{"id":14615,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/","title":{"rendered":"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at en kommune ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015. 2. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at kommunen ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015. <\/p>\n<\/section>\n

\n

A klaget p\u00e5 at valgavlukkene under kommune- og fylkesvalget i 2015 var for smale for hennes mor, som er rullestolbruker. Moren kan ikke bruke den ene armen, men det var ikke plass inne i valgavlukket til \u00e5 snu rullestolen. A klaget ogs\u00e5 p\u00e5 at skiltene inne i valgavlukket var plassert for h\u00f8yt og hadde for liten skrift.<\/p>\n

C kommune opplyste at valgavlukkene var bestilt fra Reform AS, som vant en anbudsprosess i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Valgavlukkene er brede nok for en rullestol, men det er ikke plass til \u00e5 snu en rullestol. Videre opplyste C kommune at skiltene var bestilt fra Norges Blindeforbund, og er tilrettelagt for svaksynte.<\/p>\n

Ombudet mente at det ikke kan stilles krav til snuareal i et valgavlukke. Videre kom ombudet til at det ikke var grunn til \u00e5 tro at skiltene ikke var universelt utformet.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/1745<\/strong>\n<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 2. mars 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har fullmakt til \u00e5 representere B.<\/p>\n

    B fikk slag for omtrent fem \u00e5r siden og sitter i rullestol. Hun kan ikke bruke h\u00f8yre arm og fot.<\/p>\n

    A og B dro til kommunehuset p\u00e5 X for \u00e5 forh\u00e5ndsstemme ved kommune- og fylkesvalget den 3. september 2015. Da datteren skulle ta med sin mor bak forhenget til stemmesedlene, insisterte en av valgfunksjon\u00e6rene p\u00e5 at hun skulle v\u00e6re med, enten alene eller sammen med datteren.<\/p>\n

    A klaget p\u00e5 at B ikke fikk avgi hemmelig stemme fordi valgfunksjon\u00e6ren var med inn i valgavlukket. Ombudet avviste klagen den 8. oktober 2015. A opprettholdt sin klage p\u00e5 manglende hemmelig stemmeavgivning. Ombudet opprettholdt avvisningen og har oversendt klagen til Likestillings- og diskrimineringsnemnda den 2. mars 2016. Ombudet la til grunn at ombudet ikke kan overpr\u00f8ve valglovens bestemmelser vedr\u00f8rende assistanse, uavhengig av om kravene til universell utforming er oppfylt.<\/p>\n

    A har i tillegg anf\u00f8rt at valgavlukket og valgutstyret ikke var universelt utformet. Det er denne anf\u00f8rselen ombudet skal vurdere i denne saken.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A anf\u00f8rer at hvis forholdene hadde v\u00e6rt tilrettelagt ved denne avstemmingen, s\u00e5 kunne B funnet fram til valglistene uten assistanse.<\/p>\n

    A mener \u00e5 huske at det var to hyller med ulike stemmesedler inne i valgavlukket. \u00c9n farge var for fylkesvalget og en annen farge var for kommunevalget. Dette fikk hun ingen klarhet i, og m\u00e5tte derfor sp\u00f8rre en valgfunksjon\u00e6r.<\/p>\n

    B sin rullestol er omtrent 60 cm mellom hjulene, i tillegg kommer armlenene, armer og skuldrer. Halve rullestolryggen stakk ut av forhenget rundt valgavlukket. B kan ikke bruke h\u00f8yre arm og fot, og rakk ikke opp til hylla med fylkestingslistene. A stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan man skal kunne man\u00f8vrere en rullestol i det trange valgavlukket for \u00e5 kunne rekke opp til hyllene p\u00e5 h\u00f8yre side.<\/p>\n

    If\u00f8lge A var skriftst\u00f8rrelsen p\u00e5 hyllekanten s\u00e5 liten at B ikke s\u00e5 hva som stod der. A m\u00e5tte b\u00f8ye seg helt inn til hyllene for \u00e5 se hva som stod skrevet. A opplyser at ogs\u00e5 hennes bror hadde samme problem med \u00e5 se hva som stod p\u00e5 hyllekanten.<\/p>\n

    A mener at det er helt uvesentlig at ingen andre har klaget over st\u00f8rrelse p\u00e5 avlukkene.<\/p>\n

    C kommune:<\/h3>\n

    C kommune viser i sin redegj\u00f8relse til at valgavlukkene som brukes av kommunen er bestilt fra Reform AS. Valgavlukkene er universelt utformet i samarbeid mellom Blueroom Designstudio, KADABRA Produktdesign, Innovativoli Industridesign, og Kommunal- og regionaldepartementet.<\/p>\n

    Valgavlukkene har en h\u00f8yde p\u00e5 202 cm, en bredde p\u00e5 99 cm og en dybde p\u00e5 142 cm.<\/p>\n

    Stemmesedlene er plassert fra nede og oppover, med kommunelistene nederst og fylkestingslistene over. Det er kun plassert ut ett sett pr. valg. Stemmesedlene plasseres med hensikt i de nederste hyllene i disse avlukkene. Hyllene er merket med merkelapper i blindeskrift og p\u00e5trykt sort skrift med partinavn. Merkelappene er bestilt hos Norges blindeforbund sitt trykkeri. C kommune har brukt merkene p\u00e5 3,6 cm x 11,5 cm i valgavlukkene.<\/p>\n

    C kommune opplyser at if\u00f8lge deres valgmedarbeider var b\u00e5de A, B, og valgmedarbeideren inne i avlukket under stemmegivningen. Klager ga heller ikke under stemmegivningen uttrykk for at det var problemer med plassen. Stemmegiveren klarte ogs\u00e5 uten problemer rekke fram til de stemmesedlene hun skulle ha.<\/p>\n

    C kommune har mange rullestolbrukere som bruker sin stemmerett, og de har ikke mottatt noen tilbakemeldinger fra disse om at avlukkene er for trange.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Plikt til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd p\u00e5 plikten til universell utforming etter \u00a7 13 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. \u00a7 13 andre ledd.<\/p>\n

    Unntak fra plikten til universell utforming<\/h3>\n

    Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. \u00a7 13 tredje ledd f\u00f8rste punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. Det f\u00f8lger av loven at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30 andre ledd bokstav b).<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    C kommune har plikt til \u00e5 sikre at hovedl\u00f8sningene i et valglokale er universelt utformet. Dette inneb\u00e6rer at kommunen har plikt til \u00e5 tilrettelegge valglokalene p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha mulighet til \u00e5 avgi stemme.<\/p>\n

    Prinsippet er ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast i valgloven \u00a7 8-3(1):<\/p>\n

    \u00abStemmegivningen skal foreg\u00e5 i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre s\u00e6rlige grunner foreligger.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Forarbeidene presiserer ikke hva som konkret kreves for at et lokale skal v\u00e6re tilgjengelig i valglovens forstand (Ot.prp.nr. 45 (2001-2002) s. 196):<\/p>\n

    \u00abDepartementet er enig med utvalget i at det er viktig at valglokalene er lett tilgjengelige for alle, ogs\u00e5 for personer med fysiske funksjonshemninger. Departementet er derfor ved hvert valg p\u00e5passelig med \u00e5 understreke viktigheten av at kommunene har dette som m\u00e5lsetting n\u00e5r de bestemmer hvor stemmegivningen skal foreg\u00e5 p\u00e5 valgdagen. Departementet er likevel enig med utvalget i at selve lovteksten ikke b\u00f8r inneholde s\u00e6rlige bestemmelser om dette. Det vil imidlertid v\u00e6re naturlig at det blir fastsatt n\u00e6rmere bestemmelser om valglokalenes tilgjengelighet i forskrift.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Heller ikke valgforskriften sier noe mer konkret enn at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten assistanse, jf. valgforskriften \u00a7 26:<\/p>\n

    \u00abVed tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene, skal det legges vekt p\u00e5 god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten \u00e5 m\u00e5tte be om hjelp.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Hverken valgloven eller valgforskriften presiserer alts\u00e5 hva tilgjengelighet betyr n\u00e5r det gjelder valglokaler og valgutstyr. Ombudet har langvarig praksis p\u00e5 \u00e5 se hen til standardene for publikumsrettede bygg i byggteknisk forskrift, ogs\u00e5 for eldre bygninger. N\u00e5r det gjelder valgavlukket, kan en se hen til regler om tilgjengelighet i rom og annet oppholdsareal i byggteknisk forskrift \u00a7 12-7. N\u00e5r det gjelder skiltene i valgavlukket, kan en se hen til regler om skilting i rom og oppholdsareal i byggteknisk forskrift \u00a7 12-21.<\/p>\n

    Ombudet skal i det f\u00f8lgende ta stilling til om valgavlukket og skiltene i valgavlukket var i tr\u00e5d med kravene til universell utforming.<\/p>\n

    Var valgavlukket i tr\u00e5d med kravene til universell utforming?<\/h3>\n

    A har opplyst at B ikke kan bruke h\u00f8yre arm. For \u00e5 kunne ta ned lister fra h\u00f8yre side, m\u00e5tte B ha snudd rullestolen. Valgavlukket var for trangt til at hun kunne gj\u00f8re dette. If\u00f8lge kommunen klarte B uten problemer \u00e5 rekke fram til de stemmesedlene hun skulle ha. Her er det ord mot ord. Ombudet kan ikke legge den ene eller den andre versjonen til grunn. Som nevnt over m\u00e5 en p\u00e5stand st\u00f8ttes av andre omstendigheter. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 anf\u00f8re at valgavlukket ikke var universelt utformet.<\/p>\n

    C kommune opplyser at de har bestilt valgavlukkene fra Reform AS. Bredden p\u00e5 avlukkene er 99 cm og dybden er 142 cm. Valgavlukkene ser ut til \u00e5 v\u00e6re utformet med tanke p\u00e5 at en rullestol skal f\u00e5 plass, men ikke slik at en rullestol skal kunne snu inne i valgavlukket. Det kan derfor tenkes at B hadde problemer med \u00e5 rekke opp til listene p\u00e5 h\u00f8yre side da hun ikke kan bruke h\u00f8yre arm, og valgavlukket ikke er stort nok for at rullestolen kan snus.<\/p>\n

    I byggteknisk forskrift \u00a7 12-7 st\u00e5r det at publikumsrettede bygninger skal ha st\u00f8rrelse og utforming slik at likestilt deltakelse er mulig (bokstav a). I rom og oppholdsareal i publikumsrettede bygg, m\u00e5 det v\u00e6re snuareal med diameter p\u00e5 minimum 1,5 m (bokstav b).<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at valgavlukkene som C kommune benyttet, ikke hadde et snuareal p\u00e5 minimum 1,5 m. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om krav til universell utforming medf\u00f8rer at det kan stilles krav til snuareal i valgavlukkene.<\/p>\n

    Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om kravene til snuareal i byggteknisk forskrift gjelder for et valgavlukke. Et valgavlukke kan ikke, etter en alminnelig forst\u00e5else, anses som et rom\/oppholdsareal.<\/p>\n

    I veilederen til byggteknisk forskrift vises det til pr\u00f8verom i butikker og lignende som eksempel p\u00e5 rom der det er tilstrekkelig at 1 av 10 er universelt utformet. At pr\u00f8verom er omfattet av kravene, kan v\u00e6re et argument for at ogs\u00e5 valgavlukker omfattes. Valgavlukker er p\u00e5 sin side midlertidige innretninger, i motsetning til pr\u00f8verom. Selv om form\u00e5let bak kravene til universell utforming i byggteknisk forskrift skulle tilsi at valgavlukker burde v\u00e6re omfattet, vil det v\u00e6re i strid med den alminnelige forst\u00e5elsen av ordet \u00abrom\u00bb \u00e5 omfatte valgavlukker. Ombudet mener derfor at kravene til snuareal i rom\/oppholdsareal ikke gjelder for valgavlukker.<\/p>\n

    Selv om kravene til snuareal i byggteknisk forskrift ikke gjelder for valgavlukker, er det krav til god tilgjengelighet i medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 og valgloven med forskrift. Det m\u00e5 kunne kreves at valgavlukkene utformes slik at rullestolbrukere kan benytte seg av n\u00f8dvendige funksjoner p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, slik at de har like muligheter som andre til \u00e5 avgi sin stemme.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at Reform AS, som C kommune har bestilt valgavlukkene fra, vant Statens designkonkurranse i 2008 der form\u00e5let var \u00e5 designe universelt utformet valgutstyr. Det f\u00f8lger av nettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet at valgutstyret ble testet ut i utvalgte kommuner ved stortingsvalget i 2009, og fikk gode tilbakemeldinger. Kommunal- og regionaldepartementet har inng\u00e5tt en rammeavtale p\u00e5 vegne av kommunene om produksjon av valgutstyret. Reform AS har levert valgutstyr til norske kommuner siden 2011. C kommune har ikke tidligere mottatt klager p\u00e5 manglende plass i valgavlukkene.<\/p>\n

    Ombudet ser at enkelte stemmeavgivere kan ha behov for st\u00f8rre plass i valgavlukket, herunder B, som ikke kan bruke h\u00f8yre arm til \u00e5 ta ned lister p\u00e5 h\u00f8yre side. Ombudet mener likevel at det i dette tilfellet ikke er i strid med prinsippet om universell utforming at valgavlukkene ikke har snuareal for rullestolbrukere. Ombudet minner om at kravene til universell utforming ikke inneb\u00e6rer \u00e5 sikre tilgjengelighet for alle, men for flest mulig. Ombudet kan ikke se at det er n\u00f8dvendig med snuareal p\u00e5 minimum 1,5 m inne i valgavlukket for at rullestolbrukere skal f\u00e5 samme mulighet til \u00e5 avgi stemme. Valgloven gir en lovbestemt rett til assistanse til \u00e5 avgi stemme for personer som har behov for assistanse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6rt praktisk vanskelig \u00e5 f\u00e5 plass til nok valgavlukker i et valglokale hvis valgavlukkene hadde v\u00e6rt store nok til \u00e5 ha et snuareal.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av dette legger ombudet til grunn at mangel p\u00e5 snuareal i valgavlukket ikke er i strid med kravene til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Var skiltene i valgavlukket i tr\u00e5d med kravene til universell utforming?<\/h3>\n

    A opplyser at skriften p\u00e5 hyllekantene var for liten til at B kunne lese hva som stod p\u00e5 dem.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder skilting, kan en se hen til kravene til skilting i byggteknisk forskrift \u00a7 12-21. Bestemmelsen krever blant annet at informasjon skal v\u00e6re lett \u00e5 lese og oppfatte, og det skal v\u00e6re synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn (\u00a7 12-21(2)). If\u00f8lge veilederen til Direktoratet for byggkvalitet er hensikten med kravet \u00e5 sikre at informasjon er utformet slik at den kan oppfattes av flest mulig. I veilederen st\u00e5r det f\u00f8lgende om hva som menes med at informasjon skal v\u00e6re lett \u00e5 lese og oppfatte:<\/p>\n

    \u00abSkilt som er lette \u00e5 lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunn. Ved valg av farge p\u00e5 tekst benytter man bakgrunnen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen p\u00e5 objektet avviker fra fargen p\u00e5 bakgrunnen. Tekst p\u00e5 bakgrunn med m\u00f8nster eller fotografi er vanskelige \u00e5 lese. Punktst\u00f8rrelse p\u00e5 skjermer\/displayer m\u00e5 tilpasses forventet leseavstand.\u00bb<\/em><\/p>\n

    C kommune opplyser at skiltene er bestilt fra trykkeriet til Norges Blindeforbund. Trykkeriet til Norges Blindeforbund har lang erfaring med \u00e5 produsere valgmateriell som ivaretar behovene til blinde og svaksynte stemmeavgivere. Skiltene er utformet med tanke p\u00e5 at informasjonen skal v\u00e6re lett \u00e5 lese.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at det ikke er grunn til \u00e5 tro at skiltene i valgavlukket ikke var universelt utformet.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n
      \n
    • C kommune har ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.<\/li>\n
    • C kommune har ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.<\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet konkluderte med at en kommune ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015. 2. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at kommunen ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14615","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at en kommune ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015. 2. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at kommunen ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/\",\"name\":\"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at en kommune ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015. 2. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at kommunen ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/","name":"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151745-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14615"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14615\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14615"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14615"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}