{"id":14639,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/","title":{"rendered":"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nVedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at styret i B veilag ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A ved ikke \u00e5 tillate sn\u00f8br\u00f8yting av vei.<\/p>\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om et veilag i et hytteomr\u00e5de diskriminerte foreldre til et barn med diabetes. Veilagets vedtekter bestemte at sn\u00f8ybr\u00f8yting ikke er tillatt. Foreldrene mente at det var en risiko for at barnet kunne f\u00e5 et anfall og ville ha behov for helsehjelp p\u00e5 hytta. Foreldrene ba om endring av vedtektene slik at det ble lettere \u00e5 komme seg til og fra hytta. Veilaget \u00f8nsket ikke \u00e5 endre vedtektene. Veilaget anf\u00f8rte at sn\u00f8br\u00f8yting ikke var tillatt av hensyn til blant annet sikkerheten til barna som ferdes i hytteomr\u00e5det.<\/p>\n

Ombudet konkluderte ikke med om avslaget p\u00e5 sn\u00f8br\u00f8yting stilte familien d\u00e5rligere i lovens forstand, da ombudet uansett mente at forskjellsbehandlingen var lovlig.<\/p>\n

Ombudet la til grunn at hensynet til barnas sikkerhet i et hytteomr\u00e5de og bruk av veien som skil\u00f8ype til fjellet\/l\u00f8ypenettet og hyttene var saklige hensyn for ikke \u00e5 tillate br\u00f8yting. Ombudet kunne ikke se at de saklige hensynene kunne ivaretas p\u00e5 en mindre inngripende m\u00e5te, fordi det er vanskelig \u00e5 kontrollere hvor barn ferdes i et hytteomr\u00e5de. Videre mente ombudet at avslaget ikke var uforholdsmessig inngripende. Ombudet la blant annet vekt p\u00e5 at foreldrene kjente til s\u00f8nnens sykdom og var kjent med innholdet i vedtektene da de bygget hytta. Helsevesenet er uansett forpliktet til \u00e5 sikre at det gis \u00f8yeblikkelig helsehjelp hvis det oppst\u00e5r en livstruende situasjon p\u00e5 et sted der det ikke er mulig \u00e5 komme til med ambulansebil.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 16\/1496 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 2. november 2016<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A fikk diagnosen diabetes mellitus type 1 i 2013. Diabetes mellitus type 1 er en autoimmun sykdom som skyldes mangel p\u00e5 insulin. En av konsekvensene av sykdommen er at blodets sukkerinnhold blir for h\u00f8yt. Ubehandlet vil denne sykdommen f\u00f8re til d\u00f8den. A har insulinpumpe samt glucosesensor som gir god oversikt over hans blodsukker til enhver tid. Det kreves likevel at foreldrene f\u00f8lger med slik at doseringene blir riktige. Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 komplikasjoner med pumpen som gj\u00f8r at A ikke f\u00e5r tilf\u00f8rselen han trenger av insulin. Etter noen timer vil dette f\u00f8re til sv\u00e6rt nedsatt allmenntilstand og mulig bevisstl\u00f8shet. Over lenger tid er dette livstruende. Dersom han er alene, eller ved hjelp av foreldrene ikke f\u00e5r kontroll p\u00e5 blodsukkeret p\u00e5 egenh\u00e5nd, har han behov for rask legehjelp.<\/p>\n

    Familien har siden 2005\/2006 eid flere tomter i et hytteomr\u00e5de. De bygget en hytte p\u00e5 ett av tomtene lengst unna fylkesveien i 2015\/2016. Grunneier har gjort en avtale med B veilag om bruk av veien. Vedtektene til veilaget bestemmer at veien skal holdes vinterstengt. Veien opp til As hytte br\u00f8ytes derfor ikke om vinteren. C fikk likevel veien br\u00f8ytet vinteren 2015\/2016 da hun bygde hytta. Ogs\u00e5 en annen hytteeier br\u00f8ytet veien da de bygget hytte i omr\u00e5det.<\/p>\n

    Behovet for br\u00f8yting ble tatt opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i sameiet p\u00e5sken 2016. Forslaget om \u00e5 endre vedtektene og tillate br\u00f8yting av veien p\u00e5 vinterstid ble nedstemt. Styret i sameiet vil derfor ikke tillate br\u00f8yting av B.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    C:<\/h3>\n

    C klager p\u00e5 at vedtektene til B veilag og holdningene som begrunnet opprettholdelsen av vedtektene p\u00e5 deres \u00e5rsm\u00f8te, er diskriminerende overfor hennes s\u00f8nn, A.<\/p>\n

    C opplyser at uten vinterbr\u00f8ytet vei vil det bli sv\u00e6rt utfordrende, i noen tilfeller n\u00e6rmest umulig, for en ambulanse eller annen helsehjelp \u00e5 komme fra fylkesvegen opp til hytta, og situasjonen kan bli livstruende for A.<\/p>\n

    Uavhengig av As s sykdom, mener C at hun har rett til \u00e5 br\u00f8yte veien dersom hun \u00f8nsker det i henhold til sameieloven \u00a7\u00a7 3 og 4.<\/p>\n

    Under \u00e5rsm\u00f8tet til veilaget opplyste C om s\u00f8nnens sykdom og behov for br\u00f8ytet vei fram til hytta. Hun tydeliggjorde familiens behov for tilgjengelighet og trygghet. C anf\u00f8rer at de andre eiernes argumenter for \u00e5 holde veien vinterstengt i hovedsak baserer seg p\u00e5 estetiske grunner, og at anf\u00f8rsel om trafikksikkerhet ikke gj\u00f8r seg gjeldende n\u00e5r barn har mange andre akemuligheter utenom veien.<\/p>\n

    C hevder videre at uttalelser som kom fram p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet var diskriminerende og trakasserende. Hun fikk beskjed om at familien burde ha bygget hytte n\u00e6rmere fylkesveien, og at dersom familien hadde behov for br\u00f8ytet vei fram til hytta kunne de heller ikke dra noen andre steder utenfor allfartsvei. C f\u00f8ler hun ble m\u00f8tt med manglende forst\u00e5else for familiens situasjon, at br\u00f8ytemotstanderne var mer opptatt av idyllmessige og trivielle faktorer enn folks helse og trygghet.<\/p>\n

    Styret i B veilag:<\/h3>\n

    Styret i B veilag viser i sin redegj\u00f8relse til at styret ikke p\u00e5 noen m\u00e5te hadde til hensikt \u00e5 diskriminere noen medlemmer i veilaget.<\/p>\n

    B veilag ble etablert i 2002 gjennom en avtale med grunneier. I vedtektene til veilaget heter det at veien skal v\u00e6re vinterstengt. Denne bestemmelsen har st\u00e5tt uendret siden veilaget ble etablert. I 2005\/2006 utvidet grunneier hyttefeltet med 18 nye tomter. Disse fikk veitilknytning via B og det ble avtalt at alle de nye eierne skulle tiltre de eksisterende vedtektene. Styret bemerker derfor at alle som har bygget hytte tilknyttet B s\u00e5ledes skal ha v\u00e6rt klar over at de er bundet av veilagets vedtekter.<\/p>\n

    Styret hevder at de ikke har opptr\u00e5dt kritikkverdig, da C aldri henvendte seg til styret med en anmodning eller krav om br\u00f8yting. Styret fikk derfor ikke anledning til \u00e5 respondere p\u00e5 en henvendelse om br\u00f8yting. Videre hevder styret at de ikke hadde fullmakt til \u00e5 endre vedtektene og tillate br\u00f8yting som en fast ordning. De var dessuten ikke kjent med de grunner som talte for endring av vedtektene f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet p\u00e5sken 2016.<\/p>\n

    Vinteren 2015\/2016 br\u00f8ytet C veien med den begrunnelse at hver enkelt eier hadde rett til dette i medhold av sameieloven \u00a7\u00a7 3 og 4. Dette skapte uro blant flere av medlemmene i veilaget som er imot br\u00f8yting. Styret s\u00e5 det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 behandle saken p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet p\u00e5sken 2016 p\u00e5 eget initiativ. Synspunktene som kom fram p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet var blant annet at veien er bratt, og kj\u00f8ring p\u00e5 den p\u00e5 vinterstid vil f\u00f8re til farlige situasjoner, b\u00e5de i form av h\u00f8y fart for \u00e5 komme opp bakkene og fordi man lett kan miste veigrepet nedover. Styret opplyser at stigningen p\u00e5 veien er 18-20 %. Br\u00f8ytet vei \u00f8delegger ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 bruke veien som atkomst til fjellet og til hyttene p\u00e5 ski eller med pulk. At grunneier og noen av hytteeierne uttaler at de uansett vil br\u00f8yte veien p\u00e5 tross av veilagets vedtekter, blir sett p\u00e5 av noen av medlemmene i veilaget som at de tar seg til rette i strid med inng\u00e5tt avtale, og f\u00f8rer til en lite trivelig stemning og et uheldig samarbeidsforhold. Dette sett i sammenheng f\u00f8rte til at det ikke ble flertall for \u00e5 endre vedtektene selv om veilaget ble informert om As sykdom.<\/p>\n

    Styret avviser at de er ansvarlig for uttalelser fra medlemmer av veilaget. Styret understreker at C ikke har konkretisert hvilke uttalelser styrets medlemmer skal ha kommet med som virket trakasserende eller diskriminerende.<\/p>\n

    Etter \u00e5rsm\u00f8tet har styrets leder hatt flere samtaler med grunneier og et flertall av medlemmene i veilaget for \u00e5 f\u00f8lge opp saken og f\u00e5 innspill til l\u00f8sninger som kan v\u00e6re gode for alle medlemmene i veilaget. Dette har imidlertid vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt krevende, dels fordi uenigheten knytter seg til det rettslige grunnlaget for br\u00f8yting. Styret i veilaget har oppfordret grunneier til \u00e5 ta saken for jordskifteretten, men grunneier \u00f8nsket ikke dette.<\/p>\n

    Styret har innkalt til et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te 5. november 2016 for \u00e5 behandle sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 nytt.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om styret i B veilag handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved ikke \u00e5 tillate sn\u00f8br\u00f8yting av B.<\/p>\n

    Ombudet bemerker at ombudet ikke har myndighet til \u00e5 ta stilling til anf\u00f8rselen om at vedtektene er i strid med sameieloven. Ombudet tar kun stilling til om vedtektene er i strid med forbudet mot diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    A har diabetes mellitus type 1. Dette omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at C har som forelder og verge fullmakt til \u00e5 klage til ombudet p\u00e5 vegne av sin s\u00f8nn. Ogs\u00e5 faren til A har samtykket til klagebehandling.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av ombudets og nemndas praksis at styret i et sameie er ansvarlig for sameiets handlinger og unnlatelser.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder anf\u00f8rselen om at flere av uttalelsene under \u00e5rsm\u00f8tet i 2016 var diskriminerende og trakasserende, s\u00e5 vil ombudet p\u00e5peke at styret i utgangspunktet ikke er ansvarlig for uttalelser fra medlemmer av sameiet, med mindre styret kunne ha forhindret uttalelsene ved \u00e5 styre ordet eller lignende (jf. nemndas sak 29\/2013 der kirkelig fellesr\u00e5d var ansvarlig for uttalelser fra medlemmer i menigheten). Ombudet trenger ikke \u00e5 ta stilling til om styret i veilaget er ansvarlig for uttalelsene eller ikke. Ombudet mener at uttalelsene uansett ikke reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om verken trakassering eller diskriminering.<\/p>\n

    Er det grunn til \u00e5 tro at det foreligger diskriminering?<\/h3>\n

    Vedtektene forbyr br\u00f8yting p\u00e5 vinteren. A har diabetes og trenger daglige doseringer av insulin. Dersom han ikke f\u00e5r sin dosering, vil han etter noen timer kunne oppleve sv\u00e6rt nedsatt almenntilstand og mulig bevisstl\u00f8shet. Dersom man ikke klarer \u00e5 f\u00e5 ned blodsukkeret p\u00e5 egen h\u00e5nd, m\u00e5 legehjelp tilkalles.<\/p>\n

    Ombudet har ikke f\u00e5tt opplyst at A har hatt anfall som trenger legehjelp, eller at det er en n\u00e6rliggende fare for at slike anfall kan oppst\u00e5. C opplyser at han har f\u00e5tt insulinpumpe, samt glucosesensor som gir god oversikt over hans blodsukker til enhver tid. Ombudet har sett hen til at familien opplever utfordringer i form av \u00e5 treffe riktig p\u00e5 m\u00e5ltidsdoseringer av insulin, og at det er fare for utstyret ikke alltid er i orden. Selv om det ikke kan utelukkes at slike anfall kan skje, er ombudet usikker p\u00e5 om en generell risiko for at et anfall som trenger legehjelp kan skje, er tilstrekkelig for \u00e5 konkludere med at han er stilt d\u00e5rligere i lovens forstand. Ombudet er ogs\u00e5 usikker p\u00e5 om det i tilstrekkelig grad er redegjort for at br\u00f8yting av veien er avgj\u00f8rende for tilgang til helsehjelp innen rimelig tid. Helsevesenet er forpliktet til \u00e5 sikre at det gis \u00f8yeblikkelig helsehjelp hvis det oppst\u00e5r en livstruende situasjon p\u00e5 et sted der det ikke er mulig \u00e5 komme til med ambulansebil. Ombudet bemerker ogs\u00e5 at det finnes andre fremkomstmidler enn bil for \u00e5 komme til fylkesveien, og veien fra hytta til fylkesveien g\u00e5r i nedoverbakke i omtrent 900 meter fra hytta til fylkesveien.<\/p>\n

    Ombudet trenger imidlertid ikke konkludere om A er stilt d\u00e5rligere i lovens forstand. Ombudet mener uansett at vilk\u00e5rene for tillatt forskjellsbehandling er oppfylt, se vurderingen nedenfor.<\/p>\n

    Saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

    Styret begrunner vedtektene med at veien er bratt, og at kj\u00f8ring p\u00e5 den p\u00e5 vinterstid vil f\u00f8re til farlige situasjoner, b\u00e5de i form av h\u00f8y fart for \u00e5 komme opp bakkene og fordi man lett kan miste veigrepet nedover. Styret p\u00e5peker at det er krav om at en hyttevei som skal br\u00f8ytes ikke skal v\u00e6re brattere enn 12,5 %. Stigningen p\u00e5 veien er imidlertid p\u00e5 flere steder 18-20 %. Styret p\u00e5peker ogs\u00e5 at veien benyttes av hytteeierne p\u00e5 nedsiden av fylkesveien som skil\u00f8ype for tilkomst til fjellet og l\u00f8ypenettet. Styret opplyser ogs\u00e5 at br\u00f8yting av vei medf\u00f8rer at medlemmene i veilaget mister muligheten til \u00e5 ankomme hyttene p\u00e5 ski eller med pulk.<\/p>\n

    Ombudet mener at barns sikkerhet og bruk av veien som skil\u00f8ype til fjellet\/l\u00f8ypenettet og hyttene er saklige hensyn for ikke \u00e5 tillate br\u00f8yting.<\/p>\n

    N\u00f8dvendig?<\/h3>\n

    C har anf\u00f8rt at det er mange andre steder barn kan leke og ake om vinteren enn i veien. Hun viser til at det er mange tusen m\u00e5l med akebakker i omr\u00e5det. Hun viser ogs\u00e5 til at veien er i god stand for bruk p\u00e5 vinteren. Dersom veien er br\u00f8ytet, kan de som g\u00e5r p\u00e5 ski m\u00e5tte ta av seg skiene eller dra pulken over veien.<\/p>\n

    Ombudet kan ikke se at de ovennevnte saklige hensynene kan oppn\u00e5s p\u00e5 en mindre inngripende m\u00e5te enn ved ikke \u00e5 tillate br\u00f8yting. Det er vanskelig \u00e5 kontrollere hvor barn ferdes i et hytteomr\u00e5de. Selv om barna kan leke andre steder enn i n\u00e6rheten av veien, er det relevant \u00e5 legge vekt p\u00e5 den sikkerhetsmessige risiko motorferdsel p\u00e5 veien utgj\u00f8r. Ombudet legger derfor til grunn at n\u00f8dvendighetsvilk\u00e5ret er oppfylt.<\/p>\n

    Ikke uforholdsmessig inngripende?<\/h3>\n

    Til slutt m\u00e5 ombudet gj\u00f8re en interesseavveining og komme til et resultat som samlet sett er rimelig. Ombudet m\u00e5 foreta en avveiing av de positive form\u00e5l som sikres ved \u00e5 forby br\u00f8yting, prim\u00e6rt hensynet til barnas sikkerhet, og den negative virkningen et slikt forbud har for familien C .<\/p>\n

    C mener at estetiske hensyn ikke kan g\u00e5 foran helsemessige behov. Ombudet er enig i dette. Imidlertid er det ogs\u00e5 andre hensyn som begrunner forbudet mot br\u00f8yting, nemlig barns sikkerhet.<\/p>\n

    Ombudet erkjenner at A , fordi han har diabetes, vil ha fordel av at veien opp til hytta br\u00f8ytes. Dette da det ikke kan utelukkes at han vil kunne f\u00e5 et anfall som trenger legehjelp. Ombudet kan imidlertid ikke se at det i tilstrekkelig grad er redegjort for og\/eller dokumentert, at risikoen for at han skal f\u00e5 anfall som trenger legehjelp er s\u00e5 reell at dette veier tyngre enn hensynet til barnas sikkerhet. Vi viser her til v\u00e5r vurdering av As diagnose ovenfor.<\/p>\n

    Videre er det relevant i uforholdsmessighetsvurderingen at C visste om s\u00f8nnens sykdom og innholdet i vedtektene da de bygget hytta i 2015\/16. Hun kunne vanskelig legge til grunn at veilaget ville endre vedtektene. I tillegg opplyste hun ikke styret\/sameiet om s\u00f8nnens behov f\u00f8r under \u00e5rsm\u00f8tet p\u00e5sken 2016. Ombudet har merket seg at klagers fremtreden med \u00e5 br\u00f8yte veien i strid med vedtektene har vanskeliggjort samarbeidet mellom partene og gjort det vanskelig \u00e5 finne andre l\u00f8sninger.<\/p>\n

    Som ovenfor nevnt legger ombudet til grunn at retten til \u00f8yeblikkelig hjelp ogs\u00e5 gjelder p\u00e5 fjellet. Helsevesenet er forpliktet til \u00e5 sikre at det gis \u00f8yeblikkelig helsehjelp hvis det oppst\u00e5r en livstruende situasjon p\u00e5 et sted der det ikke er mulig \u00e5 komme til med ambulansebil.<\/p>\n

    Familien C har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 bruke andre fremkomstmidler enn bil ned til fylkesveien. Fylkesveien er bare 900 meter unna, og det er nedoverbakke fra hytta ned til fylkesveien. Styret har for \u00f8vrig ogs\u00e5 p\u00e5pekt at st\u00f8rre mengder sn\u00f8fall vil kunne medf\u00f8re at familien ikke kommer seg raskere ned til fylkesveien med bil enn med et annet fremkomstmiddel, selv om veien var br\u00f8ytet kort tid i forveien.<\/p>\n

    Uten at det har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utfallet av saken har ombudet ogs\u00e5 merket seg at klager opplyser at styret har foresl\u00e5tt en pr\u00f8veordning med br\u00f8yting i tre vintre\/\u00e5r fremover.<\/p>\n

    Etter en samlet vurdering av A s behov for umiddelbar helsehjelp sett opp mot prim\u00e6rt hensynet til barns sikkerhet, mener ombudet at vedtektene ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Styret i B veilag handler ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A ved ikke \u00e5 tillate sn\u00f8br\u00f8yting av vei.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at styret i B veilag ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A ved ikke \u00e5 tillate sn\u00f8br\u00f8yting av vei.
    \nSaken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om et veilag i et hytteomr\u00e5de diskriminerte foreldre til et barn med diabetes. Veilagets vedtekter bestemte at sn\u00f8ybr\u00f8yting ikke er tillatt. Foreldrene mente at det var en risiko for at barnet kunne f\u00e5 et anfall og ville ha behov for helsehjelp p\u00e5 hytta. Foreldrene ba om endring av vedtektene slik at det ble lettere \u00e5 komme seg til og fra hytta. Veilaget \u00f8nsket ikke \u00e5 endre vedtektene. Veilaget anf\u00f8rte at sn\u00f8br\u00f8yting ikke var tillatt av hensyn til blant annet sikkerheten til barna som ferdes i hytteomr\u00e5det.
    \nOmbudet konkluderte ikke med om avslaget p\u00e5 sn\u00f8br\u00f8yting stilte familien d\u00e5rligere i lovens forstand, da ombudet uansett mente at forskjellsbehandlingen var lovlig.
    \nOmbudet la til grunn at hensynet til barnas sikkerhet i et hytteomr\u00e5de og bruk av veien som skil\u00f8ype til fjellet\/l\u00f8ypenettet og hyttene var saklige hensyn for ikke \u00e5 tillate br\u00f8yting. Ombudet kunne ikke se at de saklige hensynene kunne ivaretas p\u00e5 en mindre inngripende m\u00e5te, fordi det er vanskelig \u00e5 kontrollere hvor barn ferdes i et hytteomr\u00e5de. Videre mente ombudet at avslaget ikke var uforholdsmessig inngripende. Ombudet la blant annet vekt p\u00e5 at foreldrene kjente til s\u00f8nnens sykdom og var kjent med innholdet i vedtektene da de bygget hytta. Helsevesenet er uansett forpliktet til \u00e5 sikre at det gis \u00f8yeblikkelig helsehjelp hvis det oppst\u00e5r en livstruende situasjon p\u00e5 et sted der det ikke er mulig \u00e5 komme til med ambulansebil.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14639","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at styret i B veilag ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A ved ikke \u00e5 tillate sn\u00f8br\u00f8yting av vei. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om et veilag i et hytteomr\u00e5de diskriminerte foreldre til et barn med diabetes. Veilagets vedtekter bestemte at sn\u00f8ybr\u00f8yting ikke er tillatt. Foreldrene mente at det var en risiko for at barnet kunne f\u00e5 et anfall og ville ha behov for helsehjelp p\u00e5 hytta. Foreldrene ba om endring av vedtektene slik at det ble lettere \u00e5 komme seg til og fra hytta. Veilaget \u00f8nsket ikke \u00e5 endre vedtektene. Veilaget anf\u00f8rte at sn\u00f8br\u00f8yting ikke var tillatt av hensyn til blant annet sikkerheten til barna som ferdes i hytteomr\u00e5det. Ombudet konkluderte ikke med om avslaget p\u00e5 sn\u00f8br\u00f8yting stilte familien d\u00e5rligere i lovens forstand, da ombudet uansett mente at forskjellsbehandlingen var lovlig. Ombudet la til grunn at hensynet til barnas sikkerhet i et hytteomr\u00e5de og bruk av veien som skil\u00f8ype til fjellet\/l\u00f8ypenettet og hyttene var saklige hensyn for ikke \u00e5 tillate br\u00f8yting. Ombudet kunne ikke se at de saklige hensynene kunne ivaretas p\u00e5 en mindre inngripende m\u00e5te, fordi det er vanskelig \u00e5 kontrollere hvor barn ferdes i et hytteomr\u00e5de. Videre mente ombudet at avslaget ikke var uforholdsmessig inngripende. Ombudet la blant annet vekt p\u00e5 at foreldrene kjente til s\u00f8nnens sykdom og var kjent med innholdet i vedtektene da de bygget hytta. Helsevesenet er uansett forpliktet til \u00e5 sikre at det gis \u00f8yeblikkelig helsehjelp hvis det oppst\u00e5r en livstruende situasjon p\u00e5 et sted der det ikke er mulig \u00e5 komme til med ambulansebil.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/\",\"name\":\"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at styret i B veilag ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A ved ikke \u00e5 tillate sn\u00f8br\u00f8yting av vei. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om et veilag i et hytteomr\u00e5de diskriminerte foreldre til et barn med diabetes. Veilagets vedtekter bestemte at sn\u00f8ybr\u00f8yting ikke er tillatt. Foreldrene mente at det var en risiko for at barnet kunne f\u00e5 et anfall og ville ha behov for helsehjelp p\u00e5 hytta. Foreldrene ba om endring av vedtektene slik at det ble lettere \u00e5 komme seg til og fra hytta. Veilaget \u00f8nsket ikke \u00e5 endre vedtektene. Veilaget anf\u00f8rte at sn\u00f8br\u00f8yting ikke var tillatt av hensyn til blant annet sikkerheten til barna som ferdes i hytteomr\u00e5det. Ombudet konkluderte ikke med om avslaget p\u00e5 sn\u00f8br\u00f8yting stilte familien d\u00e5rligere i lovens forstand, da ombudet uansett mente at forskjellsbehandlingen var lovlig. Ombudet la til grunn at hensynet til barnas sikkerhet i et hytteomr\u00e5de og bruk av veien som skil\u00f8ype til fjellet\/l\u00f8ypenettet og hyttene var saklige hensyn for ikke \u00e5 tillate br\u00f8yting. Ombudet kunne ikke se at de saklige hensynene kunne ivaretas p\u00e5 en mindre inngripende m\u00e5te, fordi det er vanskelig \u00e5 kontrollere hvor barn ferdes i et hytteomr\u00e5de. Videre mente ombudet at avslaget ikke var uforholdsmessig inngripende. Ombudet la blant annet vekt p\u00e5 at foreldrene kjente til s\u00f8nnens sykdom og var kjent med innholdet i vedtektene da de bygget hytta. Helsevesenet er uansett forpliktet til \u00e5 sikre at det gis \u00f8yeblikkelig helsehjelp hvis det oppst\u00e5r en livstruende situasjon p\u00e5 et sted der det ikke er mulig \u00e5 komme til med ambulansebil.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/","name":"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161496-vedtekter-som-forbyr-snobroyting-i-et-hytteomrade-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1496 Vedtekter som forbyr sn\u00f8br\u00f8yting i et hytteomr\u00e5de var ikke diskriminerende"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14639"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14639\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14639"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14639"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}