{"id":14638,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","title":{"rendered":"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nKommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten ovefor en ansatt p\u00e5 et sykehjem, da kommunen ikke kunne tilrettlegge hennes arbeidstid slik at hun utelukkende arbeidet kveldsvakter.<\/p>\n

Ombudet mente at klageren haddde dokumentert at hun hadde behov for \u00e5 jobbe kveldsvakter p\u00e5 grunn av sykdom. Kommunen satt henne imidlertid opp p\u00e5 noen dagvakter. Ombudet kom til at det var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten i saken. Ombudet kom imidlertid til at kommunen likevel hadde sannsynliggjort at tilrettelegging i form av kun kveldsvakter i den aktuelle perioden innebar en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver.<\/p>\n

Kommunen dokumenterte at tilrettelegging med kun kveldsvakter innebar betydelige negative ulemper for kollegaer som ogs\u00e5 hadde behov for lignende tilrettelegging. I tillegg ville turnus med kun kveldsvakter medf\u00f8rt ulemper for beboerne p\u00e5 sykehjemmet. Ombudet la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at personen fikk sin stilling redusert fra 80 til 40 %, at kommunen vurderte annet arbeid for henne og tilrettela slik at hun kun hadde tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 16\/1256<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 30. januar 2017<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er fast ansatt ved B sykehjem i C kommune. Hun har varig nedsatt funksjonsevne. Hun har derfor behov for individuell tilrettelegging av arbeidstiden ved at hun arbeider kveldsvakter. P\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne trenger hun tid for \u00e5 komme seg i gang om morgenen. As stilling ble redusert fra 80 til 40 % stilling. A har 60 % uf\u00f8retrygd.<\/p>\n

    Fra 2012 til 2013 ble A kun satt opp p\u00e5 kveldsvakter. Fra januar 2013 fikk hun en turnus med tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker. A ble sykemeldt fra oktober 2014 til det igjen ble tilrettelagt med kun kveldsvakter fra 1. mai 2016.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A v\/Fagforening X:<\/h3>\n

    Fagforening X klager p\u00e5 at A ikke fikk tilrettelegging av arbeidstiden i sin stilling i C kommune, og hevder at det s\u00e5ledes foreligger diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. A har behov for tilrettelegging i form av kun kveldsvakter. I perioden januar 2013 til mai 2016 m\u00e5tte imidlertid A ogs\u00e5 jobbe dagvakter.<\/p>\n

    Arbeidsgiver C kommune har ment at de i denne perioden ikke har hatt mulighet for \u00e5 legge til rette arbeidstiden med kun kveldsvakter. Fors\u00f8k med en kombinasjon av dag- og kveldsvakter i 2013 f\u00f8rte til at A p\u00e5 nytt ble sykemeldt. Fagforening X anf\u00f8rer at det er manglende tilrettelegging spesielt etter siste sykdomsperiode fra oktober 2014 som er \u00e5 anse som diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. A har v\u00e6rt uten arbeidsinntekt i perioden, og dette skyldes at det har tatt lang tid \u00e5 f\u00e5 til tilrettelegging av arbeidstiden, og fordi A fikk avslag p\u00e5 arbeidsavklaringspenger fra NAV. A har ogs\u00e5 mistet retten til \u00e5 s\u00f8ke avtalefestet pensjon (AFP) ved fylte 62 \u00e5r fordi kriteriene for dette er at man m\u00e5 v\u00e6re i jobb p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet.<\/p>\n

    Fagforening X ber om en vurdering av om det foreligger diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne og grunnlag for erstatning.<\/p>\n

    C kommune viser i sin redegj\u00f8relse til at A hadde frav\u00e6r i januar 2012 og i 2013, til tross for at hun jobbet kun kveldsvakter. Frav\u00e6ret i denne perioden skyldes imidlertid at A fikk en annen sykdom. A m\u00f8tte p\u00e5 arbeid i januar 2013 selv om hun ikke var bra, ettersom hun f\u00f8lte at hun m\u00e5tte st\u00e5 p\u00e5 s\u00e5 lenge hun klarte det. Dette maktet hun fordi hennes samboer kj\u00f8rte henne til og fra arbeid i hele 2013. Dette var en stor belastning for dem begge. Det presiseres at den andre sykdommen ikke var blant diagnosene som f\u00f8rte til at A ba om tilrettelegging. Frav\u00e6ret i denne perioden er s\u00e5ledes ikke relevant for ombudets vurdering.<\/p>\n

    Det ble i 2012 tilrettelagt for A p\u00e5 arbeidsplassen med kun kveldsvakter. Det fungerte bra. Det ble ikke p\u00e5pekt fra arbeidsgivers side at dette var problematisk eller vanskelig \u00e5 f\u00e5 i stand eller gjennomf\u00f8re. Fagforening X viser ogs\u00e5 til at C kommune selv har konkludert i brev av desember 2016 at A vil kunne arbeide i en 40% stilling med kun kveldsvakter etter utpr\u00f8ving av restarbeidsevne gjennom et helt \u00e5r. Fagforening X kan ikke forst\u00e5 hvorfor det ikke lot seg gj\u00f8re \u00e5 fortsette med dette fra januar 2013.<\/p>\n

    Etter Fagforening Xs syn er det ikke dokumentert at tilrettelegging for A medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde. Etter det de kjenner til, var det flere som \u00f8nsket tilrettelegging til bare dagvakter. Det m\u00e5 da anses som et gode for C kommune at A vil arbeide kveldsvakter. Det er ikke opplyst om alle de ansatte som har behov for tilrettelegging arbeider p\u00e5 samme arbeidsplass, eller om de har bedt om en tilrettelegging med kun kveldsvakter. Dersom man hadde sett de ulike tilretteleggingsbehov i sammenheng, ville det v\u00e6rt enklere \u00e5 finne en l\u00f8sning i slike saker.<\/p>\n

    Fagforening X viser videre til at C kommune i sitt forrige svar til LDO skrev at det kun var A som hadde f\u00e5tt tilrettelegging, mens det av C kommune sitt siste svar til LDO fremg\u00e5r at de har tilrettelagt ogs\u00e5 for 3 andre medarbeidere med samme kompetanse. Da har det ikke, slik det har v\u00e6rt anf\u00f8rt tidligere, v\u00e6rt slik at tilrettelegging for A har hindret C kommune i \u00e5 tilrettelegge for andre ansatte som ogs\u00e5 har hatt et tilretteleggingsbehov.<\/p>\n

    Det har heller ikke v\u00e6rt snakk om \u00e5 opprette en ny stilling som ville medf\u00f8re \u00f8kte kostnader for C kommune, men kun en tilrettelegging av arbeidstiden for \u00e5 hindre utst\u00f8ting fra arbeidslivet.<\/p>\n

    Fagforening X er uenig i at A ikke kan delta i oppf\u00f8lgning og m\u00f8ter p\u00e5 dagtid. I forbindelse med at A fikk en turnus for en 30% stilling med kun kveldsvakter, ble det aldri nevnt at det var problemer med oppf\u00f8lging og m\u00f8ter p\u00e5 dagtid. Det var f\u00f8rst da arbeidsgivers feil knyttet til As vedtak om uf\u00f8regrad skulle rettes opp, og ny turnus for en 40% stilling skulle lages, at dette ble et tema. M\u00f8ter og informasjonsoverf\u00f8ring med tanke p\u00e5 oppf\u00f8lging av pasienter er det naturlig \u00e5 legge til vaktskiftet. De kan derfor ikke se at dette fortsatt er en problemstilling. Dersom A har bruk for en s\u00e6rskilt oppf\u00f8lging i sitt arbeid, vil dette kunne l\u00f8ses ved at A m\u00f8ter en time f\u00f8r vakten starter.<\/p>\n

    A har ogs\u00e5 behov for en avklaring p\u00e5 om hun har krav p\u00e5 \u00e5 jobbe kun kveldsvakter som en varig ordning. A har ikke blitt informert om at C kommune sitt m\u00e5l hele tiden har v\u00e6rt \u00e5 gjenoppta arbeidet i henhold til arbeidsavtale og arbeidsplan med b\u00e5de dag- og kveldsvakter. I forbindelse med at A fra mai 2016 fikk tilrettelegging med kun kveldsvakter, ble det fra arbeidsgiver uttalt at de ville gj\u00f8re en evaluering etter noe tid. Det har ikke skjedd. A har derfor arbeidet i god tro om at hun hadde f\u00e5tt en varig tilrettelegging med kun kveldsvakter. A opplever seg sveket av C kommune ved at det igjen, slik hun opplever det, fors\u00f8kes \u00e5 stenge henne ute fra jobb og arbeidsliv.<\/p>\n

    Fagforening X kan ikke se at planer om organisatoriske endringer i 2017 er til hinder for fortsatt tilrettelegging med kun kveldsarbeid.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder medvirkningsplikten, mener Fagforening X at A har gjort hva hun har kunnet gjennom dialog med b\u00e5de arbeidsgiver og NAV, samt fastlegen, og har fulgt de r\u00e5d hun har f\u00e5tt. A har ikke motsatt seg utpr\u00f8ving eller sagt nei til \u00e5 vurdere andre arbeidsplasser enn B. Med tanke p\u00e5 As alder og helse, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne nytt arbeid. \u00c5 g\u00e5 en usikker fremtid i m\u00f8te som tilkallingsvikar ville v\u00e6rt sv\u00e6rt krevende og lite forutsigbart for A. Det er derfor ikke riktig at A ikke har fulgt opp sin medvirkningsplikt.<\/p>\n

    C kommune:<\/h3>\n

    C kommune anf\u00f8rer at den ikke har brutt tilretteleggingsplikten overfor A. Kommunen mener tilretteleggingsplikten ikke inneb\u00e6rer at A i perioden januar 2013 til mai 2016 hadde krav p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 kun kveldsvakter, eller at A har krav p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 kun kveldsvakter som en fast ordning fremover. Kommunen mener det ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har forekommet diskriminering. Kommunen har under enhver omstendighet uansett sannsynliggjort at diskriminering likevel ikke har funnet sted.<\/p>\n

    Det ble f\u00f8rst tilrettelagt for A ved at stillingen hennes ble redusert fra 80 % til 40 % i 2012. Det er i utgangspunktet ikke \u00f8nskelig \u00e5 dele opp for mange store stillinger slik at virksomheten sitter igjen med mange sm\u00e5 stillinger.<\/p>\n

    Stillingen til A inneb\u00e6rer i utgangspunktet seks dagvakter over seks uker og resten kveldsvakter. A fikk tilrettelegging til kun kveldsvakter i over ett \u00e5r (2012-2013), p\u00e5 tross av at det var tre-fire andre ansatte som ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 jobbe kun kveldsvakter av IA-hensyn. Det var vanskelig for driften \u00e5 innfri en tilrettelegging for s\u00e5 mange. Som arbeidsgiver har kommunen ogs\u00e5 et ansvar for likebehandling, samtidig som den tilrettelegger s\u00e5 langt den kan.<\/p>\n

    Kommunen har plikt til \u00e5 jevnt fordele arbeidet og arbeidstiden. En turnusordning\/arbeidsplan er ikke en fast ordning, og er avhengig av den til enhver tid gjeldende bemanningsplan og kompetansebehov. Kommunen s\u00f8rger for forutsigbarhet s\u00e5 langt det er mulig, samt tilrettelegging. Bemanningsplanen skal v\u00e6re i henhold til budsjett og vil kunne endre seg avhengig av rammene som er tildelt og brukernes behov for tjenester. Virksomheten planlegger endringer i 2017, og vil igangsette prosesser overfor tillitsvalgte om dette. Ett av m\u00e5lene er \u00e5 organisere en plan for \u00e5 inkludere mer fagutvikling og kvalitetsarbeid p\u00e5 dagtid. Det er et viktig moment med jevn fordeling av arbeidstiden for \u00e5 sikre kontinuitet og opprettholde faglig niv\u00e5 og faglig forsvarlighet.<\/p>\n

    Kommunen har tilrettelagt arbeidet for 3 andre medarbeidere med samme kompetanse som A. De aktuelle ansatte har alvorlige og\/eller langvarige helseutfordringer. Medarbeiderne har i tillegg f\u00e5tt sine stillinger redusert og oppdelt, slik som A. Samtlige medarbeidere hadde \u00f8nske og behov for kveldsstillinger i samme periode som A. Det er kun i midlertidige perioder blitt avtalt tilrettelegging med rene kveldsvakter, samt perioder med reduksjon av dagvakter. M\u00e5let har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 gjenoppta arbeidet i henhold til arbeidsavtale og arbeidsplan med b\u00e5de dag og kveldsarbeid. Tilretteleggingene er evaluert og samtlige er tilbake i gradert arbeid med arbeidstid b\u00e5de dag og kveld. Ingen av de nevnte fikk innvilget rene kveldsstillinger som varig tilrettelegging. En av medarbeiderne g\u00e5r n\u00e5 i betydelig gradert stilling.<\/p>\n

    P\u00e5 grunn av at det var vanskelig \u00e5 prioritere mellom de fire som trengte tilrettelegging av arbeidstiden, ble ledelsen i 2013 enig med tillitsvalgte, herunder Fagforening X, og verneombud at alle ansatte m\u00e5tte jobbe dag- og kveldsvakter i sine turnuser. Dette for \u00e5 f\u00e5 kontinuitet i hverdagen med tanke p\u00e5 oppf\u00f8lging av pasientene med informasjonsoverf\u00f8ring p\u00e5 morgenm\u00f8ter, teamm\u00f8ter som foreg\u00e5r p\u00e5 dagtid og faglig oppdatering og veiledning fra avdelingsleder som ogs\u00e5 skjer p\u00e5 dagtid.<\/p>\n

    Turnusen A fikk i 2013, og som hun hadde fram til 1. mai 2016, var tilrettelagt med bare tre i stedet for seks dagvakter i l\u00f8pet av seks uker. Vaktene var spredte, og hun jobbet kun to vakter etter hverandre i helger. Virksomheten hadde ikke en stilling med bare kveldsvakter. Kommunen opplyser at den har brukt tid for \u00e5 tilpasse turnusen til A.<\/p>\n

    Det ble ogs\u00e5 unders\u00f8kt om A kunne arbeide et annet sted i samme sektor, men ingen hadde rene kveldsstillinger, samt at kveldsarbeid ville inneb\u00e6re manglende kontinuitet. Det er videre vurdert muligheter innenfor kommunal teknikk, som for eksempel renholder, men alle renholdere i C kommune arbeider dagtid. N\u00e5r det gjelder \u00f8vrige stillinger innenfor renovasjon, vann og avl\u00f8p og vaktmestertjenester, stilles det krav til teknisk bakgrunn og\/eller fagbrev, samt at det i hovedsak er arbeid p\u00e5 dagtid, med noen unntak av utvidet \u00e5pningstid p\u00e5 kveldstid eller ved beredskapsvakt. Det ble vurdert at det ikke var aktuelt \u00e5 igangsette tiltak her p\u00e5 grunn av rene dagstillinger og andre krav til kompetanse.<\/p>\n

    P\u00e5 tross av at kommunen ikke mener den har hatt plikt til \u00e5 tilrettelegge ytterligere for A fra tre til ingen dagvakter, har den gjort dette fra mai 2016. Kommunen har igjen i ny arbeidsplan fra oktober 2016, som gjelder for 12 uker, hatt mulighet til \u00e5 tilrettelegge for kun kveldsvakter p\u00e5 grunn av oppdekning for andre sykmeldte og\/eller frav\u00e6rende som ogs\u00e5 har og hadde tilretteleggingsbehov. Kommunen har i korte perioder benyttet en annen stilling ved ledighet til bruk for A, men har ikke kunnet varig endre bemanningsplan og kompetansebehov. Kommunen understreker at en turnusplan ikke er en varig arbeidstidsordning.<\/p>\n

    Det har v\u00e6rt flere IA-m\u00f8ter der blant annet As fastlege var til stede. Han beskrev hennes diagnose og hennes begrensninger. Fastlegen fikk ogs\u00e5 informasjon om hva kommunen hadde gjort av tilrettelegging og hvor f\u00e5 dagvakter (tre i stedet for seks) det var i hennes 40 % turnus. Det virket fastlegen forn\u00f8yd med. A har v\u00e6rt til vurdering p\u00e5 et arbeidsmarkedstiltak, som mente at hun hadde 40 % restarbeidsevne. Det har hele tiden blitt poengtert fra arbeidsgiver i diverse m\u00f8ter \u2014 ogs\u00e5 med NAV og lege \u2014 at virksomheten ikke kan tilrettelegge for A i en ren kveldsstilling, og at hun dermed b\u00f8r vurdere annet arbeid. Derfor er det sagt \u2014 ogs\u00e5 fra NAV sin side \u2014 at A b\u00f8r vurdere \u00e5 s\u00f8ke annet arbeid utenfor C kommune, eventuelt som tilkallingsvikar.<\/p>\n

    Kommunen mener A, p\u00e5 et langt tidligere tidspunkt, burde v\u00e6rt vurdert for annet arbeid utenfor kommunen, eventuelt endret stilling til tilkallingsvikar, slik at hun selv kunne bestemt n\u00e5r hun \u00f8nsket\/var i stand til \u00e5 arbeide. Arbeidstaker har en klar medvirkningsplikt til selv \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 komme tilbake i arbeid n\u00e5r arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge i opprinnelig stilling.<\/p>\n

    A hadde fullt sykefrav\u00e6r i januar 2012 og fra oktober 2012 til januar 2013. Dette omfattende frav\u00e6ret hadde hun selv om hun jobbet kun kveldsvakter i denne perioden. Dette viser at det ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig med tilrettelegging med kun kveldsvakter for at A skal st\u00e5 i stillingen.<\/p>\n

    A hadde ikke perioder med sykefrav\u00e6r i 2013, det vil si i perioden hvor hun hadde tre dagvakter. Dette m\u00e5 bety at hun har klart \u00e5 st\u00e5 i arbeid p\u00e5 tross av at hun har arbeidet dagvakter. Kommunen kan s\u00e5ledes ikke se at en ytterligere tilrettelegging til kun kveldsvakter var relevant i 2013.<\/p>\n

    Kommunen bemerker at Fagforening X heller ikke er klar p\u00e5 at det er dagvakter som er problemet. Dette samsvarer med at hun hadde frav\u00e6r i 2012 da hun ikke hadde dagvakter, men ikke i 2013 da hun hadde dagvakter. Fagforening X skriver videre at A m\u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg i arbeid med kun kveldsvakter. Med As omfattende frav\u00e6r siden 2011, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te klart at hun ville klart \u00e5 st\u00e5 i arbeid fra oktober 2015 og fram til mai 2016 om hun hadde arbeidet kun kveldsvakter i denne perioden.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), se \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, se diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, se \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Gjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetslov gjelder fra 1. januar 2014. Forhold f\u00f8r 1. januar 2014, reguleres av tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008 nr. 42. Ogs\u00e5 i tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov var det en tilsvarende plikt for arbeidsgiver til \u00e5 tilrettelegge arbeidsplass og arbeidsoppgaver. I forarbeidene til gjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetslov st\u00e5r at tilretteleggingsplikten skal videref\u00f8res med samme innhold (Prop. 88 L (2012-2013) s. 183).<\/p>\n

    Plikt til individuell tilrettelegging<\/h3>\n

    Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, se \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, se \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, se \u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

    Krav til bevis<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, se \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da C kommune ikke tilrettela As turnus med kun kveldsvakter i perioden januar 2013 til mai 2016.<\/p>\n

    A ber spesielt ombudet vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om manglende tilrettelegging etter siste sykdomsperiode fra oktober 2014. Hun viser til at hun har st\u00e5tt uten inntekt i denne perioden p\u00e5 grunn av arbeidsgivers manglende tilrettelegging. A hadde imidlertid en turnus med dagvakter i hele perioden fra januar 2013 til mai 2016, og arbeidsgivers anf\u00f8rsler knytter seg til denne perioden som helhet. Ombudet har ogs\u00e5 merket seg As anf\u00f8rsel om at det var manglende tilrettelegging i 2013 som var \u00e5rsaken til at A ble sykmeldt i 2014. Ombudet vil gj\u00f8re en helhetsvurdering av om arbeidsgiver har overholdt tilretteleggingsplikten. Det betyr at ogs\u00e5 tilrettelegging som er gjort, eller mangel p\u00e5 det, i perioden f\u00f8r A ble sykemeldt i oktober 2014, er relevant for ombudets vurdering.<\/p>\n

    Ombudet har ikke myndighet til \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning. Dette f\u00f8lger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 28 bokstav e. Sak om erstatning og\/eller oppreisning m\u00e5 reises for domstolene.<\/p>\n

    A har ogs\u00e5 bedt ombudet ta stilling til om tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at A har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 jobbe kun kveldsvakter som en varig ordning.<\/p>\n

    Partene er enige om at A har nedsatt funksjonsevne som omfattes av vernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Partene er ogs\u00e5 enige om at A har behov for individuell tilrettelegging i sin jobb p\u00e5 B sykehjem.<\/p>\n

    Er det grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingsplikten er brutt?<\/h3>\n

    Det er dokumentert at A har nedsatt funksjonsevne, og at det er vanskelig for henne \u00e5 komme i gang om morgenen, slik at hun fungerer bedre p\u00e5 ettermiddagen. Ombudet har ikke f\u00e5tt tilsendt en legeerkl\u00e6ring som dokumenterer dette. Imidlertid viser arbeidsevnevurdering fra NAV til en legeerkl\u00e6ring, som dokumenterer at A kunne klart \u00e5 st\u00e5 i en 40% kveldsstilling. If\u00f8lge arbeidsevnevurderingen fra NAV bekreftes samme i sluttrapport fra et arbeidsmarkedstiltak. Ombudet legger derfor til grunn at tilrettelegging i form av kveldsvakter er egnet for at hun skal kunne st\u00e5 i stillingen.<\/p>\n

    A fikk tilrettelagt turnusen sin i 2012, slik at hun kun hadde kveldsvakter. Fra 1. januar 2013 fikk hun imidlertid en turnus som innebar kveldsvakter, samt tre dagvakter over en seks ukers periode. Hun var deretter sykemeldt fra oktober 2014 til mai 2016. Fra 1. mai 2016 og ut \u00e5ret, har hun igjen f\u00e5tt tilrettelagt turnus med kun kveldsvakter. Dette inneb\u00e6rer at A ikke fikk tilrettelagt turnus med kun kveldsvakter i perioden 1. januar 2013 til 1. mai 2016. Dette gir grunn til \u00e5 tro at arbeidsgiver i denne perioden handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt.<\/p>\n

    Har C kommune likevel sannsynliggjort at tilretteleggingsplikten er overholdt?<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir deretter om C kommune kan sannsynliggj\u00f8re (bevise) at tilretteleggingsplikten ikke er brutt, se dtl. \u00a7 30 f\u00f8rste ledd bokstav b. Det kreves sannsynlighetsovervekt for \u00e5 bevise at diskriminering ikke har funnet sted.<\/p>\n

    Om en virksomhet har foretatt en egnet individuell tilrettelegging m\u00e5 vurderes ut fra en helhetsvurdering p\u00e5 grunnlag av blant annet virksomhetens \u00f8konomi, ulemper, hensynet til andre ansatte og hva som er praktisk mulig. Plikten til tilrettelegging omfatter kun tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde.<\/p>\n

    C kommune viser til at ulike tilretteleggingstiltak ble diskutert og utpr\u00f8vd. A fikk redusert sin stilling fra 80 til 40 %. Hun fikk ogs\u00e5 en tilpasset kveldsturnus fra januar 2013 fra seks til tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker. Denne turnusen ble dr\u00f8ftet med hennes fastlege, som if\u00f8lge kommunen virket forn\u00f8yd med hvordan kommunen hadde tilrettelagt for henne. A mener p\u00e5 sin side at kommunen har f\u00e5tt opplyst at sykdommen hennes setter begrensninger med hensyn til arbeid p\u00e5 dagtid. Kommunen viser til at de har vurdert omplassering til andre stillinger i kommunen, men har ikke funnet noen stilling som er relevant for As kompetanse der det ikke er behov for \u00e5 jobbe p\u00e5 dagtid.<\/p>\n

    Som ovenfor p\u00e5pekt, omfatter plikten til tilrettelegging kun tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Det m\u00e5 foretas en avveining mellom hvor byrdefull tilretteleggingen vil virke og tilretteleggingens effekt. C kommune har anf\u00f8rt at tilrettelegging i form av kun kveldsvakter i den aktuelle perioden ville inneb\u00e6re ulemper for andre kollegaer som ogs\u00e5 har behov for \u00e5 jobbe kveldsvakter. I tillegg ville tilrettelegging i form av kun kveldsvakter inneb\u00e6re ulemper for beboerne p\u00e5 sykehjemmet.<\/p>\n

    Tilretteleggingens effekt er et moment i vurderingen etter \u00a7 26. Det er uenighet om tilrettelegging i form av kun kveldsvakter er helt avgj\u00f8rende for at A skal kunne beholde stillingen. Arbeidsgiver p\u00e5peker at A var sykemeldt i 2012 da hun hadde en turnus med kun kveldsvakter, samtidig som hun ikke var sykemeldt i 2013 da hun hadde en turnus med tre dagvakter over en seks ukers periode. A har imidlertid opplyst at hennes frav\u00e6r i 2012 skyldes annen sykdom. Videre har A opplyst at grunnen til at hun ikke hadde frav\u00e6r i 2013 var at hennes samboer kj\u00f8rte henne til og fra jobb. Dette var, if\u00f8lge A, en stor belastning for dem begge. A p\u00e5peker at grunnen til at hun klarer \u00e5 st\u00e5 i stillingen i dag, er at hun har f\u00e5tt tilrettelagt turnus med kun kveldsvakter.<\/p>\n

    Ombudet finner det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om tilretteleggingen med tre dagvakter var tilstrekkelig eller ikke, da arbeidsgiver uansett har sannsynliggjort at tilrettelegging i form av kun kveldsvakter i den aktuelle perioden innebar en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver.<\/p>\n

    C kommune opplyser at det i den aktuelle perioden var tre til fire andre ansatte som enten hadde samme diagnose eller samme behov for \u00e5 jobbe kveldsvakter som A. If\u00f8lge kommunen var det kun i midlertidige perioder mulig \u00e5 tilrettelegge med kun kveldsvakter, og med reduksjon av antall dagvakter. Tilretteleggingene er evaluert, og samtlige er tilbake i gradert arbeid med arbeidstid b\u00e5de dag og kveld. Ingen av de nevnte fikk innvilget rene kveldsstillinger som varig tilrettelegging. Dersom A skulle f\u00e5tt ytterligere tilrettelegging, ville det hatt negative konsekvenser for disse kollegaene som ville f\u00e5tt en st\u00f8rre belastning gjennom flere dagvakter i sin turnus.<\/p>\n

    Ombudet og nemnda har i tidligere praksis akseptert at ulemper for andre kollegaer er et relevant hensyn i den konkrete vurderingen av rekkevidden av plikten etter lovens \u00a7 26, se blant annet ogs\u00e5 nemndas sak 9\/2014, hvor nemnda fant at tilrettelegging ville medf\u00f8re s\u00e5 store negative konsekvenser for de andre ansatte, at dette fremstod som uforholdsmessig.<\/p>\n

    Videre opplyser kommunen at slik tilrettelegging heller ikke var forsvarlig med tanke p\u00e5 hensynet til beboerne p\u00e5 sykehjemmet. Det er fordi informasjonsoverf\u00f8ring skjer p\u00e5 morgenm\u00f8ter. I sak 16\/1128 uttalte ombudet at ogs\u00e5 hensynet til brukere er relevant. A mener p\u00e5 sin side at informasjonsoverf\u00f8ring lett kan legges til vaktskiftet. Ombudet forst\u00e5r det slik at det er morgenm\u00f8tene som er den prim\u00e6re arenaen for informasjonsoverf\u00f8ring p\u00e5 sykehjemmet. Videre opplyser C kommune at alle ansatte m\u00e5 jobbe noen dagvakter, slik at avdelingsleder og virksomhetsleder har mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp de ansatte med tanke p\u00e5 faglig oppdatering og veiledning. Ogs\u00e5 teamm\u00f8ter foreg\u00e5r p\u00e5 dagtid. A mener at dette kan l\u00f8ses ved at hun kommer en time tidligere p\u00e5 jobben. Ombudet kan ikke se at C kommune har kommentert dette. Ettersom A har hatt tilrettelagt turnus b\u00e5de i 2012, og fra mai 2016, s\u00e5 legger ombudet til grunn at disse hensynene ikke har v\u00e6rt avgj\u00f8rende, men at det har v\u00e6rt hensyn til kollegaer som var den prim\u00e6re \u00e5rsak til at det ikke ble tilrettelagt i perioden januar 2013 til mai 2016.<\/p>\n

    Samlet sett mener ombudet at arbeidsgiver har sannsynliggjort at det ville medf\u00f8re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gi A en turnus med kun kveldsvakter. Kommunen har dokumentert at tilrettelegging med kun kveldsvakter for A i perioden januar 2013 til mai 2016 innebar betydelige negative ulemper for kollegaer som ogs\u00e5 hadde behov for lignende tilrettelegging. I tillegg ville turnus med kun kveldsvakter medf\u00f8rt ulemper for beboerne p\u00e5 sykehjemmet. Ombudet har videre sett hen til at A fikk sin stilling redusert fra 80 til 40 %, og at arbeidsgiver tilrettela slik at A kun hadde tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker.<\/p>\n

    A mener at tilrettelagt turnus med kun kveldsvakter skal v\u00e6re en varig ordning i medhold av \u00a7 26. Ombudet ser at arbeidsgiver tilrettela for A med kun kveldsvakter i 2012, og i ny turnus fra 1. mai 2016. Arbeidsgiver har begrunnet dette med at det i disse periodene har v\u00e6rt mulig \u00e5 tilrettelegge for kveldsvakter som f\u00f8lge av frav\u00e6r fra andre ansatte og bruk av andre stillingshjemler. P\u00e5 denne m\u00e5ten har A f\u00e5tt anledning til \u00e5 dekke opp ledige kveldsvakter. Tilrettelegging i form av kun kveldsvakter har dermed ikke medf\u00f8rt ulemper for kollegaer p\u00e5 samme m\u00e5te som i perioden januar 2013 til mai 2016. Kommunen opplyser at en turnusplan ikke er en varig arbeidstidsordning. Ombudet p\u00e5peker at tilrettelegging m\u00e5 vurderes fortl\u00f8pende, b\u00e5de med tanke p\u00e5 om tilretteleggingen er egnet for den det gjelder, og hvorvidt tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver. Ombudet kan ikke ta stilling til varigheten av et tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingsplikten i \u00a7 26 sier imidlertid at s\u00e5 lenge tilretteleggingen, i dette tilfellet kun kveldsvakter, er egnet, s\u00e5 m\u00e5 arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8re at slik tilrettelegging vil medf\u00f8re en uforholdsmessig byrde dersom slik turnus skal avvikles, eller at annen tilrettelegging er egnet.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    C kommune har ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A da det ikke ble tilrettelagt for at A kunne g\u00e5 kun kveldsvakter i perioden januar 2013 til mai 2016.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten ovefor en ansatt p\u00e5 et sykehjem, da kommunen ikke kunne tilrettlegge hennes arbeidstid slik at hun utelukkende arbeidet kveldsvakter.
    \nOmbudet mente at klageren haddde dokumentert at hun hadde behov for \u00e5 jobbe kveldsvakter p\u00e5 grunn av sykdom. Kommunen satt henne imidlertid opp p\u00e5 noen dagvakter. Ombudet kom til at det var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten i saken. Ombudet kom imidlertid til at kommunen likevel hadde sannsynliggjort at tilrettelegging i form av kun kveldsvakter i den aktuelle perioden innebar en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver.
    \nKommunen dokumenterte at tilrettelegging med kun kveldsvakter innebar betydelige negative ulemper for kollegaer som ogs\u00e5 hadde behov for lignende tilrettelegging. I tillegg ville turnus med kun kveldsvakter medf\u00f8rt ulemper for beboerne p\u00e5 sykehjemmet. Ombudet la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at personen fikk sin stilling redusert fra 80 til 40 %, at kommunen vurderte annet arbeid for henne og tilrettela slik at hun kun hadde tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14638","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten ovefor en ansatt p\u00e5 et sykehjem, da kommunen ikke kunne tilrettlegge hennes arbeidstid slik at hun utelukkende arbeidet kveldsvakter. Ombudet mente at klageren haddde dokumentert at hun hadde behov for \u00e5 jobbe kveldsvakter p\u00e5 grunn av sykdom. Kommunen satt henne imidlertid opp p\u00e5 noen dagvakter. Ombudet kom til at det var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten i saken. Ombudet kom imidlertid til at kommunen likevel hadde sannsynliggjort at tilrettelegging i form av kun kveldsvakter i den aktuelle perioden innebar en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver. Kommunen dokumenterte at tilrettelegging med kun kveldsvakter innebar betydelige negative ulemper for kollegaer som ogs\u00e5 hadde behov for lignende tilrettelegging. I tillegg ville turnus med kun kveldsvakter medf\u00f8rt ulemper for beboerne p\u00e5 sykehjemmet. Ombudet la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at personen fikk sin stilling redusert fra 80 til 40 %, at kommunen vurderte annet arbeid for henne og tilrettela slik at hun kun hadde tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\",\"name\":\"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommune br\u00f8t tilretteleggingsplikten ovefor en ansatt p\u00e5 et sykehjem, da kommunen ikke kunne tilrettlegge hennes arbeidstid slik at hun utelukkende arbeidet kveldsvakter. Ombudet mente at klageren haddde dokumentert at hun hadde behov for \u00e5 jobbe kveldsvakter p\u00e5 grunn av sykdom. Kommunen satt henne imidlertid opp p\u00e5 noen dagvakter. Ombudet kom til at det var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten i saken. Ombudet kom imidlertid til at kommunen likevel hadde sannsynliggjort at tilrettelegging i form av kun kveldsvakter i den aktuelle perioden innebar en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver. Kommunen dokumenterte at tilrettelegging med kun kveldsvakter innebar betydelige negative ulemper for kollegaer som ogs\u00e5 hadde behov for lignende tilrettelegging. I tillegg ville turnus med kun kveldsvakter medf\u00f8rt ulemper for beboerne p\u00e5 sykehjemmet. Ombudet la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at personen fikk sin stilling redusert fra 80 til 40 %, at kommunen vurderte annet arbeid for henne og tilrettela slik at hun kun hadde tre dagvakter i l\u00f8pet av turnusperioden p\u00e5 seks uker.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","name":"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161256-kommune-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1256 Kommune br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14638"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14638\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14638"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14638"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}