{"id":14593,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/","title":{"rendered":"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nKommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med B kommune br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16 ved tildeling av nattbistand til A. Videre konkluderte ombudet med at B kommune ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging ved tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold til A.<\/p>\n

A klaget p\u00e5 at B kommune ikke foretok en tilstrekkelig individuell vurdering av As behov for nattehjelp, sosiale aktiviteter og husholdning ved endring av antall timer med brukerstyrt personlig assistent (BPA) i perioden fra 2013 til 2015.<\/p>\n

Tildeling av nattbistand<\/h3>\n

Kommunen besluttet at tid til aktiv nattbistand m\u00e5tte tas av timer til daglige gj\u00f8rem\u00e5l til tross for at hjelpebehovet p\u00e5 dagen ikke hadde blitt mindre og hjelpebehovet p\u00e5 natten hadde \u00f8kt. Ombudet mente at dette ga grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten.<\/p>\n

Ombudet uttalte at ombudet skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas. Det f\u00f8lger av ombudets praksis at ombudet \u00e5pner kun for en overpr\u00f8ving der tildeling av tjenester er fattet p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet mente at kommunen i dette tilfellet hadde fattet tildelingen p\u00e5 sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 vurderingen til Fylkesmannen, som uttalte at kommunen ikke kartla klagers situasjon ut ifra hennes konkrete \u00f8nsker, behov og utfordringer. Kommunen hadde lagt for mye vekt p\u00e5 egne tildelingsnormer fremfor klagers individuelle behov.<\/p>\n

Tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold<\/h3>\n

N\u00e5r det gjaldt tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold, fant ombudet at tildelingen ikke bygget p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 at Fylkesmannen hadde vurdert at klager ikke hadde udekkede behov. Ombudet har heller ikke mandat til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 15\/1583<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 13. mars 2017<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har nedsatt funksjonsevne. For forflytning bruker hun rullestol. Hun trenger hjelp til hyppig og tilstrekkelig t\u00f8mming av bl\u00e6ren, b\u00e5de dag og natt.<\/p>\n

    A har v\u00e6rt innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) av B kommune siden 1999. BPA er en alternativ organisering av praktisk bistand for personer med et omfattende og sammensatt bistandsbehov i dagliglivet, b\u00e5de i og utenfor hjemmet. Innenfor kommunens tildelte omfang kan tjenestemottaker selv bestemme hva assistentene skal gj\u00f8re, hvor hjelpen skal gis og til hvilke tider den skal gis.<\/p>\n

    Ettersom A har en funksjonsnedsettelse som stadig endres, revurderes tildelte tjenesteomfang ofte, som regel etter s\u00f8knad og\/eller klage fra tjenestemottaker. Nedenunder f\u00f8lger en kort fremstilling av foretatte vurderinger av bistandsbehovet som er gjenstand for klage i saken her.<\/p>\n

    I 2013 \u00f8kte B kommune timetall BPA fra 85 til 89 timer, jf. vedtak av 22. juli 2013. A ble vurdert \u00e5 v\u00e6re i behov av ytterligere 22 timer til personlige oppgaver per uke. \u00d8kningen av det totale omfanget var s\u00e5ledes beskjedent, sett opp mot fallet i funksjonsevne. Dette skyldtes en samtidig reduksjon av bistand til sosiale aktiviteter og husholdning med henholdsvis 10, 5 og 6,5 timer per uke, jf. nye retningslinjer for utm\u00e5ling. Det ble ikke lenger gitt egne timer til deltakelse i ulike verv og styrer. Hun ble tilbudt nattpatrulje ved akutte behov, alternativt omsorgsbolig med d\u00f8gnbemanning, noe hun ikke \u00f8nsket.<\/p>\n

    Etter klage ble ovennevnte vedtak opphevet av Fylkesmannen i C. Klageinstansen viste f\u00f8rst til at A selv \u00f8nsket en utvidelse av BPA-ordningen til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde natt. Den mente at det ikke var mulig \u00e5 gi en fullstendig vurdering av utm\u00e5lingen, da bistandsbehovet om natten ikke var blitt tilstrekkelig utredet. Dokumentasjon av klagers behov der og da, b\u00e5de p\u00e5 dag og natt, ble etterspurt. F\u00f8r kommunen fattet nytt vedtak, m\u00e5tte de kartlegge tjenestebehovet p\u00e5 nytt og pr\u00f8ve ut tiltak.<\/p>\n

    I 2014 \u00f8kte kommunen deretter tjenesteomfanget fra 89 til 103 timer per uke. A ble tildelt 99 timer til personlige oppgaver, herunder 12 timer til hvilende nattevakt. Hun fikk BPA om natten som etterspurt, da det ble vurdert som en bedre egnet tjeneste for henne ut i fra trygghetshensyn. Tiden som gikk med p\u00e5 aktiv bistand m\u00e5tte imidlertid tas fra hennes allerede innvilgede timer. A fikk ogs\u00e5 utvidet tid til trening fra 4 til 6 timer per uke, da hun hadde prioritert \u00e5 bruke tid p\u00e5 trening fremfor sosiale aktiviteter. Bistand til husholdning ble videref\u00f8rt med 4 timer per uke.<\/p>\n

    A p\u00e5klaget ovennevnte vedtak. Kommunen tildelte da mer nattbistand (tre timer, fem netter per uke), noe som medf\u00f8rte en \u00f8kning fra 103 til 106 timer totalt. \u00d8vrige vurderinger ble imidlertid opprettholdt.<\/p>\n

    Fylkesmannen stadfestet deretter utm\u00e5lingen. Klageinstansen mente tildelingen var gjort ut ifra en konkret og individuell vurdering av bistandsbehovet p\u00e5 dag og natt, sett opp mot sektorlovgivningen og retningslinjer for utm\u00e5ling i kommunen\/likebehandlingsprinsippet. At det ikke forel\u00e5 opplysninger som tilsa et udekket husholdningsbehov, ble lagt til grunn. Det var heller ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve tid til sosiale aktiviteter, selv om det ikke var romslig utm\u00e5lt etter Fylkesmannens syn. Det ble vist til at kommunen er pliktig til \u00e5 dekke n\u00f8dvendige behov, men ikke \u00e5 yte optimale eller \u00f8nskelige tjenester.<\/p>\n

    I 2015 ble tjenesteomfanget \u00f8kt fra 106 til 112 timer per uke, jf. vedtak av 26. januar 2015. 108 timer ble tildelt til personlige oppgaver, herunder 21 timer til hvilende nattevakt (3 timer per natt). Tiden som gikk med p\u00e5 aktiv bistand skulle fortsatt tas fra innvilget tid. 4 timer til husholdning ble videref\u00f8rt p\u00e5 nytt.<\/p>\n

    A p\u00e5klaget igjen vedtaket. Hun mente at utm\u00e5lingen ikke tok utgangspunkt i hennes faktiske hjelpebehov, da kommunale retningslinjer for utm\u00e5ling og tariffavtale for hvilende nattevakter var overstyrende. A viste til at hun n\u00e5 var i behov av mer hjelp om natten, og dermed ble tvunget til \u00e5 ta tiden som hun trengte p\u00e5 dagen. Dette var allerede for lavt utm\u00e5lt. I tillegg til 3 timer hvilende nattevakt, hadde hun behov for 1,5 time aktiv nattevakt.<\/p>\n

    Fylkesmannen fattet nytt vedtak i saken 20. juli 2015. Klageinstansen vurderte ikke hvorvidt bistand til husholdning var tilstrekkelig utm\u00e5lt, da forholdet ikke ble vurdert som p\u00e5klaget. Fylkesmannen omgjorde imidlertid tiden til personlige oppgaver, fra 108 timer til 118,5 timer per uke, herunder 21 timer til hvilende nattevakt (3 timer per natt) og 10,5 timer til aktiv nattevakt (1,5 timer per natt). Begrunnelsen var:<\/p>\n

    \u00abFylkesmannen har ikke innvendinger mot at kommunen benytter seg av retningslinjer\/standarder for \u00e5 ivareta likebehandlingsprinsippet. Sp\u00f8rsm\u00e5let Fylkesmannen m\u00e5 vurdere er om det foreligger individuelle hensyn som tilsier at kommunen i denne saker er n\u00f8dt til \u00e5 fravike sine retningslinjer og innvilge klager mer hjelp til personlig bistand. Etter \u00e5 ha lest sakens dokumenter og tilleggsinformasjon, finner vi ikke en konkret vurdering fra kommunens side p\u00e5 hvilke hjelpebehov hos klager som er endret siden forrige vedtak p\u00e5 tjenester p\u00e5 dag\/tid. Klager f\u00e5r n\u00e5 hvilende nattevakt hver natt, og kommunen er klar p\u00e5 at dette trenger hun fordi hun m\u00e5 f\u00e5 bistand til tissehjelp ogs\u00e5 om natten, alts\u00e5 en n\u00f8dvendig helse- og omsorgstjeneste.<\/p>\n

    Kommunen har i tidligere vedtak satt opp et regnestykke i forhold til hvor mye bistand klager trenger gjennom dagen til ulike gj\u00f8rem\u00e5l. Denne er ikke endret fra kommunens side. Likevel skriver de at brukte aktive timer p\u00e5 natt skal g\u00e5 til fratrekk fra tildelte timer p\u00e5 dag. Det fremkommer ikke hvilke gj\u00f8rem\u00e5l kommunen n\u00e5 vurderer at klager ikke trenger bistand til. I gjennomsnitt bruker klagers assistenter 1,5 timer hver natt til \u00e5 bist\u00e5 henne med tissehjelp. Alts\u00e5 aktive timer. I l\u00f8pet av en uke blir dette 10,5 timer som m\u00e5 dekkes inn p\u00e5 dag- og kveldstid.<\/p>\n

    Fylkesmannen vurderer at B kommune ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til klagers behov. Ut fra legeerkl\u00e6ring foreligger det dokumentasjon p\u00e5 at klager trenger tissehjelp d\u00f8gnet rundt. Kommunen har imidlertid ikke tatt hensyn til dette n\u00e5r de vurderer at aktive timer p\u00e5 natt g\u00e5r til fratrekk fra tildelt bistand p\u00e5 dag- og kveldstid.\u00bb.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener at B kommune ikke har foretatt en individuell vurdering av hennes \u00f8nsker og behov for BPA. I stedet for vektlegges retningslinjer for utm\u00e5ling av bistand til personlig bistand, sosiale aktiviteter og husholdning over faglige vurderinger. Tjenesten er av den grunn ikke tilpasset hennes konkret behov.<\/p>\n

    A viser eksempelvis til kommunens tildeling i 2015, hvor timer til hvilende nattevakt m\u00e5tte tas av et allerede utilstrekkelig timetall p\u00e5 dagtid etter kommunens syn. Hun viser ogs\u00e5 til kommunens tildeling i 2013, hvor hun fikk tilbud om nattpatrulje ved akutte behov uten hensyn til hennes \u00f8nsker og behov. Samtidig ble ogs\u00e5 bistand til sosiale aktiviteter og hushold redusert til 10 og 4 timer per uke, kun ut ifra kommunens nye retningslinjer for utm\u00e5ling.<\/p>\n

    Det tok mange runder med klager f\u00f8r Fylkesmannen til slutt \u00f8kte tjenesteomfanget til totalt 122,5 timer per uke. Tidligere har klageinstansen kun stadfestet kommunens vedtak, uten \u00e5 g\u00e5 nevneverdig inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunens manglende individuell vurdering av bistandsbehovet. Ettersom klageinstansen kun vurderte kommunens utm\u00e5ling p\u00e5 natt, opplyser A \u00e5 ikke ha f\u00e5tt en reell utpr\u00f8ving av bistandsbehovet p\u00e5 dag.<\/p>\n

    If\u00f8lge A er utm\u00e5lingen fremdeles for lavt ut i fra hennes behov. Dette medf\u00f8rer for det f\u00f8rste at hun ikke har nok tid til \u00e5 delta aktivt i organisasjoner. Over halvparten av tiden g\u00e5r med til n\u00f8dvendig behandling, s\u00e5 i realiteten har hun n\u00e5 kun 4 timer til sosiale aktiviteter per uke. Hun m\u00e5 i dag prioritere bort samv\u00e6r med venner og familie for \u00e5 kunne delta i organisasjonslivet. For lavt tjenesteomfang medf\u00f8rer for det andre at hun ikke har nok tid til husholdning.<\/p>\n

    Avslutningsvis viser A til at hennes bistandsbehov ikke passer inn i et normtall. Hun mener kommunens standardsvar om at de tilstreber likebehandling ikke holder m\u00e5l. Etter As syn betyr likebehandling resultatlikhet og ikke lik mengde hjelp.<\/p>\n

    B kommune:<\/h3>\n

    B kommune avviser at de ikke har foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering av As bistandsbehov.<\/p>\n

    F\u00f8rst viser kommunen til at plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16 inneb\u00e6rer at en personer som har et hjelpebehov som best\u00e5r over \u00e5r, ikke kan f\u00e5 avslag p\u00e5 kommunal helse- og omsorgstjeneste med den begrunnelse at funksjonsnedsettelsen krever konkret tilpasning av tjenestetilbudet. I dette ligger det at kommunen ikke kan gi en s\u00f8ker avslag p\u00e5 hjemmesykepleie fordi ansatte mangler tegnespr\u00e5klig kompetanse. Den kan heller ikke gi avslag p\u00e5 dagsentertilbud til rullestolbruker p\u00e5 grunn av trappeadkomst til dagsenteret.<\/p>\n

    Kommunen opplyser at BPA gis til dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l, og at det som faller utenfor eller g\u00e5r inn under annen organisert virksomhet ikke omfattes av tjenesten. F\u00f8rst kartlegger kommunen hvilke gj\u00f8rem\u00e5l s\u00f8ker trenger praktisk bistand til. Deretter beregner de hvor mye tid som m\u00e5 settes av til de ulike oppgavene. Utm\u00e5lingen skjer med utgangspunkt i en norm for sikring av likebehandling som gjelder uavhengig av diagnose eller funksjonsnedsettelse. Den er imidlertid kun veiledende, da ingen saker er like. Utm\u00e5lingen m\u00e5 ligge p\u00e5 et niv\u00e5 som muliggj\u00f8r et sosialt liv. For personer under 67 \u00e5r er det satt en \u00f8vre grense p\u00e5 10 timer ekstra fritidsbistand per uke.<\/p>\n

    Kommunen viser til at A fritt kan disponere sine tildelte timer. M\u00e5let er brukerstyring, og A har full kontroll som arbeidsleder. Tjenesten fungerer sv\u00e6rt godt for henne, og kommunen kan ikke se at hun har udekket tilretteleggingsbehov. Det vises til at det er gjort individuelle beregninger av bistandsbehovet og at Fylkesmannen i C, som er den som er gitt kompetanse til \u00e5 vurdere hvorvidt kommunale vedtak oppfyller krav til forsvarlighet og likebehandling, har pr\u00f8vd flere av utm\u00e5lingene.<\/p>\n

    Kommunen viser videre til at \u00f8konomien kun tillater tildeling av et forsvarlig, men ikke optimalt bistandsniv\u00e5. Selv om A eksempelvis ikke f\u00e5r delta p\u00e5 s\u00e5 mange sosiale arenaer som hun \u00f8nsker, ligger utm\u00e5lingen i \u00f8verste sjikt og godt innenfor forsvarlighetskravet. Tjenesten ivaretar i dag hennes bistandsbehov.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudets rolle<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (dtl.), jf. \u00a7 28.<\/p>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. dtl. \u00a7 28 bokstav e.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.)<\/h3>\n

    Det generelle diskrimineringsforbudet f\u00f8lger av \u00a7 5. Diskriminering er definert som direkte eller indirekte forskjellsbehandling. \u00a7 6 begrenser diskriminering til forskjellsbehandling som ikke har et saklig form\u00e5l, ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og ikke er uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

    Retten til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester f\u00f8lger av \u00a7 16. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r et likeverdig tilbud, jf. \u00a7 16 f\u00f8rste ledd andre punktum. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 16 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h2>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. dtl. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Saken her reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B kommune, som er ansvarlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16, har handlet i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet overfor A i perioden fra 2013 til 2015.<\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at A har en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand og at den kommunale tjenesten hun har behov for er av varig art. Klager omfattes s\u00e5ledes av retten til individuell tilrettelegging. Form\u00e5let med tilretteleggingsretten er \u00e5 sikre at hun, og andre med nedsatt funksjonsevne, f\u00e5r et likeverdig kommunalt tjenestetilbud som andre.<\/p>\n

    Ombudets kompetanse i saker om individuell tilrettelegging Uenigheten i saken her knytter seg til det tildelte tjenesteomfanget. \u00c5 overpr\u00f8ve kommunens konkrete vurdering av det n\u00f8dvendige og forsvarlige timetall BPA ligger imidlertid ikke til ombudets mandat, da vi ikke er klageinstans for kommunens vedtak om helse- og omsorgstjenester etter sektorlovgivningen. Vi mangler ogs\u00e5 kompetanse til \u00e5 fatte vedtak om hvordan innklagede skal opptre for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 handle i strid med dtl. \u00a7 16. \u00c5 endre eller oppheve underliggende forvaltningsvedtak som kommunen eller Fylkesmannen i C har fattet, har ombudet heller ikke mandat til.<\/p>\n

    Ombudets kompetanse begrenses til \u00e5 gi en uttalelse om hvorvidt kommunen har opptr\u00e5dt i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved ikke \u00e5 ha foretatt en individuell bed\u00f8mming av As bistandsbehov. I den forbindelse bemerker vi at selv om hun er innvilget BPA og dermed i utgangspunktet kan disponere timene fritt, slik kommunen anf\u00f8rer, inneb\u00e6rer ikke dette at kommunen n\u00f8dvendigvis har foretatt en egnet individuell tilrettelegging. Hvorvidt tilretteleggingsplikten er blitt overholdt i den aktuelle perioden, skal ogs\u00e5 vurderes ut ifra kommunens begrunnelse for tildelt bistand sett opp mot det s\u00e6rskilte tilretteleggingsbehovet.<\/p>\n

    N\u00e6rmere bestemt skal ombudet vurdere om B kommunes tjenestetilbud til A bygget p\u00e5 en konkret vurdering av hennes s\u00e6rskilte bistandsbehov innenfor det som kan anses som rimelig. Dette f\u00f8lger b\u00e5de av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008, se Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 180 og 186, og av ombudets praksis i tilretteleggingssaker, se eksempelvis 12\/225, 15\/244, 15\/293 og 15\/1024. Ombudet mener derfor at kommunen derfor legger en for snever tolkning av tilretteleggingsplikten til grunn ved \u00e5 anf\u00f8re at dtl. \u00a7 16 kun gir f\u00f8ringer om at tjenestetilbyder ikke kan gi avslag p\u00e5 tjenester fordi den enkeltes funksjonsnedsettelse krever konkrete tilpasninger.<\/p>\n

    Det framg\u00e5r videre av forarbeidene at klagemulighetene etter sektorlovgivningen b\u00f8r v\u00e6re utt\u00f8mt, slik de er i dette tilfellet, f\u00f8r ombudet realitetsbehandler saken, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 180.<\/p>\n

    As tjenestetilbud har blitt endret en rekke ganger siden 2013. Grunnen er en gradvis nedsettelse av funksjonsevnen. Det totale tjenesteomfanget har derfor \u00f8kt fra 85 til 122,5 timer per uke i denne perioden, herunder har hun f\u00e5tt 21 timer til hvilende nattevakt. Bistand til sosiale aktiviteter og husholdning har p\u00e5 den andre siden blitt redusert til henholdsvis 10 og 4 timer per uke. A anf\u00f8rer at kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av hennes behov ut ifra gitte normer i denne perioden, og at tildelingen av den grunn er i strid med tilretteleggingsplikten i dtl. \u00a7 16.<\/p>\n

    Er det grunn til \u00e5 tro at A ikke har f\u00e5tt tilstrekkelig individuell tilrettelegging? Det er i utgangspunktet klager som har bevisbyrden for at kommunen har brutt tilretteleggingsplikten, jf. bevisregelen i dtl. \u00a7 30. En p\u00e5stand fra A, eller den omstendighet at tildelte tjeneste ikke har samsvart med \u00f8nskede tjeneste eller at kommunen har vist til retningslinjer for utm\u00e5ling av BPA, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden snur. P\u00e5standen m\u00e5 ogs\u00e5 st\u00f8ttes av andre omstendigheter som \u00abgir grunn til \u00e5 tro\u00bb at den tilretteleggingen kommunen har foretatt ikke er tilstrekkelig for klager.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er hvorvidt det er grunn til \u00e5 tro at B kommune ikke har foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering av As behov for hvilende nattehjelp, sosiale aktiviteter og husholdning ved endring av tjenesteomfanget i perioden fra 2013 til 2015.<\/p>\n

    Tilrettelagt nattbistand?<\/h3>\n

    A anf\u00f8rer at B kommune har lagt for lite vekt p\u00e5 hennes faktiske behov for hvilende nattevakt sett opp mot bistandsbehovet p\u00e5 dag. Hun viser til beslutningen i 2015 om at tid til aktiv nattbistand skulle tas fra tiden som skulle brukes p\u00e5 daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Dette til tross for at hjelpebehovet hadde \u00f8kt p\u00e5 natten og uten at hjelpebehovet hadde blitt noe mindre p\u00e5 dagen. Denne omstendigheten, sett i sammenheng med at hun i 2013 fikk tilbud om akutt bistand fra nattpatrulje til \u00e5 avhjelpe et tilsynelatende vedvarende behov for hjelp til t\u00f8mming av urinbl\u00e6ren, gir ombudet grunn til \u00e5 tro at klager ikke har f\u00e5tt tilstrekkelig individuell tilrettelegging av tjenesten.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen lovlig?<\/h3>\n

    Det blir dermed opp til kommunen \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at den likevel ikke har handlet i strid med tilretteleggingsplikten i dtl. \u00a7 16, jf. bevisbyrderegelen i dtl. \u00a7 30. Kommunen viser til at tjenestemottakernes s\u00e6rskilte bistandsbehov alltid kartlegges og at utm\u00e5lingene gj\u00f8res ut ifra forsvarlighetskravet i sektorlovgivningen. N\u00e5r det gjelder hva som ligger i en forsvarlig minstestandard, s\u00e5 legger ombudet til grunn at det i all hovedsak vil basere seg p\u00e5 faglige skj\u00f8nnsmessige vurderinger. Ettersom ombudet skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas, har vi i praksis kun \u00e5pnet for en overpr\u00f8ving i de tilfeller der de er fattet p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag, jf. ombudets saker 12\/255, 15\/244, 15\/293 og 15\/1024. Ombudet mener imidlertid at det er holdepunkter for dette i saken her.<\/p>\n

    Ombudet konstaterer f\u00f8rst at B kommune ikke har fremlagt dokumentasjon som viser at ovennevnte praksis om kartlegging av s\u00e6rskilte bistandsbehov n\u00f8dvendigvis ble fulgt i klagers tilfelle. Vi konstaterer ogs\u00e5 at Fylkesmannen i C, som klageinstans, har konkludert med en manglende individuell vurdering av klagers s\u00e6rskilte behov p\u00e5 natten fra kommunens side ved to anledninger, jf. vedtak av 6. desember 2013 og 20. juli 2015. Ombudet legger en lignende betraktning til grunn for v\u00e5r vurdering etter dtl. \u00a7 16. Ombudet finner, i likhet med Fylkesmannen, at kommunen i 2013 ikke hadde kartlagt klagers situasjonen ut ifra hennes konkrete \u00f8nsker, behov og utfordringer p\u00e5 der og da, jf. fylkesmannens vedtak av 6. desember 2013. Av den grunn var det heller ikke mulig \u00e5 vurdere tiltakets egnethet. Som Fylkesmannen, finner vi at kommunen ogs\u00e5 i 2015 la for mye vekt p\u00e5 sine tildelingsnormer fremfor individuelle hensyn. At kommunen hadde videref\u00f8rt et tidligere gitt regnestykke over klagers bistandsbehov gjennom dagen uten \u00e5 faktisk foreta en ny vurdering av hva hun ikke lenger trengte bistand til og som s\u00e5ledes kunne g\u00e5 i fratrekk for aktiv nattbistand, fremst\u00e5r som klart ogs\u00e5 for ombudet. Dette st\u00f8tter etter v\u00e5rt syn at kommunen ikke har oppfylt plikten til individuell tilrettelegging overfor klager.<\/p>\n

    Etter dette er ombudet kommet til at B kommune ikke har klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at A fikk en egnet individuell tilrettelegging ved tildelingen av 22. juli 2013 og 26. januar 2015.<\/p>\n

    Tilrettelagt bistand til sosiale aktiviteter og hushold?<\/h3>\n

    A anf\u00f8rer at B kommune har foretatt en skjematisk vurdering av hennes behov for bistand til sosiale aktiviteter og hushold. Hun viser til kommunens betydelige reduksjon av slik bistand i 2013 ut ifra nye retningslinjer for utm\u00e5ling. Etter klagers syn er ikke omfanget tilpasset hennes konkrete behov. Hun er derfor tvunget til \u00e5 bortprioritere sosialt samv\u00e6r med familie og venner og n\u00f8dvendig renhold av boligen.<\/p>\n

    Ombudet har forst\u00e5else for at reduksjonen i 2013 oppleves som sjablongmessig av A. Vi kan likevel ikke se at det er holdepunkter for at kommunen ikke har foretatt en konkret vurdering av klagers situasjon ved tildelinger av bistand til sosiale aktiviteter og hushold. Fremlagte saksutredninger viser at tildelingene objektivt sett ser ut til \u00e5 ha bygget p\u00e5 en totalvurdering av opplysninger fra s\u00f8knader, saksbehandlers kjennskap til henne og vurderinger av hennes fungering og behov. Ombudet viser i den forbindelse til vedtak av 24. juli 2014, hvor det fremg\u00e5r at A ble tildelt ytterligere timer til trening per uke for \u00e5 unng\u00e5 at nettopp timene til fritidsbistand brukes til andre form\u00e5l.<\/p>\n

    Kommunen innr\u00f8mmer at tjenesteomfanget ikke har v\u00e6rt optimale ut ifra klagers \u00f8nsker. Likevel understreker kommunen at tildelingsniv\u00e5et har ligget innenfor sektorlovgivningens krav til n\u00f8dvendig og forsvarlig bistand. En slik vurdering har ogs\u00e5 sektormyndighetene lagt til grunn, jf. stadfestelsen av kommunens utm\u00e5ling gjennom Fylkesmannen i Cs vedtak av 11. desember 2014. Fylkesmannen konstaterte her at klager ikke hadde udekkede n\u00f8dvendige behov, selv om fritidsbistand ikke var romslig utm\u00e5lt. Dette er faglige skj\u00f8nnsvurderinger som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve som \u00aburiktig eller sviktende\u00bb ut ifra fremlagte opplysninger i saken her, jf. ombudets sak 12\/255, 15\/244, 15\/293 og 15\/1024. Vi viser ogs\u00e5 til at ombudet mangler mandat til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen, jf. Ot.ptp. nr. 44 (2008-2009) s. 186.<\/p>\n

    Hvorvidt Fylkesmannen feilaktig unnlot \u00e5 behandle As klage over utm\u00e5lingen til fritidsbistand og husholdning i 2015, slik at hun ikke fikk en reell pr\u00f8ving av bistandsbehovet p\u00e5 dag, ligger for \u00f8vrig utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere. En klage over forvaltningens eventuelle saksbehandlingsfeil h\u00f8rer inn under Sivilombudsmannens mandat. Fylkesmannen er heller ikke ansvarlig pliktsubjekt etter dtl. \u00a7 16. Vi bemerker likevel at det ikke var fremlagt noen opplysninger overfor Fylkesmannen ved klagebehandlingen i 2015 som faktisk tilsa en endring av behovet siden sist klagebehandling i 2014 etter ombudets syn.<\/p>\n

    Etter dette er ombudet kommet til at kommunen har foretatt en individuell vurdering av klagers bistandsbehov p\u00e5 hva gjelder sosiale aktiviteter og husholdning, og at det ikke er grunn til \u00e5 tro at den individuelle tilretteleggingen har v\u00e6rt utilstrekkelig i lovens forstand. Ombudet finner ikke at foretatte tildelinger bygger p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n
      \n
    • B kommune har ved vedtak av 22. juli 2013 og 26. januar 2015 handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16 ved tildeling av nattbistand til A.<\/li>\n
    • B kommune har ikke handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16 ved tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og husholdning til A.<\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet konkluderte med B kommune br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16 ved tildeling av nattbistand til A. Videre konkluderte ombudet med at B kommune ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging ved tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold til A.
      \nA klaget p\u00e5 at B kommune ikke foretok en tilstrekkelig individuell vurdering av As behov for nattehjelp, sosiale aktiviteter og husholdning ved endring av antall timer med brukerstyrt personlig assistent (BPA) i perioden fra 2013 til 2015.
      \nTildeling av nattbistand
      \nKommunen besluttet at tid til aktiv nattbistand m\u00e5tte tas av timer til daglige gj\u00f8rem\u00e5l til tross for at hjelpebehovet p\u00e5 dagen ikke hadde blitt mindre og hjelpebehovet p\u00e5 natten hadde \u00f8kt. Ombudet mente at dette ga grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten.
      \nOmbudet uttalte at ombudet skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas. Det f\u00f8lger av ombudets praksis at ombudet \u00e5pner kun for en overpr\u00f8ving der tildeling av tjenester er fattet p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet mente at kommunen i dette tilfellet hadde fattet tildelingen p\u00e5 sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 vurderingen til Fylkesmannen, som uttalte at kommunen ikke kartla klagers situasjon ut ifra hennes konkrete \u00f8nsker, behov og utfordringer. Kommunen hadde lagt for mye vekt p\u00e5 egne tildelingsnormer fremfor klagers individuelle behov.
      \nTildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold
      \nN\u00e5r det gjaldt tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold, fant ombudet at tildelingen ikke bygget p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 at Fylkesmannen hadde vurdert at klager ikke hadde udekkede behov. Ombudet har heller ikke mandat til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14593","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med B kommune br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16 ved tildeling av nattbistand til A. Videre konkluderte ombudet med at B kommune ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging ved tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold til A. A klaget p\u00e5 at B kommune ikke foretok en tilstrekkelig individuell vurdering av As behov for nattehjelp, sosiale aktiviteter og husholdning ved endring av antall timer med brukerstyrt personlig assistent (BPA) i perioden fra 2013 til 2015. Tildeling av nattbistand Kommunen besluttet at tid til aktiv nattbistand m\u00e5tte tas av timer til daglige gj\u00f8rem\u00e5l til tross for at hjelpebehovet p\u00e5 dagen ikke hadde blitt mindre og hjelpebehovet p\u00e5 natten hadde \u00f8kt. Ombudet mente at dette ga grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten. Ombudet uttalte at ombudet skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas. Det f\u00f8lger av ombudets praksis at ombudet \u00e5pner kun for en overpr\u00f8ving der tildeling av tjenester er fattet p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet mente at kommunen i dette tilfellet hadde fattet tildelingen p\u00e5 sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 vurderingen til Fylkesmannen, som uttalte at kommunen ikke kartla klagers situasjon ut ifra hennes konkrete \u00f8nsker, behov og utfordringer. Kommunen hadde lagt for mye vekt p\u00e5 egne tildelingsnormer fremfor klagers individuelle behov. Tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold N\u00e5r det gjaldt tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold, fant ombudet at tildelingen ikke bygget p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 at Fylkesmannen hadde vurdert at klager ikke hadde udekkede behov. Ombudet har heller ikke mandat til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/\",\"name\":\"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med B kommune br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 16 ved tildeling av nattbistand til A. Videre konkluderte ombudet med at B kommune ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging ved tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold til A. A klaget p\u00e5 at B kommune ikke foretok en tilstrekkelig individuell vurdering av As behov for nattehjelp, sosiale aktiviteter og husholdning ved endring av antall timer med brukerstyrt personlig assistent (BPA) i perioden fra 2013 til 2015. Tildeling av nattbistand Kommunen besluttet at tid til aktiv nattbistand m\u00e5tte tas av timer til daglige gj\u00f8rem\u00e5l til tross for at hjelpebehovet p\u00e5 dagen ikke hadde blitt mindre og hjelpebehovet p\u00e5 natten hadde \u00f8kt. Ombudet mente at dette ga grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten. Ombudet uttalte at ombudet skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas. Det f\u00f8lger av ombudets praksis at ombudet \u00e5pner kun for en overpr\u00f8ving der tildeling av tjenester er fattet p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet mente at kommunen i dette tilfellet hadde fattet tildelingen p\u00e5 sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 vurderingen til Fylkesmannen, som uttalte at kommunen ikke kartla klagers situasjon ut ifra hennes konkrete \u00f8nsker, behov og utfordringer. Kommunen hadde lagt for mye vekt p\u00e5 egne tildelingsnormer fremfor klagers individuelle behov. Tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold N\u00e5r det gjaldt tildeling av bistand til sosiale aktiviteter og hushold, fant ombudet at tildelingen ikke bygget p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag. Ombudet la vekt p\u00e5 at Fylkesmannen hadde vurdert at klager ikke hadde udekkede behov. Ombudet har heller ikke mandat til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/","name":"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151583-kommune-brot-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1583 Kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14593"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14593\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14593"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14593"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}