{"id":14633,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombundet konkluderte med at B kommune har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tildeling av kommunal bolig til A. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. <\/p>\n<\/section>\n

\n

A anf\u00f8rte at tildeling av krisehybel og to kommunale boliger var diskriminerende fordi kommunen ikke tok hensyn til at han ikke kan g\u00e5 i trapper og at han m\u00e5 ha en bolig uten st\u00f8v og sopp. Videre anf\u00f8rte A at kommunen ikke tok hensyn til at hans datter hadde en lungesykdom som krevde tilrettelagt bolig.<\/p>\n

A anf\u00f8rte ogs\u00e5 at kommunens manglende forlengelse av leiekontrakten var en gjengjeldelse for at A klaget til ombudet. B kommune anf\u00f8rte at kommunale boliger er en midlertidig l\u00f8sning og et knapphetsgode. B kommune opplyste at leiekontrakten med A ikke ble forlenget fordi han hadde unnlatt \u00e5 betale husleie p\u00e5 4 \u00e5r.<\/p>\n

Ombudet vurderte anf\u00f8rslene til A, men fant ikke holdepunkter for at tildelingen av krisehybel og kommunal bolig var diskriminerende. A hadde ikke opplyst kommunen om egne behov og behovene til datteren hans. Ombudet uttalte at det ikke kan stilles krav til at kommunale boliger skal v\u00e6re en optimal l\u00f8sning fordi en kommunal bolig er et knapphetsgode og kun en midlertidig l\u00f8sning p\u00e5 bosituasjonen. Det var heller ikke holdepunkter for at kommunen hadde utsatt A for en gjengjeldelse.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/1015<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 og \u00a7 9<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 2. juni 2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er uf\u00f8r p\u00e5 grunn av multippel sklerose (MS) og kronisk bronkitt.<\/p>\n

    I 2012 sto A uten bolig. NAV fattet vedtak om midlertidig botilbud p\u00e5 krisehybel i X. A klaget p\u00e5 krisehybelen i X. I vedtak av 9. juli 2013 vurderte Fylkesmannen botilbudet i X som forsvarlig som et midlertidig botilbud.<\/p>\n

    A s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 tildelt en kommunal bolig fra B kommune. S\u00f8knaden ble innvilget. En leieavtale om leie av bolig i Z 22 p\u00e5 Y ble inng\u00e5tt den 21. februar 2013. Leieperioden var fra 20. mars 2013 til 20. februar 2016. Husleien var p\u00e5 8000,- kroner, men ble etter klage fra A satt ned til 6000,- kroner.<\/p>\n

    A klaget p\u00e5 flere forhold ved boligen i Z til Fylkesmannen. I brev av 12. juli 2013 opplyste Fylkesmannen A om at Fylkesmannen ikke er klageinstans n\u00e5r det gjelder kommunale boliger. Han fikk tilbud om plass i omsorgsbolig p\u00e5 Y. Han takket nei til tilbudet.<\/p>\n

    I begynnelsen av august 2014, ble leiligheten i Z betydelig vannskadet etter en flom. A fikk da tilbud om flytting til Q 24. Leieavtalen ble inng\u00e5tt 18. august 2014. Da leieavtalen opph\u00f8rte den 20. februar 2016, ble A informert om at han kunne s\u00f8ke om en kommunal bolig p\u00e5 nytt. A fikk ogs\u00e5 tilbud om bistand til \u00e5 skaffe egen bolig.<\/p>\n

    Situasjonen per i dag er at A har blitt boende i Q og kommunen har begj\u00e6rt utkastelse.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at B kommune har diskriminert han ved tildeling av kommunal bolig i Z 22 og bolig i Q 24 fordi det ikke er tatt hensyn til hans nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    If\u00f8lge A har B kommune hele tiden v\u00e6rt kjent med hans helsetilstand. Han har hatt MS siden 1999.<\/p>\n

    A har lagt ved en legeattest av 9. november 2012, som bekrefter at sykdommen hans har affisert f\u00f8ttene og f\u00f8rt til lammelser og nedsatt kraft. If\u00f8lge legeattest er det ikke aktuelt for A \u00e5 bo i h\u00f8yden da han har problemer med \u00e5 g\u00e5 i trapper. Videre fremg\u00e5r det av legeattesten at A p\u00e5 sikt vil f\u00e5 behov for en mer tilrettelagt bolig p\u00e5 grunn av MS-sykdommen.<\/p>\n

    A har vedlagt en legeerkl\u00e6ring av 31. desember 2015 der det blant annet fremg\u00e5r at A har nedsatt lungekapasitet og b\u00f8r bo i en bolig som er sanert for st\u00f8v og sopp.<\/p>\n

    Videre har A vedlagt et vedtak fra NAV av 20. mai 2014 som innvilger A st\u00f8nad til motorkj\u00f8ret\u00f8y. If\u00f8lge vedtaket anses det som en urimelig belastning for A \u00e5 reise med kollektivtrafikk fordi han ikke kan g\u00e5 langt og fordi han sliter med \u00e5 g\u00e5 i trapper, noe som vanskeliggj\u00f8r ombordstigning i buss.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer at alle boligene han har f\u00e5tt tildelt har v\u00e6rt diskriminerende. Han opplyser at han har klaget p\u00e5 botilbudet i Z og Q, men at kommunen ikke svarer p\u00e5 hans brev. A hevder ogs\u00e5 at han skal ha f\u00e5tt beskjed fra kommunen om at det var bare \u00e5 flytte hvis han ikke var forn\u00f8yd.<\/p>\n

    A opplyser at hans datter har en hjerte- og lungesykdom. A har ikke kunnet ha samv\u00e6r med datteren i lang tid p\u00e5 grunn av tilstanden p\u00e5 de kommunale boligene.<\/p>\n

    A viser til at han avslo tilbudet om omsorgsbolig p\u00e5 Y da han ville bli isolert der. A viser til at han har to barn som han \u00f8nsker samv\u00e6r med.<\/p>\n

    A har flere ganger fors\u00f8kt \u00e5 skaffe egen bolig, men mener at dette har blitt sabotert av kommunen.<\/p>\n

    Krisehybelen i X<\/h4>\n

    A har ikke konkretisert hva det var ved botilbudet i X som var diskriminerende.<\/p>\n

    Boligen i Z 22<\/h4>\n

    A viser til at kommunen satte inn m\u00f8bler i Z som var fulle av mugg. Videre hadde boligen to punkterte vinduer, det manglet adekvat r\u00f8mningsvei, og det var trapper ned til leiligheten som A ikke kunne bruke i d\u00e5rlige perioder.<\/p>\n

    A engasjerte en advokat for \u00e5 klage p\u00e5 botilbudet i Z, og for \u00e5 be om en ny og tilrettelagt leilighet. I advokatens brev av 4. juli 2013 fremg\u00e5r det at A sin helsetilstand forverres av boligsituasjonen. Det vises til en tilstandsrapport av 23. juli 2013 som bekrefter at boligen har flere mangler i forhold til kravene i byggteknisk forskrift av 2010. Manglene er blant annet utilfredsstillende r\u00f8mningsvei, utilfredsstillende lydisolering og mangel p\u00e5 h\u00e5ndlister langs trappen ned til kjellerleiligheten. A t\u00f8r ikke \u00e5 ha samv\u00e6r med sine barn i en leilighet som mangler r\u00f8mningsvei. Videre viser han til at trappene ned til leiligheten skaper bevegelseshindringer. A har nedsatt balanse og b\u00f8r bo i en leilighet p\u00e5 ett plan. A har perioder der han ikke klarer \u00e5 g\u00e5, og han har falt i trappene flere ganger. I tillegg er det mye st\u00f8y mellom etasjene. Dette f\u00f8rer til stress som forverrer MS-sykdommen.<\/p>\n

    Boligen i Q 24<\/h4>\n

    A peker p\u00e5 at boligen i Q har vegg-til-vegg teppe i stuen og p\u00e5 soverommet, sopp p\u00e5 badet, l\u00f8se veggplater, og boligen mangler maling og tapet. A opplyser at kommunen har pusset opp flere boliger for utleie (for eksempel Q 11 og 13), men unnlatt \u00e5 utbedre boligen hans.<\/p>\n

    A viser til at han kjenner flere som har leid bolig av kommunen i opptil ti \u00e5r i Q. A stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor ikke de har f\u00e5tt brev fra kommunen om opph\u00f8r av leieavtalen. A mener at kommunens oppsigelse av leieavtalen for Q 24 er en gjengjeldelse for at han har klaget p\u00e5 kommunen.<\/p>\n

    B kommune:<\/h3>\n

    B kommune avviser at de har utsatt A for diskriminering.<\/p>\n

    Kommunen presiserer at den i utgangspunktet ikke har noen plikt til \u00e5 skaffe A bolig. If\u00f8lge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester \u00a7 3-7 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen \u00a7 15, skal kommunen medvirke til \u00e5 skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. Unntak gjelder for personer som st\u00e5r uten bolig og som kan ha rett p\u00e5 midlertidig husv\u00e6re i henhold til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen \u00a7 27. Kommunens plikt begrenser seg alts\u00e5 til \u00e5 unng\u00e5 at kommunens innbyggere blir boende p\u00e5 gaten. I s\u00e5 fall er kommunen pliktig til \u00e5 s\u00f8rge for husv\u00e6re, og da i form av en hospitsl\u00f8sning. Kommunen pr\u00f8ver imidlertid i det lengste \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 plassere innbyggere p\u00e5 hospits.<\/p>\n

    Kommunen disponerer et mindre antall boliger\/leier inn en del boliger fra private, som disponeres til vanskeligstilte. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til kommunale boliger forutsetter dette at man har en viss tilknytning til kommunen, samt at man er i en \u00f8konomisk vanskelig situasjon som gj\u00f8r at man selv ikke kan skaffe egnet husv\u00e6re. Alternativt gir kommunen bost\u00f8tte for leie hos private.<\/p>\n

    Kommunen har de senere \u00e5r mottatt flere klager fra A, som i realiteten gjelder klager p\u00e5 manglende standard, for eksempel p\u00e5 m\u00f8blene i de boligene han har blitt tildelt via kommunen. If\u00f8lge kommunen motregner A sine krav mot husleien og har unnlatt \u00e5 betale husleie for boligen i Z og for boligen i Q. A har bodd vederlagsfritt i kommunale boliger i n\u00e6rmere 4 \u00e5r. Den 12. mai 2015 ble A d\u00f8mt av forliksr\u00e5det til \u00e5 betale ubetalt husleie p\u00e5 over 100 000,- kroner til B kommune.<\/p>\n

    Kommunen viser til at A riktignok lider av MS, men er fullt ut oppeg\u00e5ende, kj\u00f8rer bil, og har kun beskjedne bevegelsesproblemer. A er ikke rullestolbruker eller funksjonshemmet p\u00e5 en slik m\u00e5te at han har behov for spesialtilpasset bolig. If\u00f8lge kommunen er A fullt ut i stand til \u00e5 leie bolig i det private marked. B\u00e5de leiemarked og prisniv\u00e5 er s\u00e6rdeles gunstig, og dersom A \u00f8nsker det, vil han ha alle muligheter til \u00e5 f\u00e5 en bolig som er tilpasset hans \u00f8nsker og behov.<\/p>\n

    Krisehybelen i X<\/h4>\n

    Kommunen fikk f\u00f8rste gang kontakt med A i november 2012. Henvendelsen kom via NAV, som ba kommunen v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 skaffe bolig til A, som p\u00e5 dette tidspunkt stod uten bopel. I likhet med andre som manglet plass \u00e5 bo, ble han tildelt en krisehybel. P\u00e5 dette tidspunkt var det ingen opplysninger om at A hadde noen form for fysiske begrensninger.<\/p>\n

    Boligen i Z 22<\/h4>\n

    Etter at botiden p\u00e5 krisehybelen var utl\u00f8pt, tilb\u00f8d kommunen A en leieavtale for en bolig i Z 22 p\u00e5 Y. Leiligheten var en privat bolig som var utleid til kommunen, og som ble framleid videre fra kommunens side. A hadde visse innvendinger mot standarden p\u00e5 boligen, og kommunen aksepterte da \u00e5 redusere leiebel\u00f8pet fra 8000 til 6000 kroner.<\/p>\n

    Etter \u00e5 ha bodd i Z i n\u00e6rmere et halvt \u00e5r, satte A frem en rekke krav og p\u00e5stander om at boligen var mangelfull og ulovlig til utleie. Kommunen foretok da inspeksjon av boligen og utbedret de mangler som var p\u00e5pekt. Det ble satt inn brannslukningsapparat og montert et trinn under vinduet i stuen slik at A lettere kunne komme opp til vinduet ved r\u00f8mningsbehov. Manglene ble utf\u00f8rt av huseier etter initiativ fra kommunen. Kommunen opplyser at siden leiligheten i Z var i privat eie, var det ikke aktuelt \u00e5 vurdere ombygging av leiligheten.<\/p>\n

    Til tross for at manglene ble utbedret, tilb\u00f8d kommunen A en omsorgsbolig i brev av 23. august 2013. Bakgrunnen for dette var at man hadde mottatt en legeerkl\u00e6ring hvor det framgikk at han hadde f\u00e5tt p\u00e5vist MS. Til tross for at A mente boligen i Z var ubrukelig, fortsatte han \u00e5 bo der. Han nektet \u00e5 ta imot tilbud om omsorgsbolig fordi det bodde utviklingshemmede i nabolaget.<\/p>\n

    I begynnelsen av august ble omr\u00e5det utsatt for en omfattende flom. Leiligheten til A ble betydelig vannskadet, og m\u00e5tte renoveres. A fikk tilbud om ny bolig i Q 24. A nektet imidlertid \u00e5 flytte, og situasjonen endte med at kommunen m\u00e5tte f\u00e5 hjelp fra politiet for \u00e5 f\u00e5 ham flyttet fra leiligheten.<\/p>\n

    Boligen i Q 24<\/h4>\n

    Q 24 er en del av en rekkebolig. Boligene i Q er bygget som omsorgsboliger og inneholder ingen bevegelseshindre i form av trapper m.m. Flere av disse boligene benyttes i dag til omsorgsbolig. Kommunen opplyser at A ikke har s\u00f8kt om omsorgsbolig eller hjemmebaserte tjenester.<\/p>\n

    Leieavtalen i Q opph\u00f8rte den 20. februar 2016. A har ikke flyttet ut og kommunen har sendt en begj\u00e6ring om utkastelse til namsmannen.<\/p>\n

    Kommunen har flere ganger oppfordret A til \u00e5 s\u00f8ke om kommunal bolig p\u00e5 nytt dersom han mener han fremdeles har behov for dette. A har s\u00f8kt, men ikke vedlagt n\u00f8dvendig dokumentasjon som er n\u00f8dvendig for at kommunen skal vurdere s\u00f8knaden. Han er flere ganger blitt gjort oppmerksom p\u00e5 dette, men har ikke sendt inn ny s\u00f8knad.<\/p>\n

    Ombudets kompetanse<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Forbud mot diskriminering Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Forbudet gjelder ogs\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Forbud mot gjengjeldelse<\/h3>\n

    Det er forbudt \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 denne lov, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, jf. \u00a7 9 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B kommune har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 5 ved tildeling av kommunal bolig til A.<\/p>\n

    Hvilken bestemmelse klagen vurderes under Dtl \u00a7 16 gir rett til individuell tilrettelegging av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-7 p\u00e5legger kommuner en plikt til \u00e5 medvirke til \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte.<\/p>\n

    Tilretteleggingsplikten etter dtl \u00a7 16 gjelder for kommunale tjenester som er av varig karakter. Helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-7 gir ikke kommuner en plikt til \u00e5 skaffe vanskeligstilte en varig bolig. Ombudet mener derfor at tilretteleggingsplikten i dtl \u00a7 16 ikke gjelder for tildeling av kommunal bolig.<\/p>\n

    Ombudet vurderer heller ikke klagen under dtl \u00a7 13 om plikten til universell utforming. Kommunale boliger er ikke rettet mot allmennheten, og kommunen har derfor ikke plikt til \u00e5 sikre universell utforming av boligene.<\/p>\n

    Ombudet vurderer klagen under det generelle forbudet mot diskriminering. Det kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering hvis en kommune ved tildeling av kommunal bolig ikke tar hensyn til s\u00e6rskilte behov som f\u00f8lger av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Hvorvidt klagemulighetene etter sektorlovgivningen er utt\u00f8mt<\/h4>\n

    Det er uklart for ombudet om klagemulighetene etter sektorlovgivningen er utt\u00f8mt. A klaget over botilbudet i X til Fylkesmannen. Som nevnt over, stadfestet Fylkesmannen vedtaket til NAV.<\/p>\n

    A opplyser at han har klaget p\u00e5 botilbudet i Z og i Q til kommunen. A skal ogs\u00e5 ha klaget p\u00e5 botilbudet i Z til Fylkesmannen. Fylkesmannen informerte A om at det ikke er Fylkesmannen som er klageinstans over kommunale boliger. Etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, er det Fylkesmannen som er klageinstans over vedtak om midlertidig botilbud. N\u00e5r det gjelder tildeling av kommunal bolig, er dette enkeltvedtak som skal kunne p\u00e5klages til en klagenemnd i kommunen. B kommune opplyser at de har mottatt flere brev fra A som i realiteten har v\u00e6rt klager over standarden i boligene. Slik ombudet forst\u00e5r saken, s\u00e5 har ikke kommunen vurdert brevene fra A som formelle klager over botilbudet.<\/p>\n

    I utgangspunktet kan ikke ombudet behandle en klage p\u00e5 kommunale helse- og omsorgstjenester uten at klagemulighetene er utt\u00f8mt. Saken st\u00e5r imidlertid i en s\u00e6rstilling i og med at kommunen har unnlatt \u00e5 behandle klagene fra A som klager p\u00e5 vedtak om tildeling av kommunal bolig. Ombudet behandler derfor klagen fra A selv om klagemulighetene i kommunen ikke er utt\u00f8mt.<\/p>\n

    Hvilke deler av klagen ombudet tar stilling til<\/h4>\n

    Ombudet forst\u00e5r klagen slik at A klager p\u00e5 at det ikke ble tatt hensyn til hans nedsatte funksjonsevne ved tildeling av plass p\u00e5 krisehybel i X, og ved tildeling av kommunal bolig i Z og i Q. Ombudet tar ikke stilling til A sin klage knyttet til det midlertidige botilbudet p\u00e5 krisehybel i X, da A ikke har forklart hva det var ved botilbudet som han mener var diskriminerende. Det ville uansett v\u00e6rt mest aktuelt \u00e5 henlegge denne delen av klagen p\u00e5 grunn av at forholdet ligger s\u00e5 langt tilbake i tid. Botilbudet ble ogs\u00e5 vurdert som forsvarlig av Fylkesmannen, og ombudet er ikke en klageinstans over vedtak fattet av Fylkesmannen.<\/p>\n

    Ombudet bemerker at ombudet kun tar stilling til de anf\u00f8rslene som reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 ta stilling til de anf\u00f8rslene som reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om den generelle forsvarligheten ved botilbudet i Z og i Q.<\/p>\n

    Videre forst\u00e5r ombudet A sin klage slik at han ikke klager p\u00e5 tildelingen av omsorgsbolig p\u00e5 Y. Ombudet kan uansett ikke se at det er noen omstendigheter ved kommunens tildeling av omsorgsbolig som skulle tilsi at kommunen har brutt plikten til \u00e5 tilrettelegge for A sitt tjenestebehov. Det f\u00f8lger av forarbeidene til dtl \u00a7 16 at kommunen har rett til \u00e5 velge mellom ulike helse- og omsorgstjenester som dekker behovet. A har ikke anf\u00f8rt noe utover at han ville bli isolert der og at beliggenheten ville vanskeliggj\u00f8re samv\u00e6ret med hans barn. Ombudet bemerker at det er opplyst at A har egen bil, og dermed mulighet til \u00e5 hente og bringe barna sine p\u00e5 bes\u00f8k.<\/p>\n

    Ble A stilt d\u00e5rligere enn andre ved tildeling av kommunal bolig i Z 22?<\/h4>\n

    Det f\u00f8rste ombudet tar stilling til, er om A ble stilt d\u00e5rligere ved tildeling av kommunal bolig i Z 22 den 21. februar 2013. Det skal foreligge en viss ulempe for at noe skal falle inn under begrepet \u00ab\u00e5 bli stilt d\u00e5rligere\u00bb.<\/p>\n

    A har anf\u00f8rt at B kommune har diskriminert han ved ikke \u00e5 tilrettelegge for hans nedsatte funksjonsevne ved tildeling av kommunal bolig. A hadde behov for en bolig p\u00e5 ett plan, sanert for st\u00f8v og sopp, og med lydisolering.<\/p>\n

    A opplyste ikke om sine sykdommer eller om hvilke konkrete behov han hadde som f\u00f8lge av disse, i sin s\u00f8knad om kommunal bolig. Slik ombudet forst\u00e5r hendelsesforl\u00f8pet, ble kommunen f\u00f8rst klar over A sine sykdommer etter at A hadde flyttet inn i Z 22.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at personer med nedsatt funksjonsevne har et visst ansvar for \u00e5 bidra til \u00e5 unng\u00e5 diskriminering ved \u00e5 si fra p\u00e5 forh\u00e5nd om sine behov for tilrettelegging, jf. Ot. Prp. nr. 44 (2007-2008) s. 108. At B kommune har tildelt A en kjellerleilighet som har en trapp ned til inngangen, er ikke diskriminerende n\u00e5r kommunen ikke hadde kjennskap til omfanget av A sin bevegelseshemning f\u00f8r tildeling av boligen.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at A ikke ble stilt d\u00e5rligere da han ble tildelt kommunal bolig i Z 22.<\/p>\n

    Ombudet bemerker at det ville v\u00e6rt urimelig \u00e5 kreve at kommunen skulle foreta en omfattende ombygging av kjellerleiligheten, da en kommunal bolig ikke er ment som en permanent l\u00f8sning og leiligheten uansett var i privat eie. A fikk ogs\u00e5 tilbud om en tilrettelagt bolig i en omsorgsbolig, noe han takket nei til.<\/p>\n

    Ble A stilt d\u00e5rligere enn andre ved tildeling av kommunal bolig i Q 24?<\/h4>\n

    Det neste ombudet tar stilling til, er om A ble stilt d\u00e5rligere ved tildeling av en kommunal bolig i Q 24. Tildelingen skjedde 18. august 2014.<\/p>\n

    A viser til at han har nedsatt lungekapasitet, og at dette ble forverret av at boligen blant annet hadde vegg-til-vegg teppe og sopp p\u00e5 badet. Ombudet kan ikke se at A opplyste om sin nedsatte lungekapasitet f\u00f8r han fikk tilbud om bolig i Q. A har lagt ved en legeerkl\u00e6ring som anbefaler en bolig som er sanert for st\u00f8v og sopp, men erkl\u00e6ringen er datert etter at han flyttet inn i Q.<\/p>\n

    Ombudet bemerker for \u00f8vrig at kommunen ikke har en lovbestemt plikt til \u00e5 skaffe A en varig bolig. Kommunale boliger er et knapphetsgode og er ikke egnet for \u00e5 gi et optimalt botilbud. Det kan derfor ikke v\u00e6re diskriminerende at A har f\u00e5tt tildelt en bolig som ikke tilfredsstiller hans behov fullt ut. Kommunen har ogs\u00e5 tilbudt han bistand til \u00e5 skaffe egnet bolig p\u00e5 det private leiemarkedet.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at A ikke ble stilt d\u00e5rligere enn andre da han ble tildelt kommunal bolig i Q 24.<\/p>\n

    Har A blitt stilt d\u00e5rligere ved tildeling av kommunal bolig i Z 22 og Q 24 p\u00e5 grunn av hans tilknytning til person med nedsatt funksjonsevne?<\/h4>\n

    Forbudet mot diskriminering omfatter ogs\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av tilknytning til en person med nedsatt funksjonsevne. Det kan inneb\u00e6re forskjellsbehandling hvis kommunen ved sine tildelinger av kommunal bolig, ikke har tatt hensyn til at A sin datter har en nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    A har opplyst at hans datter har en hjerte- og lungesykdom. If\u00f8lge A kan ikke datteren overnatte i en bolig som har vegg-til-vegg tepper, mugg eller sopp. A mener at tilstanden p\u00e5 de kommunale boligene har hindret ham i \u00e5 gjennomf\u00f8re samv\u00e6r med sin datter.<\/p>\n

    Det er ikke lagt frem noe dokumentasjon p\u00e5 at A informerte kommunen om helsetilstanden til datteren. Uavhengig av dette, bemerker ombudet igjen at kommunen ikke har plikt til \u00e5 skaffe en varig bolig, at kommunale boliger er et knapphetsgode, og at det ikke kan forventes at en kommunal bolig gir et optimalt botilbud.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at det ikke er holdepunkter for at A har blitt stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av at datteren hans har nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Har A blitt utsatt for gjengjeldelse?<\/h4>\n

    A har ogs\u00e5 anf\u00f8rt at kommunen har sagt opp leieavtalen med han fordi han har klaget til ombudet. Ombudet bemerker at leieavtalen opph\u00f8rte den 20. februar 2016. Kommunen har ikke forlenget leieavtalen, da A ikke har s\u00f8kt om kommunal bolig. Ombudet forst\u00e5r det ogs\u00e5 slik at kommunen ikke \u00f8nsket \u00e5 ta initiativ til \u00e5 fornye leieavtalen, da A ikke har betalt husleie p\u00e5 fire \u00e5r.<\/p>\n

    Ombudet mener at det ikke er noen holdepunkter i saken for at B kommune skal ha utsatt A for en gjengjeldelse i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1. B kommune har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tildeling av kommunal bolig til A.<\/p>\n

    2. B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombundet konkluderte med at B kommune har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tildeling av kommunal bolig til A. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14633","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombundet konkluderte med at B kommune har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tildeling av kommunal bolig til A. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Ombundet konkluderte med at B kommune har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved tildeling av kommunal bolig til A. Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151015-kommune-diskriminerte-ikke-leietaker-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1015 kommune diskriminerte ikke leietaker med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14633"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14633\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14633"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14633"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}