{"id":14661,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nSosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En sosionom, A, ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da arbeidsgiver, B, ville omplassere henne fra \u00e5 jobbe med sosionomoppgaver til \u00e5 jobbe i resepsjonen.<\/p>\n

A mente at hun ble presset til \u00e5 si opp stillingen som sosionom ved B. Hun viste til at individuell tilrettelegging ble fratatt henne, at de ville frata henne sosionomoppgaver og at hun har blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde blitt trakassert.<\/p>\n

Ombudet mente omplasseringen av A var i strid med loven. Det ble vektlagt at det var inngripende for A \u00e5 bli fratatt sosionomoppgavene, at det var en uryddig prosess og at B ikke har bevist at B ikke kunne ha gitt A sosionomoppgaver som ikke innebar pasientkontakt for en periode.<\/p>\n

Ombudet mente imidlertid ikke at B br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging selv om A ikke lenger kunne ha sofa og\/eller rullestol tilgjengelig p\u00e5 kontoret. Kontoret ble benyttet av andre og sofaen og rullestolen var fremdeles tilgjengelig for henne i umiddelbar n\u00e6rhet til kontoret.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt p\u00e5standene om trakassering og at hun hadde blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer mente ombudet at A ikke hadde vist til omstendigheter som underbygget p\u00e5standene. Ombudet kom derfor til at loven ikke hadde blitt brutt.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/542 <\/span><\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 <\/span><\/strong><\/li>\n
  • \nDato for uttalelse: 5. juni 2015 <\/span><\/strong> <\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har en ryggmargsskade og er avhengig av rullestol. Dette medf\u00f8rer at hun har behov for tilrettelegging.<\/p>\n

    A jobbet som sosionom ved (B) fra 2002 til 2014. B er et h\u00f8yspesialisert rehabiliteringssenter for personer med F og har en rammeavtale med fire helseregioner i Norge. Pasientene kommer p\u00e5 opphold av to eller fire ukers varighet.<\/p>\n

    A sin arbeidsoppgave var blant annet \u00e5 ha m\u00f8te med pasienter og \u00e5 holde kurs. B var kjent med hennes helseplager og behov for tilrettelegging da hun startet i arbeidet. A jobbet i ulike stillingsandeler, men var 100 % uf\u00f8retrygdet fra 2005 til 2009. Hun startet i et vikariat i 35 % stilling i 2009 og ble tilbudt 50 % fast stilling i 2011. Fra 1. januar 2013 jobbet hun i en 40 % stilling og fra 1. januar 2014 jobbet hun i en 30 % stilling. Stillingen ble redusert etter \u00f8nske fra A. Da hun startet i B, jobbet hun tre dager i uken, men fra 1. januar 2014 jobbet hun to dager i uken. V\u00e5ren 2014 sa A opp stillingen som sosionom ved B.<\/p>\n

    I perioden mellom 2011 til 2014 har A hatt flere lengre sykemeldingsperioder.<\/p>\n

    I den videre fremstilling av saken vil ombudet begrense gjengivelsen til det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne ta stilling til de diskrimineringsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene saken reiser. Ettersom ombudet ikke h\u00e5ndhever arbeidsmilj\u00f8loven, personopplysningsloven eller IA-avtalen, vil vi ikke ta stilling til anf\u00f8rslene A har tatt opp vedr\u00f8rende dette.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A skriver at hun har opplevd et press som har gjort at hun har sagt opp stillingen som sosionom ved B. Hun har opplevd at individuell tilrettelegging har blitt fratatt henne og at hun har blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer. Hun mener ogs\u00e5 at hun har blitt trakassert.<\/p>\n

    Fratatt hjelpemidler A opplyser at hun hadde individuell tilrettelegging p\u00e5 B. Hun fikk blant annet dataskjerm og hev- og senkbar kontorpult dekket av Hjelpemiddelsentralen. Videre fikk hun en elektrisk rullestol som hun kunne bruke p\u00e5 jobben. Hun hadde ogs\u00e5 eget kontor med sofa, som gjorde det mulig for henne \u00e5 strekke p\u00e5 seg i korte perioder i l\u00f8pet av dagen. Kontoret ble benyttet av andre de dagene hun ikke jobbet.<\/p>\n

    Etter sommerferien 2013 ble b\u00e5de sofaen og den elektriske rullestolen flyttet ut fra kontoret hennes. Begrunnelsen var at hjelpemidlene skapte et d\u00e5rlig inneklima og at det var trangt. Det ble blant annet klaget p\u00e5 hundeh\u00e5r i sofaen. Hun har med seg en servicehund over alt, ogs\u00e5 p\u00e5 jobb. Det l\u00e5 et teppe over sofaen som hunden kunne ligge p\u00e5 og hun brukte en limrull for \u00e5 fjerne hundeh\u00e5r. Etter at den elektriske rullestolen ble fjernet, ble det satt inn to stoler og et bord p\u00e5 kontoret, i tillegg til en kontorstol og en liten skuffeseksjon. Plassen p\u00e5 kontoret ble ikke romsligere. A mener derfor argumentet om at kontoret var trangt faller p\u00e5 sin egen urimelighet. Hun mener stolen hverken sto i veien for henne eller pasientene hun hadde til samtale. Det var plass for andre rullestolbrukere p\u00e5 kontoret selv om rullestolen var der, og det var ikke noe problem \u00e5 sitte rett overfor pasienten.<\/p>\n

    Den elektriske rullestolen ble plassert p\u00e5 loftet, et sted hun ikke kunne komme seg p\u00e5 egenh\u00e5nd p\u00e5 grunn av for tunge d\u00f8rer. Rullestolen klarte heller ikke forsere d\u00f8rtersklene. Hun fikk beskjed om at hun m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av kollegaer, noe som var sv\u00e6rt lite praktisk. Dette blant annet fordi hun m\u00e5tte sette den manuelle stolen igjen p\u00e5 loftet og at hun hver gang m\u00e5tte \u00abomm\u00f8blere\u00bb i sekken hun hadde bak p\u00e5 rullestolen. Til slutt var det en av hennes kollegaer, en ergoterapeut, som tok ned stolen. Den ble da flyttet til ekspedisjonsomr\u00e5det, litt bortenfor de andre rullestolene. Hun skrev selv en lapp hvor det stod at den var hennes og ikke skulle brukes av andre. Til tross for dette opplevde hun at rullestolen ble brukt av en av hennes kollegaer.<\/p>\n

    Sofaen ble flyttet til internettkafeen i andre etasje, som var beregnet for deres pasienter. Siden det til stadig var folk der, var det i praksis umulig for henne \u00e5 bruke sofaen. Hun tok opp problemene flere ganger, men opplevde ikke \u00e5 bli h\u00f8rt. Den ble etter hvert flyttet fra rommet til gangen, og deretter til et lager i f\u00f8rste etasje. Rommet var ikke isolert og det var kaldt der, dette til tross for at det ble satt inn en ovn. Plasseringen gjorde ogs\u00e5 at sofaen ikke ble benyttet, siden hun ikke kunne strekke seg ut s\u00e5 spontant som hun \u00f8nsket. L\u00f8sningen ble at hun tok med seg sin tempur reisemadrass, som hun rullet ut p\u00e5 kontoret n\u00e5r hun hadde behov for \u00e5 strekke p\u00e5 seg. Under m\u00f8tet som ble holdt 23. mai 2013, i forkant av flyttingen, f\u00f8lte hun at hun i realiteten ikke hadde noe valg da ledelsen foreslo \u00e5 flytte hjelpemidlene hennes. Hun visste heller ikke hvor de skulle flyttes.<\/p>\n

    A stiller seg uforst\u00e5ende til at avdelingsleder mener hun ikke har tatt opp ting med rette vedkommende. Hun opplyser at hun tok opp problemene med plasseringen av hjelpemidlene med seksjonsleder og HMS-ansvarlig, og avviser at hun tok dette opp med kollegaene f\u00f8rst.<\/p>\n

    Omplassering A mener ledelsen fors\u00f8kte \u00e5 presse henne ut fordi hun hadde et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. Fredag 7. mars 2014 ble det avholdt et m\u00f8te med daglig leder, C, om hennes arbeidssituasjon. I m\u00f8tet ble det sagt at hun ikke lenger skulle ha pasientkontakt eller undervisning, men at hun kunne gj\u00f8re ekstraarbeid i resepsjonen og med telefonen. Dette ville inneb\u00e6re at hun i praksis ikke lenger fikk jobbe som sosionom. C sa at hun kunne jobbe tre timer en dag og to timer en annen dag, noe som ville v\u00e6rt helt uaktuelt siden hun hadde 40 minutters kj\u00f8revei til jobb hver vei. A opplyste om at dette ikke var aktuelt, og at hun f\u00f8lte seg presset til \u00e5 slutte.<\/p>\n

    A mener det ville v\u00e6re mulig \u00e5 utf\u00f8re sosionomoppgaver uten \u00e5 ha pasientkontakt. Hun skriver at sosionomavdelingen hele tiden har behov for \u00e5 oppdatere sitt undervisningsmateriell, gj\u00f8re endringer i powerpoint- presentasjoner, skrive rutiner for ulike prosedyrer og \u00e5 lage informasjonsmateriell.<\/p>\n

    A tilbakeviser at hun fikk vite at tiltaket om at hun skulle jobbe i resepsjonen var tidsbegrenset. Hun tilbakeviser ogs\u00e5 at hun ved flere anledninger skulle ha brutt sammen i gr\u00e5t med kramper og smerter. Dette skjedde en gang i m\u00f8te med HR-ansvarlig og avdelingsleder. At hun senere skulle ha hatt t\u00e5rer i \u00f8ynene har v\u00e6rt et utslag av frustrasjon over f\u00f8lelsen av at hun ikke ble h\u00f8rt. Hun har heller aldri latt sin egen situasjon g\u00e5 utover pasientene ved B.<\/p>\n

    A reagerer p\u00e5 den senere tilbakemeldingen fra B om at det er hennes bruk av A-preparater som er \u00e5rsaken til at hun ikke kunne ha pasientkontakt. Hun har gjennom hele arbeidsforholdet v\u00e6rt \u00e5pen p\u00e5 hvilke medisiner hun har brukt, uten at det noen gang tidligere har blitt nevnt som en begrunnelse for at hun ikke skulle kunne jobbe med pasienter. Allerede i desember 2013 begynte hun med behandlingen med Palixia, og hun finner det sv\u00e6rt betenkelig at dette n\u00e5 blir lagt frem som et argument for at hun ikke skulle kunne jobbe med pasientene. Hun viser til at hun kj\u00f8rer bil og heller ikke hadde risikofylt arbeid. Hun opplever uttalelsen fra C som nedverdigende, krenkende og ydmykende, og mener det er i strid med dtl. \u00a7 8 om trakassering.<\/p>\n

    A mener B ikke oppfyller intensjonen i IA-avtalen, som er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne beholde jobben sin. Hun oppfatter det slik at B har brutt plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) \u00a7 26.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling A mener hun ble forskjellsbehandlet og trakassert i forhold til sine kollegaer. Hun viser spesielt til to episoder:<\/p>\n

    Hun viser til at hun, i motsetning til sine kollegaer, ikke fikk avspasering for en konferanse hun deltok p\u00e5 for sykehussosionomer i Oslo i 2012. Kollegaene fikk ogs\u00e5 dekket overnatting p\u00e5 konferansen, noe hun ikke ble tilbudt. Hun fikk, da hun tok dette opp, vite at det var en \u00abgest\u00bb fra B at hun fikk delta p\u00e5 denne konferansen. Hun f\u00f8ler seg forskjellsbehandlet, s\u00e6rlig siden en kollega som var 100 % sykemeldt fikk dekket hele konferansen med overnatting. Hun viser videre til en episode hvor to andre sosionomer fikk dra p\u00e5 konferansen \u00e5ret etter, selv om det var bestemt at ingen skulle delta p\u00e5 grunn av \u00f8konomiske \u00e5rsaker.<\/p>\n

    Trakassering A mener at arbeidsgiver har brutt forbudet mot trakassering i dtl. \u00a7 8. Hun opplevde det som nedverdigende, krenkende og ydmykende at C skrev at hun ikke kunne jobbe med pasienter fordi hun brukte A-preparater.<\/p>\n

    B ved nevrolog D:<\/h3>\n

    B hevder at plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovene har v\u00e6rt ivaretatt overfor A. Senteret avviser A sine p\u00e5stander om at hun har blitt diskriminert eller trakassert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Tilretteleggingstiltak B viser til at A har f\u00e5tt f\u00f8lgende tilrettelegging i perioden hun jobbet p\u00e5 senteret:<\/p>\n

      \n
    • Eget kontor tilgjengelig<\/li>\n
    • PC-mus \u2022 Hev-\/senk pult<\/li>\n
    • Plass til servicehund<\/li>\n
    • Skriver ved siden av pulten<\/li>\n
    • Headset til telefon<\/li>\n
    • Hvilesofa<\/li>\n
    • Hviletid<\/li>\n
    • Tid til hundelufting<\/li>\n
    • Skap til personlig utstyr p\u00e5 handicaptoalettet 5 meter fra kontoret<\/li>\n
    • Hjelp til kopiering avtalt med personalet i resepsjonen<\/li>\n
    • Installering av elektrisk d\u00f8r\u00e5pner (i gangen ved rommet med hvilesofa)<\/li>\n
    • Valg av arbeidsdager\/arbeidstider<\/li>\n
    • Flere reduseringer i stillingsprosent<\/li>\n
    • Tilbud om individuell samtale med ekstern veileder<\/li>\n
    • Tidsbegrenset individuell tilrettelegging mars 2014<\/li>\n<\/ul>\n

      De har ikke har f\u00e5tt informasjon fra A, eller andre, om at hun f\u00f8lte seg diskriminert eller trakassert mens hun var ansatt i firmaet. Deres inntrykk var at hun var forn\u00f8yd med arbeidsplassen, og at de har hatt en god dialog. Senteret viser til referat fra samtale mellom A og hennes leder fra mai 2013, hvor hun fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som skulle til for at hun skulle kunne v\u00e6re p\u00e5 jobb. A svarte da at \u00abalt er bra tilrettelagt men legen bestemmer\u00bb.<\/p>\n

      I l\u00f8pet av perioden A jobbet der, har de ikke avsl\u00e5tt et eneste tilretteleggingstiltak. De opplyser imidlertid at det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig med noen justeringer underveis av hensyn til drift og \u00f8vrige ansatte.<\/p>\n

      Begrunnelse for flytting av sofa og elektrisk rullestol fra kontor:<\/h3>\n

      Bakgrunnen for flyttingen var \u00e5 bedre inneklimaet og behov for st\u00f8rre plass p\u00e5 kontoret.<\/p>\n

      Inneklima<\/h3>\n

      B opplyser at sofaen, den elektriske rullestolen, hunden og hundeteppet ga st\u00f8v, hundeh\u00e5r og lukt. Etter at rommet ble omm\u00f8blert ble det betraktelig bedre inneklima p\u00e5 grunn av mindre st\u00f8vsamlende m\u00f8bler. Det ble opplevd som luftigere og hadde mindre generende lukt.<\/p>\n

      Saken ble behandlet i arbeidsmilj\u00f8utvalget. I referatet fra m\u00f8tet st\u00e5r at det at B m\u00e5 ta hensyn til andre medarbeidere n\u00e5r kontorplassen ogs\u00e5 benyttes av andre. Det vises til at det samler seg st\u00f8v og hundeh\u00e5r i sofaen.<\/p>\n

      Rommet A betegner som lager er 2,5 meter bredt og 5,8 meter langt og har to vinduer som er en meter brede. Takh\u00f8yden er ca. 2,8 meter og veggene har panel mens gulvet har linoleumsbelegg. Det hadde ikke d\u00f8rstokk og det ble montert en elektrisk d\u00f8r\u00e5pner p\u00e5 gangen. Ekstra frittst\u00e5ende varmeovn ble satt inn p\u00e5 h\u00f8sten, og det var teppe i sofaen. Sofaen skulle gi A mulighet til \u00e5 strekke seg ut mens hun var p\u00e5 jobb, ikke gi henne en plass \u00e5 ligge over lengre tid.<\/p>\n

      Plass<\/h3>\n

      B viser at det ble uforholdsmessig trangt p\u00e5 kontoret med en elektrisk rullestol p\u00e5 den ene veggen og en sofa p\u00e5 den andre veggen. Det ble for liten plass for pasienter i rullestol\/elektrisk rullestol som skulle ha samtaler p\u00e5 dette kontoret. \u00c5rsaken til at A ikke ble tilbudt et annet st\u00f8rre kontor var at B prioriterte at hun skulle f\u00e5 eget kontor mens hun var p\u00e5 jobb. De st\u00f8rre kontorene ble benyttet av flere personer p\u00e5 grunn av plassmangel.<\/p>\n

      Avtale om flytting av sofa og elektrisk rullestol<\/h3>\n

      Den 23. mai 2013 ble det avtalt i m\u00f8te med A at sofaen og rullestolen skulle flyttes. Hun svarte at det var \u00abhelt i orden\u00bb. B viser til referat fra m\u00f8tet.<\/p>\n

      M\u00f8te med ergonom i forbindelse med operasjon<\/h3>\n

      Som et tiltak i forbindelse med en av hennes operasjoner ble det tatt kontakt og avholdt m\u00f8te med EHMS v\u00e5ren 2011, slik at man hadde god tid til \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8sninger og f\u00e5 disse p\u00e5 plass til A kom tilbake h\u00f8sten 2011.<\/p>\n

      Plassering av elektrisk rullestol og sofa<\/h3>\n

      Internettkafeen ble etter seksjonslederens oppfatning lite brukt av pasienter siden de fleste hadde med seg egen pc. I tillegg var pasientene opptatt med konsultasjoner, behandling og undervisning. A tok ikke opp problemene hun hadde med den nye plasseringen med ledelsen, men snakket med kollegaene om det. Etter at problemene ble fanget opp, ble det tatt snarlig aff\u00e6re og sofaen ble flyttet p\u00e5. B viser til at en arbeidstaker har en medvirkningsplikt. De ser at plasseringen av den elektriske rullestolen p\u00e5 loftet i tredje etasje ikke var heldig. Rullestolen ble, etter at de ble klar over at A ikke var forn\u00f8yd, plassert i resepsjonsomr\u00e5det, som er helt sentralt i bygget og i umiddelbar n\u00e6rhet til hennes kontor og med lett tilgang til str\u00f8m. Det ble satt opp skilt med informasjon om at stolen og plassen var forbeholdt A. B tilbakeviser A sin p\u00e5stand om at stolen ble plassert sammen med pasientenes stoler i mellomgangen.<\/p>\n

      Endring av stilling<\/h3>\n

      V\u00e5ren 2014 ble det, etter en samlet vurdering, besluttet at A ikke skulle inn i sosionomavdelingens daglige drift. A ble gradert friskmeldt i begynnelsen av mars, og skulle jobbe cirka 5 og en halv time i uka.<\/p>\n

      Forhold som ble tillagt vesentlig vekt ved denne vurderingen var hvordan de hadde sett at A hadde fungert den siste tiden f\u00f8r sykemelding. I flere m\u00f8ter hadde hun brutt sammen i gr\u00e5t med kramper og smerter, ogs\u00e5 i m\u00f8ter med 10 minutters varighet. Med i bildet var ogs\u00e5 endring\/justering av medisiner som medisinsk ansvarlig\/nevrolog\/daglig leder var informert om gjennom avdelingsleder. \u00d8vrige forhold som spilte inn var behovet for forutsigbarhet, b\u00e5de for sosionomavdelingen, pasientene og driften av senteret for \u00f8vrig. B knytter dette opp mot at det \u00e5 arbeide som sosionom ved B inneb\u00e6rer \u00e5 st\u00f8tte og hjelpe pasienter som sv\u00e6rt ofte opplever \u00e5 v\u00e6re i en s\u00e5rbar og vanskelig livssituasjon. De viser til at som behandler er det en forutsetning at vedkommende har et klart skille mellom andres og egne behov. Sosionomens egne forhold skal ikke spille negativt inn overfor de som skulle hjelpes.<\/p>\n

      I en senere tilsendt udatert oppsummering til ombudet fra m\u00f8tet 7. mars, skrevet av C, st\u00e5r det at det ble uttalt at ansatte ved B som inntar A-preparater m\u00e5 avst\u00e5 fra direkte pasientrettet behandling\/kontakt s\u00e5 lenge bruken av disse preparatene p\u00e5g\u00e5r. Hun skriver at bruk av A-preparater kan p\u00e5virke d\u00f8mmekraften og den profesjonelle adferd, og at p\u00e5virkningen kan variere fra dag til dag. Som medisinskfaglig ansvarlig ga hun pasientsikkerhet og profesjonalitet f\u00f8rsteprioritet.<\/p>\n

      Endring i stillingen skulle v\u00e6re en tidsbegrenset individuell tilrettelegging. A fikk vite dette da hun kom tilbake i arbeid igjen etter sykemelding. Hun fikk tilbud om at hun, for en periode, skulle ha arbeidsoppgaver i resepsjonen. Dette var som et ledd i sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingen og pliktene arbeidsgiver har til \u00e5 tilrettelegge. A sa kort tid etter dette at hun hadde bestemt seg for \u00e5 si opp sin stilling, noe hun begrunnet i helseutfordringer.<\/p>\n

      B opplyser at det ikke er rom for at en ansatt i en 30 % stilling kun skal arbeide med sosionomoppgaver uten pasientkontakt. Prioritet nummer en for en sosionom er pasientarbeid. Den type sosionomoppgaver A nevner gj\u00f8res innimellom, og i tilfeller hvor det \u00e5pner seg tid for alle medarbeidere i avdelingen.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling<\/h3>\n

      Det er forskjell p\u00e5 hva en ansatt i 100 % stilling og hva en i deltidsstilling f\u00e5r tilbud om av kurs\/seminarer.<\/p>\n

      Da landskonferansen i Oslo ble avholdt i september 2012, var A 50 % sykemeldt fra sin 50 % stilling. Den ene dagen deltok hun som sin arbeidsdag, den andre hadde hun sykepenger for. Hverken A eller andre ansatte f\u00e5r plusstimer til avspasering n\u00e5r de er sykemeldte. Overnatting ble dekket for to andre p\u00e5 grunn av lang reisevei. A fikk ikke dette dekket siden hun er bosatt i Oslo. A har etter deres mening ikke blitt forskjellsbehandlet i forhold til andre kollegaer. For 2013 tilsa \u00f8konomisituasjonen at kun to sosionomer kunne delta p\u00e5 konferansen. Vurderingen av hvem som skulle reise ble tatt opp i avdelingen og med \u00f8vrig ledelse. I 2013 var A sykemeldt fra februar til og med mai.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008. Siden den p\u00e5st\u00e5tte diskrimineringen b\u00e5de fant sted f\u00f8r og etter den nye loven ble innf\u00f8rt, legges diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2014 til grunn i vurderingen av denne saken.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

      Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd\/\u00a7 17 andre ledd\/\u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

      Trakassering p\u00e5 grunnlag av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. \u00a7 8. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      A har kommet med en rekke anf\u00f8rsler om sitt arbeidsforhold hos sin tidligere arbeidsgiver B. Slik saken st\u00e5r for ombudet, m\u00e5 ombudet ta stilling til fire ulike problemstillinger, som vil bli behandlet separat i det f\u00f8lgende:<\/p>\n

        \n
      • Har B brutt plikten til \u00e5 gi A egnet individuell tilrettelegging, jf. dtl. \u00a7 26?<\/li>\n
      • Har B diskriminert A i strid med dtl. \u00a7 5 da de bestemte at hun skulle omplasseres og ikke lenger skulle v\u00e6re en del av sosionomavdelingens daglige drift?<\/li>\n
      • Har B diskriminert A i strid med dtl. \u00a7 5 i forbindelse med kursing?<\/li>\n
      • Har B trakassert A i strid med dtl. \u00a7 8?<\/li>\n<\/ul>\n

        Ombudet legger til grunn at A har nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand og at hun hadde behov for tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n

        Individuell tilrettelegging<\/h3>\n

        En arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne har rett til \u00abegnet\u00bb individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer \u00aben uforholdsmessig byrde\u00bb, jf. dtl. \u00a7 26. Ordlyden i bestemmelsen viser at det er begrensinger i arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.<\/p>\n

        At arbeidsgiver m\u00e5 gi en \u00abegnet\u00bb tilrettelegging tilsier at arbeidsgiver kan velge mellom ulike tiltak og tilpasninger, s\u00e5 lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet. I forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s.181, st\u00e5r det f\u00f8lgende:<\/p>\n

        \u00abUtgangspunktet er at den som er ansvarlig for tilretteleggingen kan velge blant ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet. Det er imidlertid en forutsetning at det skjer i samr\u00e5d med den som skal nyttiggj\u00f8re seg av tiltaket, og at vedkommendes synspunkter blir h\u00f8rt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til \u00e5 velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, s\u00e5 lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet\u00bb<\/p>\n

        Dersom det er grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingen for A ikke har v\u00e6rt egnet, m\u00e5 arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8re at dette likevel ikke er riktig. A har v\u00e6rt sykemeldt og har jobbet i redusert stilling, men sa opp sin stilling v\u00e5ren 2014 fordi hun mente tilretteleggingen ikke var god nok og at hun derfor f\u00f8lte seg skviset ut av jobben. Ombudet mener dette gir grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingen ikke var egnet for henne. Arbeidsgiver m\u00e5 etter dette godtgj\u00f8re at A likevel fikk egnet tilrettelegging og dermed ikke ble diskriminert.<\/p>\n

        Ut fra opplysningene i saken legger ombudet til grunn at A fikk individuell tilrettelegging fra B, og var forn\u00f8yd med denne frem til sofaen og den elektriske rullestolen ble flyttet p\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om A fikk en \u00abegnet\u00bb tilrettelegging etter at sofaen og den elektriske rullestolen ble tatt ut fra kontoret. Det m\u00e5 med andre ord vurderes om ulempene A fikk var s\u00e5 store, at Bs tilretteleggingstiltak ikke lenger dekket hennes tilretteleggingsbehov.<\/p>\n

        Flyttingen av sofaen og den elektriske rullestolen ble diskutert med A under m\u00f8tet 23. mai 2013, og hun fikk informasjon om bakgrunnen for flyttingen. Denne avgj\u00f8relsen ble f\u00f8lgelig tatt i dialog med henne, og referatet fra m\u00f8tet viser at hun synes flyttingen var \u00abhelt i orden\u00bb.<\/p>\n

        Ombudet mener at plasseringen av rullestolen p\u00e5 loftet, et sted som var utilgjengelig for A uten hjelp, var uheldig og en klar ulempe for A. En forutsetning for at rullestolen kunne v\u00e6re et egnet hjelpemiddel, var at den faktisk var tilgjengelig for A. Videre mener ombudet at plasseringen av sofaen i internettkafeen var uheldig. For det f\u00f8rste kunne ikke A bruke sofaen hvis den ble benyttet av pasienter, for det andre mener ombudet at sofaen burde v\u00e6rt plassert slik at A kunne strekke p\u00e5 seg uten at andre var tilstede. Innsendt dokumentasjon viser imidlertid at B flyttet den elektriske rullestolen og sofaen h\u00f8sten 2013. Rullestolen ble plassert i gangen, mens sofaen ble plassert p\u00e5 et annet rom. Siden hjelpemidlene ble flyttet p\u00e5 etter at B ble oppmerksomme p\u00e5 at A ikke var forn\u00f8yd med plasseringen, blir vurderingen for ombudet om A fra dette tidspunktet hadde et \u00abegnet\u00bb tilretteleggingstilbud.<\/p>\n

        Ombudet mener plasseringen av rullestolen i resepsjonsomr\u00e5det, i n\u00e6rheten av kontoret, var en tilstrekkelig god l\u00f8sning. A m\u00e5tte, uavhengig av hvor rullestolen sto plassert, bytte fra sin manuelle rullestol til den elektriske. Ved \u00e5 ha stolen i umiddelbar n\u00e6rhet til kontoret hun skulle benytte, mener ombudet B har oppfylt sin tilretteleggingsplikt. I denne vurderingen er det ogs\u00e5 tatt hensyn til at kontoret ble brukt av andre i l\u00f8pet av uken, og at det p\u00e5 den m\u00e5ten var behov for plass p\u00e5 kontoret. Det fremst\u00e5r heller ikke som det var et utbredt problem at rullestolen ble benyttet av andre p\u00e5 senteret.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder plasseringen av sofaen, har ombudet kommet til at A sitt tilretteleggingsbehov fremdeles var tilstrekkelig ivaretatt. Selv om det beste for A ville v\u00e6rt \u00e5 ha sofaen p\u00e5 kontoret, hadde hun fremdeles muligheten til \u00e5 strekke seg ut p\u00e5 en sofa mens hun var p\u00e5 jobb. Sofaen var fremdeles tilgjengelig for henne, selv om den sto p\u00e5 et annet rom og p\u00e5 den m\u00e5ten ikke kunne benyttes like spontant. Ut fra opplysningene i saken vurderer ombudet det slik at rommet med vinduer og varmeovn ikke var uegnet som hvilerom. Det ble ogs\u00e5 installert en elektrisk d\u00f8r\u00e5pner, slik at det var enkelt for A \u00e5 komme seg inn.<\/p>\n

        Forarbeidene til loven presiserer at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt forutsetter et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren det skal tilrettelegges for. Arbeidstakeren skal bidra ved \u00e5 opplyse om, og bist\u00e5 i kartleggingen av sine behov, jf. Ot.prp. mr. 44(2007-2008) s. 181.<\/p>\n

        I denne saken er det ord mot ord mellom partene om hvorvidt A ga beskjed om hvordan hun mente tilretteleggingen fungerte. Det ombudet har f\u00e5tt av dokumentasjon viser imidlertid at A ble informert om flyttingen av hjelpemidlene, og at det ble avholdt m\u00f8ter og gjort endringer da det viste seg at tiltakene ikke fungerte. Det fremg\u00e5r av referatet at det var i orden for A at hjelpemidlene ble flyttet p\u00e5 og at det ble gjort endringer etter at B ble klar over at den f\u00f8rste plasseringen ikke fungerte. Dokumentasjonen viser ogs\u00e5 at saken har v\u00e6rt oppe i AMU, og at HMS-ansvarlig har v\u00e6rt involvert.<\/p>\n

        P\u00e5 bakgrunn av at det ble gjort endringer, og at hjelpemidlene fremdeles var tilgjengelig for A, har ombudet etter en helhetsvurdering kommet til at B oppfylte sin tilretteleggingsplikt etter dtl. \u00a7 26.<\/p>\n

        Omplassering\/endring av arbeidsoppgaver<\/h3>\n

        A mener hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne fordi B ville omplasserte henne slik at hun ikke lenger fikk utf\u00f8re sosionomoppgaver. P\u00e5 dette tidspunkt jobbet A i gradert sykemelding ca. 5,5 timer i uken, og skulle etter hvert tilbake i sin 30 % stilling. Hun mener hun ble \u00abskviset ut\u00bb og valgte til slutt selv \u00e5 si opp sin stilling.<\/p>\n

        Ombudet presiserer at vi ikke har kompetanse til \u00e5 ta stilling til de arbeidsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene en slik endring av arbeidsoppgaver kan reise. Ombudet vurderer kun de diskrimineringsrettslige sidene av saken.<\/p>\n

        Etter ombudets vurdering medf\u00f8rte beslutningen om omplassering fra sosionom til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver i resepsjon\/ekspedisjon til at A ble stilt d\u00e5rligere i lovens forstand. Dette var andre oppgaver enn hun hadde hatt, og som hun var utdannet for, og hun mente selv at dette var en negativ endring for henne.<\/p>\n

        B har erkjent at A sine smerter i forbindelse med sykdom, endring av medisinbruk og behovet for forutsigbarhet for sosionomavdelingen og pasientene var avgj\u00f8rende for beslutningen om \u00e5 omplassere henne. Ombudet finner det klart at omplasseringen har sammenheng med A sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

        Etter dtl. \u00a7 6 er ikke forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne forbudt dersom den har et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles d\u00e5rligere.<\/p>\n

        For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re saklig, m\u00e5 den v\u00e6re knyttet til en beskyttelsesverdig interesse.<\/p>\n

        Ombudet mener det er et saklig form\u00e5l at B \u00f8nsker \u00e5 ivareta pasientsikkerhet og profesjonalitet. Videre er det saklig at B \u00f8nsket \u00e5 ivareta forutsigbarheten til pasientene og de ansatte.<\/p>\n

        Det m\u00e5 videre vurderes om forskjellsbehandlingen i tillegg var n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende for \u00e5 oppn\u00e5 den beskyttelsesverdige interessen. Dette m\u00e5 vurderes i lys av om B hadde andre praktiske l\u00f8sninger som kunne ivaretatt form\u00e5let. Dette vil si om det ville v\u00e6rt mulig for B \u00e5 tilrettelegge for at A kunne fortsette \u00e5 jobbe som sosionom eller med oppgaver som var relevante ut fra hennes utdanning og stillingen hun var ansatt i. Denne problemstillingen m\u00e5 vurderes samlet i lys av Bs begrunnelse for omplasseringen. Det at omplasseringen ville ha medf\u00f8rt betydelige endringer i A sin arbeidsutf\u00f8relse, skjerper etter ombudets mening Bs plikt til \u00e5 vurdere om det ville v\u00e6rt mulig \u00e5 tilrettelegge p\u00e5 andre m\u00e5ter.<\/p>\n

        Hovedbegrunnelsen fra B var at ledelsen og medisinsk ansvarlig, nevrolog D, hadde vurdert det slik at A ikke kunne ha pasientkontakt p\u00e5 grunn av bruk av medisiner og hennes fremtreden den siste tiden. At medisinbruken var en del av \u00e5rsaken til at A ikke fikk ha pasientkontakt, kom frem i den f\u00f8rste tilbakemeldingen som ble gitt fra B til ombudet. At dette senere har blitt presisert til \u00e5 gjelde A-preparater, endrer ikke etter ombudets mening Bs forklaring. A mener p\u00e5 sin side at hun kunne ha arbeidet med pasienter, og at hun ikke var p\u00e5virket av medisinene i en slik grad at det gikk ut over arbeidet.<\/p>\n

        Ombudet har f\u00e5tt tilsendt Bs oversikt over A sitt sykefrav\u00e6r. I denne har de ogs\u00e5 beskrevet ulike hendelser knyttet til hennes sykefrav\u00e6r. I notat datert 21. januar 2014 st\u00e5r det at partene hadde m\u00f8te, men at dette m\u00e5tte avsluttes fordi A fikk store kramper i ryggen og begynte \u00e5 gr\u00e5te. Videre st\u00e5r det, i notat av 23. januar, at A i l\u00f8pet av avdelingsm\u00f8tet p\u00e5 45 minutter igjen fikk kramper i ryggen og begynte \u00e5 gr\u00e5te. Det st\u00e5r at hun etterp\u00e5 gikk inn tilGs kontor for en liten pause. Det st\u00e5r f\u00f8lgende i notatet \u00abHun uttrykte smerte, og jeg sa at jeg tydelig ser at hun sliter for tida. Hun fikk t\u00e5rer i \u00f8ynene, og at hun ikke orker \u00e5 snakke om det n\u00e5 for da begynner hun bare \u00e5 gr\u00e5te. Sa at hun ser frem til nye medisiner, morfin, h\u00e5per det vil hjelpe\u00bb. Ut fra disse notatene, som er konkret beskrevet og datert, finner ombudet det bevist at A ved flere anledninger hadde v\u00e6rt preget av smerter i arbeidstiden, og at det var n\u00f8dvendig \u00e5 ta fra henne pasientkontakt.<\/p>\n

        A har anf\u00f8rt at registrering av disse opplysningene er overv\u00e5king av henne og at bruken av dem er krenkende og inneb\u00e6rer brudd p\u00e5 personopplysningsloven. Ombudet vil bemerke at utgangspunktet for ombudets saksbehandling er fri bevisf\u00f8rsel og at disse notatene er viktige for opplysning av saken. Hendelsene som beskrives har funnet sted p\u00e5 m\u00f8ter p\u00e5 arbeidsplassen med vitner til stede. Hvorvidt selve nedtegningen av hendelsene og lagring av disse notatene utgj\u00f8r brudd p\u00e5 personopplysningsloven, ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere.<\/p>\n

        Ombudet har merket seg at A ikke har f\u00e5tt klager fra pasienter, men at hun tvert om har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger p\u00e5 sin undervisning. B har p\u00e5 sin side vist til konkrete grunner for sin bekymring. I tillegg har situasjonen blitt vurdert av bedriftens medisinske ansvarlig. Arbeidsgiver er, sammen medisinsk fagpersonell, de som st\u00e5r n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere hvordan en ansatt fungerer i sitt arbeid. Ombudet m\u00e5 i tr\u00e5d med tidligere praksis v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve denne vurderingen, se blant annet ombudets sak 10\/1862. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om det, p\u00e5 tidspunktet da omplasseringen ble bestemt, ville v\u00e6rt mulig \u00e5 tilrettelegge for at A kunne fortsette \u00e5 jobbe med sosionomrelaterte oppgaver uten \u00e5 ha pasientkontakt.<\/p>\n

        B har opplyst at det ikke er rom for at en sosionom ansatt i 30 % stilling kun skulle arbeide med oppgaver uten pasientkontakt. Da omplasseringen ble bestemt, var realiteten at A skulle jobbe 5,5 timer, og at hun uken etter skulle tilbake i sin 30 % stilling. Det var ikke, ut fra Bs redegj\u00f8relse til ombudet, tale om at omplasseringen skulle v\u00e6re en permanent l\u00f8sning. Med tanke p\u00e5 ordningen skulle v\u00e6re midlertidig, at det f\u00f8rst var tale om \u00e5 jobbe 5,5 timer, og at A deretter skulle inn i en relativt lav stillingsprosent kan ikke ombudet se at B har sannsynliggjort at det ikke, for en periode, ville v\u00e6rt mulig \u00e5 gi A sosionomrelevante oppgaver uten pasientkontakt. I denne vurderingen har ombudet sett hen til hvor inngripende omplasseringen ville v\u00e6re for A, idet den medf\u00f8rte at hun fikk arbeidsoppgaver som ikke ville hatt noen sammenheng med hennes utdanning eller stilling \u00e5 gj\u00f8re. Videre har ombudet vektlagt at det har v\u00e6rt en uryddig prosess. Det at A hverken fikk vite om agendaen for m\u00f8tet 7. mars 2014, og at det ikke ble skrevet referat fra m\u00f8tet, svekker tilliten til prosessen og vitner om liten vilje til dialog om tilretteleggingen. Manglende dialog om tilretteleggingen gir arbeidsgiver et d\u00e5rligere grunnlag for \u00e5 tilpasse arbeidsoppgaver og vurdere alternativ tilrettelegging.<\/p>\n

        Ut fra en samlet vurdering finner ombudet at B ikke har sannsynliggjort at B ikke kunne tilrettelagt for at A kunne uf\u00f8rt sosionomrelaterte oppgaver som ikke innebar pasientkontakt, p\u00e5 tidspunktet omplasseringen ble bestemt. Vilk\u00e5rene for saklig forskjellsbehandling er dermed ikke oppfylt, og B har dermed handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 beslutte omplassering av A.<\/p>\n

        Forskjellsbehandlet i forbindelse med kursing?<\/h3>\n

        Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er om det er grunn til \u00e5 tro at B handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da A ikke fikk avspasering eller overnatting p\u00e5 en konferanse hun deltok p\u00e5 for sykehussosionomer i Oslo i 2012. A hevder ogs\u00e5 hun ble forskjellsbehandlet da hun ikke fikk delta p\u00e5 konferansen i 2013.<\/p>\n

        For \u00e5 konstatere diskriminering er det et vilk\u00e5r at en person er stilt d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette har sammenheng med den nedsatte funksjonsevnen. \u00c5 bli avsk\u00e5ret fra et kurs og ikke f\u00e5 overnatting er \u00e5 bli \u00abstilt d\u00e5rligere\u00bb enn andre i en tilsvarende situasjon etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om det er grunn til \u00e5 tro at \u00e5rsaken til at A ikke fikk samme tilbud er hennes nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

        B har vist til at bakgrunnen for at noen fikk overnatte var at de hadde lengre reisevei. Dette er ikke bestridt, og reisevei er etter ombudets mening et saklig hensyn \u00e5 vektlegge i vurderingen av hvem som skulle f\u00e5 overnatting. Ombudet finner ut fra dette det ikke bevist at A sin nedsatte funksjonsevne var \u00e5rsaken til at hun ikke fikk overnatting.<\/p>\n

        B viser til at \u00e5rsaken til at A ikke fikk avspasering for to dager var at hun p\u00e5 tidspunktet for konferansen var 50 % sykemeldt fra sin 50 % stilling. Det vises til at det er forskjell p\u00e5 hva en arbeidstaker i en heltidsstilling og en deltidsstilling f\u00e5r tilbud om av kurs og seminar. De viser videre til at det ikke blir gitt plusstimer til avspasering til noen n\u00e5r de er sykemeldte. Ombudet mener dette er saklige hensyn i vurderingen av om det skal gis avspaseringstimer, og finner det ut fra innsendt dokumentasjon ikke bevist at A har blitt forskjellsbehandlet i forhold til \u00f8vrige ansatte p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

        Ombudet finner det ut fra dette ikke bevist at A ble diskriminert i strid med dtl. \u00a7 5.<\/p>\n

        Trakassert?<\/h3>\n

        A opplevde det som nedverdigende, krenkende og ydmykende at C skrev at hun ikke kunne jobbe med pasienter fordi hun brukte A-preparater. Hun hevder det er i strid med forbudet mot trakassering i dtl. \u00a7 8. For at en handling skal g\u00e5 inn under begrepet trakassering kreves en viss alvorlighetsgrad. Enhver plagsom handling omfattes ikke. Det m\u00e5 normalt v\u00e6re snakk om en gjentatt eller vedvarende handling.<\/p>\n

        Ombudet er av den oppfatning at trakasseringsbestemmelsen ikke er til hinder for at en arbeidsgiver skal kunne uttale seg om en ansatts medisinske tilstand, s\u00e5fremt dette blir gjort p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det har heller ikke blitt anf\u00f8rt at dette har v\u00e6rt et vedvarende problem.<\/p>\n

        Ombudet kan ikke se at A har kommet med opplysninger eller pekt p\u00e5 omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at hun har v\u00e6rt utsatt for trakassering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n
          \n
        • B har ikke brutt plikten til \u00e5 gi egnet individuell tilrettelegging etter diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.<\/li>\n
        • B diskriminerte A i strid med diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 da det ble besluttet \u00e5 omplassere henne i mars 2014, jf. diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/li>\n
        • B har ikke diskriminert A p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i strid med diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 i forbindelse med kursing.<\/li>\n
        • B har ikke trakassert A p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i strid med diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 8.<\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          En sosionom, A, ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da arbeidsgiver, B, ville omplassere henne fra \u00e5 jobbe med sosionomoppgaver til \u00e5 jobbe i resepsjonen.
          \nA mente at hun ble presset til \u00e5 si opp stillingen som sosionom ved B. Hun viste til at individuell tilrettelegging ble fratatt henne, at de ville frata henne sosionomoppgaver og at hun har blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde blitt trakassert.
          \nOmbudet mente omplasseringen av A var i strid med loven. Det ble vektlagt at det var inngripende for A \u00e5 bli fratatt sosionomoppgavene, at det var en uryddig prosess og at B ikke har bevist at B ikke kunne ha gitt A sosionomoppgaver som ikke innebar pasientkontakt for en periode.
          \nOmbudet mente imidlertid ikke at B br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging selv om A ikke lenger kunne ha sofa og\/eller rullestol tilgjengelig p\u00e5 kontoret. Kontoret ble benyttet av andre og sofaen og rullestolen var fremdeles tilgjengelig for henne i umiddelbar n\u00e6rhet til kontoret.
          \nN\u00e5r det gjaldt p\u00e5standene om trakassering og at hun hadde blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer mente ombudet at A ikke hadde vist til omstendigheter som underbygget p\u00e5standene. Ombudet kom derfor til at loven ikke hadde blitt brutt.<\/p>\n

          Saksnummer: 14\/542
          \nLovgrunnlag: Diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26
          \nDato for uttalelse: 5. juni 2015<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14661","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En sosionom, A, ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da arbeidsgiver, B, ville omplassere henne fra \u00e5 jobbe med sosionomoppgaver til \u00e5 jobbe i resepsjonen. A mente at hun ble presset til \u00e5 si opp stillingen som sosionom ved B. Hun viste til at individuell tilrettelegging ble fratatt henne, at de ville frata henne sosionomoppgaver og at hun har blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde blitt trakassert. Ombudet mente omplasseringen av A var i strid med loven. Det ble vektlagt at det var inngripende for A \u00e5 bli fratatt sosionomoppgavene, at det var en uryddig prosess og at B ikke har bevist at B ikke kunne ha gitt A sosionomoppgaver som ikke innebar pasientkontakt for en periode. Ombudet mente imidlertid ikke at B br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging selv om A ikke lenger kunne ha sofa og\/eller rullestol tilgjengelig p\u00e5 kontoret. Kontoret ble benyttet av andre og sofaen og rullestolen var fremdeles tilgjengelig for henne i umiddelbar n\u00e6rhet til kontoret. N\u00e5r det gjaldt p\u00e5standene om trakassering og at hun hadde blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer mente ombudet at A ikke hadde vist til omstendigheter som underbygget p\u00e5standene. Ombudet kom derfor til at loven ikke hadde blitt brutt. Saksnummer: 14\/542 Lovgrunnlag: Diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 Dato for uttalelse: 5. juni 2015\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"31 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"En sosionom, A, ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da arbeidsgiver, B, ville omplassere henne fra \u00e5 jobbe med sosionomoppgaver til \u00e5 jobbe i resepsjonen. A mente at hun ble presset til \u00e5 si opp stillingen som sosionom ved B. Hun viste til at individuell tilrettelegging ble fratatt henne, at de ville frata henne sosionomoppgaver og at hun har blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde blitt trakassert. Ombudet mente omplasseringen av A var i strid med loven. Det ble vektlagt at det var inngripende for A \u00e5 bli fratatt sosionomoppgavene, at det var en uryddig prosess og at B ikke har bevist at B ikke kunne ha gitt A sosionomoppgaver som ikke innebar pasientkontakt for en periode. Ombudet mente imidlertid ikke at B br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging selv om A ikke lenger kunne ha sofa og\/eller rullestol tilgjengelig p\u00e5 kontoret. Kontoret ble benyttet av andre og sofaen og rullestolen var fremdeles tilgjengelig for henne i umiddelbar n\u00e6rhet til kontoret. N\u00e5r det gjaldt p\u00e5standene om trakassering og at hun hadde blitt forskjellsbehandlet i forhold til kollegaer mente ombudet at A ikke hadde vist til omstendigheter som underbygget p\u00e5standene. Ombudet kom derfor til at loven ikke hadde blitt brutt. Saksnummer: 14\/542 Lovgrunnlag: Diskriminering- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 Dato for uttalelse: 5. juni 2015","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"31 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14542-sosionom-ble-diskriminert-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/542 Sosionom ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14661"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14661\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14661"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14661"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}