{"id":14640,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nHelseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager hadde gjennomg\u00e5tt en nyretransplantasjon og hadde nedsatt funksjonsevne som f\u00f8lge av dette. Han hadde som f\u00f8lge av dette i utgangspunktet rett p\u00e5 individuell tilrettelegging av arbeidet.<\/p>\n

Ombudet la til grunn at klager ikke hadde bedt om tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller arbeidstid. P\u00e5 denne bakgrunn uttalte ombudet at vedkommende som har et behov for tilrettelegging m\u00e5 formidle dette og g\u00e5 i dialog om egnede l\u00f8sninger.<\/p>\n

Klager mente det imidlertid m\u00e5tte f\u00e5 betydning at han hadde v\u00e6rt pasient ved sykehuset, og at arbeidsgiver var godt kjent med helsesituasjonen hans.<\/p>\n

N\u00e5r det ikke framgikk noe om klagers helsetilstands innvirkning p\u00e5 hans arbeidsutf\u00f8relse eller hans \u00f8nske om tilrettelegging av m\u00f8tereferater, og heller ikke av hans merknader til disse, fant ombudet at klager m\u00e5tte b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Sykehuset handlet dermed ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/270 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 30. mars 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om B har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven overfor A. I tillegg er det reist sp\u00f8rsm\u00e5l om B har diskriminert A p\u00e5 grunn av etnisitet\/spr\u00e5k i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av turnustjeneste som lege.<\/p>\n

    A er opprinnelig fraI. I mars\/april 2009 fikk A transplantasjonstrengende nyresvikt etter 18 \u00e5r med glomerulonefritt, og transplantasjonsutredning ble foretatt h\u00f8sten 2009. V\u00e5ren 2010 ble A henvist til Rikshospitalet som transplantasjonskandidat. A begynte i dialyse i januar 2011, og i januar 2013 ble han nyretransplantert med etterf\u00f8lgende 10 ukers opphold p\u00e5 Rikshospitalet.<\/p>\n

    A har p\u00e5 grunn av ovennevnte redusert arbeidskapasitet ved at han har senere reaksjonstid og lengre talemessig latenstid. I tillegg har han hatt en del problemer med skjelving og h\u00e5ndtert stress d\u00e5rlig. Av legeerkl\u00e6ring fra stipendiat datert 31. januar 2014 framg\u00e5r f\u00f8lgende om nyretransplantertes situasjon: \u00abNyretransplanterte har oftest v\u00e6rt kronisk syke over lengre tid. De har hatt redusert energiniv\u00e5 og fysisk yteevne f\u00f8r transplantasjonen gjennomf\u00f8res. Dette gjelder s\u00e6rlig pasienter som har v\u00e6rt i behov av nyreerstattende behandling med dialyse i p\u00e5vente av transplantasjon. Deltakelse i arbeidsliv og studier kan bli begrenset n\u00e5r man m\u00e5 m\u00f8te til dialyse flere ganger i uken, b\u00e5de p\u00e5 grunn av den tiden behandlingen tar og de symptomer det medf\u00f8rer \u00e5 v\u00e6re alvorlig nyresyk. Samtidig mister mange den jevne kontakten med kolleger\/studievenner n\u00e5r hovedfokus blir \u00e5 h\u00e5ndtere alvorlig kronisk sykdom.<\/p>\n

    Selv n\u00e5r alt ser bra ut p\u00e5 blodpr\u00f8ver og ved sykehuskontroller kan det v\u00e6re t\u00f8ft for transplanterte \u00e5 vende tilbake til et arbeidsliv preget av raskt tempo og h\u00f8ye krav. Mange transplanterte opplever at det tar tid f\u00f8r kreftene vender tilbake, samt at de opplever bivirkninger av den immundempende behandlingen.<\/p>\n

    Det tar ofte tid f\u00f8r man henter seg inn igjen b\u00e5de fysisk og psykisk, og det anbefales gradvis tilbakevending til arbeidslivet, gjerne med gradert sykmelding i starten. Det b\u00f8r kunne forventes at arbeidsgiver legger til rette for en myk jobbstart etter rekonvalenstiden i den grad det er mulig.\u00bb<\/p>\n

    A bestod Bergenstesten i 1992. Av utdannelse har A mellomfag og hovedfag i matematikk fra Universitetet i Bergen (UiB), samt PhD ved NHH f\u00f8r han deretter gjennomf\u00f8rte medisinstudiet ved UiB i 2011.<\/p>\n

    A begynte i stilling som turnuslege ved sykehuset B 1. september 2013. A fikk innvilget s\u00e6rplass av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), jf. pkt. 3.4 i Rundskriv IS-9\/2005 fra Helsedirektoratet. Normert tid for turnustjeneste i sykehus er ett \u00e5r.<\/p>\n

    Ved tiltredelse i B f\u00e5r alle turnusleger tildelt en personlig veileder. I tillegg gis det l\u00f8pende veiledning i tilknytning til de ulike arbeidsoppgavene, supervisjon, som ikke er begrenset til den oppnevnte veileder. I Legeforeningens turnusveileder anbefales minimum tre veiledningssamtaler per tjenestested (fire eller seks m\u00e5neder per tjenestested), i tillegg til daglig supervisjon fra leger tilknyttet seksjonen man tjenestegj\u00f8r ved.<\/p>\n

    B stiller krav til ansatte sin spr\u00e5kkompetanse. Dette er formulert slik i foretakets personalh\u00e5ndbok: \u00abAv hensyn til pasientbehandling, pasientsikkerhet, samhandling mellom yrkesgrupper og godt arbeidsmilj\u00f8, er det sv\u00e6rt viktig at ansatte, og spesielt helsepersonell, har tilstrekkelige norskkunnskaper. Kommunikasjon kollegaer i mellom er kjernen i bygging og utvikling av gode arbeidsmilj\u00f8. Alle ansatte m\u00e5 beherske norsk p\u00e5 et niv\u00e5 som sikrer god samhandling og forsvarlig yrkesdeltakelse.\u00bb<\/p>\n

    Kravet til spr\u00e5k, b\u00e5de muntlig og skriftlig, framkommer i alle stillingsannonser der foretaket s\u00f8ker etter helsepersonell.<\/p>\n

    B har lagt fram f\u00f8lgende dokumenter for ombudet: e-post av 18. september 2013 fra C til D, m\u00f8tereferat datert 19. september 3013 (tema: oppf\u00f8lgingsplan), m\u00f8tereferat datert 17.oktober 2013 (tema: evaluering av oppf\u00f8lgingsplan), m\u00f8tereferat datert 27. november 2013 (tema: oppdatert status p\u00e5 As faglige progresjon), referat fra evalueringsm\u00f8te 3. januar 2014, As skriftlige merknader til m\u00f8tereferat 3. januar 2014 og advokatens merknader til m\u00f8tereferat 28. mars 2014.<\/p>\n

    A har ved SAKs vedtak av 7. februar 2014 ikke f\u00e5tt godkjent sin turnustjeneste som lege ved B, jf. turnusforskriften \u00a7 30 samt merknadene. Advokat har p\u00e5 vegne av A ved brev av 27. februar 2014 klaget p\u00e5 dette vedtaket.<\/p>\n

    Advokat brakte p\u00e5 vegne av A saken inn for ombudet ved brev av 27. februar 2014. Klagen er oversendt B, som har redegjort for sitt syn p\u00e5 saken i brev av 23. april 2014 og 8. oktober 2014. A har i tillegg gitt skriftlige kommentarer i e-poster av 13. februar, og advokat har gitt skriftlige merknader i brev av 2. juni 2014.<\/p>\n

    Det ble gjennomf\u00f8rt dr\u00f8ftingsm\u00f8te i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 15-1 den 28. mars 2014. Til stede p\u00e5 m\u00f8tet var A, advokat , ass. avd. overlege E, r\u00e5dgiver F og r\u00e5dgiver G. Det framg\u00e5r av m\u00f8tereferatet at B vurderer \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til A p\u00e5 grunn av at det faglige arbeidet ikke anses som faglig forsvarlig. Av referatet framg\u00e5r at A ikke var enig i dette, og at han ga uttrykk for at oppf\u00f8lgingen han har f\u00e5tt har v\u00e6rt betydelig mindre enn det som ble beskrevet, samt at han av helsemessige grunner burde f\u00e5tt en helt annen tilrettelegging enn den han har f\u00e5tt.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder B har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2013 \u00a7\u00a7 17 og 26 (tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd) under hans gjennomf\u00f8ring av turnustjeneste som lege ved B.<\/p>\n

    A hevder at han flere ganger har bedt arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeidet og redusert stilling som f\u00f8lge av sin helsesituasjon. Arbeidsgivers respons p\u00e5 dette \u2013 som kalles tilrettelegging av arbeidsgiver \u2013 var \u00e5 tilby seks f\u00f8lgevakter i oktober samt tilby assistanse ved helgevakter. Det vil si \u00f8kt arbeid heller enn redusert arbeid. Arbeidsgiver har kun v\u00e6rt opptatt av det som er definert som medisinskfaglig manglende kunnskaper i stedet for \u00e5 vurdere hvilken tilrettelegging A trengte p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    De m\u00f8tereferat som foreligger og er framlagt av arbeidsgiver er etter As syn mangelfulle og ensidige. A ba om tilrettelegging b\u00e5de p\u00e5 m\u00f8tet den 19. september 2013 og p\u00e5 m\u00f8tet den 2. oktober 2013. Det foreligger ikke referat fra sistnevnte m\u00f8te. Tillitsvalgte ga p\u00e5 m\u00f8tet uttrykk for at A viste evne og vilje til \u00e5 forbedre sine ferdigheter, samt at hun selv hadde problemer med sykehusets epikriseskriving. Det framkommer ingen helseopplysninger av m\u00f8tereferatene selv om dette fra As side var tema p\u00e5 hvert m\u00f8te.<\/p>\n

    Ettersom A har v\u00e6rt pasient ved B og har hatt m\u00f8tedeltakerne som sine behandlende leger var det \u00e5penbart at arbeidsgiver var vel kjent med As helsesituasjon.<\/p>\n

    Det \u00e5 v\u00e6re frav\u00e6rende i lengre tid fra jobben kan f\u00f8re til at man framst\u00e5r som noe faglig svak, s\u00e6rlig n\u00e5r man har v\u00e6rt i dialyse og nyretransplantert. Etter As syn er alle legene som er involvert i hans sak, klar over dette.<\/p>\n

    A har ogs\u00e5 reist sp\u00f8rsm\u00e5l om sykehuset har overtr\u00e5dt diskrimineringsloven \u00a7 6 ettersom sykehuset blant annet har vist til at A har manglende spr\u00e5kforst\u00e5else. A snakker norsk med aksent. Hans norsk er imidlertid fullt ut forst\u00e5elig. Han har aldri tidligere f\u00e5tt tilbakemeldinger p\u00e5 at han ikke har gjort seg forst\u00e5tt, verken av kollegaer eller pasienter. Han har tvert i mot f\u00e5tt gode tilbakemeldinger fra pasienter og kollegaer n\u00e5r det gjelder det spr\u00e5klige. A bestod Bergenstesten i 1992 og har gjennomf\u00f8rt medisinstudiet i Norge. Hans norskferdigheter b\u00f8r derfor tilfredsstille de fleste spr\u00e5klige krav da det er grunn til \u00e5 anta at han ikke ville klart \u00e5 gjennomf\u00f8re sitt studium p\u00e5 norsk uten tilstrekkelige spr\u00e5kferdigheter. A har imidlertid som f\u00f8lge av nyretransplantasjonen hatt problemer med \u00e5 finne ord, slik at han kan framst\u00e5 treg i muntlig tale. Dette er ikke knyttet til hans spr\u00e5kforst\u00e5else.<\/p>\n

    B:<\/h3>\n

    Sykehuset viser i sin redegj\u00f8relse til at det var kjent med As sykdom. A har imidlertid aldri bedt eller s\u00f8kt om tilrettelegging av arbeidet p\u00e5 bakgrunn av helsemessige utfordringer. A har heller ikke s\u00f8kt om redusert stilling i foretaket. Han fikk derimot en tett oppf\u00f8lging p\u00e5 bakgrunn av at det ble avdekket store faglige mangler ved hans arbeid i B. B understreker at det er den faglige forsvarligheten som har v\u00e6rt utfordringen i As arbeidsforhold.<\/p>\n

    B observerte kort tid etter oppstart i stillingen at A hadde problemer med \u00e5 ta til seg de praktiske og skriftlige rutinene i avdelingen der han tjenestegjorde. Sykehuset satte derfor inn tiltak for \u00e5 f\u00f8lge han opp og gi han veiledning i avdelingens faglige prosedyrer, og det ble utarbeidet en tilpasset oppf\u00f8lgingsplan. As tillitsvalgte var til stede da planen ble utarbeidet. Samtlige m\u00f8tereferat og oppf\u00f8lgingsplanen har v\u00e6rt sendt A, samt tillitsvalgte. Det har ikke kommet merknader til disse.<\/p>\n

    Foretaket avdekket ogs\u00e5 mangler med As medisinskfaglige kunnskap, som det er vanlig at kandidatene har ervervet seg gjennom medisinstudiet. A fikk detaljoppl\u00e6ring i hvordan en innkomstjournal og epikrise skal se ut. F\u00f8ring av prejournal ble ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt i detalj. I tillegg ble han informert om hvor viktig det er \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med medikamentlistene, b\u00e5de ved innkomst og utskrivelse. Da det kom fram at han manglet erfaring med direkte pasientkontakt, la sykehuset til rette for at han p\u00e5 frivillig basis kunne komme inn i helgene for \u00e5 \u00f8ve og f\u00e5 mer pasientpraksis. Sykehuset avdekket ogs\u00e5 svake kunnskaper knyttet til de vanligste pasientkasusene en lege m\u00f8ter p\u00e5 vakt. Kunnskapsniv\u00e5et var sv\u00e6rt lavt, og A ble oppfordret til \u00e5 g\u00e5 gjennom metodeboken for \u00e5 tilegne seg bedre kunnskaper.<\/p>\n

    Til tross for hyppig veiledningsm\u00f8ter, daglig veiledning og oppf\u00f8lgingsplan for \u00e5 gi A muligheten til \u00e5 f\u00e5 godkjent sin turnustjeneste, vurderer sykehuset at A ikke har tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse til at B kan g\u00e5 god for dette som forsvarlig helsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven.<\/p>\n

    Spr\u00e5k har v\u00e6rt tema i oppf\u00f8lgingssamtalene med A, men har ikke v\u00e6rt hovedmomentet i foretakets vurdering av han som turnuslege. Tilbakemelding fra visitt var at pasientsamtalene kunne v\u00e6re vanskelige, enten ved at A ikke helt forstod hva pasientene spurte om eller ved at pasientene ikke helt forstod hva han \u00f8nsket \u00e5 formidle. Pasientene ble usikre og henvendte seg heller til overlegen som gikk sammen med A. Hovedmomentet i vurderingen har imidlertid v\u00e6rt relatert til det medisinfaglige arbeidet og kvaliteten p\u00e5 det.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 nr. 42 eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3. Loven ble opphevet 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt tr\u00e5dte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 nr. 61 i kraft, som i hovedsak videref\u00f8rer gjeldende rett p\u00e5 omr\u00e5det. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor med utgangspunkt i loven av 20. juni 2008.<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Nedsatt funksjonsevne er ikke definert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 90-91 framg\u00e5r det at diskrimineringsgrunnlaget omfatter nedsatte fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Det er ikke stilt bestemte krav til varighet, men det avgrenses mot forbig\u00e5ende og\/eller bagatellmessige forhold, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 251.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. \u00a7 4 andre ledd.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 253 utdypes vurderingene som skal foretas etter unntaksbestemmelsen slik: \u00abHvorvidt et form\u00e5l er saklig, vil bero p\u00e5 en konkret vurdering av om form\u00e5let anses rimelig og legitimt. Videre m\u00e5 det vurderes om form\u00e5let er av en slik art at prinsippet om likebehandling b\u00f8r vike. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re \u2018n\u00f8dvendig\u2019 for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let. Foreligger det andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil dette v\u00e6re et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig. Selv om midlene som er valgt for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let er n\u00f8dvendige, m\u00e5 de ikke v\u00e6re \u2018uforholdsmessig inngripende\u2019 overfor den eller de som rammes. F\u00f8lgelig m\u00e5 det foretas en interesseavveining mellom m\u00e5l og middel.\u00bb<\/p>\n

    Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd skal arbeidsgiver foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til framgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre.<\/p>\n

    Plikten omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostander ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

    Brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten anses som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 sjette ledd.<\/p>\n

    Lovens forarbeider gir anvisning p\u00e5 at tilretteleggingen kan v\u00e6re av organisatorisk art, som for eksempel tilrettelegging av arbeidstid eller arbeidsoppgaver, eller gjennomf\u00f8res ved fysiske tilpasninger, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 264. Mulighet for \u00e5 arbeide i redusert stilling er en mulig form for tilrettelegging, jf. EU-domstolens forenede sak C-335\/11 og 337\/11.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at arbeidstaker har et medansvar for \u00e5 foresl\u00e5 hensiktsmessige l\u00f8sninger, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 181: \u00abDepartementet mener i likhet med utvalget at den som har behov for tilrettelegging, ogs\u00e5 har et medansvar for \u00e5 foresl\u00e5 hensiktsmessige l\u00f8sninger. Departementet viser til at dersom den enkelte ikke bidrar til \u00e5 avklare behov og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i dialog om egnede l\u00f8sninger, er det den enkelte som m\u00e5 b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Departementet legger videre til grunn at den som har ansvar for, og den som har behov for individuell tilrettelegging kan benytte seg av offentlige tjenestetilbud, som for eksempel NAV n\u00e5r det gjelder arbeidslivet, til \u00e5 bist\u00e5 der det er uklart hva som vil v\u00e6re hensiktsmessige l\u00f8sninger.\u00bb<\/p>\n

    Det n\u00e6rmere innholdet i tilretteleggingsplikten f\u00f8lger av forvaltningspraksis. Likestillings- og diskrimineringsnemnda uttalte f\u00f8lgende om arbeidsgivers plikt til \u00e5 sette seg inn i arbeidstakers diagnose i sak 21\/2007, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt overfor arbeidstaker med diagnosen ADHD: \u00abTilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker. Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre utslag enn sykefrav\u00e6r. (\u2026)Et f\u00f8rste skritt for arbeidsgiver vil m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5 innhente informasjon om AD\/HD, herunder at det tas kontakt med kompetent medisinsk fagpersonale for \u00e5 vurdere hva arbeidsplassen kan bidra med. En viktig del av tilretteleggingsplikten kunne v\u00e6rt informasjonstiltak overfor Bs kolleger, og \u00e5 sikre \u00e5penhet p\u00e5 den aktuelle avdelingen om at B hadde f\u00e5tt p\u00e5vist en funksjonshemming som kunne forklare enkelte av hans atferdsproblemer.\u00bb<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 har f\u00f8lgende bestemmelse om bevisbyrde: \u00abHvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted brudd p\u00e5 bestemmelsene i \u00a7\u00a7 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd.\u00bb<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering gir ikke \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    A ble diagnostisert med transplantasjonstrengende nyresvikt og har gjennomg\u00e5tt en nyretransplantasjon, noe som inneb\u00e6rer at han har noe svekket arbeidskapasitet. Diagnosen er ikke bagatellmessig eller rent forbig\u00e5ende, og m\u00e5 utvilsomt anses som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. A har dermed i utgangspunktet rett til rimelig tilrettelegging av arbeidet p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Ombudet bemerker innledningsvis at det er vel dokumentert gjennom en rekke m\u00f8tereferater at B ikke ans\u00e5 As arbeid tilfredsstillende. Dette gjelder mangelfullt praktisk klinisk niv\u00e5 og manglende kunnskap om sykehusets rutiner. Av den grunn ble det iverksatt tiltak med \u00f8kt veiledning for at A skulle kunne gjennomf\u00f8re turnustjenesten. Det framg\u00e5r av referater fra avholdte m\u00f8ter med A at det er rapportert om en viss progresjon, men at framgangen ikke var god nok. I referat fra evalueringsm\u00f8te den 3. januar 2014 framg\u00e5r f\u00f8lgende beskrivelse fra turnusveileder : \u00abTil tross for hyppige veiledningsm\u00f8ter, samt daglig veiledning av postlegene har framgangen v\u00e6rt sv\u00e6rt liten og det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 gi A det ansvaret som man vanligvis vil kunne gi turnuslegene p\u00e5 post. Medikamentlistene er fremdeles ikke grundige nok og preget av feil, og epikrisene er ufullstendige. Tilbakemeldingen fra postlegene er at det er vanskelig \u00e5 bruke prejournalene i det videre postarbeidet dersom innkomstjournalene ikke er skrevet. Tilbakemeldinger fra pas har v\u00e6rt at turnuslegen ikke forstod hva pas fortalte ved anamneseopptaket og at kommunikasjonen var vanskelig. Hans journalnotater er, som hans innkomstjournaler, preget av d\u00e5rlig spr\u00e5kforst\u00e5else, samt d\u00e5rlige medisinske kunnskaper og manglende medisinsk forst\u00e5else. Det antas at A trenger mye praksis f\u00f8r han kan jobbe selvstendig som turnuslege. H presiserte at A er h\u00f8flig og hyggelig \u00e5 jobbe med. Han har gjort er sv\u00e6rt god innsats med \u00e5 forbedre seg.\u00bb<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at dette er \u00e5rsak til at A ikke fikk godkjent sin turnustjeneste ved B. Ombudet er ikke kjent med utfallet av klagen p\u00e5 vedtaket.<\/p>\n

    Klagen gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver har overholdt sin plikt til individuell tilrettelegging, slik at A kunne beholde arbeidet ved sykehuset og bedre forutsetningene for \u00e5 f\u00e5 godkjent sin turnustjeneste.<\/p>\n

    Partene er uenige om A har bedt om tilrettelegging av arbeidet p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. A viser til \u00e5 ha bedt om tilrettelegging p\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet den 19. september 2013 og det andre m\u00f8tet 2. oktober 2013. Han viser til konkret \u00e5 ha bedt om tettere oppf\u00f8lging og om \u00e5 f\u00e5 arbeide i redusert stilling. At han har bedt om tilrettelagt arbeid framg\u00e5r ikke av m\u00f8tereferatet fra f\u00f8rstnevnte m\u00f8tet, og A har heller ikke gitt skriftlige merknader til referatet. Det er ikke skrevet referat fra m\u00f8tet som ble avholdt den 2. oktober. Det framg\u00e5r f\u00f8rst av referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te den 28. mars 2014 i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 15-1, at advokat McClimans p\u00e5 vegne av A ba B vurdere tilrettelagt arbeid for A p\u00e5 grunn av hans helsetilstand. Dette var i tilknytning til at B vurderte \u00e5 avslutte arbeidsforholdet til A. Ombudet kan dermed ikke legge til grunn at A har bedt om tilrettelegging av arbeidstid eller arbeidsoppgaver. Det f\u00f8lger av forarbeidene, som redegjort for ovenfor under rettslig grunnlag, at individuell tilrettelegging forutsetter et n\u00e6rt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker har plikt til \u00e5 bidra med kunnskap om hva som vil tilfredsstille behovet for tilrettelegging n\u00e5r han eller hun har kjennskap til dette. Ombudet legger dermed til grunn at vedkommende som har behov for individuell tilrettelegging i utgangspunktet m\u00e5 formidle dette og g\u00e5 i dialog om egnede l\u00f8sninger.<\/p>\n

    A har videre anf\u00f8rt at ettersom han hadde v\u00e6rt pasient ved B og hatt m\u00f8tedeltakere som sine behandlende leger, var arbeidsgiver \u00e5penbart vel kjent med helsesituasjonen hans. Ombudet forst\u00e5r A dit hen at han mener dette m\u00e5 f\u00e5 betydning for tilretteleggingssp\u00f8rsm\u00e5let. For eksempel har han vist til at det \u00e5 v\u00e6re frav\u00e6rende fra jobben i lengre tid kan f\u00f8re til at man framst\u00e5r noe faglig svak. Dette gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r man har gjennomg\u00e5tt dialyse og nyretransplantasjon. Ombudet legger til grunn at arbeidsgiver var kjent med As helsesituasjon. A hevder videre at til tross for arbeidsgivers kjennskap til hans helsesituasjon, ble han presset til \u00e5 arbeide raskere. N\u00e5r det ikke framg\u00e5r noe om As helsetilstands innvirkning p\u00e5 hans arbeidsutf\u00f8relse eller hans \u00f8nske om tilrettelegging av noen av m\u00f8tereferatene, og heller ikke av As merknader til m\u00f8tereferatene av 3. januar 2014, mener ombudet A m\u00e5 b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Det er som nevnt f\u00f8rst i referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging tas opp. Advokat oppfordret B om \u00e5 vurdere tilrettelagt arbeid for A f\u00f8r beslutning om arbeidsforholdet ble fattet. Ombudet er ikke kjent med hvilken beslutning som ble fattet og begrunnelsen bak den.<\/p>\n

    Det framg\u00e5r flere steder i dokumentene at As spr\u00e5kkunnskaper ikke er up\u00e5klagelige, men det er p\u00e5pekt at dette ikke har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 underkjenne hans turnustjeneste. Det medisinskfaglige niv\u00e5et har blitt framhevet som det avgj\u00f8rende for beslutningen. Ombudet finner dermed ikke holdepunkter for at A skal ha blitt diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse\/spr\u00e5k, og finner ikke grunn til \u00e5 dr\u00f8fte denne problemstillingen n\u00e6rmere.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd overfor A.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Klager hadde gjennomg\u00e5tt en nyretransplantasjon og hadde nedsatt funksjonsevne som f\u00f8lge av dette. Han hadde som f\u00f8lge av dette i utgangspunktet rett p\u00e5 individuell tilrettelegging av arbeidet.
    \nOmbudet la til grunn at klager ikke hadde bedt om tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller arbeidstid. P\u00e5 denne bakgrunn uttalte ombudet at vedkommende som har et behov for tilrettelegging m\u00e5 formidle dette og g\u00e5 i dialog om egnede l\u00f8sninger.
    \nKlager mente det imidlertid m\u00e5tte f\u00e5 betydning at han hadde v\u00e6rt pasient ved sykehuset, og at arbeidsgiver var godt kjent med helsesituasjonen hans.
    \nN\u00e5r det ikke framgikk noe om klagers helsetilstands innvirkning p\u00e5 hans arbeidsutf\u00f8relse eller hans \u00f8nske om tilrettelegging av m\u00f8tereferater, og heller ikke av hans merknader til disse, fant ombudet at klager m\u00e5tte b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Sykehuset handlet dermed ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    Saksnummer: 14\/270
    \nLovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd
    \n Dato for uttalelse: 30. mars 2015<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14640","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager hadde gjennomg\u00e5tt en nyretransplantasjon og hadde nedsatt funksjonsevne som f\u00f8lge av dette. Han hadde som f\u00f8lge av dette i utgangspunktet rett p\u00e5 individuell tilrettelegging av arbeidet. Ombudet la til grunn at klager ikke hadde bedt om tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller arbeidstid. P\u00e5 denne bakgrunn uttalte ombudet at vedkommende som har et behov for tilrettelegging m\u00e5 formidle dette og g\u00e5 i dialog om egnede l\u00f8sninger. Klager mente det imidlertid m\u00e5tte f\u00e5 betydning at han hadde v\u00e6rt pasient ved sykehuset, og at arbeidsgiver var godt kjent med helsesituasjonen hans. N\u00e5r det ikke framgikk noe om klagers helsetilstands innvirkning p\u00e5 hans arbeidsutf\u00f8relse eller hans \u00f8nske om tilrettelegging av m\u00f8tereferater, og heller ikke av hans merknader til disse, fant ombudet at klager m\u00e5tte b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Sykehuset handlet dermed ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging. Saksnummer: 14\/270 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd Dato for uttalelse: 30. mars 2015\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Klager hadde gjennomg\u00e5tt en nyretransplantasjon og hadde nedsatt funksjonsevne som f\u00f8lge av dette. Han hadde som f\u00f8lge av dette i utgangspunktet rett p\u00e5 individuell tilrettelegging av arbeidet. Ombudet la til grunn at klager ikke hadde bedt om tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller arbeidstid. P\u00e5 denne bakgrunn uttalte ombudet at vedkommende som har et behov for tilrettelegging m\u00e5 formidle dette og g\u00e5 i dialog om egnede l\u00f8sninger. Klager mente det imidlertid m\u00e5tte f\u00e5 betydning at han hadde v\u00e6rt pasient ved sykehuset, og at arbeidsgiver var godt kjent med helsesituasjonen hans. N\u00e5r det ikke framgikk noe om klagers helsetilstands innvirkning p\u00e5 hans arbeidsutf\u00f8relse eller hans \u00f8nske om tilrettelegging av m\u00f8tereferater, og heller ikke av hans merknader til disse, fant ombudet at klager m\u00e5tte b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Sykehuset handlet dermed ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging. Saksnummer: 14\/270 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd Dato for uttalelse: 30. mars 2015","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14270-helseforetak-handlet-ikke-i-strid-med-plikt-til-individuell-tilrettelegging-overfor-turnuslege-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/270 Helseforetak handlet ikke i strid med plikt til individuell tilrettelegging overfor turnuslege med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14640"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14640\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14640"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14640"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}