{"id":14659,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/"},"modified":"2025-09-11T09:39:17","modified_gmt":"2025-09-11T07:39:17","slug":"2016-funksjonsevne-17349","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/","title":{"rendered":"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nArbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om arbeidsgiver handlet i strid med plikten til \u00e5 gi egnet og individuell tilrettelegging, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om arbeidsgiver handlet i strid med plikten til \u00e5 gi egnet og individuell tilrettelegging, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.<\/p>\n

Ombudet mente det kunne se ut som (var grunn til \u00e5 tro) at klager ikke fikk den tilrettelegging hun har krav p\u00e5. Ombudet mente imidlertid at arbeidsgiver har klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at plikten likevel ikke er brutt. Arbeidsgiver hadde iverksatt flere tiltak for at A skulle kunne fortsette p\u00e5 sin opprinnelig arbeidsplass, men tiltakene hadde ikke fungert i tilstrekkelig grad. Det ble fremlagt dokumentasjon p\u00e5 at A ikke kunne fortsette i sin opprinnelige stilling.<\/p>\n

Tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at i de tilfellene arbeidstakeren ikke kan fortsette i sitt arbeid, skal det vurderes om arbeidstakeren kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor samme virksomhet. Arbeidsgiver lot A fors\u00f8ke seg i annen stilling i bedriften, men A ble ikke vurdert \u00e5 v\u00e6re kvalifisert til arbeidet. Arbeidsgiver ga A stilling med tilrettelagte arbeidsoppgaver, men disse oppgavene ble senere satt bort til en annen bedrift. A fikk tilbud om \u00e5 fortsette i arbeidet, og da med ny arbeidsgiver, men takket nei. Ombudet mener at arbeidsgiver har sannsynliggjort at det ble vurdert om A kunne utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor virksomheten, men at dette ikke fungerte p\u00e5 grunn av manglende egnethet og fordi arbeidsoppgaver ble satt bort.<\/p>\n

Ombudet konkluderte derfor med f\u00f8lgende:<\/p>\n

X har ikke brutt tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer:17\/349<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26<\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 22. mai 2017<\/li>\n<\/ul>\n

    Beskrivelse av saken<\/h2>\n

    A arbeidet ved X i 2003 og 2005-2010. Hun begynte p\u00e5 ny \u00e5 arbeide ved slakteriet i desember 2012. F\u00f8rst som vikar frem til juli 2013, deretter i 100 % fast stilling. Hun ble ansatt som produksjonsmedarbeider.<\/p>\n

    A ble 100 % sykemeldt 24. februar 2014. Det fremg\u00e5r av sykemelding at hun skadet h\u00e5nden p\u00e5 arbeidsplassen. Hun returnerte til sine tidligere arbeidsoppgaver m\u00e5neden etter.<\/p>\n

    A arbeidet i kantina noen uker i juni 2014, for \u00e5 avhjelpe en kollega som ble sykmeldt. Disse arbeidsoppgavene mistet hun etter noen uker, og gikk tilbake til produksjon, selv om A opplyste leder om at disse arbeidsoppgavene passet godt i forhold til de smertene hun har. Arbeidsgiver mener p\u00e5 sin side at A ikke var egnet til stillingen.<\/p>\n

    Det blir avholdt m\u00f8te med Bedriftshelsetjenesten oktober 2014. Det fremg\u00e5r av rapport fra dette m\u00f8te at A b\u00f8r fortsette med sine vanlig arbeidsoppgaver i pakkeavdelingen, men at det b\u00f8r legges til rette for at hun hver dag unng\u00e5r arbeids\u00f8kter med samme \u00abtunge\u00bb stasjon etter hverandre, og at ettersom \u00abprint\u00bb er den minst belastende stasjonen, s\u00e5 b\u00f8r denne inng\u00e5 i den daglige jobbrotasjonen.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av referat av personalm\u00f8te av 21. oktober 2014, at det skal settes inn en person til p\u00e5 print, slik at det blir regulering og alle f\u00e5r st\u00e5 p\u00e5 print til ulike tider.<\/p>\n

    A blir sykemeldt januar 2015. Hun returnerer til arbeid i juni 2015, til sine arbeidsoppgaver i produksjon.<\/p>\n

    I august ble det lyst ut ledig stilling i slakteriet som innebar 50 % kantine og 50% administrasjon. A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen, men fikk den ikke.<\/p>\n

    A blir sykemeldt p\u00e5 ny i oktober 2015.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av m\u00f8tereferat av 23. oktober 2015 at A mente hun hadde blitt oversett ved stillingen i kantina. Leder opplyser at stillingen var besatt p\u00e5 bakgrunn av kvalifikasjoner.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av legeerkl\u00e6ring av 27. januar 2016 at A vil kunne st\u00e5 i jobb dersom det tilrettelegges slik at hun unng\u00e5r monotont, fysisk krevende arbeid med hendene, det samme gjelder arbeid med hendene over skulderh\u00f8yde.<\/p>\n

    Etter m\u00f8te med NAV i februar 2016, ble A tildelt vaskestilling ved slakteriet. Dette er arbeid som var godt tilrettelagt for A. Den 7. april f\u00e5r imidlertid A beskjed om at stillingen legges ned, og at en ekstern bedrift overtar vaskingen.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te av 11. mai 2016 at A ikke kan se for seg at det er noen arbeidsoppgaver i produksjon hun kan utf\u00f8re, p\u00e5 grunn av at alle arbeidsoppgavene er monotone. Arbeidsgiver p\u00e5peker at ettersom stillingen p\u00e5 vaskeriet er borte, s\u00e5 er hun overfl\u00f8dig og vil bli sagt opp. Arbeidsgiver opplyser at A har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 fortsette sin arbeid p\u00e5 vaskeriet med ny arbeidsgiver, men at A har takket nei til dette.<\/p>\n

    A mottok oppsigelse fra sin stilling som produksjonsmedarbeider 20. mai 2016. Denne ble imidlertid trukket tilbake m\u00e5neden etter.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av legeerkl\u00e6ring av 28. november 2016 at A ikke kan st\u00e5 i produksjon. Hun kan ikke utf\u00f8re monotont manuelt arbeid, eller l\u00f8fte\/b\u00e6re tungt. Det anbefales derfor ikke at hun vender tilbake til de samme arbeidsoppgavene, da hun med stor sannsynlighet vil f\u00e5 samme plager igjen.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av protokoll av 21. februar 2017, som omhandler As \u00f8nske om stillingen som kantine-\/administrasjonsmedarbeider, at det er utelukket at A blir ansatt i stillingen. Ledelsen viser til at A ved en tidligere anledning har s\u00f8kt p\u00e5 stillingen, men at hun ikke ble funnet kvalifisert.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener arbeidsgiver ikke tilrettela i tilstrekkelig grad etter at hun i januar 2014 skadet sin h\u00f8yre arm p\u00e5 arbeid. A opplyser at hun dagen etter skaden kontaktet linjeleder og ba om \u00e5 slippe stasjon som innebar belastning av hennes h\u00f8yre arm. Hun fikk beskjed fra linjeleder at dette ville v\u00e6re urettferdig for de andre p\u00e5 skiftet. A fortsatte i arbeid, men ble ikke bedre, og sykmeldte seg 24. februar 2014. Da hun returnerte til arbeid etter sykemelding, ble hun plassert p\u00e5 de samme arbeidsoppgavene, selv om hun p\u00e5pekte til leder at dette er veldig smertefullt. Leder ga beskjed om at dersom hun ikke kan utf\u00f8re arbeidsoppgavene som tidligere, s\u00e5 er eneste alternativ \u00e5 slutte i stillingen. Hun opplevde at leder er negativ til forslag om tilrettelegging, og at skadeomfanget betviles. I juni 2014 fikk A arbeidsoppgaver i kantina. A opplyste leder at disse arbeidsoppgavene passet godt i forhold til de smertene hun hadde etter arbeidsskaden. Hun ble imidlertid i juli sendt tilbake til produksjon, med de samme arbeidsoppgaver som tidligere ga henne smerter. Jobben i kantina ble gitt til en annen kollega, til tross for at A ikke hadde f\u00e5tt annet enn gode tilbakemeldinger p\u00e5 arbeidet hun hadde utf\u00f8rt. A opplevde at hun ble sendt rundt i systemet uten at noen tok tak i situasjonen. Hennes \u00f8nske om \u00e5 fortsette i kantina ble heller ikke besvart. A opplyser at hun etter m\u00f8te 21. oktober mistet en av sine lettere arbeidsoppgaver p\u00e5 print. Dette til tross for at hun hadde store smerter i skulder og arm. A opplyser at hennes lege, fordi legen mente tilretteleggingen var kritikkverdig, i oktober 2014 ba om at bedriftshelsetjenesten (BHT) tar tak i situasjonen. Det fremg\u00e5r av rapport fra bes\u00f8ket fra BHT at print b\u00f8r v\u00e6re en hennes daglige arbeidsoppgaver.<\/p>\n

    A opplyser at det under m\u00f8te 3. november ble avtalt at A ikke skal jobbe mer p\u00e5 pakkestasjon, inntil hennes helse blir bedre. Dagen etter ble hun imidlertid sendt p\u00e5 pakkestasjon. I flere uker blir hun sendt p\u00e5 pakking, av og til p\u00e5 kantina og vasking av arbeidst\u00f8y, og til fryselinjen. Spesielt fryslinjen er veldig tungt arbeid i forhold til hennes helsetilstand. For A var dette en ny bekreftelse p\u00e5 at arbeidsgiver ikke vektlegger tilrettelegging. A opplyser at det ikke foreligger tilretteleggingsplan eller oppf\u00f8lgingsplan. I juni 2015 foresl\u00e5r NAV en tilretteleggingsplan. Hun skal kun jobbe med 2 arbeidsoppgaver inntil videre, men A opplyser at hun allikevel ble sendt p\u00e5 andre oppgaver i produksjon. Hun klarte ikke holde tritt med de andre kollegaene, noe som gjorde at de klagde til ledelsen, hvorp\u00e5 A ble innkalt til m\u00f8te. Hun ble der presentert et muntlig oppsigelsesvarsel.<\/p>\n

    I august 2015 ble det utlyst en intern stilling som innebar 50 % kantine og 50 % administrasjon. A var den eneste som hadde sendt s\u00f8knad til stillingen. Hun fikk imidlertid verken beskjed om at stillingen ble besatt eller innkalt til intervju. Hun ble sendt tilbake i produksjon, og skaden p\u00e5 armen ble mer alvorlig.<\/p>\n

    A har lagt ved e-post datert 19. mars 2017 fra hovedtillitsvalgt, som opplyser at arbeidsgiver, under m\u00f8tet 21. februar 2017, opplyste at det var uaktuelt \u00e5 gi henne stillingen i kantina fordi hun har kontrakt som produksjonsmedarbeider. Tillitsvalgt opplyser i e-post av samme dato at ledelsen under m\u00f8tet ikke opplyste at A var uhygienisk eller andre ting som ikke er oppf\u00f8rt i protokollen.<\/p>\n

    Hun fikk i februar 2016 vaskestilling, som hun trivdes godt i, inntil stillingen ble lagt ned i april 2016, da arbeidsoppgavene ble overtatt av en annen bedrift. A oppfattet det ikke slik at hun fikk tilbud om \u00e5 fortsette i stillingen, men hun \u00f8nsket uansett ikke dette, da dette innebar \u00e5 f\u00e5 ny arbeidsgiver. A \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 jobbe ved X, og mener at det burde v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til tilrettelagte arbeidsoppgaver.<\/p>\n

    A opplyser at kantinestillingen ble ledig fra oktober 2016, men at leder hadde sagt at hun ikke var aktuell for stillingen, uten at dette ble begrunnet.<\/p>\n

    A benekter at hun har hatt dialogm\u00f8te med NAV hvor omskolering har v\u00e6rt tema. Hun opplyser at NAV har forelagt muligheten for \u00e5 kartlegge arbeidsevnen i forhold til skaden, men at dette ikke har v\u00e6rt mulig fordi hun ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig frisk, og har hatt intensiv behandling. A har i utgangspunktet ikke noe problem med en eventuell omskolering.<\/p>\n

    X:<\/h3>\n

    X avviser p\u00e5standen om at tilretteleggingsplikten er brutt. Arbeidsgiver har i den grad det har v\u00e6rt praktisk mulig \u00e5 tilrettelegge for henne, gjort dette. Det har v\u00e6rt holdt en rekke m\u00f8ter hvor arbeidsgiver, i samarbeid med A, har diskutert hvordan virksomheten kunne legge til rette for at hun ville kunne f\u00e5 en lettere arbeidsdag og mindre belastinger. Arbeidsgiver p\u00e5peker at A mer eller mindre har hatt et kontinuerlig behov for tilrettelegging siden hun i 2013 fikk problemer med hodepine.<\/p>\n

    Arbeidsgiver opplyser at det har v\u00e6rt diskutert og utarbeidet arbeidsplaner som har v\u00e6rt tilpasset hennes behov for lettere arbeidsoppgaver. A ble fritatt for skiftarbeid, og arbeidsgiver utarbeidet ukeplaner med rullering av print. Arbeidsgiver viser blant annet til referat av personalm\u00f8te av 21. oktober 2014, hvor slik rullering ble diskutert, og hvor det ble avtalt alle f\u00e5r st\u00e5 p\u00e5 print til ulike tider. Arbeidsgiver har en ordning med rullering av ansatte p\u00e5 alle avdelinger hvor det foreg\u00e5r monotont arbeid.<\/p>\n

    Arbeidsgiver erkjenner at det var noen uker hvor A ikke daglig var p\u00e5 print, dette av hensyn til de andre ansattes helse, da de ogs\u00e5 \u00f8nsker rullering av sitt arbeid for \u00e5 unng\u00e5 ensidige og tunge arbeidsoppgaver over lengre perioder. De dager A ikke var p\u00e5 print hadde hun ingen bestemte arbeidsoppgaver, og kunne arbeide med forefallende arbeid p\u00e5 avdelingen. Hun var i realiteten \u00abp\u00e5 topp\u00bb av det virksomheten trengte av folk for \u00e5 drive produksjon. A ble ogs\u00e5 tildelt lettere arbeidsoppgaver. Ved frysepakking er det ogs\u00e5 en print som m\u00e5 betjenes og det var i hovedsak A som ble tildelt denne oppgaven. Hun fikk ogs\u00e5 ofte oppgaven med \u00e5 rengj\u00f8re utstyret som brukes ved frysepakking. Dette er regnet som lett fysisk arbeid. Arbeidsgiver hevder at A aldri ga tilbakemelding p\u00e5 at disse arbeidsoppgavene var for tunge for henne. Arbeidsgiver fant det imidlertid utfordrende \u00e5 finne egnede arbeidsoppgaver, ettersom de fleste av arbeidsoppgavene er fysisk belastende og monotone, og A sa at hun ikke kunne arbeide med noe i produksjon fordi det er monotont. Virksomheten har ikke andre arbeidsoppgaver \u00e5 tilby enn produksjon.<\/p>\n

    Arbeidsgiver mottok, under et m\u00f8te 2. desember 2016, legeerkl\u00e6ring fra A, som sa at hun ikke kan jobbe med arbeidsoppgaver som er monotone eller fysisk belastende. Arbeidsgiver p\u00e5peker som nevnt at det ikke er arbeidsoppgaver i produksjonen som ikke er fysisk belastende eller monotone. A kan derfor ikke returnere til sitt arbeid som produksjonsmedarbeider.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder stillingen i kantina, s\u00e5 opplyser arbeidsgiver at hun ikke var egnet til \u00e5 utf\u00f8re disse arbeidsoppgavene permanent. A ble i en kort periode brukt til \u00e5 dekke p\u00e5 og servere mat i kantina, men dette ble avsluttet ganske raskt, da hun ikke fungerte i arbeidet. Arbeidsgiver opplyser at A ikke var flink til \u00e5 lage mat og anrette i kantina, og hygienen p\u00e5 kj\u00f8kkenet og i selve kantina ble ikke godt nok ivaretatt. I tillegg hadde hun en tendens til \u00e5 komme i konflikt med sine kollegaer. Drift av kantinen og kantinens medarbeider er et meget viktig trivselstiltak i bedriften, og arbeidsgiver kan ikke ha en medarbeider som skaper konflikt og misn\u00f8ye hos sine kolleger til \u00e5 jobbe i kantina. Arbeidsgiver p\u00e5peker at A fikk samme oppl\u00e6ring som alle andre som har fungert som vikarer i stillingen.<\/p>\n

    Arbeidsgiver bemerker at arbeidet i kantina er \u00e5 regne som en del av administrasjonen, og derfor har ikke de tillitsvalgte v\u00e6rt involvert i ansettelsen. Ingen av de tillitsvalgte har v\u00e6rt involverte i saken f\u00f8r m\u00f8te av 21. februar 2017.<\/p>\n

    Arbeidsgiver opplyser at stillingen kantine-\/administrasjonsmedarbeider er delt opp i to stillinger. A var ikke aktuell til stillingen som administrasjonsmedarbeider fordi hun ikke var kvalifisert. Hun mangler formell utdanning, og behersker ikke skriftlig norsk p\u00e5 et niv\u00e5 som er akseptabelt i en slik stilling.<\/p>\n

    Arbeidsgiver ga A tilrettelagte arbeidsoppgaver i vaskeriet. Disse oppgavene ble imidlertid v\u00e5ren 2016 satt bort til en annen bedrift. Arbeidsgiver s\u00f8rget for at A fikk tilbud om \u00e5 fortsette i stillingen, med ny arbeidsgiver, men hun takket nei til dette. Arbeidsgiver p\u00e5peker at dersom hun hadde takket ja til tilbudet, hadde hun v\u00e6rt i arbeid i dag.<\/p>\n

    Arbeidsgiver opplyser at A, under et dialogm\u00f8te med NAV, ble anbefalt omskolering av NAV-lederen. Dette fordi A ikke hadde helse til \u00e5 st\u00e5 i jobben p\u00e5 slakteriet. Dette ville NAV innvilge, men A avslo dette da hun ikke hadde \u00f8konomi til omskolering.<\/p>\n

    Ombudets oppgave i klagesaker<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd (avsnitt).<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X har handlet i tr\u00e5d med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 26.<\/p>\n

    Det er ikke bestridt at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand og behov for egnet individuell tilrettelegging. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om arbeidsgiver har gitt henne nettopp dette.<\/p>\n

    Er det grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingsplikten er brutt?<\/h4>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til, er om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30.<\/p>\n

    A har lagt frem rapport etter m\u00f8te med Bedriftshelsetjenesten oktober 2014, hvor det fremg\u00e5r at hun b\u00f8r fortsette med sine vanlige arbeidsoppgaver, men at det b\u00f8r legges til rette for at hun hver dag unng\u00e5r arbeids\u00f8kter med samme \u00abtunge\u00bb stasjon etter hverandre. Ettersom print er den minst belastende stasjonen, s\u00e5 b\u00f8r denne inng\u00e5 i den daglige jobbrotasjonen. Arbeidsgiver erkjenner imidlertid at print ikke inngikk i den daglige jobbrotasjonen til A, det vil si at det var noen uker hvor hun ikke var satt opp p\u00e5 print.<\/p>\n

    A opplyser at hun kunne tenke seg \u00e5 arbeide i kantina, et arbeid hun utf\u00f8rte noen uker v\u00e5ren 2014, og som var godt tilrettelagt for henne. Arbeidsgiver bestrider ikke at arbeidet var egnet, men har likevel valgt \u00e5 gi arbeidsoppgavene til en annen ansatt. Ombudet har ogs\u00e5 sett hen til at A etter hvert ble sykemeldt og deretter oppsagt.<\/p>\n

    Disse forhold mener ombudet gir grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingsplikten er brutt. Det betyr at det er opp til X \u00e5 sannsynliggj\u00f8re (bevise) at virksomheten ikke har handlet i strid med tilretteleggingsplikten, se dtl. \u00a7 30.<\/p>\n

    Har X sannsynliggjort at plikten likevel ikke er brutt?<\/h4>\n

    Om en virksomhet har foretatt en egnet individuell tilrettelegging, m\u00e5 vurderes ut fra en helhetsvurdering p\u00e5 grunnlag av blant annet virksomhetens \u00f8konomi, ulemper, hensynet til andre ansatte og hva som er praktisk mulig. Plikten til tilrettelegging omfatter kun tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Den som har behov for tilrettelegging, og dermed har kjennskap til og kunnskap om hva som vil tilfredsstille behovet for individuell tilrettelegging, har et medansvar for \u00e5 foresl\u00e5 hensiktsmessige l\u00f8sninger, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20142008) s. 175. Dersom den enkelte ikke bidrar til \u00e5 avklare behov og heller ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i dialog om egnede l\u00f8sninger, er det den enkelte som m\u00e5 b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging.<\/p>\n

    Det at en arbeidstaker ikke f\u00e5r innvilget alle tiltak arbeidstakeren selv har bedt om, er ikke i seg selv tilstrekkelig til \u00e5 legge til grunn at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin plikt. Den som er ansvarlig for tilretteleggingen kan velge mellom ulike tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet, jf. Ot.prp. nr.44 (2007\u20142008) side 181:<\/p>\n

    \u00abOfte kan det v\u00e6re flere m\u00e5ter \u00e5 foreta en individuell tilrettelegging p\u00e5, og det kan velges mellom ulike tilpasninger og tiltak. Utgangspunktet er at den som er ansvarlig kan velge blant ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer i samr\u00e5d med den som skal nyttiggj\u00f8re seg tiltaket, og at vedkommendes synspunkter blir h\u00f8rt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til \u00e5 velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, s\u00e5 lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Tilrettelegging i stilling som produksjonsmedarbeider<\/h4>\n

    Arbeidsgiver opplyser at det ble iverksatt en rekke tilretteleggingstiltak, i samr\u00e5d med A. A ble fritatt for skiftarbeid, og arbeidsgiver utarbeidet ukeplaner med rullering av print. Dette fordi print er den minst fysisk belastende arbeidsoppgaven. Det fremg\u00e5r av referat av personalm\u00f8te av 21. oktober 2014, at slik rullering ble diskutert, og det ble avtalt alle f\u00e5r st\u00e5 p\u00e5 print til ulike tider. Arbeidsgiver har en ordning med rullering av ansatte p\u00e5 alle avdelinger hvor det foreg\u00e5r monotont arbeid.<\/p>\n

    Arbeidsgiver erkjenner imidlertid at det var noen uker hvor A ikke daglig var p\u00e5 print. Dette av hensyn til de andre ansattes helse behov for \u00e5 unng\u00e5 ensidige og tunge arbeidsoppgaver over lengere perioder. Arbeidsgiver p\u00e5peker imidlertid at de dager A ikke var p\u00e5 print, s\u00e5 hadde hun ingen bestemte arbeidsoppgaver, og var i realiteten \u00abp\u00e5 topp\u00bb av det virksomheten trengte av folk for \u00e5 drive produksjon. A ble ogs\u00e5 tildelt lettere arbeidsoppgaver, herunder rengj\u00f8ring av utstyr. Ved frysepakking er det ogs\u00e5 en print som m\u00e5 betjenes, og det var i hovedsak A som ble tildelt denne oppgaven. A hevder p\u00e5 sin side at disse \u00ablettere\u00bb arbeidsoppgavene tvert imot var fysisk belastende, herunder \u00e5 jobbe med frossen laks og vasking av utstyr. Arbeidsgiver hevder at A aldri ga tilbakemelding p\u00e5 at disse arbeidsoppgavene var for tunge for henne.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at partene er uenige om hvorvidt disse arbeidsoppgavene var \u00ablettere\u00bb eller ikke. Ombudet har ogs\u00e5 merket seg at A opplevde \u00e5 bli sendt rundt i systemet uten at noen tok tak i situasjonen, og at hun opplevde at leder var negativ til forslag om tilrettelegging.<\/p>\n

    Ombudet finner uansett \u00e5 legge til grunn at tiltak ble iverksatt, men at disse tiltakene ikke fungerte i tilstrekkelig grad. Arbeidsgiver har opplyst at det var utfordrende \u00e5 finne egnede arbeidsoppgaver, ettersom de fleste av arbeidsoppgaver i produksjon er fysisk belastende og monotone.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at det fremg\u00e5r av referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te av 11. mai 2016 at A ikke kan se for seg at det er noen arbeidsoppgaver i produksjon hun kan utf\u00f8re, p\u00e5 grunn av at alle arbeidsoppgavene er monotone. Det fremg\u00e5r av legeerkl\u00e6ring av 28. november 2016 at A ikke kan st\u00e5 i produksjon, fordi hun ikke kan utf\u00f8re monotont manuelt arbeid, eller l\u00f8fte\/b\u00e6re tungt. Det anbefales derfor ikke at hun vender tilbake til de samme arbeidsoppgavene, da hun med stor sannsynlighet vil f\u00e5 samme plager igjen. Ombudet har ogs\u00e5 merket seg As opplysning om at NAV har forelagt henne muligheten for \u00e5 kartlegge arbeidsevnen opp mot skaden, men at dette ikke har v\u00e6rt mulig fordi hun ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig frisk. Ombudet kan for \u00f8vrig heller ikke se at A har kommet med forslag til hvilke arbeidsoppgaver innen produksjon hun kan utf\u00f8re, som ikke allerede er fors\u00f8kt.<\/p>\n

    Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at det er sannsynliggjort at det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 tilrettelegge for at A vil kunne beholde sitt arbeid som produksjonsmedarbeider. Ytterligere tilrettelegging vil ikke kunne medf\u00f8re at A ville kunne f\u00e5 beholde sin stilling i produksjon. Arbeidsgiver har dermed ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

    Tilrettelegging i form av annet arbeid i virksomheten<\/h4>\n

    Tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at i de tilfellene arbeidstakeren ikke kan fortsette i sitt arbeid, skal det vurderes om arbeidstakeren kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor samme virksomhet, se blant annet ombudets sak 11\/2335 og 14\/586.<\/p>\n

    A mener at hun burde f\u00e5tt tilrettelegging i form av andre arbeidsoppgaver i virksomheten, og da prim\u00e6rt stillingen i kantina. Hun fungerte i stillingen noen uker i juni 2014, men mistet stillingen fordi arbeidsgiver mente hun ikke var kompetent til \u00e5 jobbe i kantina.<\/p>\n

    Ombudet bemerker at tilretteleggingsplikten i utgangspunktet inneb\u00e6rer tilrettelegging p\u00e5 opprinnelig arbeidsplass, eventuelt med nye tilrettelagte arbeidsoppgaver. Det fremg\u00e5r av BHT-rapporten av oktober 2014 at A b\u00f8r fortsette sine vanlige arbeidsoppgaver, men at hun b\u00f8r unng\u00e5 arbeids\u00f8kter med samme \u00abtunge\u00bb stasjon etter hverandre. P\u00e5 tidspunktet da hun vikarierte i kantinen var det alts\u00e5, if\u00f8lge bedriftshelsetjenesten, fremdeles mulig \u00e5 tilrettelegge p\u00e5 hennes opprinnelige arbeidsplass som produksjonsmedarbeider.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder stillingen kantine-\/administrasjonsmedarbeider som ble utlyst i august 2015, s\u00e5 kan ikke ombudet se ut fra sakens opplysninger om det p\u00e5 dette tidspunktet fortsatt ble vurdert som hensiktsmessig \u00e5 fortsette \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilrettelegge p\u00e5 opprinnelig arbeidsplass, alts\u00e5 som produksjonsmedarbeider. Arbeidsgiver har uansett opplyst at A ikke ble vurdert til \u00e5 v\u00e6re kvalifisert til stillingen, blant annet p\u00e5 grunn av manglende egnethet til kantineoppgavene, og manglende formell utdanning til administrasjons-oppgavene. Arbeidsgiver opplyser at stillingen gikk til en person med mastergrad innen relevant fagfelt. Stillingen ble imidlertid senere delt opp i to stillinger. A ble heller ikke da tilbudt arbeidsoppgavene i kantinen. Ombudet kan ikke se at A anf\u00f8rer at hun burde f\u00e5tt stillingen som administrasjonsmedarbeider. Ombudet forst\u00e5r As klage slik at det er arbeidsoppgavene i kantina som hun mener at hun er kvalifisert til og som er godt tilrettelagt for henne.<\/p>\n

    Arbeidsgiver har som nevnt ikke bestridt at arbeidsoppgavene i kantinen i utgangspunktet er godt tilrettelagt for A, men hevder imidlertid at A ikke er kvalifisert til dette arbeidet. A ble derfor, verken i august 2015 eller senere, vurdert som aktuell til stillingen.<\/p>\n

    I forarbeidene til tidligere arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5 (Ot.prp.nr. 49 (2004-2005) s. 327), som har blitt videref\u00f8rt i dtl \u00a7 12, presiseres f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abTilretteleggingsplikten g\u00e5r imidlertid ikke s\u00e5 langt at arbeidsgiver m\u00e5 s\u00f8rge for for eksempel oppl\u00e6ring av en funksjonshemmet arbeidstaker som ikke har tilstrekkelig kompetanse eller p\u00e5 andre m\u00e5ter ikke er egnet til \u00e5 inneha en stilling. Det er kun i den grad en arbeidstaker med funksjonshemming er kvalifisert til \u00e5 inneha en bestemt stilling at tilretteleggingsplikten blir aktualisert. Bestemmelsen om tilretteleggingsplikt er ikke en bestemmelse om positiv s\u00e6rbehandling. Bestemmelsen skal sikre at arbeidstakere med funksjonshemminger gis de samme mulighetene som andre arbeidstakere.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at dette ogs\u00e5 kan innfortolkes i dtl. \u00a7 26, som er en videref\u00f8ring av tidligere arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5.<\/p>\n

    A hadde stillingen i noen uker v\u00e5ren 2014. Basert p\u00e5 erfaringene arbeidsgiver hadde i denne perioden, fastslo arbeidsgiver at A ikke var egnet til \u00e5 utf\u00f8re disse arbeidsoppgavene permanent. Arbeidsgiver opplyser at A ikke var flink til \u00e5 lage mat og anrette i kantina, og hygienen p\u00e5 kj\u00f8kkenet og i selva kantina ble ikke godt nok ivaretatt. Som eksempel p\u00e5 sistnevnte nevnes renhold av benker og skap p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og renhold av anretningsdisk og bord i kantina. I tillegg hadde hun en tendens til \u00e5 komme i konflikt med sine kollegaer. Sistnevnte ble vektlagt, ettersom drift av kantinen og kantinens medarbeider er et viktig trivselstiltak i bedriften. Arbeidsgiver opplyser at A fikk samme oppl\u00e6ring som alle andre som har fungert som vikarer i stillingen.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg As p\u00e5stand om at hun aldri fikk noen negative tilbakemeldinger p\u00e5 sitt arbeid, heller tvert imot. A har lagt ved uttalelser fra hovedtillitsvalgt og tillitsvalgt, som opplyser at de ikke var blitt fortalt av arbeidsgiver at de ovennevnte begrunnelser var bakgrunnen for at hun ikke fikk stillingen. Arbeidsgiver har p\u00e5 sin side p\u00e5pekt at de tillitsvalgte ikke har v\u00e6rt involverte i ansettelsen. Ingen av de tillitsvalgte har v\u00e6rt involvert i saken f\u00f8r m\u00f8tet av 21. februar 2017. Av referatet fra dette m\u00f8tet fremg\u00e5r at A ved en tidligere anledning har s\u00f8kt p\u00e5 stillingen, men at hun ikke ble funnet kvalifisert. Hvorfor hun ikke ble funnet kvalifisert, fremg\u00e5r ikke av referatet.<\/p>\n

    Dette m\u00f8tereferat er eneste skriftlige dokumentasjon som er fremlagt n\u00e5r det gjelder vurdering av As kompetanse til stillingen. Ombudet mener det er sv\u00e6rt uheldig at det ikke foreligger annen skriftlig dokumentasjon som kan vise hvilke vurderinger som ble gjort av A, og hvorfor hun ikke ble funnet kvalifisert til stillingen. Samtidig m\u00e5 ombudet v\u00e6re varsom med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers skj\u00f8nnsmessige vurderinger av hvorvidt en ansatt utf\u00f8rer sine arbeidsoppgaver p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te.<\/p>\n

    Det ombudet pr\u00f8ver er om det er forhold som tilsier at arbeidsgiver i sin skj\u00f8nnsut\u00f8velse har tatt utenforliggende eller usaklige hensyn. Ombudet kan ogs\u00e5 vurdere om arbeidsgiver faktisk hadde grunnlag for \u00e5 vurdere As kompetanse. Arbeidsgivers vurdering er i dette tilfellet basert p\u00e5 erfaringene fra da A fikk fors\u00f8ke seg i stillingen v\u00e5ren 2014. A fikk fors\u00f8ke seg i stillingen i to uker f\u00f8r sommeren, hvilket indikerer at arbeidsgiver var villig til \u00e5 gi henne muligheten til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene. Hun fikk imidlertid ikke tilbud om \u00e5 fortsette i stillingen etter sommeren. Ombudet mener dette er en indikasjon p\u00e5 at arbeidsgiver ikke var forn\u00f8yd med hvordan hun utf\u00f8rte arbeidsoppgavene og hennes personlige egnethet til stillingen. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 redegjort for hvilke oppgaver de mener ikke ble ivaretatt p\u00e5 en tilstrekkelig m\u00e5te. Vurderingen er konkretisert, og fremst\u00e5r ikke som usaklig.<\/p>\n

    Som p\u00e5pekt ovenfor er det kun i den grad en arbeidstaker med funksjonshemming er kvalifisert til \u00e5 inneha en bestemt stilling at tilretteleggingsplikten blir aktualisert. Ettersom A ikke ble vurdert \u00e5 v\u00e6re egnet til stillingen, s\u00e5 har heller ikke arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved \u00e5 ikke tilby A arbeidsoppgavene. N\u00e5r det gjelder arbeidsgivers plikt til \u00e5 vurdere om A kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor virksomheten, s\u00e5 har ombudet ogs\u00e5 sett hen til at A fikk nye arbeidsoppgaver i vaskeriet. Arbeidsoppgavene ble tildelt i samr\u00e5d med A og NAV. Det er enighet om at dette var arbeidsoppgaver som var godt tilrettelagt for A. Oppgavene ble imidlertid satt bort til en annen bedrift v\u00e5ren 2016. Det fremg\u00e5r av referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te av 11. mai 2016 at arbeidsgiver hadde forhandlet seg frem til en avtale med den andre bedriften om at A skulle f\u00e5 fortsette med sine arbeidsoppgaver p\u00e5 vaskeriet, men at A takket nei til dette.<\/p>\n

    Ombudet mener at arbeidsgiver har sannsynliggjort at det ble vurdert om A kunne utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor virksomheten, men at dette ikke fungerte p\u00e5 grunn av manglende egnethet og fordi arbeidsoppgaver ble satt bort. Ombudet kan ikke se at det er andre stillinger\/arbeidsoppgaver i virksomheten som er anf\u00f8rt \u00e5 kunne v\u00e6rt egnet for A.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at X ikke har handlet i strid med tilretteleggingsplikten overfor A.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    X har ikke brutt tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet tok stilling til om arbeidsgiver handlet i strid med plikten til \u00e5 gi egnet og individuell tilrettelegging, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-14659","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\n17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om arbeidsgiver handlet i strid med plikten til \u00e5 gi egnet og individuell tilrettelegging, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-11T07:39:17+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/\",\"name\":\"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-11T07:39:17+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om arbeidsgiver handlet i strid med plikten til \u00e5 gi egnet og individuell tilrettelegging, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/","og_site_name":"Arkiv","article_modified_time":"2025-09-11T07:39:17+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/","name":"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2025-09-11T07:39:17+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-17349\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"17\/349 Arbeidsgiver handlet ikke i strid med sin tilretteleggingsplikt"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14659"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14659\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16630,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14659\/revisions\/16630"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14659"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}