{"id":14654,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/","title":{"rendered":"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/1128 Kommunen overholdt tilretteleggingsplikten da de omplasserte ansatt
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A klaget p\u00e5 at hun ikke fikk tilrettelegging for \u00e5 kunne bli i sin stilling som vernepleier p\u00e5 et bestemt team i et bofellesskap. Arbeidsgiver hadde omplasser A til et annet team i samme bofellesskap.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet fant det kritikkverdig at B kommune ikke hadde dr\u00f8ftet omplasseringen med A. Ombudet kom imidlertid til at tilretteleggingsplikten var overholdt.<\/p>\n

B kommune hadde redegjort for at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge stillingen fordi det var behov for st\u00f8rre tilstedev\u00e6relse enn det A hadde hatt de siste tre \u00e5rene, og fordi As ryggproblemer utgjorde en sikkerhetsrisiko for henne selv og kollegaer. A overholdt ikke sin medvirkningsplikt til \u00e5 pr\u00f8ve ut arbeidsgivers forslag til stilling p\u00e5 et annet team i samme bofellesskap. A valgte i stedet \u00e5 si opp sin stilling.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

B kommune har ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 16\/1128 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 22. september 2016 <\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A var ansatt som vernepleier i B kommune. Hun jobbet med en bestemt bruker p\u00e5 Team3 i bofellesskapet p\u00e5 C.<\/p>\n

    I februar 2014 ble A sykemeldt p\u00e5 grunn av prolaps. Senere ble hun diagnostisert med betennelse i nervesystemet i lysken.<\/p>\n

    I mars 2014 ble det avholdt et m\u00f8te der arbeidsgiver informerte A at kommunen \u00f8nsket \u00e5 flytte henne til en annen bruker p\u00e5 Team2 p\u00e5 C. I juni 2014, fikk A et brev hvor det ble opplyst at arbeidsgiver hadde benyttet seg av styringsretten og flyttet henne til et annet team, som jobber med en annen bruker.<\/p>\n

    A sa opp stillingen sin i desember 2014.<\/p>\n

    A brakte saken inn for ombudet ved klage av 19. februar 2016.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt for henne.<\/p>\n

    A viser til at arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 4-6 om individuell tilrettelegging ikke er overholdt. Tilrettelegging var aldri et tema i hennes tilfelle. En omplassering skal alltid dr\u00f8ftes med arbeidstaker, og arbeidstaker og tillitsvalgt skal tas med p\u00e5 r\u00e5d f\u00f8r saken avgj\u00f8res. Det ble heller ikke gjort i hennes tilfelle. Hun ble bare flyttet til et annet team, med melding om at avdelingsleder hadde benyttet styringsretten.<\/p>\n

    A viser til at den opprinnelige \u00e5rsaken til risikovurderingen, var bekymringer vedr\u00f8rende sikkerheten hennes ved \u00e5 jobbe med en bruker med utageringsproblematikk. A opplyser at den aktuelle brukeren ikke hadde utagert en eneste gang p\u00e5 de ca. 3,5 \u00e5rene hun jobbet med vedkommende. A viser til at hun ikke har nedsatt arbeidsevne. Hun har aldri hatt problemer med ryggen p\u00e5 jobb.<\/p>\n

    If\u00f8lge A fikk hun aldri beskjed om at hennes frav\u00e6r skapte ustabilitet for bruker og for teamet. Hun og hennes makker utgjorde et stabilt team for bruker. Det skjedde ikke en eneste utagering eller reinnleggelse til psykiatrien den tiden hun jobbet med ham. Det ble derimot et faktum i etterkant. St\u00f8rre vikarpool rundt bruker, mange nye og flere yngre vikarer som bruker ikke visste hvem var, skapte ustabilitet.<\/p>\n

    N\u00e5 hadde de imidlertid flyttet henne til et team der bruker utagerte kontinuerlig n\u00e5r vedkommende var v\u00e5ken. Etter at hun sluttet, var denne brukeren blant annet \u00e5rsak til ribbeinsbrudd p\u00e5 en mannlig ansatt som hadde jobbet med brukeren i flere \u00e5r.<\/p>\n

    P\u00e5 hennes opprinnelige team jobbet hun langturnus (12 timer i 3 og 4 dager og fri i 6 og 7 dager). Turnusen hun n\u00e5 hadde mottatt, var tre-delt (dag, kveld og natt).<\/p>\n

    A stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved kommentaren \u201dTilrettelegging var \u00e5 unng\u00e5 lange vakter med tung belastning\u201d da D allerede p\u00e5 dette tidspunkt visste at det ogs\u00e5 i dette teamet ville ansatte jobbe langturnus. A fikk ferdig utarbeidet turnus tilsendt i posten, der et teambytte allerede hadde blitt gjennomf\u00f8rt, uten at hun ble gitt mulighet til \u00e5 ytre \u00f8nsker vedr\u00f8rende turnusen.<\/p>\n

    A hevder at hverken D eller E fors\u00f8kte \u00e5 ha noen form for dialog med henne for \u00e5 finne et passende arbeid. Dette til tross for at D i dialogm\u00f8te 2 hos NAV den 22. august 2014 meddelte at hun ville tilrettelegge n\u00e5r det ville bli ble aktuelt \u00e5 pr\u00f8ve seg i jobb, mulig i gradert sykemelding eller i form av andre arbeidsoppgaver som de skulle finne ut av i felleskap n\u00e5r den tid kom. Dette er dokumentert i NAVs referat. A sendte en e-post til D 2. oktober 2014 der hun fortalte om egen utvikling rundt sykdomsbildet, og etterspurte en dialog rundt tilrettelegging. Hun foreslo et tredje team, og om de kanskje kunne ta en prat om alternativer for \u00e5 kunne bli p\u00e5 C.<\/p>\n

    A avviser at hun skal ha f\u00e5tt beskjed om at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge hennes opprinnelige stilling. Hun avviser ogs\u00e5 at hun har blitt tilbudt andre lignende stillinger. Videre avviser hun at hun forlot BIA-m\u00f8tet i sinne. Det f\u00f8lger av referatet at hun ba om en pause.<\/p>\n

    B kommune:<\/h3>\n

    B kommune mener \u00e5 ha oppfylt tilretteleggingsplikten ved \u00e5 tilby lignende arbeid som det A hadde i B kommune for \u00e5 sikre at A fortsatt kunne v\u00e6re i arbeid. Arbeidsavtalene A hadde med B kommune bekrefter at hun var ansatt i B kommune, for tiden ved tjenestested F eller C.<\/p>\n

    Arbeidsgiver mottok en bekreftelse fra fastlegen til A den 3. desember 2013 hvor det fremg\u00e5r at A skal unng\u00e5 \u00abfeile\u00bb bevegelser grunnet prolaps i ryggen. Legen har ikke gitt ytterligere informasjon til arbeidsgiver gjennom sykemeldingen.<\/p>\n

    I dialogm\u00f8te med NAV, ble A bedt om \u00e5 ta kontakt med sin lege for i samarbeid med legen kunne si noe om hvilke arbeidsoppgaver hun kunne utf\u00f8re. Da ville arbeidsgiver kunne finne den\/de brukere som A kunne v\u00e6re hos med sin funksjonsevne. Disse opplysningene kan ikke arbeidsgiver se \u00e5 ha mottatt. I flere m\u00f8ter med arbeidsgiver har A imidlertid selv sagt noe om egen funksjonsevne. Arbeidsgiver opplever at disse ikke stemmer overens med legeerkl\u00e6ringen de mottok fra fastlegen 3. desember 2013.<\/p>\n

    A var i sin turnus knyttet til en enkeltbruker med 2:1 bemanning og hadde samme \u00abmakker\u00bb p\u00e5 alle vakter. Det arbeides langturnus rundt denne brukeren for at brukeren ikke skal ha s\u00e5 mange skifter av ansatte i l\u00f8pet av d\u00f8gnet. A hadde i 2012 hatt 52 dager med korttidsfrav\u00e6r. I 2013 hadde hun 42 dager med korttidsfrav\u00e6r. As hyppige og uforutsigbare frav\u00e6r medf\u00f8rte ustabilitet for bruker og teamet rundt bruker. \u00c5rsaken til at brukeren har 2:1 bemanning er sikkerhet for personalet og omgivelsene rundt brukeren. I situasjoner med utfordrende adferd skjer utagering sv\u00e6rt akutt, og for \u00e5 ikke skade seg selv, \u00abmakker\u00bb, andre eller brukeren, er det viktig at den ansatte kjenner brukeren sv\u00e6rt godt og har god fysisk og psykisk helse. Det er ikke mulig \u00e5 tilrettelegge arbeidet rundt denne enkeltbrukeren. Det ville g\u00e5tt ut over sikkerheten til brukeren og As \u00abmakker\u00bb. I dette teamet er det sv\u00e6rt viktig at ansatte ikke har nedsatt arbeidsevne da man er avhengig av at begge ansatte kan gripe inn ved uforutsette og akutte hendelser.<\/p>\n

    A ble satt opp p\u00e5 turnus rundt annen bruker p\u00e5 C. Denne brukeren har ogs\u00e5 2:1 bemanning, men er faglig vurdert til \u00e5 v\u00e6re mindre utagerende enn den brukeren hun tidligere arbeidet med. De ansatte rullerer gjennom turnusen og har ingen fast \u00abmakker\u00bb. Brukeren er ogs\u00e5 mindre kritisk til ansatte rundt seg. Dette teamet arbeidet ordin\u00e6r turnus dag, kveld og helg. Tilrettelegging var \u00e5 unng\u00e5 lange vakter med tung belastning. A ble derfor satt opp p\u00e5 dette teamet da arbeidsgiver antok at hun snarlig var tilbake i arbeid.<\/p>\n

    A opps\u00f8kte hovedtillitsvalgt i forbindelse med at hun ble flyttet fra det andre teamet. FO bekreftet at arbeidsgiver hadde styringsrett til \u00e5 flytte henne til annen bruker, men mente at turnusen ikke var lovlig fordi A tidligere ikke hadde hatt arbeidstid p\u00e5 natt. P\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldingen fra FO, ble det derfor utarbeidet en ny turnus med stort sett dagvakter og helg. Denne fikk A og FO tilsendt i posten. Ytterligere dialog om tilrettelegging ble ikke dr\u00f8ftet, fordi A ikke gjeninntr\u00e5dte i stillingen i B kommune. Hun valgte selv \u00e5 si opp sitt arbeidsforhold til B kommune.<\/p>\n

    Arbeidsgiver fors\u00f8kte \u00e5 ha dialog med A for \u00e5 finne annet passende arbeid i andre avdelinger i B kommune. A p\u00e5 sin side avviste dialogen og kun ytret \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re hos brukeren p\u00e5 Team 2 og \u00f8nsket ikke \u00e5 bytte arbeidssted.<\/p>\n

    Siden A ble sykemeldt 24. februar 2014 har det v\u00e6rt utallige samtaler med arbeidsgiver. Dette gjennom m\u00f8ter, telefonsamtaler, SMS, mail og formelle m\u00f8ter som BIA-m\u00f8ter og dialogm\u00f8te med NAV. Legen har ikke v\u00e6rt til stede p\u00e5 noen av disse m\u00f8tene. Arbeidsgiver ved n\u00e6rmeste leder har i sykmeldingsperioden f\u00f8rt logg over hvilke samtaler hun har hatt med A. Arbeidsgiver opplevde dialogen med A som vanskelig. Arbeidsgiver har ved flere anledninger kommet med tilbud om \u00e5 se etter andre lignende stillinger hun kan st\u00e5 i som frisk arbeidstaker, eller hvor det er mulig for tilrettelegging. A var klar p\u00e5 at hun ikke \u00f8nsket at arbeidsgiver skulle se n\u00e6rmere p\u00e5 alternative l\u00f8sninger. I et av de f\u00f8rste m\u00f8tene hvor dette tema ble nevnt, forlot hun m\u00f8tet i sinne. Hun har hele tiden v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at hun ikke \u00f8nsket \u00e5 arbeide med andre brukere.<\/p>\n

    Arbeidsgiver tilbakeviser As p\u00e5stand om at det er p\u00e5 grunn av arbeidsgivers manglende tilrettelegging at hun ble n\u00f8dt til \u00e5 si opp sin stilling. I oppsigelsen sier hun at hun har vanskeligheter med \u00e5 se potensialet til utvikling som vernepleier, ogs\u00e5 personlig utvikling. Hun sier videre at hun m\u00e5 v\u00e6re tro mot seg selv, og at ingen av partene er tjent med at hun ikke kan gj\u00f8re en god nok jobb p\u00e5 det nye teamet.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Forbud mot diskriminering<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

    Rett til tilrettelegging<\/h3>\n

    Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h3>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B kommune har handlet i tr\u00e5d med sin tilretteleggingsplikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.<\/p>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever ikke arbeidsmilj\u00f8loven. Ombudet tar derfor ikke stilling til om arbeidsgiver har handlet i tr\u00e5d med arbeidsmilj\u00f8loven. Det f\u00f8lger imidlertid av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 at bestemmelsen m\u00e5 ses i sammenheng med \u00f8vrige regler om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og at bestemmelsen skal ha samme innhold som arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-6.<\/p>\n

    Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om A har f\u00e5tt individuell tilrettelegging i den stillingen hun hadde da hun ble sykemeldt. Ombudet skal deretter ta stilling til om omplasseringen til Team2 var en egnet tilrettelegging for henne.<\/p>\n

    Om en virksomhet har foretatt en egnet individuell tilrettelegging m\u00e5 vurderes ut fra en helhetsvurdering p\u00e5 grunnlag av blant annet virksomhetens \u00f8konomi, ulemper, hensynet til andre ansatte og hva som er praktisk mulig. Plikten til tilrettelegging omfatter kun tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Den som har behov for tilrettelegging, og dermed har kjennskap til og kunnskap om hva som vil tilfredsstille behovet for individuell tilrettelegging, har et medansvar for \u00e5 foresl\u00e5 hensiktsmessige l\u00f8sninger, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 175. Dersom den enkelte ikke bidrar til \u00e5 avklare behov og heller ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i dialog om egnede l\u00f8sninger, er det den enkelte som m\u00e5 b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging.<\/p>\n

    Det at en arbeidstaker ikke f\u00e5r innvilget alle tiltak arbeidstakeren selv har bedt om, er ikke i seg selv tilstrekkelig til \u00e5 gi grunn til \u00e5 tro at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin plikt. Den som er ansvarlig for tilretteleggingen kan velge mellom ulike tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet, jf. Ot.prp. nr.44 (2007\u20132008) side 181: \u00abOfte kan det v\u00e6re flere m\u00e5ter \u00e5 foreta en individuell tilrettelegging p\u00e5, og det kan velges mellom ulike tilpasninger og tiltak. Utgangspunktet er at den som er ansvarlig kan velge blant ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer i samr\u00e5d med den som skal nyttiggj\u00f8re seg tiltaket, og at vedkommendes synspunkter blir h\u00f8rt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til \u00e5 velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, s\u00e5 lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet.\u00bb<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av ombudets og nemndas praksis at det i utgangspunktet skal tilrettelegges p\u00e5 opprinnelig arbeidsplass, eventuelt med nye tilrettelagte arbeidsoppgaver, f\u00f8r det vurderes om han\/hun kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor virksomheten, jf. blant annet ombudets sak 14\/586. Ombudets og nemndas praksis bygger p\u00e5 reglene i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-6.<\/p>\n

    B kommune anf\u00f8rer at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge for A p\u00e5 C av hensyn til bruker, andre ansatte og A selv. Arbeidsgiver opplyser at As helse utgjorde en risiko for b\u00e5de henne og andre p\u00e5 hennes team. If\u00f8lge arbeidsgiver m\u00e5 ansatte som jobber med brukeren, ha god fysisk og psykisk helse.A opplyser p\u00e5 sin side at hun ikke har hatt problemer med ryggen p\u00e5 jobben og at hun ikke utgjorde en fare for hennes makker. Hun opplyser ogs\u00e5 at bruker ikke har utagert i de \u00e5rene hun har jobbet med ham. A har imidlertid v\u00e6rt sykemeldt p\u00e5 grunn av prolaps og har selv bedt om tilrettelegging. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgiver p\u00e5 dette punkt. Arbeidsgiver har ansvar for sikkerheten til b\u00e5de brukeren og de ansatte, og er n\u00e6rmest til \u00e5 gj\u00f8re en risikovurdering.<\/p>\n

    Dialog i forkant av beslutningen om omplassering kunne ha avklart hvorvidt det var en sikkerhetsrisiko at A jobbet p\u00e5 C. Men det ville ikke bidratt til \u00e5 l\u00f8se utfordringene med behovet for et stabilt team rundt bruker. A hadde hatt betydelig sykefrav\u00e6r over flere \u00e5r. Arbeidsgiver har dokumentert at stillingen krever st\u00f8rre tilstedev\u00e6relse enn det A har hatt de siste \u00e5rene.<\/p>\n

    Ombudet mener at arbeidsgiver har dokumentert at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge for A p\u00e5 C.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at kommunen besluttet \u00e5 omplassere A uten \u00e5 dr\u00f8fte det med henne f\u00f8rst. Ombudet legger ogs\u00e5 til grunn at A ba om tilrettelegging av sin stilling p\u00e5 C, eventuelt dialog om omplassering til et annet team, f\u00f8r hun mottok et brev med beskjed om omplassering og ny turnusplan.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av praksis fra ombudet og nemnda at tilretteleggingstiltak m\u00e5 iverksettes i samr\u00e5d med arbeidstaker, jf. forarbeidene (Ot.prp.nr.44 (2007\u20132008 s. 181) og blant annet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 40\/2009. Det er den som har behov for tilrettelegging som har kjennskap til og kunnskap om hva som vil tilfredsstille behovet for individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    I nemndas sak 40\/2009 hadde arbeidsgiver satt arbeidstaker opp p\u00e5 mellomvakter for \u00e5 unng\u00e5 at han var alene i barnehagen i tilfelle han fikk et epileptisk anfall. Det ble ikke foretatt noen reell kartlegging av behovene, og tiltaket ble verken informert om eller dr\u00f8ftet med assistenten. Ettersom arbeidsgiver verken hadde satt seg ordentlig inn i hva assistentens diagnose innebar, og heller ikke dr\u00f8ftet behovet for tilrettelegging ans\u00e5 nemnda at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt lovens krav til tilrettelegging. Den tilrettelegging som arbeidsgiver ensidig hadde foretatt ble ikke ansett som relevant, og var basert p\u00e5 arbeidsgivers egne antakelser om fare og risiko som f\u00f8lge av epilepsien.<\/p>\n

    Ombudet mener at det er kritikkverdig av B kommune at omplassering ikke ble dr\u00f8ftet i forkant av beslutningen. Selv om det er kritikkverdig, kan ikke ombudet se at dialog ville kunne gjort det mulig for klager \u00e5 fortsette i sitt opprinnelige arbeid, jf vurderingen ovenfor. Det var prim\u00e6rt hensynet til bruker, og behovet for st\u00f8rre tilstedev\u00e6relse\/stabilt team, som gjorde det n\u00f8dvendig \u00e5 omplassere klager. A fikk en stilling som inneb\u00e6rer de samme arbeidsoppgavene i samme bofellesskap, men med en annen bruker. Det ble ogs\u00e5 gjort endringer i turnus for \u00e5 tilrettelegge for kortere arbeids\u00f8kter enn det A hadde tidligere. Etter at A ble omplassert, har arbeidsgiver fors\u00f8kt \u00e5 komme i dialog med A og v\u00e6rt \u00e5pen for \u00e5 diskutere flytting til andre team. A har ikke medvirket til \u00e5 finne andre l\u00f8sninger. Som nevnt over, har arbeidstakere en medvirkningsplikt til \u00e5 pr\u00f8ve ut arbeidsgivers forslag til tilretteleggingstiltak.<\/p>\n

    I nemndas sak 40\/2009 pr\u00f8vde arbeidstaker ut \u00e5 jobbe mellomvakter, men det viste seg ikke \u00e5 fungere, og arbeidsgiver gjorde ingen andre fors\u00f8k p\u00e5 tilrettelegging. I foreliggende sak, har ikke A fors\u00f8kt \u00e5 jobbe p\u00e5 det andre teamet. A viser til at den brukeren hun ble fors\u00f8kt omplassert til, utagerer ofte. Arbeidsgiver opplyser p\u00e5 sin side at denne brukeren er faglig vurdert til \u00e5 v\u00e6re mindre utagerende enn den brukeren hun tidligere arbeidet med. A ble omplassert da hun p\u00e5 dette teamet kunne unng\u00e5 lange vakter med tung belastning, og fordi det ikke var avgj\u00f8rende med tilstedev\u00e6relse rundt denne brukeren.<\/p>\n

    Ombudet har forst\u00e5else for at A ikke \u00f8nsket \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 jobbe p\u00e5 et annet team n\u00e5r omplasseringen ikke var et resultat av en dialog, men ensidig bestemt fra arbeidsgivers side. Hun har imidlertid ikke overholdt sin medvirkningsplikt og kan derfor ikke h\u00f8res med at arbeidsgiver ikke har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for henne. Selv etter dialog, kunne arbeidsgiver ha omplassert A og hun ville hatt medvirkningsplikt til \u00e5 fors\u00f8ke l\u00f8sningen. Plikten i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-6(2) er en dr\u00f8ftingsplikt og arbeidsgiver har styringsrett til \u00e5 foreta omplasseringer. B kommune har ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad enn arbeidsgiver i nemndas sak 40\/2209 gjort det som er mulig for \u00e5 sette seg inn i As sykdom.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn, er ombudet kommet til at B kommune ikke har handlet i strid med tilretteleggingsplikten overfor A.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B kommune har ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A klaget p\u00e5 at hun ikke fikk tilrettelegging for \u00e5 kunne bli i sin stilling som vernepleier p\u00e5 et bestemt team i et bofellesskap. Arbeidsgiver hadde omplasser A til et annet team i samme bofellesskap.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14654","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A klaget p\u00e5 at hun ikke fikk tilrettelegging for \u00e5 kunne bli i sin stilling som vernepleier p\u00e5 et bestemt team i et bofellesskap. Arbeidsgiver hadde omplasser A til et annet team i samme bofellesskap.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/\",\"name\":\"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten - Arkiv","og_description":"A klaget p\u00e5 at hun ikke fikk tilrettelegging for \u00e5 kunne bli i sin stilling som vernepleier p\u00e5 et bestemt team i et bofellesskap. Arbeidsgiver hadde omplasser A til et annet team i samme bofellesskap.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/","name":"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-161128-kommune-overholdt-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/1128 Kommune overholdt tilretteleggingsplikten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14654"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14654\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14654"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14654"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}