{"id":14650,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at underholdskravet ikke er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og viste til sak 15\/359 som gjaldt samme sp\u00f8rsm\u00e5l. Ombudet mente videre at utlendingsmyndighetene hadde vurdert mannens s\u00e6rlige situasjon, herunder forhold knyttet til hans helsetilstand. Ombudet konkludert med at utlendingsmyndighetenes skj\u00f8nnsut\u00f8velse ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/span><\/p>\n<\/section>\n

\n

En mann s\u00f8ke familiegjenforening med sin ektefelle. Han var alderspensjonist, men fordi han hadde bodd i utlandet sammen med sin ektefelle store deler av livet hadde han ikke rett til alderspensjon i Norge. Mannens helsetilstand gjorde at han ikke kunne ta inntektsgivende.<\/p>\n

Mannen fikk avslag p\u00e5 familiegjenforening fordi han ikke fylte kravet til underhold i utlendingsforskriften. Han mente underholdskravet var diskriminer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne og at utlendingsmyndighetene ikke hadde tatt hensyn til dette i sin vurdering av saken.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 16\/1103<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 14.09.2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om underholdskravet ved familiegjenforening og om UDI og UNE sin praktisering av regelverket er diskriminerende p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudet mottok en klage datert 1. februar 2016 fra Selvhjelp for innvandrere (SEIF), p\u00e5 vegne av A og B. Klagen var rettet mot Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig for utlendingsforskriften, og mot utlendingsforvaltningen, UDI og UNE, for diskriminerende praktisering av regelverket.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 bakgrunn av sakens opplysninger ikke funnet grunn til \u00e5 innhente redegj\u00f8relse fra departementet, UDI eller UNE.<\/p>\n

    Regelverket for familiegjenforening<\/h3>\n

    Utlendingsloven kapittel 6 gir familiemedlemmer av en referanseperson rett til oppholdstillatelse p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte vilk\u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 familiegjenforening etter kapittel 6 gjelder det et krav om sikret underhold, jf. utlendingsloven \u00a7 58 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Den n\u00e6rmere utformingen av underholdskravet f\u00f8lger av utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11. Hovedregelen er at referansepersonen m\u00e5 v\u00e6re sikret midler tilsvarende 88 prosent av l\u00f8nnstrinn 19 i statens l\u00f8nnsregulativ for den tid s\u00f8knaden gjelder, jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-8 f\u00f8rste ledd. Dette kan gj\u00f8res gjennom arbeidsinntekt, sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uf\u00f8repensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, pensjon eller andre faste periodiske ytelser, st\u00f8nad etter introduksjonsloven, utdanningsl\u00e5n og stipend, eller en kombinasjon av disse inntektskildene. Underholdskravet kan imidlertid ikke sikres med ytelser etter sosialtjenesteloven, arbeidsavklaringspenger eller supplerende st\u00f8nad.<\/p>\n

    Kravet til underhold gjelder for alle typer oppholdstillatelser etter utlendingsloven. Det gjelder likevel ikke for den som har status som flyktning, eller er vernet mot retur, jf. utlendingsloven \u00a7 58 annet ledd og utlendingsforskriften \u00a7 10-8 fjerde ledd. Utlendingsforskriften \u00a7 10-11 gir forvaltningen en skj\u00f8nnsmessig adgang til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kravet om underhold der s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.<\/p>\n

    Denne saken<\/h3>\n

    A s\u00f8kte familiegjenforening med ektemannen B 16. mai 2014. UDI avslo f\u00f8rst s\u00f8knaden p\u00e5 formelt grunnlag 5. november 2014. Vedtaket ble p\u00e5klaget og saken ble realitetsbehandlet. UDI avslo s\u00f8knaden 13. april 2015. UNE opprettholdt avslaget i sitt vedtak av 20. august 2015.<\/p>\n

    Begrunnelsen for avslaget var at B ikke fyller underholdskravet i utlendingsloven \u00a7 58 og utlendingsforskriften \u00a7 10-8 til 10-10. UDI og UNE fant ikke grunn til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kravet p\u00e5 grunn av s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn i utlendingsforskriften \u00a7 10-11.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av utlendingsforskriften \u00a7 10-8 annet ledd at uf\u00f8re- og alderspensjon tilsvarende fullt minste pensjonsniv\u00e5 med h\u00f8y sats, er tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle underholdskravet. For \u00e5 oppn\u00e5 slik pensjon kreves det full trygdetid. B, som har bodd store deler av sitt yrkesaktive liv i utlandet, har ikke lang nok opptjeningstid til \u00e5 motta full alderspensjon.<\/p>\n

    B har krav p\u00e5 supplerende st\u00f8nad til personer med kort botid i Norge, i tillegg til alderspensjonen. Dette betyr at bel\u00f8pet han har krav p\u00e5 tilsvarer det han hadde hatt ved varig uf\u00f8re- og minstepensjon med h\u00f8y sats.<\/p>\n

    Ombudet skal vurdere om regelverket som s\u00e5dan er diskriminerende, jf. lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne \u00a7 5, og om B ble diskriminert i den konkrete skj\u00f8nnsut\u00f8velsen som UDI og UNE har gjort i hans sak.<\/p>\n

    SEIF sitt syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    Seif har p\u00e5 vegne av B og A gjort gjeldede at underholdskravet ved familiegjenforeningen og UDIs og UNEs av avslag er brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5. Vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling i lovens \u00a7 6 er ikke oppfylt.<\/p>\n

    En alderspensjonist som ikke lider av nedsatt funksjonsevne, hvilket mange alderspensjonister ikke gj\u00f8r, har alts\u00e5 en realistisk mulighet til \u00e5 oppfylle underholdskravet ved \u00e5 ha arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen. Det virker \u00e5 v\u00e6re bred politisk enighet om at man skal s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 eldre til \u00e5 st\u00e5 i arbeid lenger. Slik vil mange eldre som av ulike grunner ikke f\u00e5r full minstepensjon, likevel ha en mulighet til \u00e5 kunne oppfylle underholdskravet.<\/p>\n

    Enten man er alders- eller uf\u00f8repensjonist, vil nedsatt funksjonsevne kunne hindrer vedkommende i \u00e5 jobbe. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir personer med nedsatt funksjonsevne, og som ikke har full minstepensjon, i realiteten avsk\u00e5ret fra enhver mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve familieliv i Norge, dersom man er avhengig av familiegjenforening. Dette setter klart personer med nedsatt funksjonsevne i en vesentlig d\u00e5rligere stilling enn andre.<\/p>\n

    Alderspensjon supplert av supplerende st\u00f8nad er det samme som minstepensjon, men bare sistnevnte godtas for \u00e5 oppfylle underholdskravet jf. utlendingsforskriften \u00a7 10-8 annet ledd. Regelen har ingen selvstendig betydning for \u00e5 hindre utbetalinger fra det offentlige, snarere tvert imot da \u00a7 6 i lov om supplerende st\u00f8nad sl\u00e5r fast at ogs\u00e5 ektefelles inntekt skal g\u00e5 til fradrag for \u00e5 redusere st\u00f8tten. Dagens praktisering av regelverket er alts\u00e5 til hinder for at en frisk, arbeidsf\u00f8r, utenlandsk ektefelle kan bidra til fors\u00f8rgelsen, hvilket ville resultert i lavere utbetalinger fra det offentlige. Dette er ogs\u00e5 tilfellet i herv\u00e6rende sak.<\/p>\n

    Personer med nedsatt funksjonsevne, og som av en den grunn ikke kan ta inntektsgivende arbeid, blir d\u00e5rligere stilt ved \u00e5 bli avsk\u00e5ret fra enhver mulighet til familieliv i Norge. Bs helsetilstand gj\u00f8r at han aldri kan innfri underholdskravet. Det er \u00e5rsakssammenheng mellom den nedsatte funksjonsevnen og at kravet ikke kan oppfylles.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er av nyere dato enn utlendingsforskriften, slik at man ikke kan legge til grunn at eventuelle diskriminerende virkninger etter denne loven ble vurdert ved vedtakelse av utlendingsforskriften. Det er alts\u00e5 ikke rom for den vanlige presumpsjonen om at regelverket ikke er utformet diskriminerende i denne saken.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal for det f\u00f8rste ta stilling om regelverket for familiegjenforening, slik det er uformet i utlendingsforskriften, er diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Deretter skal ombudet vurdere om den konkrete skj\u00f8nnsut\u00f8velsen UDI og UNE har gjort i denne saken var diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Er underholdskravet ved familiegjenforening diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda konkluderte i sak 50\/2015 med at utlendingsforskriftens bestemmelser om krav til underhold ved familieinnvandring ikke var utformet p\u00e5 en diskriminerende m\u00e5te overfor likekj\u00f8nnede par. Nemnda mente at selv om slike par rent faktisk m\u00e5tte sies \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere enn andre, var det mulig \u00e5 f\u00e5 unntak for underholdskravet etter utlendingsforskriften \u00a7 10-11. Nemda mente p\u00e5 den bakgrunn at regelverket ikke i seg selv kunne sies \u00e5 v\u00e6re diskriminerende.<\/p>\n

    Ombudet sluttet seg til nemdas vurdering i sak 15\/359. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om underholdskravet ved familiegjenforening var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Med samme begrunnelse som nemnda konkluderte ombudet med at utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    De konkrete omstendighetene som er p\u00e5beropt i denne saken endrer ikke vurderingen av regelverket. Det er ikke er forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne at utlendingsforskriften oppstiller et vilk\u00e5r om full opptjeningstid i folketrygden for at personer som mottar alderspensjon skal f\u00e5 familiegjenforening. Det er heller ikke forskjellsbehandling i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand at supplerende st\u00f8nad ikke kan regnes med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt. Supplerende st\u00f8nad tilbys personer med kort botid i Norge. Ombudet kan ikke se at det er forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne at enkelte ytelser regnes som underhold, mens andre ytelser faller utenfor. Slik ombudet forst\u00e5r det, har forskjellsbehandlingen av ytelsene sammenheng med medlemskap (opptjeningstid), og ikke med funksjonsevne.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn har ombudet konkludert med at regelverket for familiegjenforening ikke er i strid med forbundet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    I ombudets uttalelse i sak 15\/359 slo ombudet fast det m\u00e5 v\u00e6re en reell muligheten \u00e5 f\u00e5 unntak etter utlendingsforskriften \u00a7 10-11. Ombudet mente at unntaksbestemmelsen ikke kan tolkes s\u00e5 snevert at ingen, som p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ikke er i stand til \u00e5 oppfylle underholdskravet, oppfyller vilk\u00e5ret \u00abs\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn\u00bb. Utlendingsforvaltningen m\u00e5 vurdere individuelt om unntak fra underholdskravet skal komme til anvendelse. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er s\u00e5ledes om UNEs avslag p\u00e5 i familiegjenforening i B og A sin sak var diskriminerende.<\/p>\n

    Var UNEs skj\u00f8nnsut\u00f8velse diskriminerende?<\/h3>\n

    Ombudet skal vurdere utlendingsforvaltningen sitt vedtak, herunder de skj\u00f8nnsmessige vurderingene som er gjort etter utlendingsforskriften. I slike saker har ombudet ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve de vurderingene utlendingsmyndighetene gj\u00f8r utover det diskrimineringsrettslige. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om UNEs vurdering inneb\u00e6rer en indirekte forskjellsbehandling ved at skj\u00f8nnet er praktisert p\u00e5 m\u00e5te som ikke tar hensyn til den s\u00e6rlige situasjonen B befinner seg i.<\/p>\n

    B er norsk statsborger. Han mottar alderspensjon, men p\u00e5 grunn av kort botid i Norge har han ikke rett til pensjon som bel\u00f8psmessig oppfyller underholdskravet. Han mottar isteden supplerende st\u00f8nad, som etter det opplyste tilsvarer det utlendingsforskriften krever. B har i forbindelse med familiegjenforeningssaken fremlagt dokumentasjon p\u00e5 at han har helseplager. Det fremg\u00e5r av dokumentasjonen at B er avhengig av hjelp av kona til daglige gj\u00f8rem\u00e5l p\u00e5 grunn av flere kroniske sykdommer, herunder KOLS, h\u00f8yt blodtrykk, sukkersyke, overvekt og depresjon. Han har ogs\u00e5 smerter og nedsatt bevegelighet i skulderen. Han har ingen familie eller bekjente i Norge.<\/p>\n

    Ombudet har v\u00e6rt i tvil om avslaget p\u00e5 familiegjenforening i denne saken har sammenheng med nedsatt funksjonsevne. \u00c5rsaken til manglede oppfyllelse av underholdskravet er manglende trygdetid i Norge. B har anf\u00f8rt at han ville ha kunnet oppfylle kravet dersom han ikke hadde hatt nedsatt funksjonsevne. Ombudet forst\u00e5r det slik at han kunne hatt arbeidsinntekt hvis han hadde hatt arbeidsevne, og med arbeidsinntekt ville oppfylt kravet til underhold. Ombudet har p\u00e5 den bakgrunn ikke kunnet utelukke at nedsatt arbeidsevne kan ha hindret B fra \u00e5 oppfylle underholdskravet.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om UNEs skj\u00f8nn er praktisert p\u00e5 m\u00e5te som tar hensyn til den s\u00e6rlige situasjonen B befinner seg i. Det f\u00f8lger av UNEs vedtak at bestemmelsens ordlyd, form\u00e5l og forarbeider tilsier at det skal tungtveiende grunner til f\u00f8r bestemmelsen kommer til anvendelse. Klagerens situasjon m\u00e5 skille seg vesentlig fra det som er situasjonen til andre klagere i sammenlignbare saker. Fast og etablert forvaltningspraksis er at helsemessige forhold i seg selv ikke gir grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kravet til underhold.<\/p>\n

    UNE har vurdert anf\u00f8rslene i klagen, herunder det som er gjort gjeldende n\u00e5r det gjelder referansens helsetilstand, men finner ikke at det ikke foreligger slike s\u00e6rlige sterke menneskelige hensyn. UNE forutsetter at Bs helse- og omsorgssituasjon ivaretas av norske myndigheter. Videre bemerker de at<\/p>\n

    det her er snakk om en familieetablering hvor referansen ikke kan ha hatt en berettiget forventning om at klager skal f\u00e5 opphold i Norge. Han m\u00e5 ha visst om egne helsemessige begrensinger, og begrensingene n\u00e5r det gjelder andre inntektsmuligheter.<\/em><\/p>\n

    Videre tiltr\u00e5dte UNE f\u00f8lgende vurdering gjort at UDI i klageoversendelsen:<\/p>\n

    Etter UDIs vurdering foreligger det ikke slike s\u00e6rlig sterke menneskelige hensyn ved denne s\u00f8knaden som tilsier at vi kan gj\u00f8re unntak fra underholdskravet. Vi viser til at referansepersonen har en sterk tilknytning til Colombia der partene har bodd sammen i omkring seks og ett halvt \u00e5r. Vil legger derfor til grunn at partene har en mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve familielivet der.<\/em><\/p>\n

    Etter ombudets vurdering har UNE vurdert Bs s\u00e6rlige situasjon, herunder forhold knyttet til hans helsetilstand. Ombudet har p\u00e5 den bakgrunn konkludert med at UNES skj\u00f8nnsut\u00f8velse ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1. Utformingen av underholdskravet i utlendingsforskriften \u00a7\u00a7 10-8 til 10-11 er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    2. Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da den avslo s\u00f8knad om familiegjenforening i vedtak av 20.08.2015.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at underholdskravet ikke er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og viste til sak 15\/359 som gjaldt samme sp\u00f8rsm\u00e5l. Ombudet mente videre at utlendingsmyndighetene hadde vurdert mannens s\u00e6rlige situasjon, herunder forhold knyttet til hans helsetilstand. Ombudet konkludert med at utlendingsmyndighetenes skj\u00f8nnsut\u00f8velse ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14650","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at underholdskravet ikke er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og viste til sak 15\/359 som gjaldt samme sp\u00f8rsm\u00e5l. Ombudet mente videre at utlendingsmyndighetene hadde vurdert mannens s\u00e6rlige situasjon, herunder forhold knyttet til hans helsetilstand. Ombudet konkludert med at utlendingsmyndighetenes skj\u00f8nnsut\u00f8velse ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at underholdskravet ikke er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og viste til sak 15\/359 som gjaldt samme sp\u00f8rsm\u00e5l. Ombudet mente videre at utlendingsmyndighetene hadde vurdert mannens s\u00e6rlige situasjon, herunder forhold knyttet til hans helsetilstand. Ombudet konkludert med at utlendingsmyndighetenes skj\u00f8nnsut\u00f8velse ikke var diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161103-avslag-pa-familiegjenforening-var-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1103 Avslag p\u00e5 familiegjenforening var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14650"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14650\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14650"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14650"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}