{"id":14660,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/","title":{"rendered":"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nSp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A hevder at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble omplassert fra jobben som psykiatrisk sykepleier i X kommune.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at X kommune handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til et annet resultat enn ombudet og mente at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1944 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 10. august 2015 <\/strong><\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 74\/2015 <\/span><\/strong><\/li>\n
  • Dato for nemndas uttalelse: 31. oktober 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Hun er ansatt i X kommune, hvor hun tidligere jobbet med rus og psykisk helsevern. I 2010 fikk hun Graves sykdom og var en del sykemeldt. P\u00e5 grunn av sykemeldinger valgte hun \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 et vikariat som nattavdelingssykepleier i 66 % stilling. Etter en stund fikk hun innvilget 27 % attf\u00f8ringspensjon fra KLP, noe hun har fremdeles.<\/p>\n

    I januar 2013 kom hun tilbake til sin tidligere arbeidsplass, Z, som er en d\u00f8gnbemannet helseinstitusjon for personer med psykiske lidelser. Hun fikk beskjed om \u00e5 begynne i en 60 % stilling og at hun hadde de resterende 13 % p\u00e5 \u00abbank\u00bb. Det viste seg etter hvert at det passet best for henne \u00e5 jobbe kveldsvakter p\u00e5 grunn av helsesituasjonen. I forbindelse med innflytting etter ferdigstillelse av Z i 2014 ble A tilbudt en spesialtilpasset 50 % stilling med kun kveldsvakter. A avslo dette tilbudet, og stillingen ble tilbudt til en annen ansatt. Etter hvert begynte hun i en ny turnus p\u00e5 75 %, hvor hun jobbet dag og kveld.<\/p>\n

    Den 14. april 2014 ble hun innkalt til et dialogm\u00f8te med X kommune, hvor oppf\u00f8lging av hennes sykefrav\u00e6r skulle diskuteres. Hun fikk vite at hun hadde hatt et sykefrav\u00e6r p\u00e5 10 % det siste \u00e5ret. Det blir avholdt to m\u00f8ter til vedr\u00f8rende hennes arbeidssituasjon.<\/p>\n

    Fra sommeren 2014 omplasserte kommunen henne til en pleieavdeling p\u00e5 et sykehjem. Begrunnelsen som ble gitt var at driften p\u00e5 Z var s\u00e5rbar siden det kun var tre sykepleiere som jobbet i turnus.<\/p>\n

    I den videre fremstilling av saken vil ombudet begrense gjengivelsen av partenes anf\u00f8rsler til det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne ta stilling til de diskrimineringsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene saken reiser.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener hun ble diskriminert da hun ble omplassert fra en arbeidsplass der hun har kompetanse, til en annen arbeidsplass hvor hennes kroniske muskel- og skjelettplager f\u00f8rer til at hennes krefter er ganske hemmet etter endt arbeidsdag. Dette mener hun ikke er tilrettelegging. Hun mener hun kunne ha fortsatt \u00e5 jobbe p\u00e5 Z dersom arbeidsgiver hadde s\u00f8kt midler fra NAV eller vist st\u00f8rre vilje til \u00e5 forst\u00e5 eller hjelpe sine ansatte. Hun viser blant annet til at hun n\u00e5 f\u00e5r jobbe kortere dager, noe som ikke har blitt utpr\u00f8vd p\u00e5 Z.<\/p>\n

    P\u00e5 m\u00f8tet som ble avholdt 14. april 2014 var det ikke snakk om oppf\u00f8lging eller dialog om hennes sykefrav\u00e6r. Hun mener det allerede var bestemt at hun skulle omplasseres til et sykehjem hvor det var flere sykepleiere p\u00e5 jobb. Hun sa seg villig til \u00e5 jobbe hver andre helg, uten at dette ble tatt hensyn til. Det var heller ikke slik at Z alltid hadde sykepleiere p\u00e5 alle skift. Det var dager der de var to eller alle tre sykepleierne p\u00e5 en og sammen vakt. Bakgrunnen for at hun takket nei til stillingen p\u00e5 50 %, med de resterende 23 % p\u00e5 bank, var at hun da selv m\u00e5tte finne ledige vakter \u00e5 skrive seg p\u00e5. Dette hadde hun fors\u00f8kt tidligere, og det var ikke alltid s\u00e5 enkelt \u00e5 finne ledige vakter. Hun \u00f8nsket derfor en ren 75 % stilling som hun kunne forholde seg til, slik at hun kunne planlegge fritiden deretter. Det er ogs\u00e5 denne stillingsprosenten hun har krav p\u00e5. A viser videre til at 50 % stillingen ikke ble gitt til en sykepleier, men en hjelpepleier. Det at hun fikk bred adgang til utforming av turnus innebar at hun byttet vakter med en kollega med avdelingsleders aksept.<\/p>\n

    A viser ogs\u00e5 til at det ble foresl\u00e5tt fra Norsk Sykepleieforbund at hun skulle fors\u00f8ke \u00e5 jobbe i en 50 % stilling i en tre m\u00e5neders periode, uten at dette ble tatt hensyn til. Etter anbefaling fra kommunen gikk hun til legen for \u00e5 sykemelde seg 25 %, slik at hun kunne fortsette \u00e5 jobbe 50 %. Dette gjorde hun i h\u00e5p om at hun skulle f\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe i psykiatrien.<\/p>\n

    A opplyser at hele prosessen har v\u00e6rt veldig tung og at hun f\u00f8ler seg liten og verdil\u00f8s. Hun f\u00f8ler seg malplassert p\u00e5 pleieavdelingen, som er noe hun ikke har jobbet med p\u00e5 14 \u00e5r. Hun er uenig i at hun var \u00e5pen til omplassering, og mener hun ikke har f\u00e5tt medvirket i prosessen med kommunen. Etter mange belastende m\u00f8ter med kommunen f\u00f8lte hun imidlertid til slutt at hun ikke hadde noe valg og at hun m\u00e5tte si ja til omplassering.<\/p>\n

    X kommune:<\/h3>\n

    X kommune avviser at A har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Kommunen viser til at de har et behov for at ansatte ved Z har stabilt oppm\u00f8te og oppfyller hele sin stillingsprosent. Da A ikke var i stand til \u00e5 oppfylle denne stillingsprosenten, var det n\u00f8dvendig \u00e5 omplassere henne til et sted hvor hun kunne ha en mindre stillingsprosent og hennes vakanser var noe mindre s\u00e5rbare.<\/p>\n

    Kommunen viser til at lederen ved Z hadde en muntlig dialog med A som f\u00f8rte til tilrettelegging mens hun jobbet der. Hun ble gitt en bred adgang til utforming av turnus, arbeidstid og avspasering. As egne innspill til tilpasning har alltid omhandlet arbeidstid\/turnus.<\/p>\n

    Avdelingsleder ved Z opplyser at A ikke har fremsatt \u00f8nsker om \u00e5 jobbe annenhver helg. Dette ville uansett ikke v\u00e6rt mulig. Kommunen viser til at det ville medf\u00f8rt et behov for \u00e5 omlegge turnus for de resterende sykepleierne p\u00e5 arbeidsplassen. I tillegg ville det fremtvunget ytterligere innleie av fagpersonell for \u00e5 overholde arbeidsmilj\u00f8lovens rammer for arbeidstid\/-turnus. Omarbeidelse av turnus for \u00e9n sykepleierhjemmel medf\u00f8rer behov for oppsigelse av \u00f8vrige sykepleieturnuser. Dette kan ikke gj\u00f8res uten en uforholdsmessig inngripen i arbeidstidsplanleggingen for enheten samlet sett. Dette ville medf\u00f8rt en uforholdsmessig byrde for de \u00f8vrige arbeidstakerne og for kommunens \u00f8konomiske situasjon. Kommunen viser ogs\u00e5 til at Norsk Sykepleierforbund prinsipielt motsetter seg arbeid annenhver helg.<\/p>\n

    Siden A fylte 1\/3 av sykepleierdekningen p\u00e5 Z ans\u00e5 kommunen det som n\u00f8dvendig \u00e5 omplassere henne. De viser til at hennes frav\u00e6r utl\u00f8ste vakanser som var en trussel for forsvarligheten av den faglige driften ved avdelingen. Frav\u00e6rets usystematiske og hyppige form umuliggjorde tilfredsstillende vikar innleie. Tilrettelegging utover det som allerede var gjort, med tanke p\u00e5 turnusutforming av arbeidstid, ble ansett \u00e5 v\u00e6re umulig. Kommunen viser i brev av 14. november 2014 til at As legemeldte sykefrav\u00e6r s\u00e5 langt i 2014 hadde v\u00e6rt ca. 42, 8 %, og at i snitt de siste fire \u00e5rene hadde sykefrav\u00e6ret hennes v\u00e6rt ca. 27 %. I tillegg til dette kom egenmeldt frav\u00e6r. Kommunen skriver at As frav\u00e6r er lovlig, men viser til at hun ikke er i stand til \u00e5 fylle stillingen hun hadde. P\u00e5 tross av sv\u00e6rt sammensatte helseutfordringer ga A likevel uttrykk for at hun kunne utf\u00f8re alt arbeid, bare i noe lavere grad enn andre ansatte.<\/p>\n

    Kommunen viser til at A stilte seg \u00e5pen for endring av arbeidssted og at hun ba arbeidsgiver om \u00e5 finne et alternativ for henne i m\u00f8tet som ble avholdt 28. mai 2014. Kommunen opplevde at de hadde en dialog med A vedr\u00f8rende omplassering. I vurderingen av nytt arbeidssted ble det vektlagt at A fremdeles skulle kunne tilpasse sin turnus med kveldsvakter, samtidig som hennes frav\u00e6r ikke utl\u00f8ste den samme belastningen som ved Z. P\u00e5 den nye arbeidsplassen fikk A selv velge ut hvilke vakter hun \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 arbeid i perioden fra omplassering og frem til 13. oktober 2014.<\/p>\n

    Kommunen opplyser at de hadde et samarbeid med NAV arbeidslivssenter Rogaland v\u00e5ren 2014 hvor de analyserte langvarige sykefrav\u00e6r. I forbindelse med dette prosjektet uttalte NAV at arbeidsgiver under tilrettelegging m\u00e5 ta hensyn til a, tjenesten overfor brukere, b, det utvidede arbeidsmilj\u00f8et, c, den enkelte arbeidstaker, i denne prioriterte rekkef\u00f8lgen. Med omplasseringen av A fors\u00f8ker kommunen \u00e5 ivareta alle disse tre hensynene.<\/p>\n

    A var underlagt rus- og psykiatritjenesten i X kommune. Omplassering internt i enheten ble ikke vurdert da alle disse avdelingene er sm\u00e5 og driftsmessige s\u00e5rbare. I tillegg er ogs\u00e5 flere av de \u00f8vrige avdelingene innen enheten belastet med ansatte som har et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. I 2014 hadde X kommune samlet sett et sv\u00e6rt h\u00f8yt sykefrav\u00e6r p\u00e5 totalt 7,7 %. Dette er sv\u00e6rt mye h\u00f8yere enn det som f\u00f8lger av virksomhetens egen statistikk og niv\u00e5et i omkringliggende kommuner.<\/p>\n

    Kommunen mener at selv om ingen arbeidsplass innen helse- og sosialsektoren kan sies \u00e5 v\u00e6re ideell for en ansatt med s\u00e5 sammensatte helseutfordringer som A, har de fors\u00f8kt \u00e5 finne den arbeidsplassen hvor hun<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

    Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd\/\u00a7 17 andre ledd\/\u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X kommune har diskriminert A p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved \u00e5 ha omplassert henne fra stillingen hun hadde som psykiatrisk sykepleier ved Z. Ombudet vil innledningsvis bemerke at vi ikke har kompetanse til \u00e5 ta stilling til de arbeidsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene en slik endring av arbeidsoppgaver kan reise. Ombudet vurderer kun de diskrimineringsrettslige sidene av saken.<\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at Graves sykdom gir A nedsatt funksjonsevne som er vernet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.). Det er heller ikke tvilsomt at det er \u00e5rsakssammenheng mellom sykefrav\u00e6ret hennes sykdom utl\u00f8ste, og omplasseringen av henne.<\/p>\n

    En arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne har som nevnt over rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Plikten avgrenses mot forhold som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiveren, jf. \u00a7 26 andre ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering.<\/p>\n

    Retten til individuell tilrettelegging ble tidligere regulert i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5. Denne bestemmelsen ble forutsatt videref\u00f8rt uten realitetsendringer i den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd, jf. Ot. prp.nr. 44 (2007-2008) s. 176, som n\u00e5 er blitt erstattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26. Forarbeidene til arbeidsmilj\u00f8loven, herunder Ot.prp.nr. 49 (2004-05), er derfor en relevant tolkningsfaktor for \u00e5 avklare innholdet i tilretteleggingsbestemmelsen.<\/p>\n

    Form\u00e5let med tilretteleggingsbestemmelsen er \u00e5 sikre de samme muligheter for funksjonshemmede arbeidstakere som for andre, jf. Ot.prp. nr. 49 s. 327 flg. For \u00e5 oppn\u00e5 likebehandling kreves det at arbeidsgiver iverksetter konkrete tiltak tilpasset arbeidstakeres behov. Det fremg\u00e5r videre av forarbeidene at tilretteleggingsplikten forutsetter \u00abet samarbeid mellom den som tilrettelegger og den det skal tilrettelegges for\u00bb, og videre at \u00abden det tilrettelegges for skal opplyse om og s\u00e5 langt det er mulig, bist\u00e5 i kartleggingen av behovet, men at den som skal tilrettelegge skal ha det overordnete ansvaret\u00bb. Det er kun dersom det viser seg at det ikke er mulig \u00e5 tilrettelegge slik at en arbeidstaker kan fortsette i sitt vanlige arbeid, at omplassering\/overf\u00f8ring til annet arbeid kan vurderes, jf. Ot.prp.nr. 49 (2004-05) s. 105.<\/p>\n

    Ombudet er enig med A i at forskjellen mellom \u00e5 jobbe som sykepleier p\u00e5 en rus- og psykiatriavdeling og som sykepleier p\u00e5 en pleieavdeling p\u00e5 et sykehjem m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re stor. Bytte av arbeidssted og arbeidsomr\u00e5de f\u00f8rte til at A ikke fikk jobbe med sitt spesialfelt. A p\u00e5peker ogs\u00e5 at hennes kroniske muskel- og skjelettplager gj\u00f8r at hun er veldig sliten etter endt arbeidsdag p\u00e5 pleieavdelingen.<\/p>\n

    Selv om A fremdeles jobber som sykepleier, mener ombudet det er tale om en omplassering til et annet arbeid. En slik omplassering av klager vil bare kunne v\u00e6re et aktuelt tilretteleggingstiltak dersom kommunen har gjort det som er mulig for \u00e5 tilrettelegge for at A skulle kunne fortsette i arbeidet p\u00e5 Z.<\/p>\n

    Det er ikke omtvistet at A hadde en bred adgang til \u00e5 bytte til seg kveldsvakter og til \u00e5 ta ut avspasering mens hun jobbet ved Z. At X kommune viste henne en slik fleksibilitet ved utformingen av turnusen er positivt. Slik ombudet har forst\u00e5tt det innebar imidlertid ikke denne adgangen noen plikter for arbeidsgiver i form av oppf\u00f8lging eller planlegging. Det var A som forespurte og administrerte byttene. Velviljen fra arbeidsgiver ble heller ikke snakket om som et tilretteleggingstiltak for henne eller konkretisert i avtaler som ga begge parter ansvar. P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at fleksibiliteten som ble utvist overfor A ikke kan anses som et konkret tilretteleggingstiltak fra kommunens side.<\/p>\n

    X kommune viser videre til at A ble tilbudt en 50 % stilling med kun kveldsvakter. De resterende 25 % skulle hun ha p\u00e5 bank og selv v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 fylle opp. At hun ble tilbudt en stilling med bare kveldsvakter viser at arbeidsgiver hadde sett As behov, og \u00f8nsket \u00e5 tilrettelegge for at henne. A hadde imidlertid jobbet i en tilsvarende stilling ved Z tidligere, og hadde erfart at det var vanskelig \u00e5 finne ledige vakter. Hun \u00f8nsket derfor en stilling som var fylt opp i henhold til stillingsprosenten hun hadde krav p\u00e5. Ombudet har forst\u00e5else for at A \u00f8nsket en forutsigbar stilling, hvor ikke 1\/3 av arbeidsforholdet m\u00e5tte administreres av henne. I lys av dette mener ombudet at l\u00f8sningen X kommune tilb\u00f8d ikke fremst\u00e5r som et tilfredsstillende tilretteleggingstilbud.<\/p>\n

    Siden det er uenighet mellom partene om hvorvidt A foreslo at hun kunne jobbe annenhver helg, g\u00e5r ikke ombudet n\u00e6rmere inn p\u00e5 denne anf\u00f8rselen.<\/p>\n

    Innsendt dokumentasjon viser at det ble avholdt flere m\u00f8ter vedr\u00f8rende As h\u00f8ye sykefrav\u00e6r i april og mai 2014. I referatet fra den f\u00f8rste samtalen st\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abArbeidsgiver uttrykte at sykefrav\u00e6ret er s\u00e5 h\u00f8yt at det ikke er forenelig med \u00e5 jobbe p\u00e5 Z (\u2026) Det blir s\u00e5rbart for driften n\u00e5r en sykepleier er s\u00e5 mye borte fra jobb. Det ble snakket om omplassering, noe arbeidstaker sa at hun ikke \u00f8nsket\u00bb Senere samme m\u00e5ned ble det avholdt et nytt m\u00f8te om sykefrav\u00e6ret. Av referatet fremg\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00ab(\u2026) Arbeidsgiver setter sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidstaker sin helsetilstand er av en s\u00e5nn karakter at det er vanskelig \u00e5 forene med en jobb p\u00e5 Z. Dette for sykepleiedekningen blir for s\u00e5rbart. Arbeidsgiver har sjekket mulighetene for jobb annen plass i kommunen, og det er muligheter b\u00e5de ved sykehjemmet og omsorgsbolig. Arbeidstaker \u00f8nsker ikke selv \u00e5 jobbe noen annen plass enn Z. Det er beklagelig at det ikke er mulig \u00e5 finne en felles l\u00f8sning. Arbeidsgiver tar dette til etterretning, og vil arbeide videre med \u00e5 finne en l\u00f8sning som tjener arbeidstedet og forh\u00e5pentligvis arbeidstaker.\u00bb<\/p>\n

    I referatet fra m\u00f8tet i mai 2014 st\u00e5r det blant annet:<\/p>\n

    \u00abTilrettelegging utover det som allerede er gjort med tanke p\u00e5 turnusutforming av arbeidstid er ikke mulig. (\u2026) Arbeidsgiver p\u00e5peker at det ikke ser ut til at A sin karriere og arbeidsbelastning er b\u00e6rekraftig med henblikk p\u00e5 opprettholdelse av hennes helse. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hun b\u00f8r opps\u00f8ke fastlege og vurdere \u00f8ket attf\u00f8rings- og\/eller uf\u00f8repensjon svarer hun bekreftende. Hun uttrykker ogs\u00e5 at hun oppfatter saken og prosessen som belastende og sv\u00e6rt vanskelig. A stiller seg \u00e5pen for endring av arbeidssted.\u00bb<\/p>\n

    X kommune opplevde at de hadde en dialog med A vedr\u00f8rende omplasseringen. A er uenig i dette, og opplyser til ombudet at hun f\u00f8lte hun ikke hadde noe annet valgt enn \u00e5 si seg villig til omplassering.<\/p>\n

    Referatene fra sykefrav\u00e6rsm\u00f8tene viser at kommunen allerede i f\u00f8rste m\u00f8te med A uttalte at hennes frav\u00e6r ikke var forenelig med \u00e5 jobbe p\u00e5 Z, og omplassering ble nevnt som en l\u00f8sning. Dette gjentar seg p\u00e5 neste m\u00f8te, og A opplyser igjen at hun ikke \u00f8nsker \u00e5 bytte jobb. Referatene gir inntrykk av at det ikke har v\u00e6rt en dialog om hvordan det skulle tilrettelegges for at A skulle kunne f\u00e5 fortsette p\u00e5 Z, men at det derimot ble uttalt at hennes helse ikke var forenelig med \u00e5 jobbe der. Omplassering ble i henhold til referatene nevnt som eneste alternativ til tilrettelegging. I X kommunens lokale handlingsplan om IA-avtalen st\u00e5r det at avdelingsleder i samarbeid med den ansatte skal ha en jevnlig dialog om forebygging- og tilretteleggingsmuligheter. Denne dialogen skal iverksettes s\u00e5 tidlig som mulig, og ha som siktem\u00e5l at midlertidige tilpasninger kan f\u00f8re til raskere gjenopptakelse av normalt arbeid. Kommunen har ikke sendt inn informasjon som viser at de har hatt en slik systematisk oppf\u00f8lging av A, eller at det har blitt fors\u00f8kt s\u00e6rskilte tilretteleggingstiltak mens hun jobbet p\u00e5 Z. If\u00f8lge forarbeidene til dtl. \u00a7 26 har en arbeidstaker en plikt til \u00e5 bidra til \u00e5 kartlegge tilretteleggingsbehovet og finne l\u00f8sninger (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 181). Med tanke p\u00e5 at A allerede i f\u00f8rste m\u00f8te ble m\u00f8tt med at hennes helsetilstand ikke var forenelig med \u00e5 jobbe p\u00e5 Z, mener ombudet at det ikke kan stilles like h\u00f8ye krav til at A skulle komme med forslag om hvordan det skulle tilrettelegges for at hun skulle kunne fortsette ved Z. Siste referat viser imidlertid at hun er \u00e5pen for \u00e5 vurdere sin egen helsesituasjon, og i brevet sendt fra Norsk Sykepleierforbund etter m\u00f8tet st\u00e5r det at hun \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve seg i en 50 % stilling. Dette viser etter ombudets mening at A var villig til \u00e5 medvirke til \u00e5 gj\u00f8re endringer og tilpasse sin arbeidssituasjon. Det har heller ikke blitt fors\u00f8kt \u00e5 la henne jobbe kortere dager, slik hun selv p\u00e5peker i en tilbakemelding til ombudet.<\/p>\n

    Ut fra referatene eller innsendt dokumentasjon finner ikke ombudet det sannsynliggjort at X kommune i tilstrekkelig grad har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for at A kunne fortsette p\u00e5 Z. Ettersom tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplass som utgangspunkt m\u00e5 utpr\u00f8ves f\u00f8r omplassering finner sted, blir sp\u00f8rsm\u00e5let om det ville v\u00e6re en uforholdsmessig byrde for X kommune \u00e5 tilrettelegge for at A kunne fortsette p\u00e5 Z. Uforholdsmessighetsbegrensningen m\u00e5 i henhold til forarbeidene ses p\u00e5 som en sikkerhetsventil og vurderes konkret i hvert tilfelle, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-08) s. 182. I dtl. \u00a7 26 tredje ledd st\u00e5r det at det i vurderingen spesielt skal ses p\u00e5 \u00abtilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser\u00bb.<\/p>\n

    X kommune hevder As frav\u00e6r utl\u00f8ste vakanser som var en trussel for forsvarligheten av den faglige driften ved Z. Siden de kun var tre sykepleiere, var avdelingen ekstra s\u00e5rbare ved frav\u00e6r. I tillegg var frav\u00e6ret var usystematisk og hyppig, noe som umuliggjorde tilfredsstillende vikar innleie.<\/p>\n

    Ombudet har forst\u00e5else for X kommunes behov for forutsigbarhet og stabilitet p\u00e5 en liten avdeling, og finner kommunens begrunnelse saklig. Negative konsekvenser for andre ansatte og for arbeidsplassen vil v\u00e6re momenter som inng\u00e5r i vurderingen av om tilrettelegging er mulig. Innleie av vikarer vil ogs\u00e5 f\u00e5 \u00f8konomiske konsekvenser for kommunen. Til tross for dette er det ikke unormalt at en sykemelding kommer uforutsett, og at vikar innleie vil f\u00f8re til \u00f8kte kostnader. Dette er noe en arbeidsgiver m\u00e5 ta h\u00f8yde for. Sett opp mot at det totale sykefrav\u00e6ret i X kommune var p\u00e5 7, 7 % i 2014 kan det heller ikke sies As frav\u00e6r p\u00e5 10 % var s\u00e6rskilt h\u00f8yt. At frav\u00e6ret til A \u00f8kte til 42 % senere i 2014, mener ombudet er uten betydning i vurderingen av om A ble diskriminert p\u00e5 tidspunktet det ble besluttet at hun skulle omplasseres. Flere av sykemeldingene hadde ogs\u00e5 sin bakgrunn i den vanskelige situasjonen p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n

    Ombudet har som nevnt merket seg at A i m\u00f8tet 28. mai 2014 sa seg villig til \u00e5 kontakte fastlege for en potensiell \u00f8ket attf\u00f8ring\/uf\u00f8reandel. I Norsk Sykepleieforbund sin tilbakemelding vedr\u00f8rende omplasseringen av A av 30. mai 2015 st\u00e5r det blant annet at:<\/p>\n

    \u00abNSF er skeptisk til \u00e5 omplassere A til en pleieavdeling p\u00e5 sykehjemmet hvor helseutfordringene sannsynligvis blir st\u00f8rre. Vi anser at det hadde v\u00e6rt mer hensiktsmessig for henne \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg i en 50 % stilling p\u00e5 Z hvor hun er i dag.\u00bb<\/p>\n

    X kommune skriver at en slik tilrettelegging ikke ble fors\u00f8kt fordi dette ville medf\u00f8rt et behov for \u00e5 omlegge turnusen for \u00f8vrige arbeidstakere ved Z. I tillegg ville det medf\u00f8rt innleie av personell i en stillingsbr\u00f8k som er s\u00e5 liten at kommunen ikke ville ha lykkes med \u00e5 rekruttere kvalifiserte ansatte.<\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at Z, ved \u00e5 f\u00e5 inn en ekstra person, ville m\u00e5tte gj\u00f8re visse endringer og at det ville kunne f\u00e5 \u00f8konomiske konsekvenser. Det ligger imidlertid i tilretteleggingens natur at arbeidsgiver m\u00e5 sette i gang konkrete tiltak for \u00e5 tilpasse arbeidssituasjonen til den med nedsatt funksjonsevne. Ofte vil dette medf\u00f8re ekstra ressurser. I sak nr. 69\/2014 fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda ble det tatt stilling til om en arbeidsgiver handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da en s\u00f8ker til en stilling ikke ble ansett som kvalifisert fordi hun ikke kunne arbeide i en 100 % stilling. Arbeidss\u00f8keren hadde en arbeidskapasitet p\u00e5 50 %. Nemnda uttalte f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abB har anf\u00f8rt at evnen til \u00e5 fylle en 100 % stilling er \u00e5 anse som en kvalifikasjon. Nemnda er ikke uten videre enig i dette. Hvis det generelt legges til grunn at arbeidss\u00f8kere m\u00e5 kunne fylle 100 % stilling, vil diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser om individuell tilrettelegging kunne bli illusoriske dersom en ellers kvalifisert s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne har behov for tilrettelegging i form av redusert arbeidstid (v\u00e5r kursivering). En arbeidsgiver har plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidsplassen s\u00e5 langt det er rimelig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.\u00bb<\/p>\n

    Nemnda kom til at arbeidss\u00f8keren hadde blitt diskriminert ved at arbeidsgiveren hadde et krav om at en m\u00e5tte jobbe 100 % i den aktuelle stillingen.<\/p>\n

    I denne saken er A, i motsetning til arbeidss\u00f8keren i saken fra nemnda, i et ansettelsesforhold. Ombudet mener arbeidsgivers plikt for \u00e5 tilrettelegge i form av redusert arbeidstid er minst like stor, om ikke st\u00f8rre n\u00e5r en person allerede er ansatt i en stilling. Selv om ombudet kan forst\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 rekruttere personale til en 25 % stilling eller finne kvalifisert personell som kan jobbe som vikar, kan ikke kommunen vise til at de har fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re dette uten \u00e5 lykkes. N\u00e5r det ikke foreligger slik dokumentasjon, kan ikke ombudet se at X kommune har sannsynliggjort at det ville v\u00e6re uforholdsmessig byrdefylt for dem \u00e5 tilrettelegge for A. Ombudet viser i denne forbindelse ogs\u00e5 til at uforholdsmessighetsbegrensningen skal v\u00e6re en sikkerhetsventil og at terskelen for at et tilretteleggingstiltak skal kunne v\u00e6re uforholdsmessig er h\u00f8y.<\/p>\n

    I denne saken mener ombudet at X kommune ikke har gjort nok for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilrettelegge for at A kunne fortsette \u00e5 jobbe p\u00e5 Z. N\u00e5r ikke dette har blitt fors\u00f8kt f\u00f8r omplasseringen var et faktum, mener ombudet at X kommune har handlet i strid med tilretteleggingsplikten i dtl. \u00a7 26.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    X kommune har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A hevder at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble omplassert fra jobben som psykiatrisk sykepleier i X kommune.
    \nLikestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at X kommune handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.
    \nSaken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til et annet resultat enn ombudet og mente at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt.<\/p>\n

    Saksnummer: 14\/1944
    \nLovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26
    \nDato for uttalelse: 10. august 2015
    \nNemndas saksnummer: 74\/2015
    \nDato for nemndas uttalelse: 31. oktober 2015<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14660","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A hevder at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble omplassert fra jobben som psykiatrisk sykepleier i X kommune. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at X kommune handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til et annet resultat enn ombudet og mente at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt. Saksnummer: 14\/1944 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 Dato for uttalelse: 10. august 2015 Nemndas saksnummer: 74\/2015 Dato for nemndas uttalelse: 31. oktober 2015\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/\",\"name\":\"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv","og_description":"A hevder at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble omplassert fra jobben som psykiatrisk sykepleier i X kommune. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at X kommune handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til et annet resultat enn ombudet og mente at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt. Saksnummer: 14\/1944 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 Dato for uttalelse: 10. august 2015 Nemndas saksnummer: 74\/2015 Dato for nemndas uttalelse: 31. oktober 2015","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/","name":"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-141944-sporsmal-om-arbeidsgiver-handlet-i-strid-med-sin-tilretteleggingsplikt\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1944 Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14660"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14660\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14660"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14660"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}