{"id":14612,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/","title":{"rendered":"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nH\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Studiested diskriminerte student da det i tvilsmelding la til grunn at studenten ikke var skikket til \u00e5 bli l\u00e6rer p\u00e5 grunn av sin psykiske helsetilstand<\/span><\/p>\n

Ombudet kom til at et studiested handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av antatt nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at det ble sendt inn en tvilsmelding om studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. I tvilsmeldingen ble det lagt til grunn at studentens psykiskse helsetilstand kunne v\u00e6re til hinder for \u00e5 ut\u00f8ve l\u00e6reryrket.<\/span><\/p>\n

Ombudet presiserte at det ikke tok stilling til studiestedets vurdering av studentens skikkethet som s\u00e5den, kun om det var lagt vekt p\u00e5 antatt nedsatt funksjonsevne, og om studiestedet hadde lovlig grunn til \u00e5 vektlegge den psykiske helsetilstanden. I tvilsmeldingen kom det fram at studiestedet antok at studenten hadde psykiske problemer som ville f\u00f8re til at hun ikke var skikket til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Ombudet kom til at studiestedet ikke sannsynliggjorde at det var lovlig grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 den antatte nedsatt funksjonsevnen ved vurderingen av studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer.<\/span><\/p>\n

Konklusjon <\/span><\/h2>\n

C diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17, jf. \u00a7 5 da de sendte inn tvilsmelding om hennes skikkethet. <\/span><\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/1827 <\/span><\/strong>\n<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17 <\/span><\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 6. april 2016<\/strong> <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder forhold f\u00f8r B fusjonerte med C.<\/p>\n

    A er student p\u00e5 tredje \u00e5ret p\u00e5 studiet for grunnskolel\u00e6rerutdanning 5.-10. trinn ved dav\u00e6rende B, n\u00e5 C.<\/p>\n

    Om studiet<\/h3>\n

    Utdanningen er underlagt forskrift om rammeplan for grunnskolel\u00e6rerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Rammeplanen regulerer utdanningens omfang og sammensetning. Gjennom studiet skal studentene gjennomf\u00f8re flere praksisperioder. Praksisoppl\u00e6ringen skal v\u00e6re veiledet og vurdert. Det kreves progresjon i kunnskapsutviklingen i praksis underveis i studiet, og kriteriene for vurderingen av studenten blir strengere jo lengre studenten har kommet i studiet.<\/p>\n

    Veiledningen og vurderingen gj\u00f8res av en l\u00e6rer ved skolen hvor studenten har praksis, samt en oppf\u00f8lgingsl\u00e6rer fra C. Oppf\u00f8lgingsl\u00e6reren tar del i og observerer deler av praksisgjennomf\u00f8ringen. Det aktuelle studie\u00e5ret hadde studentene totalt syv uker med veiledet elevpraksis p\u00e5 en grunnskole. Studentene utplasseres i grupper, normalt p\u00e5 fire studenter.<\/p>\n

    Grunnskolel\u00e6rerutdanningen er omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering.<\/p>\n

    A sin studiesituasjon<\/h3>\n

    Studie\u00e5ret 2014\/2015 hadde A hele praksisperioden sin ved en ungdomsskole. Praksisen ble avsluttet med endelig rapport 27. mars 2015. Denne ble utarbeidet av praksisl\u00e6rer D og vedtatt av A.<\/p>\n

    I praksisrapportens individuelle del er As prestasjoner sett opp mot l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene og rangert etter f\u00f8lgende system:<\/p>\n

      \n
    • I stor grad<\/li>\n
    • I forventet grad – I liten grad<\/li>\n<\/ul>\n

      Det er anledning til \u00e5 tilf\u00f8ye merknader til hvert punkt. I tillegg er det et eget felt p\u00e5 slutten av rapporten, hvor man kan tilf\u00f8ye flere merknader.<\/p>\n

      A prestasjoner p\u00e5 de enkelte punktene er fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende vis:<\/p>\n

        \n
      • I stor grad: 5 punkter<\/li>\n
      • I forventet grad: 7 punkter<\/li>\n
      • I liten grad: 1 punkt.<\/li>\n<\/ul>\n

        Det er skrevet en merknad p\u00e5 dette punktet om at hun ikke har blitt pr\u00f8vd i dette, da det ut fra sammensetningen av elever p\u00e5 skolen ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 vurdere det.<\/p>\n

        Av betydning for denne saken fremhever ombudet f\u00f8lgende punkter:<\/p>\n

        Studenten har<\/p>\n

          \n
        • I forventet grad kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for l\u00e6ring(\u2026)<\/li>\n
        • I stor grad kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser(\u2026)<\/li>\n
        • I forventet grad m\u00f8te mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert oppl\u00e6ring(\u2026)<\/li>\n
        • I forventet grad utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse<\/li>\n
        • I forventet grad innsikt i egen utvikling som l\u00e6rer (\u2026)<\/li>\n
        • I forventet grad v\u00e6re tydelig leder og lede l\u00e6ringsarbeid ved \u00e5 differensiere og variere arbeidsm\u00e5ter etter gruppest\u00f8rrelse og undervisningens hensikt<\/li>\n<\/ul>\n

          I en tvilsmelding datert 30. april 2015 ble det fra praksisl\u00e6rer D og oppf\u00f8lgingsl\u00e6rer E, anf\u00f8rt at A har problemer med kommunikasjonen med elevene, at hun har fokus p\u00e5 faglig sterke elever og at hun ikke viser de faglig svake elevene like mye oppmerksomhet. Tvilsmeldingen ble mottatt av dav\u00e6rende B 20. mai 2015.<\/p>\n

          Av tvilsmeldingen fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

          Studenten viser manglende vilje eller evne til \u00e5 kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.<\/h3>\n

          Hun jobber hardt og er engasjert, men det virker som hun har store problemer med depresjon. P\u00e5 grunn av problemer med psykisk helse er det vanskelig for henne \u00e5 delta i gruppearbeid med andre studenter i praksis. Kommunikasjon med elevene i klasserommet virker \u00e5 v\u00e6re vanskelig generelt. I all hovedsak er det hennes egen psykiske helse som legger begrensninger p\u00e5 henne i dette yrket.<\/p>\n

          Humor er ikke et verkt\u00f8y som hun mestrer lett. Hun kan misoppfatte\/misforst\u00e5 situasjoner rundt seg, der hun trekkes seg unna sine studiekolleger, der t\u00e5rer og frustrasjon blir resultatet fra hennes side.<\/p>\n

          Studenten viser i for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i l\u00e6rerstudiet og kommende yrkesrolle.<\/h3>\n

          Det virker at hun har utfordringer med \u00e5 innse hva som fungerer best for henne selv, og derfor vil det bli en utfordring \u00e5 fungere som l\u00e6rer. Vi er bekymret for \u00e5 ha henne som en voksen rollemodell for elevene, da spesielt de urolige\/ikke-fungerende elevene.<\/p>\n

          Hun gir uttrykk for at det er i klasserommet hun trives, men hun har i liten grad vist at det stemmer. Hun fremst\u00e5r usikker og utrygg opp mot enkeltelever. Hun trekker seg unna undervisningssituasjoner, \u00f8nsker ikke \u00e5 ta noe ansvar.<\/p>\n

          Hun har for mye fokus p\u00e5 den s\u00e5kalte \u00absterke eleven\u00bb. Det virker som det f\u00f8rer til at hun ikke ser de andre elevene i gruppa.<\/p>\n

          A har vedlagt et referat hun nedtegnet fra en samtale med E 30. april 2015. Av referatet fremg\u00e5r det at E opplyste A om at hun og D hadde sendt en tvilsmelding om henne. E begrunnet dette med at de var bekymret for hennes psykiske helse og at hun ikke var komfortabel med selv \u00e5 vurdere situasjonen, da hun ikke har kompetanse til det. M\u00f8tet ble avsluttet med at E uttrykte at de mente det var til As beste at det ble sendt tvilsmelding, da helsen hennes m\u00e5tte v\u00e6re f\u00f8rsteprioritet.<\/p>\n

          I forbindelse med tvilsmeldingen ble det gjennomf\u00f8rt vurderingssamtale 3. juni 2015. Begge parter har skrevet egne referater fra m\u00f8tet, hvor dav\u00e6rende B sin referent var F, mens As referat er nedtegnet av G. I etterkant av vurderingssamtalen ble det gjennomf\u00f8rt enkelte tilretteleggingstiltak, se nedenfor.<\/p>\n

          Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

          A:<\/h3>\n

          Ombudet forst\u00e5r As klage slik at hun mener at C har diskriminert henne p\u00e5 grunn av en antatt nedsatt funksjonsevne. I det videre vil det veksles mellom \u00e5 omtale universitetet som C og B. Det er ikke tilsiktet noen forskjell ved begrepsbruken.<\/p>\n

          A mener at tvilsmeldingen ikke er tilstrekkelig begrunnet eller belyst, og at den bygger p\u00e5 antagelser om hennes helse fremfor dokumenterte forhold. Hun bestrider ikke at hun har hatt en depresjon og opplyser at dette er noe hun har v\u00e6rt \u00e5pen om overfor B, men hun var ikke kjent med innholdet i tvilsmeldingen f\u00f8r hun i en samtale med E 30. april 2015 ble gjort oppmerksom p\u00e5 at den var blitt sendt.<\/p>\n

          Hun mener tvilen bygger p\u00e5 generelle p\u00e5stander uten eksempler eller annen dokumentasjon. I l\u00f8pet av praksisperioden opplevde hun samarbeidet i gruppen som utfordrende, med det hun opplevde som en negativ og useri\u00f8s gruppedynamikk med lite faglig fokus. Dette d\u00e5rlige samarbeidet mener hun startet allerede i august 2014, da gruppen ble satt sammen. Det er p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige samarbeidet i gruppen at hun fikk en depressiv episode. Videre mener hun at frustrasjonene hennes knyttet til gruppesamarbeidet kan ha blitt forvekslet med depresjon p\u00e5 grunn av hennes depressive episode.<\/p>\n

          Slik A ser det, har veilederne hennes sett det omvendt, nemlig at hennes depressive episode har v\u00e6rt utl\u00f8sende for samarbeidsproblemene i gruppen. Hun mener dette er noe hun burde blitt informert om tidligere, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 rydde opp i uklarheter og misforst\u00e5elser, og slik at hun kunne f\u00e5tt bedre veiledning. Slik hun ser det, har det ikke v\u00e6rt dialog mellom henne og oppf\u00f8lgings- eller praksisl\u00e6rer om utfordringene underveis.<\/p>\n

          Dette underbygges av at praksisperioden ble godkjent og at hun jevnt over fikk gode resultater i praksisrapporten. Det fremkom ingen merknader av betydning og observasjonene D og E gjorde av henne i undervisningssituasjonen er ikke nevnt. Dette er p\u00e5fallende, da tvilsmeldingen delvis bygger p\u00e5 nettopp slike observasjoner.<\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder fokuset hennes p\u00e5 enkelte elever, viser hun til at studentene m\u00e5tte gjennomf\u00f8re en obligatorisk oppgave i l\u00f8pet av praksisperioden. Oppgaven var at studenten \u00abskal velge ut en elev fra praksisklassen som du skal f\u00f8lge resten av praksis\u00e5ret. Utvelgelsen skal foreg\u00e5 i tett samarbeid med praksisl\u00e6rer.\u00bb<\/p>\n

          Hennes ambisjon er \u00e5 levere forsvarlig undervisning og \u00e5 f\u00e5 forsvarlig utbytte av praksisen som veiledningsarena. Hun erkjenner at man i en situasjon lik hennes \u2013 hvor studenten er deprimert \u2013 kan gj\u00f8re observasjoner av handlinger eller situasjoner som kan v\u00e6re forenelig med \u00e5 vurdere studentens skikkethet. Videre unders\u00f8kelser kan i s\u00e5 m\u00e5te bidra til \u00e5 avklare skikketheten. Det hun reagerer p\u00e5 er at hun n\u00e5 er \u00abp\u00e5 pr\u00f8ve\u00bb p\u00e5 ubestemt tid, da saken kan tas videre dersom hun ikke viser n\u00f8dvendig endring og utvikling. Dette kan igjen resultere i utestengelse eller at hun ikke f\u00e5r utstedt vitnem\u00e5l.<\/p>\n

          C:<\/h3>\n

          Saken er behandlet hos B. C avviser at A har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

          Vurderingene som ligger til grunn for tvilsmeldingen fremkommer av den. C er av den oppfatning, gjennom observasjoner under praksisperioden, at A hadde problemer med kommunikasjonen med elever, og at hun ikke viet de faglig svake elevene like mye oppmerksomhet som de faglig sterke elevene.<\/p>\n

          Formuleringen i tvilsmeldingen var uheldig. Det er ikke slik at hennes helsesituasjon i seg selv ligger til grunn for tvilsmeldingen, men snarere observasjonene av henne i klasserommet og samhandlingen med andre praksisstudenter, oppf\u00f8lgings- og praksisl\u00e6rer. D og E bekrefter denne fremstillingen.<\/p>\n

          Det D og E observerte var at A trakk seg unna konflikter og st\u00f8yfylte situasjoner fremfor \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se situasjonen. B\u00e5de medstudenter og l\u00e6rere reagerte p\u00e5 dette og hennes fokus p\u00e5 faglig sterke elever, hvor hun overs\u00e5 de svakere elevene og elevene som laget st\u00f8y. Videre tilpasset hun ikke verbalspr\u00e5k, stemmebruk og kroppsspr\u00e5k til elevene som m\u00e5lgruppe. Denne vurderingen viser til momentet om kommunikasjonsutfordringer i tvilsmeldingen.<\/p>\n

          H\u00f8gskolen var ikke kjent med grunnlaget for tvil f\u00f8r de mottok tvilsmeldingen. Det var derfor D og E som hadde anledning til \u00e5 ta opp dette med A i l\u00f8pet av praksisperioden. D bekrefter at hun tok bekymringene opp med A underveis og at hun orienterte om at hun ville varsle dav\u00e6rende B om dette.<\/p>\n

          Tilretteleggingstiltak i praksisperioden<\/h3>\n

          I en situasjon hvor studenten er underveis i en praksisperiode er det to tilretteleggingstiltak som er aktuelle:<\/p>\n

            \n
          • Styrket individuell tilrettelegging<\/li>\n
          • Omplassering i praksis (bytte av praksisgruppe eller individuell praksis)<\/li>\n<\/ul>\n

            D bekrefter overfor C at hun ga A veiledning, s\u00e6rlig om de omr\u00e5dene hun oppfattet som problematiske for A, og som ogs\u00e5 tvilsmeldingen bygger p\u00e5. E og D bekrefter ogs\u00e5 at de hadde diskutert situasjonen seg imellom.<\/p>\n

            H\u00f8gskolen vurderte \u00e5 omplassere A underveis i praksisen, men ans\u00e5 ikke dette som mulig. Dette fordi hun var midt i en to ukers praksisperiode og et bytte midt i praksisperioden ikke er praktisk mulig. I en slik situasjon vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 gi en helhetlig vurdering av praksisen ettersom studenten bytter mellom to praksisl\u00e6rere og to oppf\u00f8lgingsl\u00e6rere.<\/p>\n

            Etter studieplanen er et av kravene til l\u00e6ringsutbytte at studenten skal opparbeide seg ferdigheter til \u00e5 \u00abselvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomf\u00f8re og vurdere undervisning i et flerkulturelt l\u00e6ringsfellesskap\u00bb (Cs kursivering). At praksisen foreg\u00e5r i grupper er derfor en forutsetning for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ringsm\u00e5lene.<\/p>\n

            Tilretteleggingstiltak i etterkant av praksisperioden<\/h3>\n

            Det er institusjonsansvarlig for skikkethet, H, og praksisansvarlig ved fakultetet, instituttleder I, som har ansvar for og mulighet til \u00e5 vurdere tilrettelegging.<\/p>\n

            Det har blitt vurdert og iverksatt flere tilretteleggingstiltak etter vurderingssamtalen. Disse inneb\u00e6rer at A f\u00e5r erfarne praksis- og oppf\u00f8lgingsl\u00e6rere i videre praksis, at A kan ta direkte kontakt med I ved behov for hjelp, at A skal reflektere over egen kommunikasjon og samhandling og at hun fortsetter samarbeidet med fastlegen sin.<\/p>\n

            A har blitt direkteplassert p\u00e5 en ny praksisskole. Dette inneb\u00e6rer at I har plassert henne der s\u00e6rskilt, at det i denne plasseringen tas s\u00e6rskilte hensyn til at studenten skal sikres en ny praksisgruppe og at hun f\u00e5r erfarne oppf\u00f8lgings- og praksisl\u00e6rere.<\/p>\n

            C ser at omfanget av og kvaliteten p\u00e5 veiledningen som gis ved en h\u00f8gskole alltid kan v\u00e6re gjenstand for diskusjon og ulike oppfatninger. Veiledningen som er gitt og som vil gis fremover er av forsvarlig kvalitet, omfang og tilpasset As behov og egenart. Videre har A f\u00e5tt utvidet veiledning i tr\u00e5d med forskrift om skikkethetsvurdering \u00a7 9.<\/p>\n

            Rettslig grunnlag<\/h2>\n

            Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

            Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

            Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

            Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

            Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

            Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

            Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

            En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er\u201d grunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

            Ombudets vurdering<\/h2>\n

            Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne og antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne. Ombudet skal ta stilling til om C diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da de vektla hennes psykiske helse i tvilsmeldingen.<\/p>\n

            Ombudet presiserer at diskrimineringsforbudet kan v\u00e6re overtr\u00e5dt selv om den som diskriminerte ikke hadde til hensikt \u00e5 diskriminere. Dette fordi ogs\u00e5 handlinger, unnlatelser og ytringer som har en diskriminerende virkning er forbudt, jf. \u00a7 5.<\/p>\n

            Hvem er parter i saken og hvor ligger ansvaret?<\/h3>\n

            Ombudet vil innledningsvis kommentere partsforholdet i saken. BogC fusjonerte underveis i klagebehandlingen, slik at B n\u00e5 er en del av C. Dette inneb\u00e6rer at C er \u00e5 anse som part i saken, jf. forvaltningsloven \u00a7 2 bokstav e.<\/p>\n

            Videre ser ombudet det som n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om C er ansvarlig for praksis- og oppf\u00f8lgingsl\u00e6rernes handlinger overfor A. Oppf\u00f8lgingsl\u00e6reren i praksisperioden, E, var ansatt ved B, mens praksisl\u00e6reren, D, jobbet ved ungdomsskolen. Ungdomsskolen er underlagt kommunen, ikke h\u00f8gskolen eller C. I klagen til ombudet har A spesifikt rettet klagen mot dav\u00e6rende B. Det er ikke anf\u00f8rt fra B at kommunen er rette part i saken og ombudet har heller ikke kontaktet kommunen ang\u00e5ende saken.<\/p>\n

            Slik ombudet ser det, er det naturlig at et eventuelt ansvar gj\u00f8res gjeldende overfor C, ikke kommunen. Dette fordi praksisperioden var en del av As studier ved C og tvilsmeldingen ble sendt til og behandlet av dav\u00e6rende B. Slik ombudet forst\u00e5r det, samarbeidet kommunen med C om \u00e5 tilby praksisplasser til studentene. Ombudet ser ikke at et slikt samarbeid i utgangspunktet kan utl\u00f8se ansvar for kommunen i denne saken.<\/p>\n

            Har A en nedsatt funksjonsevne og har hun blitt d\u00e5rligere behandlet?<\/h3>\n

            Ombudet g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 vurdere om innholdet i tvilsmeldingen var diskriminerende overfor A. Ombudet presiserer at vi ikke kan ta stilling til hvorvidt A er skikket til l\u00e6reryrket eller ikke. Vi vurderer utelukkende om D og E la vekt p\u00e5 en nedsatt funksjonsevne og\/eller en antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne da de sendte tvilsmeldingen.<\/p>\n

            Innledningsvis legger ombudet til grunn at dersom det sendes inn tvilsmelding knyttet til ens skikkethet for yrket, stilles man d\u00e5rligere i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Dette fordi en tvilsmelding er det f\u00f8rste skrittet i en videre prosess som i ytterste konsekvens kan resultere i at studenten utestenges helt eller delvis fra utdanningen, eller at man ved fullf\u00f8rt utdanning ikke f\u00e5r utstedt vitnem\u00e5l. Konsekvensen av en skikkethetsvurdering kan derfor v\u00e6re s\u00e5pass dramatisk for studenten at ombudet mener A ble stilt d\u00e5rligere allerede da tvilsmeldingen ble sendt inn.<\/p>\n

            Slik ombudet ser det, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om A har en nedsatt funksjonsevne eller hadde det i praksisperioden. A har ikke p\u00e5st\u00e5tt at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av en eventuell nedsatt funksjonsevne i praksisperioden eller for \u00f8vrig i studiet forut for at tvilsmeldingen ble sendt inn, og klagen knytter seg til denne.<\/p>\n

            En skikkethetsvurdering er i all hovedsak fremtidsrettet. Vurderingen knytter seg derfor til hvorvidt eventuelle observasjoner underveis i studiet kan gi indikasjoner p\u00e5 om studenten m\u00e5 antas \u00e5 v\u00e6re uskikket til \u00e5 fungere i yrket etter endt studium.<\/p>\n

            Problemstillingen er derfor hvorvidt tvilsmeldingen bygger p\u00e5 antakelser om at A i fremtiden kan ha en nedsatt funksjonsevne som gj\u00f8r henne uegnet for l\u00e6reryrket.<\/p>\n

            De videre sp\u00f8rsm\u00e5lene som da m\u00e5 vurderes er f\u00f8lgende:<\/p>\n

              \n
            • Har B gjort antakelser om As funksjonsevne og vektlagt dette i tvilsmeldingen?<\/li>\n
            • Hvis ja, var det likevel lovlig \u00e5 vektlegge den nedsatte funksjonsevnen?<\/li>\n<\/ul>\n

              Har B gjort antakelser om As funksjonsevne i tvilsmeldingen?<\/h3>\n

              Ut fra A sin fremstilling av saken, forst\u00e5r ombudet henne slik at hun mener depresjonen var situasjonsutl\u00f8st og s\u00e5ledes forbig\u00e5ende, samt at enkelte uttrykk for frustrasjon kan ha blitt forst\u00e5tt som depresjon. Imidlertid virker det ut fra tvilsmeldingen som om E og D mente at hennes psykiske helse i all hovedsak er \u00e5rsaken til at hun kan ha begrensninger i l\u00e6reryrket. Som nevnt ovenfor, reiser saken derfor sp\u00f8rsm\u00e5l om antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

              Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er \u00e5rsakssammenheng mellom antakelsene om hennes fremtidige funksjonsevne og det at det ble sendt inn tvilsmelding om hennes skikkethet. Dersom det ikke kan p\u00e5vises en \u00e5rsakssammenheng, er det ikke grunnlag for \u00e5 konstatere at diskriminering har funnet sted.<\/p>\n

              Det er i utgangspunktet A som m\u00e5 f\u00f8re bevis for dette, men dersom det ut fra bevisf\u00f8ringen er grunn til \u00e5 tro at hennes nedsatte funksjonsevne har blitt vektlagt, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 B. De m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at hennes nedsatte funksjonsevne likevel ikke har hatt betydning.<\/p>\n

              Av tvilsmeldingen som er forelagt ombudet fremg\u00e5r det som et eget punkt at \u00abdet virker som hun har store problemer med depresjon. P\u00e5 grunn av problemer med psykisk helse er det vanskelig for henne \u00e5 delta i gruppearbeid med andre studenter i praksis. (\u2026) I all hovedsak er det hennes egen psykiske helse som legger begrensninger p\u00e5 henne i dette yrket.\u00bb (Ombudets kursivering)<\/p>\n

              I det neste punktet omtales forhold fra undervisningssituasjonen og samhandlingen med elevene som praksis- og oppf\u00f8lgingsl\u00e6rerne mener kan gi grunn til \u00e5 vurdere hennes skikkethet. Ingen av disse forholdene er tatt opp i praksisrapporten, selv om denne ble utarbeidet i etterkant av praksisoppholdet og i forkant av tvilsmeldingen.<\/p>\n

              P\u00e5 bakgrunn av tvilsmeldingens innhold under punkt 1 mener ombudet det er grunn til \u00e5 tro at C har antatt at A har en nedsatt funksjonsevne som vil kunne f\u00e5 betydning i fremtidig yrkesut\u00f8velse, og at de har vektlagt dette i tvilsmeldingen. Bevisbyrden g\u00e5r derfor over p\u00e5 C.<\/p>\n

              C erkjenner at formuleringene om As helsesituasjon i tvilsmeldingen kan ha v\u00e6rt uheldige. De mener likevel at de har tilstrekkelig med observasjoner fra undervisningssituasjonen til at det var grunnlag for \u00e5 sende inn en tvilsmelding, uavhengig av hennes helsetilstand.<\/p>\n

              Formuleringen om at det er As psykiske helse som \u00abi all hovedsak\u00bb legger begrensninger p\u00e5 henne i yrket levner liten tvil om at en antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne har v\u00e6rt en viktig grunn til at det ble sendt inn tvilsmelding. Ombudet anser det som usannsynlig at en s\u00e5pass utvetydig formulering kan ha v\u00e6rt uheldig og ment \u00e5 uttrykke noe annet enn at antakelser om As psykiske helse var et sentralt moment.<\/p>\n

              Videre har A lagt frem omfattende dokumentasjon som underbygger hennes fremstilling, blant annet praksisrapporten og e-postkorrespondanse som viser at hun var tydelig misforn\u00f8yd med hvordan studentgruppen fungerte i praksisperioden og hvordan gruppen var blitt fulgt opp. Ombudet ser det som p\u00e5fallende at det ikke er samsvar mellom oppsummeringen av hennes praksisperiode i praksisrapporten og forholdene som beskrives i tvilsmeldingen. Dette fordi praksisrapporten er utarbeidet av D, som ogs\u00e5 undertegnet tvilsmeldingen.<\/p>\n

              Ombudet ser det som n\u00e6rliggende at slike forhold tas opp i rapporten, da den er ment som en vurdering av studentens praksisperiode. Videre ser ombudet at vurderinger om As helse ikke n\u00f8dvendigvis egner seg i en slik praksisrapport, men observasjonene E og D gjorde om hvordan hun har fungert i undervisningssituasjonen, ville etter ombudets syn v\u00e6rt naturlig \u00e5 innta i rapporten, selv om ikke den antatte \u00e5rsaken ble nevnt.<\/p>\n

              Sett i sammenheng med tvilsmeldingen, ser ombudet imidlertid ikke grunn til \u00e5 betvile D og E sine forklaringer om deres observasjoner i praksisperioden. Ombudet kan likevel ikke se at C i tilstrekkelig grad har klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at antakelsene om hennes psykiske helse ikke hadde betydning da tvilsmeldingen ble sendt inn. Dette p\u00e5 grunn av hvordan tvilsmeldingens f\u00f8rste punkt er utformet, samt at hun fikk jevnt over gode vurderinger i praksisrapporten, uten at observasjonene til D og E ble nevnt.<\/p>\n

              Ombudet finner det derfor ikke sannsynliggjort at det uansett ville blitt sendt inn tvilsmelding om forholdene under punkt 2 i tvilsmeldingen, dersom praksis- og oppf\u00f8lgingsl\u00e6rerne ikke hadde v\u00e6rt kjent med at hun hadde hatt en depressiv episode. Det er derfor ombudets syn at skolen har vektlagt en antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne i tvilsmeldingen.<\/p>\n

              Utgangspunktet er derfor at C har forskjellsbehandlet A i strid med \u00a7 5.<\/p>\n

              Var det lovlig \u00e5 vektlegge As nedsatte funksjonsevne i tvilsmeldingen?<\/h3>\n

              Etter \u00a7 6 vil forskjellsbehandling i strid med \u00a7 5 likevel v\u00e6re lovlig dersom den har et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 dette form\u00e5let og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A. Vilk\u00e5rene er kumulative, det vil si at alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt.<\/p>\n

              Ombudet mener det i utgangspunktet er saklig \u00e5 vektlegge psykisk helse n\u00e5r man sender inn en tvilsmelding. Dette fordi et av hensynene bak en skikkethetsvurdering er at personer som ikke er skikket for l\u00e6reryrket p\u00e5 grunn av sin psykiske helse ikke b\u00f8r f\u00e5 utstedt vitnem\u00e5l.<\/p>\n

              Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let er da om det var n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A \u00e5 bygge tvilsmeldingen p\u00e5 antakelser om hennes fremtidige funksjonsevne. Ombudet behandler disse to vilk\u00e5rene samlet, da vurderingene i stor grad er overlappende.<\/p>\n

              Forarbeidene til \u00a7 5 g\u00e5r ikke videre inn p\u00e5 innholdet i denne vurderingen, men bestemmelsen er en videref\u00f8ring av gjeldende rett etter den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forarbeidene til den gamle loven vil derfor v\u00e6re av betydning for forst\u00e5elsen av n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvilk\u00e5rene. Av disse forarbeidene fremg\u00e5r det at vilk\u00e5rene ikke er oppfylt dersom det saklige form\u00e5let kan sikres tilstrekkelig p\u00e5 annen m\u00e5te eller dersom forskjellsbehandlingen samlet sett virker urimelig, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 107.<\/p>\n

              Ombudet vil understreke at vi ikke kan overpr\u00f8ve medisinskfaglige vurderinger. Ombudet kan heller ikke vurdere hvorvidt det var grunnlag for \u00e5 sende inn en tvilsmelding p\u00e5 bakgrunn av praksisperioden. Vurderingstemaet her er om det var n\u00f8dvendig \u00e5 sende inn en tvilsmelding, der antakelser om As fremtidige psykiske helse ble tillagt stor vekt, eller om det forel\u00e5 handlingsalternativer.<\/p>\n

              Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vurderingene ble eller kunne blitt formidlet til A p\u00e5 andre m\u00e5ter forut for at tvilsmeldingen ble sendt. En slik dialog kunne ha bidratt til \u00e5 avklare usikkerhet rundt As psykiske helse og skikkethet.<\/p>\n

              C har opplyst at bekymringene ble tatt opp med A underveis. Det er likevel ikke fremlagt dokumentasjon eller vist til andre forhold som kan underbygge at dette ble gjort. I H\u00f8yesteretts dom inntatt i Rt. 2012 s. 424 uttalte retten i avsnitt 40 at etterf\u00f8lgende forklaringer som ikke kan underbygges av tidsn\u00e6re beviser eller andre mer objektive forhold, vil ha liten selvstendig bevisverdi. I den saken ble de etterf\u00f8lgende forklaringene vektlagt, da de kunne underbygges av \u00f8vrige omstendigheter. I v\u00e5r sak er det imidlertid ikke samsvar mellom den tidsn\u00e6re dokumentasjonen og forklaringen om at observasjonene ble tatt opp med A. Ombudet mener derfor det ikke er tilstrekkelig dokumentert at observasjonene ble tatt opp med A.<\/p>\n

              Som nevnt ovenfor, anser ombudet det som p\u00e5fallende at det er et s\u00e5pass markert misforhold mellom vurderingene som fremkommer i praksisrapporten og vurderingene som legges til grunn i tvilsmeldingen. Etter ombudets syn er studentens faglige utvikling og prestasjoner i undervisningssituasjonen i kjerneomr\u00e5det av hva en praksisrapport skal beskrive. N\u00e5r observasjonene E og D gjorde ikke er nevnt i praksisrapporten, ser ombudet det som n\u00e6rliggende at vurderingene som ligger til grunn for tvilsmeldingen er uforholdsmessig inngripende overfor A. Dette fordi A m\u00e5 anses \u00e5 ha hatt en berettiget forventning om, senest ved ferdigstillelsen av praksisrapporten, \u00e5 f\u00e5 informasjon om at observasjoner knyttet til hennes faglige utvikling eller prestasjoner i praksisperioden ville f\u00f8lges videre opp fra C.<\/p>\n

              Ettersom ombudet ut fra en helhetlig bevisvurdering ikke finner det sannsynliggjort at slik dialog har blitt gjennomf\u00f8rt eller fors\u00f8kt gjennomf\u00f8rt, fremst\u00e5r det som at virkemiddelet som ble valgt \u2013 tvilsmelding \u2013 var un\u00f8dvendig og inneb\u00e6rer et uforholdsmessig stort inngrep i As studiesituasjon og potensielt ogs\u00e5 fremtid i l\u00e6reryrket.<\/p>\n

              P\u00e5 bakgrunn av en helhetlig vurdering har ombudet derfor kommet til at vilk\u00e5rene for at det var lovlig \u00e5 vektlegge en antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne i tvilsmeldingen, ikke er oppfylt. At C sentralt ikke var kjent med disse utfordringene f\u00f8r tvilsmeldingen ble mottatt, fritar ikke for ansvar. Dette fordi arbeidsgiveransvaret gj\u00f8r seg gjeldende, og C er derfor ogs\u00e5 ansvarlig dersom selve tvilsmeldingen bygger p\u00e5 diskriminerende forhold.<\/p>\n

              Konklusjonen<\/h2>\n

              er derfor at C diskriminerte A i strid med \u00a7 5.<\/p>\n

              Konklusjon C diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17, jf. \u00a7 5 da de sendte inn tvilsmelding om hennes skikkethet.<\/p>\n

              Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 31. Ansvaret gjelder dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.<\/p>\n

              Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. loven \u00a7 28 bokstav e). Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene.<\/p>\n

              Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 8. april 2016 om hvordan C foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken dersom de velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              Studiested diskriminerte student da det i tvilsmelding la til grunn at studenten ikke var skikket til \u00e5 bli l\u00e6rer p\u00e5 grunn av sin psykiske helsetilstand
              \nOmbudet kom til at et studiested handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av antatt nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at det ble sendt inn en tvilsmelding om studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. I tvilsmeldingen ble det lagt til grunn at studentens psykiskse helsetilstand kunne v\u00e6re til hinder for \u00e5 ut\u00f8ve l\u00e6reryrket.
              \nOmbudet presiserte at det ikke tok stilling til studiestedets vurdering av studentens skikkethet som s\u00e5den, kun om det var lagt vekt p\u00e5 antatt nedsatt funksjonsevne, og om studiestedet hadde lovlig grunn til \u00e5 vektlegge den psykiske helsetilstanden. I tvilsmeldingen kom det fram at studiestedet antok at studenten hadde psykiske problemer som ville f\u00f8re til at hun ikke var skikket til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Ombudet kom til at studiestedet ikke sannsynliggjorde at det var lovlig grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 den antatte nedsatt funksjonsevnen ved vurderingen av studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer.
              \nKonklusjon
              \nC diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17, jf. \u00a7 5 da de sendte inn tvilsmelding om hennes skikkethet. <\/p>\n

              Saksnummer: 15\/1827
              \nLovgrunnlag: Diskrimerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17
              \nDato for uttalelse: 6. april 2016<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14612","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Studiested diskriminerte student da det i tvilsmelding la til grunn at studenten ikke var skikket til \u00e5 bli l\u00e6rer p\u00e5 grunn av sin psykiske helsetilstand Ombudet kom til at et studiested handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av antatt nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at det ble sendt inn en tvilsmelding om studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. I tvilsmeldingen ble det lagt til grunn at studentens psykiskse helsetilstand kunne v\u00e6re til hinder for \u00e5 ut\u00f8ve l\u00e6reryrket. Ombudet presiserte at det ikke tok stilling til studiestedets vurdering av studentens skikkethet som s\u00e5den, kun om det var lagt vekt p\u00e5 antatt nedsatt funksjonsevne, og om studiestedet hadde lovlig grunn til \u00e5 vektlegge den psykiske helsetilstanden. I tvilsmeldingen kom det fram at studiestedet antok at studenten hadde psykiske problemer som ville f\u00f8re til at hun ikke var skikket til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Ombudet kom til at studiestedet ikke sannsynliggjorde at det var lovlig grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 den antatte nedsatt funksjonsevnen ved vurderingen av studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Konklusjon C diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17, jf. \u00a7 5 da de sendte inn tvilsmelding om hennes skikkethet. Saksnummer: 15\/1827 Lovgrunnlag: Diskrimerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17 Dato for uttalelse: 6. april 2016\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/\",\"name\":\"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose - Arkiv","og_description":"Studiested diskriminerte student da det i tvilsmelding la til grunn at studenten ikke var skikket til \u00e5 bli l\u00e6rer p\u00e5 grunn av sin psykiske helsetilstand Ombudet kom til at et studiested handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av antatt nedsatt funksjonsevne i forbindelse med at det ble sendt inn en tvilsmelding om studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. I tvilsmeldingen ble det lagt til grunn at studentens psykiskse helsetilstand kunne v\u00e6re til hinder for \u00e5 ut\u00f8ve l\u00e6reryrket. Ombudet presiserte at det ikke tok stilling til studiestedets vurdering av studentens skikkethet som s\u00e5den, kun om det var lagt vekt p\u00e5 antatt nedsatt funksjonsevne, og om studiestedet hadde lovlig grunn til \u00e5 vektlegge den psykiske helsetilstanden. I tvilsmeldingen kom det fram at studiestedet antok at studenten hadde psykiske problemer som ville f\u00f8re til at hun ikke var skikket til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Ombudet kom til at studiestedet ikke sannsynliggjorde at det var lovlig grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 den antatte nedsatt funksjonsevnen ved vurderingen av studentens skikkethet til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Konklusjon C diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17, jf. \u00a7 5 da de sendte inn tvilsmelding om hennes skikkethet. Saksnummer: 15\/1827 Lovgrunnlag: Diskrimerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17 Dato for uttalelse: 6. april 2016","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/","name":"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151827-hogskole-skikkethetsvurdering-for-student-med-antatt-diagnose\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1827 H\u00f8gskole skikkethetsvurdering for student med antatt diagnose"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14612"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14612\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14612"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14612"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}