anmeldte saker om seksuelle overgrep. Manglende avh\u00f8r av mistenkte gj\u00f8r at etterforskningen av saken der A er forn\u00e6rmet fremst\u00e5r som mangelfull \u2013 s\u00e6rlig sett i sammenheng med at A selv ikke ble avh\u00f8rt. Samlet sett mener ombudet at politiets etterforskning utgj\u00f8r forskjellsbehandling av A.<\/p>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir s\u00e5ledes om forskjellsbehandlingen har \u00e5rsakssammenheng med As nedsatte funksjonsevne. For ombudet er det tilstrekkelig \u00e5 vise til at politiet har begrunnet manglende avh\u00f8r med at A ikke har spr\u00e5k, og at det s\u00e5ledes ikke vil v\u00e6re noen hensikt \u00e5 avh\u00f8re henne. Ombudet legger etter dette til grunn at \u00e5rsaken til den mangelfulle etterforskningen av saken og at dommeravh\u00f8r ikke ble pr\u00f8vd var As manglende kommunikasjonsevner. Dette tilsier at hun ble stilt d\u00e5rligere enn barn uten slik nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Ombudet mener derfor at politiets ettforskning av overgrepssaken stilte A d\u00e5rligere enn andre og at denne forskjellsbehandlingen skyldtes hennes funksjonsnedsettelse.<\/p>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let blir s\u00e5 om denne forskjellsbehandlingen likevel kan v\u00e6re lovlig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 fjerde ledd. Vilk\u00e5rene er, som nevnt over, at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. Den m\u00e5 dessuten ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles. Det er Hordaland politidistrikt som m\u00e5 godtgj\u00f8re at vilk\u00e5rene for tillatt forskjellsbehandling er oppfylt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 13.<\/p>\n

      Politiet har vist til at det ikke hadde noen hensikt \u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avh\u00f8re A fordi hun ikke har spr\u00e5k. Selv om en effektiv gjennomf\u00f8ring av etterforskningen, samt prioritering ut fra begrensede ressurser vil kunne v\u00e6re saklige form\u00e5l i denne sammenheng, har ombudet p\u00e5 samme m\u00e5te som nemnda i sak 14\/2012 ikke funnet grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i vurdering av om forskjellsbehandlingen var saklig og n\u00f8dvendig i denne saken i og med at alle vilk\u00e5rene for tillatt forskjellsbehandling m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n

      Ombudet mener det var opplagt uforholdsmessig \u00e5 ikke gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta dommeravh\u00f8r eller lignende av A. Det er for ombudets del tilstrekkelig \u00e5 vise til at politiet ikke har redegjort for, eller lagt frem dokumentasjon p\u00e5, at de vanskene med \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r ville v\u00e6rt uforholdsmessig store. Mange avh\u00f8r av barn kan v\u00e6re vanskelige, og det vil alltid v\u00e6re usikkert om slike avh\u00f8r kan bringe p\u00e5 det rene hva som har skjedd. Dette gjelder uavhengig av om barnet har nedsatt funksjonsevne eller ikke.<\/p>\n

      \u00c5 bli avh\u00f8rt som forn\u00e6rmet i forbindelse med en anmeldelse av alvorlige straffbare forhold er en grunnleggende del av borgernes rettsvern, selv om slikt avh\u00f8r i noen tilfeller ikke skjer etter en konkret vurdering. Dette kan v\u00e6re tilfelle for eksempel der en anmeldelse fremst\u00e5r som klart grunnl\u00f8s. Dette synes ikke \u00e5 ha v\u00e6rt tilfelle i denne saken, og ombudet viser blant annet til at det fremg\u00e5r at avh\u00f8r av assistenten som fant A delvis avkledd etter det p\u00e5st\u00e5tte overgrepet at mistenkte hadde erkjent overgrep overfor henne.<\/p>\n

      Hvorvidt avh\u00f8r av mistenkte ville endret grunnlaget for p\u00e5talebeslutningen har ikke ombudet grunnlag for \u00e5 ta stilling til. Ombudet legger imidlertid til grunn at normal prosedyre i etterforskningen av alvorlige straffbare handlinger er \u00e5 avh\u00f8re mistenkte. Avh\u00f8r av mistenkte vil da v\u00e6re en del av etterforskningsmaterialet p\u00e5talebeslutningen bygger p\u00e5. At mistenkte i denne saken ikke ble avh\u00f8rt gj\u00f8r etter ombudets mening at manglende avh\u00f8r av A fremst\u00e5r som s\u00e6rlig uforholdsmessig.<\/p>\n

      Ombudet legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at saken dreier seg om anmeldelse av alvorlige straffbare forhold, og at staten er forpliktet gjennom flere internasjonale konvensjoner \u00e5 sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt, jf. det som er nevnt ovenfor under avsnittet om rettslig grunnlag. Ut fra de ovennevnte konvensjonsbestemmelsene kan man lese at rettsvern, prosessuelle rettigheter, vern mot og straffeforf\u00f8lgelse av overgrep er grunnleggende menneskerettigheter som gjelder for alle, i tillegg til at det er viktige aspekter ved forst\u00e5elsen av prinsippet om likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. P\u00e5 denne bakgrunn kan ikke ombudet se at det vil v\u00e6re vil v\u00e6re forholdsmessig \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foreta normale etterforskningsskritt i en sak som dreier seg om seksuelle overgrep mot barn med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Etter en samlet vurdering er ombudet kommet til at vilk\u00e5rene for \u00e5 tillate forskjellsbehandling i dette tilfellet ikke er oppfylt. Hordaland politidistrikt forskjellsbehandlet A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 i sin etterforskning av overgrepssaken.<\/p>\n

      Ombudets vurdering av politiets etterforskning med tanke p\u00e5 foretaksstraff:<\/h3>\n

      Ombudet er videre bedt om \u00e5 ta stilling til om politiets manglende etterforskningsskritt og henleggelse av sp\u00f8rsm\u00e5let om mulig foretaksstraff for skolen og kommunen utgj\u00f8r forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

      Politiet har opplyst at de ikke ans\u00e5 etterforskning med henblikk p\u00e5 foretaksstraff som hensiktsmessig. Deres begrunnelse for \u00e5 henlegge sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff var at det ikke syntes \u00e5 mangle noe p\u00e5 personalets oppmerksomhet. En skole, selv for barn med s\u00e6rlige utfordringer og behov, kan ikke forlanges \u00e5 ha et strengere regime enn dette.<\/p>\n

      Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve de politifaglige vurderinger som er gjort av sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff. Ombudet er overlatt til \u00e5 vurdere om As nedsatte funksjonsevne var \u00e5rsaken til at sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff ble henlagt.<\/p>\n

      Politidistriktet har ikke pekt p\u00e5 nedsatt funksjonsevne som begrunnelse for ikke \u00e5 etterforske med tanke p\u00e5 foretaksstraff. Politiets begrunnelse var at vilk\u00e5rene for foretaksstraff er skj\u00f8nnspregede og at sp\u00f8rsm\u00e5let ville v\u00e6re om etterforskning mot foretaket ville kunne ha betydning for skolens retningslinjer, instruksjon og oppl\u00e6ring med tanke p\u00e5 \u00e5 forebygge lignende situasjoner og om straff ville ha preventiv virkning for fremtidige overtredelser. I den aktuelle situasjonen kunne ikke skolen etter politiets mening forventes \u00e5 ha et strengere regime enn de hadde, i og med at barna kun hadde v\u00e6rt alene i 7 minutter.<\/p>\n

      C og D har ikke vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at manglende etterforskning har sammenheng med As nedsatte funksjonsevne, eller at politiets praksis i saker om foretaksstraff stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre. Ombudet har heller ikke holdepunkter for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 dette.<\/p>\n

      P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at politiet ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved manglende etterforskning og henleggelse av sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n
        \n
      • Hordaland politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 i etterforskningen av anmeldelsen av seksuelle overgrep mot A.<\/li>\n
      • Hordaland politidistrikt handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 n\u00e5r det ikke etterforsket saken med tanke p\u00e5 foretaksstraff.<\/li>\n<\/ul>\n

        Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

        Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 7. september 2015 om hvordan Hordaland politidistrikt foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom dere velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Ombudet tok stilling til om Hordaland politidistrikt br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 under etterforskningen av mulige seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Videre tok ombudet stilling til om manglende etterforskning av mulig foretaksstraff mot skolen der overgrepet skal ha skjedd utgjorde diskriminering
        \nOmbudet konkluderte med at barnet ble stilt d\u00e5rligere under politiets etterforskning og at dette hadde \u00e5rsakssammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne. Hverken forn\u00e6rmede eller mistenkte var fors\u00f8kt avh\u00f8rt av politiet. Politiet hadde s\u00e5ledes ikke foretatt de etterforskningsskritt som normalt iverksettes i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn.
        \nOmbudet vurderte om forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig og forholdsmessig i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 fjerde ledd. Selv om en effektiv gjennomf\u00f8ring av etterforskningen, samt prioritering ut fra begrensede ressurser vil kunne v\u00e6re saklige form\u00e5l, kom ombudet til at det opplagt var uforholdsmessig \u00e5 ikke gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta dommeravh\u00f8r eller lignende av A. Politiet hadde ikke har redegjort for, eller lagt frem dokumentasjon p\u00e5, at de vanskene med \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r ville v\u00e6rt uforholdsmessig store.
        \nI sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff kom ombudet til at manglende etterforskning ikke hadde \u00e5rsakssammenheng med nedsatt funksjonsevne. Klager hadde ikke vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at manglende etterforskning har sammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne, eller at politiets praksis i saker om foretaksstraff stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre.
        \nKonklusjon
        \nHordaland politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 i etterforskningen av anmeldelsen av seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne.
        \nHordaland politidistrikt handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 n\u00e5r det ikke etterforsket saken med tanke p\u00e5 foretaksstraff.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14592","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om Hordaland politidistrikt br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 under etterforskningen av mulige seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Videre tok ombudet stilling til om manglende etterforskning av mulig foretaksstraff mot skolen der overgrepet skal ha skjedd utgjorde diskriminering Ombudet konkluderte med at barnet ble stilt d\u00e5rligere under politiets etterforskning og at dette hadde \u00e5rsakssammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne. Hverken forn\u00e6rmede eller mistenkte var fors\u00f8kt avh\u00f8rt av politiet. Politiet hadde s\u00e5ledes ikke foretatt de etterforskningsskritt som normalt iverksettes i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Ombudet vurderte om forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig og forholdsmessig i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 fjerde ledd. Selv om en effektiv gjennomf\u00f8ring av etterforskningen, samt prioritering ut fra begrensede ressurser vil kunne v\u00e6re saklige form\u00e5l, kom ombudet til at det opplagt var uforholdsmessig \u00e5 ikke gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta dommeravh\u00f8r eller lignende av A. Politiet hadde ikke har redegjort for, eller lagt frem dokumentasjon p\u00e5, at de vanskene med \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r ville v\u00e6rt uforholdsmessig store. I sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff kom ombudet til at manglende etterforskning ikke hadde \u00e5rsakssammenheng med nedsatt funksjonsevne. Klager hadde ikke vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at manglende etterforskning har sammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne, eller at politiets praksis i saker om foretaksstraff stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre. Konklusjon Hordaland politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 i etterforskningen av anmeldelsen av seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Hordaland politidistrikt handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 n\u00e5r det ikke etterforsket saken med tanke p\u00e5 foretaksstraff.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\",\"name\":\"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om Hordaland politidistrikt br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 under etterforskningen av mulige seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Videre tok ombudet stilling til om manglende etterforskning av mulig foretaksstraff mot skolen der overgrepet skal ha skjedd utgjorde diskriminering Ombudet konkluderte med at barnet ble stilt d\u00e5rligere under politiets etterforskning og at dette hadde \u00e5rsakssammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne. Hverken forn\u00e6rmede eller mistenkte var fors\u00f8kt avh\u00f8rt av politiet. Politiet hadde s\u00e5ledes ikke foretatt de etterforskningsskritt som normalt iverksettes i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Ombudet vurderte om forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig og forholdsmessig i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 fjerde ledd. Selv om en effektiv gjennomf\u00f8ring av etterforskningen, samt prioritering ut fra begrensede ressurser vil kunne v\u00e6re saklige form\u00e5l, kom ombudet til at det opplagt var uforholdsmessig \u00e5 ikke gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta dommeravh\u00f8r eller lignende av A. Politiet hadde ikke har redegjort for, eller lagt frem dokumentasjon p\u00e5, at de vanskene med \u00e5 gjennomf\u00f8re et dommeravh\u00f8r ville v\u00e6rt uforholdsmessig store. I sp\u00f8rsm\u00e5let om foretaksstraff kom ombudet til at manglende etterforskning ikke hadde \u00e5rsakssammenheng med nedsatt funksjonsevne. Klager hadde ikke vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at manglende etterforskning har sammenheng med barnets nedsatte funksjonsevne, eller at politiets praksis i saker om foretaksstraff stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre. Konklusjon Hordaland politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 i etterforskningen av anmeldelsen av seksuelle overgrep mot et barn med nedsatt funksjonsevne. Hordaland politidistrikt handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 n\u00e5r det ikke etterforsket saken med tanke p\u00e5 foretaksstraff.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","name":"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14297-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-foretok-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/297 Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke foretok avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14592"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14592\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14592"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14592"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}