{"id":14606,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/","title":{"rendered":"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nKostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A klaget p\u00e5 at hun som forelder til barn med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 betale for skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.<\/p>\n

Ombudet mente at A ikke var i en sammenlignbar situasjon som foreldre til barn uten nedsatt funksjonsevne da retten til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn kun gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne. Lovgiver har ikke fastsatt rett til fritak for egenbetaling for denne gruppen, og ombudet kan da ikke overpr\u00f8ve lovgiver p\u00e5 dette punktet. Ombudet uttalte videre at det ikke er enhver ulempe som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne, som faller inn under diskrimineringsbegrepet. Ombudet viste ogs\u00e5 til at det finnes offentlige ordninger som kompenserer for utgiftene til skolefritidsordning.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve egenandel for utgiftene til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 15\/1712<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 15. april 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7 p\u00e5legger kommuner \u00e5 ha et tilbud om skolefritidsordning f\u00f8r og etter skoletid for 1.- 4. \u00e5rstrinn, og for barn med s\u00e6rskilte behov p\u00e5 1.-7. \u00e5rstrinn. Det f\u00f8lger av oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7 at kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekt gjennom egenbetaling fra foreldrene.<\/p>\n

    Forskrift om skolefritidsordningen i B kommune bestemmer at kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling i skolefritidsordningen med bakgrunn i oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7.<\/p>\n

    A har en datter som har nedsatt funksjonsevne. Hun g\u00e5r p\u00e5 skolefritidsordningen ved C barne- og ungdomsskole i B kommune. A betaler egenandel p\u00e5 nesten kr 3000 per m\u00e5ned for skolefritidsordningen.<\/p>\n

    A s\u00f8kte kommunen om avlastning, og ba om at avlastningen skulle organiseres som skolefritidsordning. A fikk avslag i vedtak av 17. juni 2015. Hun p\u00e5klaget avslaget. Fylkeskommunen opprettholdt avslaget i vedtak av 11. september 2015. Begrunnelsen er at vilk\u00e5rene for avlastning ikke er oppfylt i denne saken, da tilsyn etter skoletid faller inn under oppl\u00e6ringsloven, og ikke er en tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at kostnader til tilsyn etter skoletid p\u00e5 grunn av datterens funksjonsnedsettelse, er diskriminerende og \u00f8konomisk belastende.<\/p>\n

    Ingen andre foreldre som har barn over fjerde klasse har barna sine p\u00e5 skolefritidsordningen (SFO). De har ikke behov for det. A, derimot, er helt avhengig av at datteren har tilsyn etter skolen fordi hun har nedsatt funksjonsevne. Regningen er p\u00e5 nesten 3000 kroner i m\u00e5neden.<\/p>\n

    A kjenner til at enkelte kommuner hjemler SFO-tilbudet som avlastning. Hun har behov for avlastning etter skoletid for \u00e5 kunne fortsette i full jobb og ha et aktivt sosialt liv. Det er gunstig for datterens trivsel, behov for trygghet, forutsigbarhet og omsorg, at avlastningstilbudet gis i form av SFO-tilbudet ved C barne- og ungdomsskole. Datteren er kjent der, og har begynt \u00e5 falle til ro.<\/p>\n

    A har forh\u00f8yet hjelpest\u00f8nad. Hun har for h\u00f8y inntekt for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8nad til barnetilsyn. Hun f\u00e5r ikke omsorgsl\u00f8nn, da kommunen ikke har dette tilbudet. Datteren har st\u00f8ttekontakt tre timer i uken, og A f\u00e5r praktisk bistand tre timer i uken.<\/p>\n

    B kommune:<\/h3>\n

    B kommune viser i sin redegj\u00f8relse til at de ikke har noen ordning for fritak for betaling av plass ved skolefritidsordningen (SFO). Kommunen har lagt opp til at SFO skal baseres p\u00e5 selvkost. Hele SFO-ordningen er subsidiert av kommunen. For skole\u00e5ret 2015\/2016 er prisen for hel plass i SFO for B kommune kr 87 600,-. Sp\u00f8rsm\u00e5l om egenbetaling for SFO er politisk bestemt.<\/p>\n

    Fra 8. trinn og ut videreg\u00e5ende skole har B kommune et tilsyns- og aktivitetstilbud, som hjemles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester \u00a7 3-3 tredje ledd. Det avkreves samme egenandel som for SFO-tilbud. I hovedsak er det innvilget hjelpest\u00f8nad i de sakene det er behov for tilsyn etter skoletid for denne aldersgruppa. Kommunen vurderer det derfor som rimelig at hjelpest\u00f8nad benyttes blant annet til tilsyn etter skoletid. Hjelpest\u00f8nad er en \u00f8konomisk ytelse til personer med s\u00e6rskilt behov for pleie og tilsyn p\u00e5 grunn av sykdom, skade eller medf\u00f8dt funksjonshemming.<\/p>\n

    Ombudet tok kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet, som avviser at ekstrautgifter til SFO kan dekkes av ordningen med hjelpest\u00f8nad, da hjelpest\u00f8nad kun gis der det er et privat pleieforhold. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at A kan s\u00f8ke om st\u00f8nad til barnetilsyn for enslig mor.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Forbudet mot diskriminering<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder ogs\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til. If\u00f8lge forarbeidene tar bestemmelsen sikte p\u00e5 \u00e5 verne blant annet foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering p\u00e5 grunn av barnets nedsatte funksjonsevne, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 93.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve egenandel av A for utgiftene til skolefritidsordning (SFO) etter 4. \u00e5rstrinn.<\/p>\n

    A har et barn med nedsatt funksjonsevne. Som forelder til barnet, er A vernet mot diskriminering som har tilknytning til barnets nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudets kompetanse til \u00e5 behandle saker med sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminerende lovverk:<\/h3>\n

    Ombudet kan ikke ta stilling til om annen lovgivning er i strid med diskrimineringslovgivningen. Ombudet er et forvaltningsorgan, og ikke en domstol, og kan derfor ikke overpr\u00f8ve Stortingets lovgivende myndighet. Dette er sl\u00e5tt fast i praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, senest i sak 73\/2014. Ombudet kan imidlertid ta stilling til om praktisering av en lov er i strid med diskrimineringsregelverket, dersom loven \u00e5pner for skj\u00f8nn ved bruken av den.<\/p>\n

    Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7 har f\u00f8lgende bestemmelse i f\u00f8rste ledd: \u00abKommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning f\u00f8r og etter skoletid for 1.-4. \u00e5rstrinn, og for barn med s\u00e6rskilte behov p\u00e5 1.-7. \u00e5rstrinn.\u00bb<\/p>\n

    I \u00a7 13-7 femte ledd er f\u00f8lgende sl\u00e5tt fast: \u00abKommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling fr\u00e5 foreldra.\u00bb<\/p>\n

    Oppl\u00e6ringsloven har ingen bestemmelse om fritak for egenandel.<\/p>\n

    Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7 \u00e5pner for skj\u00f8nn ved at kommunen kan kreve utgiftene til SFO dekket, men den gir ikke kommunen plikt til \u00e5 kreve egenbetaling. Det er opp til kommunen \u00e5 bestemme hvordan utgiftene skal dekkes, herunder om det skal betales egenandel og om det skal etableres en fritaksordning. Forskrift om skolefritidsordningen i B kommune gir kommunestyret myndighet til \u00e5 fastsette satser for egenbetaling. P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at vi har kompetanse til \u00e5 vurdere B kommunes praktisering av egenbetaling for skolefritidsordningen opp mot diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

    Stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre foreldre.<\/p>\n

    Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne kan bli avkrevd egenandel for SFO-tilbudet ogs\u00e5 etter 4. \u00e5rstrinn, og det har sammenheng med at barnet har st\u00f8rre behov for tilsyn enn andre barn. Dette er en ulempe sammenlignet med andre foreldre. Men situasjonen er ikke direkte sammenlignbar, da det kun er barn med s\u00e6rskilte behov som har rett til et SFO-tilbud etter 4. \u00e5rstrinn.<\/p>\n

    Det kan imidlertid ikke legges til grunn at enhver \u00f8konomisk ulempe p\u00e5 grunn av barns funksjonshemning, og som ikke dekkes av det offentlige, er i strid med forbudet mot diskriminering.<\/p>\n

    Betaling av egenandel for bruk av offentlige tjenester er en etablert praksis som f\u00f8lger av lov eller forskrift p\u00e5 mange omr\u00e5der, for eksempel etter plan- og bygningsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det er for eksempel vanlig praksis at mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester m\u00e5 betale en egenandel for tjenesten. Dette gjelder alt fra konsultasjon hos fastlege til plass p\u00e5 sykehjem. B kommune har hjemmel i oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7 til \u00e5 kreve utgiftene til SFO dekket gjennom egenbetaling, og loven stiller som nevnt ikke krav om fritak for egenbetaling for visse grupper. Kommunestyret i B kommune har bestemt satsene for egenandel ut fra sin skj\u00f8nnsmyndighet som f\u00f8lger av loven. I og med at ingen grupper f\u00e5r fritak for egenandel, kan det ikke sies at kommunen har benyttet sin skj\u00f8nnsadgang p\u00e5 en direkte diskriminerende m\u00e5te.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir s\u00e5 om manglende fritak for egenandel for foreldre til barn med s\u00e6rskilte behov inneb\u00e6rer indirekte diskriminering. Oppl\u00e6ringsloven har regulert rett til SFO-tilbud til barn med s\u00e6rskilte behov, uten at lovgiver har fastsatt rett til fritak for egenandel for denne tjenesten. Kommunenes rett til \u00e5 kreve egenandel er uten unntak etter loven. Ombudet legger dermed til grunn at krav om egenandel for SFO-tilbud til denne gruppen ikke er en \u00f8konomisk ulempe som utilsiktet rammer foreldre til barn som har behov for SFO-tilbud utover 4. klasse. Lovgiver har dermed bevisst \u00e5pnet opp for at ogs\u00e5 foreldre til barn med s\u00e6rskilte behov m\u00e5 betale egenandel for bruk av SFO. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve Stortingets lovgivende myndighet, og legger dermed til grunn at manglende fritak for egenandel for SFO-plasser til barn med s\u00e6rskilte behov ikke inneb\u00e6rer forskjellsbehandling i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. A er p\u00e5 denne m\u00e5ten ikke diskriminert etter loven.<\/p>\n

    Ombudet vil imidlertid bemerke at utgiftene til SFO-plasser blir subsidiert av kommunen, utover det som dekkes av egenandelen. Det er i tillegg flere offentlige ordninger som kompenserer for foreldreutgiftene til SFO. Alle disse ordningene er utvidet til \u00e5 gjelde foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne som g\u00e5r p\u00e5 SFO utover 4. \u00e5rstrinn. Det gis skattefradrag for utgifter til pass av barn som er yngre enn 12 \u00e5r og\/eller barn som er 12 \u00e5r eller eldre som har s\u00e6rskilt behov for omsorg og pleie. Fradraget er p\u00e5 kr 25 000 for ett barn. Videre gir folketrygden st\u00f8nad til barnetilsyn til enslig forelder. St\u00f8naden er en skattefri ytelse, og dekker 64 % av utgiftene til SFO. St\u00f8naden er imidlertid behovspr\u00f8vd, og gis ikke til foreldre som tjener mer enn seks ganger grunnbel\u00f8pet (til sammen kr 537 012 per \u00e5r). A har for h\u00f8y inntekt for \u00e5 f\u00e5 denne st\u00f8naden.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve egenandel for utgiftene til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A klaget p\u00e5 at hun som forelder til barn med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 betale for skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.
    \nOmbudet mente at A ikke var i en sammenlignbar situasjon som foreldre til barn uten nedsatt funksjonsevne da retten til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn kun gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne. Lovgiver har ikke fastsatt rett til fritak for egenbetaling for denne gruppen, og ombudet kan da ikke overpr\u00f8ve lovgiver p\u00e5 dette punktet. Ombudet uttalte videre at det ikke er enhver ulempe som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne, som faller inn under diskrimineringsbegrepet. Ombudet viste ogs\u00e5 til at det finnes offentlige ordninger som kompenserer for utgiftene til skolefritidsordning.
    \nKonklusjon
    \nB kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve egenandel for utgiftene til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14606","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A klaget p\u00e5 at hun som forelder til barn med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 betale for skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn. Ombudet mente at A ikke var i en sammenlignbar situasjon som foreldre til barn uten nedsatt funksjonsevne da retten til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn kun gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne. Lovgiver har ikke fastsatt rett til fritak for egenbetaling for denne gruppen, og ombudet kan da ikke overpr\u00f8ve lovgiver p\u00e5 dette punktet. Ombudet uttalte videre at det ikke er enhver ulempe som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne, som faller inn under diskrimineringsbegrepet. Ombudet viste ogs\u00e5 til at det finnes offentlige ordninger som kompenserer for utgiftene til skolefritidsordning. Konklusjon B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve egenandel for utgiftene til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/\",\"name\":\"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende - Arkiv","og_description":"A klaget p\u00e5 at hun som forelder til barn med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 betale for skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn. Ombudet mente at A ikke var i en sammenlignbar situasjon som foreldre til barn uten nedsatt funksjonsevne da retten til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn kun gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne. Lovgiver har ikke fastsatt rett til fritak for egenbetaling for denne gruppen, og ombudet kan da ikke overpr\u00f8ve lovgiver p\u00e5 dette punktet. Ombudet uttalte videre at det ikke er enhver ulempe som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne, som faller inn under diskrimineringsbegrepet. Ombudet viste ogs\u00e5 til at det finnes offentlige ordninger som kompenserer for utgiftene til skolefritidsordning. Konklusjon B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve egenandel for utgiftene til skolefritidsordning fra 5.-7. \u00e5rstrinn.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/","name":"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151712-kostnader-til-skolefritidsordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1712 kostnader til skolefritidsordning for barn med nedsatt funksjonsevne er ikke diskriminerende"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14606"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14606\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14606"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14606"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}